Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn podcast i samarbeid med Vitari. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min i dag er Marianne Thielemann, som er salgsrådgiver ved Vitari, velkommen Marianne.

Marianne Thielemann: Tusen takk.

Silvija: Du, jeg skal si noen ord om selve serien, også prater vi, og denne serien gjør Lørn i samarbeid med rådgivingsselskapet Vitari. Dere er software utvikling og rådgivingsselskap, spesielt rettet mot ERP, økonomi, lønn, logistikkhåndtering, både i skyen og på jorda. Og det er i begge områder utrolig rask utvikling, teknologisk, men også forretningsmessig. Det er helt nødvendige reiser for kundene deres, fordi det er mye kostnader å spare, og det er mange nye gode tjenester å skape. Og denne serien inneholder ti samtaler, du er nummer to, og noen er da interne med flinke leaders i Vitari, og noen er med noen av deres mest fremoverlente kunder, sånn at andre kunder eller ikke-kunder kan forstå hva er denne her reisen til skyen, og modernisering av digitale prosesser. Og det vi to skal fokusere på, som vi ønsker at folk skal tenke på mens de lytter til vår samtale, det er prøv å fiske frem svar på disse tre spørsmål; det første er hvordan man kan forenkle eller forbedre sin kommunikasjon om produkt og om benefits, da, til omverdenen, uten å bli alt for teknisk og alt for abstrakt, da. Og der har vi noen eksempler på det konkrete, og på det enkle som gjør at folk skjønner også det kompliserte bak det. Så det første var kommunikasjon, det andre er en gjennomgang av forretningsmuligheter, som ligger i å digitalisere sine prosesser. Hvor er de største flaskehalsene, for eksempel hos regnskapsbyråer og avdelinger, og hvor enkelt det egentlig er å foreta den reisen i dag. Og det tredje, er hvordan tar man ansvar gjennom ditt eksempel, kanskje, for både sin egen livslange læring og profesjonelle utvikling, og kanskje også endring av sine profesjonelle rolle, men også hvordan man sørger for at det man lærer kommer sin organisasjon til gode. Altså, hvordan mater man læringen tilbake i organisasjonen. Høres det greit ut?

Marianne: Ja, høres helt suverent ut dette her.

Silvija: Veldig bra. Da begynner vi. Og første spørsmålet, Marianne, er alltid hvem er du og hvorfor tror du at du har verdens beste jobb?

Marianne: Ja, det er helt riktig. Jeg heter jo Marianne, er 51 år blitt, var en milepæl her i fjor. Nei, var faktisk i 2019. Har fire barn og et bonusbarn, har to barnebarn, det er jo faktisk helt nydelig å få. Og elsker jobben min i Vitari, har vært der siden 2008 og brenner virkelig for å hjelpe kundene våre til å spare tid, for det er det det handler om. Vi kan snakke om, som du nevnte innledningsvis, om å digitalisere prosesser og sånn, men det handler faktisk om hvordan du gjør oppgavene dine, og vi i Vitari er opptatt av at systemene ikke skal ta tid, men gi tid, og da må vi være konkrete på hva vi mener med det, da. Ja. Det ble litt om meg og litt om Vitari, haha.

Silvija: Jeg har lyst, egentlig, til å spørre deg litt om din personlige reise. For hvis jeg forsto deg riktig, så jobbet du med regnskap, også fant du ut at det er masse muligheter på forbedring, også fant du svaret på det hos Vitari? Er det riktig forstått?

Marianne: Ja, jeg begynte med regnskap i Visma i 1995, jobbet med regnskap til 1999 ca., og lærte masse av det i forhold til konkrete arbeidsoppgaver. Men følte jo veldig for å ha en tettere dialog med kundene. Når du sitter på regnskap, så sitter du kanskje ikke så tett på kundene, da. Så jeg begynte å jobbe mer med salg fra ca. 2000, også begynte jeg hos Vitari i 2008, da jeg da ønsket å komme enda tettere kundene. For Visma er jo en leverandør til partnerapparat, så jeg jobbet jo da sammen med partnerne, men ville enda nærmere kunden, og har gjort det da siden 2008, i Vitari.

Silvija: Si litt om Vitari også. Hvor er dere, hva gjør dere?

Marianne: Ja, vi er et konsulentselskap, som du sa innledningsvis, har hovedkontor på Hvalstad i Asker, men jeg har jo kollegaer både i Sarpsborg og i Tønsberg og i Trondheim og i Tromsø, og på Gran, faktisk. Nå spiller det faktisk ikke så mye rolle hvor vi sitter, men de fleste av oss, ca 100 andre flotte kollegaer, og vi hjelper rett og slett kunden vår til å jobbe smartere. De ønsker å hjelpe de å frigjøre tid i deres administrative oppgaver rundt regnskap og lønn, som du sa, rundt dette med kundeoppfølging og dette med rapportering. Så det er liksom våre fire fagfelt som vi bistår kundene våre med. Yes.

