Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn Bokklubb. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Maria Amelie. Denne gangen med boken «Alt eller ingenting». Velkommen Maria.

Maria Amelie: Takk. Veldig hyggelig å være her.

Silvija: Du Maria, det er superhyggelig å ha deg her. Du er en av mine kjære venner som jeg aldri treffer, men dette har blitt en sånn live dating med evig liv, så vi får i hvert fall tatt en liten prat så kan vi formidle litt til verden noe av det fantastiske du gjør. Og du har flere innmari spennende hatter og jeg skal nevne dem før vi går inn i diskusjon om boka. Og det ene er at du har flere kule bøker. Jeg vet om "Startup Migrants" og jeg vet om "Alt eller ingenting". "Startup Migrants" er om disse enorme ressurser som vi må utnytte bedre og lære å utnytte og det er flyktninger som gründere, er det riktig forstått?

Maria: Ja, vi besøkte også hvilke byer innvandrerkvinner lykkes best og hva som kjennetegner gode økosystem som også er inkluderende. 

Silvija: Ja, og det her Nicolai Strøm-Olsen, din medforfatter, snakket om. Også har du skrevet flere bøker som er kanskje enda mer kjent for nordmenn flest. Vil du si bare noe kort om dem?

Maria: Ja, det starta med «Ulovlig norsk» som kom ut i 2010 som handler om livet mitt som papirløs også ble det etterfulgt av en annen bok som heter «Takk» som var en oppfølgning av alt som skjedde da jeg ble kastet ut av Norge, men takket være så mye engasjement fra folk at jeg fikk lov til å komme tilbake. Og den tredje boken er «Moderne munnkurv» som handler om ytringsfrihet i arbeidslivet som jeg skrev sammen med min tidligere kollega i teknisk ukeblad, Dag Yngve Dahle. Så ja, det har blitt noen bøker etter hvert.

Silvija: Du er veldig disiplinert og veldig effektiv på skriving. Det er derfor jeg hadde drømt om å koble deg til oss i Lørn også, men du har egentlig enda en fulltidsjobb nå?

Maria: Yes, nå for et år siden ble jeg spurt om å bli med i en ny teknologi-startup og det var såpass spennende ide og såpass relevant til det jeg kan at jeg måtte si ja, så nå er jeg daglig leder i Factiverse som er en AI-drevet startup hvor vi skal automatisere faktasjekking og research for journalister og alle skrivende.

Silvija: Og dette med fake news og implausible facts det har mye med moderne munnkurv å gjøre. 

Maria: Absolutt. Så jeg har lenge drømt om å bli med i et teknologiselskap, men jeg har lett etter en medgründer som var veldig, veldig god i teknologi. Så det var sånn jeg fant Vinay, som er også førsteamanuensis i maskinlæring og kan vanvittig mye om det feltet, men også har stort engasjement for entreprenørskap.

Silvija: Vi snakket med Vinay i en tidligere episode og er veldig fascinert egentlig, både av det dere gjør der, men også Vinay som ressurs. Han er kjempeflink med AI, og det er veldig godt å se at landet vårt tiltrekker den type superressurser. Det lover veldig godt for fremtiden. Men du, Maria, før vi går tilbake til « Alt eller ingenting», som er rett og slett en slags, ikke serie-biografi, men en samling av ti, tror jeg, historier om dine gründerhelter i Norge. Utrolig kult prosjekt, jeg drømmer om å gjøre noe lignende om gamle helter. Jeg synes vi har en del folk som nå er enten i pensjonistalder eller som er døde, men som har gjort enorme skritt for Norge på teknologibasis eller ved å utnytte teknologi på nye samfunnsmodeller som ikke samfunnet vet om og ikke samfunnet har takket til og det tror jeg vi burde gjøre. Alt eller ingenting, litt som førhistorien da. Men du, før vi går dit så har jeg veldig lyst til å spørre deg litte grann om deg. Så kan man si at folk kan lese boka eller bøkene eller folk kan høre på oss nå et par minutter. Si litte grann om livsreisen din og kanskje hvorfor det skjedde kanskje eller hvordan det har forme deg og hvorfor du ble som du ble til slutt. 

