LØRN case C0889 -

Jesper Nohr

Politiker

Senterpartiet

En grønn framtid i by og land

I denne episoden av #LØRN snakker, Silvija Seres, med SP-politiker Jesper Nohr. Engasjementet for politikk og samfunn startet allerede på barneskolen i Trysil, da alle i klassen fikk et parti hver, og Jesper skulle presentere Senterpartiet i en tid da ulvedebatten sto sentralt. I dag er han internasjonal leder, politisk rådgiver i Senterpartiets stortingsgruppe, fylkestingsrepresentant i Innlandet og stortingskandidat i Hedmark valgdistrikt. Samtalen fokuserer på klimainnsats for fremtiden, og kunnskap rundt gode løsninger for hvordan man kan kutte utslipp, samt skaffe arbeidsplasser fremover.
LØRN case C0889 -

Jesper Nohr

Politiker

Senterpartiet

En grønn framtid i by og land

I denne episoden av #LØRN snakker, Silvija Seres, med SP-politiker Jesper Nohr. Engasjementet for politikk og samfunn startet allerede på barneskolen i Trysil, da alle i klassen fikk et parti hver, og Jesper skulle presentere Senterpartiet i en tid da ulvedebatten sto sentralt. I dag er han internasjonal leder, politisk rådgiver i Senterpartiets stortingsgruppe, fylkestingsrepresentant i Innlandet og stortingskandidat i Hedmark valgdistrikt. Samtalen fokuserer på klimainnsats for fremtiden, og kunnskap rundt gode løsninger for hvordan man kan kutte utslipp, samt skaffe arbeidsplasser fremover.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

53 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn teknologi politikk. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Jesper Nohr, som er internasjonal leder i Senterungdommen. Velkommen!

 

Jesper Nohr: Tusen takk!

 

Silvija: Du er også politisk rådgiver i Senterpartiets stortingsgruppe og fylkestingsrepresentant i Innlandet og stortingskandidat i Hedmark. Du, det er mange titler.

 

Jesper: Veldig mange hatter, men jeg prøver å prøve å balansere de litt.

 

Silvija: Jesper vi har lekt sammen før. Du har vært en veldig spennende bidragsyter i en paneldiskusjon vi har hatt, hvor vi hadde ungdomspolitikere som debatterte disse nye digitale dilemmaene vi står ovenfor. Og det interessante var at det var vakkert å se egentlig hvor mange saker dere var enige om som hastet, og det var så tydelig at denne nye politikken, det er mer enn nok politikk for alle partier til å ta del i. Sånn at man trenger ikke å holde på med gamle konfliktlinjer, men man kan egentlig fokusere på nye kjernesaker. Og en av de kjernesakene som vi snakket om da, det var dette med å ta i bruk hele landet på nye måter gjennom digitalisering. En annen ting er grønn energi og vekstmuligheter for Norge på dette område. Og Norges nasjonale råderett og muligheter i en stadig mer globalisert verden. Data som valuta eller politiske middel. Og der er det spesielt interessant å snakke med deg, gitt din rolle som internasjonal leder. Så vi kommer innom alle disse temaene også i denne en til én type samtalen. Men før vi gjør det Jesper, så håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem du er og hvorfor endte du opp med å gjøre det du gjør?

 

Jesper: Ja, det er egentlig en ganske lang historie. Hvis vi snakker om politikeren Jesper, det er jo bare en del av meg. Men er politikeren Jesper, jeg tror han han startet i sjette klasse på barneskolen, egentlig. Da hadde vi et sånt gruppearbeid der alle elevene; jeg gikk på en ganske liten skole jeg kommer fra fra Trysil langt ut i skogen, gikk og ganske liten skole. Det var vel jeg rundt 50 elever, så vi var åtte stykker i klassen min. Og der fikk alle elevene et parti hver, og det endte det opp med at jeg fikk Senterpartiet og skulle presentere de. Så husker jeg i presentasjonen der så var det en annen en som fikk SV og vi fant fort ut at hun hørte ganske godt hjemme i SV. Og jeg hørte nok ganske godt hjem i senterpartiet. Det som skjedde da, det var jo at vi starta en stor diskusjon rundt rovdyr. Jeg kommer jo fra ulvesonen og områder med høyt trykk av rovdyr og folk som måtte legge ned gårdene sine og har mistet hunder og husdyr på grunn av den situasjonen. Det dukket opp en diskusjonene i etterkant av det gruppe prosjektet som egentlig varte ganske lenge, men det endte med at vi skulle lage hver vår facebookgruppe. Jeg skulle lage en facebook gruppe mot ulv, og så skulle hun lage en facebookgruppe for ulv. Så var det førstemann til hundre medlemmer og den som kom første hundre den vant. Og så endte det med at jeg fikk ganske mange medlemmer. Jeg tror den gruppen mi, den er faktisk eksisterende i dag, selv om den ikke er noe aktiv. Jeg tror den har rundt 6000 medlemmer og hennes endte vel på litt under 100 medlemmer. Så der startet vel egentlig det engasjementet mitt. Jeg begynte å skrive litt om saken og snakke om saken og til slutt kom de lokale folkene i Senterpartiet å hanke meg inn i politikken der. Så det var på en måte starten min i Trysil, også har det enkle bare utviklet seg støtt og stadig etter det. Du kan si at når du først kommer inn i politikken, så er det veldig vanskelig å komme seg ut. Du blir veldig fort dratt med videre, og er du engasjert og har lyst å bidra, så får du egentlig stadig bedre muligheter til å kunne påvirke. Og det er vel egentlig det som har skjedd for min del og. Jeg startet i kommunestyret i Trysil med valgkamp der, så satt jeg der i noen år og har jobbet videre og sitter nå på fylkestinget i Innlandet og har fått nye roller i Senterungdommen. Fra det helt lokale i Trysil, til å være med å arrangere pizza møter og helt til nå der jeg sitter og er internasjonal leder og har ansvar for mye av tematikken som ble snakket om innledningsvis. Som går på blant annet overnasjonal styring, EU, FN, NATO og så videre. Så det har vel egentlig bare balla på seg i tur og orden, men selve engasjementet mitt vil jeg si startet med nettopp den rovdyrdebatten. Det at jeg hadde naboer som var bekymret og fortvilte som hadde lyst på at noe skulle kunne snakke dems sak og ta med saken videre. Det har egentlig også vært litt bærebjelken min i engasjement mitt hele veien. Jeg har lyst til å stå opp for de som ikke snakker høyest selv. Jeg lyst til å høre hva folk tenker, hva slags utviklingstrekk de ser, hva slags utfordringene de har og hva slags muligheter de har. Jeg vil prøve å hjelpe de å løse de utfordringene og realisere noen av de mulighetene. Så det var kort fortalt politikeren Jesper.

