LØRN Case #C0882
Startup-Helvete
I denne episoden av #LØRN bokbad snakker, Silvija Seres, med seriegründer og forfatter bak boken, Startup-Helvete, Nicolai Prydz. Med boken ønsker han å skape en økt forståelse og realistiske forventninger i samfunnet til det å skape fra ingenting og utvikle en virksomhet under usikkerhet. Den gir et innblikk i hvordan det er å jobbe med innovasjon og nyskaping i den digitale tidsalder, og byr på flere spennende historier fra Nicolais egne erfaringer.

Nicolai Prydz

Gründer og Forfatter

NoBox

"Næringslivet står foran enorme utfordringer med Covid, det grønne skiftet, den digitale transformasjonen og de enorme teknologiske fremskrittene. Dette leder til at alle vil operere i usikkerhet, store som små. Vi må ta tilbake skapersamfunnet, og stimulere til investeringer i innovasjon som er usikkerhet"

Varighet: 40 min

LYTTE

Tema: Bøker og nye utdanningsmodeller
Organisasjon: NoBox
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 201127
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


LitteraturDigitale skiftet
Gründereventyret
Teknologi

Del denne Casen

Utskrift av samtalen: Startup-Helvete

Velkommen til Lørn.Tech – En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Med Silvija Seres og venner

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn bokbad. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Nicolai Prydz. Nicolai er forfatter av boken «Startup-helvete». Startup eller gründer Nicolai? Jeg blander alltid de to.

 

Nicolai Prydz: Startup eller gründer?

 

Silvija: Ja.

 

Nicolai: Begge deler. 

 

Silvija: Begge deler. Boktittelen prøver jeg bare å si helt korrekt.

 

Nicolai: Boktittelen er «Startup-helvete». 

 

Silvija: Ja. Og det er en fortelling? En personlig fortelling av dine gründerskaps opplevelser der som ble utgitt både for å fortelle historier, men også for å peke i en retning på hvordan den offentlige sektoren og store selskap i Norge kan være med på å drive litt av den zero to one som Peter Thiel liker å snakke om og som Sillicon Valley er så veldig bra. Hvor man har en modell hvor man heier på gründere og kjøper fra gründere og investerer i gründere som en motor for vekst i stedet for å se på dem som kanskje konkurranse. Vi går gjennom boka om et lite øyeblikk Nicolai, men du har også en veldig spennende personlig historie. Så jeg lurer på om du kan fortelle oss litt om hvem er Nicolai og hvor er han nå?

 

Nicolai: Hvor er jeg nå. Jeg blir 51 og jeg er utdannet siviløkonom fra University of St.Andrews i Skottland. Hoppet inni det digitale etter studiene i 95 og har arbeidet både som ansatt i oppstartselskaper, som gründer av diverse oppstartsselskaper og som rådgiver til veldig mange. Og har vært og opplevd både opp og nedturer. Fått fantastisk opplevelser underveis må jeg si. Mange erfaringer på godt og vondt og kanskje det aller mest interessante som har ført til at jeg er meg på en måte etter hvert er at når du er gründer så har du så mye nedturer innimellom og så mye press på deg, og du har vært så dypt nede noen ganger sånn at du lærer og ser at faktisk alle erfaringene du har til slutt blir bra for deg. Og det gjør at når du etter hvert blir eldre og, at du får et livsperspektiv som er interessant og morsomt for min del synes jeg. Så det har gitt meg ekstremt mye å være det til tross for at den enorme suksessen har ikke kommet enda for å si det sånn.

 

Silvija: Så er spørsmålet hva er en enorm suksess? Er det rett og slett kanskje summen av alle læringene våre?

