Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN i samarbeid med Senter for seniorpolitikk. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Kristin Langnes, som er daglig leder og medgründer i 50 til 100 AS. Hei Kristin!

Kristin  Langnes: Hei Silvija.

Silvija: 50 til 100 refererer da til en livsfase?

Kristin: Ja, aldersgruppen 50 til 100 er det vi prøver å si noe om da.

Silvija: Og det dere bygger opp er et slags fellesskap. Et nettverk som skal inspirere folk til å stå i jobb, ikke bare lenger, men kanskje også på nye måter.

Kristin: Ja, hovedfokus vårt er å skape nye koblinger og nye arenaer hvor 50 pluss kompetansen kan være med på å bidra inn i nye initiativer. Så vi har like mye fokus på å skape entreprenørskap og også samarbeid med det som er av oppstarts miljøer, slik at vår kompetanse kan brukes både med egne oppstarter, men ikke minst å gå inn å hjelpe de yngre til å starte og lykkes med sine bedrifter.

Silvija: Ja, jeg har blitt veldig nysgjerrig gjennom egentlig denne serien som vi gjør med SSP og akkurat det du sier nå. Vi er så veldig bevisste på kompetanse fordelene som ungdommen har. Det har enten vært sånn at det er de eldre som sitter i maktposisjoner og det er litt sånn my way or the highway, og litt lite ydmykhet kanskje hos noen. Eller så er det de som mener at de er bare utdatert. Ferdig snakket. Og det dere sier er at det er faktisk en tredje posisjon som dreier seg om det nysgjerrige fremoverlente optimisten?

Kristin: Ja, og det som er på den overordnet visjonen vår er jo at vi som samfunn skal slutte å sløse med 50+ ressurser. For det startet jo da jeg skulle starte min egen bedrift som 50+ selv og opplevde  det at jeg fant ikke noe hjelpeapparat eller noe fokus noen steder på at jeg skulle gründe noe. Det var veldig mye fokus på hva ungdommen trengte. Og jeg kjente meg heller ikke igjen i oppstarts miljøene og følte meg litt lost. Så ble det jo presentert noen tallfakta via innovasjon Norge og senter for seniorpolitikk som viste at det ikke bare er en av fire gründere som starter i Norge i dag er fylt 50. Hvert fjerde aksjeselskap startes av en på 50+. Men sjansen for å lykkes er jo veldig god hvis du er 50 pluss. Og da begynte jeg å oppdage det at det var jo ingen som hadde fokus på det. Jeg hadde hørt om en eneste 50 pluss som var blitt innkalt til sin leder for å ha en karriere samtale og det har vært veldig lite fokus på at man i en omstillingsprosess eller en omorganisering at du skal ha fokus på hvordan kan man da å bli en 50+ gründer? Det er liksom ikke eksisterende, og det å liksom det vi vil gjøre noe med i 50 til 100.

Silvija: Min opprinnelig interesse for feltet kommer fra mine foreldre. De kom til Norge som 45 år gamle akademikere, og det å gå fra ikke bare alt det materialet du har opparbeidet deg, men egentlig all nettverk, all status og starte på null. Det er en skjellsettende opplevelse, både for foreldrene mine, men også for min søster og meg, ikke sant? Og det motet det med å kunne starte på nytt når de fleste begynner å tenke på og ha det bare litt mere komfortabelt synes jeg var ekstremt imponerende. Og nå er de begge to over 80 og har aldri egentlig sluttet å fighte.. Så jeg tror vi alltid har er liten sånn usikkerhet vi som har flyttet hit i første generasjon da. Og  min far er den beste matematikeren jeg vet om. Og jeg har blitt kontaktet fra et par skoler om å være mentor, enten for studenter eller for ungdommer. Så sier jeg at jeg har ikke tid, men min far kan forklare dette enda bedre enn meg og han har enda mer tid. Men han ville de ikke ha. Han får ikke noe videre kontakt. Og det har fått meg til å tenke at jeg tror det er en skepsis til å bruke denne ressursen vi har og den skepsisen har vi ikke råd til.  

Kristin: Nei vi har jo ikke det som samfunn. Sånn som vi tenker i 50 til 100 så er jo bakteppet vårt FNs bærekraftsmål. Det er de utfordringene vi står overfor i verden. Også har vi i den ene enden så har vi en hel generasjon ungdommer hvor veldig stor del faller ut og ikke får bidra på noen måte. Og det har vi jo ikke råd til at vi i andre enden skal miste en hel generasjon med faktisk veldig, veldig mye kompetanse og erfaring. Så det er jeg helt enig i. For det som som oppleves av mange av de vi snakker med er jo at det man fyller 50, så blir man usynlig. For når er man gammel? Når er man senior? Når er man eldre? Vi har ikke noe ord for den alderen fra 50 til 80 da. Og det var også min opplevelse at jeg kom til et punkt hvor jeg ble usynlig. Og jeg ble ikke sett på som en ressurs. Jeg ble ikke sett på som et marked en gang. Det er en som har skrevet en bok som heter The Longevity Economy som er interessant. Har du lest den? 

Silvija: Ja, fortell! Kjempeviktig bok.

Kristin: Ja kjempeviktig bok, for han skriver også om hvordan dette har blitt sånn historisk sett da. Særlig da fra USA i forhold til hvordan vi har blitt oppdratt til å tenke at vi skal jobbe frem til en viss alder. Og så skal vi få de sosiale godene de begynte å bygge opp for at vi skal bli pensjonister, og så skal vi flytte i sånn i egne gettoer og være pensjonister. Men da levde man jo mye kortere. Hvis du nå er 50, så kanskje du skal jobbe til du er 80. Og skal du da ikke være bukte noe? Og det er jo det vi vil gjøre noe med. 

Silvija: Det er litt der jeg egentlig begynte å tenke på problematikken selv da jeg hørte en for mye som sa at de som er over 35 år kan egentlig gå hjem og legge seg for de skjønner ikke digitalisering. Jeg har holdt på med la oss si kunstig intelligens da, mens de enda var egg. Men det forutsetter at vi hjelper folk å se på seg selv som noen med masse potensiale og har masse ugjort. Selv om du er 50, 60 eller 70. Nettopp fordi vi kommer til å leve så lenge, og har kanskje noen perspektiver som vi ikke vi har råd til å ikke bruke?

