Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn og NSF. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Kristin Holanger, som er nestleder i Jordmorforbundet ved NSF. Velkommen Kristin!

Kristin Holanger: Tusen takk!

Silvija: Du Kristin, denne podcasten inngår i en serie som Lørn gjør sammen med Norsk Sykepleierforbund om «Hva har vi lært av corona?» Jeg skal si tre ord, overordnet om podcasten, så setter vi i gang! Okay?

Kristin: Den er grei!

Silvija: Det jeg pleier å starte med er å be folk om å fokusere på to-tre problemstillinger i denne samtalen, sånn at de har noen læringsknagger å henge dette på. Det du og jeg snakket om før opptaket er at første område som vi gjerne vil at de skal lære noe om er innovasjon innenfor jordmorfaget; hvor kan teknologi virkelig gjøre jobben enklere eller kanskje mer meningsfylt? Hvis det er mulig å gjøre jobben deres mer meningsfylt i det hele tatt! Neste er «hvordan har corona påvirket både de som utøver jordmorfaget og de som føder, rett og slett?», «hva har vi sett av endringer i pandemien?» Det leder oss til tredje tema, og det er «hva gjør vi annerledes i neste pandemi?», «hvordan står vi med den læringen nå bedre rustet for fremtiden?» Høres det greit ut?

Kristin: Det høres fint ut!

Silvija: Da er vi egentlig tilbake på mitt vanlige førstespørsmål, som er alltid noe sånn som; «hvem er Kristin, og hvorfor mener hun at hun har verdens beste jobb?» Jeg tenker at det er virkelig lov å si det om jobben din, kan ikke noe være noe mer meningsfylt enn det dere gjør!

Kristin: Nei, jeg synes virkelig at jeg som jordmor har verdens beste jobb og i tillegg er jeg heldig som får lov til å jobbe med en av hobbyene mine som er Jordmorforbundet. Utover det er jeg en person som er nysgjerrig og positivt innstilt, og har egentlig ganske mange interesser. Men det er Jordmorforbundet og trening som tar mest tid i hverdagen! 

Silvija: Ja! Jeg pleier å spørre folk om de har en sær hobby, og da er det crossfit kanskje i ditt tilfelle?

Kristin: Det er det! Jeg synes det er en fantastisk måte å tenke på og samtidig tømme hjernen!

Silvija: Veldig bra! Fortell, når bestemte du deg for å bli sykepleier og hvorfor gikk du mot jordmorfaget?

Kristin: Det var veldig mange tilfeldigheter, men jeg hadde et friår etter videregående hvor jeg jobbet i eldreomsorgen i Arendal. Jeg fant ut der at jeg trives veldig godt å jobbe med mennesker, og sånn på en måte snublet jeg litt inn på sykepleierfeltet. Der skjønte jeg at sykepleiere har utrolig mange muligheter og ting de kan jobbe med, men jeg begynte å jobbe på gyn når jeg var ferdig, som er gynekologisk avdeling. Igjen av tilfeldigheter ble den avdelingen jeg jobbet på flyttet til et annet sykehus, og jeg jobbet samtidig litt på føden. Så prøvde jeg noe helt annet et år, og da savnet jeg å jobbe med kvinnehelse. Det har jeg aldri angret på etterpå!

Silvija: Husker du din første fødsel uten hansker?

Kristin: Det gjør jeg! Absolutt!

Silvija: Du, fortell litt om Jordmorforbundet; hvor mange er dere og hva er det viktigste dere gjør?

Kristin: Du, vi organiserer cirka halvparten av landets jordmødre, og vi har på en måte tre bein vi står på; vi har et interessepolitisk bein, et samfunnspolitisk bein og et fagpolitisk bein. Vår jobb er egentlig å kombinere interessene til kvinner og par, med interessene til det jordmordfaglige og politikken for hvordan vi kan lage de best mulige tjenestene i Norge. 

Silvija: Er jordmorfaget i Norge sært på noe vis? Er det noe annerledes vi gjør, sammenlignet med andre land?

Kristin: Generelt vil jeg si at jordmorfaget i Skandinavia holder veldig høy kvalitet! Det er utrolig god utdannelse og dyktig folk, og vi jobber veldig selvstendig. Vi har veldig gode modeller for det i Norge, og samtidig tenker jeg at vi kan bli bedre på en del ting. For eksempel det med kontinuitet at du - der er England mye bedre enn oss på at du kan ha samme jordmor som følger deg gjennom et svangerskap og inkludert i fødsel, for eksempel. De mulighetene har vi ikke helt her enda. Hjemmefødsel kan vi også få veldig mye bedre retningslinjer for, tenker jeg, fordi sånn som det er i dag så er det slik at kvinnene må betale for det selv, og det er ikke organisert via det offentlige tilbudet. Sånne ting kan vi bli bedre på.

Silvija: Bra, og da spør jeg; hvor ser du største - mest interessante muligheter for innovasjon i jordmorfaget? Kommer teknologi inn på noe bra vis?

Kristin: Her er det en så lang liste, men nå skal jeg prøve å starte strukturert på det. Det er store forbedringsmuligheter på teknologi i jordmorfaget. Noe av det jeg er mest opptatt av er å se til Danmark, hvor nå i utgangen i 2020 skal alle fødeavdelingene tilby at de gravide som har komplikasjoner kan få oppfølging med hjemmemonitorering. Det betyr at de ikke trenger å være innlagt på sykehus i månedsvis, men kan få den registreringen hjemme og delta selv. Så er det jordmødre og leger som gjør vurderinger og tiltak på sykehusene. Jeg skulle så ønske at vi kom i gang med dette i Norge også for de det er aktuelt for! Videre tenker jeg at vi i Norge skal være veldig stolt av at Alta var første ute i Europa med å tilby robotultralyd til gravide. Dette er veldig hensiktsmessig med tanke på at de kan slippe å reise over lange avstander. De kan da gjøre ultralyd med assistanse fra jordmor, og dette ultralydapparatet er koblet til monitorer i Hammerfest og i Tromsø, hvor en lege kan sitte og samtidig vurdere. Sånn at det sparer masse tid og penger for kvinner og for samfunnet. 

Silvija: Så det er en ultralydboks på en måte, som jordmor tar med seg?

Kristin: Det er en ultralydboks som de har i Alta, som hun da sitter med og den er koblet til både Hammerfest og Tromsø, sånn at leger der kan sitte og vurdere i sanntid sammen med jordmor. Det er et genialt system!

Silvija: Ja, en mobilsak da - for de fleste sånne ultralyder er svære greier som ikke så lett reiser?

Kristin: Ja, denne kan heller ikke reise, men den gjør at kvinnene i Alta slipper å reise. Da kan de få det der, så dette er et lurt tilbud når man er i land med lange avstander.

Silvija: Gøy!

Kristin: Ja, det er kjempegøy! Det er så kult at vi har sånne muligheter! Når det gjelder e-respekt og dette her som jeg har skrevet opp, så er det noen av frustrasjonspunktene våre. For det som skjer er at vi har veldig mange datasystemer som jordmødre må jobbe med, og vi har fortsatt helsekort som ikke er digitalt - det er på papir. Så det er mye dobbeltregistreringer og systemer som ikke snakker sammen. Vi har et stort ønske om at det etter hvert skal bli systemer som både snakker sammen, men som også er standardiserte nasjonalt både på helsestasjoner, hos fastlegen og i sykehusene, som gjør at du får ett mye mer helhetlig tilbud og en mye bedre mulighet for statistikk og prioriteringer på tjenestene. I dag sendes det en melding om fødsel, til medisinsk fødselsregister, når babyen er født. Der er det en del statistikk rundt fødselen, men det mangler foreløpig statistikk om barsel. Og vi vet jo fra medietrykk og oppslag at det er mange utfordringer i barsel, men det synes ingen steder som sånn det er per i dag. Så det håper vi at vi får bedre statistikk på, og der er Jordmorforbundet i gang med samarbeid med medisinsk fødselsregister for å prøve å få til dette! 