Maria: Så i korte trekk så kom jeg til Norge som flyktning i 2002 og bodde der fram til 2011 så hadde jeg egentlig ikke noe ordentlige dokumenter i Norge. Jeg bodde mye, var først asylsøker, så var jeg papirløs. Det å være utenfor samfunnet, både når det gjelder kultur og det å bo i et annet land, men også å kunne se og leve uten noe sikkerhetsnett i mange år har jo formet meg til å virkelig bli den jeg er. Det har lært meg veldig mye om at loven er ikke rettferdig og måten den blir praktisert er veldig urettferdig ofte. Jeg hadde jo på en måte i utgangspunktet lov til å bli i Norge, ut ifra lovverket, men fordi det var så sterk og streng politisk debatt rundt flyktninger så måtte jeg gå den veldig lange omveien. Det som skjedde, var at jeg fikk lov til å bli i Norge på grunnlag av en arbeidstillatelse. Og det jobbtilbudet kom fra Teknisk Ukeblad, som rett og slett bare uten å ha møtt meg, inviterte meg og ville jobbe sammen med meg. Så de fire årene jeg var der så lærte jeg vanvittig mye om teknologi og om entreprenørskap. Det fikk meg til å, ikke sant, som du sier gamle helter, det er absolutt noe jeg kan kjenne meg igjen, for jeg lærte så mange spennende historier om norske teknologer som får til utrolig spennende ting i hele verden, men vi kjenner jo ikke til dem. Også begynte jeg å grave litt mer i min personlige historie og tenke tilbake på barndommen, for jeg tror når du vokser opp som flyktning så er det litt tøft å gå tilbake og se på barndommen, hvis det har vært fine ting og tøffe ting så er det på en måte. Men jeg begynte å se meg mer tilbake og da kom jeg på at mine foreldre var jo gründere begge to. Særlig pappa, og det de jobbet med var jo for å bygge økosystemet for gründerskap i Kaukasus, der vi kommer fra. Uten at man brukte ord som økosystem, eller startup eller noen ting. Altså det var jo 90-tallet var jo bedre enn Øst-Europa da, men jeg kunne kjenne meg igjen i det ønsket om å utgjøre en forskjell i samfunnet og skape arbeidsplasser, skape bedrifter og innovere. Så det førte jo til at jeg bestemte meg rett og slett for å skrive bok om gründere i Norge som lykkes og som bidrar til samfunnet og skaper arbeidsplasser fordi jeg innså at det er kanskje litt mer gründer i meg enn jeg ville anerkjenne før da. 

Silvija: Du, helt privat eller personlig, så har jeg snakket en del i det siste på ordet aktivist. I utgangspunktet høres det litt rebelsk ut, ikke sant. Men jeg lurer på om det er det som er fellesnevneren både for alle gode kunstnere og alle gode gründere. Du ønsker å bevege verden. Det er et eller annet du føler er litt skjevt og du ønsker å dytte det tilbake i vater og klarer i å la vær. Og jeg har vært veldig fascinert egentlig av gründere som lykkes, forskere som lykkes. Og jeg tror dette er i hvert tilfelle, folk on a mission. Altså, de her har et eller annet å si til verden. Det er et eller annet de må utrette. De gründere som jeg tror setter i gang gründerskap bare for å bli rike. Man må gjerne bli rik i prosessen, og jeg tror det er en veldig viktig belønningsmekanisme, og noe som skaper kanskje også sense of urgency. Men jeg tror at det å klare å kjøre en prosess fordi du må, du kan ikke la vær, er kanskje grunnleggende nødvendig bak gründerskap. Hva tenker du? Særlig kanskje etter den boka «Alt eller ingenting.»

Maria: Jeg er helt enig med deg. Du kan godt starte bedrift for å bli rik, og du kan få det til, men du kommer ikke til å gå så veldig mye lenger. Altså du må ha en veldig god motivasjon eller grunn i bunn til å lykkes som gründer. Kanskje det å bli rik handler mer om å ta vare på familien sin, ta vare på de man er glad i. Hvis man graver dypere i det så kan man jo også finne mening der og. Men én ting som jeg, noe av det viktigste for det å skrive den boken, det ble et paradigmeskifte for meg, det var å møte de gründerne, var at jeg skjønte at de var jo bare helt vanlige folk. Det eneste som skiller de fra andre var at de satte i gang, og så fortsatte de bare. Og de var ikke drevet av å skape noe fordi de syntes det var kult å være gründer: de var drevet av å skape en verdi. Et godt produkt for kundene sine. Så jeg tror en god gründer er en som er i stand til å legge vekk egoet sitt og tenke at okay, her har forbrukeren, eller bedriften har et problem, hvordan kan jeg løse det på best mulig måte. Når de gjør det og prøver å løse det på best mulig måte, så blir det en god bedrift og god butikk også. Og jeg tror at når det gjennomsyrer hele selskapet så blir det god bedriftskultur, fordi da er man her for å ikke bare for å få mer anerkjennelse, men man er her fordi man vil løse et reelt problem. Og jeg er helt enig med deg, jeg ser at det er mange, mange flere unge gründere er bevisst og velger å gjøre noe med verden. Enten gå inn i klima og bærekraft og så videre. Også møter jeg noen ganger de eldre gründerne som har lykkes som sier "jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke begynte med klima, eller med de tingene som er bra for verden da jeg var ung". Så jeg tror det kommer en helt ny generasjon som har kanskje gründere og litt aktivister også, men de gjør jo det begrepet litt bredere, og utfordrer finansbransjen og: Hva det betyr å ta i mot penger fra, hvem tar man imot penger fra. Tingene er definitivt i endring nå.

Silvija: Jeg må innrømme at dette med bærekraft, det har blitt en sånn marketing necessity etter hvert, men egentlig så dreier det seg om å ha en evne om å tenke langsiktig. Tenke langsiktig på klimaet, tenke langsiktig på samfunn og polarisering, tenke langsiktig på vår økonomisk evne. Og jeg tror at vi har en generasjon som kommer nå som skjønner at vi har vært litt for kortsiktige. Vi har tenkt for mye kvartalsvis, årlig etter oss floden typ tankegang, og den aksepteres ikke så det er veldig spennende å tenke litt sånn klimaregnskap, generasjonsregnskap. Langsiktige regnskap som man leverer på med fortjeneste allerede på i dag er det som jeg tror er gamet da. 

Maria: Også starter de gjerne tidligere og. Da jeg begynte å skrive om entreprenørskap i Norge i 2012, så var det jo veldig lite som skjedde og veldig lite støtte rundt deg hvis du ville bli gründer. Men jeg føler meg så privilegert å være daglig leder i et selskap i dag fordi det er så mye støtte der ute. Det er nesten for mye. Du har mulighet til å velge, og du møter investorer og mentorer, fremtidige ansatte som allerede har vært borti startups, som vet noe om den reisen. Så det sparer meg så mye tid å spørre om råd eller finne folk som er riktige for selskapet . De investorene som har gått inn i prosjektet vårt har jo selv vært gründere og de har gått den veldig tunge reisen. Så de gir så mye god hjelp til selskapet. Så jeg tror at det at unge folk blir gründere og de har det økosystemet rundt seg, det gjør at vi kommer til å se veldig mange spennende bedrifter i fremtiden. 

Silvija: Kan ikke du fortelle oss om de ti casene som du har i boka? Kan ikke du vise oss boka en gang til? Den er både vakker og ganske selvprodusert er den ikke? Var det ikke sånn at du....

Maria: Ja, jeg gjorde det som en test. Jeg kunne jo gi ut på et forlag, men jeg tenkte at jeg skulle publisere den selv også har jeg liksom valgt bilder av alle gründere da de var unge, fordi jeg tenkte at dette var en bok som ikke skulle være en typisk næringslivsbok. Der har du John Markus Lervik. 

Silvija: Han har faktisk ikke endret seg. Også synes jeg han ser nesten ut som det kunne vært et bilde fra hundre år tilbake. 

Maria: Ja, det er veldig sant.

Silvija: Jeg er der, og jeg sendte deg et bilde fra meg, men jeg husker ikke hvilket? 

Maria: Jeg skal se, hva var det du sendte? Du sendte et veldig koselig sommerbilde tror jeg. Det var jo nydelig! 

Silvija: Det der er faktisk ved siden av institutt for informatikk på Blindern, sommeren for cirka tretti år siden.

Maria: Jeg trodde kanskje det var fra hjemlandet ditt for det så liksom så idyllisk og sommerlig ut.

Silvija: Jeg kommer fra jordbruksområdet, og det ser akkurat sånn ut hjemme, men dette har en åker ved siden av institutt for informatikk på Blindern. 

Maria: Herlig.

Silvija: Men Maria, hvem er de du har der?

Maria: Jeg har intervjuet Geir Førre. Han kjenner sikkert mange til. Petter Muren som også jobbet med Geir Førre på Prox Dynamics. Toril Nag, fordi jeg vil gjerne ha med entreprenørskapshistorie om en som gjør endringer. For jeg tror det skjer vanvittig mye innovasjon i Norge i bedriftene som vi kanskje ikke nødvendigvis ser, og det samme med Whereby, Ingrid og Line Ødegaard og Svein Willassen som starta det i Telenor også kom ut og bygdebedrift videre. Jeg har også med Laila Danielsen som ble med tidlig i en spinoff forsknings startup, som nå har blitt Elliptic Labs. Et vanvittig stort, internasjonalt teknologiselskap. Jeg har også med Leon Rasiah Ranjith som var med på å etablere Lebara som i dag har skapt 1500 arbeidsplasser for folk fra hele verden og blitt mer enn bare et telekomselskap, men også de har til og med Netflix og Netflix for innvandrere eller for folk fra Midtøsten og India og så videre. Og hvem flere? Ja, jeg hadde også med John Markus Lervik om hans selskap som på den tiden var Cxense. Og Alf Bjørseth, det var også ett utrolig spennende case. Jeg følte meg veldig privilegert når jeg fikk tilgang til å snakke med alle disse menneskene som er utrolig mediesky som felles setter veldig stor pris på tiden sin. Så det å få en trekvarter, halvtime og snakke med den personen. Jeg ser jo på det som et privilegium. 

Silvija: Alf Bjørseth forresten, hvis jeg må velge, altså jeg er veldig stor fan av både John Lervik og Jon Tetzchner, jeg er mener at de er sånn type gründere som var on a mission, og det er også Geir Førre. Det er kanskje mine tre topp av den generasjonen. Men det er noe med Alf Bjørseth som... altså han var en Elon Musk 50 år før Elon Musk da. Og det hele universet rundt ham, med jeg tror det var ni satsninger som var alle sammen ti-tyve år før sin tid. Det var helt sykt imponerende. 

Maria: Han sa, og det har jeg fortsatt som sitat i e-post-signaturen min, det er at det å tenke smått det er like mye energi som å tenke stort. Du kan jobbe på en bitteliten bedrift og gi alt og jobbe superhardt, men du kan også gjøre det samme med en stor idé. Og av og til når du sikter mot store idéer og veldig ambisiøse mål, så har du også mye mindre konkurranse. Så du har mulighet til å bli lagt merke til, til å få med andre mennesker som også tenker stort og andre bedrifter som tenker stort. 

Silvija: Og hvis du tenker deg... jeg hører nå på en bok om consciousness da, og noe av det mest interessante. Det er utrolig mye som er eksperimenter som ble litt for mye for meg. Men vår ubevissthet former seg utrolig mye mer og parallellprosseserer utrolig mye mer enn vår bevissthet. Vår bevissthet har en sånn type flaskehals, ikke sant? Og håndterer én ting av gangen og skygger for de andre tankene. Det er én tanke du klarer å få med deg. Jeg merker det veldig hvis jeg hører på en bok og kjører bil og da må jeg bevisst switche ikke sant? Og hvis jeg i tillegg begynner å tenke på jobb, da vet jeg ikke hva som har skjedd i boken de siste femten minuttene. Men dette her er også et tegn på at all den tiden, all den energien vi bruker i bevisstheten vår på å bekymre oss om tull spiser opp tiden som du egentlig kunne brukt for å tenke på noe mye mer relevant. Og hvis du trener deg til å tenke med en gang at hvis du bruker tid på tull og heller finne et mye større problem som er verdt å løse, så tror jeg det er ganske mye sånn sunn psykologi i det også. 

Maria: Det er det. Jeg var så opptatt, jeg var helt sånn, det var så viktig for meg, jeg spurte hver og en av de gründerne: Hva er de største feilene du kan gjøre som gründer? Fordi jeg tenkte at hvis jeg skal bli gründer en dag så skal jeg prøve å unngå de feilene. Jeg skal prøve å unngå alle feil. Og det er det som var, det var en ting tror jeg som er det viktigste du kan lære deg for å bli en bedre gründer er å akseptere det å gjøre feil. Altså det å trene opp hjernen din, din consciousness, til å være åpen for utfordringer. Så det er akkurat en bok som handler om fixed mindset versus growth mindset. Og jeg tror veldig mange gründere har sånn growth mindset, og også ganske mange innvandrere óg, når man møter på motgang. Se for eksempel med fixed mindset, hvis du mottar kritikk, så stenger man seg bare helt og klarer ikke respondere det og tenker okay, nå har jeg gjort feil, nå skal jeg bare ikke gjøre dette her noe mer. Mens en gründer vil jo tenke okay, nå har jeg fått kritikk. Var det konstruktivt? Hvis det var konstruktivt, hva kan jeg lære av dette? Og tilbake til det å skape verdi for kundene sine. Du klarer å skape verdi for kundene dine hvis du er villig til å akseptere at du kommer til å gjøre masse feil og at du kommer til å få masse kritikk og du kommer til å se dum ut og du kommer til å gjøre masse feil da. Så for hver gang jeg spurte om hva er den viktigste feilen man kan gjøre som gründer, hver av de sa: det er ikke feil eller hvilke feil, men du gjør feil, også går du videre fra det. Også tenkte jeg åh, det er så typisk litt sånn gründersvar. Også når jeg var ferdig med boka så innså jeg at okay, det er jo faktisk sant. Så jeg begynte å bruke det på mange av de andre sidene i livet mitt, med utfordringer. Det er det som gjorde at jeg ble gründer, fordi jeg tenkte okay, det er bare å akseptere at du har ikke kontroll over absolutt alt og at ting kommer til å gå galt. Men det viktigste er å gå videre. 

Silvija: Ja, jeg tror det er riktig også tror jeg det er utrolig viktig å... Jeg blir veldig defensiv når noen påpeker på feil, og jeg tror det er litt sånn ekstra sterk reaksjon fordi, det er alltid så veldig mye mer å gjøre enn det det er tid til. Det er liksom så uendelig med oppgaver. Noe av det viktigste jeg har lært er at du må omgi deg med flere folk som er villig til å løpe like fort, og som synes at racet er spennende. Like spennende som det du gjør, og akseptere at dette kommer ikke bare til å være sånn elegant. Jeg ville så gjerne vært en sånn svane vet du, som svømmer for harde livet, men ser superrolig ut, men det er rett og slett uoppnåelig. Så du får bare bruke den stilen du har.

Maria: Ja, ikke sant. Også tenker jeg at vi begge to kommer jo fra land hvor jeg opplevde hvert fall det å gå på skole i Russland, det var knallhardt og det var masse pugging og det var ikke rom for selvstendig tenkning. Da jeg kom til Norge så jeg jo alle nordmenn på videregående sitter og gjør gruppearbeid så tenkte jeg sånn hæ dette er jo bortkastet tid, man skal jo pugge. Men det gjør jo at man også lærer samarbeid, man lærer det å være åpen for andre meninger, andre synspunkter og sammen klare å bygge noe. Man har mer aksept for prosessen da, ikke bare for resultatet. Jeg var jo vanvittig orientert og tenkte okay hvis ikke det blir bra så var det ikke noe vits, da har jeg ikke lært noe.

Silvija: Det er et kjempeviktig poeng tror jeg, også i forhold til norsk utdanning. fordi jeg tror at det er en del læreradministratorer som pisker seg litt og ikke sant "hvorfor Piza" og sånt. Men når jeg ser på barna mine og når jeg ser egentlig på nordmenn jeg jobber med så er de flinkere på team, og på et sånn helhetlig samfunnsansvar og som du sier: respekt for prosess, enn det jeg i utgangspunktet er. Og det kommer fra at noen tenker at dette er også en viktig del av utdanningen. Så kanskje vi har mer growth mindset i vår skole enn det vi er klar over. 

Maria: Ja, hvertfall enn så lenge. Men det er jo truet også av New Public Management og krav og målinger og vurderinger. Alt lærere må rapportere som gjør at de har mindre tid å tenke growth og være der for elevene. Så det er veldig synd hvis vi mister det som gjør norsk skole så bra da. 

Silvija: Men du Maria, viktigste konklusjonen din fra boka Alt eller ingenting, hva er det? Hva er viktigste læring kanskje? Du snakket om å tørre å ta feil.

Maria: Ja, det å ta feil det var utrolig viktig læring. I tillegg til det så var det, altså, det er knallhardt og skikkelig vanskelig å være gründer. Det er masse motstand hver dag. Så jeg tenker at av og til så er det lurt å bare tenke før man går inn i gründerverden så kan man tenke på hva det er du kan gjøre for å gjøre ting litt enklere. For du får nok motstand uansett. Jeg har vært inne og jobbet med flere startups før jeg starta mitt eget. Det ga meg veldig mye innsikt i dynamikken og hvilke kanskje sånn dumme feil jeg kunne unngå, eller hva min lederstil skal være. Det å skaffe seg ekspertise i et eller annet fagfelt, jeg tror det er så utrolig viktig å lykkes hvis du skal starte bedrift i Norge som er et veldig bedrevet bedriftsland. Så det å gå og jobbe et sted i en startup eller i en større bedrift, men jeg ble god på noe. Det at jeg var fire år som journalist og jobbet videre med det i fem år som frilanser, det gjør at når jeg har blitt med i en startup nå som jobber hovedsakelig mot mediebransjen, da sparer jeg så mye tid. Jeg har masse folk som jeg kjenner, jeg kan ta kontakt med, som jeg kan vise demo til. Jeg skjønner industrien, jeg vet hvor vi skal gå og ikke gå. Så det å skaffe seg kunnskap i en bransje hvor du kanskje har lyst til å starte noe etterpå, det vil også spare det masse tid. Og det kan du begynne å bygge relasjoner tidlig. 

Silvija: Kan jeg spørre deg noe annet Maria?

Maria: Ja.

Silvija: Det med å bygge relasjoner. Vi må forresten gå mot landing ganske snart, men jeg lurer på om folk er spesielt i Norge litt for sjenerte til å gjøre det? Kunne du gitt noen råd på at det er ikke så farlig å sende ut en e-post og be om en liten prat? 

Maria: Ja. Jeg tror det å sende en e-post til noen du beundrer og bare skriv en god e-post. Altså ikke skriv for langt, og ikke be om en kaffe eller kall inn til en times samtale. Fordi hvis det er person som du ser opp til eller noen du har lyst til å bygge en jobbrelasjon til etter hvert, da har den mest sannsynlig ikke en hel time. Jeg tar alltid kontakt, også sier jeg "har du et kvarter?". Til og med ti minutter er nok, "kan jeg liksom hilse på?". Også ikke snakke hele den tiden, men la den andre personen også dele så man får en samtale. Og jeg tror terskelen er veldig lav nå som så mye er digitalt. Da har folk de ti minuttene til å ta en kort prat. Og Norge er veldig nettverksbasert, så du må ha et nettverk hvis du vil komme deg opp og fram. Jeg tror det å ha LinkedIn-profil som ser ryddig ut, det å sende en hyggelig melding. Det verste jeg vet er når folk legger meg til på LinkedIn og skriver de ikke hvem de er eller hvorfor de legger meg til, de har bare lagt meg til. Og som oftest så aksepterer jeg ikke det, men hvis de skriver en liten melding, til og med hvis det er noen jeg absolutt ikke kjenner, men det er en hyggelig melding hvor de har en tanke om hvorfor de vil være i kontakt med meg, så følger jeg det opp og svarer alltid til den personen.

Silvija: Jeg har en liten regel til; hvis de prøver å selge meg noe etter at jeg har akseptert connectionen, da unfriender jeg øyeblikkelig. Det jeg tror er veldig viktig er at man spør om råd, men ikke om penger. 

Maria: Ja, også er det det å være nettverksbygger, det er ikke så kult ord i Norge synes jeg. Men for meg så bare bygger jeg nettverk med folk jeg liker eller beundrer eller som jeg kan lære noe av og som også liker meg. Det handler jo bare om å omringe deg av folk som er inspirerende som man kanskje kan jobbe med videre også.

Silvija: Kjempefint. Du, helt på slutten Maria, så pleier jeg å spørre folk både om mest positive erfaring fra korona og så spør jeg også om hva slags livsmotto de har, særlig i litt krevende tider. Har du noe på de to?

Maria: Lyspunktet i Covid. Jeg er veldig heldig, jeg har jobbet nesten 150-200% innimellom. På grunn av de to gründerbedriftene jeg er involvert i. Og ting har faktisk begynt å ta mer av, særlig på grunn av Covid, så jeg er utrolig heldig der. Og livsmotto, jeg har ganske mange. Men jeg har en sånn påminnelse på mobilen min, at "du er ikke jobben din." Fordi det er veldig lett å tenke at når man jobber med ting man elsker så er det veldig lett å tenke at det definerer meg, det er alt jeg er. Men da tror jeg ikke man klarer å gjøre en god jobb hvis man tenker sånn. 

Silvija: Ja, man forsvinner kanskje litt som et menneske. Ja, veldig bra. Maria Amelie, tusen takk for en inspirerende og god prat.

Maria: Tusen takk for meg og masse lykke til videre. 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university 

en, på vårt onlineuniversitet lørn.university