Kristin: Ja, jeg så enig. For jeg har i en bok som jeg er veldig glad i, som heter The Original, som er skrevet av en som heter Adam Grant. Og for å knytte det til det vi brenner for med innovasjon og nyskapning, han skriver om to type innovasjonsevner. Og det ene er jo det vi av og til ser i disse unge, utprega hjernene som får en idé. De ser noe ingen har sett, og så skaper de noe stort av det. Men veldig sjelden så skaper dem flere store ting. Også versus oss da som har den erfaringsbaserte innovasjonsevne. Og veldig godt kjennskap til mange områder i livet. Og så med da en modenhet som gjør at vi brenner for å bidra til å skape de gode løsninger. Jeg har jo et eksempel fra en som heter Regine Nagelhus. Hun ble jo gründer mot sin vilje etter at hun ble 50 år. Hun jobbet som spesialpedagog hele sitt liv, og var opptatt av hvordan barn skulle lese. De som hadde problemer med å lære seg å lese og hvordan de skulle få til det. Og via omveier så kom hun over en metodikk som heter iMAL, som handler om hvordan du bruke flere sanser for å få hjernen til å huske bedre. Og hun fikk den anbefalt av noen av foreldrene. Hun jobber med barnet deres, og de sa kan ikke du vær så snill prøve dette her. De hadde hørt om det fra utlandet. Og hun gikk til rektoren sin og fikk beskjed om at nei, nei, nei. De vil ikke ha det. Så da bestemte hun seg for at det her her er så bra. Og hun starta da iMAL som selskap og begynte å reise rundt til skolene i Norge og presentere det verktøy. Hun er jo IT gründer nå fordi hun har bygget en digital løsning for hvordan både elever, skoler og foreldre kan ta det verktøyet i bruk. Og nå er det over 600 skoler i Norge nå som bruker det. Og hun skal nå ut av Norge og har fått midler til å ta det ut av Norge. Og det er jo et av de eksemplene som viser hvordan man med kunnskap om et område og modenheten og tryggheten. Evnene til å skape nettverk, kunnskapen om å jobbe og tørre å ta sjansen og faktisk jobbe med det og lykke smed det.

Silvija: Du du ha nevnt for meg. Vi hadde en liten utveksling før vi startet med du liker bedre å bruke ordet entreprenør enn gründer. Og det har noe med denne her viljen og evnen til å skape, se nye muligheter, skape et produkt eller en tjeneste som ikke har vært der før. Det er veldig viktig poeng at du kan være faktisk en entreprenør også i din bedrift, men det er noe med å kunne skape seg rom for det. Og der har jeg lyst å spørre deg to ting. Det ene er det du egentlig kommenterte. Du har et sånt nydelig sitat - "Bli stående, jobb lenger",  er et sånn fraser man ser mange steder. Men hvor er det jeg skal stå? Det skapes ikke noe plass for folk over en viss alder. Vi er veldig flinke til å ansette nye og unge og rett fra utdanning. Men det å videreutvikle og egentlig ansette i en annen stilling tror jeg bedriftene har en del å gå på. 

Kristin: Absolutt. En ting er at vi har et nettverk for alle på 50 pluss som kan komme inn for å kobles mot oppstarts miljøene, for å få åpnet mindsettet og se hva er egentlig gründerskap? Hva er det på den scenen der? Hvordan kan jeg bidra? Kan jeg bli mentor, investor, styremedlem eller så? Og så jobber vi jo med egne oppstartsprogram for 50 pluss for å få tak i hva du kan brenne for for å lage en business. Også jobber vi også opp mot å lage en kompetansebank hvor vi skal samle 50 pluss kompetanse og bjuda på til oppstart virksomhetene og vekstbedrifter. Og så har vi jo sett nå i korona tiden at de snakker med større virksomheter. Og innovasjonsprosesser i en stor bedrift er treige. Og vi tilbyr jo et entreprenørskapsopplæring som en kompetanseheving, som er en metodikk som er utvikle og tatt doktorgrad på nå på NTNU i vår og som heter CIM. Og vi ser jo hvordan den kan brukes internt på internt entreprenørskap, og da være et alternativ til å si opp 50 plussere, men være en sånn måte å aktivisere og motivere på og samtidig være med og så skape innovasjon internt. Og korte ned den innovasjonsprosessen. Så det er vi også litt opptatt av. Særlig nå når vi vet at vi må skape så mye arbeidsplasser og så mange bedrifter som trenger å snu seg.

Silvija: Kan jeg spørre deg om en annen ting? Man bruker av og til gjennomsnittsalderen på sine ansatte nesten som en sånn sunnhets faktor. Jo lavere den er, jo mer lik er du Spotify og Silicon Valley. Men egentlig har det ingenting med innovasjonskraften til bedriften å gjøre så lenge ansatte er av den typen som vi beskrev før, og det vil si nysgjerrige og villige til å lære noe nytt og gjøre ting på nye måter. 

Kristin: Ja. Ikke sant. Og vi vet jo at veldig mange bedrifter har en stor andel av 50+, ikke sant? Og jeg tenker at i dag så er det vel sånn at hver femte person er 50+. Og ti år så er det hver fjerde. Så den gruppen kom vi bare til å øke. Og noe statistikk jeg så nylig, og forskning også viser faktisk at det har ikke så mye med alder å gjøre. Det har med kompetansen din å gjøre. Og hva du vil og hva du ønsker. Men som du også nevnte et par ganger i samtalen Silvija, og det er at det må vi legge til rette for. Det er derfor vi er ute etter at vi må knuse den myten og vi må hjelpe firmaer og hjelpe arbeidsgivere til å åpne opp og skjønne at mye av det vi tror på er bare myter. For Senter for seniorpolitikk har jo vært delaktig i å få frem mye kunnskap om blant annet vår vilje til å endre oss. Det er jo ingenting som bygger opp under at ikke vi har lyst til å endre oss. Tvert i mot. Og det er heller ikke noe som sier at ikke vi skal kunne lære mer. Men vi lærer kanskje på en litt annen måte. Også lærer vi kanskje litt saktere. Og da tenker jeg hva er det vi skal ha det så travelt med? Hvorfor skal vi lære så fort? 

Silvija: Jeg har sagt et par ganger at for eksempel innovasjon er ikke en aldersbetinget kompetanse. Men jeg lurer på om jeg har lyst til å justere det litt, for jeg tror det du sa om at de unge innoverer på en måte og de eldre innovere på en annen måte. Det er to veldig fine Jing og Jang greie. Det er to komplimenter som vi bør være mye flinkere til å utnytte. Og en av de tingene som jeg håper vi slutter å si er dette med at nå må vi finne noen nye hoder. For vi trenger ny kompetanse. Vi trenger innovasjon, vi trenger nye perspektiver. Det jeg har lyst å utfordre er litt HR avdelingene i mange bedrifter som jeg synes har vært veldig flinke til å administrere og holde prosessene veldig ryddige. Men kanskje ikke strategiske nok til å faktisk utvikle sin arbeidsstyrke. For hvis det virkelig er sånn at du må si opp alle som er av en viss alder, da har du ikke utviklet folk i takt med tiden. 

Kristin: Nei, det er jeg så enig med deg i. Og i forlengelsen av det og det vi opplever er jo da at det er veldig mange - la oss si at hvis du må gå da, så har ikke dem lagt til rette for at dem kan benytte deg mer. Så må du gå. Så får du da en omstillingspakke. Og hele veien er det fokus på det med at du skal gå på et CV kurs eller du skal lære deg å skrive en god CV for å få samme jobben som du høyt sannsynlig ikke kommer til å få et annet sted heller. Og som du kanskje rett og slett ikke vil ha. Det er bare at den prosessen starter mye før i bedriften. Hvordan kan vi legge til rette? Og det er der vi tenker hvordan kan vi tenke at en 50+ skal være en skikkelig god innovasjons ressurs internt.  

Silvija: Men der har jeg lyst at du skal hjelpe meg å forstå litt hvordan fungerer det? La oss si at jeg bestemmer meg for å komme på et av deres nettverksmøter 50 til 100. Og det kan jeg finne ut av på nettet når er.  

Kristin: Ja, du er herved invitert.

Silvija: Ja så bra. Da kan jeg snakke med folk for å prøve å finne litt ut av mine interesser. Jeg tror det mangler en del selvbevissthet. Jeg tror veldig mange av oss går på autopilot store deler av våre arbeidsliv. 

Kristin: Ja, det er to ting. Det ene er at vi ønsker å vise frem hva er entreprenørskap eller gründerskap eller innovasjonsmiljø? Bare i Oslo er det 70-80 forskjellige steder du kan gå. Og det er mange som ikke relaterer seg til det. Så da ønsker vi at det skal være enkelt for de som er nysgjerrige å finne ut av det. SÅTo ting vi gjør? Det ene er jo at vi, vi, vi. Vi ønsker å vise frem. Hva er entreprenørskap eller gründerskap eller innovasjonsmiljøer i Oslo? Revet 70 80 forskjellige steder du kan gå, og det er mange som jeg ikke relatere seg til. Det er så da ønsker at det skal enkelt for de som er nysgjerrige og finne ut av det. Vi har jo samarbeid med for eksempel Norway Health Tech. Da har vi hatt medlemsmøte der hvor vi har fått presentert to health tech bedrifter. Også har vi begynt med at våre medlemmer får presentere seg for de oppstartsbedriftene slik at de kan få vite at okey, her sitter det kanskje en som kan være rådgiver. Han vil vi gjerne ha i styret. Hun kan bygge opp salgsprosessen min. Så vi har den miksen. Så hvis du kommer på et medlemsmøte så er det det som kan skje. Også har vi litt ulike temaer slik at vi ønsker også at det skal være kompetanseheving som medlem. At vi har hatt et tema om hva er forskjellen på å sitte i styret på en startup kontra en eksisterende bedrift. Vi skal ha noe om investeringer. Mange tror jo at hvis dus kal investere så må du ha 10 millioner. Så vi ønsker også å åpne opp for å tenke om vi egentlig trenger en Gucci veske til, eller skal vi spytte 50.000 i en startup som trenger tidlig penger? 

Silvija: Det er veldig spennende. Jeg tenker at noe av det som jeg gjerne ville gjort på et av de møtene deres, er å snakke litt om livslang læring. Fordi der tror jeg også det er en del sånne forutinntatte sannheter. Selvoppfyllende profetier hvor man sier at nei, nå er jeg over 50, så nå trenger jeg egentlig ikke lære meg noe mer nytt. Nå får det holde i det jeg har lært. Men dessverre så er ikke det godt nok for den fremtiden vi går i møte fordi den endres så dynamisk. Men dette gjelder like mye gamle som de unge, tenker jeg. Fordi hvis de unge ikke fortsetter å utvikle seg på jobben sin, så vil de være like utdaterte om fem år.

Kristin: Ja. Vi har jo hatt et lite samarbeid - eller vi skal samarbeide med NIFU, som har vært med i et stort sånn EU forskning som heter Silver lining som handler da om det med livslang læring. Og de også har jo samarbeidet med Senter for seniorpolitikk. Og det er spennende å se hva som er fakta. Og nettopp det om at vi faktisk kanskje har gått rundt å trodd at vi kan ikke lære mer fordi hjernen vår har dødd. Og det er jo ikke sånn. Så jeg er veldig opptatt av å knuse de mytene. Og at det også gjelder alle aldre at man utvikler seg. 

Silvija: Jeg har lyst å spørre deg fordi Kari fra Senter for seniorpolitikk sa at en av de undersøkelsene de hadde gjort viser at folk har faktisk lyst og stå i jobb lenger. Og jeg tror det har noe med vår generelle helse og helseteknologi også kanskje å gjøre. Men også den forståelsen for hva velferdsstaten kommer til å måtte prestere når vi lever så veldig, veldig lenge. Vi ser at seventy is the new fifty eller noe sånt. Merker du den trenden hos dine medlemmer? 

Kristin: Ja, jeg merker det på veldig mange intervjuer jeg har hatt og. For når jeg begynte å jobbe med dette så hadde jeg masse sånne innsyktsinterjvuer med 50+ som var i ulike situasjoner. Og det som er gjennomgangstonen med de jeg snakker om er særlig hvis du ikke blir utviklet på jobben. Hvis du ikke får muligheter, eller kanskje mister jobben og opplever det å ikke komme til intervjuer. Så er det hele tiden den om at "nå er jeg klar, jeg er så klar. Jeg er ferdig med unger. Jeg har god økonomi, jeg har sunn helse. Jeg har masse kunnskap". Så det merker vi veldig. At man har lyst å bidra. 

Silvija: Det er veldig interessant. Jeg er akkurat på enden av den verste tidsklemmen. Jeg fikk barn veldig sent. Først da jeg ble 37 og siste da jeg ble 42. Og i den perioden fikk vi fire, da. Og den minste er 7 år nå. Og jeg begynner å merke det allerede at det er lettere å ta et møte på kvelden. Det er lettere å si at den helgen skal jeg bort å jobbe. Også blir det mye mer sånn når de er blitt ordentlig voksne. Og det å ikke kunne bruke den friheten når du endelig har den må være ganske irriterende.  

Kristin: Ja, jeg har møtt masse frustrasjon. Og også de kvinnene som har lyst å utvikle seg som ledere opplever at i bedriften så hvorfor i huleste skal de utvikle disse 35 småbarnsmødrene til ledere? Hvorfor tar dem ikke oss som er 50? Vi har jo all mulighet til å bli superledere. Så det er et lite sidespor, men samme reaksjon. Hvorfor ser dem ikke det? 

Silvija: Jeg har for noen år siden skrevet litt om temaet når jeg når jeg begynte å mene litt om kvinner og ledelse. Og så har jeg egentlig gitt meg litt ut med det, og på same måte som jeg blir gitt meg om type etnisitet og ledelse, fordi det er bare trøbbel. Du sier ting som etterpå henges på deg som et flagg. Men det jeg mente da og mener vel egentlig fortsatt er at vi er nødt til å tenke livsfaser. Og akseptere at det er noen livsfaser hvor det er utrolig vanskelig. Og det er vanskeligere for en kvinne. Og det er flere av disse veldig flinke forskere i samfunnet vårt som viser at problemet er at hjemmeoppgavene er i bestefall fordelt 50/50, men mer sannsynlig fordelt 70/30, 80/20 der hvor kvinnen gjør mer enn mannen. Og det skjer fordi det blir en skjev karriere fordeling. I den fasen hvor hjemmet krever veldig mye, så er det kvinnen som oftere tar støyten, og det viser seg at det er mer lønnsomt fordi i hvert fall i utlandet så kan han få så mye høyere lønn hvis han satser alt da, enn hvis begge to satser. Og der stikker mennene fra kvinnene. Og det man prøver å gjøre er å hjelpe kvinnene i å holde trutt i denne 35 års alderen. Hvis man heller kunne sagt at vet du hva, vi har et land hvor kvinnene og mennene skal få lov til å ha både et godt liv og gode og spennende jobber, men det trenger ikke skje nødvendigvis på samme tid. Det er helt OK for en dame som er 45 å si at nå er jeg klar. Bring it on*. Også tror vi på henne. Problemet er at hvis de ikke følger med disse gutta, og gutta har blitt konsernsjefer også videre. Så er det veldig vanskelig å ta dem igjen.  

Kristin: Ikke sant? Det er et superviktig poeng Silvija. Og da tenker jeg at mangler vi et ord på den livsfasen? Vi har et medlem som skrev en artikkel om at vi mangler et ord. Vi er baby, barn, tenåring, ungdom, voksen, også er vi gamle. Vi mangler et ord på den livsfasen. 

Silvija: Jeg tror det er kjempe poeng. Jeg tror vi mangler ord på flere livsfaser der, ikke sant? Det er under etablering, så er det i bleie-helvete, også er det i fotball-helvete. Nå karikatur jeg. Og de fasene gjelder kvinner og menn. Og kanskje hvis vi er litt tydeligere på det så kanskje det blir litt lettere å fordele det likt og kanskje slutte å anta så innmari mye. Jeg antar at forskjellige kvinner håndterer også de forskjellige fasene veldig forskjellig. 

Kristin: Jada, så er det jo de som gjør det andre. Du kan jo høre  både Erna Solberg og Gro Harlem Brundtland og mange av de kjente toppleder kvinnene vi har hatt. Dem har jo sagt at det hadde ikke gått hvis de ikke hadde hatt en mann som tok ansvaret hjemme. Ikke sant?

Silvija: Men jeg lurer på der - jeg har en fantastisk mann da, men jeg husker at jeg prøvde å spørre ham om ikke vi kunne gjøre en type Erna eller Gro eller Kristin Skogen Lund, hvor hvor alle disse mennene jobber. Så vidt jeg husker. Men at de her litt mer forutsigbare jobber. Og han sier at han kan ha en jobb som er mer forutsigbar? Men han vil aldri ha funnet på å ikke jobbe. Og han ble egentlig fornærmet av at jeg i det hele tatt vurderte den løsningen for oss. Og der tror jeg det er store forskjeller etter hvert i generasjoner. Jeg er som sagt akkurat blitt 50. Han har veldig lyst å bidra med barna. Men vi har forskjellige oppgaver. Og det har vært en kjempe tøff fase for begge to til nå. Så merker jeg at begge to kan plutselig begynne å tenke hobbyer og venner igjen. Så det er en generasjonsendring der også. Både for kvinner og for menn.

Kristin: Ja, det er det. Og det er derfor det så veldig morsomt å jobbe med teamet med å mobilisere for at 50 pluss dere skal gå inn i å være med på skape nytt da, fordi at det er så mange som har så lyst det, og som er så takknemlig for at noen setter lyset på det og virkelig begynner å å jobbe med det. Fordi jeg skal ikke snakke stygt om noen, men jeg har jo vært på seminarer hvor man presenterer politikernes planer for ditt og datt, og da da er det gjerne fokus på at det er viktig at vi eldre. Og hvem er nå vi da? Jeg føler meg ikke eldre. Og så skal vi da være en viktig del av frivillig sektor og for kvinner da gjerne at vi skal kunne bidra. Vi kan det være som barnehage ekstrahjelp, og vi kan være på skoler. Men jeg tenker nei, nei, nei, nei. Jeg er ferdig med barn.

Silvija: Jeg vil gjøre noe annet jeg vil bygge lettere.

Kristin: Ja ikke sant?

Silvija: Ja, men jeg tror det er veldig viktig også. Jeg synes det er litt sånn patroniserende, rett og slett. Jeg synes jo det er utrolig viktig at man skal bidra til frivillig sektor, og det er masse, masse oppgaver der. Men det må være et eget valg fordi det er dette man tror er den viktigste og beste oppgaven man kan gjøre selv.

Kristin: Men jeg er litt nysgjerrig, kan jeg spørre deg et spørsmål? I forhold til din erfaring med oppstarter og investor og den siden i ditt liv. Hvilken erfaring og tanker har du rundt det med 50 pluss ressurser inn i oppstartsbedrifter?

Silvija: Jeg har veldig lyst å ansette noen i LØRN, og jeg skal si deg hvorfor. Jeg er jo i den der i en av de mellomfase, det, ikke sant? Jeg blir fortsatt litt sånn hvis folk sier senior og samtidig så  har jeg fantastiske ressurser rundt meg i LØRN. Det er fem damer og en ung mann. Fem unge damer og alle er rundt 25, ikke sant? Og når jeg snakker om oss unge, så har de i flere år nå sagt nei, nei, nei Silvija. Ikke oss unge. Du er ikke... Så har jeg sluttet å være fornærmet over det selv om jeg tror det virkelig at i hodet mitt fordi jeg tror at det dreier seg om hvor mange muligheter du ser. Det er det som er din ikke biologiske, men din intellektuelle alder. Og vi har blitt flinke til å snakke om biologisk alder som et bedre tall på hvem du er enn din CV alder, ikke sant? En liten fødsels. Men jeg tror at din intellektuelle alder din og som er avhengig av hva du tror du skal fortsatt gjennomføre, er minst like viktig. Jeg tror den påvirke helse alderen din også. Og det jeg skulle si er at nå vet jeg hvertfall en av dem hører på mens vi gjør dette opptaket, så vi må være litt forsiktig. Jeg elsker energien. Jeg synes at ungdommen er flinkere enn meg på det relasjonelle. De er veldig flinke til å lære seg nye produksjonsmodeller. Digital markedsføring. Masse god energi. Jeg syns de er litt kravstore. Det skal være så veldig strategisk av og til. Jeg tror at de yngre generasjonene har litt lavere terskel for når jobben blir kjedelig. Og veldig mange oppgaver er 90% svette og 10% inspirasjon. Og jeg tror at det å ha en eller to seniorressurser om vi får lov til å kalle dem det. Som ikke er så opptatt. De står litt friere finansielt, de er ikke så avhengig av større lønn for å betale ned huslån også videre. De står litt friere med tid. Og jeg tror at de står med litt større tålmodighet fordi de har kanskje lært at veldig mange jobber innebærer ganske mye repetisjon og av og til er det en jobb som tok 10 ganger lengre tid enn du trodde. Og da får lære av det. Prioriterer annerledes neste gang. Noe av det som vi snakket litt med Kari om og forsåvidt også kanskje Mette Bugge som vi også hadde samtale med er at jeg tror man taper litt fart med alderen. Men man har lært å kompansere ved å bli flinkere til å prioritere. Også er man også mer tålmodig.  Og skjønner at man må gå på tryne noen ganger før dette går bra, men er kanskje ikke så naiv optimistisk da. Som en veldig ung gründer kan være som tror at dette skal opp i himmelen. Og det skal skje i morgen. Så jeg mener at jeg er verdens beste team. Men jeg tror at - og jeg har egentlig med vilje prøvd nesten å ansette bare damer. Men så var han ene mannen så utrolig flink at vi kunne ikke la  hver. Så har jeg nesten med vilje bare ansatt veldig unge folk. For jeg har tenkt at dette er en liten gründerbedrift og det skal bære preg av det. Men jo mer jeg tenker over oppdraget vårt at vi skal drive med livslang læring, og jeg har lyst til å vise at hele landet skal være med hvis ikke fremtiden skal bli en fest for spesielt inviterte. Da er det hyper viktig å vise at vi har folk av alle aldre som fortsatt vil lære. Så for meg er det  både strategisk, men også operativt etter hvert veldig interessant å begynne å tenke folk i andre aldersgrupper. Og så snakket vi med Mette Bugge i dag. Og så satt jeg tenkte på at hun dama der hun har lært så mye om å skrive gode historier, finne og skrive gode historier. Hun har et relasjonsnettverk som er også gull og diamanter verdt. Og det å få med seg inn i denne kombinasjonen med disse kjempeflinke, digitale, entusiastiske, unge sjeler. Det må være en super kombinasjon.

Kristin: Ja, det tror jeg på. Og det er litt i rett av kjernen av det vi gjør. Og vi har også med oss en yngre dame. Vi har en ung dame på 35 som er med oss å styrer alt det digitale av markedsføringen og alt det som vi ikke har lyst å lære. Jeg er jo av den generasjonen som måtte programmere. Måtte kode hvis du skulle ha tekstbehandling med fet skrift. Så jeg har jo lært litt data med årene. Men akkurat nå så kjenner jeg at jeg behøver ikke å lære alt. 

Silvija: Fordi nå vil du bruke tiden din på noe annet?

Kristin: Ja, for de unge kan jo det. Så jeg velger å bruke tiden på noe annet. Men å ha den blandingen. Vi har jo kontorer på SoCentral hvis du kjenner til det. Det er jo et veldig spennende miljø. Der er jo alt av aldre, herkomst, utdanningsnivå og en ordentlig salig blanding. Så jeg har jobbet med yngre gründere nå i veldig mange år, og jeg ser jo det at det er veldig mange ting som dem kanskje til og med bruker lenger tid på. Fordi dem kan det ikke. Så jeg er ikke helt med på det at vi skal jobbe så mye saktere. Jeg vet ikke om jeg tror at vi gjør det. Jeg tror kanskje det at jeg ikke hopper og spretter så mye, at jeg har mer fokus og at jeg tenker at det der er ikke noe vits å bruke tid på. jeg tar det heller da. Så jeg kjenner meg ikke igjen i det da.  

Silvija: Man har gjort forskning på alt fra fysiske presentasjoner til de som taster. Som var super flinke og hadde en viss hastighet da de var 35. Også måler man dem når de er 45 eller 55. Og det som viser seg er at kanskje man ikke har det samme motoriske. Men man har lært seg triks. For eksempel så leser man flere ord forover mens man taster. Eller så har man blitt flinkere til å taste etter en tekst man leser samtidig som man hører. Man bruker flere kanaler uten problemer. Og det er en evne man har tilegnet seg. Vi ser dårligere med alderen. Det motoriske blir svakere. Men så har vi som du sier lært oss å ikke sprette og hoppe. Og vi har lært oss trikst og vi har lært oss det viktigste av alt som er å prioritere. 

Kristin: Ja, nettopp. Og kroppen, guri malla. Den går jo sin gang. Og man ser dårligere og stive fingre og alt sånn. Så det er jeg helt med på. Men jeg tenker i kombinasjon. Og vi tenker jo også litt omvendt mentorskap. Om du er en seniorgründer. At du da kan være smart og tenke kan jeg få meg en ung mentor? Som kan hjelp meg med å tenke på hvordan må jeg tenke på i forhold til det digitale i bedriften. Om det så skal være salgskanaler eller interne systemer eller hva det er. Den miksen synes jeg er spennende. 

Silvija: Jeg tror at du er inne på noe utrolig viktig der. Det er dette begrepet med power couples hvor man setter sammen fort mentor som den eldre og den unge personen er adopt, også driver man med revers mentoring. Om man heller kunne sett hverandre som et slags partnerskap nettopp som ying yang hvor man nettopp ikke bare skal lære hverandre, men kanskje se hvordan kan vi sammen være dynamitt? 

Kristin: Ja, og grunnen til at vi jobber med oppstartsmiljø er jo fordi vi har fått signaler fra mange om at de trenger ikke bare kompetansen, altså industrikompetansen på forskjellig eområder. Men de trenger den seniorkompetansen som da kan gå inn å være noe så enkelt som at en ung gründer skal utgi sitt første møte med en bank for eksempel. Eller skal skrive en avtale noe sted. Bare det å ha med seg en senior ut på sånne møter kan jo være gull verdt. Eller at man ser at det er kanskje din erfaring som investor og at et selskap kan vokse inn til et viss punkt også stopper det kanskje på grunn av gründeren. At man da skal kunne leie inn en midlertidig CEO som kom fra 50+ gruppen. Som skal kunne gå inn å si at okey, jeg har ikke lyst å jobbe fulltid. Jeg er 65 år. Jeg vil ikke jobbe fulltid, men jeg kan fort tenke meg å være med i 6 måneder i en gründer bedrift. Så det er litt av det vi bygger videre på i kompetansebanken vår. At vi skal legge til rette for at det skal bli enkelt. 

Silvija: Fortell oss litt om hva vi kan gjøre. Hvordan kan vi bidra og delta?

Kristin: Tenker du nå vi som dere i LØRN? 

Silvija: Jeg tenker både LØRN, men også kanskje publikum. De som lytter.

Kristin: De som lytter vil jo gjerne ha flest mulig med selvfølgelig. Jeg kaller det jo litt for en revolusjon fordi vi skal endre atferd og oppfatning. Og vi vil jo ha flest mulig 50+ med. Og også startup bedrifter som kunne tenkt seg å bli med i våre medlemmer og ta i bruk 50+ ressursen. Så vil vi selvfølgelig ha med deg som medlem, da. 

Silvija: Gjerne. Ja, jeg tror dette her med å bygge stolthet. Jeg tror at akkurat sånn som at man ikke aksepterer lenger at man er kvinne er diskvalifiserende i forhold til strategisk tenkning eller hva det måtte være, så synes jeg man skal være litt der også. At en fin kombinasjon av ydmykhet og at det er ikke sånn at jeg sitter på alle svarene om jeg er 50+, men du verden så mye de kan få ut av meg hvis de vet hvordan de skal spise den sitronen, ikke sant?|

Kristin: Ja, og i og med at jeg er opptatt av innovasjon og nyskapning, tenk for eksempel på en sykepleier som ikke lenger også tenker et og sa jeg at jeg opptatt av innovasjon og nyskaping. Tenk på for eksempel da en sykepleier som ikke lenger kan stå i jobb fordi at helsen ikke holder. Og så har du på den andre siden en helseteknologi bedrift som skal lage noe hvor sykepleieren sitter med spisskompetansen på hvordan det de ønsker å lage kan brukes av en sykepleier?

Silvija: Mhm.

Kristin: Og der er jo de koblingene vi vil da. I stedet for at du skal føle deg utlitt og ingen har bruk for deg, og du klarer ikke jobben lengre, så skal vi si kom til oss så skal vi sluse deg til de som virkelig kommer til å kaste seg over kompetansen din på en annen måte. Og det er bare et eksempel. 

Silvija: Du Kristin, kan jeg spørre deg noe kulturelt? Jeg kommer da fra Syd-Europa opprinnelig. Og jeg har inntrykk av at vi har et litt mindre problem der med alderdom enn det man har i Norge. Og jeg lurer på om det er vestlig verden som fokuserer så veldig på dette her med at man skal se så ung ut. Og når man ikke ser super ung ut lenger, så er man ikke så veldig nyttig lenger. Jeg bare lurer på hvordan man skal parkere den. For det er utrolig mange oppgaver som ikke har så veldig mye å gjøre med om man har en rynke her eller der. Eller hvilken farge man har på håret. Jeg tenker for eksempel om det har noe med arbeidsbeskrivelse som jeg tror kommer til å være veldig nytt å gjøre. Hvis man skiller det fysiske fra det mentale du gjør på en jobb, så nærmer vi oss noe som dreier seg om denne fjerde industrielle revolusjonen og hvordan de kommer til å jobbe fremover. Fordi vi hadde en veldig spennende serie med noe som heter MedLØRN, som er en helsefag utdanningsinstitusjon for helsefagarbeidere. Og vi snakker veldig mye om velferds behovet fremover og det blir enormt. Og så prøve å løse det med velferdsteknologi og løsninger. Og det viser seg at det må vi gjøre, og veldig mye kommer til å kunne fikses bra med teknologi, men det som teknologi ikke kan fikse er er som en samtale robot kan ikke erstatte et menneske med mindre du er fullstendig dement.

Kristin: Ja.

Silvija: Og kanskje er det sånn at i fremtiden så vil den viktigste rollen til en som kommer og besøker deg kanskje to ganger om dagen ikke være og løpe rundt å rydde og løfte og vaske og sørge for piller og sånt, men faktisk å ha en god samtale. Og det kunne vel blitt mye bedre når man da faktisk er litt eldre?

Kristin: Ja, det kan man jo bli. 

Silvija: Så jeg tror at vi må nesten prøve å definere at vi tenker utvikling av arbeidsoppgaver i denne fjerde industrielle revolusjonen, og så at vi tenker også litt progressivt i forhold til hvilke aldersgrupper står best i hvilke oppgaver. Der tror vi fort vil finne ut at det er noen oppgaver hvor de seniorene da er unikt godt kvalifiserte og det er de oppgavene vi kommer til å trenge mest av.

Kristin: Ja, men tenker du nå at seniorene skal gå inn i som helsearbeidere, er det det du tenker på?

Silvija: Ja. Og jeg tror for eksempel at i at vi kommer til å ha denne demografi, pyramiden vår, hvor du og jeg kommer til å lever altfor lenge, ikke sant? Og forhåpentligvis våre barn også. Og det er et veldig stort behov for det offentlig og sørge for at folk kan bo hjemme lenger. Og det du trenger da er en god stack som gjør det trygt og interessant å bo hjemme. Og du trenger et lite kamera, og du trenger en sånn dosering robot og du trenger et kommunikasjonsverktøy. Men alt dette kommer til å hjelpe deg med å både vaske deg og kanskje sørge for at du får riktig mat servert til riktig tid. Men det du ikke kan få erstattet er at et menneske kommer innom hver dag. Og det det må gjerne være barna dine, men jeg tror ikke det blir nok. Jeg har en svigermor som for ikke så lenge siden døde, og hun hadde utrolig bra støtte av det norske offentlige helsevesenet. Og det er først da jeg skjønte hvor store fordeler det er ved å bo i Norge fremfor der jeg kommer fra. Men ressursene strakk ikke til det sosiale. Hun det fikk veldig mye god hjelp med å passe både medisinering og alle sine fysiske behov. Men det var ikke tid til å sitte og prate og til å gå på Blaafarveværket, til å gå og ta en kopp kaffe. Ut av der man er. Og du skal være et ganske voksent, modig og klokt menneske for å gjøre den jobben godt nok med et menneske som er like klokt, men sliter på grunn av helsen. Så vi må for all verden ikke avskrive de oppgavene som noe som ikke er så veldig viktig fordi det er det hun savnet aller, aller mest. Og ingen kunne gjort det like bra som en person som er litt nærmere henne i alder da, enn en ung filippinsk dame.

Kristin: Nei, nettopp. Og det jo skrekken å bli sittende hjemme i leiligheten sin og så kommer det inn et menneske som ikke kan snakke med meg. Men da tenker jeg og at det har det har med å gjøre å oppgradere den jobben, det yrket. Og betalinga må opp. At det må gjøres til noe som er attraktivt og viktig. Og igjen så er vi i den alderen at vi begynne å bli trengende. Og hvor gamle er vi da? Er vi 80? 90? Kanskje 100? Og da er det den lange, lange perioden fra du er 50 og til du er dit. Og da har man sikkert - hvert fall jeg da, lyst til å gjøre noe annet enn å være en pleiearbeider. For det er også noe som ikke passer alle å gjøre den type jobb. Men det som jeg har tenkt på for meg selv, for jeg bor jo alene og jeg har jo tenkt at det som jeg kunne tenkt meg på sikt var jo å flytte inn i et borettslag hvor det var mange på min alder, men hvor vi da hadde rigget oss til litt mindre leiligheter med felles rom og en felles vaktmester og en felles sykepleier og hva det måtte være. Kunne ha et sosialt liv uten at jeg måtte gå ut. Men det er jo da kanskje før man blir så sykt at man blir liggende at man trenger noen. Så det er hvordan vi skal bo. Hvordan skal vi bygge boligene for oss? Jeg tenker ikke på sånne hjem som vi har i dag, men som jeg kan leve i så lenge jeg er åndsfrisk og vil gjøre mine ting. Kanskje ha litt selskap. 

Silvija: Ja, jeg tror det er en kjempe kjempe ide. Dette burde være et prosjekt sammen med OBOS eller Selmer. Korona har endret måten vi jobber på for evig og alltid. Vi kommer til å trenge leiligheter med små kontorer. Vi kommer til å trenge leiligheter hvor man har delte felles arealer. Hvor man kanskje har kontorer i første etasje og en fin liten kaffemaskin. En ordentlig kaffemaskin. Vi lever på nye måter, særlig når vi lever veldig lange deler av våre liv. Kanskje alene. Mene da sammen med andre folk. Det var det som egentlig gjorde Svigermor - jeg tror hun eldres ganske år det året hun flyttet inn i pleiehjem. Fordi det er så mange der som var så veldig mye dårligere enn henne. Og  du gir opp litt. Så det å skape disse engasjerende stedene å bo. 

Kristin: Ja, det er superviktig. Jeg hopper kanskje til et annet tema, men jeg så et sted i Nederland hvor dem hadde - jeg vet ikke om det var en pilot, men det var slik at studentene bodde på eldresentrene. Rett og slett hadde hybel der. Så de bodde på samme sted og omgikk hverandre og spiste mat. Det syntes jeg hørtes super spennende ut også.  

Silvija: Ja, enig. Og bra for begge deler. Og der snakker vi igjen om det partnerskapet. 

Kristin: Ja, ikke sant.

Silvija: Adoptere en bestemor eller adoptere et barnebarn. Men utrolig sunt for oss alle sammen. Litt sånn tilbake til hjemlandet mitt. Storfamilien der er mye større da. På godt og vondt.

Kristin: Ja, hvilket land kommer du fra?

Silvija: Jeg er opprinnelig ungarsk og vokst opp i Serbia. Så litt sånn kulturelt forvirret. Men det er alltid masse tanter og bestemødre. Og jeg tror at noe av det mest verdifulle mine barn får er de ser mine foreldre mange ganger hver uke. Og det insisterer mine foreldre på. Koronaen er eller ikke korona. Men det er ikke alle som har det, og da kan du faktisk bidra med livskvalitet til begge delene.

Kristin: Ja, absolutt. Nå har ikke jeg noe stor familie, men det høres veldig verdifullt ut å kunne ha unger, for jeg har mine familier spredd rundt, så jeg kunne godt tenkt meg å ha dem tettere på.

Silvija: Jeg har lyst å spørre deg Kristin. Bare for å besvare litt de spørsmålene som vi hadde tenkt til å gå i da. Hvis du skal prøve å oppsummere hvilke fordeler ser du ved å ved å være eldre gründer, og hva bør de eldre lære av yngre? Hva bør yngre lære av eldre?

Kristin: Fordelen med å være en yngre gründer er jo at du for det første har veldig stor sjanse for å lykkes. Du har nesten 1,8 større sjanse til å skape et vekstselskap enn en på 30. Og hovedtyngden av gründere ligger på 45+. Så sjansen for å få det til er veldig stor. Også tenker jeg at veldig mange av oss seniorer kan komme med veldig gode løsninger nettopp fordi vi har så god kunnskap om ting. Og vi har så lang erfaring. Og at vi sånn sett da kan by på de gode løsningene. Også tenker jeg at det at det samarbeide med yngre og seniorer, at hvis du er en yngre gründer og skal begynne å ansette, la oss si du kommer dit da og skal begynne å vokse. Så se etter en senior. I hvert fall på noen av oppgavene. For da kan du få en person som bare kan komme inn og ordne ting og gjøre ting. For dem vet hva som skal gjøres og hva som må til.  

Silvija: Hva inviterer du eldre til å lære av de yngre?

Kristin: Jeg tenker at det kan gå mye på det nye digitale da, og lær av de som setter seg fort inn i det og få dem til å fortelle hva som skjer. Hva som finnes av muligheter og hva er alt dette nye man kan ha  nytte av. For det er jo veldig gøy å være sammen med yngre. Og det er jo gøy å være entreprenør og gründer. Det er jo morsomt å drive med noe som du virkelig brenner for og kan ha en sen karriere med det som virkelig driver deg. 

Silvija: Hvordan kommer man i gang hvis man er da 50+ og vil bli gründer? Hva er det første steget?

Kristin: Det første steget er jo å komme til oppstart i 100 programmet vårt. Det kan det være en måte. Vi har jo et veldig fint sånn tidlig fase program, og så er det jo litteratur. Prøv å test det ut. Det de fleste gründere gjør feil - ung eller gammel, er jo at man forelsker seg i en løsning. Man tror man har sett lyset også skal man ut å selge det. Så det å ta det steget tilbake og virkelig gå inn å finne ut hva er det for et problem jeg brenner for å løse? Hva er det problemet eller de problemene. Og hvem er det som har de. Og kom deg ut å begynn å avsjekk med målgruppen din. Er dette et problem eller er det bare en fantasi man har. Og få den avsjekket. Og det kan du gjøre ved siden av jobb uten at det koster fem øre. Det koster bare noen kaffekopper. Så det vil være det absolutt viktigste steget. 

Silvija: Kan hende man blir bare enda mer motivert etter de kaffekoppene. 

Kristin: Da kan man begynne å tenke at okey, er det så mange som vil at jeg skal gjøre dette. Da skal jeg jammen gå for det. Og da er det å ta stegene videre. Det finnes jo veldig mange som kan hjelpe deg. 

Silvija: Jeg fikk i hvert fall tre prosjekt ideer gjennom denne digitale kaffekoppen Kristin. Og den ene dreier seg om at vi lager en OBOS Silver. Hvor vi finner noen som skal faktisk tenke ordentlig gjennom disse gode leilighetene som du kan bo i. Ja, kanskje 30 år da ikke sant? Fra du er 70 til du er 100. Men du er kvikk både i hodet og i beina og trenger andre sånne rundt deg. Så tenkte jeg LØRN Silver, for jeg tror vi burde ha en egen serie hvor vi inviterer folk ikke på 50+, for det har vi masse av. Men egentlig kunne jeg tenkt meg 75+. Også vise frem noen fantastiske eksempler på folk som er gründere. Eller innovatører, eller forskere i den alderen. For de finnes og de bør vi vise frem og feire litt. 

Kristin: Blant annet din far?

Silvija: Blant annet min far. Men det er det er flere som jeg har vært borti. En av dem er 1003 år nå. Og han snakker saktere enn du og jeg gjør. Men han er klarere i toppen enn noen andre jeg vet om. Og utrolig klok. Og trenger man et sånt ordentlig vanskelig råd, så så ville jeg gått til han.

Kristin: Det er en super spennende ide.

Silvija: Det siste som jeg har egentlig lenge hatt lyst til å gjøre. Det er at vi har veldig flinke, unge gründere som har veldig lyst å lære bort til barna noe av den teknologien de holder på med. Det kan være VR briller, eller det kan være Cyber Security løsning eller noe med internettet of things. Og vi har pitchet denne ideen til skoler som kunne laget noen slags teknologi klubber for barn i skolefritidsordning. Men det jeg savner er eldre folk som kan hjelpe disse barna til å gjennomføre de oppgavene vi kommer med. Så jeg tror dette blir en 10-100 type klubb. Digital klubb. 

Kristin: Så spennende. Og da kan det sikkert være mange av våre medlemmer som kan ha lyst å komme inn og bidra der. Det er jo gjennomgangen med de vi snakker om. De har lyst å bidra. De har lyst å bli brukt.

Silvija: Men så gøy da. Da følge vi opp det. Jeg har mine fire standard avsluningsspørsmål til deg. Og det første er vel egentlig om du har noen personlige intime rollemodeller? Jeg tenker da ikke en stor internasjonal kjent person eller Gro Harlem Brundtland, men noen som du har lenge tenkt på at sånn håper jeg at jeg blir når jeg blir stor? 

Kristin: Ja, så jeg har jo hatt en heltinne hele mitt liv da, som var min lærer på skolen. Faktisk en som var en SV politiker som heter Hanna Kvanmo. Og de som har levd en stund kjenner til henne. Og hun var en veldig tøff dame fra Nordland som møtte mye motgang. Og ja i det hele tatt i sitt liv, men samtidig da med fullt av unger rundt beina, tok ungdomsskolen, tok videregående, tok høyere utdanning og ble en veldig kjent politiker med meninger mot. Hun har vært en helt for meg alltid. Og hun sa noe som jeg synes er så fint. Og det har jo med det å bli moden å gjøre. Hun sa at jeg må velge nøye ut hva jeg skal gidde å irritere meg over, sa hun.  

Silvija: Vet du hva, jeg tror det er noe vi alle burde øve på. Så gøy. Har du lest eller sett noe de siste 12 månedene som virkelig røsket i deg og som vi kunne anbefalt videre til våre lyttere? 

Kristin: Som har røsket i meg?

Silvija: Eller som du koste deg med.

Kristin: Ja, jeg har kost meg veldig med The Crown på TV.

Silvija: Jeg sørger for jeg akkurat blitt ferdig med sesong fire, så nå vet jeg ikke.

Kristin: Jeg har spart den. Så jeg skal ha siste runde i fred og ro til julen tenkte jeg. Og som sagt siden jeg snakker om 50+ så har jeg jo den boken som heter The Originals av Adam Grant som er en inspirasjon for oss som er late bloomers. Så den vil jeg anbefale for alle 50+ som trenger å få boostet seg og finne ut av hvor verdifulle vi er. Så løp og kjøp.

Silvija: Jeg synes det er et så nydelig uttrykk også. Late bloomers. 

Kristin: Ja.

Silvija: Og jeg må fortelle deg jeg møtte Adam Grant. Jeg var på et møte og vi var der begge to, og jeg visste ikke - for jeg hadde ikke lest bøkene hans. Så jeg visste ikke hvor stor eller klok han var. Han er en ganske liten mann. En ung mann med kjempe smil og så ydmyk. Jeg sa til han at jeg visste ikke at han hadde verdens beste podcast. Og han kom med så mange råd. Det er noe med den velvilligheten hans, generøsiteten. Og han lever jo som det han preker om selv. Give and takeog sånn. Men utrolig sterkt inntrykk det gjorde på meg akkurat den personligheten. Han var bare på giveren hele tiden. Til en fullstendig irrelevant ukjent person. Utrolig interessant å møte sånne folk som ikke prøver å se om trenger jeg henne eller ikke. Han var bare sånn lykke til og ring meg og alt du trenger. Man kan lære  mye av sånt. 

Kristin: Ja, man kan det. Det måtte jo være litt av en opplevelse da?

Silvija: Ja, virkelig. Så lurer jeg på hva var din mest positive erfaring fra korona krisen?

Kristin: Det mest positive erfaringen? Det var rett og slett tid for refleksjon, så jeg tok jo ganske mange valg på begynnelsen av korona tiden. Fordi at det handler jo om at når man jobber selv som gründer, så er det å jobbe, jobbe, jobbe. Må ha mål og stå på så man kommer inn i en sånn fart som kanskje bør bremses. Og det opplevde jeg da, at det var tid til å reflektere. Og rett og slett finne ut hvor skal veien gå videre for meg nå. Og jeg tok noen rent praktiske valg i forhold til å lage meg et koselig hjemmekontor. Jeg gjorde noen valg  som følge av at jeg fikk tid til å reflektere mye, da. 

Silvija: Siste spørsmål er hva slags teknikk eller triks bruker du for å dra deg selv opp etter nakkeskinnet? Når du er i en sånn treig, vanskelig tid?

Kristin: Jeg prøver å huske på å bruke hjernen sånn som den er skrudd sammen og det handler om å forstå den emosjonelle ione spiralen som handler om at hvis jeg skal få motivasjon eller inspirasjon så handler det om å gjøre de bittesmå tingene som jeg vet jeg får til. I stedet for å sitte tenke gurimalla, det er så mye, jeg orker ikke, jeg er sliten. Så tenker jeg hva er den ene lille tingen som jeg kan gjøre nå som jeg vet jeg får til? For det som skjer da er at da får hjernen dopamin også sier den oi det var gøy. Så neste gang jeg går løs på en oppgave så tenker hjernen min at du fikk til det forrige. Da får du til neste også. Også booster du en motivasjons spiral. Så den prøver jeg å bruke når jeg står fast. Det kan være så enkelt som å lage overskrift på en Power Point, eller går meg en tur.  

Silvija: Det er et veldig, veldig godt tips. Det skal jeg bruke nå når jeg må skrive avslutnings kapitlet på boken min som jeg har utsatt og utsatt og utsatt. Så gøy. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale som ble veldig lang Kristin. 

Kristin: Ja den ble det. Det var kjempespennende å snakke med deg. 

Silvija: Hva vil du at det skal være?

Kristin: Å huske fra samtalen? Det er jo at som 50+ så er du en super ressurs som samfunnet trenger.

Silvija: Og det er et sted å gå.

Kristin: Ja, og at du kan finne ut veldig mye ved å komme til oss selvfølgelig. Det kan være det jeg vil man skal huske.

Silvija: Tusen takk for en god samtale Kristin Langnes. 

Kristin: Takk skal du ha veldig hyggelig å få være her. 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University