 

Nicolai: Veldig bra at du sier det fordi det er det som er hovedkjernen i lærdommen på en måte. Vi har en tendens til å se på media, han har hatt suksess og vellykket og failure og sånne ting. Men dette er subjektive bedømmelser på en måte. Og du som person er jo aldri et organisasjonsnummer. Du er jo et menneske i utvikling som lærer gjennom livet. Og du lærer jo ikke nødvendigvis av å ha bare suksesser, du lærer å gå gjennom vanskelige ting. Jeg tror at erfaringene du får ved å ha opplevd mange vanskelige ting som enhver gründer gjør. De aller fleste gründere som har blitt såkalt vellykkede eller suksessfulle har opplevd store vanskeligheter før de kom dit. Du kan starte med Walt Disney og Henry Ford. Det kryr av eksempler opp gjennom historien av disse store innovatørene som har opplevd det jeg kaller startup-helvete som egentlig bringer deg til et nullpunkt hvor skapelse og ny drivkraft oppstår. Så det er det som er viktig å forstå når du er gründer. Så jeg har skrevete denne boken «Startup-helvete» fordi jeg ønsker på en måte å både øke forståelsen for hvordan det er i samfunnet og øke forståelsen i samfunnet for hvordan det er å utvikle fra ingenting og skape noe som da ikke finnes og utvikle en bedrift under usikkerhet. Så ønsker jeg i tillegg å skape realistiske forventinger til det. Fordi det er jo ikke en dans på roser å ta all den risikoen det innebærer og gå gjennom gründerskap. Dette vet jo du Silvija. Og det i samfunnet glorifiseres veldig. Så det er litt viktig føler jeg å skape realistiske forventinger også hos de 500 000 nordmennene som har da en gründer i magen.

 

Silvija: Jeg synes den glorifiseringen er veldig interessant å ta tak i Nicolai. For når det kryr av inkubatorer og akseleratorer bare i Oslo så tror jeg vi har over 70. Etter hvert steder som du som gründer kan bli med i et miljø hvor du får støtte, inspirasjon og litt penger også. Men det er på en måte litt betegnet som negativt og destruktivt å snakke om hvor tøft det egentlig er å være gründer. Derfor synes jeg det motet du viser med å fortelle om den realiteten som gründere må igjennom er utrolig god. Det er en bok jeg liker veldig godt som heter « The Hard Thing About Hard Things». Det er Ben Horowitz.

 

Nicolai: Ben Horowitz ja, den er veldig bra. 

 

Silvija: Ja, og han er kjemp smart både på software og på business og han forteller om hvor helvete det var til han fikk det til. Og i dag så reiser folk til Silicon Valley og besøker Andreessen Horowitz, investeringsselskapet hans. Vi ser nå solsiden av medaljen uten å ville se skikkelig detaljert inn i skyggesiden også. For det har vært forferdelig mange krangler og tårer og tapte personlige relasjoner og opplevelser og det er veldig tungt å være gründer. Og jeg tror det å være ærlig på at et er en ørkenvandring i en del år til du har kommet gjennom denne Dødens dal. Finansieringshelvete rett og slett når du begynner å bli forutsigbar med lønninger til alle i organisasjonen også videre. Jeg tror det er veldig viktig at vi snakker om det når vi leser også i alle diverse finansaviser også videre om folk som plutselig er verdt 400 millioner, eller sitter på investeringer på 100 millioner etter 3-4 år. Vi hører om de kjempe suksessene, og vi hører ikke nok om hva det har kostet og hvor stort mot det har krevd.

 

