Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn bokbad. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min er Trine Skei Grande, som er stortingsrepresentant, men også forfatter av boken Oppreist, som kom ut på Aschehoug forlag i 2020. Velkommen, Trine.

Trine Skei Grande: Tusen takk.

Silvija: Du brukte en koronasommer på å skrive en bok, du er veldig effektiv tydeligvis med å skrive bøker. Jeg har prøvd meg på en bok selv, og jeg syns det var noe av det mest krevende jeg har gjort i mitt liv. Så vi skal snakke litt om hvorfor bok og hva er det viktigste boka sier. Velkommen.

Trine: Tusen takk. Jeg skal innrømme det at når jeg og Karl Arthur, vi som har skrevet den sammen, hadde møter med forlaget her i mai og sa at vi hadde lyst til å gi ut bok til jul, så smilte forlaget litt overbærende og sa "ja, dere kan jo prøve". Men vi klarte det.

Silvija: Ja. Det er en voldsom prosess, men kanskje litt sånn renselsesprosess også?

Trine: Ja, jeg syns det var veldig riktig tidspunkt i livet for meg, da. For det første, så er ting ferskt, så du husker det kanskje bedre. Også tenker jeg at nå har jeg gjort det. Og da har jeg liksom blitt ferdig med det, og nå skal jeg prøve noe nytt i livet mitt.

Silvija: Jeg går ofte på slutten av dagen og tenker at jeg burde skrive ned et eller annet nytt poeng jeg har skjønt i dag om gründerskap. For det kommer mange uventede poenger, også er det noe med at et år senere så virker det så opplagt at man tenker ikke på at det ville vært nyttig å skrive det ned for noen. Så det er ett eller annet med å pakke ned kunnskap mens den enda er fersk, for det er sånn det til å smitte best over på andre. Og vi snakker litt om dette med å lede et parti og være politiker gjennom et helt liv. Før vi gjør det, Trine, kan ikke du si litt om deg selv. Eller det er kanskje det samme spørsmålet?

Trine: Ja, det er litt samme spørsmål. Nei, jeg har jo vært 20 år på Stortinget, og før det har jeg vært byråd i Oslo og jobba mye frivillig i organisasjoner. Så jeg har jobbet mye med ledelse og frivillighet, det å motivere folk til å stå på og jobbe for en sak selv om de ikke får betalt for å gjøre det også. Så det som slo meg litt da jeg skulle skrive boka, er å beskrive hvor engasjementet mitt kommer fra. Hvilken drivkraft jeg hadde da jeg allerede som tenåring meldte meg inn i venstre, og hva var det jeg hadde lyst til å gjøre. Og hvilke av de drivkraftene har jeg prøvd å holde som en tråd gjennom livet. Den irriterte 13-åringen som var så irritert da folk sa ting vanskeligere enn det egentlig var viktig å gjøre det, og sånne ting. De irritasjonene der, når det store byråkratiet tråkket på små personer og overkjørte dem. Alle de der ungdomsirritasjonene mine som gjorde at jeg hadde lyst til å gjøre noen ting med det, de har jeg prøvd å holde på. Og i boka prøver jeg litt å beskrive hvor de kommer fra og hva som gjorde at jeg fikk de drivkreftene. For meg var Alta-saken liksom en av de tingene som vekket engasjementet mitt, og jeg har tenkt mye på det etterpå, om det var miljøsaken i Alta eller om det kanskje aller mest var det at storsamfunnet overkjører en befolkning, og spesielt det samiske, da. At det liksom hadde så liten verdi. Jeg husker jeg hadde en gammel dame som var med i Venstre på den tiden, som var blant de som satt og sultestreika foran Stortinget, og hun pleide alltid å presentere seg som at hun kommer fra den bygda som Gro Harlem Brundtland ville demme ned når hun var miljøvernminister. Og det tror jeg kanskje er kjernen i det som vekte engasjementet mitt. Men også der jeg kommer fra, fra en bygd i Trøndelag med foreldre som både drev egen bedrift, som pappa gjorde, og med mamma som liksom kom fra selveiende bønder, altså de som ikke var store, men små og eide selv. Det er det de holder på med, og litt den drivkraften kjenner jeg at er min.

Silvija: Okei. Også 20 år på stortinget. Hvis jeg har forstått rytmen riktig, så er det en type jobb som aldri stopper. Det er litt av ett maraton. 

Trine: Jeg snakka en dag her med noen som driver røverradioen, som er en nærradio for og med fanger i norske fengsel. Så prøvde jeg å forklare det med å være inne i politikken, og at det er et sånt tog du ikke kan hoppe av sånn uten videre. Og da nikka han ene, også sa han "det er som å være med i en gjeng". Og da er det litt det, da. Du føler at folk, et parti, investerer i deg og er motiverte og driver valgkamp for deg, og da må du stå opp for dem. Så det er ikke en jobb du bare plutselig slutter i. 

Silvija: Nei. Og nå snakker vi litt om boka. Hva er det viktigste boka sier? Hva vil du at vi skal sitte igjen med hvis det er en tanke?

Trine: Jeg mener jo det at styrken i det norske demokratiet er at vi som er politikere er ganske vanlige. Vi er vanlige folk som har levd vanlige liv med ulike livserfaringer og ulike opplevelser bak oss. Og føler av og til at politikken gjøres litt sånn magisk, at politiske kommentatorer tror at det ligger store strategier bak når det egentlig ligger beinhardt arbeid bak. Men ikke alltid de store strategiene. Det å fortelle litt om hva det er som skjer på bakrommet når avgjørelsene tas. Det å ta bort litt av mystikken, det har liksom vært en av mine ønsker med den boka, å fortelle at vi er vanlige folk på godt og vondt. Også har jeg jo lyst til å fortelle kanskje med litt humor, håper noen flirer litt når de leser boka. Også er det å forstå politikken, og en av de tingene som jeg føler når du snakker om næringslivet. Det som næringslivet sjelden skjønner i politikken, er at autoriteten du har til å fatte avgjørelser er av og til veldig kronglete avgjort. I næringslivet, så har du et styre, en direktør, du har et avgjort system. I politikken, for eksempel, så er det sånn at du som partileder velges av partiet. Også skal du lede en stortingsgruppe som du kanskje ikke har den samme autoriteten overfor. Så i Danmark har de to partiledere; en valgt av partiet og en valgt av stortingsgruppen. Og det å manøvrere i dette landskapet, der er liksom den som bestemmer av og til ganske bevegelig. Det er det mange ikke skjønner med politikken. "Hvorfor gjør dere ikke bare sånn? Hvorfor bestemmer dere det ikke?" Nei, det er ikke sånn at du er diktator når du er partileder i Norge. Du må av og til forholde deg til maktkonstellasjoner rundt det, som man må forstå litt mer.

Silvija: Og det er flere ting som jeg har lyst til å spørre deg om politikkens indre liv. Men hvis vi starter med dette med autoritet. En av de tingene som jeg merker for eksempel i styrearbeid som er annerledes enn jeg tror politisk arbeid er; hos dere i politikken avgjøres ting ofte med majoritetsavstemning, men si styrearbeid har man et veldig sterkt ønske om konsensus og at alt skal være enstemmig. Og bare det er veldig forskjellig. Det er ikke snakk om å bare vinne med et par stemmer ekstra, det er snakk om å være enig før man går videre med en avgjørelse. Men vi har det litt lettere på den måten at vi skal forholde oss til noen tall, og det er som regel ganske lett å ta en slags rasjonell analyse av situasjonen. Mens dere driver med veldig immaterielle verdier.

Trine: Ja, og holder jo på med strategier som utvikler seg hele tiden. Og det å lykkes, da, hvis du sier at det å lykkes måles i valg, handler både om hva du gjør innad, men handler også om hvordan verden er rundt deg. Så det er ikke alle faktorer du er i nærheten av å ha kontroll på i den utviklinga. Også er det mange partier som har veldig ulik tradisjon for konsensus og enighet. Noen har tradisjon for at vi velger ut noen saker vi er skikkelig uenig i, så tar vi en votering og så vinner noen og taper noen. Mens andre partier har en annen tradisjon på det. Og av og til så lurer jeg på når du skal sammenligne partier, hvor mye som styres av meninger og hvor mye er det som er ulike personligheter som tiltrekkes mot de ulike partiene. Også er det stemningen når du har vært på mange partiers landsmøter, og ikke bare Venstre sine. Og stemninga er litt ulik. Det har kanskje litt med personlighetene som tiltrekker seg de ulike partiene. Da er tradisjonen og kulturen for uenighet også ganske forskjellig.

Silvija: Kunne du gitt meg noen personlighetstyper for forskjellige partier?

Trine: Nei, det er jo en highway to hell å gjøre det. Men vi vet jo at vi speiler velgerne våre. Og da er det sikkert lettest å karikere det som er venstrefolk, og de er vanligvis ganske høyt utdannet. Veldig sikker på at de skal stemme Venstre på valgdagen, men ellers er de usikre. Vi har de mest illojale velgerne, eller de som er mest... De skal gjøre seg opp en ny mening hver gang det er ikke noe som går på autopilot. 

Silvija: Elsker å kverulere?

Trine: Hehe.., ja, og kan være litt uenig bare for å være uenig, fordi det er sunt å være uenig. Og veldig individualistisk, så når du kommer på et landsmøte i Venstre så er det veldig lite lik dress code, du finner alle påkledninger der. Kommer du på et landsmøte i Høyre eller et landsmøte i SV, så finner du litt mer lik dress code. Jeg tror, av og til så glemmer man det i politikken, at den der kulturen som ligger i de ulike partiene kanskje definerer folk like mye som meningene, da. 

Silvija: Det er litt høna og egget også, ikke sant. Men jeg har en venn som har vært i en av podcastene, en veldig flink gründer fra Oslo. Og da jeg pleide å spørre folk om å beskrive seg selv, så var det alt for mange i Norge som pleide å si at "nei, jeg er en enkel mann fra landet" ikke sant, som om man nedspiller seg selv. Mens han åpnet med å si at jeg er en komplisert mann fra byen.

Trine: Hehe.

Silvija: Så tenker jeg at han høres ut for meg som en Venstre-profil.

Trine: Ja. Selv om jeg hadde veldig lyst til at boka skulle hete "vanlig kjerring, artig liv". Fordi jeg føler jo ofte at det er tilfeldigheter som gjør at man får de utfordringene man får i politikken. Også tenker jeg at for alle som har lederposisjoner, så har du av og til godt av å høre at du ikke er så eksepsjonell. De som får høre at de er så eksepsjonelle hele tiden blir til slutt ufordragelige. Så alle har behov for noen som drar seg litt ned, det bør alle sørge for å ha. Fordi hvis du bare blir hyllet... Husk, da romerne ga sine hærledere tributter der de ble hyllet gjennom Roma, så ledet de en slave som sto bak som de som var hyllet og sa memento mori hele dagen; husk at du er dødelig. Og politikken trenger også noen som sier memento mori. 

Silvija: Men det å balansere dette her, Trine, med å være veldig snill og veldig fordragelig og profesjonell og veldig rolig, samtidig som man prøver å lede noen saker.

Trine: Bare ta Bent nå de siste dagene. Mannen har jobbet og slitet 24 timer i døgnet i snart et år, med å rydde oss ut av denne pandemien. Og allikevel så møter man journalister som er sånn "hvorfor kommer du med nyheten klokken 21 en søndag kveld?" Og du kunne ha tenkt deg at han skulle bli irritert, men det kan han ikke bli, for det er jobben hans å svare på de spørsmålene. Også når han blir fremført litt ufordragelig. Så det å klare å holde nede jordfestingen om hva det er som er jobben din og ikke la det gå til hodet ditt når du også har gjort den bra, det tror jeg er viktig å huske på. Også er det viktig for overlevelsens skyld å huske på at du har en rolle. Og de dagene du står og det blåser skikkelig rundt det, så er det også viktig å huske på å ha en rolle. Fordi når folk er sint på meg, så må jeg skille mellom de som er sint på Trine og de som er sint på partilederen i Venstre. Og hvis jeg klarer å gjøre det i de gode dagene, nemlig se at nå er det ikke Trine som blir hyllet, det er partilederen i Venstre, så er det det lettere å se det på de dårlige dagene, at den som blir kjeftet på er ikke Trine, det er partilederen i Venstre. Hvis du klarer å skille rollen din og personen din, så tror jeg du tåler mye flere støyter. 

Silvija: Men Trine, hva er jobben til en politiker?