Silvija: Og dette her gjør man da ved å tilrettelegge systemer sånn at kundene fortsatt... Dere er ikke et regnskapsbyrå, hvis jeg har forstått det riktig, men dere rigger til systemer så kunder skal være selvkjørende, men disse systemene er moderne og da slipper kunden å bli også et dataselskap. 

Marianne: Ja, det er riktig. Vår oppgave er jo å forstå hvordan selskapet ditt, dine prosesser, er, også få systemene til å støtte under det på de prosessene du har, da, ved å bruke standardprogramvare som levers av Visma, som er vår hovedleverandør, og eventuelt med tilhørende støttesystemer, hvis det er funksjonalitet eller ønsker du har som ikke ligger i standardprogramvare. Vi har jo også en egen utviklingsavdeling, fantastisk flinke folk, som kan lage alt fra små smarte løsninger, til store komplekse konfigurasjoner. Så vi prøver liksom å fange... Eller det ble feil ord, hjelpe kundene på hele reisen, da, innenfra administrative oppgaver.

Silvija: Men det er ikke så feil ord heller, for jeg tror det å fange kundens reise, administrativt, altså når man driver med denne digitale opprydningen som dere snakker om her... Uansett om det er  i skyen eller på jorda, så må man gjennomgå sine prosesser for regnskap, administrasjon, rapportering... Og det er ofte store muligheter for forbedring der også.

Marianne: Ja, det er helt riktig. Og jeg brenner liksom litt for... Man skal selvfølgelig se hele totaliteten, men det å bryte det litt ned, til de faktiske arbeidsoppgavene du gjør, ikke sant, historisk sett kan det være en arbeidsoppgave fra 2003 som du fortsetter å gjøre i 2021, men ved at du faktisk får med deg nye mulighetene som har kommet i programvaren din, så kan du redusere, eller kanskje fjerne den arbeidsoppgaven. Sånn at det handler om.., jeg er litt opptatt av at kundene må sette av litt tid til å se på de muligheten som kommer, og da har jo vi i Vitari flere type arrangementer og måter å på en måte informere kundene om, alt fra 1-1 til webinarer til nyhetsbrev til brukerforum, og vi prøver liksom å nå kunden på flere flater.

Silvija: For dette, Marianne, tror jeg er et veldig godt eksempel på hvordan en ny IT-plattform, for eksempel for bilagshåndtering eller for lønnskjøring, påvirker kundeorganisasjonen i positiv retning. Altså, dette er utviklende for kunder, på den måten at dette er en modernisering, en digitaliseringsreise, som de får hjelp med, og veldig interessant i forhold til at våre jobber, for oss alle sammen, er i flyt. Og vi ser at masse jobber forsvinner, men jeg tror ikke de forsvinner, jeg tror bare de endres i forhold til hvilke verktøy vi gjør med hvilke prosesser og oppgaver vi gjennomfører. Og det å ta en sånn proaktiv rolle, med å si at okei, men hva vil vi modernisere, hvordan gjør vi det... Og den samtalen, at et software rådgivnings- og utviklingsselskap, er faktisk den som moderniserer dine finansielle prosesser, er på en måte den nye hverdagen vår.

Marianne: Ja, det er riktig. Og da handler det jo om at vi må bry oss om kundene og stille de spørsmål på hvordan de faktisk utfører oppgavene sine, ikke sant. Alt fra du bestiller en vare til du får den inn på lageret, til du har bokført det varekjøpet i regnskapet ditt og betalt leverandøren din, ikke sant. Å få den flyten så enkel som mulig, uten for mang personer involvert. For vi vet jo at jo flere personer som er inne på en oppgave eller gjør noe manuelt, så øker jo også feilprosenten, ikke sant. Ja.

Silvija: Det som kan være veldig interessant, er egentlig det første spørsmålet som vi nevnte, og det er kommunikasjonsstiler. For det jeg opplever.., og jeg har en doktorgrad i algoritmeoptimalisering, jeg har programmert en del, og jeg er ikke noe redd for å spørre veldig dumme spørsmål om teknologi når jeg snakker med folk, for jeg vet at det finnes ingen dumme spørsmål. Men jeg tror at det er forferdelig mange folk som ikke kan teknologi som er livredde for å spørre dumme teknologispørsmål. Også formidler vi også ofte litt sånn... Bruker vanskelige ord som integrasjonsplattformer, ERP-systemer i skyen, også videre. Og det er nok til å frata veldig mange kunder lysten til å spørre mer, for man vet ikke hva man skal spørre om engang. Så at vi som da softwareleverandører eller integratører inviterer til et enklere kommunikasjonsstil, til en stil som fokuserer på kundens problemer isteden for på fortreffeligheten i våre løsninger. Kan ikke du snakke litt om det?

Marianne: Ja, og det er litt sånn som du sier, det blir fort sånn stammespråk. Det er forså vidt hver bransje har sitt språk, så jeg tror vi må være mye mer bevisst på å bruke ord som kunden kjenner seg igjen i. Ett eksempel, er jo i vår verden så snakker vi mye om autoinvoice. Alle i Vitari skjønner at når jeg snakker om autoinvoice, at det handler om elektroniske fakturaer, inngående bilag og utgående bilag. Men en kunde som får informasjon om autoinvoice skjønner jo ikke det. Så det å klare å fortelle kunden at vi kan hjelpe dem med å motta bilag enklere, eller at du kan faktisk sende fakturaene dine enklere og smartere til kundene, uten å bruke produkter for det, for det er egentlig helt uvesentlig. Men det blir fort til i vår arbeidshverdag at vi henger oss opp i produktene, for da skjønner vi kollegaer oss imellom hva vi egentlig her tilbudt kunden, da. Men i kundedialogen, så tror jeg det er viktig å bryte det ned til hva den arbeidsoppgaven faktisk gjør, da. Også får produktnavnene komme etterpå, og at vi litt, som du sier, vi er veldig opptatt av å fortelle hvor fantastisk det er, isteden for å spørre kunden hvordan er det du har rutinene dine i dag rundt det å fakturere kundene, har du noen kunder som etterspør elektronisk format, for eksempel. Og hvis kunden da sier ja, det har jeg, men jeg har ikke skjønt hvordan jeg får satt det i gang. Nei, men det kan jeg hjelpe med, det har vi løsninger for i det verktøyet som vi i Vitari leverer. For eksempel.

Silvija: Ja, ikke sant. Og det å tørre å forenkle er også noe som jeg tror både teknologer, men også ledere, kunne hatt godt av. Fordi for det første, så skaper det tillit hos kunden. Men for det andre, så åpner det på en måte hele landskapet. Jeg som gründer med gründerhatt på, tenker at når jeg har blitt kjempelei av å måtte legge inn i banken manuelt alle fakturaene som.., vi i dette lille selskapet begynner å skjønne verdien av at man bare kan sende noe til en e-post, også ligger det der til godkjenning. 

Marianne: Ja, Ikke sant, det er en kjempeverdi. Flere gründere vil det bli i Norge og, det vet vi jo, arbeidslivet kommer til å endre seg litt. Og det der å hjelpe... Du syns jo ikke det er veldig gøy å holde på med reiseregninger og legge inn betalinger i nettbanken, men du vil jo selvfølgelig ha kontroll på hva det er du har omsatt denne måneden eller hva du har tjent eller hvor mye regninger har du som forfaller de nærmeste 14 dagene. Hvis du da har en samarbeidspartner som kan hjelpe deg med det, uten at du må sitte og gjøre det manuelt, så er jo det en verdi for deg, selvfølgelig. Du har jo aller mest lyst til å ha podcaster og foredrag og bidra med det du kan bidra med.

Silvija: Det er også... Før det, jeg skjønte det ikke egentlig før jeg var gründer selv, men det jeg ville ha enda mer enn å lage podcaster, det er kontroll over cashflyten. For å vite at vi har nok penger til lønninger. Og regnskap har blitt såpass komplisert, og det å forstå konsekvenser av forskjellige typer handlinger i forhold til MVA i forhold til skatt... Det å skape forutsigbarhet og forenkle prosesser på en måte som gjør at du kanskje ikke trenger å være en statsautorisert regnskapsfører før du føler at okei, men vi har kontroll nok på dette selskapet vårt. Det finnes etterhvert automatiserte løsninger for.

Marianne: Det gjør det. Men det jeg er opptatt av, er at selv om det finnes automatiserte løsninger som gjør at når du bokfører bilag fordi du har kjøpt ny printer i selskapet ditt, så er det likevel viktig å ha kontroll på at det faktisk gjøres riktig. For vi skal selvfølgelig stole på teknologien, men jeg tror fortsatt at vi trenger noen gode kontrollrutiner. Det kan godt være at vi langt frem i tid kommer til at i en transaksjon fra du bestiller printeren til du har betalt fakturaen din, så er det ingen menneskehender som på en måte gjør noen ting. Men at det er noe menneskelige blikk på et par kontrollpunkter, det tror jeg vi fortsatt trenger noen til. 

Silvija: Og det er jeg også helt enig med deg, og her er det da teknologen som snakker til en økonomiperson, for det jeg ser at jeg trenger.., vi må ha en god regnskapsføringspartner som jeg tror er fullstendig på Visma-plattform, for å være helt ærlig, og masse forskjellige systemer som da snakker sammen. Men man fortsatt trenger en samtale per måned, etter at alt er blitt ryddet opp og strukturert. For hjelp meg å forstå, hva er det som er litt rotete, hva er det som er unødvendig dyrt, hva er det som... Det å forstå hvor pengene går og hvor de kommer fra, trenger absolutt enhver leder, og du kan ikke out source det til en finansavdeling eller en finanspartner. Og det å ha en person som kan bruke de type løsningene som dere har, er nødvendig tror jeg for hver leder.

Marianne: Ja, det tror jeg også er viktig. Nå jobber jeg mye med regnskapsbyråer i Vitari, som har kunder som deg som gründere og av større selskaper. Det er det å hjelpe de til å ta i bruk programvarene, og lære seg mer om programmene. En regnskapsfører i dag, eller en på økonomiavdeling skal ikke bare føre bilag, de må på en måte se litt helheten. Og jeg er litt opptatt av at det jeg gjør, hvordan påvirker det deg som kunde, eller hvordan påvirker det min kollega. Kan jeg gjøre jobben min litt enklere, som forenkler hverdagen din, for eksempel, eller forenkler for en kollega av meg? Det der å se seg selv også som en helhet, da, om det er kundeleverandør eller kollegaer seg imellom, så tenker jeg at man får et samspill som gjør at alle blir litt bedre hver dag, for å si det sånn. Hvis det var forståelig. 

Silvija: Ja. Jeg tenker at når du snakker til dine kunder, da, som er folk som kan regnskap, så kommer vi til dette med kunden i fokus. For det du snakker om, er egentlig å høre om okei, hvor er det skoen trykker hos deg, ikke sant, og hvor er flaskehalsene. Og du begynner i hvert fall ikke samtalen med "nå skal jeg fortelle deg om vår nyeste API" eller... Men du kan snakke om "okei, la oss se på om direkte remittering er noe du burde ha på alle dine konti" eller autoinvoice eller EHF eller... Så det å tilpasse språket den kunden man har, eller de kundene, men også tilpasse utgangspunktet til deres utfordringer isteden for sine løsninger.

Marianne: Ja, det tror jeg er kjempeviktig. I vår verden, da, så bruker jeg mye... For eksempel veldig mange regnskapsbyråer som ønsker å starte en elektronisk samhandling med kundene sine, det vil si at de får ikke fysisk papirer inn på kontoret sitt, men ønsker å sende det på en elektronisk flyt eller vil sende fakturaene som skal betales elektronisk i nettbanken. For veldig mange, så er det litt.., de vet ikke helt hvor de skal starte, hvilke arbeidsoppgaver skal jeg starte med? Og mitt råd til de byråene og forså vidt regnskapsavdelinger generelt sett, begynn med det som letter din arbeidshverdag og fokuser på en arbeidsoppgave, isteden for å tenke at du skal endre alt på en gang. For det tror jeg ikke blir noe ålreit, da. Så da har jeg mye brukt et verktøy som Visma har laget, som heter digital indeks, som er en rapport de kom med i 2019. Den kom ikke i 2020, men kommer nå i 2021. Og den snakket om 13 helt konkrete arbeidsoppgaver et selskap har, alt fra hvordan du betaler regningene dine, hvordan bokfører du innbetalingene dine, hvordan assisterer du inngående bilag, hva gjør du med reiseregningene, fører du noen timer, hvordan bokføres det og hvordan videreføres det om det skal faktureres eller til lønn. Så man har konkrete oppgaver man kan stille noen spørsmål til, da, når man er i dialog med kundene. Og veldig mange regnskapsbyrå, bare for å ta det, er jo nettopp det med inngående bilag som er liksom den store arbeidsoppgaven, da. Det å få det elektronisk isteden for. At de slipper å sitte og åpne papirer og sitte på kontoret. Mange, nå i koronatiden, har satt opp postkasse utenfor døren og sagt at de bilagene må ligge i tre dager før de skal ta på den, for å unngå smitte. I en elektronisk verden så hadde de sluppet det. Da hadde de sluppet å vente tre dager, da hadde de hatt bilagene med en gang de hadde fått det. Så ja. Det er liksom noe med.., du kan gjerne spise en elefant, men du må begynne i det små, hvis det går an å si det sånn.

Silvija: Og for meg er dette her en veldig fin eksempel på partnerskap i forhold til at dere leverer noen teknologiløsninger, men dere hjelper også kunden på en strategisk digitaliseringsreise.

Marianne: Ikke sant, for oss er det viktig å vite hva målet til kunden er, da. For å ta dette regnskapsbyrået, siden jeg kjenner det best, hvis de har sagt at i 2021 så vil de at alle mine kunder skal jeg ha bilagene elektronisk. Ikke sant. Jeg skal ikke ha noen manuelle papirer som kommer i posten eller...

Silvija: Jeg vil ikke ha poser med regninger.

Marianne: Nei, som datteren min ville sagt, det er litt sånn 2014, mamma. Så hvis du bestemmer deg for det, så må du først forstå hvordan den nye arbeidshverdagen blir, hvor kommer bilaget hen, hvordan sender jeg det til kunden min, hvordan er det kunden min opplever det, hvor jeg må vite sånn at jeg kan hjelpe kunden min til å attestere det, at de godkjenner riktig. Okei, da kommer det tilbake hit, og ikke sant, å forstå disse ulike steppene. Jeg husker før da jeg satt på regnskap, så var det veldig betryggende å sitte med en bunke med bilag og sitte og punsje. Da hadde jeg liksom kontroll på den papirhaugen, så det blir en ny hverdag når man begynner med elektroniske løsninger, da. Da har man ikke den fysiske blikket på papirbunken sin lenger. Da ligger det jo elektronisk istedenfor. Men det er en endring, vet du, og da må vi bare trygge de på den endringen og at man jobber annerledes, og jeg tror jeg med hånda på hjertet kan si at de som har kommet i gang med elektroniske bilag aldri ønsker å dra tilbake til papirbilag, det tør jeg påstå.

Silvija: Nei. Problemet er å være trygg nok på at dette fikser jeg. Og derfor er det veldig verdifullt å ha en partner, for hvis jeg igjen bruker meg selv som personlig eksempel, og i dette tilfellet ikke gjennom Lørn, for der har vi ikke så forferdelig mange papirbilag, faktisk, men vi reiser ikke. Vi gjør alt digitalt. som foredragsholder reiser jeg mye. Og jeg lager sånne flotte lappetepper, ikke sant, når jeg skal da... Også lager jeg forside også printer jeg forside og signerer, også scanner jeg det en gang til, også sitter jeg og tenker på at her er madam digitalisering og hun holder på med dette her. Men jeg har prøvd med på sånne reiseregning også videre, men det er et par ting jeg ikke får inn, og da tenker jeg at jeg vet ikke hvordan jeg får inn akkurat den der, om det er flybilletten eller taxiregningen, så jeg finner ut av det senere. Nå gjør jeg det på papir en gang til. Og det å ha noen som sier at dette fikser vi nå, bruker en halv dag på det, også sparer du hundrevis av dager resten av året. Det tror jeg er veldig viktig hjelp å få, da.

Marianne: Og det for din del å vite at du også får riktig igjen, da. Jeg husker da jeg satt og kjørte lønn i Visma på slutten at 90-tallet og hadde reiseregninger som du viste meg nå, jeg satt med de og satt og talte, ja Silvija dro halv 8 og var tilbake klokken 7, også måtte jeg regne og skulle ta fradrag, altså det var så mye greier. Med elektroniske løsninger, så slipper du å bruke tid på... Systemet sjekker at du får riktig refundert. Det som blir min oppgave, er at de bilagene du legger ved faktisk er korrekte, så da kommer kontrollgenet, at der har Silvija lagt inn et vedlegg som hun faktisk ikke får fradrag på. Det er jo den jobben en på lønn og regnskap skal kunne sitte med, isteden for å punsje de papirregningene. Og det er mange sånne eksempler. Sånn at, men da må man også komme i dialog med gründere som deg, som ikke vet om disse mulighetene til å kunne, eller alle generelt som sitter med papirer og regninger, det finnes elektroniske løsninger som gjør at du kan ta bilde også er du ferdig med den og slipper å tenke mer på det før du setter deg ned og fysisk forteller når du dro og kom tilbake, da. Nå ble jeg litt engasjert, kjente jeg!

Silvija: Jeg smiler fordi jeg kjenner meg så innmari igjen i forhold til også det her med bilag, ikke sant, og hva er med MVA og hvor finner jeg det MVA-punktet, og hva skjer når du skal legge inn parkeringsbot, ikke sant, og er det lov og er det MVA og... Jeg tenker at det å ha systemer som etterhvert har litt kunstig intelligens i seg også og kan hjelpe deg med å foreta første nivå kontroll, også ett menneske se på det som er markert gult, ikke sant, og se at dette her er det som er tvilsomt, resten er plankekjøring. Trenger ikke bruke tiden min på det.

Marianne: Og det er det som kanskje skiller skyteknologi innenfor vår bransje, hvor vi snakker om skybaserte økonomisystemer kontra de jordbaserte, at i det skybaserte så skal det mye mer gå elektronisk uten at du skal inn å gjøre manuelle ting. Det er ikke bygd for det, men du skal håndtere alle avvikene. Du skal få varsler som sier hvis et bilag er.., forrige gang hadde du fradrag fra moms men det har du ikke nå, er det riktig? Har du ført riktig konto? Da hjelper på en måte systemet deg til å gjøre jobben riktigere. Og jeg tenker jo at veldig mange er redd for jobben, Silvija, hva skjer med mine arbeidsoppgaver, som du sa. Og det tenker jeg, at det skal vi være ærlige og si at de kommer faktisk til å endre seg, og jeg tenker at de som jobber med fagfelt som vi har, som er lønn og regnskap og logistikk, hvis de ser bare fem år tilbake i tid, eller ti år for de som har vært i markedet så lenge, så har jo arbeidsoppgavene endret seg. Du har garantert brukt.., eller noen har kanskje brukt samme system i ti år, men veldig mange har sannsynligvis endret underveis. Jeg tenker bare på min oppgave som selger, for eksempel. Hadde jeg byttet jobb og kommet til et selskap som ikke hadde et CRM-system, da hadde jeg blitt helt sånn hæ, skal jeg begynne med mappestruktur på mailen min, eller hvor skal jeg legge all den kundedialogen min, for eksempel? Så det... Vi tilvenner oss fort nye måter å jobbe på, og når du først har lært deg det så er det sjelden vi vil tilbake. 

Silvija: Men jeg skal si det noe igjen med Lørn-hatten på, gründer, ikke sant. Og du begynner med mailsystemer, og du begynner med excel-ark også kommer du til et punkt hvor det ikke skalerer lenger, men huff, det å begynne å lage nytt CRM-system, altså.., snakker om penger vi ikke har og tid vi ikke har, akkurat nå. Så jeg tror også en utdanning av hele markedet på at dette her trenger ikke koste skjorta lenger, dette trenger ikke... Vi har gått liksom fra en sånn enorm engangsinvestering til litt mer salgsmodell, softwares, service, pay as you go, hvor du betaler for den der greia en gang, men så kjøper du bladene as you go, og de bladene, kostnaden på de er egentlig en innsparing i forhold til det du ville betalt i manuelle timer, da, ellers.

Marianne: Ikke sant, og det er liksom klassisk det du sier. Vi har mange som starter med excel-ark og mailmappene sine, men så har du kanskje noen ambisjoner, også du merker det jo selv. Du blir tatt av tiden, nei jeg har ikke tid til det, jeg venter litt. Og på ett eller annet tidspunkt må du gjøre det løftet uansett, da. Og veldig mange regnskapsbyråer er jo i dialoger med gründere sånn som deg, for å si det sånn. Og det jeg prøver å si til byråene er at hvordan kan du hjelpe gründeren til å ha fokus på det vedkommende faktisk skal drive med, sin kjernevirksomhet, da. Bry deg om kunden din ved å se hva du kan hjelpe de med. Og i vår verden i byråbransjen så er jeg opptatt av å hjelpe byråene til å snakke til sine kunder. Byråene må også vite hvilke verktøy de kan tilby sine kunder som samhandler med regnskapet. Og det er for mange litt sånn nytt å tenke på. Men da har jo vi i Vitari noen.., veldig avansert navn, men vi kaller det kundedager, rett og slett. Målet er at jeg som regnskapsfører skal kunne invitere mine kunder med på webinarer eller arrangementer som hjelper kunden min til å få løst sine problemer. Om det er at du trenger et CRM-system eller at du er en liten håndverker som har kjempehøye krav til HMS i tillegg til at du skal føre timer og ha kontroll på prosjektene dine, så finnes det løsninger som du som regnskapsbyrå og vi som Vitari kan foreslå for kunden som hjelper dem i deres arbeidshverdag. Jeg skjønner at det er en sånn balansegang når man starter for seg selv eller et selskap skal ta en investering i et IT-system, men hvis du har en vekstambisjon, da, hvor målet er at man i løpet av tre år skal ha kanskje to ansatte og jeg skal omsette for 15 mill, bare for å ta et tall, så er det noe med å legge grunnlaget i bånn som gjør at du kan vokse og eskalere, som det heter. Og som du sier, da er nettopp denne abonnementsøkonomien som har kommet nå helt unik. Du kan begynne med en bruker i det små, og utvide med brukere etterhvert som du får flere ansatte eller endrer arbeidsoppgavene, eller... Som jeg sa, det er litt viktig, og du må gjerne ha en elefantoppgave, men det er bare å begynne å spise, bryte den ned, så blir elefanten liten til slutt. 

Silvija: Det kan hende at det du ender opp med å spise ikke er elefant, men en krokodille, sånn som verden endres. Men du kommer i mål.

Marianne: Det er riktig, du må komme... Men poenget, i Vitari så sier vi alltid at den beste løsningen kommer i morgen, og det er fordi at det er en kontinuerlig utvikling. Du kan ikke vente fordi det kommer noe bedre. Det er som å kjøpe seg ny TV. Hvis du skal ha tip top TV så er den tip top den dagen du kjøper den, mens rett etterpå har det jo kommet en med ett eller annet som jeg i hvert fall ikke kan teknologispråket på, som er sannsynlig vis litt bedre, ikke sant. Så du må tørre å ta det valget og stå for det valget, også gjør du neste løft, da. Og vi snakker mye i bransjen vår om teknisk gjeld, og det er nettopp fordi veldig mange selskaper ikke investerer nok tid og penger i å utvikle sine støttesystemer, da. Nettopp fordi hvis du har et gammelt on prem-system, du velger å ikke oppgradere fordi det koster så mye penger. Men hva koster det av tid og penger at du faktisk sitter på en gammel plattform eller at du ikke jobber smart? Jeg har byråer som ringer meg fortvilet fordi de har fått sykemeldte ansatte som sitter og jobber 100% manuelt, så sier jeg "nå har jo du faktisk muligheten til å jobbe smartere, skal vi hjelpe deg med å begynne å jobbe digitalt? Selvfølgelig skal den sykemeldte få komme tilbake på jobb, men da jobber dere annerledes og kan ta imot flere kunder eller gjøre andre oppgaver for kundene deres isteden for" ikke sant. Men vi mennesker er nå en gang sånn at det er først når vi har kniven på strupen og må gjøre noe, det er først da vi gjør noe. Og det er litt sånn nå og. 

Silvija: Men jeg tenker, nei, jeg syns dette her er utrolig inspirerende, rett og slett. Og det som er veldig viktig i den kommunikasjonen, Marianne, bare for å konkludere på det første spørsmålet om hvordan man gjør kommunikasjon enkel og forståelig, så tror jeg det er noe rundt akkurat det du sa nå om at det er nødvendig, og det er ikke så veldig vanskelig heller. Det er overkommelig, ikke vær så redd for disse nye IT-systemer og integrasjoner. Fordi det man skal være, er en god klok bestiller som forstår sine egne prosesser og utviklingsmuligheter, også får man masse hjelp til å rigge dette til innenfor fornuftige tid- og økonomirammene. Også snakket vi også i forhold til spørsmål nummer to. Og det er forretningsmotivasjonen for å gjøre dette her. Og at det er egentlig en relativt liten investering i en digitalisering som er nødvendig, ikke sant, som jo lenger man utsetter, jo vanskeligere er det faktisk å holde takt med resten av verden. 

Marianne: Ja, helt riktig. Så jeg tenker at bryt det ned til de arbeidsoppgavene du har, og se om det er andre måter du kan gjøre det enklere på, da, og mer digitalt. For Vitari sin del, så sier vi at vi er ærlig, uredde og folkelige, det er våre tre stikkord. Og vi prøver å være veldig avstemte med kundene våre, når vi gir et estimat også dukker det alltid opp ting som gjør at kanskje ikke det estimatet ikke stemmer, men kundene skal alltid få beskjed om det. Det er ikke sånn at noen kunder opplever at begynner du med ett prosjekt kan du gange det med to, ikke sant, for du vet at det ikke blir innenfor de rammene. Det er vi veldig opptatt av, at som kunde skal vi være avstemte. Ja, man kan gjøre feil, det gjør jo alle. Men da skal vi ha en så god dialog med kundene våre, vi ønsker bare en partner, ikke en leverandør. Da skal jeg tørre å ringe deg og si "du, Silvija, nå har det dukket opp et ønske dere har her, vi skal helt sikkert få det til, men da vil faktisk vi måtte bruke fem dager ekstra på det. Det koster deg så mye, effekten av det vil bli sånn, er det det du vil ha?" Også kan du som innkjøperen si at "ja, det er så viktig for meg, det er greit, jeg er villig til å investere de fem dagene i tillegg." Så kommunikasjon er det vanskeligste faget, syns nå i hvert fall jeg, men det å være avstemt og tørre å ha en åpen og god dialog, det er superviktig.

Silvija: Jeg liker de der verdiene, ærlig, uredd og folkelige, det var veldig... Det er ikke den der alt for generiske greia, ikke sant. Det er akkurat såpass konkret at man kan se for seg et menneske og man kan modellere sin oppførsel etter dette her. Det er kjempefint. Men to ting også som du kom borti nå som jeg har lyst til understreke. Det ene er at vi snakket tidligere om at man kan alltid vente på at det kommer enda bedre løsninger i morgen, for utviklingen er ekstrem. Men hvis man ikke kaster seg på toget på ett eller annet tidspunkt, så blir det vanskeligere og vanskeligere å forstå, og hvis man heller kaster seg på nå også er man med på den veksten, så forstår man motivasjonen også for at det nye kommer og det går an å.., og måten disse systemene er tilrettelagt etterhvert, er at de oppgraderingene kommer jo som en del av pappa. Jeg har en venn som har alltid ventet på å... Vi erter han for dette her, for han skulle ikke kjøpe PC nå, fordi veldig snart så blir det så mye mer funksjonalitet for mindre penger, ikke sant. Men der satt han i 5 år og venta på sin neste PC. 

Marianne: Ikke sant, og det sier seg selv. Du må tørre å ta det hoppet. Jeg gjorde det samme da jeg studerte, kjøpte en PC også gikk det tre måneder også kom det en mye bedre modell. Så jeg tenker, den sjansen, den risikoen må man egentlig ta. Men som du sier, jeg tror at du taper mer ved å ikke hoppe på. Altså, og som du sier, nå er på en måte investerings.., det det koster deg å prøve er så mye lavere enn i gamledager da du måtte kjøpe hele systemet up front. Nå kan man liksom teste.., og mange av disse skyløsningene har jo prøveperioder og. Nå vet ikke jeg om jeg anbefaler det så veldig, men hvert fall...

Silvija: Man ender opp med å bruke det likevel.

Marianne: Ja, ikke sant. Også at du får litt hjelp fra oss til å få det tilpasset oppgavene dine, da. Og det er klart Vitari leverer jo systemer som er for litt større selskaper, ikke sant. Mange av disse selvbetjeningsløsningene er jo sikkert helt fine å prøve, misforstå meg rett, men det er noe med at du har en som holder deg litt i hånda og som veileder deg litt basert på det behovet du har eller de utfordringene du ønsker å få løst. 

Silvija: Veldig bra. Så vi snakket om det, også snakket vi litt om scope creep også, og det at man får jo lyst til å gjøre mer når man først har skjønt mulighetene. Men der er det veldig viktig, sånn som du beskrev, at dere forklarer hva som er prisdrivende og at man kan kontrollere forbruket sitt og utviklingsfarten sin selv. 

Marianne: Ja. og-

Silvija: Helt på slutten-

Marianne: Ja. Unnskyld, jeg blir så engasjert, haha.

Silvija: Nei, hva skulle du si?

Marianne: Nei, jeg tenker at det er akkurat det der partnerskapet tror jeg er litt viktig, for systemet i dag er ikke statisk, det er ikke sånn at du implementerer noe, også er det punktum også stikker Vitari også hører du ikke mer fra oss eller enn annen leverandør for den saks skyld. Jeg tror det er viktig at du har en partner som hjelper deg til å vite om nye funksjonaliteter. Så kan ikke jeg tvinge deg til å ta det i bruk, men jeg skal hvert fall gjøre det jeg kan sånn at du faktisk blir klar over hva du har muligheten til, da. Også må du ta valget, ikke sant. Er dette noe for meg eller ikke? Så mitt råd til alle kunder er at du må også følge med på hva som skjer med den programvaren du har valgt, bli med, engasjer deg liksom, hold deg oppdatert innenfor de plattformene som leverandøren din har, med nyheter og ting som kommer.

Silvija: Veldig bra. Jeg spurte om dine tre beste veksttips til lignende selskaper, og der oppsummerer du også det vi har snakket om nå. Du sier vær tett på kundene, gi konkrete råd, og utfordre kundene med hvorfor-spørsmål, for da vil de også utvikle seg gjennom prosjektet.

Marianne: Helt riktig. Og noen ganger, og det vet vi selv, at hvis noen spør deg hvorfor det, så må du på en måte reflektere over hvorfor gjør du det, også må du basert på svaret tenke at det var et lurt svar, så det beholder jeg, eller nei kanskje jeg skulle gjort noe annerledes, da. Men da er det hvert fall kunden som må reflektere over det.

Silvija: Også, Marianne, på slutten, dette tredje spørsmålet vi snakket om, og vi har forså vidt vært innom det underveis, men egenutvikling, lærende ansatt, lærende organisasjon. Hva er dine beste tips der? Hva gjør du selv?

Marianne: Du, jeg leser mye. Og det er liksom alt fra Visma og community som har en kjempefin plattform hvor de deler sin informasjon. I dag var jeg for eksempel med på et webinar som handlet om teknologitrender fra Gartner sitt perspektiv, for eksempel. Litt fordi i min arbeidshverdag så må jeg på en måte også henge litt med på hva som skjer. Det handler om å snakke med kollegaer, og jeg har litt tro på å snakke med kollegaer som du kanskje ikke til daglig snakker med. Altså, tørre å utfordre kollegaene dine (39:05 lyden faller ut), det handler også om vennene dine. Bekjente, du har garantert noen i din omgangskrets som jobber med noe som er relevant for deg og som du kan lære av. Det kan jo være at jeg er i en bransje som har kommet enda lenger i det teknologiske skiftet, for eksempel, og ikke minst blogger og... Jeg er veldig aktiv på LinkedIn, faktisk, prøver å følge med på nettverket mitt der, hva de deler og hva jeg ser at de er opptatt av, det handler om å følge med litt. Også er jeg veldig glad i å snakke med unge folk. Jeg syns det er veldig gøy, spesielt i Vitari, så har vi hatt en del trainee-kull. Har ikke hatt noen i år, da, men det der å få inspirasjon fra yngre og, da. Jeg er livredd for å bli en sånn gammel dame som vet best, det har jeg ikke lyst til å bli. Så det der med å involvere meg i prosjekter som unge også er med på, det syns jeg er kjempelærerikt. Så ja.

Silvija: Lærerikt begge veier, og det er veldig in nå, som du sier, det at man... Jeg spurte deg om dine tre beste ledelsestips, og det syns jeg også var veldig nydelig. Jeg er vant til å høre location, location, location på bolig, men lytt, lytt, lytt på ledelse, syns jeg er et kjempepoeng.

Marianne: Ja, jeg tror at organisasjoner i dag, ikke sant, det er veldig spesielt i Norge at vi har så tette dialoger mellom ledelse og fotsoldater, ikke sant, jeg kan jo ringe sjefen min i dag hvis jeg er sterkt uenig i noe, så kan vi diskutere det. Det kan man jo ikke i.., det har jeg skjønt at vi er helt unike sånn sett i Norden. Men det handler også om at nå snakker man mye om delingskultur og man skal lytte til hverandre, men da må også vi som er fotsoldater oppleve at vi blir hørt, da, at den lyttingen får noen følger, hold på å si, at man faktisk blir hørt. Mange i dag sier at vi skal dele og komme med innspill, ikke sant, også hører man jo ikke noe mer. Jeg hadde også en gang en sjef, en helt ny sjef da jeg jobba i Visma, som sa at jeg skal snakke med alle sammen sånn at jeg blir så godt kjent med organisasjonen. Ingen som hørte noe etterpå, for han fikk selvfølgelig ikke tid til det. Man går litt sånn høyt ut, da. Men jeg tenker at det å lytte til organisasjonen sin og ta seg tid til å snakke med alle, det gjelder jo både ledere og ansatte seg imellom, så tror jeg man har mye på både selvledelse og egen ledelse, da. Ja.

Silvija: Ja. Veldig bra. Du Marianne, veldig inspirerende å lærerikt å snakke med deg. Tusen takk for at du var med oss her i Lørn.

Marianne: Tausen takk for at jeg kunne være med.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university