Nicolai: Nei, og det er som sosiale medier. Jeg vet ikke hvor sunt det er i lengden, men det gir ikke et reelt bilde av virkeligheten. Det er glansbilder som postes. Folk viser og se hvor lykkelig og bra alt er hele tiden. Man må på en måte gå dypere enn det. Det som er helt sikkert når det kommer til gründerksap er det at det går opp og ned og du har ekstremt press og veldig mye av ansvar. Og det aspektet kan du ikke vise. Eller du kan, men du tørr ofte ikke det. Du vil vise alt som er positivt og du vil vise at her er det drive og her kan man få til veldig mye på kort tid. Vi har gjennomføringskraft og vi er positive. Så det er det inntrykket du ønsker å skape som en gründer og det er jo bra og det er bra å prøve å skape positivitet og alt. Mens realiteten er jo at det er mennesker som arbeider. Dette er næringslivets ekstremsport. Og hvor du må være standhaftig og hvor ikke disse glansbildene er realiteten i det hele tatt. Jeg har vært i selskaper som har gått fra 0 til 1,5 milliarder i verdi på et år fra oppstart. Går det 1.5 til også eksisterer ikke selskapet mer fordi det var for tidlig. Og avisene mellom der så har avisene gjort deg til et geni. Og det er klart at når de blir gjort til et geni, også går det ikke, så gjør de deg til en taper med en gang. Sånn er det jo for gründere at du på en måte går fra å være i andres verden. Litt sånn fra å være vellykket til mislykkete til mislykket. Og realiteten er at du kontinuerlig forsøker å utvikle ditt selskap. Det er ikke sånn at du har mistet mange kunder i mellomtiden eller at du har gjort noe kjempedumt. Poenget er bare at det ikke slo til på markedet tog det tar lengre tid, lengre tid med utvikling, det koster mer. Markedet går kanskje til helvete i mellomtiden. Det er mange grunner til at selskaper går under. Du kan være for tidlig ute, du kan ha feil folk ombord. Mange grunner. At ideen ikke slår an i markedet som man trodde. Og da gjelds det på en måte å ha den tryggheten i seg selv. Den balansen i seg selv. Sånn at du kan manøvrere dette uten å gjøre endringene som kreves uten å se på deg selv og bedømme deg selv veldig. For det har vi jo en tendens til. Vi har alle tankene våre som kommer hele tiden og kanskje vi er våre aller største kritikere i det stille. Og det er viktig tenker jeg at du kan velge å være litt bevisst tankene dine også som en gründer som har det veldig stresset og presset. Og velge bort disse veldig kritiske tankene som prøver å ta litt kål på deg hele tiden. 

 

Silvija: Jeg tror Nicolai, jeg er en stor fan av offentlig sektor i Norge. Jeg tror vi har en av de rike om ikke den rikeste og mest kunnskapsrike offentlige sektoren i verden. Men jeg lurer på om alle hadde hatt godt av å være gründer litt bare for å forstå forskjellen av opplevelsen av sin egen jobb når man er usikker på hvor lønnen kommer fra neste måned. Og det er i de første månedene i gründerkap hvor man prøver å skape en verdi ut av ingenting. Du snakker om fra 0 til 1.5 milliarder ned til 0 igjen i løpet av veldig kort tid. Den verdiskapningen i digitale selskaper i den digitale økonomien dreier seg om fremtidig potensiale. Så det var tydelig at det var kjempepotensial, men så har du noe med at det potensialet må oversettes til cashflow. Og det å skape den cashflowen fra kunder, som er villig til å satse på deg underveis. Jeg tror det er der ekstremsportens hovedmuskel ligger. Det er ikke bare å finne de pengene hos investorer. Du må finne det hos kundene. De kundene må være villig til å være med på en reise som ikke fantes fra før av og de kundene må tørre å satse på et lite selskap som ikke har levd så lenge og det er det veldig god tradisjon for i Sillicon Valley og det er de litt mindre god tradisjon for i Norge. 

 

Nicolai: Ja, det kan du si, men det er på bedringens vei heldigvis. Jeg tror politikerne begynner å forstå det fordi du kan ikke være gift til tallene på en måte som viser seg nå. Bare for å forklare litt hvor vi er og litt bakteppet i min bok. Det handler om hvordan verden vil utvikle seg de neste 5-10 årene og fremover nå. Vi synes det har gått fort siden iPhonen kom. Da synes vi det har gått fort. Men det er så sakte i forhold til dem fremtiden vi nå går inn i. Bare tenk deg dette Silvija. Om fem år fra i dag så er vi 32 ganger mer teknologisk avansert enn i dag. Om 10 år er vi 1042 ganger mer teknologisk avansert enn i dag. Om 20 år så er vi en million ganger mer teknologisk avansert enn i dag. Det er en eksponentiell kurve som vi aldri før har sett. Så har vi det grønne skiftet, også har vi hele den digitale transformasjonen som nå slår innover oss. Og i dette så har det oppstått på bare 20 år noen store techgigangter som er datadrevne tjenesteytere. Datadrevne plattformer som har blitt så store at vi har på veldig kort tid - altså Google og Facebook har tatt 80% av det digitale annonsemarkedet på bare de siste 15 årene. 80% av annonse inntektene i Norge går ut av landet. Og vi har et reiseliv som har mistet fullstendig kontroll på informasjonsflyten. Så den utviklingen har konsekvenser. Vi ser varehandel, jeg vil bare fullføre, for 80% av verdens mest verdifulle selskaper nå er plattform selskaper. Plattform selskaper som er datadrevne. Ingen av de kommer fra Europa, men de kommer fra Asia, USA, type Tenset, Alibaba, Amazon, Hotels Booking.com og disse forskjellige aktørene. Disse blir veldig store, men det de også gjør er at de får så mye data også tar de å bruke dette til å ekspandere inn i nye industrier hvor de igjen transformerer, endrer business verdikjeden. Endrer forretningsmodeller. Og nå er hel IT sektoren i USA verdt mer enn hele det Europeiske aksjemarkedet. Og vet du hva som er det mest verdifulle selskapet i Europa? Det er Hennessy, Möet og Louis Vuitton- gruppen. Altså en luksus produsent. Det er det mest verdifulle selskapet i Europa. Hvis du ser på listen på Oslo børs så er det de samme selskapene omtrent som vi har hatt hele tiden. I Amerika så på Standard Pools liste så ser du at utskiftningstakten bare øker. McKinsey sier at om bare 4 år i dag så skal 60 trillioner dollar foregå via digitale plattform selskaper. Vi blir en plattform økonomi. Det er 35% av verdensøkonomien som skal foregå via plattformer. Men så sier McKinsey noe også som er skremmende, og det er at bare 2% av selskapene våre har implementert en effektiv plattform strategi. Så min påstand er at vi er en forvalter- og spekulasjonssamfunn mer enn et skapersamfunn. Og det må endres hvis vi skal ha et bærekraftig læringsliv i fremtiden i Europa. Dette er kjempeviktig for det handler om arbeidsplasser, det handler om at vi alle kan ikke være ansatt av det offentlige. Det er å lure seg selv. Så hvis ikke man våkner opp og ser denne utviklingen som kommer til å utfordre alt i samfunnet. Før så var det bare oppstartsselskaper som opererte under usikkerhet. Me nå kommer alle til å oppleve denne lille djevelen her. Alle kommer til å oppleve å operere i usikkerhet. Små og mellomstore bedrifter må investere i fornyelse. De har siden 2005 økt lånegraden sin, så de kommer til å måtte gjøre mye emisjoner også videre for å få kapital til å investere i usikkerhet. De store selskapene Telenor og alle disse vet ikke om de er der 5-10 år. Vi vet ikke om de er her, og dette tok vi som selvsagt før, men de også operere under usikkerhet. Derfor er det så viktig på en måte å få frem denne forståelsen og det er derfor jeg har bestemt meg for å lage denne boken hvor jeg tar for meg de erfaringen som jeg har gjort gjennom 25 år hvor jeg har jobbet i usikkerhet og ikke har hatt pappapermisjon, ikke feriepenger, ikke hatt det alle disse andre har hatt. Jeg vet ikke om jeg har penger i morgen. Jeg aner ikke. Plutselig er jeg mangemillionær igjen. Også skylder jeg penger, så prøver jeg å skape igjen også blir jeg lurt av Telenor. Så har jeg tapt alt igjen. Så må jeg starte opp igjen. Den kraften det ligger i å jobbe seg fremover sånn som jeg har opplevd. Det ønsker jeg å formidle fordi vi kommer til å ha en veldig, veldig turbulent fremtid. Og vi kan lage den fremtiden veldig bra. Det er ikke sånn at den er tapt i plattformselskapene. Slettes ikke. Det er så mye positive prosjekter rundt om i Norge, men vi må hjelpe de prosjektene frem. Vi kan ikke satse alle pengene våre på børs i selskaper som later som de er innovative på grunn av at de har en ledelse som ikke tørr å ta den nødvendige risikoen det er i å skape de nødvendige innovasjoner. Det er et veldig godt eksempel på det opplevde jeg med Telenor hvor vi var i en dialog med de om operasjonelt samarbeid i investering, så kjøpte de etter den dialogen en white label løsning lagd av et innovativt miljø i Sverige. Også fremstod det i media som at dette var helt nytt og innovativt og stort, men det er et eller annet med hva er innovativt og hva er nytt? Det innovative, det nye kommer når en bedrift eller en bedrift og partnere i fellesskap bringer egne perspektiver inn i et prosjekt og du greier å se løsninger som ikke finnes og vipps så har du kanskje laget en helt ny verdikjede og en helt ny forretningsmodell. Et potensiale som er helt unikt. Det er det som er innovasjon. Og det er det jeg tenker at det at det er derfor det du sa i sted om at man burde kreve at veldig mange forsøker seg litt på gründerskap. Så er jeg veldig enig med deg i det. Ikke fordi jeg tror alle bør være gründere, slettes ikke. Men jeg tror det ville fulgt til forståelse og respekt og mer tillit og sånne ting enn det man har opplevd i dag som gründer i Norge og resten av Europa. For dette gjelder overalt. Vi må ta tilbake skapersamfunnet på bekostning av forvaltere og spekulasjons samfunnet.

 

Silvija: Jeg synes det er et godt krigsrop. Ta tilbake skaper og utforsker samfunnet. Jeg mener at Norge har hatt noen ekstreme skaperbølger og det gjorde vi først med vikingskip. Robuste fleksible skip som tok oss til steder som andre ikke klarte å seile til. Så kom vannkraften som egentlig kom fra England blant annet, men vi klarte å lage et fantastisk økosystem og forvaltningsstrategi rundt det, som jeg mener var en virkelig spennende innovasjon med hjemfallsrettigheter også videre. Så kom oljeplattformene som igjen var en teknisk innovasjon. Kjemperisiko. Men på det skaper vi dagens velferd og velstand. 

 

Nicolai: Jeg har et innspill til det fordi i 2009 så var jeg med på et prosjekt som jeg var rådgiver til som het Fjord IT. Det de så var at datakraft, datalagring kommer til å eksplodere. Og det var en økning i behov for datasentre som vi vet i dag. Det er jo enorme behov. Og halvparten av kostandene ved et datasenter er strøm. Og strøm kommer jo som kjent enten fra vann, vind, grønne kilder eller fra kull og atom og sånne ting som ikke er så veldig grønt. Datasenteret til Amazon utenfor Seattle forurenser mer enn Seattle by og alt rundt. Bare datasenteret deres utenfor Seattle. Det dette prosjektet jeg var involvert i så, var at Norge med vannkraften vår har en helt unik mulighet til å foredle strømmen i Norge og eksportere datakraft til kontinentet. Tilby europeerne, tyskerne, engelskmenn, amerikanere og hva som helst muligheten til å drifte datasentre 100% grønt. Og samtidig og tenk deg hvilken fremtidsindustri og ny industri det hadde blitt i Norge. Google har etablert seg i Sverige og Danmark også videre. Facebook og sånne ting. I Norge så har man sittet litt på hver sine tuer også greier man ikke å bli enig å skape forutsigbarhet i fellesskap slik at man tiltrekker seg disse aktørene og skaper ny industri. Vi har ikke lykkes med det. Ingen av de store selskapene som før drev med dette går foran visjonært og skaper ny industri. Når skjedde det ordentlig sist? Det må vi prøve å få til. Og dette var i 2009, så tidlig. Og nå se du, Helge Gallefoss var gründer av Fjord IT og han ble også for øvrig lurt av et stort selskap. Og vant i retten på grunn av det. Men det ødela selskapet hans. Helge Gallefoss var irritert og så at hovedutfordringen var kollektivitet til kontinentet fordi alle føringsveiene på internett gikk via Stockholm. Han gikk til Stortinget til parlamentariske ledere. Jeg var med å booke møte for han og sånn og han la frem hele problemstillingen om at dette er en beredskapsplan, et businessproblem for Norge. Vi trenger å legge inn en sjøkabel og få mer kapasitet ut av landet. Og vet du hva som skjedde? Så sa jo statsminister Erna Solberg at vi skal nå gi 130 millioner kroner til et sånn type prosjekt. Også sitter Helge igjen og prøver å få til det, men det fikk han ikke til. Vet du hva som skjedde med det prosjektet i dag? Dette er 3 år siden. I dag så er denne gründeren lagd dette prosjektet på kjøkkenbordet sitt. Han har fått realisert det og nå er det gravd ned en sjøkabel fra Hirtshals i Danmark til Larvik som er gravd ned to meter under havbunnen. 48 par svart fiber. Og det har han gjennomført uten å få en krone fra staten på det sånn sett fra de pengene. Nkom ga de pengene til Telia. Jeg tenker litt sånn at hvis man ser på en del sånne eksempler av viktige ting som gjøres nå så er det faktisk veldig mange sånne ting som gjøres av gründere som ser et behov og som går inn og greier faktisk å gjennomføre endringer som skaper så mye verdi for så mange i Norge. Og hvem er det vi konkurrerer med? Vi konkurrerer nå med USA og med Asia og sånne ting. Og Alibaba i Kina tenker 100 år frem i tid. Og vet du hva målet deres er innen 2036? Det er 15 år til. Hans mål er å ha 2 milliarder kunder og har skapt 100 millioner arbeidsplasser. Det er fordi han vil ha skapt 10 millioner lønnsomme bedrifter på hans plattform. At Alibaba skal bli verdens 5.største økonomi. Dette er de vi konkurrerer med og da nytter det ikke å tenke i bare kvartaler sånn som gjør med børsnoterte selskaper hvor det er kvartal, kvartal, kvartal som er det vi tenker. Vi må tørre å investere i usikkerhet. Vi må tørre å investere i de lange løpene som kan lede til noe virkelig for fremtiden. Og det krever risiko, så da må styrene, staten og private aksjonærer må forstå dette. Og det er kanskje kjempeutfordring å få de til å forstå. Men det er veldig viktig. 

 

Silvija: Det som jeg tror Nicolai er at dette krever risiko og det er nødvendig investering. Jeg er helt enig med deg i at fremtiden kommer og treffer oss som en betongvegg. Mye raskere enn vi tror og det har noe med denne eksponentielliteten som vi mennesker rett og slett ikke evner å forstå. Men det er to ting som jeg tror vi må forvalte eller forklare litt bedre vi gründere. Jeg ser du har unger på bilde på veggen bak deg. Jeg tenker av og til at det å være gründer for meg ligner litt på det å være forelder. Jeg husker før jeg fikk barn så hørte jeg bare hvor helvete det er de første årene og søvnløs og tåket og du får liksom aldri tilbake tiden for deg selv. Og du hører så mye tungt at du tenker hvorfor folk gidder. Så får du disse barna også skjønner du at det er en glede ved det som er større enn alt.

 

Nicolai: Jeg er så enig.

 

Silvija: La meg fullføre tanken. For det å være gründer er for meg litt likt. Jeg må gjøre disse søvnløse netter og uker og måneder hvor du lurer på hvorfor det skal være så umulig å få betalt for en jobb vi gjør så fantastisk godt. Hvorfor skal det være feil å betale små selskaper versus de store selskaper. Hvor skal lønningene komme fra. Hvordan sørger vi for at vi kommer i prosjekter der vi har en unik styrke når noen på grunn av ett større brand bare seiler inn og tar den plassen. Masse problemer, men den gleden man får å faktisk skape noe er helt uoverkommelig. Og det å få flere til å oppleve den skapergleden tror jeg er noe som vi burde prøve å få samfunnet vårt med på. 

 

Nicolai: Ja, du sier det så riktig. Faktisk i går så kom min kone til meg og vi sitter hjemme på kontoret og har mange møter. Også sa hun til meg at vet du hva, når jeg hører på dere på de samtalene dere har - jeg driver og bygger et nytt prosjekt nå som heter Future Exchange også sier hun at når jeg hører på dere, så er det å høre på småunger som bygger hytte. Som løper rundt og som er ivrige. Så tar vi den planken også putter vi den der. Det er litt sånn. Det er veldig glede. Den fasen er kjempeglede og det er det å skape noe med andre som er fantastisk og vet du hva, det er muligheter nå. Enorme muligheter oppstår i krisetid. Og det er litt viktig. Vi er i en krisetid nå. Og hvis man tenker sånn som gründere så har vi ofte opplevd at kriser små og store alene, da er du helt alene. Ingen som er opptatt av din krise. Mens nå skriker jo alle opp. Alle syter. Og vi hjelper hverandre, og vi støtter hverandre. Men det som er litt verdt å tenke på er at under Asiakrisen i 97 så ble PayPal etablert som er et av verdens største selskaper i dag. Etter finanskrisen ble Dropbox etablert. Groupon, Whatsapp, Uber, Slack, Airbnb. Alle disse. Airbnb og Uber, hva var det de gjorde. Jo de fant ut at det var bare et fantastisk verktøy for å få folk som trengte penger til å tjene penger. Og de ble kjempestore datadrevne plattformer. Tjenesteytere. Netflix, se på Netflix. De gikk til Blockbusters og håpet å bli kjøpt opp i år 2000. Og da var prisen 50 millioner dollar. Det er 20 år siden. Og de ble bare ledd av Blockbusters som var det største innen video og dvd. Så i dag er Netflix verdt over 250 milliarder dollar. Tesla, se på Tesla. Tesla er verdt mer enn Facebook i dag skjedd på rekordtid. Men dette er jo ikke en bilprodusent, det er datadrevne plattformer og det er de vi må forstå. Alt blir mer datadrevet i fremtiden. Og derfor så nytter det ikke å jobbe på tuer. Det nytter ikke å tro at du bare blir en Google eller Facebook helt alene. Du må ha den samarbeidsgreien på innsiden av organisasjonen og på utsiden av organisasjonen hvis du er en stor bedrift eller en offentlig bedrift. Du må tørre og du må ha den entusiasmen. Det er ingen grunn til at de ikke kan være med å bygge den trehytten sammen med ivrige gründere. Det blir bare enda mer spennende. Det tenker jeg er en stor mulighet i dag, nettopp at kan det komme en god ting etter korona så er det jo kanskje at vi kan reflektere litt over at 90% av alle digitale investeringer hittil ifølge europeiske undersøkelser nå viser at de ikke bidrar positivt i bunnlinjen. Så vi er nødt til å tenke litt annerledes på hvordan vi kan få til det. Da nytter det ikke med tue-tenkning, men vi må skape allianser og vi må endre mentalitet. Vi må ha mer empati, mer forståelse, respekt og tillit. Og da hadde ikke den saken om min opplevelse med Telenor heller skjedd. Da hadde vi fått til en løsning. Vi endte i retten. Vi fikk en dom som sa at Telenor opererte på grensen av det illojale og dermed ulovlig. Utrolig trist. Det er Norges nest største selskap. Operer på grensen til det illojale. Den grensen er høyt i Norsk rettspraksis. Nødvendig å gå i rettsak fra mitt oppstartsselskap og velte hele satsningen. Det er så trist når sånt skjer. Så vi må skape den positiviteten også må vi tørre å slå ned på opptreden på grensen av det illojale eller uetiske. 

 

Silvija: Jeg tror det er mange muligheter her Nicolai i forhold til bedre samarbeidsmodeller mellom de store og de små og det offentlige og det private. Jeg tror det er disse power couples-modellene som jeg håper at vi utvikler som en del av nasjonal kultur. For i mitt hode, og det snakker jeg om som en innvandrer til Norge som er av og til mer glad i Norge enn det Nordmenn er, tror jeg. Dette er en nasjon av utforskere. En nasjon av modige byggere. Det er sånn det startet, og det er sånn hver av disse hoppene fremover foregikk og det er noen hopp fremover i dette landet som er unike på verdensbasis. Det jeg går og håper på er at folk leser boken din og gjenvinner den skapelsesselvtilliten. Den nødvendige risikoviljen i et land som har så vanskelig utgangspunkt at det er det som er styrken vår. 

 

Nicolai: Ja, og vi har så mye muligheter også skal vi huske på at vi har utrolig mange gode eksempler. Nå ble Spacemaker dessverre solgt til utlandet. Spacemaker ble solgt for 2.4 milliarder til utlandet fire år etter oppstart. Og vi har Kahoot i Norge som er børsnotert og som har hatt en eventyrlig prosess og som heldigvis viser at vi kan i Norge. Vi har Spotify med Daniel Ek, gründeren som skapte det i Sverige. I Tyskland har vi jo Zalando, Trivago og en rekke veldig bra insentiver. Og vi har Skyscanner og sånne ting. I Finnland alle disse gamingsitene. Med Nokia, vi har Supersell og sånne ting. Så det er ingen tvil om at vi kan, men vi kan gjøre så mye mer enn i dag. Vi kan hjelpe hverandre enda mer og det er så viktig hvis vi skal greie å henge med i denne utviklingen fremover. 

 

Silvija: Veldig kult. Nikolai, vi fikk ikke snakket så mye om boken, men på en måte har vi snakket om filosofien bak boken. Jeg mener at det å lese boken gir en veldig fin personlig historie av en gründer som ikke klarer å gi seg. Og det er kanskje den superkraften vi trenger i alle gründere og jeg håper det vil inspirere flere til å kaste seg på denne forferdelig spennende og nødvendige reisen. 

 

Nicolai: Ja, jeg er veldig glad for at du sier det. Og det den boken egentlig dreier seg om Silvija er jo litt hvordan man utvikler seg også som person. Som 26 åring så opplevde jeg første gang å få angst. Ordentlig angst. Jeg fikk angstanfall under en presentasjon for først Ryanair sin advokat i Monaco. Jeg var plutselig direktør for et selskap som var verdt nesten en milliard kroner på et år, og det stod om det i avisen hver dag. Og hadde ekstremt press på meg, så plutselig merket jeg at hjerte dunket og jeg svettet og jeg skalv i bena og jeg trodde jeg fikk hjerteinfarkt eller hjerneslag. Jeg visste ikke hva det var. 26 år var jeg og helt fersk. Så ble jeg fraktet i sykebil til sykehus og de tok mange prøver også fikk jeg vite at det var angst. Og alle følelsene gikk opp og ned. Det var helt grusomt, og jeg hadde aldri opplevd noe sånt i hele mitt liv. Og dette slet jeg med i 20 år kanskje etterpå. 15-20 år etterpå. Jeg fikk pilleeske, så etter to uker kastet jeg det. Så jeg greide meg uten, men jeg har kjent på alt fra ekstremiteter i form av presset som av og til oppstår og så ser jeg hvordan i etterkant det har hjulpet meg faktisk, og vært en styrke fremfor en ulempe. Jeg så på det bare som en ulempe i starten, men etter hvert ble det noe som hjalp meg veldig. Fordi man lærer teknikker og man lærer hvordan man skal håndtere sånne ting som menneske. Så jeg skriver i denne boken om refleksjonene gjennom prosjektene, så du får vært med som en gründer. Og det er det som er litt av målsettingen min med den boken. Du får vært med som gründer og oppleve gode ting og dårlige og slitsomme ting.

 

Silvija: Jeg tror både du og jeg tror livet er en utviklingsreise, og det dreier seg egentlig om å komme lengst mulig på den. Sånn sett så håper jeg at vi har inspirert flere til å lese om en modig og spennende historie og kanskje kaste seg ut i noe lignende selv. Tusen takk Nicolai Prydz.

 

Nicolai: Takk skal du ha Silvija.

 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online universitet Lørn.University