 

Silvija: Hvor gammel er du, Jesper?

 

Jesper: Jeg er 23 år gammel nå.

 

Silvija: Jeg har bare sjekke litt opp i forkant. Hobbyer, det å spille Football Manager er vel det du rekker ved siden av alle de hattene.

 

Jesper: Ja.

 

Silvija: Men du vil utdanne deg til lektor i samfunnsfag, norsk og historie. Hvorfor?

 

Jesper: Nå har lyset gått på rommet her, jeg må bare skru på det igjen. Jeg har sånn timer her skjønner du, som skrur seg av hver halvtime, så det er litt upraktisk.

 

Silvija: Timeren mente nok at du hadde snakket nok om ulv.

 

Jesper: Ja, tydeligvis. Hvorfor de fagene? Jeg har alltid vært veldig engasjert i samfunnsfag, i politikk, demokrati, hvordan stater er bygd opp og hvordan hele det politiske landskap fungerer. Historie har jeg også hatt en veldig sterk interesse for egentlig hele livet. Jeg tror det kommer mye av at faren min har vært veldig historie interessert, så han har snakket mye om gammel krigshistorie og mye om andre verdenskrig og hva som skjedde i grenda vår i Trysil. Jeg kommer fra en grend som heter Søre Osen, så jeg tror jeg har fått inn engasjementet mye gjennom oppveksten. Så tror jeg også at jeg har veldig mye å takke, spesielt, en lærer hadde på videregående for det engasjementet. Jeg hadde en lærer som hadde meg i fagene historie og norsk. Jeg merket veldig at han var en inspirerende fyr. Han klarte virkelig å pushe meg, og jeg tror også resten av elevene til å yte sitt beste og bli skikkelig engasjert i de fagene. Det er mange som har sagt at da jeg begynte å skulle studere til å bli lektor i norsk og historie da følte de at jeg var på vei til å bli en ny versjon av han, og det tar jeg som et veldig stort kompliment egentlig. For han var virkelig inspirerende og fikk meg til å bli skikkelig glad i de fagene og i å gå på skolen. Kanskje spesielt norskfaget da, som mange ser på som litt tørt og kjedelig som jeg nok gjorde selv og. Det klarte han virkelig å få meg til bli interessert i. Som sagt mye av oppvekst min, interesser, foreldrene mine og veldig mye han gode læreren. Selvfølgelig også flere andre gode lærere som inspirerte meg til å ha ville bli lærer selv å kunne lære bort de fagene på en god måte som engasjerer og interesserer folk.

 

Silvija: Kjempekult, Jesper! Hvis vi snakker litt Senterpartiet, bortsett fra ulv da. Og det er noe med politikk som jeg ikke kan nok om, det er jo tross alt et fag man blir god på. Jeg forstår ikke hvorfor folk blir så engasjert i en sak om ulv eller om bompenger, når det er så utrolig mye større problemer vi har fremover, hvis ikke vi håndterer de. Som jeg tror ville vært mye mer definerende for oss. Allikevel er det et eller annet med disse enkeltsakene som folk assosierer med noen verdier som gjør at de assosierer partier med de sakene. Hvorfor er noen saker så veldig viktige politisk?

 

Jesper: hvorfor noen saker blir så viktig politisk? Til tider så tror jeg det kan være litt tilfeldigheter i det og. Hva som blir den største store kampsaken, for politikken er satt sammen av i bunn og grunn, bare veldig viktig saker, tenker jeg. Jeg tror sånn som for eksempel bompenger og ulv som vi snakket om nå- jeg tror grunnen til at de blir så store, det er nettopp fordi det er saker som er så konkrete. De er så håndfaste. Og så er de nært folk. Det er  det folk føler på kroppen i hverdagen. Det er den småbarnsfamilien som skal kjøre ungene sine på fotballtrening som føler på det de oppfatter som urettferdig når de må kjøre igjen med bomring to ganger og betale mye ekstra hver dag. Og det er også den enkelte bonden som føler seg utrygg og kanskje må slutte med det han gjør fordi det er mye ulv i området hans. Så jeg tror at det vi kan føle på kroppen, det er det også lettere at vi blir ordentlig engasjert i. Det er ikke alltid sant, selvfølgelig. Jeg tror det er sånn i ganske stor grad, at det som er nært oss og som vi kjenner på selv, det er også det vi bryr oss mest om. Det er en av de andre sakene jeg vært mest engasjert i, og som egentlig også har vært mye grunnlag for engasjement mitt hele veien. Det har vært klimasaken det med at vi må få til å overholde målene i Parisavtalen. Vi må gjøre store kutt i årene fremover, samtidig må vi opprettholdt både sosiale og geografisk fordeling. Vi må ha beholde arbeidsplasser sånn at folk kan føle mestring og glede i hverdagen sin. Men det tror jeg kanskje er en sak som ennå ikke er nært nok folk til at man engasjerer seg maks i den. Den kommer til å bli nært folk. Vi kommer til å måtte føle på de konsekvensene. Da blir spørsmålet kommer det for sent til at vi rekker å ta de kuttene vi må gjøre? Det er mye mulig det gjør det. Jeg tror det. Det er derfor jeg prøver engasjere meg nå og bidra til at vi finne gode løsninger som kutter utslipp. Så jeg tror sammenhengen er rett og slett at det du føle på kroppen selver det også lettere at du blir ordentlig engasjert i, med mindre det er en veldig ideologisk politiker, selvfølgelig. Folk flest er jo opptatt av det som berører dem og lokalsamfunnet sitt og kommunen sin. Og da tror jeg du må også føle litt på det selv for å virkelig ta engasjementet videre.

 

Silvija: Jeg forstår at det er problemstillinger vi kjenner oss igjen i, i motsetning til de som formidles fra andre siden av kloden. Det er så sterke signaler da om at det kommer en polarisering, og man kan se på rustbeltet i USA å tenke på hvor gikk det galt, ikke sant? Så det er ikke bare dårlig politikk det er noe som skjer nå gjennom denne  digitaliseringen. Det  er veldig sterke urbanisering strekk og. Jeg tenker bare det at Senterpartiet er mot sentralisering. Det er en kjempe reell sak og viktig, vesentlig politikk for fremtiden. Våre liv vil, for veldig mange, påvirkes av om det går an og fortsette å bo der man ønsker å bo, eller om absolutt alle må flyttet til noen få store byer. Og der har jeg lyst til å spørre deg litt mer om politisk håndverk, om alt det som kommer av klimaproblematikk, av urbanisering problematikk,av demografi problematikk. Vi kommer til å leve altfor lenge. Og så kan man si at det jeg jo ikke et problem for oss individuelt alle sammen. Men det er et problem for samfunnet som må finne nye måter å organisere seg på for å kunne levere relevant velferd til oss. Så har vi polariserings trenden hvor det er større forskjeller mellom makt, kunnskap og kapital drevet av digitalisering. Hvordan kunne politikerne laget politikk i dag, for de fire store sakene. Selv om folk ikke har blitt bekymret enda?

