LØRN Case #C0877
Den digitale forståelsen
I denne episoden av LØRN bokbad snakker, Silvija Seres, med forfatter, Tarjei Heggernes. Tarjei jobber på Høgskulen på Vestlandet og BI, og er opptatt av anvendelse av teknologi i forretningsdrift og pedagogikk. Heving av digital kompetanse har blitt en hjertesak for Heggernes, som den siste tiden har skrevet tredje utgave av boka Digital Forretningsforståelse som handler om å utvikle et program i digital kompetanse for bransjen. Det siste året har han jobbet med et stort prosjekt om heving av digital kompetanse i renovasjons- og gjenvinningsbransjen.

Tarjei Alvær Heggernes

Forfatter

Vigmostad Bjørke

"Eg meiner vi har eit kjempestort ansvar overfor både dei unge som skal ut og endre arbeidslivet, utan at dei heilt veit kva det skal endrast til, og for dei vaksne som er i jobb, for at dei skal forstå korleis det digitale vil endre måten å jobbe på, og ikkje minst til å hjelpe dei så sjå sin eigen rolle i framtidas arbeidsliv."

Varighet: 36 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

50 år gammal mann frå Nordhordland, gift, 2 barn, glad i god te. Faglig er eg ein nerd som er opptatt av anvendelse av teknologi i forretningdrift og pedagogikk.

Hva gjør din organisasjon, og hvorfor er dette viktig for deg?

Eg jobbar i høgare økonomiutdanning, på HVL og BI. Eg meiner vi har eit kjempestort ansvar overfor både dei unge som skal ut og endre arbeidslivet, utan at dei heilt veit kva det skal endrast til, og for dei vaksne som er i jobb, for at dei skal forstå korleis det digitale vil endre måten å jobbe på, og ikkje minst til å hjelpe dei så sjå sin eigen rolle i framtidas arbeidsliv.

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

Ein kollega sa at han var dreve av like mengder latskap og nyskjerrighet. Det kjenner eg med godt igjen i. Latskap er ein drivar for effektivisering, og nyskjerrighet gjør deg åpen for muligheter for effektivisering og forbedring.

Nevn en person som inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Eg er så heldig å få samarbeide med ein del folk som er 20+ år eldre enn meg som er enormt framoverlente og åpne for teknologisk endring, mellom anna Arne Selvik og Bo Hjort Christensen.

Anbefalt lesing/seing?

Eg likar godt bøkene til Brynjolfsson og McAfee (Second Machine Age, Machine Platform Crowd) fordi dei gjer digital transformasjon og samarbeidet mellom menneske og maskin forståelig, og av samme grunn likte eg godt Prediction Machines som gjer det samme spesifikt med kunstig intelligens. Anbefaler og kurset AI for everyone på Coursera.

Ditt viktigste prosjekt siste året?

Her må eg trekke fram to (men kan sjølvsagt begrense meg til eitt): Å skrive 3. utgåve av boka Digital Forretningsforståelse og å utvikle eit program i digital kompetanse for renovasjons- og gjenvinningsbransjen. I forhold til boka fekk eg god ro i starten av covid-perioden til å grave meg ned i ulike tematikker og fekk oppdatert ganske kraftig i forhold til første utgåve. 3 utgåve vart over 100 sider lenger enn 2 utgåve, og jobben satte dei tre siste åras utvikling i perspektiv. I det digitale kompetanseprosjektet for renovasjonsbransjen delvis fordi eg har fått jobbe som spelutviklar og utvikle eit dataspel som er basert på boka mi, delvis for at heving av digital kompetanse har blitt nærmast ein hjertesak for meg, og delvis fordi BIR er ein utruleg spanande bedrift i ein spanande bransje.

Dine tre beste tips til styrer?

Å holde et godt øye med innovasjons-portefølgen til selskapet ein er styre for

Satse på å heve den digitale kompetansen/forståelsen hjå alle i styret i staden for å tilsetje eit tech-alibi

Å automatisere compliance

 

Hvordan bør styrer rigge for fremtiden, fra kort til lang sikt?

På kort sikt bør dei rigge seg til for kontrollere at datasikkerhet er ivaretatt og kontrollere at verksemda dei styrer har eit skarpare fokus på substitutter og ikkje berre på konkurrentar. På lenger sikt må dei diskutere korleis dei skal forholde seg til den enorme veksten i data om drift, kunder og produkter – balansegangen mellom styret og adm er frå før delikat, kva gjer ein med denne mogelegheita til å sjå adm i korta?

