LØRN Case #C0959
Grenseløse Gründere
I denne episoden av #LØRN Book Club tar vi praten med forfatter bak boken, Grenseløse Gründere, Nicolai Strøm-Olsen. Boken ble utgitt høsten 2019 og ønsker å formidle integrasjonsturboen. Da han skrev boken, Konkurransekraft, oppdaget Strøm-Olsen at byer med mange gründere har lavere ledighet enn byer med noen store arbeidsgivere. Han ville finne ut om byer med mangemigrantgründere er bedre på integrering enn byer med få migrantgründere. Dette, og utfordringer med å starte sitt eget selskap i Norge er noe han og Silvija tar fatt på i denne episoden.

Nicolai Strøm Olsen

Forfatter

Frekk Forlag

"Jeg tror ikke janteloven er problemet. Utfordringen i Norge hvis du starter ditt eget selskap er å sammenligne seg med alle de rundt, og at man lettere kan føle seg som en fiasko som gründer fordi du du ikke har den samme økonomiske stabiliteten som vennene dine."

Varighet: 39 min

LYTTE

Tema: Bøker og nye utdanningsmodeller
Organisasjon: Frekk Forlag
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 210409
Sted: INTL-GERMANY
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Gründerskap Innovasjonsturboen
Integrasjonsturboen
Migrantgründere
Konkurransekraft
Norges unike posisjon og muligheter

Del denne Casen

Utskrift av samtalen: Grenseløse Gründere

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn bokbad. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min i dag er Nicolai Strøm Olsen, som er min forelegger i «Staten og dataen», og i tillegg forfatter av boken Startup migrants, sammen med Maria Amelie. Sa jeg det riktig nå, Nicolai?

 

Nicolai Strøm Olsen: Det gjorde du. 

 

Silvija: Og boken deres er utgitt da på forlaget ditt som er da Frekk forlag. Veldig bra. I 2019, det er to år cirka gammel bok. Det er Grenseløse gründere som er den norske tittelen. Og du er politisk veldig engasjert, det er det som var så gøy i forhold til å jobbe med deg også om «Staten og dataen» og «Digital dugnad». Og jeg tror egentlig jeg bare begynner med å spørre deg om hvem du er, hvorfor bor du i Tyskland, og hvorfor måtte du skrive boken Grenseløse gründere?

 

Nicolai: Jeg tror jeg skal starte med Grenseløse gründere, for det er historien. Jeg skrev i 2016 en bok som heter «Startup Europe». Og den lanserte vi i Berlin, og en av funnene i den boken, det er at byer med mange gründere har lavere ungdomsledighet enn byer med få gründere. Selv om GNP per capita er det samme. Og grunnen til det, er at når du har mange gründere eller mange arbeidsgivere, så blir terskelen for å komme inn i arbeidsmarkedet mye lavere, og i og med at de fleste europeiske gründere er ganske unge, så ansetter man folk som ligner på seg selv. Da vi lanserte boken kom det en fyr bort til meg som drev i Lufthansa Innovation Hub, og han var også innvandrergründer. Også spurte han "tror du det er slik at hvis en by har mange innvandrergründere, så er de bedre på integrering enn hvis de har få?" Også gikk det spørsmålet og kvernet ganske lenge, og jeg tenkte jeg skulle gjøre noe med det. Og en dag, så møtte jeg Maria Amelie under Oslo Innovation Week, også spurte jeg "hva har du tenkt til å gjøre fremover?" Også sa hun at hun vil skrive en bok om innvandrergründere. Og da gikk det to tanker gjennom hodet mitt, og det ene var "oi, en konkurrent", B "vi må samarbeide". Dette var jo under flyktningkrisen, og da for å finne ut hvordan det gikk med entreprenørskap og integrering, så dro jeg til Tyskland for å finne ut. Dette var landet som tok imot over en million flyktninger, men hvordan lyktes de med integreringen og hvordan fungerte det med entreprenørskap her? Og det som skjedde etter hvert, var at prosjektet, bokprosjektet og Startup migrant som etter hvert ble selskapet, fikk mye bedre tilbakemelding i Tyskland. Inntil for halvannet år siden, fikk vi stort sett alle pengene våre fra Tyskland, og det gjorde at det ble naturlig å være her.

 

Silvija: Og her har du blitt, og der er du med familie og barn, og egentlig ganske spennende perspektiver på også denne endringsreisen som Tyskland har gjennom korona, versus Norge gjennom korona også videre.

 

Nicolai: Ja, og du kan jo si at det er jo svakheter i begge ledd når vi snakker om det. Det jeg syns er veldig slående i Tyskland nå, det er at det begynner å danne seg et bilde av at Tyskland har mislyktes i koronabekjempelsen fordi man har ikke fått vaksiner, og pressen er usedvanlig kritisk. Jeg tenker når jeg sitter og ser på begge land at det er ikke at Norge ikke har klart ting veldig mye bedre, men pressen i Norge er mye mer preget av at man backer opp om regjeringen enn de er her. Min følelse fra å sitte i Tyskland, er at etter denne pandemien, så kommer det trolig til å bli et regjeringsskifte, og jeg tror at Tyskland kommer til å modernisere seg og endre seg drastisk i løpet av de neste 4-5 årene. Fordi folk er sjokkert over hvor dårlig offentlig sektor har fungert under denne pandemien. 

 

Silvija: Ja. Samtidig så er det du som har helt litt is i blodårene mine av og til, i forhold til at jeg pleier å feire Norge litt for fort og litt for mye. Jeg snakket om hvor fantastiske vi var til å lage av disse her redningspakker under korona. Og der sa du at der kom Tyskland veldig fort inn i praksis. Ikke bare å snakke om det, men at det tok et par uker før gründere og mindre bedrifter kunne søke noe støtte.

 

Nicolai: Det Tyskland klarte som var veldig bra, også for migrantgründere, det var at når krisen traff, så ble det betalt ut penger til gründere. Jeg tror det tok et par uker. Og da fikk de tilbake en del av skatten de betalte i fjor, så det var mellom 5000-15000 euro som kom fort inn på kontoen til folk. Så kan du si at i etterkant, på en måte etter nødløsningen at de på en måte dro i nødbremsen, så har også Tyskland hatt masse problemer. Men første responsen på krisen var imponerende. 

 

Silvija: Før vi går tilbake til boken har jeg lyst til å spørre deg litt om disse perspektivene på EU sin satsning. Jeg skjønner at det kommer til å være masse trøbbel nå innenfor både Tyskland og EU generelt, nettopp på grunn av vaksiner. Men samtidig så satser EU veldig sterkt på innovasjon og bærekraft. De jobber med dette her fondet på 750 milliarder euro. Hvordan ser det der ut fra Tyskland?

 

Nicolai: Det siste som skjedde nå, var faktisk at høyesterett vedtok, at det fondet var ulovlig i henhold til tysk grunnlov, sånn at man er nødt til å gå en runde til for å utbetale pengene. Men sånn i utgangspunktet, så tror jeg på en måte at for tyskere og tyske myndigheter så er de 750 milliardene noe du betaler for å holde Europa sammen. Det er sett på som, jeg oppfatter at ingen tenker at det skal føre til innovasjon i Tyskland. Men det er en pakke som du tar ansvar for å holde Europa sammen, og det er den rollen Tyskland spiller. Alle er jo skuggredde for at Italia, Sør-Europa, man er bekymret for det. Man vil jo få i gang veksten der nede. Det som selvfølgelig er slående her, som jeg tror stadig flere ser, det er at hvis vi ser på pandemibekjempelsen, så ser man at USA og Storbritannia har lykkes med vaksinen. De har egen produksjon. I Europa så er det liksom stort sett Tyskland og Nederland som har egen produksjon. Og det at man på en måte har outsources i EU sånne nøkkelfunksjoner er det mange som begynner å bli kritiske til. Så er det mange som begynner å bli kritisk til Pfizer-vaksinen som produseres i Tyskland ikke klares å distribueres til tyske borgere av tyske myndigheter. Det jeg liksom tenker og syns er interessant med å være her akkurat nå, er at jeg føler at man er i et spenningspunkt. Når Merkel er borte, kommer sikkert Tyskland til å endre seg mye mer enn det har gjort på lenge. Tyskland har jo en historie for det. Nå snakker jeg mye om Tyskland, men du har liksom agenda 2010, som var der reformene til Schröder, som var reformer som ingen norsk regjering ville fått til, hvor man endret hele arbeidsmarkedet. Man har hatt tilsvarende reformer på 70-tallet, så Tyskland har vært den syke mannen i Europa, også har man på en måte snudd seg rundt. Det tror jeg skjer nå. Og for å komme tilbake til boken, så er jo det interessante her at du ser at innvandrergründere blir mer og mer viktige for tysk økonomi. I 2014 så hadde innvandrerstartede selskaper, de sto for 1,3 millioner arbeidsplasser i Tyskland. I 2018, så hadde det steget til 2 millioner. Det vil si at innvandrere, bedrifter drevet av innvandrere, har vokst med 700.000 jobber i løpet av en femårsperiode. Det har riktignok vært en oppgangsperiode. Men hvis du tenker på betydningen for økonomien her, så er den vanvittig, det er mer enn Volkswagen og Daimler til sammen i sysselsettingseffekt. Nå går jeg tilbake til boken, men jeg tenker at det er noe av det som var etter hvert motivasjonen til meg og Maria for å skrive denne boken. Det var at vi tror at, som du også er veldig opptatt av, at for at Europa skal beholde en sånn samholdseffekt fremover, samtidig som man skal ta igjen USA og Israel for den saks skyld på innovasjon, så er man nødt til å få i gang den turboen som innvandrergründerskap er. Både på innovasjon, og det er ikke uten grunn at BioNTech, altså denne vaksinen, er utlyst av to innvandrere. Men også det at de ansetter folk som ligner på seg selv. 

 

Silvija: Jeg har vanligvis en litt sånn terskel for å snakke om fordeler ved å bruke innvandrere, nettopp fordi jeg er innvandrer selv. Men her kan vi ikke unngå det. Og jeg tror at det er to ting ved å være innvandrer som gjør deg spesielt godt egnet til å være gründer også. Det første er at du er vant til å ta risiko. Du vet at du kan ikke fortsette i livet hvis du bare gjør ting sånn som du alltid har gjort det før. Og du er vant til å ta på deg litt sånn uberegnelig risiko også, hvor man må satse alt for at det viktige skal skje. Så den der evnen og viljen til å ta risiko har jeg lyst til å høre deg litt på. Og det andre er egentlig denne her rikdommen av perspektiver. Og selv om vi lager veldig gode tverrfaglige ledelsesteam, hvis alle sammen har gått på NHH og NTNU, så tenker de på fremtidige problemstillinger ganske likt. Og det å ha levd et liv hvor du skjønner at det finnes ingen god oppskrift på å være mamma, det finnes ingen tydelig oppskrift på å være. At dette her er mulig å løse på veldig mange forskjellige måter, tror jeg gjør deg også til en som kan utvikle tjenester på en litt allsidig i en hode, klarer å ta imot litt mer allsidighet, tror jeg.

 

Nicolai: Jeg tror du har rett i det. Jeg pleier når jeg holder foredrag i Tyskland. Det man ser i Tyskland, er at mange startups tenker at det tyske markedet, det nasjonale markedet er stort nok. Det interessante med å få inn en innvandrer i teamet, det er at forestillingen om hva som er det nasjonale markedet endrer seg fullstendig. Jeg tror at det er en side av saken. Og det andre er at jeg tror når du kommer inn som innvandrer, så ser du et samfunn på en helt annen måte. Ting er nye, du ser styrker og du ser svakheter som folk ikke ser, også tar du, som du sier, sjanser. En av de tingene jeg har opplevd selv når jeg er her nede, det er at jeg har fått til avtaler. Også spør tyskere meg "hvordan fikk du for eksempel med et samarbeid med.". Så sier jeg at "jeg ringte og spurte". I Norge er ikke det så uvanlig, men i Tyskland er det litt mer vanlig å ta tjenesteveien. Men allikevel er det paradoksale at tyske organisasjoner, tyske ledere, de liker at du ringer og spør. De syns det er fint. Så det vil si at det at du faktisk er litt annerledes, det gjør at du får en del fordeler. Også tror jeg du har helt rett i det med risiko. Jeg tror at det at du har tatt en risiko og flyttet, det gjør at risikoen for å starte en virksomhet, eller risikoen for å drive innovasjon, er relativt sett veldig liten. Jeg har tenkt mye på det når jeg har jobbet med entreprenørskap i Norge, så har jeg tenkt mye på at vi snakker om janteloven i Norge. Mens jeg tror ikke janteloven egentlig er problemet. Jeg tror utfordringen i Norge, det er at… La oss si at du kommer fra NHH eller noe sånt noe, også har alle vennene dine fått jobb, også tjener de 800.000 i året. Også starter du ditt eget selskap. Da skal du ha himla stor suksess veldig fort hvis du klarer å komme deg opp på samme type levestandard i løpet av to år. Og det betyr at jeg tror at noe av problemet når du ikke er innvandrer, det er at du sitter og sammenligner deg med dine venner, også føler du deg som en relativ fiasko når du er gründer og tar en sjanse og tjener 500.000 i året, som egentlig er veldig bra som en gründer. Som innvandrer så har du ikke det sammenligningsgrunnlaget. Og det gjør at jeg tror også at den relative risikoen føles mye mindre.

 

Silvija: Jeg tror at vi må også ikke glorifisere gründerskap. Jeg er stor fan av Aksel Lund Svindal, men det virker litt for lett at man bare blir venner med noen gründere, også putter man inn noen millioner, også tjener man 100 millioner i løpet av et par år. Så jeg tror vi er veldig flinke til å snakke om alle gangene det lykkes, også er vi ikke så veldig flinke til å snakke om hvor krevende ørkenvandring det å være gründer egentlig er. Og jeg tror det er litt der det er mulig at folk ikke tør. Jeg tror risikoen for å feile er egentlig den største og vanskeligste risikoen å ta i Norge. Og den er veldig stor når du er gründer. For meg har det å være gründer vært litt som å være mor, for å være helt ærlig. Og ikke på grunn av at det er en ny baby, men fordi før jeg ble mor så har jeg egentlig bare sett nedsiden med å ha barn. Du ser at du gir opp alle friheter i livet ditt, og du kan ikke regne med takknemlighet. Det du kan regne med er blod, slit og tårer, og egentlig i beste fall noen veldig gode mennesker som flytter ut av huset ditt om 18 år. Men det som ingen har klart å forklare meg før jeg var mor, det er den ekstreme kjærlighetsgleden som du får av å egentlig elske disse folka så mye som man gjør som foreldre. Og etter at de er i livet mitt, så er det ikke et sekund tvil om at dette er det viktigste og beste som har skjedd med meg. Og det er litt sånn det er med gründerskap også syns jeg, det er blod, svette og tårer og gørr og slit, og det er lenge til det blir lønninger, og det blir lønnsomt og utbytte og sånn. Men den skapergleden man får av at man får til noe man selv syns er viktig er helt ubetalelig. 

 

Nicolai: Det tror jeg du har rett i. Og jeg tror, jeg har jo før jeg begynte med entreprenørskap og gründerskap, så er jeg jo utdannet kunsthistoriker. Og det første jeg startet var et kunstmagasin. Jeg jobbet med kunstnere i mange år. Det jeg ser, er at det er flere likheter mellom gründere og kreative, altså kunstnere, musikere, enn det man ofte tenker seg, rett og slett at motivasjonen er man syns det er gøy å skape. Så på en eller annen måte så er det en annen motivasjon der. Det tror jeg du har rett i.

 

Silvija: Så har jeg lyst til å høre deg på dette med Skandinavias øyeblikk akkurat nå. Det skjer noe magisk i forhold til resten av Europa, sa du til meg. Kan ikke du si litt mer om det. 

 

Nicolai: Det jeg syns er interessant, det er at i Norge så startes det nå flere selskaper enn siden 2004. I Norge så har foretaksomhet falt siden 2005 inntil i år. I Sverige så har forså vidt foretaksomhet steget de siste årene, men også der har det vært all time high på etableringer. Og i Danmark så er det Blue Team, heter det, etableringer. Hvis vi da går lenger ned i Europa. Nå har ikke jeg sjekket Søreuropeiske takk, fordi jeg kan ikke de språkene, men se på Tyskland, Østerrike, Nederland, så ser du at antall nye bedrifter er et fall. Koronapandemien har ført til en svekket innovasjonsgrad, hvis du ser på gründerskap som innovasjonsgrad, mens i Skandinavia har det ført til steget innovasjonsgrad. Jeg tror det er mange grunner til det. Jeg tror at en ting du ser, er at når folk mister jobben eller når folk i Skandinavia nå blir permittert, så tør de å starte en virksomhet. Grunnen til det, tror jeg skyldes at det er relativt lett å starte selskaper i de skandinaviske landene, det er relativt billig, sånn at du har veldig få formelle hindringer fra det offentlige. I Tyskland derimot, så er det å starte et selskap, det er ekstremt krevende. Vi har startet et selskap her nede nå, og jeg er fremdeles sjokkert. For eksempel, så tok det et halvt år å få org.nummer fra det tyske Brønnøysundregisteret. Så jeg tror at det er det ene som skjer, det er at man på en måte, når det smeller nå, så ser man styrken på det gode norske, eller skandinaviske byråkratiet, men man ser denne enorme svakheten i det kontinentale. Og det man ser da, er at Nederland, Tyskland, Østerrike, for den saks skyld Polen, ligger på land hvor det er veldig vanskelig å starte virksomheter. Så det er det ene. Det andre som er interessant som jeg syns er interessant fra mitt perspektiv, er at når du ser på byene i Tyskland og Sverige, hvor du har godt med statistikk, så ser vi at byer hvor det er mange migrantgründere, altså at en høy andel av bedriftene startes av innvandrere, de klarer seg bedre gjennom pandemien enn der det er få. Også sa du til meg at du er interessert i kvinner og gründerskap, og der er det en ting som jeg syns er veldig interessant forså vidt også, og det er at i de byene, nå har vi ikke tall fra Norge, men i Sverige og igjen Tyskland, så ser vi at i de byene hvor innvandrere lykkes, så lykkes også kvinner. Så det betyr på en måte at hvis gründerscenen er inkluderende for innvandrere så vil den stort sett automatisk være inkluderende for kvinner. Som er et interessant moment. Jeg sitter og knuser disse tallene nå, men jeg syns på en måte at det som ser ut som Skandinavias øyeblikk, er at det virker som om den pandemien kanskje kan være en sånn omstillingsmotor i Skandinavia som får folk til å tenke nytt og tørre å ta sjanser og kanskje starte nye vekstbedrifter. Og jeg syns jo på en måte det er utrolig gledelig å se at Oda eller Kolonial nå under pandemien faktisk klarer å ta steget ut av Norge, som er et nytt tegn på kanskje at denne pandemien faktisk får en positiv effekt.

 

Silvija: Et sånt gammelt kinesisk ordtak som jeg har blitt så glad igjennom pandemien som sier at når forandringens vinder blåser, så er det noen som bygger vindmøller og noen som søker ly. Og jeg tror at det finnes bedrifter, sånn som Kolonial og Whereby også videre som har bygget vindmøller. Også finnes det en del tradisjonelle, veldig sterke, men konservative bedrifter, som er egentlig sagt at nei, nå er det litt sånn umusikalsk å snakke om innovasjon, for nå er det permitteringer. Og jeg lurer på om denne robustheten hos noen bedrifter henger faktisk sammen med at det er folk som har sett mange vinternetter før, og vet at det er nå man skal bygge. Men jeg har lyst til å spørre deg, hva betyr dette for Norge? Hva er det som gjør at man skaper et inkluderende gründerunivers?

 

Nicolai: Jeg vil si at hvis vi snakker om innvandrergründerskap, så vil jeg si at den store utfordringen i Norge. Det ene er at vi har et ekstremt fragmentert virkemiddelapparat. Du har Innovasjon Norge over hele landet, men du har forskjellige tiltak for entreprenører i hvert fylke, men ofte hver kommune. Og det er utrolig vanskelig å holde oversikt over. Og det gjør også at hvis du da for eksempel kommer fra startup Lofoten, så er det ingen i Oslo som vet hva det er. I Sverige, så er hele økosystemet mye mindre fragmentert, så det er den ene utfordringen. Den andre utfordringen, tror jeg er for Norge at Norge har et ekstremt nettverksbasert næringsliv. Du snakket om det da du sa at alle kom fra NHH. Og det er bra, fordi det gjør at omstillingskraften i næringslivet ofte er ganske god, fordi man kjenner hverandre, og man stoler på hverandre, og man vet at man kan på en måte stå i stormen sammen. Men den store nedsiden med det nettverksbaserte næringslivet er jo at det er ekstremt vanskelig å komme innunder hvis du ikke har nettverk. Det vil si at det at næringslivet er så nettverksbasert betyr at i Norge så er det hovedjobb for å få inn migranter, det er å sørge for at de får det nettverket og kommer inn i nettverkene. Sammenligner du det med Tyskland, så kan du se at i Tyskland så er nettverkseffekten mye mindre. Landet er mye større, det er mange flere skoler. Det er mye lettere å få til avtaler uten å kjenne folk på forhånd. Så hva betyr dette for Norge? Jo, jeg tror jo at Norge har godt utdannet migrantbefolkning, vi er en migrantbefolkning med ganske mye penger, de har kjøpt eiendom, de har kapital, det skiller oss fra store deler av Europa. Og mange av de er veldig sultne. Det er klart at klarer man å knekke den koden, og få innvandrergründere inn i Norske nettverk, så tror jeg at nettpotensialet er veldig stort. Jeg tror man er på rett vei. Man er virkelig på rett vei. Men Norge startet å bli interessert i migrantentreprenørskap og inkluderende gründerskap, 20 år etter Sverige, og 5-6 år etter Tyskland. 

 

Silvija: Altså, jeg har lyst til å bygge litt på det siste med nettverk. Og nå er jeg en av disse innvandrerne som har bygget etter hvert et kjempenettverk i Norge. Men jeg har fått døra slengt i ansiktet flere ganger enn det folk kan forestille seg, og blitt egentlig også både misforstått og undervurdert i prosessen. Og det første som jeg tror vi må gjøre, er å få folk til å klare å se talent og bidragsevne, selv om det ser forskjellig ut fra det de selv har blitt lært opp til å tenke som den perfekte kandidaten, eller den perfekte prosjektpartneren eller hva det nå er. Det å åpne opp sine. Der husker jeg fra Silicon Valley, på noen måter var de helt fantastiske, de brydde seg ikke om hvor du kom fra. De brydde seg faktisk ikke om du er dame eller mann, bare du klarte å jobbe 24 timer i døgnet og var supersmart. Så det som jeg tror er en av de største problemene vi har, er at vi tenker på det du driver med som en sånn bærekrafts-sosial-entreprenørskaps-greie. Ikke sant, nå skal vi være greie mot disse flyktninger for de har hatt det vondt nok, la oss gi de en sjanse. Istedenfor å skjønne at det er absolutt nødvendig for Norges innovasjonskraft å holde på med disse her folk med litt annen type bakgrunn, og tankesett. Det er to organisasjoner som jeg er veldig glad i. Det ene er Alarga, og det andre er Seema med Loveleen Brenna. Men ikke sant, der også føler jeg at vi fortsatt ikke har klart å skalere det opp. Det er noen gode rollemodeller i hver av dem, men folk blir fortsatt overrasket når det ansettes en dame med asiatisk utseende i en eller annen toppstilling i Norge. 

 

Nicolai: Jeg vil først gå tilbake til det første du sier. Jeg tror at når vi har sittet og sett på det europeiske og norske markedet, så tror jeg at hvis du skal sette fokus på det som er hovedutfordringen i Europa, så er det at vi er dårlige til å avdekke talenter. Vi er talentavdekningsproblem. Mens Israel og USA er bedre på det området, og der jeg har endret ståsted i løpet av prosessen med å skrive Startup migrants eller Grenseløse gründere, det er faktisk i mitt syn på sosiale entreprenører. Fordi det som slo meg da jeg satt og jobbet med boken, det var at jeg var på masse konferanser. Så jeg at ja, det er mange sosiale entreprenører. De er stort sett avhengige av offentlige støtteordninger. De begynner å se på hverandre som konkurrenter over landegrensene, og veldig få av dem klarer å skalere. Jeg har sett noen, det er noen eksempler som startet som sosiale entreprenører i Europa som begynner å skalere. I Norge er det faktisk Ideelt Security er jo et sånt eksempel på selskap som startet som sosialt entreprenørskap og vokser kraftig. Men jeg tror at skal du få gjort en endring her, da er man jo helt avhengig av at disse selskapene, de som jobber med migrantentreprenørskap, ønsker å vokse. Man ønsker å hjelpe mange. Og jeg tror på sett og vis litt på kvantitet fremfor kvalitet, rett og slett fordi du er nødt til å hjelpe så mange folk til å finne veien, at du må skalere. 

 

Silvija: Du har et sitat i boka som går akkurat på dette her med å kunne kjenne igjen talent, eller ha tilgang til talentfulle innvandrere. Du sier at det er Sebastian Borek fra Founders Foundation i Nederland? Tyskland?

 

Nicolai: Ja.

 

Silvija: Som sier da at "innflytelsesrike mennesker i mellomstore bedrifter her kjenner jeg, og jeg har god kontakt med universitetene, det gir meg ganske god oversikt over talenter i vår region. Men jeg aner ikke hvor jeg kan finne talentfulle innvandrere". 

 

Nicolai: Ikke sant, og det er en interessant by som har satset ekstremt på entreprenørskap. Den er ikke noe kjent. De bedriftene som ligger der er Miele, Dr. Oekter, ganske mange kjente virksomheter. Han hadde en strategi da han startet at han bygget opp et fantastisk bygg i sentrum som var Founders Foundation. Og da jeg spurte han om hvorfor han gjorde det, så sa han at problemet her at unge mennesker har lyst til å starte virksomheter, også sier foreldrene og bestemoren "du kommer aldri til å klare det, du kommer aldri til å bli en ny Dr. Oetker eller ny Miele". Han bygde dette monumentale, flotte bygget fordi de sa at vi trenger å overbevise bestemødre og foreldre om at gründerskap er en god karrierevei for deres barn. Og da må du ha fint hus. Men det som var overraskende for meg, var at han sa at alle de som kommer gjennom den vanlige talentpipelinen i Tyskland, de finner du. Men det er de som ikke kommer gjennom talentpipelinen i Tyskland, det er de som er vanskelige å finne, hvor finner man dem? Og det gjør at selv om de har satt av masse penger for å investere i innvandrerdrevne startups, så klarer de å tiltrekke seg talentfulle expats fra UK og US, men de sliter allikevel med å finne ut hvor talentet er. Det var 2000 innvandrere der, men-

 

Silvija: Hvordan får du tak i de-

 

Nicolai: De 10 beste? Og det var et stort problem. Og når han sa det, den setningen, så skjønte jeg plutselig at ja, det her er talentavdekningsproblemet satt på spissen.

 

Silvija: Riktig. Og jeg tror det som var veldig interessant var på en måte at man skal ta seg selv litt i nakkeskinnet også, i forhold til at talent og intelligens er veldig sannsynlig normal fordelt. Så det er veldig god sjanse for at det er like mange prosent supertalenter i den flyktningleiren som det er som kommer via andre pipelines, da. 

 

Nicolai: Også er de som er i den flyktningleiren, sannsynligvis som du var inne på i sted, mer villige til å ta risiko. De har en helt annen motivasjon for å gjennomføre en klassereise enn det europeisk middelklasse-ungdom har. 

 

Silvija: Ja. Jeg kunne gått inn i klassereiseproblematikken nå også, men jeg tror vi dropper det. Vi har 2-3 minutter igjen Nicolai, og jeg har veldig lyst til å spørre deg kort om de tre favoritteksemplene, eller ett i hvert fall, fra boka? For det er det vi husker fra disse samtaler.

 

Nicolai: Jeg kan ta tre stykker veldig kort. Fordi jeg syns dem er gode. Det ene er Sverige som er det mest overbevisende landet i kontinental Europa med migrantentreprenørskap. De har satset på å få flest mulig til å starte AS, isteden for enkeltmannsforetak. Knallhardt driv på det, for et AS er en virksomhet som du kan vokse fra. Du kan ikke vokse fra et enkeltmannsforetak. Også har de satset veldig hardt på å prøve å koble gründere med første kunde. Når du hører om Sverige snakker du hele tiden om at du hører mye om tech, men det interessante her er at du har på en måte en sånn grunnmur av SMB-er som begynner å finne kunder og vokse, og ut av det er det noen fantastiske tech-selskaper som springer ut også. Ene eksempelet. Det andre som jeg syns er interessant, det er fra Nederland, hvor to syrere har startet med å eksportere landbruksredskaper fra Nederland til Midtøsten. Nederland har et av de mest effektive landbrukene i Europa, Midtøsten har et av de minst effektive landbrukene i verden. Det måtte to syrere for å se at her hadde du et kjempemarked. Og de bedriftene går kjempebra. Og det siste er Libanon. Og jeg syns det er en interessant sak. Da vi var der nede og så hvordan diasporaen har klart å jobbe sammen med humanitær sektor på å lage virkelig god bistandsinnovasjon. Jeg er også litt kritisk til bistand i utgangspunktet, men der må jeg innrømme at bistand fungerte bedre enn staten. Det var mer moderne, mer digitalt, alt sånt.

 

Silvija: Kjempeinspirerende. Nicolai, du anbefaler oss å ta en titt også på boken «Startup nation». Og det anbefaler vi videre til alle våre lyttere. Også nevner du også for meg at ditt neste bokprosjekt kunne kanskje være noe om fallende risikovilje internasjonalt i Europa, men kanskje også i Norge. Og den vil jeg veldig gjerne være med på. Her er det fortsatt sånn at risikovilje ses på som en litt sånn farlig og negativ trekk, istedenfor noe som er nødvendig.

 

Nicolai: Det er det, og en av de tingene jeg syns er interessant, sånn som når jeg bor her jeg bor, det er at vi tidvis får lov til å gå rundt på arrangementer, så møter jeg en god del svensker. Og en del dansker. Du møter ikke mange nordmenn. Jeg tror, en ting som jeg fikk en sånn aha-opplevelse da jeg satt og så på statistikk, så er de at i Norge har vi historien om at vi blir mer og mer internasjonale, men vi blir jo ikke det. Nordmenn er ikke sjøfolk lenger, nordmenn er ikke med i handelsflåten lenger. Så det er færre og færre som får en utenlandserfaring. Jeg tror at det å reise ut, det å forlate stedet du bor, handler om migrasjon også, det er noe som skaper nye impulser og øker risikovilligheten. Det er et prosjekt jeg har tenkt på lenge. Hva betyr den fallende risikovilligheten i Europa? Jeg tror, en liten digresjon, jeg tror at noen av grunnen til at EU har mislyktes med vaksinestrategien sin, var nettopp fordi de ikke turte å ta risiko. Mens USA og Storbritannia og Israel, altså tok risiko og de brukte vanvittig med penger. De satset.

 

Silvija: Veldig bra. Nicolai Strøm Olsen, tusen takk for at du var med oss i Lørn, og tusen takk for så vidt også til Maria Amelie som var med på å skrive denne kjempefine boken sammen med deg. Gleder oss til å lese boken og snakke videre.

 

Nicolai: Takk for å bli invitert.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university