 

Jesper: Det er et veldig godt og stort spørsmål. Når du er politiker kalles du folkevalgt og jeg tror det veldig viktig å huske det at du er folkevalgt. Du er ikke folke utvalgt, du står ikke i noen særstilling over folk. Det er bare noe som er valgt ut blant folket til å representere resten. Jeg tror noe av det mandatet og det oppdraget vi har det er rett og slett å bevege oss litt videre. Selv om vi alltid skal huske på de sakene som virkelig påvirker folk, så har vi også et oppdrag i å se lengre og bevege oss framover. Og ta problemstillinger sånn som for eksempel klimaendring, økende digitalisering, sentralisering virkelig på alvor. Så tenker jeg at når du nevner sentralisering, så tror jeg det er en sak som kommer til å bli stor i valgkampen neste høst. Det er en trend vi har sett over lengre tid, en trand som Senterparti og sentrumungdommen mener er negativ. Og det sier vi ikke fordi det skal være forbudt å bosette seg i byer. Jeg trives godt i by selv, og jeg skjønner godt at folk har lyst å bo i byer, men det handler rett og slett om å legge til rette for at folk skal kunne ha trygge og gode liv i hele landet. Det tror jeg det er flere og flere som ser, og selv om meningsmåling er meningsmåling så virker det i alle fall som at politikken vår appellerer til en bredere del av befolkningen.Så sentralisering tror jeg kommer til å bli en stor sak i valgkampen uansett. Når det for eksempel kommer til klimaendringer, som også er litt stor sak. Som jeg snakket om tidligere at kanskje handler vi ikke nok der før det er for sent, så tror jeg at vi som politikere har en ganske stor jobb når det gjelder å folkeliggjøre det feltet. Og det tror jeg er gjennomgående på mange andre felt og, for eksempel digitalisering. At vi må formidle det på en måte sånn at folk skjønner hva vi mener og formidle det på en måte sånn at folk skjønner hvordan det angår dem. Og når det kommer til klimaendringer, så er jo vertfall det jeg prøver å formidle der, det er et slett det at selv om senterpartiet ikke bare er ett parti for bønder, så er mye av kjernen verdien vår norsk matproduksjon og å støtte norske den bonden. Og det er helt klart at hvis vi lar det her ture å gå i årene framover,så vil kanskje grunnlaget deres også bli verre med mer tørke, mer ekstremvær og så videre. Så jeg tror det gjelder litt å formidle det budskapet, jeg tror det gjelder å formidle budskap om arbeidsplasser. For der tror jeg mange er bekymret. Vi er jo inne i en oljealder fortsatt, og den må ta slutt en dag. Jeg skal ikke være skråsikker på akkurat når, men den den må ta slutt en dag. Det er en betinget ressurs, og hvis vi skal nå klimamålene våre kan vi ikke bare fortsette å kjøre på. Og da tror jeg det viktigste der er rett slett å komme med et godt alternativ til hvordan skal vi skape de arbeidsplassene som da forsvinner eller fases ut. Da må vi snakke om grønne fornybare næringer. Og da må vi ikke bare snakke om det som et luftslott og noe stort og diffust som folket egentlig bare distanserer seg fra. Vi må bare si det at; nei, vi vil at det skal hugges mer skog, sånn at vi kan bruke det til å erstatte oljebaserte produkter, for eksempel. Sånn at skogbrukene er rundt om i Norge ser at det her er bra for oss å dra videre på det på de løsningene der, sånn at folk virkelig skjønner at det her er noe jeg kan tjene på. Det er positivt for min del og. Det her kommer til å påvirke framtida til meg og barna mine. Jeg tror det handler om å folkeliggjøre hele det felt der. For hvis ting er diffust og vanskelig, og det virker som noe bare politikere bryr seg om, så skjønner jeg godt at folk ikke engasjerer seg fullt opp innenfor den tematikken. Så vi må rett slett legge det frem på en sånn måte at folk skjønner, what's in it for me.

 

Silvija: Jeg tror at det å tegne bilder av alternative fremtider er også en del av den jobben dere gjør. Og jeg syntes du skriver og snakker veldig spennende om dette med klimaet. Jeg tror at digitalisering påvirker oss også på veldig konkrete måter i form av nye jobber eller tapte jobber, i form av en ny effektiv livslang læring eller ikke tverrfaglig også videre. I form av også data som grunnlag for nasjonal verdiskaping, eller som ren sånn kapitalflukt problematikk. Jeg er likevel fascinert om den retorikken etter oljen og klimasaken. Der har jeg inntrykk av at dere ungdommer har vært mer kompromissløse enn voksne politikere. Og dette her med at for det første at vi aksepterer at oljen tar slutt, i hvert fall som en bærer av norsk økonomi en eller annen gang. Og at jeg har inntrykk av at det er en del, i hvert fall mine voksne kollegaer, som ikke helt har akseptert det premisset enda. Og det andre premisset er at det må kunne gå an å finne noe som kommer til å være like effektivt for oss som oljen. Og det tredje premisset det er hvor fort skal man gå over? Alle er for mer  klima, det folk er uenige om er hva skal det koste oss? Og hvor fort skal vi over til det mer grønne. Hvor man egentlig er litt redd for å både tape velgere som kanskje er avhengig av det bestående og av oljen. Så jeg  har litt lyst til å høre deg på; Ja, vi er alle for mer klima. Men hva betyr det i forhold til hvor fort eller hva skal vi prioritere opp? Og hva skal vi prioritere ned for å komme til etter eller annet fornuftig sted?

 

Jesper: Når det kommer til akkurat når, som sagt jeg vil ikke sette noe sluttdato på når vi -

 

Silvija: Nei, det er ikke det jeg spør om heller. For eksempel hvor mye skal man subsidiere produksjon i dag av olje versus andre ting? Jeg vet ikke. Jeg bare spør i forhold til stimulering. Sånn som dere har jobbet med grønn karbon. Altså stimulering av det nye, på bekostning av de gamle.