Trine: En politiker har som jobb å lage best mulig politikk til de borgerne som man er satt til å forvalte, og sørge for at samfunnet utvikler seg i riktig retning. Og det gjør man både med politiske vedtak, men som vi for eksempel har sett i USA de siste månedene, det gjør man også med ord. Et politisk lederskap handler også om å finne de riktige ordene, og fortelle folk hvor de skal. Og klare å finne et språk som inkluderer flest mulig, og som folk skjønner. Så kommunikasjon er en viktig del av den ledelsen, og god politikk som skaper et godt samfunn er en del av den ledelsen. Og det handler om å finne gode strukturer på vedtak, men også klare å samle nok informasjon. For å si det sånn, når Iselin nå har holdt på og laget ordninger for næringslivet, så har jo det vært basert på utrolig mange venstrefolk som har snakket med utrolig mange bedriftseiere lokalt, sammen med NHO, Virke, LO, alle de viktige organisasjonene i næringslivet, for å finne ordninger som treffer. Også skal du ikke bare lage ordninger som treffer, du skal også lage ordninger som byråkratiet klarer å forvalte fort nok til at de skal funke. Og det er her politikken da møtes. Det å både lage ordninger som funker for de det gjelder, men også sørge for at du har ordninger som ivaretas gjennom det byråkratiet vi har.

Silvija: Og en ting er å på en måte jobbe som politiker, en annen er å jobbe som leder i politikk. Og hva var de sentrale ledelsesdilemmaer for deg? Du snakket allerede om dette her med at det må være rom for uenighet, for eksempel, eller konstruktiv debatt. Fortell litt om...

Trine: Jeg prøver å reflektere litt på de ulike delene av det i boka, både på det jeg syns har funket bra, og det som ikke har funket så bra. Så jeg prøver liksom å si at jeg har alltid prøvd å bygge folk rundt meg, gi de rom, hvis folk ønsker å ta plass så gir jeg de rom til å utvikle seg og kunne ta plass. Noe som også da jeg ga meg som leder i Venstre, så tror jeg jo at det er flere som kan navngi profiler enn de kan navngi ganske store andre parti. Så ved å klare det å bygge opp profiler. Også tar jeg også selvkritikk på at joda, jeg har klart å bygge opp profiler, men da har kanskje kommunikasjonen blitt rotete. For det er klart at hvis Senterpartiet klarer å bli store, men det er bare en person som kommuniserer hva Senterpartiet er ogdet er bare en person som man ser på TV. Og det er klart at da er kommunikasjonskontroll og en klar profil mye lettere å bygge enn når du prøver å bygge en bredde av mennesker som skal være med å tegne et parti. Og jeg syns jeg har vært god til å bygge bredde, også har jeg ikke vært så god på å bygge den helhetlige kommunikasjonsprofilen i den sammenhengen. Så jeg prøver i boka å litt å fortelle. Alle husker bompengerunden, og det beskriver jeg hvordan Erna først ga Venstre et ultimatum, jeg gikk til gruppa mi og sa "dette må vi gjøre, for Erna har sagt vi skal gjøre det" også fikk jeg et ja, og dagene etterpå kom hun med et nytt ultimatum, og da hadde jeg på en måte brukt opp autoriteten min i gruppa, som jeg beskriver i boka. Jeg beskriver hvordan det påvirker også prosessene, når du blir utsatt for et sånt press to ganger på rad, som jeg ble i den saken. 

Silvija: Og det har også noe med Norges modell med majoritets- og minoritetsregjeringer også videre, og jeg antar at det er krevende både på kort sikt, men også på lang sikt. Kan du gi noen perspektiver på det å være partileder når man er i posisjon versus i opposisjon?

Trine: Ja, det er to veldig forskjellige hverdager. Men jeg har noen sånne mantraer i boka. En av de er at alt som er viktig er vanskelig. Og det mener jeg i livet. En av mine viktigste mantraer som jeg prøver å beskrive i boka. At alt det som du skal gjøre som er viktig er faktisk vanskelig. Og Norge har jo et flerpartisystem, og noen mener at de små partiene har for stor makt og så videre. Men la oss nå se på de vestlige demokratiene. De vestlige demokratiene som fungerer best i dag, med høyest tillit, som fikser de store utfordringene vi står overfor, er jo flerpartisystemene. De systemene som har virkelig holdt på å undergrave demokratiet sitt, der folk sin frustrasjon, tillit til politikken, tillit til demokratiet er lavest, er topartisystemene. Vi ser nå at Storbritannia og USA er blant de som virkelig sliter med tilliten i egen befolkning. Der konspirasjonsteorier vokser fra, og der over halvparten av alle demokratene mener at republikanere er onde mennesker, og over halvparten av demokrater er onde mennesker. Sånne bilder klarer vi ikke å bygge i et flerpartisystem som Norge. Det andre er at vi ser at når det oppstår en frustrasjon. La oss si at det oppstår en frustrasjon om bompenger, en vant sak, så er det en kanal for å faktisk få representanter som skal jobbe med den saken. Vi har et valgsystem der det går an. Norske Stortinget har fått et nytt parti for hvert valg, de siste valgene, fordi det blir en kanal for den frustrasjonen til folk. Og da kanaliserer du frustrasjonen inn i demokratiet, og det er konstruktivt. Det som er skummelt, er når folk tenker at det er ikke noe vits, for de må stemme for en av de to. Det er ikke noe vits for oss å stemme her, for det er alltid de andre som vinner. Og sånn undergraver det også over tid tilliten til demokratiet. Så jeg er veldig for flerpartisystem. Jeg er egentlig også for mindretallsregjeringer, for det betyr at alle forslag må drøftes i åpent lende før man finner en enighet, og jeg syns ikke at Norge er så ille ute og kjører sammenlignet med mange andre vestlige demokratier akkurat nå.

Silvija: Nei. Vi er alle koronaleie. Jeg tror vi har litt gråere briller på alt enn det vi ellers har. Men hvis man sammenligner hvordan Norge har klart seg gjennom denne krisen, så tror jeg faktisk vi er ett av de landene som kommer best ut, og det er noe med tillit til politikere og at vi følger deres anbefalinger, da. 

Trine: Ja, det er klart at det er lettere å stille opp for hverandre når du for det første stoler på de som har tatt avgjørelser, at det faktisk har skjedd i åpent lende. Her er det sånn at hvis NHO har sendt en SMS til et departement, så er det åpent. Og da blir det diskusjon og krangling, men det er ikke noe hemmelig. Og der tror jeg de fleste andre land kanskje ikke har vært så åpent som det er hos oss, og den åpenheten bygger tillit, det betyr at alt er på bordet. Det skjer ikke noe kokkelimonke som ingen hører noe om, og skjer det noe kokkelimonke så får du kjeft for det, for det skulle ikke ha skjedd. Men jeg tror at det er viktig å ta vare på den tilliten da. Og se verdien i den, da. Og den kommer med åpenhet. Vi vet hva FHI har ment, også vet vi når politikerne har bestemt noe fagfolkene er enige eller uenige. Det er en offentlig debatt som kun kommer til å føre til at vi har større tillit til avgjørelser. 

Silvija: Trine, hvis du måtte velge tre høydepunkter, tre ting du er mest fornøyd med. Hva ville du valgt?

Trine: Da ville jeg nok ha valgt det å få legge fram en kulturmelding med helt nytt ideologisk utgangspunkt for kulturpolitikken, som jeg gjorde da jeg sa at ytringsfrihet er bakgrunnen for kulturpolitikken. Jeg ville nok ha valgt det å sikre Lofoten og Vesterålen mot oljeboring, viktig sak. Også har jeg vært med å ha lagt grunnlaget for at vi nå, fire år på rad, kutter klimagassutslipp i Norge, og at vi kobler oss opp mot EU og er blant de mest ambisiøse landene i verden på både å sette målsettinger og ting vi får til med å kutte utslipp. Jeg tror dette kan vi klare. Klimautfordringene kan vi klare, og nå har Sveinung lagt fram planen for å gjøre det, og det har jeg brukt en stor del av livet mitt for å klare å oppnå. Jeg er opptatt av at vi skal ha en grønn politikk der vi ikke skal kutte i vekst og kutte i utvikling. Men at vi skal nå klimamålene med ny teknologi, nye arbeidsplasser, nye måter å tenke og jobbe på. Og da tror jeg det er mulig å gjøre det uten å fryse mer eller slutte å gjøre morsomme ting. Og det mener jeg vi har lagt grunnlaget for. Også er det mange sånne saker jeg kunne ha valgt. Jeg syns for eksempel jeg har bedre samvittighet når jeg legger meg om natta, fordi at jeg har sørget for at alle barn som vokser opp i familier med dårlig råd får gratis barnehage. Det tror jeg kommer til å bety noe for de ungene, eller jeg vet det betyr noe for de ungene senere i livet. 

Silvija: Jeg har så lyst til å høre deg litt mer på kulturmeldingen og ytringsfriheten. Fortell litt om ideologien. Hvorfor er ytringsfrihet sentralt?

Trine: Fordi jeg er så utrolig lei av denne debatten om kulturens nytte og hvorfor vi skal ha en kulturpolitikk. Jeg mener at kunst og kultur er ytringer. Ytringer på samme måte som alle mulige andre ytringer i et samfunn. Og da er det sånn at i grunnloven vår står det at det skal være ytringsfrihet i Norge, men så står det også noe som heter ytringsfrihetens infrastruktur, altså at det er statens oppgave å legge til rette for at ytringer skal komme ut i et samfunn. Og jeg tror at for noen, så har de lest det som bare gjelder politikk, men jeg mener at det også gjelder kulturpolitikk. Så det er statens oppgave å legge til rette for alle typer ytringer, ikke bare leserinnlegg eller medieoppslag, men også teaterstykker, kunstutstillinger, og alt det som kunsten gjør og gir folk myndighet over eget liv, altså myndiggjøre mennesker, empowerment som det heter bedre på engelsk. Men myndiggjøring av borgere handler også om kunst og kultur. Helt fra den lille teaterskolen for 8-åringer som lærer de å stå på scenen og uttrykke seg, det var en veldig viktig del av min barndom som jeg tror betydde veldig mye for meg, at jeg har blitt politiker. Helt til det som gir tenåringer muligheten til å uttrykke seg gjennom musikk eller gjøre noe visuell kunst. Så det var et forsøk på en helt ny tilnærming til hva kulturpolitikk er. Det er ikke fordi det er nyttig eller skaper arbeidsplasser eller sånt, nei det er ytringer, og vi skal legge til rette for de ytringene i et samfunn, fordi det er en viktig byggestein i demokratiet vårt. Det var et forsøk på å gjøre noe nytt.

Silvija: Jeg tenker at både innovasjon og kultur er to sånne begreper som er gode og nødvendige i sin egen kraft, da. Også når man starter all innovasjon med å regne ut hvor mye skal vi tjene penger på dette her neste år og de neste tre årene. Også glemmer man at de største tingene som blir bygget i verden, ble bygget fordi noen hadde lyst til å finne ut av hvordan det skulle bygges og fordi det var gøy, ikke nødvendigvis fordi de hadde en forretningsmodell. 

Trine: Nei, det er en gammel venstremann som pleide å si til meg at Innovasjon Norge, det burde egentlig vært en dame som kjørte rundt omkring i Norge på natta, også hvis hun så et lys i en garasje, så burde hun knust vinduet og kastet inn penger. Og litt sånn burde egentlig kulturstøtten være også. At istedenfor å lage ordninger som folk skal tilpasse seg og som kulturen skal tilpasse seg, så burde vi mye heller være dyktige til å sørge for å dytte på initiativene og dytte på nytenkingen og dytte på utviklingen, når det plutselig oppstår. For det er ikke sånn. Noen tror at vi skal lage en sånn standard, men er det kjempemange musikkorps i et område, så blir det antakeligvis enda mer musikkorps, og da må man støtte musikkorps mye mer der enn der man for eksempel har mange teatergrupper og mange som jobber med den type kunst. Så det går ikke an å ha sånn one size fits all, så derfor så ligner kulturpolitikk og innovasjonspolitikk veldig mye. For det handler om å ta tak i de som har en drive til å endre noe. 

Silvija: Også har jeg også tenkt at det er en eller annen sånn positiv frustrasjon som ligger som kjerne for begge to. Og jeg lurer faktisk på om det, hvis alt er bare bra og alle er enige og alle er fornøyde, så er det ikke sikkert at det blir så god kultur av det, eller kunst, mener jeg. Og kanskje heller ikke innovasjon. Du må være virkelig opptatt av å forstå et problem, skal du virkelig kunne gjøre noe nytt rundt det.

Trine: Jeg bruker å holde sånn avskjedstale av og til de som går ferdig på Bårdar. Og da bruker jeg å si at skillet mellom de som lykkes og mislykkes av dere, det er noen som går der for å bli kjent, altså som tror at det er kjendisstatusen som skal være drivkraften. Men du må faktisk ha et ønske om å formidle noe for å kunne bli en suksess. De kunstnere som har hatt et ønske om formidling, og det er ikke et politisk budskap nødvendigvis, men der ser vi de som virkelig slår igjennom, det er de med drivkraften bak seg. Og derfor så ligner kunstneren og gründeren veldig mye. For den gründeren som virkelig har en drivkraft bak seg med et problem man ønsker å løse, noe man ønsker å komme ut med, så må man gjerne kunne bli rik på veien. Men drivkraften og suksessen ligger i å finne det man ønsker å endre. 

Silvija: Også kunne vi nå satt i gang en fin samtale også om utdanningspolitikk relatert til dette med å finne drivkraften. Men jeg tror av respekt for tiden.

Trine: Ja, jeg skal si, det var det jeg klarte å sette i gang som kunnskapsminister, det var en sånn frihetsreform i videregående skole som skal ta mye mer utgangspunkt i drivkraften hos hver enkelt elev. Så du får invitere Guri Melby og snakke om frihetsreform i den videregående skole. For det handler om det samme.

Silvija: Drivkraftsreformen. Men Trine, hvis jeg kan spørre deg. Vi har snakket for ikke så forferdelig lenge siden, men det er noen måneder siden. Da snakket vi om teknologipolitikk, men nå snakker vi om boka. Og vi har noen flere måneder med korona imellom. Kan jeg fortsatt spørre deg hva din mest positive overraskelse fra korona nå er?

Trine: Jeg syns jo at det har skjedd utrolig mye bra på teknologi. Nå er du den fjerde jeg snakker med i dag, og jeg har snakket på fire forskjellige plattformer. Så det er masse som har skjedd, og jeg må si at det er første gang jeg har vært på teater og kunne spist middag mens jeg så teateret, og det var en kjempeflott teateropplevelse. Jeg hadde kjøpt billett og satt meg liksom, reira meg til, i stolen. Eller jeg hadde kjøpt i bursdagsgave til min storesøster DDE sin julekonsert som var nærmest en musikal der de beveget seg rundt i Fredrikstad, direktestreamet inn til stuen min. Alle de tingene her syns jeg bare er helt fantastisk. Og jeg tror jo at veldig mange deler av samfunnet vårt har blitt tvunget til å bli digitalisert på en helt annen måte. Og det er kjempekult. Det kommer til å skape så mye muligheter for oss. Og det kommer til å være tøft å komme gjennom dette, men det skjer enormt mye innovasjon i sånne kriser som vi er i nå, og jeg tror mye av det kommer til å være bra. Også er det bra for Norge, for vi ligger i front med å være digitaliserte. Og folk omfavner jo teknologien når man har den mellom seg og andre mennesker. 

Silvija: Jeg tror det er veldig viktig poeng, for jeg tror vi er så, vi har blitt litt sånn kortsynte akkurat nå. Men det som du sier, det å av og til også feire den kjempeomstillings- og innovasjonskraften som dette har i seg er litt viktig når man hever blikket, da. 

Trine: Bare se på hele kunnskapssektoren vår. Det er klart at du skal ikke lete så lenge for å finne en lærer som er lei av Teams og sånn, men det er klart at det har skjedd noe dramatisk med hodene våre i hva det er vi tror vi. Jeg sitter og tar digitale nettkurs her hjemmefra som jeg aldri hadde kommet til å tenke på å gjort hvis det ikke var for at den verdenen hadde åpnet seg. Eller nå skal vi jo ha bursdag i venstre denne uka her, og har et nettarrangement som plutselig nå alle i hele Norge kan være med på. Og vi får Margrethe Vestager, EU-kommisjonær, til å komme og være med i møtet. Ingen av de tingene hadde vi fått til hvis det ikke hadde vært for det her.

Silvija: Det er sant. Vi glemmer av og til også at istedenfor å ha møter hvor det kan være 20 mennesker i samme rom, så har vi nå møter hvor det kan være 2000 mennesker fra steder som ikke kunne kommet ellers.

Trine: Det er noe demokratisk i det, da, at flere kan delta. Og når jeg føler at det Norske Teater streamer Vildanden for at jeg er jeg er innestengt på grunn av korona, så streamer de også til Harstad og Larvik som har lyst til å se det og som ikke har ressurser til å dra til Oslo bare for å se en teaterforestilling. Nå kan de kjøpe en billig streamingbillett, sitte i stua si med rødvinsglass og se og oppleve fantastisk kunst. 

Silvija: Nå tror jeg at jeg må også gå og kjøpe en tilsvarende billett, så takk for den inspirasjonen. Og tusen takk en god samtale, gleder meg til å lese boken, Trine Skei Grande.

Trine: Jeg håper mange gjør det, tusen takk for at jeg fikk komme.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university.