Silvija: For dette burde inngå i en eller annen sånn helhetlig pasientjournal også? 

Kristin: Ja virkelig! Det er det veldig behov for at vi kunne hatt et system som rett og slett snakker sammen, sånn at man slipper å sitte og registrere alt på ulike steder - dobbelt. 

Silvija: Kan jeg spørre deg også om altså - teknologi, helseteknologi og tradisjonelle metoder, er det noen interessante statistikker vi burde plukke med oss når vi først snakker med deg? Min teori er at det er kanskje noe flere naturlige fødsler i Norge enn keisersnitt, altså relativt sett enn i mange andre land? Har vi gjort noe folkehelsegreier rundt det, amming og så videre? 

Kristin: Jordmødre har veldig fokus på at du skal holde det normale normalt selv når det kan være faktorer som er kompliserte. Jeg tror vi kan bli bedre på å lage systemer som, dette med kontinuitet som vi snakket så vidt om - at du får mulighet til å følge kvinner fra tidlig i svangerskapet og til de føder, at man faktisk har et system som tillater det her. Også er jeg veldig opptatt av psykisk helse og barselperioden, men i stor grad dette med psykisk helse. For der mangler vi veldig mye informasjon per i dag, og det er veldig tilfeldig registrering. Så jeg håper at det er noe vi videre kan fortsette å jobbe med, sånn at vi får veldig mye bedre systemer for dette!

Silvija: Jeg har fire unger og hvis jeg kan få lov til å mene noe helt amatørmessig her, så hadde det vært utrolig nyttig og ha en eller annen form for selvregistering av søvnmønstrene, både til foreldre og barna. Og hadde man bare klart å se at dette er faktisk innenfor normalen, jeg er ikke den eneste i verden som ikke har sovet på et halvt år eller et år. Så ville det kanskje hjulpet på det psykiske!

Kristin: Absolutt! Det er en del av det! Så det er masse her som er kjempespennende, og jeg fulgte den e-helse-konferansen som nå nylig var, og jeg ser at litt av problemene ligger rett og slett rundt lovverket og det å få tilgang til de dataene som allerede finnes per i dag, og til at vi kan få registret flere data. Det er mange forskere som sitter og klør seg i hendene og gjerne vil starte å gi masse gode tall hvis de får tilgang. Så dette er noe som går over tid!

Silvija: Ja, jordmødre - du snakker om psykisk helse også. Kan ikke du fortelle oss. En ting er den jobben dere gjør under fødsel og rett etterpå, og rett før, men psykisk helse tenker jeg er noe dere jobber med i lengre perioder. Hva er de viktigste områdene som dere lærer om og jobber med?

Kristin: Jeg tenker her at det også er viktig å snakke om det tverrfaglige samarbeidet, for jordmødrene er en del av det - vi samarbeider tett med fastleger, med helsesykepleiere og eventuelt henvises kvinner videre til psykologer eller par dersom det er behov for det. Men det handler mye om å være det grunnleggende støttefunksjonene; kartlegge hva slags nettverk kvinnene har, hva slags erfaringer de har, hvilke behov de har og hvordan vi kan legge til rette for å hjelpe dem til å mestre sin nye rolle som mor. Og det er veldig spennende!

Silvija: Jeg husker det var så utrolig viktig egentlig, det du sier, og ikke bare med første barn, men egentlig med alle barn så føles det litt sånn start-på-nytt og hvor utrolig viktig det er å ha en som både er trygg på seg selv og trygg på faget sitt. Her er vi på vårt mest menneskelige, og likevel sier du at teknologien kan gjøre jobben deres bedre, lettere?

Kristin: I kombinasjon med menneskene, for det er kjempeviktig tror jeg, når - det er jo mye snakk om måter ting skal finansieres på og alt hvordan det skal være, men jeg tror at det er helt essensielt å prioritere faget og menneskene først; både pasienter og de ansatte. For det hjelper ikke å ha god teknologi hvis du ikke har folk som har kompetanse i faget til å bruke den riktig, og til å gjøre de vurderingene. Så det er ikke sånn at selv om vi får ny teknologi så trenger vi ikke menneskene. Det kan faktisk hende det kan gå i motsatt retning at du trenger flere mennesker til å operere teknologien på en god måte. Jeg tror at man kan jobbe smartere og bedre ved hjelp av ny teknologi, og den er jo der - det er det om hvordan skal vi få brukt den riktig? Jeg ser at det nå for eksempel finnes sensorer til når du skal skifte bleie til en pasient, men det hjelper ingenting om den sensoren piper hvis ingen kan skifte den bleia eller de som sitter hjemme med monitorering. Det hjelper heller hvis du ikke har leger og jordmødre som kan vurdere det og gjøre tiltak. 

Silvija: Så det er det jeg tenkte i forhold til de store mulighetene, særlig i et langstrakt land med vanskelig geografi som Norge. Altså hjemmemonitorering må kunne regnes hjem ganske så raskt, i tillegg gir det større trygghet til å både kunne leve lengere hjemme, men gjøre flere ting hjemme, på en fin måte, eller i nærområdet sitt. Men du, Kristin, hva er det som er annerledes nå under corona? Er det å få corona-bebis det samme som å få en vanlig bebis?

Kristin: Jeg tror ikke noen har opplevd det som en vanlig situasjon det året vi har vært i nå! Det har endret seg for absolutt alle, og spesielt i starten var det utrolig mye utrygghet. Da var det egentlig ingen av oss som egentlig ikke visste noe, og vi satt og fulgte med på det som skjedde over hele verden. Det gjør vi jo fortsatt, men det er klart at det ikke er lett, hvis du er førstegangsfødende, å oppleve at du må føde ditt første barn på sykehuset uten å ha med partneren din, eller all den bekymringen det kan gi å være i relativ isolasjon som mange har vært. For de har ønsket å være sikre på at de ikke er smittet til fødselen, også har de da unngått å møte mange venner og bekjente i større grad kanskje enn andre. Så det er en del utfordringer rundt det. Noe av det vi har vært veldig opptatt av er å hele tiden, både skal være forsvarlig, men det må ikke være strengere enn forsvarlig disse smittevernreglene. I starten var vi opptatt av at de gravide skulle beskyttes ut ifra et føre-var-prinsipp, og det mente vi er viktig. Og vi tenker fortsatt at, som det ser ut nå, så er det antydning til at de har noe økt risiko for å bli syke og da tenker vi at det er fornuftig å fortsette ut ifra et føre-var-prinsipp selv om de aller fleste går det bra med. 

Silvija: Hva med dere? Altså som yrkesgruppe? Ble deres arbeid endret under corona?

Kristin: Selvfølgelig har lederne rundt omkring hatt en massiv jobb med å innføre nye rutiner og omstrukturere. Og for jordmødrene, de har vist en utrolig evne til en omstilling ved å gå over til en digitalisering av helsestasjon, for eksempel. Flere samtaler og kontroller ble tatt digitalt med nye systemer. Og Jordmorforbundet sin rolle i det, det er at vi da var med å, pådriver for å få på plass takster sånn at du kan gjennomføre videokonsultasjoner og telefonkonsultasjoner, som gjør igjen at driften fungerer. Det er mange detaljer for å få det til å rundt! Selv om det er på plass og det er bra, er vi også opptatt av å opprettholde de kontrollene som er, og det er ikke det samme å møtes på en videochat som å møtes i virkeligheten. 

Silvija: Nei, neste pandemi, hva skal vi gjøre annerledes? Hva kan vi gjøre for å forberede oss? Apropos det vi snakket om nå, med både avstandsoppfølging og kanskje litt mer distribuert tjenestetilbud?

Kristin: Ja, jeg tenker at vi må ta beredskap og bemanning veldig på alvor. Vi har en jordmormangel og en sykepleiermangel i Norge som er alvorlig. Vi er helt nødt til å ta dette på alvor, for jordmødre mener at vi trenger dobbelt så mange utdanningsstillinger. Vi må være klare og vi må forberede oss. Det er flere ting som skjer samtidig, fordi ledere overalt må ha reell innflytelse til å faktisk kunne ansette flere når de trenger det. Og vi må prioritere at vi har en god grunnbemanning som og før pandemien også så var det heller ikke noe, det var en sårbar tjeneste fra før, det var mangler fra før og så får du en pandemi på toppen og det må vi bare ta på alvor. Det er mange støttefunksjoner i sykehuset, som for eksempel sengesentralen, de som er portører, de i renhold som er veldig viktige. Men som på grunn av stadige kutt blir mer og mer borte, så selv om det vil ta år å utdanne sykepleiere, jordmødre og leger, kan du egentlig ansette støttefunksjoner tilbake igjen i dag. Så må tenke litt bredt sånn at vi bruker kompetansen riktig! Vi må fortsette å ha veldig godt tverrfaglig samarbeid. Jeg synes når det gjelder e-resept, så er det et eksempel på noe som var tiltenkt å skulle fungere for både leger, jordmødre, tannleger, helsesykepleiere, og nå er det vel 8 år siden nesten det kom, og fortsatt har ikke jordmødre og helsesykepleiere tilgang til å bruke det systemet, som hadde vært kjempegunstig nå når det er smittevernstiltak. Så vi har en del sånne ting der det er viktig å tenke på alle involverte parter fra start, det håper jeg vi lærer av pandemien - når man lager nye ting så tar man med de involverte gruppene ellers så tar det veldig mange år før det er på plass. 

Silvija: Jeg sitter og lurer på om jeg skal spørre deg litt mer sånn generelt spørsmål, som ikke bare har noe med jordmødre å gjøre, men generell rolleforflytning i helsefaget. Jeg, fra sidelinjen, får inntrykk at sykepleiere er verdensmestere i organisering og logistikk, og også ganske tøffe, gode teknologibrukere. 

Kristin: Absolutt!

Silvija: Er det ikke rom for at man omfordeler oppgavene? Altså legene må jo selvfølgelig fortsette å være leger, og spesialister må fortsette å være spesialister, men at det er flere av de oppgavene de gjør som kan utøves av flere også, og at det er en annen måte etter hvert som man kanskje burde organisere seg på? Jeg hører om mangel fra absolutt alle vi har snakket med, både i denne og tidligere serier og vi ser at vi går mot en tid hvor vi kommer til å leve lenger, og mer kommer til å kunne fikses. Og kan ikke regne på det annerledes enn at vi kommer til svaret om at vi trenger enda flere helsetjenester?

Kristin: Jeg tror absolutt du er inne på noe, og det er viktig å hele tiden evaluere selv og se på; er det noen ting her som vi kunne gjort for å jobbe smartere? Og en ting er den oppgavefordelingen mellom yrkesgruppene og de ulike spesialitetene, det er viktig å se på, men det er også veldig viktig med ting som er helt basic at du har når du er sykepleier, jordmor eller lege, så tenker jeg at hvis du bruker stor del av din arbeidsdag på ting som egentlig en sekretær kunne gjort, eller egentlig det hadde vært veldig mye lettere hvis du hadde ansatt en person som kunne hjelpe til med renhold eller ordne lagerbestillingene. Disse tingene her, det vil jo spare ressurser og det vil fortsatt være en mangel, men den vil ikke være like stor og ikke oppleves like stor i praksis. Så jeg tror vi kan gjøre mye der!

Silvija: Ja, smart bemanning og smart rollefordeling og videreutvikling, kanskje?

Kristin: Ja, det tror jeg, og at vi har, som NSF er opptatt av, at vi har faget i front og at vi ser menneskene og at pasientene skal ha det bra, men de ansatte i helsetjenesten trenger også en arbeidshverdag som går opp med fornuftig turnuser og de skal ha en lønn som er i samsvar til det ansvaret og den funksjonen de har. 

Silvija: Du, Kristin, mot slutten så pleier jeg å ha fire korte personlige spørsmål. Det første går på «om du har sett eller lest noe i det siste som har inspirert deg som du kunne gi videre som inspirasjon til våre lyttere?»

Kristin: Ja, en bok som heter «Factfulness». Nå har jeg i farta glemt forfatteren, men det er en veldig bra bok!

Silvija: Ja, nå har jeg også plutselig glemt! 

Kristin: Jeg synes den er veldig fin og den er nyttig å lese!

Silvija: Veldig fin bok! Også, har du en personlig rollemodell? Noen som du tenker på som en inspirasjon som ikke nødvendigvis er en person alle kjenner, men en nær kollega eller venn?

Kristin: Vet du hva, jeg føler at jeg kan lære noe av virkelig alle rundt meg, og jeg har mange inspirasjonskilder som er gode på sine ting! Så jeg har ikke en, men jeg føler jeg har veldig mange. 

Silvija: Det er bra det! Og hva var den mest positive overraskelse fra corona? 

Kristin: Nei, det som jeg tror er positivt er at nå er det på en måte ikke valgfritt å ta tak i ting; nå står man midt i en krise og man må gjøre noe med det. Min mest positive erfaring har vært alle arbeidene som nå pågår i Helsedirektoratet, og spesielt den rapporten vi samarbeidet om som heter «Endring i fødepopulasjoner og konsekvenser for bemanning og finansiering.» Og den gjorde at det ble et revidert oppdragsdokument, det er da det sykehusene må levere på, som kom i sommer. Nå blir det lovpålagt at kvinner skal ha mulighet til oppfølging etter abort, dersom de ønsker. Det er ikke noe tvang, men noen har behov for det. Det har kommet igjennom, NIPT og tidlig ultralyd ble vedtatt i sommer, og nå er vi i gang med å revidere et trygt fødetilbud det kommende året, og det synes jeg er kjempespennende! Og jeg er ikke sikker på om alt dette hadde gått i det samme tempoet hvis vi ikke hadde hatt corona.     

Silvija: Noe så interessant, corona som den store innovatøren igjen!

Kristin: Ja!

Silvija: Kan ikke jeg spørre deg, den rapporten om endringer i fødepopulasjonen. Er det nyfødte, eller det mødre?

Kristin: Den ser jo da på begge deler. Det var sånn sett et raskt arbeid, men som da så på mødre og liggetid og ressurser i avdeling og hvilke områder man ser på som viktige. At de som er gravide er både sykere og eldre enn det de var tidligere, for eksempel. 

Silvija: Så interessant!

Kristin: Dette har ført til økte ressursbehov i fødselsomsorgen, og det er de samme pasientene som kommer i barselomsorgen og til helsesykepleierne og til fastlegene, så det er et samarbeidsprosjekt det er viktig å vite noe om!

Silvija: Spennende! Og siste spørsmål er om du har noe form for livsmotto eller noe du gjør når du skal komme deg videre fra en litt tråkig situasjon?

Kristin: Jeg har nok ikke noe konkret livsmotto sånn sett, men jeg tenker at vi; ingen klarer alt alene, og vi er alltid bedre når vi samarbeider!

Silvija: Veldig bra! Tusen takk, Kristin Holanger, for en god og lærerik samtale!

Kristin: Tusen takk!

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online-universitet Lørn.University.