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Personlig – heimekontor er topp! I forhold til undervisningsbransjen håpar eg det blir ein katalysator for ei endring eg har venta på lenge.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Ja, samarbeidet med renovasjonsbransjen har opna augene mine for at alt er ressursar, og at alt er verdifullt. Har blitt oppdratt med at ein skal ta vare på alt, til frustrasjon for mor mi og seinare min kone, men den gamle tankegangen har blitt inn og viktig igjen.

Ditt livsmotto?

Eg håpar det kan stå på grava mi: Han gleda fleire enn han irriterte. Når det er sagt er det viktig å irritere litt, og eg trur eg er ganske god på det.

Hvem er du, personlig og faglig?

50 år gammal mann frå Nordhordland, gift, 2 barn, glad i god te. Faglig er eg ein nerd som er opptatt av anvendelse av teknologi i forretningdrift og pedagogikk.

Hva gjør din organisasjon, og hvorfor er dette viktig for deg?

Eg jobbar i høgare økonomiutdanning, på HVL og BI. Eg meiner vi har eit kjempestort ansvar overfor både dei unge som skal ut og endre arbeidslivet, utan at dei heilt veit kva det skal endrast til, og for dei vaksne som er i jobb, for at dei skal forstå korleis det digitale vil endre måten å jobbe på, og ikkje minst til å hjelpe dei så sjå sin eigen rolle i framtidas arbeidsliv.

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

Ein kollega sa at han var dreve av like mengder latskap og nyskjerrighet. Det kjenner eg med godt igjen i. Latskap er ein drivar for effektivisering, og nyskjerrighet gjør deg åpen for muligheter for effektivisering og forbedring.

Nevn en person som inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Eg er så heldig å få samarbeide med ein del folk som er 20+ år eldre enn meg som er enormt framoverlente og åpne for teknologisk endring, mellom anna Arne Selvik og Bo Hjort Christensen.

Anbefalt lesing/seing?

Eg likar godt bøkene til Brynjolfsson og McAfee (Second Machine Age, Machine Platform Crowd) fordi dei gjer digital transformasjon og samarbeidet mellom menneske og maskin forståelig, og av samme grunn likte eg godt Prediction Machines som gjer det samme spesifikt med kunstig intelligens. Anbefaler og kurset AI for everyone på Coursera.

Ditt viktigste prosjekt siste året?

Her må eg trekke fram to (men kan sjølvsagt begrense meg til eitt): Å skrive 3. utgåve av boka Digital Forretningsforståelse og å utvikle eit program i digital kompetanse for renovasjons- og gjenvinningsbransjen. I forhold til boka fekk eg god ro i starten av covid-perioden til å grave meg ned i ulike tematikker og fekk oppdatert ganske kraftig i forhold til første utgåve. 3 utgåve vart over 100 sider lenger enn 2 utgåve, og jobben satte dei tre siste åras utvikling i perspektiv. I det digitale kompetanseprosjektet for renovasjonsbransjen delvis fordi eg har fått jobbe som spelutviklar og utvikle eit dataspel som er basert på boka mi, delvis for at heving av digital kompetanse har blitt nærmast ein hjertesak for meg, og delvis fordi BIR er ein utruleg spanande bedrift i ein spanande bransje.

Dine tre beste tips til styrer?

Å holde et godt øye med innovasjons-portefølgen til selskapet ein er styre for

Satse på å heve den digitale kompetansen/forståelsen hjå alle i styret i staden for å tilsetje eit tech-alibi

Å automatisere compliance

 

Hvordan bør styrer rigge for fremtiden, fra kort til lang sikt?

På kort sikt bør dei rigge seg til for kontrollere at datasikkerhet er ivaretatt og kontrollere at verksemda dei styrer har eit skarpare fokus på substitutter og ikkje berre på konkurrentar. På lenger sikt må dei diskutere korleis dei skal forholde seg til den enorme veksten i data om drift, kunder og produkter – balansegangen mellom styret og adm er frå før delikat, kva gjer ein med denne mogelegheita til å sjå adm i korta?

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Personlig – heimekontor er topp! I forhold til undervisningsbransjen håpar eg det blir ein katalysator for ei endring eg har venta på lenge.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Ja, samarbeidet med renovasjonsbransjen har opna augene mine for at alt er ressursar, og at alt er verdifullt. Har blitt oppdratt med at ein skal ta vare på alt, til frustrasjon for mor mi og seinare min kone, men den gamle tankegangen har blitt inn og viktig igjen.

Ditt livsmotto?

Eg håpar det kan stå på grava mi: Han gleda fleire enn han irriterte. Når det er sagt er det viktig å irritere litt, og eg trur eg er ganske god på det.