 

Jesper: Ja, dette mener jeg uten tvil at vi må gjøre. Og en av de viktige sakene for Senterungdommen har jo blant annet vært å se på olje skatteregime, blant annet leterefusjonsordningen som vi mener er en stimulering til investeringer som virkelig skyver oss mot et bristepunkt som får oss investere mer i en ressurs vi faktisk må ut av før eller senere. Jeg skal ikke sette å sluttdato, jeg tror vi kommer til å bruke olje i mange år fremover. Jeg tror spesielt innenfor petrokjemi at det kommer til å ta en stund å skulle erstatte olje. Men hvis vi ser på målet i Parisavtalen, så er det jo at vi skal være et lavutslippssamfunn og at vi skal kutte 85-90 % av utslipp i forhold til 1990 nivå innen 2050. Så det ser jeg på som et ganske naturlig punkt at da burde vi være mest mulig ute av olje. På den andre siden. Hele poenget vårt er at vi skal ha skifte investeringene. Vi skal ikke slutte med investeringer, men vi skal skyve det over på nye næringer. Og så tror jeg det er vanskelig å sitte å peke ut én ting som vi burde investere i. Mange snakker om havvind, man snakker om hydrogen, karbonfangst og lagring og så videre. Jeg tror i hvert fall at vi drar ut mye av de gunstige investerings insentivene for petroleum og samtidig skyver det over på grønne investeringer. Nå har blant annet Senterpartiet lanserte et grønt investeringsfond med ganske mye penger i sitt alternative statsbudsjett. Og det tror jeg en veldig god løsning. Men akkurat hvor fort det skal skje det er så vanskelig å sitte og anta det, akkurat når det skal skje og hvordan det skal skje. Det viktigste for meg, det er at det skjer fort. At vi gjør en helhetlig gjennomgang av de insentivene og de investeringsstøtte ordningene vi har nå. Så må vi få mest mulig av det over på grønne næringer. For jeg tror at hvis ikke vi begynner å investere nå, for det er en lang prosess. En ting er å investere, og så skal vi gjøre det lønnsomt. Og så skal vi bygge opp arbeidsplasser og stor industri ut av det. Det er klart hvis vi skal erstatte de flere hundre tusen arbeidsplassene innenfor oljen, så må vi starte tidlig. Det viktigst for meg egentlig, er at vi begynner å skyve på de investeringene i en mer grønn retning allerede nå, sånn at vi hvertfall ikke gir økte insentiver for å investere klimafiendtlig. At vi øker insentivene for å ha investere i mer grønt. Det blir kanskje litt diffust, men jeg syns det er vanskelig å si akkurat hva vi skal investere i. Og jeg tror vi må satse bredt. Jeg tror ikke vi kan legge alle kortene våre på en ting. Jeg tror ikke vi kommer til å finne en ting som er den nye oljen, dessverre. Jeg tror vi kommer til å ha veldig mange ting som kommer til å bli den nye oljen.

 

Silvija: Det kan være både hydrogen, grønt karbon, bedre fiskeproduksjon og mer effektiv infrastruktur.  Du Jesper det er kanskje litt tidlig å spørre, men hvis det er en sak som blir din politiske arv. Hva ville du likt at det er?

 

Jesper: Hvis det var en sak som ble min politiske arv?

 

Silvija: En ting du vil bli husket for.

 

Jesper: Det er så mange ting jeg vil bli husket for.

 

Silvija: Han som fikk bort ulven?

 

Jesper: Jeg hadde nok blitt legende i Trysil da, og det hadde vært viktig for min del. Men hvis jeg skulle ha hatt en ting-

 

Silvija: Da blir det ikke Trysil-Knut. Da blir det Trysil, Jesper.

 

Jesper: Det hadde jo vært noe det. Jeg tror kanskje jeg måtte sagt innsats på klimafeltet, rett og slett. Han som pushet  både Senterungdommen og senterpartiet til å bli enda grønnere enn de er i dag, og som gjorde at de tok de riktige valgene og styrte oss i en bedre retning inn i møte med den klimakrisen vi nå står ovenfor. At Jesper, han tok ansvar tidlig og pushet oss i riktig retning, sånn at vi slapp unna noen av de store konsekvensene vi ellers kunne fått.

 

Silvija: Men du? Hvis man da forenkler litt igjen og sier at hvis dere er hovedvekt av bønder i partiet deres, det ligger  enormt store muligheter for dem, både innenfor bærekraft som nødvendighet, kanskje. Og digitalisering som effektivisering. Kan du snakke litt om hvorfor folk skal brenne for både det klimamessige og det digitale like mye som det du gjør.

 

Jesper: Hvis vi forenkler det å sier at du snakker om bønder, så tenker jeg at fortellingen min er at de kommer til å oppleve veldig store konsekvenser med klimaendringer. Det er en ting, men jeg tror også litt den tankegangen som går i klimakrisen, men som jeg å føler ligger veldig godt til grunn i Senterpartiet sin politikk. Det er den forvalter tankegangen. Det med at vi får en jordklode, vi skal forvalte den, og så skal vi levere i like god eller helst bedre stand til neste generasjon. Og det er klart at bønder, fiskere og andre i primærnæringene de lever av å utnytte ressurser. Det er nettopp det de lever av, de foredler ressurser og selger videre et produkt som andre folk har lyst på. Og jeg tror at det er en viktig tanke å ha med seg inn i møte med klimaendringer er nettopp det å utnytte ressursene bedre og mer effektivt. Og der tror jeg bønder både kan gjør en innsats for å bekjempe klimaendringer, men også produsere tryggere og mer mat hvis det gjøres riktig. Og når det kommer til digitalisering hos bønder, for eksempel, så tror jeg generelt at digitale og mer automatiserte løsninger kommer til å ha spille en veldig stor rolle for mange bønder i tiden fremover. Jeg kommer jo fra gård selv, men jeg kommer da fra en gård som hadde pelsdyr. Men jeg er sammen med en som kommer fra et melkebruk så jeg har vært der å sett litt og blitt lært litt opp til hvordan det det fungerer. Vi ser jo en trend der med for eksempel melkeroboter er noe som brukes for å effektivisere driften der, man har digitale systemer for å måle hvor mye kua melker. Man har digitale systemer på avløser ordninger for eksempel, og det tror jeg gjør hverdagen mye lettere for de som driver med det. Og det tror jeg også det kommer til å gjøre i fremtiden. Nå synes jeg det er vanskelig å sitte her å spå hva slags løsninger som kommer på automatisering og digitalisering. Hvis det gjøres på en god måte, så tror jeg at det kan gjøre husdyrholdet mer effektivt, men jeg tror også at bonden da kan få mer tid til å ha drive enda bedre dyrevelferd enn det man gjør i dag. Gi enda mer fokus til hvert enkelt dyr, og det tror jeg også er viktig å ha med seg i den tiden vi går inn i. For det er jo som sagt mange er veldig opptatt av klima, mange er veldig opptatt av dyrevelferd. Jeg mener at det norske landbruket har veldig god dyrevelferd, men det kan alltid bli bedre. Jeg tror at de løsningene de kan bidra til at nettopp dyrevelferden også kan bli bedre, og at vi kan produsere mer mat på de ressursene her i Norge. Så jeg tror det gir mange muligheter.

