Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til MedLearn med Lørn. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Fredrik Gulowsen som er gründeren og daglig leder i NYBY. Velkommen Fredrik.

Fredrik Gulowsen: Tusen takk.

Silvija: Vi er gode venner og vi er gamle venner. Og du er en av de mest inspirerende sosiale entreprenører i dette landet synes jeg Fredrik. Så det er en glede å få lov til å ha et lite digitalt foredrag av deg om det sosial entreprenørskaps-prosjektet ditt.

Fredrik: Tusen takk for det. Det er hyggelig å høre.

Silvija: Jeg skal si to ord om selve serien for å plassere den i lytternes hode også går vi over på samtalen. Dette er altså en podkast eller et webinar som Lørn lager sammen med helsefagskolen MedLearn som da lager en utvidelse av et emne om velferdsteknologi for helsefagarbeidere som primær målgruppe. Tenk på det som et digitalt foredrag hvor du holder foredrag om et tema og jeg stiller spørsmål som en nysgjerrig student. Også ønsker vi at studenter skal ha tre spørsmål i bakhodet mens de hører på vår samtale. Det første er hvordan ser velferdsteknologi ut for en gründer i forhold til samfunnsbehov og vekst muligheter. Også ønsker jeg at vi skal snakke om hvilken rolle NYBY spiller. Hvorfor trenger dette samfunnet noe som motiverer og kanskje insentiviserer også frivilligheten når vi har så fantastisk offentlig sektor. Det tredje spørsmålet er vel egentlig hvordan kan folk komme i gang med å bruke NYBY. Okey?

Fredrik: Topp.

Silvija: Da kjører vi. Første spørsmål er vel egentlig alltid hvem er Fredrik Gulowsen og hvorfor liker han det han gjør?

Fredrik: Jo, jeg heter da Fredrik Gulowsen også har jeg jobbet med teknologi startups i mange år. Snart 15 år. Så har vært med på mye forskjellig. Så har jeg også hatt en lillebror som ble sykere og sykere gjennom mange år. Og som ikke lever lengre nå. Det gjorde at jeg og familien min begynte å reflektere og tenke veldig mye rundt hvordan er det vi organiserer omsorg i dette samfunnet. Det er bakgrunnen for NYBY. 

Silvija: Du må si litt mer. Du har vært med på flere veldig spennende startup som kanskje var litt mer kommersielle i natur. Du var blant en av de som tenkte ut Kolonial?

Fredrik: Ja, stemmer. Det har vært kjempespennende. Både Kolonial også har vi også noe som heter Filmgrail, og et sikkerhetsprodukt. Vi har jobbet med mye forskjellig. Mye ut av startup lab og mange forskjellige steder. Så er det jo denne her, som vi og familien hadde rundt utfordringer med familiesituasjon. Vi kom veldig tett på hvordan man gjør omsorg. Og det som ble så tydelig da er at det er utrolig mange i helsevesenet som gjør en helt fantastisk jobb. Når vi ser at eldrebølgen også kommer så blir det stadig mer og mer press helseansatte både i hjemmesykepleien, hjelpepleiere også videre. Så er det mange som da stiller seg spørsmål som hvordan er det vi skal organisere omsorgen i fremtiden med stadig flere eldre? Og da er det jo mange som tenker at skal vi begynne å bruke mer roboter og mer velferdsteknologi for å erstatte menneskemøter? Eller skal vi klare å bli enda mer effektiv på stoppeklokka innen helse og omsorgen. Det er kanskje blitt gjort veldig mye de siste årene på å gjøre hjemmetjeneste mer effektiv i helse og omsorg. Det er blitt gjort mye på sensorer, roboter og medisin dispensere også videre. Samtidig så ser vi at ensomhet går opp og vi ser at det er allerede en utrolig presset situasjon for helseansatte. Derfor så tenker vi i NYBY veldig annerledes. Vi har gått sammen med en rekke kommuner også har vi laget en ny type digital plattform som er nettopp en plattform for ressurssamarbeid i helse og omsorg hvor man kan koble helseansatte direkte med ledige ressurser. Det er akkurat samme type formål som annen type velferdsteknologi som jo nettopp er å avlaste helseansatte og få bedre tjenester. Men i stedet for å bruke roboter og annen velferdsteknologi som erstatter mennesker, så brukes NYBY til å koble mennesker. For vi tror mennesker er muligheter og flere menneskemøter blir bedre samfunn.

Silvija: Du har en veldig personlig inngang til velferdsteknologi og velferdstjenester, men du sier noe utrolig viktig som hele samfunnet burde tenke på omtrent dag og natt nå. Det er dette med at de behovene vi kommer til å ha både for helsetjenester og velferdstjenester som samfunn gitt at vi lever lengre og skalerer forbi det vi kan fikse med å ha en raskere stoppeklokke. Det er ikke snakk om å erstatte noen varme hender, men gjøre dem sterkere i retning av at de skal kanskje ha håp om å dekke de behovene vi har som samfunn. Og en måte å gjøre det på er å ha mye god teknologi og fortsatt udannet veldig mange flere innenfor helse. Jeg har lest forskjellige tall, men det går ut på at omtrent en tredjedel av dagens ungdom må gå inn i diverse type helse arbeid. Hvis vi skal ha noe som helst sjanse. Og selv da kommer det til å ikke være mulig å opprettholde dagens nivå. Men en utrolig viktig muskel som du spiller på er å bruke de ressursene vi har, men som ikke nødvendigvis er ansatt i helse, men det er frivilligheten. Er det riktig forstått?

Fredrik: Ja, det er frivilligheten, men også alle andre ledige ressurser. Det er ledig på NAV, introduksjonsprogram, andre ressurser som kan tenke seg å bidra. Så både frivillige ressurser, men også ressurser som er en del av opplæringsprogram på NAV eller introprogram for nye i landet eller arbeidstrening, arbeidspraksis for studenter også videre. Her er masse ressurser som i dag ikke utnyttes. Så det vi gjør er å gi superkrefter til de helseansatte. For de helseansatte ser mye behov hos de aller mest sårbare. Men så ser vi har ifølge sykepleien i Norge så er det 9 av 10 hjemmesykepleiere og hjemmehjelper bruker tid på ting som andre kunne gjort hver uke. Og de fleste av de hver dag. Det kan være enkle ting som ærender, praktisk hjelp eller mosjon eller sosialt eller følge til lege og den type oppdrag som de kommunene som bruker nyansatte som har NYBY på sin tjenestetelefon. Ser et behov hos en bruker som du tenker at dette kunne noen andre gjort. Da åpner de appen også velger de hva slags type tjeneste det er også går det behovet direkte til de som er kvalifisert til å bidra. For eksempel på St. Haugen så er det de som er kvalifisert til å bidra frivillige fra Kirkens Bymisjon. Etter en stund kom det for mange oppdrag fra hjemmetjenesten til at frivillige fra Bymisjonen kunne ta unna alt. Så da koblet de på introprogrammet for flykninger som da bistår hjemmetjenesten som en del av sin arbeidspraksis med norskhjelp også videre. Det kan være å hente ting på hjelpemiddelsentralen også videre. Så har vi også koblet på Høyskolen Kristiania med praksisplasser også videre. Så er det hjemmesykepleiere som har en hel hær med ledige ressurser bak seg når de står oppi situasjoner hvor de ser at det er et behov som noen andre kunne gjort. Det de gjør er å avlaste helsepersonell gjennom at man kan kobles direkte opp mot ledig kvalifiserte ressurser. Så kan man skape bedre tjenester. For da er det alle de type helseansatte som ser behovet hos sine brukere som de tenker det hadde vært så bra hvis noen kunne gått tur, sittet og snakket litt med personen også videre. Men det har de ikke tid til fordi de er på stoppeklokke. Da kan de legge ut også kan andre trå til på å bidra der. 

Silvija: Hvor helsefagpersonell som tross alt har en helsefaglig utdanning og kunnskap kan ha en rolle som mentorer. Og støtteapparatet i særlig de oppgavene som ikke krever nødvendigvis noe tvil på en trygg og forsvarlig måte så kan du hente alt fra medisiner til kanskje unger til hjelpemidler. 

Fredrik: Når du sier det med å hente unger så er det et nydelig eksempel på det. Det er Kreftforeningen som bruker NYBY til noe som heter hverdagshjelpen. Der hvor det er nettopp kreftsyke som er hjemme og da trenger hjelp til alt mulig annet rundt særlig det faglig. Det er typisk sånn hente unger, hjelpe til med rengjøring, masse fantastiske ting som er fantastisk hjelp for kreftrammede i en vanskelig situasjon med mulighet til å være hjemme lengst mulig gjennom å få koblet på nettverk og folk som kan bidra rundt. Så Kreftforeningen har i løpet av siste halvåret skalert tjenesten til hele landet. Fra å teste ut i noen kommuner bare i Trøndelag til nå alle Norske store byer med både sikker transport, smittevernfaglig til og fra sykehus også videre. Og også mange typiske ting som faktisk også å hente unger og den type praktiske ting rundt. Det vi ser er at for Kreftkoordinatorer og helseansatte som er involvert så gir det en kjemperelief og mindre samvittighetsklemme når man ser at man kan trekke på flere ressurser. 

Silvija: Jeg synes det er utrolig. Så nevnte du også noe med praksisplasser og opplæring. Ungdommen som kanskje på denne måten får litt bedre innsikt i relevansen av det de skal jobbe med eller lære seg. 

Fredrik: Helt klart, og det er der vi ser det er så fantastisk hvordan kommunene som bruker NYBY skaper det vi kaller vinn-vinn samarbeid. For det som er en oppgave for noen og som kan bidra til å avlaste helsepersonell for eksempel blir en mulighet for andre. Ser vi på praksisplass blir det en kjempebra læringsmulighet hvis en driver med norskopplæring også videre så er det mulighet for det. Eller enda kulere eksempel er Melus kommune som har koblet opp helseansatte som ser behov hos sine brukere direkte med folk som er på bofelleskap hos folk med tidligere rusproblematikk og psykiske utfordringer som da får meningsfulle oppdrag rett i appen og som da kan bidra og gjennom det få en helt annen type empowerment og inkludering. Der så vi for eksempel ordføreren i Melhus kommune snakket om NYBY på 17.mai talen sin om hvordan de hadde gått fra at de tenke «også dem» til «vi», nettopp fordi alle kan bidra til viktige oppgaver. 

Silvija: En annen oppgave som jeg tenker på som også er veldig spennende, vi har snakket om det før, det er pensjonister. Grunnen til at vi snakker så mye om velferdstjenester og det at du kan bo mye lengre hjemme enn det du tror, det er at demografi versus helse går ikke opp. Vi kommer til å være alt for mange vi gamle. Vi kommer til å leve alt for lenge og vi kommer likevel til å trenge uansett mye teknologi, så kreves det mye med å følge opp en person som har stadig svakere kognitive evner for eksempel. Og likevel, du har nå en hær med utrolig ressurs mektige pensjonister, men som samfunnet har avskrevet ca. 40 år før de skal dø. Hva gjør du med de siste 40 år? 40 år av ditt liv fra la oss si 60-100 hvor du har blitt definert som halvgammel eller gammel. Jeg har en far og en mor som er 80 begge to. Min far er en gammel matteprofessor. Han formidler matte bedre enn noen andre i verden. Jeg har blitt spurt om å være mentor for noen videregående studenter i matte. Jeg har ikke tid. Jeg har foreslått min far, men han ville de ikke ha fordi han er gammel. Jeg tenker at dette er en utrolig sløsing med både hjernekraft og viljekraft. Så det å jobbe med om det er senter for seniorpolitikk eller et eldre parti. Det er veldig mange eldre som vil hjelpe flere enn sine egne barnebarn og som ønsker å bli brukt. Og det bringer meg til det du sa om at det er vinn-vinn, fordi det du beskriver er egentlig økt velferd ikke bare for den som mottar tjenesten. Og det kan godt være noe fysisk hjelp, men det kan også være sosial hjelp og begge er velferdstjenester. Men det er også den som gir hjelp som får bedre velferd. Fordi du får noe meningsfullt tilbake i livet ditt. Det er litt sånn du gir du får type dynamikk. 

Fredrik: Det er veldig interessant når man ser at i veldig mange kommuner når de innfører nye ting så er de opptatt av og hører om NYBY og synes det er kjempeinspirerende, så er de opptatt av at de må gjøre verdiberegning. En beregning av verdipotensial. Det som er veldig interessant når vi ser på den beregningen av verdipotensialet er at det blir veldig enkelt å regne på og se den tiden man sparer i helse og omsorg. Og den ekstra verdien man gir gjennom å koble flere hvis du ser i helse- og omsorgssektoren. Hvis man kobler opp risikogrupper, altså folk som er langt unna arbeidslivet eller tidligere dropouts eller nye i landet eller tilsvarende som har stor risiko for å falle utenfor. Hvis man ser at de blir inkludert gjennom å bidra så er det i mange sammenhenger avhengig av hvordan man regner også videre større gevinst der. For da har du det at man får en oppgave du blir etterspurt og det er noe meningsfullt. Sånn som de kommunene som bruker NYBY så blir det annerledes enn hvordan man i dag tar en risikogruppe og dytter de på forskjellige oppgaver og prøver å finne på forskjellige typer oppgaver for de fro at de skal bli aktivisert. Skru opp og ned IKEA-møbler og masse sånne type ting som er fundamentalt annerledes enn når det er kull og direkte behov som er meningsfulle som er lagt ut av helsepersonell for de sårbare. Og da skjer det veldig mye for da er det meningsfulle ting. Og det er noe helt annet og helt fantastisk å se på. 

Silvija: Bare så jeg forstår deg riktig Fredrik -. hvis en helsefagarbeider går på hjemmebesøk og finner ut at okey, her er det disse 4 ting som burde skje hver dag og det er det rett og slett ikke tid til i tillegg til de oppgavene jeg gjør. Så kunne de melde dem inn i en sentral NYBY dispatcher tjeneste også kunne NYBY finne noen som kan levere på de tjenestene med kompetent personell?

Fredrik: Faktisk så er det mye enklere enn det fordi det er ikke at man melder inn til en bank som så dispatcher videre, det er at når en kommune går i gang med NYBY så bestemmer de først hvem er det som er viktig at skal kunne be om behov. Da pleier de å starte med helseansatte som ser masse behov. Så pleier vi å stille to spørsmål og det er hvilke tjenester er det helseansatte bruker tid på i dag som kunne vært gjort av andre? Det er ofte følge til hjelp, praktiske ting, ærender, hente ting på hjelpemiddelsentralen og den type ting. Også er det hvilke behov man ofte ser som hadde vært fantastisk å få løst i forhold til forebyggende effekt som man ikke har tid til å gjøre i dag. Det er gjerne ensomhet, mosjon, tur, sånne typer ting. Så ser vi hvilke tjenester er viktig i denne kommunen her. La oss si det er følge til lege, praktisk hjelp og ærender som er de tjenestene man skal fokusere på. Så ser man videre i kartleggingen hvilke ressursgrupper finnes i kommunen som kan tenke seg å bidra til akkurat de tjenestene. Snakker kanskje med NAV, introprogram, frivillige, Røde Kors, de forskjellige gruppene. Så blir man enig om hva er kvalifikasjons kravet for å løse de forskjellige type tjenestene. Så når man har satt opp det går behovet når en hjemmesykepleier ser et behov, så går den direkte til alle de som er kvalifisert for eksempel for akkurat å følge til lege. Enten de er på introprogrammet, frivillighet eller tilsvarende. Så det er ingen som sitter å dispatcher der. Da går behovet direkte fra den som ser behovet, direkte til de som er kvalifisert til å bidra med akkurat den type tjeneste. Så sitter lederen for hjemmetjeneste og de ulike ressursgruppene også videre og kan se at okey, nå kom det ut et behov også har Per i en av ressursgruppene tatt det. Og der er jo vi veldig inspirert av delingsøkonomi med direkte koblinger fra den som har behovet til den som kan bidra. Så har vi brukt lang tid gjennom utviklings partnerskap med norske kommuner også tilbyr man de direkte koblingene som er i delingsøkonomien til Norsk offentlig sektor så man får man ordnet sensitiv informasjon, juridiske veiledere, den transparansen man trenger for å gjøre det sikkert og trygt og sånn at Appen er godkjent for LMPer og tjeneste telefoner for helseansatte også videre. Så du kommer inn som en del av arbeidsrutinen hos helseansatte.

Silvija: Det som er veldig viktig er at disse dataene kan også inngå i norske fellesskapsbanken for data for de sliter litt med det problemene at hvis disse tjenestene hadde blitt levert av private selskaper - norske eller utenlandske så inngår de dataene, og det er dataene som kommer til å styre fremtiden vår i forhold til optimalisering av tjenester og ressursfordeling. Så i mitt hode er det utrolig viktig med det prosjektet deres Fredrik. For det første er det et nydelig eksempel på delingsøkonomi satt i en sosialdemokratisk setting. Men en annen ting er at det skaper et alternativ i forhold til privatisering av velferd. Jeg tenker at du må gjerne fortelle hvor skoen trykker mest når dere hadde mest behov i din familie. Men min opplevelse med mine eldre er at det går å kjøpe gode tjenester. For det første får de utrolig gode tjenester av offentlige apparater i Norge, men du må på en måte slåss litt for å komme i den posisjonen. I stedet for å planlegge det og vite at okey, de sier at nå er det på tide å gjøre sånn eller nå er det på tide å gjøre sånn. Når du er i la oss si en institusjon så får du veldig god fysisk hjelp. Veldig ordentlig med alt som har med målbare fysisk helse å gjøre. Men det sosiale har man rett og slett ikke ressurs til. Så det å følge noen til en Baker Hansen kaffe eller til lunsj med venninner eller til Blåfarveverket eller til en frisør som fortatt er veldig viktig del av det å holde hodet i gang når du har faktisk et veldig godt hode. Det er veldig vanskelig og da kjøpte vi det. Men det blir polariserende fordi det er noen som har råd til å kjøpe det og noen som ikke har råd til å kjøpe det. Og da er det veldig forskjell på livskvalitet de siste årene. Og det at man skal tilby en offentlig finansiert eller fellesskaps finansiert alternativ til disse premium private tjenester tenker jeg er en veldig viktig del av politikken fremover. 

Fredrik: Ja, det har vært helt sentralt for oss helt fra begynnelsen av. Jeg tror at hvis vi hadde vært et amerikansk selskap så hadde vi lagd en Uber for helse og omsorg hvor man bare kunne legge inn helsekortet sitt og pårørende kunne legge ut behov, eller helseansatte på vegne av brukeren, behov direkte. Så var det blitt til en sånn Uber-modell. For oss har det vært helt avgjørende å bygge en modell som styrker og ikke svekker den nordiske velferdsmodellen. Det er da at det skal være politisk bestemt og offentlig, privat ideell tjenesteproduksjon. Det er da et verktøy for de institusjonene som tross alt kanskje er den største innovasjonen vi har hatt i Norden siste 70 årene som er nettopp sterke felleskaps løsninger og institusjoner som vi kan ha enorm tillit til. Det er et verktøy for de institusjonen så de kan ta i bruk det beste fra digital plattformkraft, men med sine verdier og sin fordelende fellesskapspolitikk. Så er det også kjempeviktig - som heller ikke amerikanerne forstår, verdien av et sunt arbeidsliv. At du kan jobbe på tariff, at du kan være en del av et regulert arbeidsliv selv om man bruker digitale plattformer. Og derfor så har vi også snakket med fagforeninger helt fra tidlig fase nettopp for å skylle ut at NYBY skal brukes til det som ikke er faglig, men som er det som er tillegg til det som helseansatte jobber med. Også som et verktøy for den helseansatte og ikke som en konkurrent til den helseansatte. Så det er superviktig og som vi ha snakket om før også er det hvor viktig det er å utnytte den digitale muligheten fult ut, men holde fast på verdiene. Det er det vi må gjøre for at ikke Norge skal gå mer og mer i retning av USA med større forskjeller og mer polarisering. Og man ser jo på andre virkemidler nedover i Europa også i forhold til eldrebølgen. Hvilke virkemidler er det man snakker om. Man snakker om velferdsteknologi, mer effektiv på stoppeklokken. Det er de tingene jeg har snakket om, men det er også å øke pensjonsalder, heve skattene og trekke tilbake offentlig ansvar og la mer bli privat. Ingen av delene er særlig fristende.

Silvija: I stedet for Uber for omsorg så lager dere en slags dugnad for omsorg. 

Fredrik: Ja, det kan du si. Dugnad. Men så er det både frivillighet, men også her ledige på NAV og tilsvarende som har det som en del av sin arbeidspraksis. Så man er jo intensivert av forskjellige ting. Så om man kaller det dugnad eller bare en måte å virkes om menneske. Vi liker å kalle det med at vi kombinerer det beste fra velferdsstaten med det beste fra landsbyen. For det beste med landsbyen er at man vet hvem som trenger hjelp til hva og hvem er et som kan bidra med hva. Også snakker man sammen direkte. Det beste fra velferdsstaten er at du har en tredjepart som bestemmer hvem det er som skal be om hvilke tjenester ut ifra behov og hvem er det som skal bidra med hva ut i fra kvalifikasjon. Og da er det nettopp interessant å tenke mer uavhengig av kategorier. Apropos at folk tenker fort bort alder. At det de skal kvalifiseres for. Det som har noe å si i den landsbyen er hvem er det som trenger hva og hvem er det som kan bidra med hva uavhengige av tilhørighet av en kategori i samfunnet.

Silvija: Veldig kult. Fredrik, jeg vet du må gå så jeg skal bare stille mine fire avsluttende spørsmål. Er det greit? Det første spørsmålet er om det er noe som har inspirert deg spesielt for å bli sånn som du har blitt. En slags ledestjerne. 

Fredrik: Det er veldig mange som har inspirert meg absolutt, så den store inspiratoren for det her er jo lillebroren min som hele veien selv om han ble dårligere og dårligere, så hadde han et mindsett rundt at alt går. Og alle har noe å bidra med. Når mange hører at vi har en sånn type historie så tenker de at de var utrolig misfornøyde med dagens løsning siden man må tenke alt nytt, men det er snarere motsatt fordi det er nettopp vår familie som hadde et utrolig godt samarbeid med kommunen og et stort nettverk rundt. Vi er 4 brødre, stor familie også videre. Så vi hadde mange vi kunne trekke på og få hjelp til. Og han kunne bo hjemme helt til det siste og alt mulig sånt, som gjorde at det var utrolig inspirerende å se alle de som da kunne bidra. Vi hadde folk som var helt ny i landet og lærte Norsk og som nå jobber som psykolog i Norge. Masse sånne ting som kom ut av det som er nettopp det med masse vinn-vinn koblinger som er det vi ønsker å gjøre mulig for flere. Den type løsninger. Og man kan bo hjemme og trekke på fellesskap i kombinasjon med fantastisk faglige helsetjenester i Norge. Så det er den superinspirasjonen.

Silvija: Neste spørsmål er om du har sett eller lest noe. Jeg vet du leser så mye kult. Noe som har inspirert deg som du kunne gitt videre som en insirasjons gave?

Fredrik: Det er mye det, men jeg tenker på Adam Grant, du har lest Adam Grant har du ikke? Han har masse kule bøker om både give and take som er kjempebra for de som ønsker å gjøre bra ting uten å bli spist opp. Men også tenker jeg det vi ser er at NYBY er nå i over 50 kommuner i Norge og Sverige, og det vi ser er det som er helt utrolig inspirerende de stedene hvor vi lykkes. Det er at man har entrapanører. Altså folk i kommunen som ser behov for endring, har drivkraft og pusher frem endring. Og det er måten NYBY har kommet i bruk i de kommunene er nettopp gjennom ansatte i helse og omsorg innen velferdsteknologi, hjemmesykepleiere og tilsvarende som ser behovet, hører om det. Snakker med oss og tar det videre opp til helsesjef og videre så vi sammen kjører det. Og da trenger man folk med driv. Og der er den boka som heter Originals av Adam Grant synes jeg er kjempebra fordi den snakker mye om det å tenke annerledes og det å selge ideene videre inn i organisasjonen og endre organisasjonen sin. For det er så mye med innovasjon og gründerprat for tiden nå. Alle skal starte noe nytt og sånn. Men det er mye viktigere det å få til konstruktiv endring i de store institusjonene vi har. Den er jo om barneoppdragelse. Adam Grant er en veldig fin empatisk person. Så der finner man mye bra.

Silvija: Utrolig lun person å møte. Jeg møtte han også snakket vi litt om podkaster og jeg visste ikke hvor svær han var jeg. Han er liten av vekst og utrolig mild person. Han var bare på giveren. Masse tips og koblet meg med folk i Apple. Det var helt utrolig givende person, men han lever tydeligvis budskapet sitt. 

Fredrik: Jeg møtte han også bare sånn 30 sekunder også sa jeg sånn jeg liker give and take boka skikkelig godt. Så sa han at givers tend to say that. Han er kjempefin. Starstruck.

Silvija: Hva var dine mest positive overraskelser fra koroankrisen?

Fredrik: Det har vært NYBY. Det har jo blitt tatt i bruk i enda større takt i forbindelse med korona nettopp fordi NYBY er å koble behov med ressurser. Og med korona har vi fått litt sånn at hele eldrebølgen kom på en uke. For da fikk man virkelig se effekten av et sånt type press på helsepersonell. Og bare mye mer behov raskere. Og da var det utrolig inspirerende å se. Det er mange som er fascinert av NYBY og den måten å jobbe på, men det kan ta 1-2 år fra de hører om det til de kanskje går i gang også kan det ta 1,5 år før det blir noe særlig skala på det. Så det er lange prosesser. Mens under korona kunne det ta 12 timer fra de hørte om det til de kjøpte det. Og Norgesrekorden på implementering er Østre-Toten kommune nå som implementerte helse og omsorg i NAV og med masse stor andel av innbyggere på 12 timer på en lørdag over video. Hvor prosjektlederen faktisk satt i karantene i Portugal. Så den drivkraften som ble spådd da og den farten som vi så da var helt ekstremt inspirerende. Og da vet jo vi og kommune Norge at det går å komme i gang mye fortere. Alt må ikke ta lang tid.

Silvija: Veldig kult. Siste spørsmål - hva pleier du å si til deg selv når det butter imot for å komme deg videre?

Fredrik: Det er at alt går uansett hvis man på en måte kjører på, men egentlig må jeg innrømme at med NYBY er det sånn at det er et stort prosjekt og ting tar tid, men NYBY er en greie som jeg ikke kan la hver å gjøre. Så det er egentlig på godt og vondt.

Silvija: Jeg kjenner meg litt igjen. 

Fredrik: Det bare må skje. Det er ikke så ofte man har den problemstillingen.

Silvija: Veldig bra Fredrik Gulowsen fra NYBY, tusen takk for at du var med oss i MedLearn og lærte oss mye kult om NYBY og fremtidens delte velferdstjenester.

Fredrik: Tusen takk for invitasjon.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University