Vis mer
Tema: Bøker og nye utdanningsmodeller
Organisasjon: Vigmostad Bjørke
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 201119
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Faglitteratur Digitalisering på arbeidsplassen
Styreverden
Økonomi
Lederrollen

Mer læring:

Bøkene til Brynjolfsson og McAfee (Second Machine Age, Machine Platform Crowd)Podkasten Digital Forretningsforståelse på Acast

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0135
Bøker og nye utdanningsmodeller

Karin Berentsen

Gründer

Arct

#C0134
Bøker og nye utdanningsmodeller

Ole Goethe

Professor 

Høyskolen Kristiania

#C0133
Bøker og nye utdanningsmodeller

Sigurd Ringstad

Head of Events i Kahoot!

Kahoot

Utskrift av samtalen: Den digitale forståelsen

Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn Bokbad! Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Tarjei Heggernes som er her for å snakke om to bøker faktisk; den ene er «Det smarte styret» som er en bok som kommer ut snart sammen med Arne Sellvik, og den andre er en bok som heter «Digital forretningsforståelse», som blir hovedboken i samtalen, som er da utgitt av Fagbokforlaget. Velkommen Tarjei!

 

Tarjei Alvær Heggernes: Tusen takk!

 

Silvija: Har jeg klart å si det sånn noenlunde riktig?

 

Tarjei: Ja, det var helt riktig det!

 

Silvija: Veldig bra! Da har jeg egentlig veldig lyst til å invitere deg til å fortelle oss først litt om; hvem er Tarjei og hvorfor synes han det er gøy å skrive bøker?

 

Tarjei: Ja, jeg heter altså Tarjei Heggernes og jeg er 50 år og jeg jobber som førstelektor. Jeg er jo ganske nørd i seg selv, og det begynte jo på 80-tallet når jeg fikk en VIC-20. Så fortsatte det litt sånn da jeg studerte på 90-tallet og internettet begynte å komme og sånt. Også har jeg på en måte dratt til teknologi, men så er jeg også veldig opptatt av; hva kan vi bruke teknologien til? Altså, fra vi hadde små Nintendo-spill når vi var små, så så vi; hva kan dette bli? Hva kan dette føre til i fremtiden? Så jeg har alltid blitt dratt av teknologien av teknologien, så synes jeg det er kjempespennende å utforske mulighetsområder som teknologien kan gi. 

 

Silvija: Teknologiens mulighetsområder, men når jeg Googla deg litt altså fant jeg veldig mange kule bilder av deg med noen flosshatter, og jeg fikk sånn musikk-vibes. Driver du med noe sånt på siden eller?

 

Tarjei: Ja, nei jeg har spilt i hardrock-band i mange mange år, men jeg har egentlig byttet det ut med bokskriving etter hvert, men internett, det er ikke så lett å få vekk de gamle hardrock-bildene på internett, så det er jo bare gøy!

 

Silvija: Men jeg må bare spørre sånn i forhold til skjegget. Det er litt sånn stilmessig noe mellom ZZ Topboy og en ortodoks prest. Hvor hører du hjemme?

 

Tarjei: Definitivt ZZ Top!

 

Silvija: ZZ Top, veldig kult! Veldig bra! Men fra teknologi da, til «Det smarte styret» og «Digital forretningsforståelse», si litt om den tematikken. For du snakker, sånn som du avsluttet egentlig med, om ikke bare teknologi for teknologiens skyld, men kanskje også mulighetene, altså teknologi som maktfaktor?

 

Tarjei: Så det som ledet meg inn til den bokskrivingen er jo det at jeg har undervist på høyskoler og universitet de siste 20 årene, og jeg har alltid egentlig hatt de fagene som mange folk ikke ville ha. Så det var veldig upopulært å lære om teknologi for økonomer, helt frem til sånn 2012/2013. Da begynte økonomene også å synes det var gøy med teknologifag. På samme måten har jeg også undervist en del ledelse og strategi for ingeniørstudenter. Det ble jo ganske tydelig etter hvert når jeg underviste på, begynnelsen av slutten av 2000, at det var ikke noen god litteratur tilgjengelig i Norge om norske forhold om de tingene der. Du hadde sånne typer load and loaden management informations systems-bøker på 1000 sider. Det er masse eksempler fra små/mellomstore bedrifter med 40 000 ansatte i USA, som var veldig vanskelig å skalere til norske forhold. Det gjorde at jeg prøvde å lage en bok som omtalte mer om norske forhold, og som henvendte seg til et publikum som ikke var teknologiinteresserte, eller i alle fall ikke var hatt teknologi som hovedfokus, først og fremst. Etter hvert som årene har gått så har jeg på en måte sett denne misjonen eller samfunnsoppgave å gjøre denne her teknologiske transformasjonen og gjøre den litt mindre mystisk og få et litt mer verktøyperspektiv på teknologien istedenfor et sånt, bak kulissene perspektiv, rett og slett. Det er jo masse usikkerhet rundt det her også, og kanskje spesielt hos de som allerede er i arbeid; usikkerhet rundt fremtiden, usikkerhet rundt sin egen stilling i arbeidslivet i fremtiden og hvis jeg kan være med og bidra til at folk føler seg tryggere på delen av livet sitt så er jeg glad for å bidra der i hvert fall. Det er litt av drivkraften for disse bøkene her. 

 

Silvija: For meg er dette her egentlig, jeg deler oppdragsforståelsen med deg i mitt eget arbeid, og for meg er dette egentlig et demokratisk oppdrag. Altså fremtiden må bli åpen for alle, og sånn som Silicon Valley ofte oppfører seg så er det egentlig bare for spesielt inviterte, som kan utrolig mye og som er de utvalgte til å ta oss inn i fremtiden. Jeg tror det er veldig viktig at vi tar tilbake makten, og sørger for at vi gjør det på en måte som passer Norge. Det dreier seg både om det å bygge kunnskap, som du sier, men tilpasse den også til våre forhold. For man føler seg litt fremmedgjort også av en del av disse store internasjonale bøkene om digitalisering og fremtid. Da har jeg lyst til å spørre deg; hva er annerledes? Altså annet enn en gjennomsnittlig selskapsstørrelse, ser du noen spesielle muligheter når du snakker om digital forretningsforståelse for Norge?

 

Tarjei: Ja, det er et par ting i Norge som jeg synes er spesielt. Det ene er jo, siden vi er så små må vi samarbeide i mye større grad enn bedrifter fra andre land. Hvis du ser på den norske bankbransjen for eksempel; selv om de er konkurrenter bygget de denne bankenes betalingssentral og NETS og sånt på dugnad - hvert fall felles for å lage seg en sånn felles infrastruktur. Vi må samarbeide mer for å få til ting, det synes jeg er viktig. Så er det litt den her med den såkalte norske arbeidsmodellen, det at det samarbeidet mellom de ansatte og ledelsen og fagforening og sånne ting - det er mye tettere samarbeid der i Norge som gir mer muligheter for folk, hva skal jeg si, vanlig ansatte som får disse digitale verktøyene ser for seg en mye større mulighet for å påvirke den virksomheten de er i, i forhold til andre land med veldig strenge hierarkiske virksomheter der du skal kjenne din plass. Så jeg synes at de to tingene der er viktige og den her medvirkningen som ansatte har i mange norske bedrifter er unik, og det igjen kan åpne et mye større utvalg eller en mye større tilførsel av gode ideer om hvordan man kan bruke teknologi. 

 

Silvija: Kan ikke du bare guide oss litt inn i; hva er hovedpoengene i «Digital forretningsforståelse?»

 

Tarjei: Ja, hovedpoengene i «Digital forretningsforståelse» det er jo verdiskapning. Den er jo egentlig - jeg kommer jo egentlig fra en sånn strategiverden, så det er egentlig å først skjønne før du begynner å tenke digitalisering, skjønne hvordan en bedrift skaper verdi i dag. Du har egentlig to ruter som du kan gå parallelt ut derifra; den ene er «hvordan kan teknologien styrke den verdiskapningen som allerede finnes i dag?», og «hvordan kan den åpne nye muligheter for verdiskapning?» Verdiskapningen er gjerne representert med forretningsmodeller og med sånne verdikonfigurasjoner eller sånne verdiskapende aktiviteter. Det er liksom den, dagens situasjon, og kunne beskrive verdiskapning godt der, også å få god nok kjennskap til ulike viktige teknologier som utgjør mulighetsområder til å kunne si at «disse aktivitetene her kan vi effektivisere, altså gjøre de mindre og bruke mindre ressurser, mens de aktivitetene her vil fase seg ut om to år», og så har man noen helt nye muligheter som man kan tilføre den verdiskapningen som er i dag. Både disse nye teknologiene, men jeg har også fokus på eksiterende teknologi i form av den eksisterende teknologiske infrastrukturen; forretningssystemene, IAP-systemene og sånne ting - om hvordan de enten ligger til hinder eller ligger til rette for videre utvikling og så ligger kanskje dataene i bunn og får kanskje mer fokus på at «vi må samle inn de riktige dataene og få ut den riktige informasjonen for å ta de riktige beslutningene».

 

Silvija: Jeg tror vi deler egentlig samme grunnleggende ideologi, for jeg merker at du brukene ordene digitalisering og teknologi overlappende og det gjør jo jeg også. Jeg tenker at digitalisering er alle disse gamle og nye teknologier forsterket med da data og algoritmer, ikke sant, men at det er et veldig bredt begrep som altfor mange tenker. Det er veldig mange som likestiller digitalisering med et nytt ERP-system, når vi snakker om noe som er veldig mye bredere enn det. Så har jeg lyst til å fremheve dette du snakker med at det er hvert fall to spor - jeg legger til et tredje spor også og har lyst til å høre din oppfatning av det. Så det ene er å bruke alle de mulighetene som ligger i digitalisering/teknologi, til å forbedre dagens tjenester, ikke sant, dagens verdiskapningsmodell, gjennom effektivisering. Samme som man gjør i dag bare billigere, bedre, raskere. Det andre sporet dreier seg om morgendagens forretningsmodell, hvor man faktisk skal skape et helt nytt spor for inntjening ved å gjerne fylle samme behovet, samme problemløsningsfokus, men med nye tjenester. Jeg tror at det er der veldig mye av de større verdiene ligger, det tredje sporet som jeg tror du setter de to tingene sammen som jeg nå deler i to, er at dette kan gjøres på kort sikt og på veldig lang sikt. Fordi det lange siktet tror jeg har noe med bærekraft å gjøre, og ikke bare som en sånn greenwashing og marketing, men at de virkelig store mulighetene for å ha unike posisjoner vil være der du har klart å lage veldig attraktive tjenester som også er veldig godt forenlig med bærekraft. 

 

Tarjei: Ja, det der er jeg jo veldig enig i! Jeg er jo en gammel hippie med grått skjegg som synes dette med gjenbruk og sirkulering er veldig spennende. Og en av de tingene jeg har jobbet veldig masse med i år er et program for digital kompetansehevning hos BIR, som da driver med renovasjon og gjenvinning i Bergen. En ting som har gjort at det å lage et dataspill som er basert på boken min som jeg synes er kjempespennende. Jeg har fått prøvd meg som spillutvikler, og det andre er jo på en måte den kunnskapen som de har i renovasjonsbedrifter om at; alt vi har er ressurser. Litt av hovedjobben som renovasjonsbedrift har nå, er det å holde de ressursene som vi kaster i bosset hver uke, holde de lengre i kretsløpet og gjøre de om til penger eller hvert fall nyttige ressurser. Jeg ser at de bruker veldig masse data og sensorer for å kunne gjøre de tingene der, så litt av tanken er det at hvis du lager. De bruker søppel til å lage sånne små ormmakker eller ormer, som går videre til dyrefôr. Da får du på en måte sporbarheten; hvor er maten til maten min? Hvor er det kommet fra? Hvem er det som har gitt det organiske avfallet som senere da har blitt til levende dyr og som igjen blir maten til andre dyr. Hele det kretsløpet der og hvordan vi få dokumentert det, det tror jeg er viktig. Så det perspektivet er jeg veldig enig med, og se på hvordan vi kan holde ting lengre i kretsløpet er viktig. Da må vi litt vekk fra dette her med at vi skal kjøpe ny telefon hver attende måned som nesten er lik den andre, med litt kraftigere prosessor. 

 

Silvija: Veldig kult! Du, og det er store verdiskapningsmuligheter på alle disse tre nivåer i Norge egentlig, det har du snakket om. Da fra et styreperspektiv, så går vi nå mot boken som du og Arne har jobbet med for der har jeg lyst til å spørre deg litt om. Altså jeg sitter i en del styrer, og jeg opplever ikke alltid at styret er så veldig opptatt av ny verdiskapning. Vi måles veldig ofte på vår effektivitet i å vedlikeholde dagens forretningsmodell ikke sant, og hvordan går dere inn i en bok som heter «Det smarte styret» og hva er de viktigste konklusjonene så langt?   

 

Tarjei: Nå er jo Arne en ringrev i styreverden og han skrevet mange bøker om det og sånne ting, og det var litt derfor jeg tok kontakt med han for å se om vi kunne slå vår kompetanse sammen og lage noe som var nytt innenfor styre rett og slett. Vi har snakket med en god del veldig erfarne og gode styrefolk, og vi ser at det er nesten et sånn generasjonsskille der mange er veldig opptatt av compliance og alle de tingene som skal være, mens andre er mer opptatt av hvordan et styre kan drive fram en virksomhet. Så langt som vi har kommet da, så har vi tre punkter som vi har kommet fram til som er viktig, som flere har nevnt. Det ene er å holde et øye med innovasjonsporteføljen til det selskapet som en sitter i styret på. Altså, at de ser, egentlig alt det vi snakket om i sted, at de ser hva slags nye muligheter som finnes; hva er det neste som kommer? Hvem er det som er våre nye konkurrenter? Og hva slags prosjekter har vi for å møte de nye mulighetene? Det er det første punktet som jeg synes er viktig. Så er det, akkurat som du sa med grønnvasking, så har vi diskutert en del med om du har teknologivasking av styret med å ansette en person som har teknologikompetanse, og da har på en måte styret gjort sitt for å få digital kompetanse. Nå har jeg valgt inn en person har, så da har jeg gjort den jobben der. 