 

Silvija: Du er inne på dette punktet rundt nye arbeidsplasser og nye industrier. Man kan si at matproduksjon, det er jo en ganske godt forstått industri, men så finnes det disse innendørs vertikale hagene og produksjon av mat fra alger. Og det sikkert at verden trenger mer mat. Og så trenger vi både tradisjonell mat og ny mat, tror jeg. Finnes det noen form for dilemma som ligner på det man har i helse? Rundt varme hender. For jeg tror at, bare for å sette den scenen riktig. Jeg tror at folk bekymrer seg for at ikke det vil være nok jobber til folk i la oss helsefag, hvis robotene kommer. Men jeg tror vi går mot en verden hvor det kommer til å være mer jobb enn noensinne for folk innenfor helse, i tillegg til at de får hjelp av roboter til å gjøre de mest vanskelige og kanskje kjedelige oppgavene. Kan man se noe liknende i, la oss i jordbruk eller havbruk?

 

Jesper: Ja, det tror jeg. Og vi har jo vært gjennom flere revolusjoner, blant annet industrielle revolusjonen som effektiviserte jordbruket og jobbene ble jo ikke borte da heller. Så jeg tror at med den effektivisering og digitalisering som skjer der, kanskje får man maskiner og systemer til å ta seg av mer av noe av det rutinemessige og dagligdagse arbeidet. Men jeg tror alltid i sånne yrker som enten bønder eller helsefagarbeidere eller lærere, for den saks skyld. Jeg hadde jo lyst å bli lektor fordi noe av det viktigste jeg tenkte på da var jo at- det tror jeg en trygg jobb i møte med automatisering og den fremtiden vi går inn i. Og jeg tror behovet for de jobbene der som handler om varme hender, som handler om kontakt mellom folk, mellom folk og dyr de tror jeg aldri kommer til å gå av moten. Og det gjelder også innafor landbruket. Jeg tror så det kommer til å være minst like mange jobber i landbruket, de kommer bare til å jobbe på en litt annen måte. Kanskje enda nærere opp mot dyra ogs. Det er et interessant dilemma. Jeg driver å leser litt i en boken som handler om borgerlønn. Jeg har hatt den litt på sengekanten nå de siste siste ukene. Jeg har ikke tatt noe stor stilling til spørsmålet enda, jeg skal bli ferdig med boken først. Den reiser i hvert fall en god del interessante dilemmaer rundt fremtidens arbeidsmarked. Jeg tror at en del jobber kommer til bli borte, men jeg tror i stor grad de blir erstattet med nye jobber. Jeg tror i stedet for at vi slutter å jobbe så kommer vi til å endre måten vi jobber på, enten det er innenfor landbruket, helsefag eller industrien og så videre.

 

Silvija: Jeg tror veldig på det at digitalisering og automatisering kommer til å gi oss muligheter til å ha fokusere enda mer på det som vi mennesker burde være unikt stolte av at vi gjør. Og det er akkurat de tingene du nevnte, jeg tror jeg at både bønder og folk som jobber innenfor helse og lærere. De har en stolthet av jobben sin på grunn av respekten for det de jobber med. Det er barn, det er syke, det er dyr. Uansett hvilket produkt du har da, så er det noe med å elske det produktet. Og så kan man få hjelp av alle disse dataene og algoritmer til å forstå det produktet litt bedre. Du kan måle ting mer, du kan overvåke ting, men det å fikse problemer, det tror jeg er den egentlige jobben, og det er der bondevett kommer inn.

 

Jesper: Ja, det tror jeg også. Og det at folk har empati og i sånne jobber så tror jeg vi trenger denne empatien. Det at folk føler seg sett og hørt. For all del, det kan godt være roboter for empati og en gang i framtiden. Jeg blir nesten litt redd av den tanken, men jeg tror de jobbene som som krever den kontakten, de kommer til å være trendy i veldig mange år fremover eller egentlig i alle år.

 

Silvija: Ja, og det er veldig, veldig interessant poeng det der med roboter og empati. Vi har laget en serie med noe som heter MedLearn som driver med utdanningen for helsefag om velferdsteknologi. Her snakker flere om såkalte sosiale roboter, noen av de er såkalte samtale roboter. Hvis folk er fullstendig demente, så er det kanskje like greit å sette en robot der som kan spørre spørsmål om navn de har lært seg om og om og om igjen, og som personen besvarer. Med bedre effekt enn om det var et utålmodig menneske der som ikke orket å høre det samme svaret om igjen. Men hvis ikke man er helt dement, så kan ingen erstatte et annet menneske. Og det tror jeg har noe med at vi ikke bare har lyst til å gi noe svar, vi har lyst til å se den andre personens reaksjon på oss som menneske. Jeg har et personlig eksempel på dette hvor jeg liker å sjekke filmer på IMDB før jeg ser dem på kino eller TV. Der får du masse informasjon, inkludert en sånn sånn gradering. Og så var mannen min og jeg på kino lenge før corona. Og jeg husker at jeg spurte han når vi gikk ut av kinoen " ja,hva synes du?" Så svarer han " kan ikke du bare spørre IMDB". Jeg vil ikke vite hva IMDB mener, jeg vil vite hva du mener. Din rare kjemi og dette er gjensidige reaksjoner som jeg inderlig  håper at samfunnet aldri mister.

 

Jesper: Nei, jeg helt enig, og jeg føler mye på det samme bare så enkelt som når jeg går i butikken. For nå er det jo blitt mye automatiserte kasser der så du tar med deg varer, og så skanner du det og går ut.Jeg setter bare så stor pris på den personen som står i kassa, som sier hei på lokalbutikken min. Jeg har blitt litt kjent med de og slår av en prat og de spør- du skal kjøpe cola i dag, hva skal du? Skal du kose deg litt i kveld, liksom? Og de du møter ute i butikken som du kan spørre er det det her eller det her melet som funker best til den bakingen. Og  litt det med de folkene som er ute i butikken. Jeg tror det er mer av den kontakten vi kommer til å få mer automatisering rundt. Når folk ikke lenger står i kasser, så jobber de for eksempel i butikker mer med kommunikasjon ute i butikken, og den kontakten setter jeg hvert fall veldig stor pris på.

