LØRN Case #C0946
Verdien ved å endre seg
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med teamleder for Visma.net ERP, Magnus Skontorp. Vitari er et ledende IT-rådgivningsselskap som leverer og implementerer ERP, HRM og CRM-systemer, som i tillegg har blitt kåret til Norges beste arbeidplass! I samtalen utforsker Silvija og Magnus både digital transformasjon og endringsledelse, hvor Magnus forteller om viktigheten av å konstant tenke og planlegge for fremtiden. Endringer skjer nemlig enten man liker det eller ikke, og Magnus legger derfor vekt på at man må synliggjøre verdien til den eller de som blir påvirket av endringene.

Magnus Skontorp

Teamleder for Visma.net ERP

Vitari

"I samtalen prater de også om ”reisen til skyen” samt. Forskjellen mellom skybaserte og jordbaserte systemer."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 44 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

Jeg er pappa til verdens beste jenter på 3 år og 1,5 år, forlovet med Tine, 31 år og bor i Norges eldste by Tønsberg. Som person liker jeg å være i aktivitet og spiller fotball på Flint IL, men har vært innom de aller fleste idretter.

Jeg er teamleder for team Visma.net i Vitari som består av totalt 11 rådgivere. Som fagperson er jeg opptatt av at jeg selv og alle rundt meg hele tiden blir bedre. Jeg prøver å utfordre meg selv ved å gå ut av komfortsonen, for det er da jeg opplever mest læring, mestring og utvikling. Fremdrift er viktig for meg og jeg er opptatt av at beslutninger tas relativt raskt og at oppgaver gjennomføres som avtalt.


Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?

Vi selger rådgivningstjenester knyttet til kundens forretningsprosesser- og forretningssystemer. Kundene kjøper våre tjenester fordi det gir dem verdi. Det kan være f.eks effektivisering av en prosess samtidig som de gir økt kontroll og innsikt.

Hva betyr digital transformasjon for deg?

Det betyr å tilpasse seg de konstante endringene som skjer i våre omgivelser.


På hvilken måte jobber din bedrift med endringsledelse?

Mot kunde: Vi selger verdi, i en eller annen form for endring, men «ingen liker endring».

Vi må derfor synliggjøre verdien til de som blir påvirket av de endringene, det må være tydelig hva, hvorfor og hvordan. Dersom vi klarer å skape en klar forståelse av «gevinsten» vil en endring være lettere å gjennomføre. Tillit er viktig suksessfaktor.

Internt: Vi må selv tilpasse oss endringene i markedet, f.eks endring fra jord- til skybaserte forretningssystemer. Hvordan få med seg ressursene som er svært kompetente og gode på noe som er på vei ut, til å ville lære seg noe nytt?

Dine 3 beste vekst-tips til andre lignende selskaper?

– Tilrettelegg for kontinuerlig innovasjon – skap nye verdiskapende produkter og tjenester.

– Mangfold blant de ansatte. Med ulik bakgrunn får vi også frem ulike perspektiver, tanker og ideer.

– Gi ansatte spillerom – dersom en oppgave er gitt ligger det implisitt en tillit til grunn. Den ansatte må få tilstrekkelig mandat til å ta beslutninger for å gjennomføre oppgaven uten å måtte hente inn del-aksepter i ulike deler av organisasjonen.

Dine egne viktigste jobb-prosjekter siste året?

Videreutvikle egen leveransemetodikk

Hvem inspirerer deg?

Elon Musk og personer som mestrer noe ekstremt godt eller som har skapt noe stort og innovativt på egenhånd. Felles er at de kanskje har møtt mye mostand på veien, men jobbet hardt og målrettet over tid som har gitt resultater.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

Kommunikasjonsferdigheter, analyse, være god på å tilegne seg ny kunnskap.


Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Vi har en velfungerende offentlig sektor med svært gode velferdstjenester. Vi verdsetter likestilling og har en høy grad av tillit til hverandre og det offentlige. Vi er ekstremt privilegerte og har verdens beste utgangspunkt for å lykkes med det vi ønsker å lykkes med.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

– Hjemmekontor har kommet for å bli. 60/40 etter normalisering? (60% hjemme og 40% på jobb).

– Sosialisering er undervurdert


Dine 3 beste ledelses-tips?

– Utfordre, gi spillerom og støtte.

– «Utnytt» engasjementet- og interessen medarbeideren har

– Gi tilbakemeldinger som er godt begrunnet

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Godt arbeidsmiljø hvor folk er engasjerte. Mindre turnover og mer forutsigbart.

Hva motiveres arbeidet ditt av?

– Det å se medarbeiderne utvikle seg å mestre oppgaver som tidligere var utfordrende, hvor jeg har vært medvirkende til å tilrettelegge for at medarbeideren skal klare det.

– Å få feedback fra medarbeideren om at jeg har blitt bedre i «noe» som jeg ikke har vært god nok på tidligere.

– Endre noe til det bedre.

Hvem er du, personlig og faglig?

Jeg er pappa til verdens beste jenter på 3 år og 1,5 år, forlovet med Tine, 31 år og bor i Norges eldste by Tønsberg. Som person liker jeg å være i aktivitet og spiller fotball på Flint IL, men har vært innom de aller fleste idretter.

Jeg er teamleder for team Visma.net i Vitari som består av totalt 11 rådgivere. Som fagperson er jeg opptatt av at jeg selv og alle rundt meg hele tiden blir bedre. Jeg prøver å utfordre meg selv ved å gå ut av komfortsonen, for det er da jeg opplever mest læring, mestring og utvikling. Fremdrift er viktig for meg og jeg er opptatt av at beslutninger tas relativt raskt og at oppgaver gjennomføres som avtalt.


Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?

Vi selger rådgivningstjenester knyttet til kundens forretningsprosesser- og forretningssystemer. Kundene kjøper våre tjenester fordi det gir dem verdi. Det kan være f.eks effektivisering av en prosess samtidig som de gir økt kontroll og innsikt.

Hva betyr digital transformasjon for deg?

Det betyr å tilpasse seg de konstante endringene som skjer i våre omgivelser.


På hvilken måte jobber din bedrift med endringsledelse?

Mot kunde: Vi selger verdi, i en eller annen form for endring, men «ingen liker endring».

Vi må derfor synliggjøre verdien til de som blir påvirket av de endringene, det må være tydelig hva, hvorfor og hvordan. Dersom vi klarer å skape en klar forståelse av «gevinsten» vil en endring være lettere å gjennomføre. Tillit er viktig suksessfaktor.

Internt: Vi må selv tilpasse oss endringene i markedet, f.eks endring fra jord- til skybaserte forretningssystemer. Hvordan få med seg ressursene som er svært kompetente og gode på noe som er på vei ut, til å ville lære seg noe nytt?

Dine 3 beste vekst-tips til andre lignende selskaper?

– Tilrettelegg for kontinuerlig innovasjon – skap nye verdiskapende produkter og tjenester.

– Mangfold blant de ansatte. Med ulik bakgrunn får vi også frem ulike perspektiver, tanker og ideer.

– Gi ansatte spillerom – dersom en oppgave er gitt ligger det implisitt en tillit til grunn. Den ansatte må få tilstrekkelig mandat til å ta beslutninger for å gjennomføre oppgaven uten å måtte hente inn del-aksepter i ulike deler av organisasjonen.

Dine egne viktigste jobb-prosjekter siste året?

Videreutvikle egen leveransemetodikk

Hvem inspirerer deg?

Elon Musk og personer som mestrer noe ekstremt godt eller som har skapt noe stort og innovativt på egenhånd. Felles er at de kanskje har møtt mye mostand på veien, men jobbet hardt og målrettet over tid som har gitt resultater.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

Kommunikasjonsferdigheter, analyse, være god på å tilegne seg ny kunnskap.


Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Vi har en velfungerende offentlig sektor med svært gode velferdstjenester. Vi verdsetter likestilling og har en høy grad av tillit til hverandre og det offentlige. Vi er ekstremt privilegerte og har verdens beste utgangspunkt for å lykkes med det vi ønsker å lykkes med.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

– Hjemmekontor har kommet for å bli. 60/40 etter normalisering? (60% hjemme og 40% på jobb).

– Sosialisering er undervurdert


Dine 3 beste ledelses-tips?

– Utfordre, gi spillerom og støtte.

– «Utnytt» engasjementet- og interessen medarbeideren har

– Gi tilbakemeldinger som er godt begrunnet

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Godt arbeidsmiljø hvor folk er engasjerte. Mindre turnover og mer forutsigbart.

Hva motiveres arbeidet ditt av?

– Det å se medarbeiderne utvikle seg å mestre oppgaver som tidligere var utfordrende, hvor jeg har vært medvirkende til å tilrettelegge for at medarbeideren skal klare det.

– Å få feedback fra medarbeideren om at jeg har blitt bedre i «noe» som jeg ikke har vært god nok på tidligere.

– Endre noe til det bedre.

Vis mer
Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: Vitari
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 210127
Sted: VIKEN
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


EndringsledelseDigital transformasjon Reisen til skyen Digitalisering

Litteratur:Lesing: «Den profesjonelle samtalen» - Asbjørn Rachlew, Geir-Egil Løken Seing: «The Social dilemma» - Jeff Orlowski Lytting: «The Joe Rogan Experience» - Joe Rogan

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0304
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Kjell Inge Svendsen

Gründer

Ecofiber

Lytt #C0946

Video for Case #C0946

Tekst for Case #C0946

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner



SS: Hei og velkommen til Lørn podkast i samarbeid med selskapet Vitari. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Magnus Skontorp som er teamleder for Visma.net, ERP ved Vitari. Velkommen Magnus.

MS: Tusen takk for det.

SS: Fikk jeg til tittelen noenlunde riktig?

MS: Det var spot on. Jeg er også rådgiver da. Kan legge til det.

SS: Ja. Du, vi kommer med en gang tilbake til hva Vitari gjør, og kanskje også hvorfor. Jeg skal si bare to-tre ord om serien før vi setter i gang med samtalen. Og dette er det første av ti planlagte samtaler som Lørn skal gjøre sammen med enten interne eller eksterne kilder for Vitari. Og dere er et selskap som jobber med utvikling av software systemer, men også rådgivning rundt prosesser relatert til disse systemer og implementering og utrulling og videreutvikling. Vi lager en læringsserier først og fremst for deres egne ansatte hvor vi håper de kommer til å bli inspirert og tenke på tvers på sine avdelinger og sine roller. Men vår erfaring er at disse samtaler er minst like spennende for folk på utsiden som da lærer seg noe om i dette tilfellet software. Og med det i bakhodet så skal vi to snakke om mye rundt jobben din, men det er tre hovedspørsmål som jeg vil gjerne be folk tenke på mens de hører på vår samtale. Og det første spørsmålet dreier seg om hvordan styrer man reise til skyen? Hva skal man tenke på i forhold til teknologi og hva skal man tenke på i forhold til prosesser hos kunden eller hos seg selv når man bestemmer seg for at man skal til skyen. Så skal vi også snakke litt om hvordan klarer man å lære seg alt det man trenger å lære seg, både individuelt og organisatorisk når verden endres så fort. Reisen til skyen kan være en av mange ting som foregår. Og hvordan føler du med og hva kan du anbefale våre lyttere i forhold til sin egen utvikling? Og det siste som vi skal snakke om er denne forretnings motivasjonen for at man skal gå fra tradisjonelle, gamle systemer. Jordbaserte, men også monolittiske, til disse nye moderne cyber-systemer som involverer skyen og som involverer fleksibilitet. Altså den nye forretningsmodellen både for utvikling, men også for drift av sånne type systemer. Høres det greit ut?

MS: Ja absolutt. Spennende.

SS: Veldig bra. Men da setter vi i gang og det første spørsmålet mitt er alltid egentlig hvem er Magnus og hvorfor mener han at han har verdens beste jobb?

MS: Ja, hvem er jeg. Jeg er jo Magnus, 31 år fra Tønsberg. Småbarns pappa til to små jenter som går i barnehagen. Jobber i Vitari som jeg nevnte som teamleder og rådgiver i Visma ERP. Og jobber jo i Norges beste arbeidsplass. Vi ble jo kåret til det og i great place to work. Og har masse fantastiske kollegaer og spennende jobb. Spennende kunder å jobbe med også. Så det skjer veldig mye i Vitari, og det er vel egentlig det jeg liker. At det skjer litt.

SS: Og kan du ikke gi oss litt parametere på Vitari? Hvor mange er dere og hvor holder dere til og hvem er de største kundene sånn at vi har et bilde i hodet.

MS: Ja, Vitari er jo først og fremst den største partneren til Visma. Og vi leverer jo i stor grad Visma produkter, men også en del egen utviklede. Vi er rundt 100 ansatte og omsetter for 125 millioner i 2020, tror jeg. Eller 2019. Hovedkontoret vårt ligger i Asker, men vi har små satellitt kontorer i Larvik og Tromsø og Porsgrunn og Trondheim, Stjørdalen. Det sørger jo da hele Norge og de største kundene våre er jo NorgesGruppen og Thon som jeg kommer på sånn i farta. Men vi har jo veldig, veldig mange kunder. Både store og litt mindre.

SS: Vi har en liste på 5 som vi skal også snakke med i denne serien, og det inkluderer da NorgesGruppen, men poenget er at vi har også noen litt mindre som gjør utrolig spennende ting med Visma ERP. Og andre løsninger. Kan ikke du fortelle oss litt mer om dette produktet som du har ansvar for. Hva er det, og hvorfor er det et produkt du liker?

MS: Visma Nett ERP er jo det råeste ERP systemet i skyen. Det er på en måte viktigst å få frem.

SS: Hva er et ERP system?

MS: Det er jo økonomi, logistikk, HR, lønn og alle de basice forretningssystemene en bedrift trenger da.

SS: Og hva betyr det at det er i skyen?

MS: Det betyr veldig mye egentlig. Først og fremst så betyr det at du slipper å ha servere og drifte ting selv. Du slipper å ha kompetanse på ting som du egentlig ikke trenger å ha kompetanse på. Det at det ligger i skyen gjør jo også at det er mye mer tilegnelig for alle sammen. Og det at det ligger i skyen innebærer også en del standardisering, noe som jeg også tenker er veldig, veldig positivt. Tidligere har jo vi sett at kundene våre har hatt jordbaserte systemer som har fått mer skreddersøm på seg. Og for hver gang du gjør noe mer og mer spesielt for kunden så blir det vanskelig å vedlikeholde og oppdatere, og ikke minst vanskeligere for kunden å lære det. Og forstå hvordan dette egentlig henger i hop. I et skybasert ERP system så er det mer standardisering. Alle er på samme versjon: Det du ser er det du får, sånn kort fortalt. Men du har fremdeles mye fleksibilitet i forhold til å koble på forsystemer og gjøre veldig mye kult. Men du får ikke den skreddersømmen at det blir så spesielt at du ikke klarer å vedlikeholde det selv, da. Så det er nok noen av fordelene. Men det er masse fordeler.

SS: Altså, hvis jeg skal med min software hat bygge videre på det du snakker om så er det så veldig stor forskjell i fleksibilitet i sånne systemer. Hvis man går tilbake til systemer som var bygget for 30-40 år siden og for det første må finne noen fortran eller Cobol programmerer og de er en utdødd rase, ikke sant. Også må man ha noen som også forstå alle de avhengighetene som er bygget inn langt, langt inn i kjernen av systemet. Og det er denne skreddersømmen som du snakker om. Mens i disse moderne systemer, så tenker jeg at det er skreddersøm der og. Men skreddersøm er på prosessnivå. Sånn at man har disse grunnleggende bygge blokker, også er det veldig tydelig hvordan de er koblet sammen nå, også kan man kanskje til og med hjelpe folk å gjøre det på en bedre måte, og mer fleksibel måte enn det man gjorde før.

MS: Absolutt. Også er det noe med at disse ERP systemene som ble laget for 20-30 år siden ble laget med et helt annet mindsett enn de moderne ERP-løsningene. For å sette det på spissen så ble jo de jordbaserte systemene laget for at du skal kunne punche det som står på en faktura raskest mulig inn. Mens et skybasert og moderne system er jo bygget for å behandle den mest mulig digitalt og på en automatisert måte. Så i det så skjer det jo en endring for brukeren også fra å sitte å håndtere dette manuelt til å da sette på regler for eksempel og heller kontrollere avvikene. Så det er en endring for brukerne til det bedre spør du meg.

SS: Så kan du fortelle oss litt om teknologien som skal til. Eller hva er teknologisk rigg? De fleste av oss tenker på skyen som en sky, mens det i virkeligheten er tilgang til noen dataservere. Også er det noen verktøy for å koble sammen sine data og sine prosesser til disse servere. Så hva skal man gjøre i forhold til teknologi og programmering. Og hva skal man gjøre i forhold til prosesser og rigging som er egnet for skyen?

MS: Først og fremst så utfordrer vi kundene våre på hva er målet med å flytte til skyen? For sky og cloud er jo veldig sånn buzz words, så vi ønsker at kundene har et bevisst forhold til hva de ønsker å oppnå ved den migreringen. Og da innebærer det jo i stor grad at de må tilpasse seg det nye systemet og de prosessene som ligger der. For det er i stor grad standardisert. Også er det dette med å få til en automatisering og effektivisering, så må ting standardiseres for å kunne sette på type automatikk på det. Og forenkle prosessene. Også er det jo i forhold til det digitale så trenger ikke kunden å installere noe. Det er tilgang via nettleser. Så alt oppsett og den digitale riggen som du nevnte, det er ikke noe kunden trenger å forholde seg til, for det er det programvare leverandøren som har ansvar for. Og vedlikehold og videreutvikling.

SS: Hvis jeg forstår deg riktig så er noe av det viksiste kunden må gjøre å finne ut hvilke prosesser de har og hvilke data de har i forhold til de prosessene. For eksempel lønningslister og faktura data og strukturer da på disse lønningslister og faktura dataene. Og når de har tilrettelagt dette for disse mer standard modeller som faktisk moderniserer også prosesser innenfor finans eller økonomi, HR og logistikk, varelagerdata også videre. Så er det dere som hjelper dem med å gjøre rør arbeidet bak browseren, og dere setter det sammen i forhold til at dette er trygt et sted oppe i skyen. Og det trenger ikke kunden å forholde seg til lenger. Så de må bare sørge for at ting flyter inn i disse rørene og ut av disse rørene sånn som de trenger det.

MS: Der har du i forhold til grunndataen da så hjelper jo vi kunden med å fortelle og utfordre det også på strukturer i grunn data i forhold til kundeartikler, økonomimodell, hva skal det rapportere på. Hva er viktig styringsparametere. Også er dagens økonomimodell er jo veldig formet av historikken. Hva er det de ønsker å oppnå og hva er det de mangler i dag. Hvilken merverdi er det de kan få ved å gjøre noen endringer. Også har man de endringene som går på sånn rent prosesser. Vi ser jo at veldig mange har i mangel på systemstøtten, så har de bygget seg egne løsninger rundt med post-it lapper, Excel-ark for å ha kontroll som de ikke har i systemet sitt i dag. Så der ligger det også veldig mye rådgivning og utfordring i endringsledelse egentlig for å få de til å kutte ut å gjøre disse manuelle side støtte oppgavene. Men stole på systemet, og bruke systemet på det det er godt til. Og på den måten så vil man få til forenkling, standardisering og effektivisering.

SS: Ja. Og jeg har lyst til å spørre deg litt mer om dette med dagens økonomi modell formet av historie. Hva betyr det? Tenker vi at det er tilrettelagt for kvartalsvise, årlige, rytmer og budsjetter hvor man kanskje går fra budsjettering til forecasting nå i den moderne verden eller hva ser du er den riktige moderniseringen på de prosessene?

MS: Der er det jo i den økonomi modellen som vi kaller det, da. Hva man rapporterer på, så er det mye gammel moro. Ting som de ikke bruker lenger og den avdelingen er ikke der og de produkt gruppene eksisterer ikke lenger også videre. Men det blir aldri ryddet bort, så det ligger der også skaper det en del sånn forvirring og er egentlig bare litt i veien. Mens når de skal over på et nytt system så må man også tenke nytt og tilrettelegge for fremtiden. Også er det noe med det sånn på grunn av man har gjort ting på en spesifikk måte, så har man kanskje ikke fått den innsikten i nå situasjonen, fordi at ting oppdateres ikke før en gang i uken eller en gang i måneden. Du kan ikke stole på lagersaldoen for eksempel på et produkt, fordi det oppdateres på slutten av dagen eller en gang i uken eller, ja. Så det handler jo om at når man bruker systemet sånn som det er tiltenkt, så vil du til enhver tid gå inn å se hva som er status her og nå. Du trenger ikke å vente til slutten av måneden for å finne ut av hvordan gikk dette. Men du ser det løpende, da. Og det krever endring.

SS: Og dette med endret rytme i måten vi rapporterer og styrer på er også veldig relevant nå i en tid hvor alt går så veldig mye fortere og litt sånn Amazon og Alibaba har lært oss at man forventer egentlig å få vite at man har sanntids lager styring, og E-commerce krever det. Så det er nesten sånn at man kan ikke få til en del av disse digitale løsningene hvis man ikke har den type løsningen i back end.

MS: Det er helt riktig. Og det handler veldig mye om tillit til systemene. Jeg vet ikke hvor mange eksempler jeg har på at ordre kontoret må ring til lagersjefen for å spørre om stemmer det at vi har de 3 på lageret? Kan du gå å sjekke? Og det er så mye tid om går bort til ting som man ikke hadde trengt å gjøre hvis man bare hadde brukt systemet, hatt gode rutiner.

SS: Men dette krever nye rutiner som du sier. Så kan man heller ikke ha arbeidsoppgaver som beskriver at man oppdaterer ting en gang i uka også videre. Man må ha modeller hvor man også gjør alle de endringene på data nivå i sanntid, ikke sant.

MS: Det må man. Også er det som du nevnte dette med E-commerce for eksempel. Du må i dag være tilgjengelig på digitale flater. Hvis ikke er du utdatert. Hvis du selger til både b2b, men b2c også. Men meg da, hvis jeg går inn i en nettbutikk og bestiller et produkt som det står er på lager, også får jeg beskjed etterpå om at nei, beklager den var ikke der. Så gjør det noe med meg. Jeg kommer ikke til å gå å handle der en gang til. Så det å ha gode systemer som snakker sammen, som er oppdatert med sanntid. Det er utrolig viktig. For hvis du ikke har det ås skaper det så utrolig mye mer arbeid i andre deler av organisasjonen også. Også ser vi også det at man har bygget gode rutiner og har på en måte en måte å jobbe på som gjør at for eksempel lageret jobbet veldig effektivt, men fordi man har skånet lageret for noen rutiner, så er det andre deler av organisasjonen som må ta igjen det tapte eller må gjøre de ekstra jobbene. Sånn at det er noe med at hvis man gjør det riktig i alle ledd, så sparer organisasjonen også tid og blir mer effektive.

SS: Vi har vel egentlig også snakket om en del sånne forretningsmessige argumenter nå for dette med skyen. Og det var det tredje spørsmålet vi sa vi skulle diskutere. Jeg har lyst til å lese opp noe av det som du nevnte for meg. Før jeg gjør det så har jeg lys til å dra inn et lite argument for hvorfor dette er nødvendig. Og det er noe jeg har tenkt på nå i forbindelse med vaksinering og korona. Podkasten i dag gjøres da på 27. januar, og vi er fortsatt i en sånn tidlig fase i vaksinerings logistikk i Norge. Og det som har vært veldig fascinerende for meg - jeg er da overbevist om at vi kunne ha gjort dette bedre hadde vi forbedres oss på at dette er også bare en logistikk oppgave som det finnes veldig gode løsninger for. Også plugger vi inn alle de ukjente variablene så fort det blir kjente. Når kommer vaksinene, hvor mange, hvilke typer. Hvordan skal de behandles. Hvor lenge til neste dose og litt demografidata inn. Så hadde vi tror jeg klart å utnytte alle vaksinene vi har, i stedet for at de hoper seg opp. Men det interessante er at jeg er ikke den eneste som er utålmodig. Befolkningen i Norge viser en ganske stor utålmodighet. Og jo mer viruset muterer og jo lengre disse bølgene E-commerce og nedstigningene kommer jo mer sier befolkningen at vi lever i en digital tid og dette er ikke godt nok. Sånn at jeg tror at de lager sjefer eller økonomisjefer som sitter og sier at kundene våre klager ikke, de synes dette holder, dette er godtok, får jeg seg en overraskelse av de samme kundene som - vi formes av den digitale teknologien. Om det er vi som er hos andre kunder eller om det er Amazon, eller Alipay eller hva det nå er. Og jeg tror at verden krever dette i større og større grad. Jeg vet ikke om du er enig.

MS: Jeg er selvfølgelig helt enig i det. Det er jeg. Det er ikke noe tvil om det. Man må tilpasse seg de endringene som skjer rundt. Alt som kan gjøres bedre og forenklet må man egentlig bare gjøre. For noen andre kommer til å gjøre det. Og hvis du ikke er med å gjøre det samme så havner du bakpå da. Da får vi det vi kaller teknisk gjeld.

SS: Og kunder og partnere er i stigene grad, i økende grad utålmodige i forhold til denne teknologiske gjelden. For det har konsekvenser enten for brukeropplevelse eller for deres evne til å integreres inn. Så dette er nødvendig endring.

MS: Ja, det er som du sier at når du har teknisk gjeld så forhindrer det deg i å ta i bruk nye forretnings prosesser eller inntektsmodeller. Det hindrer deg i å innovere fordi du kommer til kort. Backoffice støtter det ikke, så da venter vi med det fordi vi kan ikke gjøre det nå. Og det er fryktelig synd.

SS: Ja. Så overordnet i forhold til forretningsmessig argumentasjon for at man er nødt til å ta i bruk disse. Altså vi snakker om skybaserte løsninger, men det vi egentlig snakker om er noe som er større. Og det er denne nye modulære måten å programmere de digitale forretningssystemene som vi har. Hvor man ikke bare har alt i skyen, men man har også brutt det ned i mye mer fleksible systemer som kan justeres etter som foreningen din endres. Ikke er så hardkodet i en sort boks som ikke man kan se gjennom og det er to personer i verden som forstår hva som egentlig skjer bak alle avhengighetene. Men du nevnte fire ting for meg som bryter dette ned. Også lurer jeg på om jeg har fått med meg alt, så du får rette meg. Det første er at utviklingsprosesser har en helt annen rytme i dag. Og businessen i dag har en helt annen rytme i dag enn det den hadde før. Så nå er vi sanntid. Og disse systemene muliggjør at du kan oppdatere ting i nåtid i stedet for at det gjøres en gang i uka eller i måneden eller pr år. Det andre du snakket om er tilliten til som dette skaper hos kunder og partnere i forhold til transparens. At de skjønner hvordan ting henger sammen og de ser at du har kontroll over ditt lager, vi vet at det gjøres ikke feil i lønningskjøringene også videre fordi vi stoler på at prosessen er på en måte oversiktlig. Så det var rytme, så var det tillit også var det tilgjengelighet hvor man egentlig forventer at man skal kunne handle digitalt og den digitale flaten krever disse systemene på back end. Også snakket du om kompleksitet som fjerde punk hvor ting henger sammen mye hardere enn det de gjorde før, og for å løse det så må man nesten ha disse nye modulære digitale systemer.

MS: Ja, absolutt. Det er jo for å få systemene til å snakke sammen. I dag så foretrekker jo man bruk av API 'er fordi det gir oss i mye større grad fleksibilitet. Og vi har jo laget vår egen integrasjons plattform som ligger i skyen, som vi bruker i så og si alle integrasjoner. Og den har da innebygd varsling og “loginn”. Så hvis det er noen som ser feil, noe data som ikke gir noe mening så får man varsling. Så det at man overvåker for varsling, ting logges og at integrasjonen eller systemene skal snakke sammen og det skal være robuste integrasjoner. Det er utrolig viktig. Også er det jo sånn at når systemene utvikler seg, så må også integrasjonene på en måte tilpasses de utviklingene på den ene eller andre siden. Og vår integrasjonsplattform som et eksempel er jo bygget veldig sånn generisk sånn at hvis det skjer en endring så gjør vi en endring et sted, også endres det for alle våre kunder. Vi må ikke inn på et og et sted å gjøre den endringen.

SS: Jeg må bare spørre deg Magnus litt sånn å oversette integrasjonsplattform. Det er nok å gi en god finanssjef eller administrerende direktør grått hode. Men egentlig så er det et system, et produkt, en tjeneste som dere har som gjør at alle denne rør omleggingen trenger ikke gjøres helt fra stretch hver gang, men at man kan tenke på at okey, her skal det røde røret inn, og her skal det blå røret inn og her skal det gule røret inn, og vi hjelper deg å finne ut hvordan de skal ha sin flyt. Også gjøres denne jobben relativt fort.

MS: Ja, det er riktig. Og som et eksempel er jo hvis du har en e-handelsløsning og kunden går inn og registrerer ordre de skal ha. De forteller hvem de er og hvor de har levert varen og hva slags vare de vil ha. Og da er det mange som går inn i webshoppen å henter ordren, puncher de inn i ordre også tar det derfra. Men det vi gjør er jo da å få systemet til å snakke sammen. Sånn at det er vårt produkt som gjør den jobben for deg. Og det er jo ikke bare e-handel, det er jo alle type forsystemer. Få systemene til å snakke sammen er utrolig viktig fremover.

SS: Men du, dette for meg da til å tenke på et femte argument som vi har glemt å snakke om. Og det er egentlig hvor lett det er å bygge dette nye ERP systemet. Fordi fra mitt styrer perspektiv i forskjellige selskaper så vet jeg bare at vi i alle styrer pleide å gjøre sånn *tar hendene foran ansiktet* når administrasjonen kom og sa at nå må vi hat et nytt ERP system. For det var en ting som var sikker, og det er at uansett hvilken prosjektplan de hadde så kommer dette til å gå over tid og over budsjett. Mens vi bygger jo ikke et ERP system på nytt fra bunnen av sånn som ting er tilrettelagt hos dere. Man baserer seg på noe som fungerer i denne skyen til Visma, også disse dataorganiseringsprosesser er også noe som etter hvert man har ganske god automatikk på.

MS: Ja, du kan jo si at det er en helt annen måte å levere systemene på. Så det er jo noe av det jeg har jobbet med i forhold til leveransemetodikken på et skybasert ERP fremfor et jordbasert. Det er jo ikke noe installasjon sånn som man tidligere har måttet gjøre. Det er plug and play, også går det gjennom en wizard - nå forenkler jeg det veldig altså, men da har du på en måte 60% av løsningen. Også må du parameter sette det sånn at det ivaretar behovene kundene har og de prosessene som er viktig for kunden. Og der er det jo som du sa at tidligere så har disse prosjektene blitt dyrere og tatt mye lengre tid. Men med vår metodikk hvor vi har en mer lean tilnærming, eller fit og gap hvor vi sitter sammen med kunden i løsningen så de kan se hvordan dette ser ut og vi kan forme det, mye enklere å fange opp disse små detaljene som ellers ville blitt glemt i en analyse. Og det også er noe som jeg tror er viktig når kunden ser det. Det er ikke sånn at okey, nå er det opplæring, sånn ser det ut. Også er det så mye spørsmål. Men de modnes inn i produktet på mye tidligere fase enn før.

SS: Jeg mistenker Magnus, at dette er også en veldig nyttig gjennomgang av deres egne kritiske fortneingsprosesser. For en ting er de store kundene som dere har, for eksempel sånn som da NorgesGruppen som vi nevnte, eller Thon hotellene. Store lager data og prosesser rundt det som sikkert er i hundrevis av tusener av items som da skal flyte effektivt og trygt gjennom disse rørene. Eller om det er bookinger eller hotellrom eller logistikk på alt mulig fra renhold til mat, til varer ellers. Så det er storskala greier. Og det er moderne styring av dem. Men jeg synes også i et lite selskap som Lørn for eksempel eller en skole som Noroff for eksempel. Eller et vedlikeholdsselskap som Antena. Men kanskje særlig de mindre kundene har også behov for dette her. For måten da små selskaper som oss styres er enten så har man på en måte 7-10 Excel ark som man desperat prøver å rasjonere noenlunde riktig i delte settinger. Eller så har man prøvd seg på noe ala sales force, eller systemer. Men jeg opplever at det skal ganske mye kunnskap på finans og på logistikk for å optimalisere de systemene riktig. Sånn at dere kommer med begge de to elementene, dere hjelper folk å forstå hvordan de skal rigge til det finansielle også hjelper dere dem også å rigge til det tekniske. Det er en veldig verdifull del av leveransen, tror jeg.

MS: Absolutt. Det er viktig å forstå hva det er man skal levere. Hvis man bare kan produkt så kommer man sikkert på vei, men man må også evne å forstå kundene sine behov. Hva som er viktig for de. Også på en måte omsette det inn sammen med EPR-systemet. Og da vil du få gevinst når de to spiller på lag.

SS: Jeg tror vi har fått et femte poeng i forhold til dette spørsmålet om forretnings argumentasjon for EPR i skyen og det er en opprydding i sine egne, eller ny forståelse for sine egne prosesser. Også kanskje det sjette er dette med pris og tid på utrulling som er kanskje minst like viktig for små selskaper, mens for store selskaper så er det noe med å ha kontroll på sine datasystemer som de får av dette. Og skala. Også har jeg veldig lyst til å gå over til vårt tredje spørsmål Magnus, og det dreier seg om egen utvikling. For jeg ser at du er en blåruss? Hvis jeg tolket det riktig? Du har bachelor i økonomi og administrasjon fra BI, og likevel så har du blitt en datagutt. To ting jeg har lyst til å be deg kommentere på. Det ene er det nye nødvendige tverrfagligheten. Jeg tror ikke det holder lenger å være veldig god på data alene eller veldig god på la oss si økonomi alene, men det er disse hybride roller som er veien fremover. Også har jeg lyst til å spørre deg hvordan du sørger for å holde deg oppdatert? Hvordan tar du ansvar for din egen profesjonelle fremtid?

MS: Godt spørsmål. Jeg er jo forså vidt blåruss. Jeg har bakgrunn som matros faktisk av alle ting. Så jeg har jobbet på sjøen og jobbet offshore. Og fant fort ut at det var ikke det jeg ønsket. Og jeg tror mye av det handler om interesse og engasjement også.

SS: Fra havet til skyen?

MS: Fra havet til skyen ja. Det ble egentlig det. Men man har på en måte interesse for området teknologi og hvordan man kan utnytte det. Og i mitt tilfelle så er jo det innenfor forretningssystemer og forretningsprosesser. Det er jo tilfeldig hvordan jeg har havnet inn i det, men jeg synes det er utrolig spennende og veldig givende når jeg er ute hos kunder og på en måte ser gevinsten av å endre seg og å ta i bruk ny teknologi. Og da er det jo sånn at man må jo kontinuerlig lære seg noe nytt. Man blir hele tiden utfordret i disse møtene. Det er ikke sånn at man kan alt. Så jeg lærer jo noe nytt hele tiden og jeg fanger opp ting. Og når jeg hører noe jeg ikke kan så søker jeg de topp. Jeg Googler alt. Jeg Googler ting hver eneste dag. Også leser jeg også prøver jeg å forstå og å finne ut av det. Også er det veldig nyttig, for ofte så får jeg bruk for det senere. Og da blir det en sånn positiv spiral, da. Jeg ser at det funker.

SS: Jeg må innrømme personlig at jeg jukser litt og jeg får masse læring og inspirasjon fra disse samtaler. Også Elon Musk, også lytter jeg til bøker. Og de bøkene gir meg utrolig mye. Men jeg ble inspirert egentlig av barna. Når det er det noe man ikke helt vet hvordan man skal begynne med, så er det helt utrolig hvor mye man finner ut av på Youtube eller på Google. Og det var en terskel hos meg hvor jeg trodde man måtte finne en bok også må man lese i en bok, ikke sant. Men det er en helt ny måte å lære på også.

MS: Ja, absolutt. Det handler om self service. Hvis jeg skal finne ut av noe så ringer jeg ikke til noen, jeg finner ut av det på egen hånd. Enten med Youtube og Google eller ved å undersøke selv.

SS: Men du, vi snakket om dette med self service og nysgjerrighetsmotet som jeg tror vi alle egentlig er i ferd med å utvikle på helt nye måter. Også det at det er blitt helt kult å innrømme at dette har jeg aldri gjort før, men dette skal jeg prøve på nå. Mens før var det sånn at man skulle dumme seg ut, og det er for sent og sånt tull. Men det andre som du også snakket om her er at - det jeg liker så godt er når du har et problem så går du å Googler for å finne en tråd som du kan nøste, ikke sant. Og det at man starter med konkrete problemstillinger. Så det er litt sånn jeg tenker hvis folk skal lære seg om det er ERP eller kunstig intelligens eller noe. Jeg ville kanskje ikke begynt med å ta en mastergrad i big data eller i kunstig intelligens eller noe sånt noe. Jeg ville prøvd å finne et problem som jeg hadde hatt lyst til å løse med det verktøyet også ville jeg begynt å Google også ville jeg sett okey hvem er det eventuelle partnere som kan hjelpe meg å komme i gang. Som kan stille noen riktig spørsmål også videre. Så det å starte praktisk har også blitt en del av den nye måten å lære på.

MS: Absolutt. Det tror jeg.

SS: Det er det eneste som går fort nok også. I forhold til dine kollegaer så har jeg lyst til å spørre deg litt om samarbeid tverrfaglighet som et ledelses- eller samarbeidsprinsipp. Så mistenker at det er en del situasjoner hvor du er nødt til å gå å spørre noen. Og i og med at dere har fått disse priser som beste arbeidsplass om det er Norge eller verden. Jeg husker ikke helt hva du sa. Det for meg er det et godt signal at det er relativt lave terskler for å snakke sammen.

MS: Ja, det er det absolutt. Vi har jo vanvittig mye kompetanse i Vitari på alt mulig egentlig. Så er det bare å vite hvor man skal få for å stille disse spørsmålene. Men for å få til et godt samarbeid så må man jo sette sammen team som består av ressurser av ulik kompetanse. Det er jo ikke sånn at alle kan kunne alt. Det er jo umulig. Så hvert fall det jeg gjør på teamet mitt er å utfordre hver enkelt og se at okey, hva er det du er engasjert og brenner for. Hva synes du er gøy? For da vet jeg at de blir best på det. For det er noe med den indre driven også til å tilegne seg kompetanse og alt det her. Og på den måten som vil du jo da få veldig mye kompetanse på tvers av teamet. Også vet du hvor du skal gå å spørre om hjelp i de ulike områdene, da.

SS: Veldig bra.

MS: Og teamet vårt er jo da et team på 11 rådgivere som er på team Visma Nett, men så har jo vi mange andre team på Vitari. Og vi jobber jo stort sett med det samme og de samme fagområdene. Økonomi, logistikk, lønn, integrasjoner. Så det å dra på alle den kompetansen og få med den kompetansen videre inn i skyen, det er utrolig viktig.

SS: Jeg tror at en del av svaret her er også at man må gjøre seg tilgjengelig og at man må på en måte reklamere godt for hva man kan og hva man kan være tilgjengelig for å ha hjelp med. For det blir fort noen få sentrale personer som blir overbrukt. Også er det mange andre som kanskje ikke, men som ville hatt masse egen utvikling og kunne bidratt til mange prosjekter hvis de ble spurt, da. Så det er noe med å lage kompetanse oversikt også.

MS: Det er veldig mange i Vitari som kanskje ikke er så flinke til å vise seg frem, men som sitter på utrolig mye kompetanse. Så jeg blir litt overasket og herregud dette er jo helt fantastisk, hvorfor vet ikke alle det? Hvorfor utnytter vi ikke den kompetansen og ressursen mye mer? Og det er jo som du sier å tilgjengeliggjøre det. Vi må ha arenaer for å overføre kompetanse. Diskutere. Vi må ha noen arenaer hvor dette kommer frem og hvor jeg kan komme med ne problemstilling og stille spørsmål og kanskje jeg ikke får svaret, men jeg får kanskje noen pekepinner på hvor jeg skal fortsette og undersøke.

SS: Veldig bra. Jeg har tenkt at vi kanskje bare går gjennom et av dine svar som jeg sendte deg før vi begynte samtalen og som jeg liker så veldig godt. Og bare ber deg veldig kort kommentere på det. Og det var egentlig dine tre beste vekst tips til lignende selskaper. Og i dette tilfellet så har vi egentlig akkurat diskutert noe lignende i forhold til Vitari. Så du sier tilrettelegg for kontinuerlig innovasjon. Og dette betyr at man er nødt til å fortsette å lage nye produkter. Man er aldri ferdig med produkt porteføljen sin. Og at man er nødt til å tenke nytt uten hele tiden å ta hensyn til eksisterende business. Og dette er veldig spennende poeng som jeg veldig gjerne vil at du utdyper litt. Så var det dette med mangfold og å gi ansatte dette med spillerom. Så hvis vi snakker litt om å kannibalisere sin egen forretningsmodell for å skape rom for det som vokser enda fortere. Hvordan får man det til?

MS: Godt spørsmål. Jeg tror jo at hvis man skal få til innovasjon og man skal få til ny tenkning så må man kunne gjøre det, man må kunne tenke fritt. Jeg tror veldig mange blir forhindret i å tenke fritt, fordi man må på en måte bevare eller passe på at man ikke tråkker på noen tær noen steder. Og det setter så masse begrensinger, da. På mulighetene som ligger der. Så når man skal innovere så må man få fritt spillerom til å tenke nytt. Og når man har kommet med en idéen, så skal du ikke bli utfordret på at det har vi tenkt før eller det funker ikke på grunn av det. Men vi må videre utforske muligheten. Analysere og gjøre det på en litt annen måte enn å bare sammenligne med dagen i dag. Jeg hørte på - det tror jeg var på podkasten din, et eksempel fra Telenor hvor de drev med innovasjon og utvikling. Hvor de måtte flytte hele enheten ut av Telenor fordi at de som satt og innoverte når de gikk til lunsj så hørte de at ja, men det har vi prøvd før, og det gikk ikke på grunn av det, det, det, og det., og da ble det en så stor brems og det hindret jo da innovasjon. Og da tror jeg at de flyttet ut hele den avdelingen eller divisjonen ut av det miljøet. Det tror jeg er viktig egentlig i alle selskaper. At når man tenker nytt så ikke tenk på hvordan ting er i dag. For det har ikke noen betydning for hvordan ting blir i fremtiden. Det skal ikke være noe premiss givende.

SS: Og jeg tror de ordene det har vi prøvd før er noe av det farligste man kan høre, hvis det sies sånn at da tror vi ikke på det. Men hvis man sier det sånn at da feilet vi på grunn av disse tre ting, men kanskje hvis dere gjør det annerledes og verden har endret seg så er dette en nøyaktig. For man hadde en grunn til at man har prøvd det før. Så for meg er det et veldig sterkt signal om at iden er god. Og hvis man bare sier at det gikk ikke den gangen, så derfor gjør vi det ikke på nytt så er man ikke så veldig keen på læring, da. SÅ det er veldig viktig at man institusjonaliserer all positiv og negativ erfaring for utviklingens skyld, da.

MS: Absolutt. Og jeg tror det også er noe med mindsettet også. At det kan jo være noen beslutningstagere som sier det, og det er litt uheldig hvis man har det mindsettet at man er så defensiv. Man burde heller være mer offensive og litt mer kreativ og utfordre enda mer. For dette er på en måte det man finner ut av i dag og nye ider er det man lever av i fremtiden.

SS: Og der har du sitat som jeg tror vi skal avslutte med. Jeg spurte om det er noe du liker som livsmotto også brukte du Arve Inge sin det er enten utvikling eller avvikling.

MS: Ja. Han fikk cred for det sitatet fordi det er første gang jeg hørte det fra han. Men jeg synes det er veldig sånn godt sitat. For det forteller så mye. Det er enten opp i ringa og brette opp armene og jobbe på. Ellers så kan du gi opp.

SS: For meg er det et sitat som pakker inn veldig mye fremtidsoptimisme også. Altså fremtiden må bli enda bedre enn nåtid, og det er en viss sånn utålmodighet som da skaper den nødvendige utviklingen. Så det er kjempe positivt. Jeg tror at av hensyn til din kollega så stopper vi samtalen her. Vi skal snakke med Marianne i neste samtale. Og Magnus Skontorp, tusen takk for en inspirerende og lærerik samtale her på Lørn.

MS: Tusen takk for meg.

Du har nå lyttet til en poddkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University









Quiz for Case #C0946

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

2

C0946 SOFTWARE Verdien ved å endre seg - med Magnus Skontorp

1 / 3

Hvordan styrer man reisen til skyen, når det kommer til teknologi og prosesser?

2 / 3

Verden er stadig i endring, og endrer seg kanskje fortere nå enn noen gang. Hvordan bør man gå frem for å lære seg alt man trenger å lære seg?

3 / 3

Hva tror du er den viktigste årsaken til at bedrifter og organisasjoner velger å flytte fra jordbaserte systemer til mer moderne, hybride- og skybaserte systemer?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her:

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her