 

Silvija: Jeg kaller det for digitalt alibi, som veldig fort blir til en slags digital offer, eller en martyr nærmest. 

 

Tarjei: Ja, en syndebukk. 

 

Silvija: For det er litt krevende hvis man er så alene i forhold til mange som mener at det er litt sånn sidespor.

 

Tarjei: Ja, altså da er jeg kommet til det andre og det er jo at det må en kompetanseheving hos flere i styret, for det hjelper ikke å bare ha den ene som legger fram ideer, men du må ha flere som kan diskutere ideene sammen i, i styresammenheng. Så tror jeg også dette med å automatisere compliance, altså det å at alle lover og regler blir fulgt, er i stor grad mye sånn sjekkliste og dokumentasjon og de tingene der. Det tror jeg kanskje kan bli automatisert i større grad enn det det er nå, og da får man jo mer tid til de andre oppgavene som går på det å utvikle driften og hjelpe til å drive selskapet fremover. 

 

Silvija: Der har jeg lyst til å spille litt ball nå, fordi det jeg opplever en del ganger er at for det første, så krysser man av en del bokser hvis man ansetter en kvinnelig teknolog, gjerne med utenlandsk bakgrunn, ikke sant

 

Tarjei: Ja det er sant!

 

Silvija: Og gjerne under en spesiell alder, selv om jeg akkurat har passert det alderstallet. Men det som er problemet er at hele styret, tenker jeg, må dele den der sense of urgency; altså at ikke digitalisering er bare noe som er «okey den boksen har vi krysset av også, nå skal vi krysse av bærekraftsboksen også.» De mest erfarne styremedlemmene og ledere sier at - altså vi må jo ha juridisk kompetanse, vi må ha finansiell kompetanse, vi må ha industriell kompetanse, også må vi ha digital kompetanse, også må vi nå ha bærekraftskompetanse. Og vi burde også ha organisasjonskompetanse, altså hvis man skal ha sånn check-boxing, så blir digitalisering og compliance tilleggsgreier som man legger til på styret som nesten som at alle har sitt ansvar og sin hatt. Mens det jeg håper er at vi kommer til en tid hvor alle i styret etter hvert deler nok kunnskap og nok motivasjon til å skjønne at digitalisering blir den nye forretningsmodellen. Det hjelper ikke å outsource den til en IT-avdeling, den må eies av konsernsjefen. Tilsvarende tror jeg compliance, jeg er delvis enig i at mye kan automatiseres, men den grunnleggende etikken forsvinner ikke for det kommer alltid nye dilemmaer, ikke sant. Og det kan ikke overlates til noe kunstig intelligens, 

 

Tarjei: Nei, nei det er ikke alt som kan overlates til - klart det. Men jeg tenker at en del av delen av compliance kan nok gå over der, og flere ting blir dokumentert. Jeg er enig med deg at - altså det må jo være noen i styrene som har akkurat nok digital kompetanse til å spørre «hvorfor gjør vi ikke sånn?», «hvorfor gjør vi sånn?», «hva slags muligheter har vi med det?». Jeg er enig med deg at det bør bli mer gjennomgående i styrene. Det synes jeg er rart.  

 

Silvija: Hvis du skulle på en måte definere et slags mandat for «Det smarte styret», hva ville du sagt? Det jeg prøver å forstå, også i mitt hode er styre, jeg er veldig enig med deg, litt for ofte kontroll og compliance og litt for lite verdiskapning og kanskje også organisasjon - det vil vi helst overlate til bare ledelsen. Det å vite at man har nok gode ledere, at man er attraktiv, at organisasjon har energi nok tror jeg også er noe styret både burde bidra til og jobbe med. Hva tenker du? Hva er det smarte styret?

 

Tarjei: Ja, jeg tenker at det smarte styret er de tingene som du har sagt; at du har de rette lederne, men også at du har den rette kompetansen i organisasjonen som helhet for å få det framover, stille spørsmål om det. Jeg tenker også at et mandat til det smarte styret er å kunne vite litt om sikkerhet - datasikkerhet, cybersikkerhet. Der er det mye angrep som kommer for tiden, og styret blir ansvarlig for tap hvis det ikke er i orden. Også er det da at de også skal få skape fokus på dette med substitutter, og ikke bare de eksisterende konkurrentene til virksomheten, men også substitutter som kan komme inn og gjøre den samme tingen som det den som sitter i styret til bedriften, gjør. Jeg har også sett dette med den økte datamengden og den økte dokumentasjonen av den daglige driften utgjør ofte et dilemma for styret, for det her forholdet mellom styret og daglige ledelsen er allerede en litt vanskelig balansegang, og med de nye store datamengdene har du kanskje en større mulighet til å se ledelsene i kortene; hvilken tid skal du gå der, hvilken tid skal du ikke gå der - hvordan forholder vi oss til de mulighetene vi har til å se til ting. 