 

Silvija: Jeg er helt enig. Det er folka i kassa som er grunnen til at jeg går i min lokale Kiwi, og det betyr veldig mye både for dem og for meg. Og det er noe med disse menneskelige kontaktene. Ikke minst nå under corona. Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

 

Jesper: Jeg tror det er veldig mye kunnskap som kommer til å være relevant. Nå har jeg vært inne på det klimaendringer og klimainnsats. Jeg tror oppriktig at de helt store klimaløsningene, de er ikke utviklet eller kanskje ikke engang tenkt på enda. Så jeg tror kunnskap rundt gode løsninger som kan kutte utslipp og samtidig også kan skape arbeidsplasser. Det kommer til å bli helt sentralt i tiden fremover. Vi har jo sett, om ikke veldig sterk tendenser, så kan man se noen tendenser når det gå på det med kommersialisert versus ikke kommersialisert kunnskap. Hva er det bedrifter ønsker å betale for? Hva er det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt? Og jeg tror at når vi går inn i den fremtiden som preges av digitalisering, den preges av algoritmer, kanskje en litt økonomisk tankegang. Så tror jeg det er viktigere enn noensinne før egentlig, å sikre deg en kunnskap som også ikke er kommersiell. Jeg tror vi går glipp av veldig mye god grunnkunnskap som er med på å bygge opp forståelsen rundt hvem vi er som mennesker, hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei. Hvis vi bare setter pris på den kommersielle kunnskapen så den ønsker jeg virkelig å trekke frem. Jeg tror bare generelt, sats bredt på kunnskap. Ha god kunnskap om klimaløsninger, som jeg sa. Jeg tror matproduksjon, kunnskap rundt hvordan vi kan få en mer effektiv og mer klimavennlig matproduksjon, det tror jeg blir veldig viktig. Det blir mye å ramse opp hvis jeg skal si alt, men jeg tror det gjelder å satse bredt, rett og slett.

 

Silvija: Både teknisk og samfunnsmessig høres det ut som.

 

Jesper: Jeg må vel nesten forsvare samfunnsfagene litt når jeg driver å skal bli lektor og statsviter som jeg og driver på med. Jeg tror det er veldig viktig at vi klarer å sikre den kombinasjonen der. For for å gå inn på det kommersielle igjen så tror jeg også det er noe næringslivet etterspør. Nettopp det brytningspunktet mellom det samfunnsfaglig og det tekniske. Jeg tror ikke det er noe vits i å utdanne folk som er dritgode på teknikk hvis de ikke skjønner seg noe på samfunn. Vi må klare å finne kombinasjonen der, og vi må klare å sette opp folk i et team som har grundig forståelse både på det samfunnsfaglig feltet, på det menneskelige feltet og på det tekniske, matematiske, økonomiske feltet. For da vil du kunne bygge gode team som har en helhetlig forståelse av den verdenen vi lever i.

 

Silvija: Jeg spurte deg om det er noen nye dilemmaer som du synes er litt spennende å prate om. Du nevnte dette med automatisering opp mot antall arbeidsplasser. Det har vi forsåvidt snakket om. Jeg vil nevne et nytt dilemma som er veldig interessant, og det er når det gjelder klima. Hvor mye teknologioptimister kan vi være? Og jeg har lyst å spille inn der, en kjempeinteressant kommentar som kom fra noe som heter Energy Transition Outlook som det norske selskapet DNV GL lager hvert år. Og de prøver å sjekke hva som skjer med energisystemer og hvordan påvirker dette klima og alt mulig annet. Og de sier at når det gjelder dette Paris klimamålet, så er det grunn til å være teknologioptimist, men regulerings pessimist. Så lurer jeg på om det har skjedd noe der det siste året? For det virker som om det plutselig pøses inn masse penger på dette her, blant annet i EU.

 

Jesper: Ja, for da tenker du typer reguleringer og avgifter?

 

Silvija: Ja. Skal folk slutte å pøse ut karbon, så må den virkelig koste noe. Per i dag så er disse kvotene så billige at det ikke er nok drivkraft i det. Hvilke reguleringer eller simuleringer er det som virkelig kan bringe oss til den riktige farten?

 

Jesper: Jeg tror det er ganske sammensatt. En ting er selvfølgelig at man satser på investeringer, kapital til næringer som trenger det. Når det kommer til reguleringer, så tror jeg  i blant må vi rett og slett være så ærlig at vi forbyr eller begrenser ting som er veldig klimafiendtlig. Og jeg tror og vi må finne gode systemer som belønner klimavennlig adferd. Det skal være lett, og det skal være økonomisk gunstig å velge grønne løsninger. Og jeg tror i hele debatten her at det er viktig å ha mye gulrot, at vi legger til rette for at folk kan velge klimavennlige valg, men og litt pisk. Grundholdning min er egentlig det at, vi kan godt øke avgifter på noen produkter og noen ting vi forbruker, men da burde vi også bruke de midlene til å bygge opp gode alternativer. For eksempel hvis det skulle være snakk om avgifter på drivstoff, uten at jeg skal ha si så mye om det, så mener at hvis den avgiften på drivstoff skal endres, så må også den endringen brukes til å bygge opp gode alternativ. For eksempel biodrivstoff, sånn at folk ikke sitter igjen som tapere og at pengene forsvinner i et stort sluk. Men at de skjønner at ok, jeg har betalt de noe ekstra penger for å bruke en ting som slipper ut mye klimagasser, men jeg får også igjen de pengene ved at jeg får billigere og mer gunstig alternativer. Så jeg tror det er veldig viktig for å ha en legitim klimapolitikk som folk kan støtte opp under. Hvis vi har masse avgifter som folk ikke skjønner hvor går, da tror jeg det blir lite legitimt og at hva som å mister oppslutning rundt gode klimatiltak.

 

Silvija: Gjør det lett å gjøre rett, og så sørge for at folk blir dyttet i riktig retning. Kanskje et siste spørsmål innenfor denne klyngen, og så går jeg inn mot de fire sluttspørsmålene mine. De nye jobbene, hvor skal vi skape dem? Skal alle gi noen nye jobber eller bare sånne nerder som meg?

 

Jesper: Jeg synes det er en veldig interessant problemstilling å diskutere egentlig, og mye grunn til at jeg synes det er så interessant. Det er nok jeg rett og slett fordi jeg vil lære mer om det selv, fordi jeg syns det er vanskelig å sitte og tenke seg til, hvor er det de nye jobbene skal skapes? Hvordan skal vi holde folk i arbeid? Men jeg tror som vi var inne på tidligere, at jobber som innebærer menneskelig kontakt, service og så videre. Når de stadig mer blir automatisert, så tror jeg også etterspørselen etter jobber som involverer den kontakten kommer til å bli mer etterspurt. Også tror jeg at arbeidsmarkedet vårt, i likhet med tidligere er til en viss grad rustet til sånne gjennomganger. Som vi for eksempel har sett med den industrielle revolusjonen, ved at ting gjøres mer automatisk mer effektivt, så finner folk andre områder eller andre måter å jobbe på. Mens fremtidens jobber er vel, jeg husker ikke kilden på dette, men det er vel en eller annen som har spådd at 8 av 10 jobber innen så og så mange år vet vi ikke hva er enda eller så  eksisterer de ikke per i dag. Og det har jeg litt troen på at vi kommer nok til å se et ganske annerledes arbeidsmarked i framtiden enn det vi har foran oss nå. Det viktigste der er at vi bare fortsetter den tradisjonen vi har hatt i Norge med et inkluderende og et forutsigbart arbeidsmarked også inn i framtiden, når arbeidsmarkedet ser annerledes ut. Akkurat å si hva det er, det syntes jeg er vanskelig, men jeg tror ikke det blir sånn type nerdenes hevn der bare nerder sitter å styrer roboter å styrer samfunn. Jeg tror folk flest kommer til være i jobb også i framtida. Jeg håper virkelig det. Jeg tror folk ser en verdi i å gå på jobb hver dag og bidra til noe, å føle mestring å føle at man bidrar til noe større.

 

Silvija: Jeg er helt enig. Jeg tror kravet, hvis vi skal unngå en sånn nerdenes hevn og de store internasjonale selskapenes dominanse. Da tror jeg egentlig at vi må lære opp hele befolkningen til å bruke teknologi som et verktøy og huske at det bare er et verktøy. Det er ikke noe mer avansert verktøy enn en bil, tvert imot. Mindre avansert. Det å gjøre dem til modige, kravstore brukere, hvis vi utvikler befolkningen til å være det, så har vi kanskje også grunnlag for å skape noen skikkelig nasjonale fortrinn.

 

Jesper: Helt enig.

 

Silvija: Jesper, mot slutten. Fire spørsmål, korte og personlige. Det første er om du har lest eller sett noe de siste tolv månedene, for eksempel, som virkelig har gjort inntrykk på deg?

 

Jesper: Ja, jeg har nok lest og sett mye som har gitt inntrykk på meg. Jeg nevnte en bok om borgerlønn som jeg driver å leser nå. Den synes spiller opp veldig mange interessante dilemmaer, den er skrevet av Ingeborg Eliassen og Svein Egil Omdal. Det er et par andre bøker som jeg kom på, jeg har sikkert sett sett noen bra filmer, men et par bøker som jeg har lest de siste 12 månedene som jeg synes har påvirket meg på en eller annen måte. Den ene er Animal Farm av George Orwell. Jeg er veldig glad i bøker som er fiktive, mens som også inneholder en litt implisitt samfunnskritikk.

 

Silvija: Jeg har bare lyst å spørre deg; hvilket dyr kjente du deg igjen i?.

 

Jesper: Hvilket dyr jeg kjente meg igjen i?

 

Silvija: Skal jeg si hvilket dyr jeg kjente meg igjen i? Jeg kjente meg igjen i den gamle hesten, og det er utrolig skummelt.

 

Jesper: Ja, jeg kan være med litt på hesten. Jeg skal hvertfall ikke si grisen, men hesten kan jeg være med på. Den synes jeg reiser en god samfunnskritikk. Og så er det en fantasy bok som jeg har lest som er den nyeste boka i Hunger Games serien, den heter vel En Ballade om Sangfugler og Slanger. For de som har sett The Hunger Games filmene så handler den om historien bak han som blir president Snow og litt om oppveksten hans og hvordan han ble som han ble. Jeg syns egentlig hele Hunger Games serien inneholder jo en ganske god samfunnskritikk med tanke på hvordan noen undertrykker andre for å nå det målet de har satt seg og litt hvordan den undertrykkelsen kan oppstå. Jeg syns også den første boka var fin, for den appellere litt til den kanskje viktigste leveregelen jeg har, og som jeg tenker mye på både som politiker og som person. Og det er det at det er alltid en grunn til at folk gjør som de gjør. Noen ganger så oppfatter du kanskje ting som litt dumt eller rart, kanskje litt slemt. Jeg tror alltid at det er en god grunn til at folk allikevel handler som de gjør. Og da tror jeg heller vi må se på de grunnene til at folk handler sånn heller enn å ha bare dømme dem å si at de er fæle mennesker. For det er som regel alltid en eller annen god årsak til det. Det ser vi også litt i den nyeste boka som kommer nå, der får du møte litt mer menneske i president Snow som du kanskje oppfatter som kald og fæl de tre andre bøkene.

 

Silvija: Så kult! Neste spørsmål er om du har en personlig rollemodell? Altså ikke en superkjent helt, men om det er familie, venner, kollegaer som du har tenkt at sånn skal jeg bli når bli stor.

 

Jesper: Jeg tror den største rollemodellen min, eller de to største rollemodellen mine gjennom oppveksten har uten tvil vært mamma, pappa. Rett og slett med den klokheten og kunnskapen jeg føler de har vist meg og den nestekjærligheten de har hatt, at de har brydd seg om meg. De har brydd seg om andre folk. Den tror jeg har preget meg mye. Sånn ellers av rollemodeller, jeg alltid hatt ganske sansen for Al Gore. Jeg husker da han vant fredsprisen, det var i hvert fall da jeg ble kjent med han. Da begynte jeg like han veldig mye. Og en annen amerikansk politiker som jeg har fått mer og mer sansen for, det er godeste Van Jones. Han var klimarådgiver for Obama blant annet, og litt av de prosjektene han har startet opp med å skape klimavennlige jobber for folk, blant annet innenfor å installere solcellepaneler. Og litt de holdningene han har vist, blant annet. Det var en veldig fint klipp av han da Joe Biden ble erklært som ny president hvor han forklarte hvor mye det betydde for ham da, og hvor stort det var for ham å kunne fortelle det til sønnen sin neste dagen at nå hadde kjærlighet trumfet hat og nå hadde sanne trumfet det usanne og han satt der å gråt. Jeg begynte å grine litt selv når jeg så den snutten så  jeg synes han er en veldig fin rollemodell.

 

Silvija: Van Jones, jeg skal følge ham opp litt. Hva er din mest positive overraskelse fra Corona?

 

Jesper: Jeg tror den mest positive overraskelsen for meg gjennom koronaen er nok de mulighetene som finnes digitalt. Nå har jeg jo vært i spesielt mange møter, som alltid, og hverdagen har blitt veldig mye lettere ved å kunne gjøre det digitalt, kontra å måtte møtes fysisk for alt. Det er klart, noe må gjøres fysisk, men mye kan gjøres digitalt. Jeg tror det har åpnet veldig mange muligheter for å kunne snakke med flere folk som politiker. Som jeg ser jeg veldig positivt på. For å dra det litt tilbake til der jeg kommer fra, Trysil, det er en kommune med rundt 6500 innbyggere, og jeg tror vi har litt flere hytter der enn vi har innbyggere og vi ti-dobler vel befolkningen på vintertid når vi har flest turister der. Der tror jeg det kan gi enorme muligheter for verdiskapning og flere arbeidsplasser i Trysil. Det at hvis folk har tilgang på høyhastighets internett, så kan de like gjerne sitte på hytta si å jobbe ofte. Og da tror jeg også det er mange flere som kan bosette seg å jobbe ute i distriktene, og som kanskje synes det er attraktivt å jobbe på hytta og som kunne tenkt seg å jobbe der til daglig. Det å få høy kompetanse arbeidsplasser ut i distriktene. Der tror jeg digitaliseringen kan bidra stort.

 

Silvija: Vi vil gjerne kommet, vi har hytte der, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med ungene. Så spørsmålet er om vi kunne laget en sånn uteskole der og på denne skolen som hadde 50 elever, om vi kunne bidratt med noen flere unger. Hadde ikke det vært kult?

 

Jesper: Det hadde vært helt fantastisk, vi trenger virkelig folk som flytter til. Hvis du er interessert i det så får vi bare holde kontakten.

 

Silvija: Siste spørsmål Jesper. Hva slags triks har du når du er i en vanskelig situasjon, hva bruker du for å holde det gående? Hva er din robusthet strategi

 

Jesper: Kanskje nummer en, det er å drikke kaffe, drikke veldig mye kaffe som holder meg gående hver dag. Men spesielt på mandag og sent på fredager.Jeg tror den beste strategien min nå som jeg har såpass mye ting, både med jobb og storting, sitter fylkesting og Sentrums Ungdommen. Det er rett og slett det å slappe ordentlig av når jeg først har fri. Og det å virkelig kunne unne meg selv å ta noen timer på sofaen å se på noe helt meningsløst å spise noe som jeg syns er veldig godt. Jeg tror det er viktig å jobbe mye når det trengs, men å hvile skikkelig når du har mulighet til det. Så det tror jeg er det beste trikset mitt for å klare å balansere det livet driver på med nå.

 

Silvija: Veldig bra. Jesper Nohr fra Senterungdommen og mye annet, tusen takk for at du var med oss i Lørn teknologi politikk.

 

Jesper: Takk for at jeg fikk komme. 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University

 

Hvem er du, personlig og faglig?

Jeg er politiker med engasjement for å lytte til det som betyr noe for folk og hjelpe dem med å realisere sine muligheter og løse deres utfordringer. Engasjementet mitt startet med rovdyrdebatten, og har ut fra det videreutviklet seg til saker som makt nær folk, et klima å leve av og en bærekraftig matproduksjon. Jeg har vært lektorstudent for samfunnsfag, historie og norsk fram til i sommer. Dette har jeg kombinert med statsvitenskap, for å få utløp for min interesse for politikk og samfunn.

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?

Senterungdommen utvikler en politikk som sikrer geografisk og økonomisk utjevning og like muligheter for å leve og jobbe i hele landet.

Hva er du best på?

Jeg tror jeg er best på å utvikle nytenkende politikk og å fronte den på en måte som kan gi gjennomslag.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Spesielt viktig tror jeg det blir med god kunnskap om gode klima- og miljøløsninger, samt løsninger som sikrer matproduksjonen i en verden med mange fattige og sultne mennesker.

Noen interessante nye dilemmaer?

Automatisering opp mot antall arbeidsplasser. Vil denne automatiseringen føre til at det blir færre arbeidsplasser? Når det kommer til klima – hvor mye teknologioptimister kan vi være?

Hvem inspirerer deg?

Det som inspirer meg mest er rett og slett alle menneskene jeg møter hver dag. Det kan være de fra grenda mi i Trysil, personen i kassa på butikken eller andre politikere jeg snakker med. Det er viktig å lære av hverandre og lytte til innspillene som kommer. Kjæresten min, Ida, inspirerer meg alltid, passer på å dra meg ned på jorda igjen når det er behov for det og tvinger meg til å se saker fra flere perspektiver.

Noe anbefalt lesing eller seing, så vi kan lære mer?

En bok jeg vil anbefale varmt er «Borgerlønn – ideen som endrer spillet» av Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal. Den løfter noen interessante perspektiver rundt automatisering, og jeg holder på å lese den nå. To andre bøker som har gitt inntrykk er den nyeste boken i Hunger Games-serien, «En ballade om slanger og sangfugler», samt «Animal Farm» av George Orwell. De reiser en god samfunnskritikk til tross for at de er fiktive.

Ditt viktigste prosjekt det siste året?

Å starte en internasjonal podkast i Senterungdommen samt å utvikle ny politikk i Senterungdommen.

Tips til modernisering i din sektor?

En mer utstrakt bruk av digitale løsninger.

Har Norge noen unike muligheter?

Jeg tror Norge har unike muligheter for å bruke sine kompetansemiljøer til å bygge opp klimaløsninger som grønn skipsfart, hydrogenproduksjon, økt produksjon av proteinkilder i Norge og karbonfangst og lagring.

Beste overraskelse fra Covid-19?

Mulighetene for digital samhandling. Jeg kommer fra Trysil, der befolkningen tidobles på vinteren når hyttefolk er på besøk. Tenk hvor mange arbeidsplasser som kan flyttes dit om vi sikrer tilgang på høyhastighetsbredbånd!

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Ja!

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider?

Det er alltid en grunn til at folk handler som de gjør.

Jeg ser frem til å praten!

Jesper Nohr
Politiker
Senterpartiet
CASE ID: C0889
TEMA: DIGITAL ETHICS AND POLITICS
DATE : 201130
DURATION : 53 min
LITERATURE:

En bok jeg vil anbefale varmt er «Borgerlønn – ideen som endrer spillet» av Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal. Den løfter noen interessante perspektiver rundt automatisering, og jeg holder på å lese den nå. To andre bøker som har gitt inntrykk er den nyeste boken i Hunger Games-serien, «En ballade om slanger og sangfugler», samt «Animal Farm» av George Orwell. De reiser en god samfunnskritikk til tross for at de er fiktive.

YOU WILL LØRN ABOUT:

KlimapolitikkLedelse, strategi og innovasjon
Data som nasjonal ressurs
Livslang læring
Digitalisering

QUOTE
"Senterungdommen utvikler en politikk som sikrer geografisk og økonomisk utjevning og like muligheter for å leve og jobbe i hele landet"
More Cases in topic of DIGITAL ETHICS AND POLITICS
#C0061
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Radical Markets

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Store ting som skjer på små steder

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Omstilling og innovasjon i praksis

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben