Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn podkast med Vitari. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Arve Inge Hoggen som er salgsdirektør i Vitari. Velkommen. 

Arve Inge Hoggen: Takk skal du ha. 

Silvija: Arve Inge, jeg skal bare si noen få ord om selve podkasten. Plassere den i en serie og så begynne samtalen vår. Denne samtalen er en øvelse i historiesanking som Lørn gjør sammen med software-rådgivningsselskapet Vitari. Vitari jobber med løsninger spesielt rettet med bedrifter som jobber med type økonomi, administrasjon, logistikk og HR. Og dere hjelper dem å bli flinkere digitalt. Både fornye sine prosesser gjennom å fornye sin infrastruktur. Og noe av løsningene skjer på jorda og noen skjer i skyen. Så dere har også vært en viktig del for å muliggjøre denne transformasjonen til ikke bare digitalisering, men også til skyen. Og det man ser er at når man har så mange gode kundecaser og så mange spennende innovasjoner internt og eksternt at man trenger litt drahjelp med å spre den kunnskapen på tvers av hele bedriften så alle skal vite om de beste historiene. Og det er vel egentlig det vi forsøker å gjøre nå i fellesskap hvor Lørn er en slags katalyse og en historiesamler, mens dere kommer med historiene og deres kunder. Og vi har snakket med noen eksterne. Veldig spennende implementasjonsprosjekter. Blant annet i Thon-gruppen. Også har vi snakket med flere hos dere som jobber både kommersiell og teknisk. Og denne samtalen skal ha hovedsakelig kommersielt fokus. Men det vi prøver å forstå gjennom samtalen, og som vi ønsker at folk skal tenke på mens vi prater, er hvorfor trenger kunder hjelp fra Vitari. Hva er det som de egentlig trenger hjelp med. Både i forhold til produkt og tjenesteleveranse, men også i forhold til egen reise mot det digitale. Og det er 3 hovedlæringspunkter som vi ønsker å be folk ha i bakhodet mens de hører på samtalen vår. Det første er å utfordre egne sannheter og vaner. Både hos seg selv og hos kunder sånn at man kan frigjøre mer tid senere ved å investere tid nå. Så nødvendigheten av å gjøre den tidsinvesteringen så fort som mulig. Og det andre er egentlig denne endrede endringstakten i deres bransje. Hvilken bransje er dere egentlig i og hvorfor har den endringstakten endret seg i det siste. Også kanskje relatere de bransjene som dere jobber med til noen andre. For jeg tror det er særegenheter hos de som jobber med økonomiske styringssystemer. Også er et også fellestrekk som andre bransjer kan lære av. Så for de som lytter til dette, men som ikke jobber innenfor det som vanligvis partnere av Vitari så er det også veldig relevant å forstå hvilke læringspunkter de kan plukke med seg herfra til å anvende i sine - om det er helse, sikkerhet, logistikk i forhold til transport for eksempel. Høres det greit ut?

Arve: Ja, absolutt.

Silvija: Da starter vi og da er egentlig mitt første spørsmål alltid hvem er Arve Inge og hvorfor elsker han jobben sin?

Arve: Jeg heter Arve Inge Hoggen. Det hører man ikke på dialekten lengre, men jeg er født på Sunnmøre i Volda. Flyttet veldig tidlig til Oslo og Bærum-området og har etter at jeg gikk ut av BI alltid jobbet med denne type systemer. Helt siden 88 faktisk, så jeg har vært med på ganske mange endringer opp gjennom årene. Så er jeg pappa. Har 2 flotte jenter og har klart å bli morfar. Og det er krydder å være morfar til en liten gutt på nå 3 år. Han har mye fokus på privat tiden min kan vi si. Selv om jeg jobber mye. 

Silvija: Jeg pleier å spørre folk også om de har noen sære hobbyer. Og du nevner ski både bortover og nedover. Det er ikke så veldig sært i Norge. Men så er du fotballveteran. Det er kanskje litt mer eksotisk. Jeg synes det er utrolig kult alle de som driver med senior sport. 

Arve: Ja, jeg er veldig glad i å spille fotball. Jeg spilte aktiv fotball til jeg var 20. Så startet jeg å studere, også spilte jeg egentlig bare kompis. Så startet jeg med sånn aktiv fotballspilling igjen når jeg var 40. Så holder jeg på enda. Så nå spiller jeg i noe som heter veteran 48 serien. Så man må være mer enn 48 år for å kunne få lov å gå på banen. Det jeg liker med det er at det er jo kompis og lagånden i det som fascinerer meg. Absolutt. Også er det gøy. 

Silvija: Ja, jeg er en gammel svømmer og barna mine svømmer også. Så nå har jeg etter å ha tenkt og tittet fra bassengkanten i mange år blir med i mastergruppen i klubben deres. Og jeg var egentlig sjokkert over formen til de andre masterne, så jeg skjønner at det er veldig sunt å ta sport like seriøst uansett alder. 

Arve: Ja. Absolutt. Og jeg er litt arvelig belastet. Jeg har en far som ikke lever lengre, men han var aktiv hver dag til han var noe å 99 år. Så det er litt av inspirasjonen og det tror jeg er smart. 

Silvija: Samme egentlig her. Min far og mor var aktiv i sport i ungdommen sin, og for så vidt veldig aktive turgåere nå. Men jeg ser effekten på helsen og det er virkelig en god investering både tidlig og sent. Men du, jeg ser at du er diplomøkonom fra BI, men spesialisering senere på IT strategi, økonomistyring og regnskap og skatt?

Arve: Ja. Jeg ble fanget opp av det man kalte databransjen den gangen. Så jeg gikk 2 år på BI, også startet jeg å jobbe og da har tatt studie ved siden av. Jeg var faktisk en av de første kullet som hadde Bo Hjort Christensen i IT strategi på BI. Så jeg har møtt Bo noen ganger opp gjennom årene og vi har mimret kan vi kalle det. Litt om de første kursene rundt det. Men det har for så vidt vært en inngang til det jeg har jobbet med i hele mitt yrkesaktive liv faktisk. Vel så mye som akkurat det regnskapstekniske som var den andre spesialiseringen. 

Silvija: Ja, for det er egentlig en slags stor overskrift for hele samtalen vår. Dette med digital transformasjon. Og den begynte for lenge siden, også har det blitt så voldsomt akkurat nå. Men jeg vil be deg trekke litt lange linjer for oss der. For som du sier du har blitt fanget opp av dette for mange, mange år siden. Og du har sett allerede da at digitalisering blir en enorm kraft. 

Arve: Absolutt. Så en av de første trendene eller prosjektene som jeg gikk ganske hardt inn i og ville øke på var når man startet med remittering i tidlig 90-tall. Det høres jo helt utrolig ut nå, men da var det brevgiro, eller at du gikk til banken med en bunke giroer også var det bærende. Funksjonaliteten var veldig mye av den som fantes, men den var lite anvendt. Så det var en av mine første elementer som jeg eksponerte kunder for, fordi dette må vi gjøre noe med. Og det var ingen som brukte ordet digital transformasjon da. Men i praksis så var det en sånn start. Hvis vi ser på alt som har skjedd med bare den prosessen til nå så er man egentlig i det man har bokført denne inngående fakturaen og ikke gitt noen anmerking, så kan man jo fortelle systemet at dette kan du bare betale automatisk på forfall. Så man har tatt bort både de manuelle menneskelige prosessene og man har gjort hele strømmen elektronisk. Så det er et viktig. også går det raskere og raskere. Først når kunstig intelligens sier at denne er ok, eller her må vi be om noe for å ta det. Andre prosessen som startet noen år senere var jo når man startet å lage gode løsninger for den inngående fakturaprosessen og det første man gjorde da var jo egentlig litt banalt. Da satte vi bare strøm på papiret som mange nå sier. Man tolket det. Men den manuelle prosessen var lik. Det var bare at du trykket på en PDF i stedet for. Også gjorde du akkurat den samme manuelle jobben og du bokførte til at man nå jager noen av det disse systemleverandørene kaller no-touch. Hvor stor andel av det som bare kommer inn er ferdig regelsett, tolket gjerne med normalt mer regelstyring. Ferdig bokført. Så det er to veldig viktige prosesser som jeg ser har vært med meg i 20 år faktisk, men blir mer og mer automatisk og det går raskere og raskere og mer og mer innovasjon. Nå føler jeg mer at du tar bort manuell timekraft. At en av oss som jobber i et system må gjøre noe og tenke og sette parameter til kanskje til det første er tolket eller prøver å gjøre noe fra noe helt annet til mer som en strøm, da. To gode eksempler på det. Det siste og som det har vært mye fokus på de siste 4-5 årene er jo EHF. Som er at det faktisk er mulig. Det er ikke noe vanskelig teknologi i det hele egentlig. Men det vi så tidlig og som jeg både intern så er hvorfor sender vi ikke en EHF-faktura til denne kunden? Kunne jeg stille spørsmål om intern. Og svaret er kanskje at han eller hun har ikke bedt om det. Også føler man at man må ha den dialogen i relasjonen, også sier jeg at jo de har bedt om det fordi de har registrert seg i dette ELMA-registeret. Og det er jo ingen grunn til å gjøre det hvis du ikke tenker at du skal få veldig mye elektroniske strømmer. Så hvis det finnes så funker det. Bare sånn at man utnytter de mulighetene som man egentlig har commitet seg til uten å måtte ta en manuell prosess. Det er litt sånn som jeg liker å jobbe.

Silvija: Jeg synes det siste du sier er utrolig interessant. Jeg har jobbet med en - uten å gå alt for detaljert til saken, en viktig leverandør for oss som har sendt da første faktura nå. Og den kom på papir i posten. Så var det vedlagt et ark der hvor det står at hvis dere ønsker heller elektronisk faktura, så kan dere fylle ut dette skjema og sende det tilbake. Skanne også videre. Og da tenkte jeg at denne jobber vi ikke mer med. For hvis man er så tilbakelent når det gjelder de mulighetene for effektivisering som finnes så har man ikke tid til å jobbe med den type folk tenker jeg. Men hvis vi bare oppsummerer, for dette synes jeg er en veldig fin historie bak utviklingen i noe som har vist seg å være en av de mest fremoverlente finansielle infrastrukturer og økosystemer i verden. Jeg tror at folk i Norge er så godt vant med både EHF og digitale betalingstjenester og cashfri-løsninger at vi vet ikke. Og vi er vant med også sånne ting som skattedigitalisering og Altinn og Brønnøysund at vi skjønner ikke hvor utrolige viktig innovasjonsplattform dette er for oss i fellesskap. Men den første store bølgen tenker du er bankgirodigitalisering. Den andre var?

Arve: Inngående fakturastrømmer. Altså fra at man fikk den i posten, åpnet og puttet det i en perm til at man startet digitaliseringen først bare selve dokumentet, også har man angrepet all den manuelle prosessen. For å kode dette riktig inn i et økonomisystem. 

Silvija: Og det er et viktig poeng fordi det er egentlig når man endrer prosessen bak disse tjenestene at den virkelige effektiviseringen slår til. Det er ikke det at vi sparer papir og skog, men at vi sparer både viktig menneskelig tid, men også unngår en del unødvendige menneskelige feil. Også gjør vi det sporbart også. Men definerer du det som den første store bølgen eller er vi nå på den andre?

Arve: Jeg vil si vi er på den andre. 

Silvija: Så første var digitalisering av selve bankgirodokumentet, også var det denne prosessen? Og for å få til det så måtte man lage disse infrastrukturløsningene som gjorde at informasjon kunne flyte. 

Arve: Ja. Og noe av det som har vært viktig er at man har tilgjengeliggjort det uten. De første løsningene var nok veldig dyre for en liten-mellomstor bedrift. Så har man egentlig fått en innovasjonsprosess på dette. Så nå er jo dette i dyre løsninger. Det er noe som vi nesten kan kalle en commodity. Hvis du ikke har dette i systemet ditt i dag så har du kanskje problemer med å finne en ny kunde til dine systemer. Og det har nok både markedet og behovet for at dette skal fungere sånn har vært en kraft. Og markedskreftene råder jo. Så hvis vi får solgt det og ikke gjør noe med den prosessen så gjør det noe med den prosessen. Det er litt sånn jeg ser på det både i påvirkning til de produsentene vi har og markedet som sådan. Det tenker jeg er viktig. 

Silvija: Ja. For rollen deres er ganske viktig her. Hvis vi går fra digitalisering av papirlapper om du vil til digitalisering av prosessen til nå i tredjebølge, så er det disse EHF og ELMA greiene som egentlig er en definisjon med standarder. Som gjør at informasjonen er også veldig transparent. Skattemyndigheten kan nå se ting. Finansielle institusjoner kan samarbeide lettere og bedrifter kan også få oversikten ganske mye lettere nå enn før. Så den standardiseringen som vi ser nå er også utrolig spennende. Og alt dette er både drevet av de nye løsningene, men også med på å videreutvikle de nye løsningene. Og der vil jeg snakke i to minutter om rollen til Vitari. For slik jeg forstår det, dere har noen veldig viktige leverandører. Spesielt Visma og Visma Nett sine løsninger. Og jeg vil høre med dere om hvorfor dere velger det som plattform. Og jeg tror vi har begynt å snakke om det allerede at det er så effektivt å implementere, men også med på å modernisere gjennom den lette utrullingen, da. Men at dere må hjelpe kundene som en re-selger av dette. Og skape sine visjoner. Dere er egentlig veldig viktige ambassadører for denne digitaliseringen. 

Arve: Ja. En av de læresetningene vi har hatt med oss fra vi starte selskapet er at Vitari - hva er misjonen vår? Jo, vi skal være en brobygger mellom forretningsmål og teknologi. Og for våre kunder. Og da er det to veldig viktige dimensjoner som vi må bygge kompetanse på og hele tiden være relevant på vil jeg si. Det ene er at vi må øve oss på å forstå hva er hvis jeg skulle bistå Lørn eksempelvis, så må jeg skjønne hva din forretning er. Hvordan er businessen. Hva måler du businessen din på. Hva er suksessfaktorene dine. Også må jeg kunne veldig mye om både dagens teknologi og se noen av de trendene som er på for å faktisk kunne være den gode brobyggeren. Det er litt mantraet bak. Og når vi startet selskapet så var det Visma som var den relasjonen vi var nærmest. Så har vi valgt å jobbe veldig tett med Visma i alle disse årene og det er der vi har vår kompetanse. Men det viktigste for oss er at vi anvender den teknologien hos de kundene som vi mener vi trenger denne teknologien for. For vi må være veldig ærlige om rådgivere. Hvis jeg bare selger deg noe på grunn av at jeg har en tillit nå og du tror på meg så varer ikke det lenge hvis jeg misbruker den tilliten. det skjer bare en gang. Så det må vi ha med oss som gode rådgivere inn i dette. Så vi har veldig tro på Visma og Visma sin software og har hatt det fra tidenes morgen. Og vi sparrer med Visma og utfordrer Visma hvis det er elementer der vi mot formodning føler at de er i ferd med å ligge litt bak. Vi liker å være relevante og vi liker å forske på og se trender. Vi må være tidlig ute. Også er det jo selvfølgelig sånn at Visma er ikke først ute alltid. Men da må man i så fall være en såkalt fast follower slik at både vi og de er relevante i markedet. Som vi har nevnt, verden går raskere og raskere rundt. Eller følelsesmessig. Jordkloden går sikkert like sent som den alltid har gjort. Men følelsen av at det spinner er sikkert til stede hos de fleste. 

Silvija: Veldig fint bilde egentlig. Men du Arve Inge, jeg tenker også på dette med teknologien utvikler seg mye raskere. Men så sier vi at vi mennesker endrer oss ikke så fort. Så man må skape en med vilje. En motivasjon mot for å være med på disse reisene. Har du noen tips der?

Arve: Jeg har jo vært leder i mange år og jeg kan ikke bestemme hvordan verden skal være. Og hvis du er min ansatt og skal endre. Man må ha en bevisstgjøring rundt det. Jeg er veldig fascinert av det man kaller adferdsøkonomi. Kahneman og sånn. Et par av de siste bøkene som har gjort noe med meg er jo Ivar Johansen som ha skrevet. Mestringskoden og endringskoden. de vinkler det litt inn mot hvordan menneskehjernen faktisk fungerer. Og det går litt på det man på norsk kaller dytting.

Silvija: Nudging?

Arve: Nudging. Det er litt og litt for da får vi flyttet oss litt. 

Silvija: Kan jeg bare si noe raskt? For som leder så tror jeg at det er et poeng som jeg burde absolutt ta til meg. For man er så veldig utålmodig på sluttresultatet og glemmer at det er en prosess. Så det at man stopper opp og ser litt på de små suksessene man har bak seg og ser hvor langt man har kommet allerede også bare fortsette er noe som jeg tror veldig, veldig mange av oss har godt av. Både i forhold til ledelse, men også i forhold til digitalisering. 

Arve: Og kanskje repetere. Man tenker kanskje at man ikke har lært så mye de siste årene fordi man bare har eksistert på en måte. Men jeg tror at hvis man spoler litt tilbake om det var en av de reisene som jeg beskrev av alt vi har vært gjennom av digitale endringer, så tror jeg mange vil gjøre en refleksjon på at de har endret seg veldig mye og de har lært veldig mye på veien. Men det er smådrypp. For jeg har ikke helt tro på revolusjon. Jeg har mye mer tro på evolusjon også i denne endringsreisen. Så må vi tørre å utfordre oss selv. Og klart at i hverdagen er det sikkert ansatte i Vitari som tenker at Arve Inge nå går det for sent. Og det er helt sikkert riktig og. Men så man da løfte perspektivet også må man sette det i en retning også må man ta et steg om gangen. Jeg er veldig fascinert av folk. Jeg har lest og siden jeg er glad i å gå på ski og fascinert av natur og sånn, så hørte jeg Børge Ousland bli spurt en gang om hvordan han motiverte seg til å gå til Sydpolen. Så sa han at det var egentlig veldig enkelt. Han tok på seg ski, og så satt han den ene foten foran den andre. Også gjorde han det helt til han var fremme. Det er som å ta en bit om gangen. Også blir det litt sånn flosker kanskje, men det gir et bilde om at vi må gjøre litt og litt og da har vi endret oss. Også må vi være bevisst på det også er jo jeg ganske utålmodig. Skulle gjerne sett at vi var ferdig med det meste i går. Så kanskje litt med alderen blitt litt mer pragmatisk. Men man må være forsiktig gå ikke gjøre det til en sovepute. Vi skal være litt utålmodig. Det synes jeg vi skal. Dette kan vi gjøre noe med og da bør vi gjøre noe med det. Jeg er nok litt der innimellom. 

Silvija: Jeg tenker at jeg er fan av begge disse to og Børge husker jeg fra et foredrag hvor han snakket om den uendelige reisen hver dag. For alt er så flatt. Og de fjellene, de steinene du ser der borte som ser ut som du kunne kommet til på 1 time eller 2 tar liksom 19 dager å komme til. Men han sier at den eneste måten han motiverer seg på er å regne ut at okey, i dag skal jeg gå i 7 timer. Og jeg må gå sånn passe hardt der. Og det er jobben min i dag. Og det er å gå i nesten litt sånn gå transe og bare gå. Så det finnes sånne strekk, også finnes det strekk som er både krevende og veldig dynamisk. Jeg tror det å akseptere at noen ganger må vi gjennom sånne lange, lange trekk. Noen ganger må vi gjennom storm. Og det er en del av den reisen som er absolutt nødvendig. 

Arve: Absolutt. Så er jo en annen dimensjon rundt dette med endring at selv om det hadde vært fint at det var sånn så er ikke det vi i Vitari som bestemmer hva som gjelder. For markedet endrer seg og kundene sine behov endrer seg. Og da må vi endre oss. Og noen ganger så skjønner ikke vi det tidlig nok. Andre ganger så er vi kanskje litt i forkant og prøver å påvirke vår kundebase inn i en retning. Og da må man abonnere på en del både tidsskrift og man må se litt på trender og man må selvfølgelig følge med på hva våre myndigheter har av lange planer. For den digitale reisen - du nevnte Altinn. SAF-T eksempelvis også som er helt opplagt en innovasjon som vil forenkle myndighetenes til å ta bokettersyn. Mange sånne elementer som vi har hørt om lenge og som man må starte å forholde seg til tidlig.

Silvija: Bokettersyn er noe som de fleste av oss tenker med skrekk og gru på fordi det blir som regel så utrolig krevende dokumentasjonsprosesser. Men hvis noen kan hjelpe deg med å ha den dokumentasjonen klar når den skulle trengs, og så kan de til og med hjelpe deg å forstå hva det er som eventuelt må fikses. Så er det en kjempefordel og tjeneste for oss alle sammen.

Arve: Absolutt. Et annet eksempel som vi ikke har hatt tjeneste på så veldig lenge, men som vi har nå er at vi har veldig mange regnskapsbyråer som kunder. Og veldig ofte er det systemet som har stått i førersetet på hva vi skal hjelpe dem med. Å hjelpe de å være effektiv med det. Men nå har vi også en hos oss som bidrar med kvalitetsarbeidet som egentlig er prosess. Gjerne understøttet med systemet, men primærprosess. Og hvorfor - jo, fordi en gang vært 7-ende år så kommer finanstilsynet på kontroll. For å se at dette skjer i henhold til finanstilsynets krav og for å være byrå. Og hvis du får det brevet fra finanstilsynet og kanskje blir litt sånn oi, har jeg dette, så kanskje du ringer oss. Men måler vårt er at dette burde alle ha kontroll på hele tiden. Så når man eventuelt får brev og ettersyn så er det bare okey, men da er det den dagen det skjer også er det greit. Det er litt sånn vi ønsker å jobbe på veldig mange fasetter. 

Silvija: Jeg tror det du sier nå med kvalitet i interne prosesser som en del av organisasjonsutvikling er også veldig viktig. Og et helt annet perspektiv som gründer og som investor. Nå investoren kommer så skal du plutselig ha hele denne due-deal-pakken klar. Da skal alle HR-dokumenter, alle avtaler, alle prosjekter, teknisk dokumentasjon, finansiell dokumentasjon være på plass. De fleste har de ikke og det å grave det frem fra diverse mailbokser også videre er en forferdelig prosess. Men hvis du er bevisst på at dette trenger du og dette er god og ryddig styringsmodell. Jobbe med det helt fra starten av. Så er du klar midt på natta om det skulle trengs. 

Arve: Et eksempel som jeg har er at hvis du som driftseier kommer igjen og banker på og vil ta en due deal, så er det veldig klokt at regnskapet ditt eller strukturen din er sånn at det får vi unna på en dag. Selvfølgelig hvis det er et stort selskap så er det mye lengre og det kan være veldig marginalt med advokater. Men tenk det at det skal være ryddighet i alle ledd. Det skal ikke stå noe i balanse som noen skal stille et spørsmålstegn ved. Det er litt sånn, hvis man får den gode rutinen så driver du en sunnere bedrift tror jeg også. Så det er et lite mantra som vi i hvert fall har forsøkt på. Jeg sitter i styret også i Vitari og er en av gründerene. Så det har vi vært bevisst på. Vi skal være ordentlig og rene. 

Silvija: Jeg vil spørre deg litt mot slutten også om team og teambuilding. For det har dere vært veldig flinke på. Det er et gammelt ordtak som sier at skal du gå fort, gå alene - skal du gå langt, gå sammen. Og nå må vi gå langt, men samtidig så må vi gå fort. Hvordan gjør vi det?

Arve: Vi har fra dag 1 vært veldig opptatt av viet. Vi-tar-i er jo et sammensatt ord for oss. 

Silvija: Jeg skjønte det ikke før nå. Så kult! Veldig gøy.

Arve: Og når du har det navnet så må du vise det da. Så det er en ting. Men vi har alltid vært opptatt av å være team. At vi deler likt, vi feirer likt, vi bygger likt. Vi skal selvfølgelig gjøre noe en og en. Men ofte får vi bedre kraft når vi er to eller flere, enn når vi er en og en. Det er det ene elementet. Hvordan har vi fått det til er egentlig et godt spørsmål. Jeg har ikke alltid noe godt svar på det, men bare sten for sten så har man den felles følelsen. Hvis du er en ensom ulv så er det ikke sikkert du trives så godt i Vitari. For vi er veldig vi. Og vi er veldig sånn som gjør ting sammen. Vi har for eksempel aldri hatt individuelle bonusordninger eller provisjonsordninger. Men vi feirer jo og drar på tur sammen. Så alle bidrar til et fellesskap. Alle har muligheten til å eie. Så jeg tror det er veldig mange drypp av dette som gjør at vi får en sterk lagfølelse. Så det er mitt perspektiv på det. Også må vi være inkluderende. Parallelt med at noen ganger må du ta beslutninger for å skape speed og kraft. Der kan det være en balansegang innimellom. Men jeg tror i det store og hele så føler alle at de har vært med på retning. 

Silvija: Jeg synes det var veldig spennende både i forhold til den lange visjonen, men også den lange historien Arve Inge. Og jeg tror det er veldig viktig at vi har noen historiebærere med oss også. For jeg tror fremtiden kommer bakfra basert på det vi tidligere har vært gode på så er det det vi kan bli best på også. Vi har snakket en del om ledelse og jeg har også spurt deg om dine tre beste ledelsestips. Jeg vil bare lese dem opp og høre om du vil kommentere litt. jeg synes det hørs veldig vennlig og veldig klokt ut. Du sier vær avstemt med folkene dine. Snakk med dem så ofte du kan. Og vis tillit. Hvorfor velger du de tre?

Arve: Sannsynligvis favorittordet mitt i alle elementer både som selger og som leder er avstemme. For hvis vi er avstemt så er verden mye enklere å skape speed på. Eller prosess. For når jeg da spør om noe eller kanskje får meg en formaning så er det helt avstemt og naturlig. Så det er det viktigste ordet for meg. Det er å være avstemt. Om et tema eller et begrep for den del. Så er et jo sånn at hvis man får tillit så er min erfaring hvert fall at man tar det til seg også gjør man seg fortjent til den. Også er det en positiv sirkel. Så selvfølgelig må man innimellom som leder gå inn å gjøre noen korrektiver, men i veldig stor grad da. Jeg er fascinert av tillitsbasert ledelse. Har lest og ser mye om det. Men det er jo prøve å få det til og hvordan skal det fungere for meg som heter Arve Inge mot de som er leder. Det er det som er nøkkelen i hverdagen da. Så det er kanskje de to viktigste perspektivene mine.

Silvija: Kan jeg spørre deg om dette med tillitsbasert ledelse. Hva er suksessfaktoren der? det hørs veldig flott ut, men jeg tenker at man må være veldig god på å formidle mandat og rolle og oppdrag. 

Arve: Helt opplagt. Jeg driver jo en salgsavdeling. Salgsavdelinger har jo noen mål og noen budsjetter og ambisjoner. En av de tingene som jeg liker å gjøre er hvis du skulle inn i min avdeling, så sier jeg hvilken målsetting du ønsker å ha i 2021. Så har vi noen rammer også videre selvfølgelig. Så setter du et forslag til dine mål, ambisjoner. Også veldig fort blir det en leder som rapporterer tilbake til deg på hvordan du ligger an på det. Jeg gjør ikke det. Du rapporterer til meg på hvordan du ligger an på det. For da har jeg gitt deg den tilliten. Jeg stoler på at du jager dine mål og du gir en status på det. Det føler jeg skaper en tillit på at jeg tror på ambisjonen din og jeg er interessert i progresjonen din og jeg hjelper selvfølgelig til hvis du ber om der. Det har jeg hatt god erfaring med kan du si. For da eier du målsettingen din. Hvis jeg kommer og sier at i år skal du selge for x-kroner eller så og så mange kunder også videre. Eller du skal ha så og så mange møter. Og legger opp et regime på det der det er veldig spissfindig rapportering. Så leverer du gjerne en medarbeider på en kvantitet, men kanskje ikke på en kvalitet. Så det har vært mitt perspektiv. Så er jeg skrudd sammen sånn at jeg er ikke millimeterpresis selv. Så hvis jeg skulle hele tiden gnage på alle detaljene så ville jeg være en veldig dårlig leder. Jeg ville ikke trives med det og jeg tror ikke jeg ville gjort det bra. Så det er litt om det. Vet ikke helt om det er svaret på spørsmålet ditt. Men det er litt sånn jeg er som person og som jeg tenker. Så liker jeg å lytte og liker å gi råd og sånn, men jeg vil at da må du gjøre dette. Jeg ønsker at vi kommer frem til hva som er det riktige perspektivet for den som skal gjøre dette. Jeg vil gjerne få et forslag. Selvfølgelig noen ganger så er man kommet i en sitasjon der jeg skal inn som en hierarkisk struktur. 

Silvija: Veldig bra. Du har sagt veldig mye spennende rundt dette med å sette mål selv. Og kunne eie de målene. For jeg merker at noe av det som er problemet de stedene hvor man jobber veldig hardt, men klarer ikke å gjennomføre og avslutte. Det er dette med at det er mismatch mellom målsettingens evne og retning. Og det trenger ikke være på millimeteren som du sier, men det viktige er at det er riktig retning og noenlunde riktig fart.

Arve: Det er lov å be om hjelp som jeg sier. Det er bra å be om hjelp. I det man satte målet så er jo det forhåpentligvis realistisk. Og jeg har opplevdd det med å være leder i ganske mange år at kanskje jeg tar ned målet litt. Vi bare bryter opp og konkluderer med at sannsynligheten for at man selger med det vi jobber med. 3 kunder om dagen er jo veldig lite. Litt flossete sagt, men det er sånn at vi finner formen. Han vil sikkert at jeg skal si så mye. Da må vi prate om det. Men det å finne bra form på det.

Silvija: Veldig bra. Helt på slutten vil jeg spørre deg om du har en slags livsmotto eller noe du pleier å tenke på når det butter litt imot? Hva er din robusthetsstrategi?

Arve: En av mine store helter er min far som ikke lever lengre. Men han er faktisk en av mine store helter. Han jobbet ikke med teknologi eller noe som helst, men han var veldig opptatt av at man skulle leke litt hver dag. Jeg må ha det gøy hver dag i en eller annen form. Har jeg en dårlig dag på jobben så må jeg ha det litt gøy etterpå. Den beste dagen min er når jeg får ledd litt. Og de gode møtene mine er når vi får til et smil og at det er litt ledig. Verden er alvorlig nok som den er. Har jeg fått ledd litt en dag så er det en god dag som jeg sier. Så er det selvfølgelig at alle har noen dager som de føler de ikke får til. Jeg er veldig opptatt av å prøve å få frem den beste versjonen av meg selv. Det er sånn jeg ønsker og som leder prøve å få frem de beste egenskapene i de jeg leder. Jeg må starte med meg selv. Så prøve å ha det. 

Silvija: Ja. Hvis jeg skal oppsummere så tenker jeg at vi snakket ganske mye om dette med å være brobygger mellom teknologi og strategi. Og jeg tror at digital transformasjon dreier seg i veldig stor grad om det. Og dette med å sørge for at man avstemmer internt og eksternt så man vet at man er på riktig vei og med riktig fart. Også tror jeg den avslutningen med at det er faktisk litt viktig å finne gleden og gjenkjenne gleden i alt det vi gjør som er vesentlig for at man skal holde ut. 

Arve: Ja, det er viktig.

Silvija: Tusen takk for en veldig inspirerende og kunnskapsrik samtale Arve Inge. 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podkasten på vårt online universitet Lørn.University