 

Silvija: Jeg synes det du sier nå er utrolig viktig, som jeg tror mange styrer sliter med å finne det riktige balansepunktet, både mellom hvor mye skal du være hands-on - fordi det er en informasjonsasymmetri; ledelsen vet så forferdelig mye mer enn deg, og de er på daglig mens du kommer hver sjette uke for eksempel. Men det å likevel være komfortabel og stole på ledelsen, og få akkurat passe mengde informasjon, og en god samtale om «hvordan prioriterer vi agenda og de mest strategiske saker?» Altså «hvor er det man må ha med styret?» Fra styreperspektiv opplever man ofte at man går så langt at man blir informert både før og under møtet, men så mye at man bare sitter og mottar og så gir du veldig lite tilbake fordi du bare signerer til slutt. Det er veldig givende å bli spurt underveis om «okay her er situasjonen med om det er kvartalsbudsjett, eller om det er et prosjekt eller om det er en krise - og dette er dilemmaet». Og da ønsker vi å høre om hva styret har å si om det dilemmaet, istedenfor å ferdigstille alt med alt for mye detaljer. 

 

Tarjei: Ja, det er sant. Det er jo på en måte et våpen begge veier hvis du ser det på den måten. Hvis vi får masse informasjon så gir jo folk opp, og hvis du detaljstyrer, så gir jo ledelsen opp også. Det er en vanskelig balansegang. 

 

Silvija: Hva slags råd har du til valgkomiteer? 

 

Tarjei: Ja, det var et godt spørsmål! Det tror jeg vil si at de må se både etter digital kompetanse og domain knowledge som vi kaller det for, men også gjerne å ikke nødvendigvis gå på kun alder. Det tror jeg vi har sett en del eksempler på at du tar veldig unge, og de som er over 50 er ute av det gamet der. Jeg ser at blant annet Arne Selvik som er veldig på ballen på det her med teknologi, selv om han er enda eldre enn meg!

 

Silvija: Jeg tror poenget med alder er kjempeviktig fordi alle tror at hvis de finner noen som er skikkelig unge så har de fått inn den digitale generasjonen, og dermed har de fikset digitalisering. Men det er som du sier, det må være en forståelse av både domene, men også litt sånne lange linjer og ledelse også, som kan være nyttig. For all del få noen unge hoder, men absolutt ikke avskriv de eldre hodene!

 

Tarjei: Det er jeg helt enig i! Det tror jeg er det beste for vår del - veie hodene mer ut ifra hva vi kan og hvordan vi framstår istedenfor alder. 

 

Silvija: Jeg må spørre deg; hva med damer? Har du noen perspektiver om de er like verdiskapende som herrer? Er det noe interessant eller overraskende dere har funnet der?

 

Tarjei: Vi har snakket med en god del damer; halvparten av de vi har snakket med er damer, og de skiller seg veldig ut med å være mer fremoverlent enn menn faktisk. De er mer åpne for nye muligheter og for teknologi, og mitt inntrykk er at de er mer endringsvillige. Nå skal jeg ikke skjære alle menn over en kam, at de ikke er endringsvillige! Men det synes jeg går igjen i de damene vi har snakket med. De er rett og slett mer villig til å utforske, mer villig til å drive fram og føler seg ikke så låst i de gamle styringstradisjonene som noen av de mennene vi har snakket med er i. Så damene er så langt som vi har sett en god ting!

 

Silvija: Gode styremedlemmer!

 

Tarjei: De er gode styremedlemmer!

 

Silvija: Var det noe som overrasket deg spesielt mye i boken? Eller du kan egentlig snakke om begge bøkene nå; både «Digital forretningsforståelse» og «Det smarte styret».

 

Tarjei: Hvis vi begynner med «Digital forretningsforståelse», så kom jo den første utgaven i 2013 som var litt tidlig i forhold til at alle snakket om digitalisering. Jeg har sett at etter hver gang jeg har laget en oppdatering på disse bøkene har jeg fremskrevet at «ja innen 5 år tror jeg at vi har kommet så langt», men så har det gått 5 år så har vi kommet dobbelt så langt som vi trodde vi skulle vi kommet i 5 år. Det har blitt enormt tydelig for meg, og jeg tenker jo hver dag at teknologien går raskt fremover, men det ble ekstremt tydelig når jeg så på utviklingen i forhold til de tre utgavene av boken. Og hvor sterkt vi har kommet med maskinlæring og kunstig intelligens, imellom 2016 og 2017 når jeg skrev den forrige utgaven og der vi er i dag. Det er på høy tid at dette her blir litt mindre mystisk og at vi kan si «hør nå her, disse fire tingene her er bare til kunstig intelligens og de andre tingene er foreløpig litt science fiction, så la oss prøve å skille litt mellom de tingene der». I forhold til «Det smarte styret», så vil jeg si at variasjonen på styremedlemmer er enormt stort. Jeg kom jo på en måte utenfra til Arne Selvik sin styreverden; enormt stor variasjon, både i hva slags type folk det er, hva slags type kompetanse det er, hvordan de ser på styret sin rolle. Dette med compliance er kanskje det som binder alle sammen, for det må de jo ta hensyn til. Vi har snakket med folk som er ekstremt hands-on, også har vi snakket med folk som er ekstremt lite hands-on. Og mange ting innimellom, så den store bredden der er kanskje det jeg ble mest overrasket over. Folk med veldig motsatte meninger gjør det veldig bra i sine respektive styrer. 

 

Silvija: Det er veldig godt poeng at det ikke finnes et perfekt styremedlem, det finnes bare perfekte styremedlem for en bestemt bedrift i bestemt fase, ikke sant, og det er litt sånn horses for courses også. Men du, sånn mot slutten, jeg har fire spørsmål jeg pleier å spørre alle; korte og personlige. Det første er om du har noen som har inspirert deg veldig mye underveis, som du har brukt som rollemodell? «Sånn skal jeg bli når jeg blir stor». 

 

Tarjei: Ja, nå har jeg allerede sagt Arne Selvik. Han er jo en inspirerende kar! En kollega av meg, Bo Hjort Christensen, som har jobbet med digitalisering i 30 år, synes jeg er veldig inspirerende. Han har jeg også jobbet med en god del i mange år, og det er jo kanskje nå fordi jeg bikket 50 at jeg ser kanskje til de som er litt eldre og ser hvordan de neste 20 årene kan bli og at du faktisk kan holde deg relevant og frampå. Eller så..

 

Silvija: 50 til 100, rett og slett, ikke 20, 50!

 

Tarjei: Jaja! Jeg har jo også gleden av å følge Henrik Lie-Nielsen på sidelinjen - han har jeg også kjent i ganske mange år, han synes jeg er veldig inspirerende og energirik kar! Så han er en bra fyr!

 

Silvija: Ja, veldig bra! Hva er din mest positive overraskelse fra corona?

 

Tarjei: Jeg må si at jeg liker meg veldig godt på hjemmekontor, rett og slett!

 

Silvija: Grodd fast?

 

Tarjei: Ja, jeg har snakket med mange som synes dette er veldig vanskelig med Zoom-møte og de tingene der og undervisning uten studenter i klassen, men jeg synes at for min del så har det gått veldig greit. Så håper jeg jo i forhold til høyere utdanning, som ligger utrolig langt bak på alt mulig. Altså, vi lærer fra seg siste nye, men det er veldig sjeldent vi tar i bruk det siste nye i pedagogisk sammenheng. Jeg håper at dette blir på en måte en katalysator for endring med at vi finner ut at det faktisk går an med teknologistøtte for pedagogikk også, det tror jeg det er kjempestore muligheter!

 

Silvija: Enig! Har du noe lesing, utenom bøkene dine og Arnes som du kan anbefale oss; noe som du har lest nylig som du ble spesielt inspirert av? 

 

Tarjei: Ja, sånn generelt så liker jeg jo disse bøkene til Brynjolfsson og McAfee; «The Second Machine Age» og «Machine, Platform, Crowd». De gjør en god formidling av teknologi på en forståelig måte, så de liker jeg godt. Også likte jeg også godt denne «Prediction Machines» av Agrawal og co., der de skriver på en god og håndterlig måte hva kunstig intelligens er og hva det kan gjøre for forretningsdrift, rett og slett. 

 

Silvija: Hva pleier du å si til deg selv i vanskelig tider, for å komme deg videre?

 

Tarjei: Nei, dette går jo over! 

 

Silvija: Dette også!

 

Tarjei: Ja det gjør det!

 

Silvija: Flott! Du Tarjei, kjempehyggelig å snakke med deg! Gleder meg til å lese bøkene og vi kommer til å legge ved linken til bøkene også til disse websidene til podcasten, så jeg håper at lytterne våre også blir like inspirert som meg! Takk!

 

Tarjei: Ja, flott, det var en glede å være med! 

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online-universitet Lørn.University. 

Quiz for Case #C0877

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: