Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn podkast. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Isabelle Ringnes som er co-founder og Chief Evengalist i Equality Check. Velkommen Isabelle:

Isabelle Ringnes: Tusen hjertelig takk Silvija. Det er en stor ære å få lov til å være med på denne podkasten. 

Silvija: Det er en stor glede fra min side også, Isabelle. Vi har inspirert hverandre før og jeg vet også at du er en dreven både formidler og podkaster så dette blir premium-samtale tror jeg. 

Isabelle: Ja vi får se. Får håpe det da.

Silvija: Ja. Jeg skal bare plassere dette i en serie før vi går videre. Alle våre podkaster er veldig personlige og uformelle samtaler. Vi har veldig tro på den pedagogikken hvor lytterne er med som en flue på veien på en kaffeprat og føler kanskje at det er de som sitter i stolen min om hva og hvorfor. Den kaffekoppen tror jeg at jeg må skaffe meg. 

Isabelle: Den er lett å skaffe seg.

Silvija: Oppgraderer kaffeopplevelsen min Men du har vært en forkjemper for tech-entusiasme. Så har du vært en forkjemper for kvinner og tech. Så har du vært med på dette du har formet, skapt og utviklet i Equallity Check, som er også et utrolig spennende gründerselskap og prosjekt. Jeg tenker det er de tre hovedoverskrifter vi har i samtalen. Og målet med denne WLT serien vår - Women learn tech serien, er å vise frem kvinnelige eksempler på at vi kanskje burde gå bredere i diversity retning og der får du utfordre og slitt underveis. Men vi ble litt frustrerte over alle disse fantastiske 50-topp damer og 50-topp ditt og datt som kommer opp hver 8.mars, men veldig få av dem viser hva disse flotte damer kan og vil. Og det er egentlig det som er kjernen i vår samtale. Hvorfor synes du dette er viktig og hvordan kan andre kvinner og andre unge mennesker la seg inspirere og se seg selv i deg. Det er litt sånn real world rollemodeller som vi kan modellere oss etter.  Så vi starter alltid med å spørre om hvem du er og hvorfor ble du sånn? 

Isabelle: Det er et stort spørsmål Silvija. 

Silvija: Jeg må spørre deg for jeg husker og nå husker jeg ikke helt hvor, men det var en eller annet sånn familievideo som dere la ut hvor det var du og dine søsken også stod du opp ned? Du er utfordreren i familien din?

Isabelle: Det kan jeg ikke huske, men det tviler jeg på ingen måte at har skjedd. Vi er en veldig livlig familie. Og jeg er jo glad i å danse og stå på hodet og synge og egentlig skape litt liv rundt meg. Så at jeg har stått på hodet med de tviler jeg på ingen måte. Men til ditt spørsmål så heter jeg jo da Isabelle og jeg har en veldig variert bakgrunn. Jeg studerte økonomi på BI i sin tid. Det virker veldig lenge siden. Jeg var ikke veldig inspirert i økonomi. Jeg engasjerte meg heller i jentekoret på BI som het Fanfatal. Og også skoleavisen som het Inside hvor jeg både var leder i Fanfatal og Feature redaktør i Inside, og fikk veldig sansen for både det å jobbe tett med team og formidle gjennom sang med mange sterke, kule kvinner som synes det var gøy å by på seg selv. Det var noe av grunnstenen til noe jeg har gjort videre. Det i Inside vekket nysgjerrigheten min for formidling og ikke minst i viktigheten av media og journalistikk. Det er kanskje enda tydeligere i dagens samfunn enn det det var på det tidspunktet. Og det førte etter hvert til at jeg fikk en jobb i VG som rampelysjournalist. Kunne ingenting om kjendiser. Det var en krevende øvelse hver dag å skulle finne ut av hvem alle disse menneskene jeg intervjuet var. Jeg husker jeg var på Skal vi danse gulvet der og måtte sitte å Google meg frem til hvert ansikt fordi jeg var helt talentløs på det. Men det var en veldig interessant utfordring, men så skjedde jo det forferdelig tragiske hendelsen 22.juli hvor jeg sa satt i VG-bygget og opplevde denne bomben i regjeringskvartalet på kloss hold. Og fikk etter det et helt annet blikk på hvor enormt viktig journalistikk og formidling av informasjon er i en tid hvor det er mye usikkerhet og hvor man rett og slett ikke helt vet hvordan fremtiden ser ut. Og der opplevd jeg at media spilte en enormt stor rolle hvor vi alle bare tørstet etter aviser. Litt sånn som det var i begynnelsen av pandemien. Og det inspirerte meg etter hvert til å ta en master i Media Management i New York. Så jeg flyttet dit. Studerte litt psykologi først ved Colombia. Studerte også ernæring på Institute of Integrated Nutrion. Hadde mange ulike interesser som jeg hadde lyst til å explore. Og kom jo da på denne skolen. Det heter The New School som er en del av Parsons som sikkert flere i Norge kjenner til. Og var jo forberedt på at mine studier skulle handle mye om medier tradisjonelt sett. Men de handler mest om teknologi. Informasjonsteknologi. Digital markedsføring også videre. Og det åpnet en helt ny verden for meg i en alder av 22 og jeg ble ekstremt fascinert av teknologiens verden både fordi jeg så den endret hele mediabransjen som jeg kanskje var tettest på, men også hvordan den parallelt endrer egentlig alle bransjer og hvordan den kommer til å ha en enorm påvirkning på hvordan vi lever, hvordan vi kommuniserer og hvordan vi egentlig allerede har hatt det. Den har snudd verden helt opp ned. Og det er vanskelig for oss å se dag til dag, men når man ser tilbake så ser vi hvor langt man er kommet og hvor mye som har skjedd. Og det er ingen grunn til å tro at den utviklingen kommer til å sakke ned. Så når jeg da var ferdig i New York så kom jeg hjem til Norge og opplevde at entusiasmen og informasjonen rundt teknologi ikke var like tilstedeværende her og det inspirerte meg til å ta kontakt med min tidligere leder i VG som heter Camilla Bjørn, og vi bestemte oss for å etablere Tenk som da skulle være et teknologinettverk for kvinner hvor målet var å inspirere andre kvinner med på en læringsreise og lene seg og være med å forme sine utviklingsteam og sine bedrifter med teknologi. Lene seg inn på den digitaliseringsbiten i stedet for som jeg har hørt så mange ganger hvor det er sånn «jeg kan ingenting om det og jeg er så lite teknisk». Man kvier seg litt for det. Og Tenk har jo da etter hvert vokst til å spisse seg mer og mer mot unge jenter, så vi har hatt flere unge camps. Girl Tech Fest og Tenk Tech Camp og jeg har reist rundt med NHO sine jenter og pratet til mange tusen jenter landet rundt. Også jobbet jeg da samtidig i Schibsted som trainee først i Stockholm med produkt og tech, så med Aftonbladet TV. Og midt oppi der så søkte jeg på dette schoolershipet på Singularity University ved NASA som du kjenner til. Og mot all formodning vant dette schoolershipet og dro dit. Lærte mye om eksponentielle teknologier. Ble inspirert til å se hvordan de kan være viktig i løsningsdelen av de mest komplekse problemene som verden står ovenfor. Fortsatte i Schibsted en stund etterpå i London. Og der jobbet jeg med Venture and Foresight under Azeem Azhar, som er et fantastisk nyhetsbrev hvor noen er interessert i det. Så sa jeg opp den jobben. Jeg ønsket å jobbe for meg selv og hadde en gründer i magen uten at jeg visste 100% hva det var jeg skulle gjøre. Og i det så hører det også sammen med at jeg starter Hun spanderer sammen med Marie Louise Sunde noen år tidligere. Som da jobbet med å adressere ubevist diskriminering og kjønnsstereotypier i samfunnet. Og long story short så brukte jeg da en del tid på å holde foredrag. Jeg skrev bok. Vi hadde noen ulike podkaster og sånt noe i et års tid før vi da startet Equality Check som egentlig er en videreføring av Hun spanderer hvor målet var å skape bevissthet rundt ubevisst diskriminering og stereotypier. Til å da inspirere til å faktisk gjøre handling ved å ha mer data rundt problemet og forhåpentligvis bruke denne dataen til å gi innsikt og deretter løsninger til hvordan bedrifter kan bli bedre. For det er jo litt bakgrunnen til at vi startet selskapet var jo at vi så fra den første kampanjen i 2015 hvor vi måtte gå å hamre på alle dører og forklare at du dette er verdt å ta tak i. Til å komme til 2017 hvor bedriftene kom til oss og vi skjønner at dette er et problem og vi må gjøre noe med det, men vi vet ikke helt hva. Også tok vi titt på forskningen og det finnes faktisk ikke validerte løsninger i forhold til hvordan man skal bedre mangfold eller kjønnsbalanse i bedrifter. Så vi inngikk da et forskningssamarbeid med Core som da også var bakgrunnen for at dette selskapet ble stiftet. Nå de siste 2 årene har vi vokst til 10 ansatte og ansatte akkurat vår conture manager i UK. Så det er spennende tider. Veldig kort fortalt. 

Silvija: Veldig kult. Og jeg tenker at det er flere ting her som jeg vil ta tak i. Det ene er at jeg er veldig fan av tverrfaglighet. Veldig spennende egentlig at du går til forskjellige - psykologi, du startet med medier, du startet med journalistikk. Så gikk du derfra over til mer og mer teknologi og mer og mer samfunnsfag om du vil. For jeg tror at Equality Check er jo like mye et samfunnsredskap som et coorporate branding-redskap og som et employer branding-redskap, som en plattform for data. Og det jeg vil referere til - jeg jobbet i Sillicon Valley for mange år siden og da var det veldig sånn ensidig tech. Det jeg ser som en stor bevegelse der er at man har gått fra å bare være tech-nerder til å kombinere evnen til å utvikle plattformer med psykologi studier. Forstå kunden, digital markedsføring dreier seg både om data og teknologi, men også om det grafiske, innholdsmessige også videre. Kanskje du kan fortelle oss? Jeg vil høre hva du har fått ut av Singularity University, men også du som ikke-teknolog i stadig større grad fikk disse teknologistudiene under huden. Hvordan var den reisen? Var det greit? Var det vanskelig? To spørsmål vi kommer tilbake til er, er det noe realitet i at damer ikke liker tech og hvis det ikke er noe realitet i det, men de finner ut av det for sent, er det mulig å få fikset det? Så hvordan var det å gå på Singularity?

Isabelle: Her var det mange spørsmål. 

Silvija: Sorry.

Isabelle: Men det er veldig kult og åpenbart deler vi jo mange interesser Silvija, så det er jo spennende samtale bare det. Men for å svare på det første spørsmålet, så dette med tverrfaglighet, det var for min del veldig tilfeldig. Det var ikke noe sånn at jeg tenkte at jeg kommer til å dra nytte av alle de ulike fagfeltene som jeg har vært innom i en eventuell senere rolle. Det var jo fordi jeg først og fremst var nysgjerrig og glad i lære og på den måten så fikk man litt tverrfaglighet. Jeg tror jo at tverrfaglighet er veldig viktig, og jeg ser også det i det selskapet som jeg driver nå at det er også veldig viktig med de som er råe eksperter på et område. Så jeg tror ikke at det blir sånn den ene fremfor den andre. Jeg tror begge deler vil være en fordel. Jeg tror at hvis vi havner midt mellom de så tror jeg at det er egentlig vi som kommer til å ryke først. Men jeg tror jo at i det så ligger det de som er opptatt av å lære. De som er nysgjerrige. De som lar seg engasjere. Og dette som du egentlig driver med, dette med Lørn og livslang læring. De folka som er inne på din plattform. Det er jo de som vil lykkes i fremtiden tror jeg fordi de viser at de er sultne på det som kommer. Og man har på en måte ikke satt seg i lenestolen og tenker at «okey,greit. Den fremtiden som kommer den kommer, og jeg får bare være med på den». Man vil heller tenke på hvordan jeg kan være med å bidra på å skape den og forme den. Og det synes jeg er veldig inspirerende. Og til ditt andre poeng på Singularity University så lærte jeg enormt mye selvfølgelig om eksponentiell teknologier. Det er jo på ingen måte et fullverdig studium av eksponentiell teknologi, men man lærer overfladisk hva de teknologiene er og hvordan de kan brukes. Også lærer man jo fra utrolig flinke eksperter, så man har på en måte konstant impostersyndrom. Man bare venter på at noen skal avsløre at her hører du ikke hjemme. Men det jeg kanskje lærte mest av alt var den verdien av mennesker. Gode mennesker. Mennesker som vil få til noe og som har store ambisjoner. Det å tenke større. Det å ta vare på hverandre. Hvis det er noe jeg virkelig drar derfra med, så er det verdens fineste familie som fremdeles den dag i dag er de som sender meldinger og spør «Du, hvordan går det med deg? Og det sier så mye om den mennesketypen som var der. Som inspirerte meg til å bare ville være et bedre menneske ikke bare for planeten, men også for egen del og for de som er rundt meg. Og til det siste som var dette med kvinner i teknologi. Jeg vil på ingen måte si at teknologi ikke er for kvinner. Det er jo bare å se før 1980-tallet når datamaskinene ble markedsført ut til de mange hjem og da gjerne mot unge menn. Før det så var kvinner teknologene. Det er så mange usynlige kvinner i historien som ikke er sett fordi nettopp det er så mange som tenker at teknologi har alltid vært mannsdominert. Det har det ikke vært. Kvinnene ble kalt for computers. Også har det vært en hel masse strukturelle endringer i teknologibransjen. Blant annet at disse gutta kom på college og de kunne pc mye bedre enn jentene fordi de hadde hatt det på gutterommet sitt og jente falt da fra fordi de følte ikke at de kunne levere på samme måte og der er det sikkert en hel masse lærere som burde tatt ansvar og sørget for at de kom til samme nivå fordi her var det åpenbart ikke like muligheter fra begynnelsen av. Og det andre er - og dette ser vi på tvers av flere yrker og det går i begge retninger. Når et yrke blir lukrativt, når det blir godt betalt, når det blir høy status så har menn en tendens til å strømme til. Og når det blir mannsdominert så har kvinen en tendens til å falle i fra. Så ser man også det motsatt at enkelte yrker som tidligere har vært høy status og høy lønnet. Når de da blir kvinnedominert så fortsetter ikke den utviklingen i status og lønning. Så bare for å konkludere det så vil jeg virkelig at alle kvinner der ute skal vite at teknologi er for oss på akkurat samme måte som det det er for menn. Det er for alle. 

Silvija: Her er det igjen kjempemye å ta tak i, men jeg vil drodle med deg litt rundt dette med speiling. Og litt rundt konkurranse kanskje. Kanskje kvinner har rett og slett som en provokasjon for lite testosteron. Og det med speiling tenker jeg - vi ansetter folk i vårt eget speilbilde og den definerer what good looks like. Og det er vanskelig å bryte de stereotypene. Der synes jeg du har vært utrolig flink til å insistere på at det går å være både feminin og teknologientusiast og kunnskapsrik. Jeg opplever at det er en del unge damer som jeg får snakke med som lurer på whats next. Hvor det begynner å bli ok å si at vet du hva, jeg vil på NTNU og bli en kybernetiker. Men det er ikke så lenge siden det ble sett på som litt sånn «får du giftet deg da?». Så det er den ene tingen som jeg vil spørre deg om. Hva kan vi gjør med speilingsproblemet og stereotyper. Og det andre jeg vil spørre deg om er dette med når noe blir status så flokker mennene inn og de flokker damene ut. Gir vi oss litt ofte lett? Damene er så veldig opptatt av fellesskap og relasjoner og det å hjelpe hverandre også videre. Så jeg føler at vi bare sier okey, greit, greit. Dere får bare holde på med den tradingen. jeg skal være sykepleier. Det er det verden trenger, og det er en mye bedre jobb også videre. Da blir det disse skjevheter i lønna. 

Isabelle: Ja. Det man kan tenke rundt akkurat det siste poenget ditt er at jeg er jo enig. For det første så tror jeg ikke at menn og kvinner er på en måte, og en er på en annen måte. Jeg tror man ser større forskjeller hvis man sammenligner andre grupper i samfunnet enn hvis man ser rent binært på kjønn. Så jeg tror egentlig at vi har mange av de samme kvalitetene. At det er litt farlig å kategorisere en person basert på kjønn. Men det er jo også noe i at vi kvinner blir jo oppdratt til å lære at det å være omtenksom og det å være en teamplayer og det å være lyttende og til stedet og alle disse tingene er jo noe som vi lærer veldig tidlig at bli verdsett i oss til sammenligning med gutter som da har helt andre typer forventinger som de skal leve opp til. Og det kan jo farge hvordan man tar en eventuell situasjon på jobb senere. Men så er det også litt trist å tenke at okey, hvis du skal være i disse ulike rollene hvor det er veldig mannsdominert så må du være en fighter, du må stå på kravene og du må liksom være hun som går først og alt sånn. og ikke alle orker det. Og det skjønner jeg jo. Man vil jo aller helst gjøre disse kulturene bevisst på at det lønner seg å ha mangfold hos dere. Hvis man klarer å skape et inkluderende sted hvor det er psykologisk trygghet så vil kvinnene automatisk bli fordi det er litt synd at de som jobber i denne typer bransjer skal føle at det er litt vinn eller forsvinn. Du må stå på barrikadene hvis du skal overleve her. Det orker jo ikke folk i lengden. Så det har jeg all forståelse for. Så jeg tror ikke nødvendigvis at kvinner gir seg for lett, men jeg har forståelse for at ikke alle orker å stå på barrikadene. Også er det noen som gjør det og de hører man jo om. Men det klart det er mange som ikke også er hørt om. Så er det dette med speilingen som du snakket om. Og det er noe som jeg til daglig snakker mye om. Hvordan vi er ubevist skrudd sammen til å foretrekke folk som ligner på oss selv og som har de samme type bakgrunnene. Dette merker man i alt fra rekrutteringsprosesser til hvem man blir venn med og jobber sammen med på jobb. Man liker de som man føler man deler kulturelle konferanser med og som man kanskje har felles porter med også videre. Men det er ikke nødvendigvis de menneskene som du vil skape det beste arbeidet med rett og slett fordi man tenker veldig likt rundt ting. Så jeg har sittet i mange ulike foraer hvor jeg ser at jeg er kanskje 1 av 4 kvinner til stede i et lag med 50. Men hvor de da skryter av seg selv om hvor mangfoldig de er fordi her er det en som jobber med juss og her er det en som jobber med økonomi, og her har vi seks andre fra både NHH og BI og NTNU, hvor jeg tenker at er dette det vi klapper oss på ryggen for? Også er det jo i det at nå er det blitt en veldig stor bevegelse om at nå ser vi at mangfold lønner seg. Jeg sier stadig at mangfold er for 2020 som det klima er for 2015. Dette toget går nå. Investorer krever det, vi ser det fra alle de ulike fondene som kommer til oss og sier de skal ha mangfold. Hvordan kan vi måle og hvordan kan våre porteføljeselskap jobbe med mangfold? Vi ser det fra oljefondet som er svært gledelig at skal begynne å sette fokus på dette. Vi ser det fra ulike børser. Vi ser det fra store kunder eller store bedrifter som DNB som krever det fra de under leverandørene de har. Så det er veldig positivt at vi ser at det går i den retningen. Også en ting jeg har tenkt litt om i det siste er at alle ting går i trender. Og jeg har bestandig vært redd for at mangfold var veldig sexy i 2 år og kanskje etter metoo spesielt. Også vil det på et eller annet tidspunkt dabbe av og tenke at nå har man kommet langt nok og nå har man det litt halsen og sånn. Jeg er veldig redd for at det skal skje. Og jeg tror en av de tendensene jeg ser er at folk snakker om cognitive diversity og det er en diversity som er ekstremt vanskelig å måle i et selskap. Og jeg tror at med en gang man ikke måler ting så vil ingenting skje. Og denne cognitive diversity - og dette er jo den type diversity som alle vil ha, for det er jo det man egentlig får av å ha mangfold. For sannsynligheten for å få cognitive diversity er jo mye større hvis du har mennesker som er fra ulike land, ulike kjønn, ulik seksualitet og funksjonshemming. Da vil man automatisk ha ulike erfaringer å trekke fra. Men så ser man jo at det er en del selskaper som gjemmer seg bak det at mangfold er viktig, men vi ser ikke på etnisitet, vi ser ikke på kjønn. Vi er bare opptatt av å se at de har mangfold i hvordan de tenker og deres utdanningsbakgrunner. Det tror jeg er et lite varsel signal på at vi begynner å gjemme oss litt bak at vi ikke orker helt å måle dette. Og at vi ikke helt vet hvordan vi skal håndtere det. 

Silvija: Jeg tenker at tallene sier ikke alt, men de er en utrolig nyttig faktor. De stiller i hvert fall en del spørsmål. Og to perspektiver på det vi snakker om. Det ene er på dette med er kvinner og menn egentlig annerledes? Og på den ene siden så mener jeg at jeg er en like god matematiker eller programmerer som de gutta, selv om jeg tror vi angriper problemene forskjellige og drives av forskjellige måter å løse dem på. Men etter at jeg ble mor så er jeg 100% sikker at vi er ganske forskjellige. Og det er fordi livet krever litt forskjellige faseinnsats fra oss. Og orker man å stå på barrikadene eller lede seg inn tror jeg kommer også veldig inn på om man sitter med en på puppen eller ikke. For når du har en liten baby, et barn på 3 år, en unge på 7 år, så vet du at regningen går ikke helt i hop med en sånn type konkurranse hele tiden over alt. Så jeg har vært en forkjemper for at ja, vi damer kan få til alt. Men ikke samtidig. Og det er helt ok å tenke litt livsfaser. Og det er viktig å gi seg selv litt livsrom i de livsfasene. Jeg er sikker på at både mine unger og alle andres unger har det helt supert med at jeg hadde jobbet 200% og har en aur pair og har besteforeldre og sånt. Men jeg går glipp av en fase i livet som jeg ikke vil være foruten. Det å tørre å si det og ikke bli stemplet som uambisiøs er jeg veldig sikker på er en viktig trigger for at flere damer skal tenke at vet du hva, da går det kanskje for meg også. Kanskje de neste 7 år ikke er den fasen i livet mitt hvor jeg skal nødvendigvis bli konsernsjef. Det er helt ok å være faglig ekspert i 7 år til.

Isabelle: Der er vi helt enig. Det er bare viktig for meg å si at jeg tror man blir en bedre person. Man blir en bedre ansatt eller leder ved at man faktisk prioriterer de tingene som er viktig i livet og at det går i faser. Så på ingen måte sier jeg dropp det. Jeg har en faktor i hodet som er sånn the fun deprivation. Hvis jeg bare har jobbet i en periode og ikke gått ut med mine venner, ikke sett familien min og alt sånn. Jeg blir et dårligere menneske av det. Jeg ser at det å trives i meg selv og med alt det som jeg har ved siden av jobb gjør at jeg blir en bedre leder. Og det tror jeg også gjelder i forhold til at nå har jeg ikke barn, så jeg er litt sånn wary about det å skulle melde for mye om det. Jeg tror jo at hvis du får tid med barna dine, får tid med familien og det som er så ekstremt viktig for både en mor og en far. For jeg tror i dette tilsvarende gjelder for menn, så vil du også lykkes mer senere eller før. Så lenge du vet du kommer til å gi deg og ta den tiden.

Silvija: Og det gjelder like mye menn, men jeg tror det er lettere for menn å unnskylde seg med at akkurat nå er karrieren kjempe, kjempeviktig eller økonomien avhenger av det eller noe sånt. For meg var det et veldig personlig valg å flytte hjem fra Silicon Valley Palvalto. Eller UK Oxford til Norge. For jeg tror dette er et av de stedene i verden hvor man kan balansere lettere tror jeg et interessant profesjonelt liv med et helhetlig privatliv. Så vil jeg spørre deg litt - du snakker om fun deprivation og det tror jeg er et veldig flott begrep å huske. Spørsmålet var om vi burde også ha noe rundt body deprivation. I denne digitale koronatiden vi snakket litt om det oppvarmingsvis. Det er noen dager hvor jeg bare merker at nå må jeg ut i hagen og luke eller så blir jeg helt koko. 

Isabelle: Og det er helt 100% sant. Og det tror jeg man merker. Jeg føler personlig at jeg jobber veldig bra på hjemmekontor. Men under noen forutsetninger. Og det er at jeg kommer meg ut og går en tur tre ganger om dagen. Jeg låner mange hunder fra ulike mennesker som jeg sa har boende hos meg på rullerende bånd. Jeg kan dessverre ikke ha hund fast. Jeg vet jo at livet kommer tilbake en dag og da vil ikke jeg ha kapasitet. Selv om jeg veldig gjerne skulle hatt meg en hund. Men det får meg da ut å gå. Og den lille lufteturen med noe høy musikk på øret eller en god podkast hvor man da går ut og får tenkt litt og får beveget seg litt. Det er 100% nødvendig for å kunne ta med seg energien inn i alle de uendelige digitale møtene hvor du bare føler du hopper fra link til link til link. Og du er litt sånn på begynnelsen av dagen så husker du ikke hvem du skulle snakke med, og på slutten av dagen så husker du ikke hvem du har snakket med. Så jeg tror det er veldig viktig å legge inn de pausene. Og det håper jeg du gjør Silvija. For du sa også innledningsvis at du er ikke så god på dette med å håndtere dette work life balance. Og det vet jeg jo på en måte fra tidligere samtaler også. Jeg tror virkelig det er den viktigste investeringen man kan gjøre. For det vil gjøre at man varer lengre og det vil jo folk at du skal. 

Silvija: Ja. Dessverre er det alt for mange av oss flinke piker og sikkert flinke gutter også - sterke gutter kanskje, som skal brenne ut litt først før man blir litt bedre på det. Men du, jeg kom på en fantastisk løsning for et privat problem jeg har nå. Og mannen min hørte i en av mine podkaster at vi står på venteliste for en hund. Han visste ikke om det ellers. Så jeg fikk beskjed i etterkant at det ikke kom til å skje, men kanskje vi kan lage en ordning med Isabelle? Hvor du og jeg deler en hund og jeg låner den egentlig bare fra deg. 

Isabelle: Ja, det er jo den ordningen jeg nå har med en del. Særlig primært en. Jeg synes jo det har vært en fantastisk ordning. Jeg kan anbefale appen Rovers som jeg begynte på. Det er en app som gjør det mulig for hvem som helst -eller hvem som helst, det håper jeg jo virkelig ikke. De gjør nok en crime-check og de har jo referanser og sånt. Men at mennesker kan melde seg som hundepassere. og da kan man ta så mye eller så lite betalt som man vil for det. Jeg tok sånn 1kr i timen eller noe, for jeg trenger ikke penger for å passe hundene dine. Men da vil man jo da få mange ulike hunder fra ulike mennesker hvor det da planlegges og styres i denne appen. Som gir deg fleksibiliteten til å være et menneske, men også den gleden av det å ha en hund som jo er en ubeskrivelig stor glede. 

Silvija: Hva gjør du? Må du trenes opp? Kommer de ferdig trent?  Oppfører de seg greit?

Isabelle: Ja, det er jo mennesker som bare har hunder som trenger pass fordi de skal reise bort eller fordi de skal på hytta eller det er et sted som ikke tar hunder. Så angir de datoene de trenger hjelp også indikerer man om man er fleksibel da eller ikke. Så kommer de med hundene, også passer man på dem. 

Silvija: Fantastisk. Nå har du løst en stor floke for meg faktisk. Men du, jeg vil høre deg litt på Singularity Universisty om hvilke teknologier er du mest optimistisk på og hvorfor?

Isabelle: Ja, det er så rart for når man kom hjem derfra og pratet om teknologier så ser man at de har avansert veldig mye, noen av dem. Enkelte kanskje ikke i så stor grad som man tenkte. Det klassiske svaret på dette er jo kunstig intelligens fordi det ser man at snakkes ikke lenger om som kunstig intelligens. Det er litt sånn som med teknologi at det snakkes egentlig ikke om, men det er en tråd som syr sammen samfunnet. Det vil på en måte være i økende grad. Så jeg tror nok vi vil se tilbake litt komisk for at vi kalte alt for teknologi eller digitalisering for den slags skyld for det blir mer spesifikt. Men kunstig intelligens, man kommer jo ikke utenom det. Det er en veldig, veldig spennende utvikling i forhold til veldig mange ulike områder. Jeg personlig nå den siste tiden har blitt opptatt av helsedata og teknologi som måler det. Jeg har jo nå akkurat skaffet meg en sånn Oura-ring som jeg synes er helt fascinerende. Jeg har blant annet tenkt til å bruke denne som prevensjon. Jeg er ikke noe glad i hormoner og tabletter og den type ting.

Silvija: Kan du bare si om hva den gjør? Jeg trodde den målte noe sove greier, men måler den noe kjemi også?

Isabelle: Ja, den har sensorer der inne så den måler da temperaturen. 

Silvija: Ta den nærmere kameraet ditt.

Isabelle: Ja, skal vi se. 

Silvija: Der. Okey, og den måler hva?

Isabelle: Den måler som du sier temperaturen din. Den måler søvnen din. Den måler heart rates. 

Silvija: Den ser helt lik ut som min giftering faktisk. 

Isabelle: Ja, der kan du se. Kanskje jeg bare burde gjort den om til en giftering. Jeg synes ikke den er sånn strålende vakker, og jeg har ikke hatt den veldig lenge, men jeg har drømt om den veldig lenge. Og jeg bruker jo også en app som heter Natural Cycle som gir en indikasjon på hvilke dager som er trygge også videre. Den skal jo egentlig basere seg på en temperaturmåler som du tar i munnen hver dag. Nå kan man signe up for å være beta ved at den integreres med Oura-ringen. Hele det forløpet går automatisk også er det 99,9% sikker - don't quote me on that. Det er ganske sikkert i hvert fall på hvilke dager som er safe.

Silvija: Plutselig er det noen som kommer med noen krav i etterkant.

Isabelle: Jeg tror de har hatt den praten på seg så jeg går ikke 100% god på det, men jeg er veldig for teknologi som gjør kvinners liv enklere og på våre premisser. Men denne Oura-ringen lærer jeg en del av. Jeg lærer hvordan både aktiviteten min gjennom dagen og hvordan jeg sover påvirker hele dagen etter. Man får en sånn readyness score hver morgen. Så må man være litt forsiktig med at den ikke styrer hvordan man da faktisk er, for det er en helt annen sak. Disse teknologiselskapene har jo faktisk muligheten til å gjøre det. Men den trenden hvor man får mer og mer innsikt i hvordan vår kropp fungerer i sanntid. Og dette har jo den ringen også sagt at de gjør. Det var en studie som viste at den kunne predikere hvem som var i ferd med å utvikle korona nettopp på grunn av temperaturstigninger over tid. Så det å kunne ha den muligheten til å få så tidlige tilbakemeldinger på at noe er i ferd med å utvikle seg. For vi vet jo hvor viktig det er å diagnostisere ulike sykdommer tidlig og hvor mye du reduserer faren for at det utvikler seg til å være noe veldig farlig eller dødelig. Og hvilke muligheter teknologien gir oss der. Nå har jo jeg lenge - og herregud, det har blitt skrevet om så mange ganger denne håpløse chippen som jeg har i hånden min. Totalt ubrukelig gimmic. Men som ulike varianter utvikles av eller utvikles rundt omkring som skal kunne gjøre i prinsippet det samme som en Oura-ring gjør eller andre typer medisinske målingsinstrumenter. Men jeg synes disse tingene er veldig, veldig spennende. Og appliserer man da kunstig intelligens på det og data som finnes fra før, så kan man begynne å se nye patterns og man kan begynte å kombinerer det med DNA-et sitt. Det er så mye spennende innenfor dette feltet.

Silvija: Jeg er helt enig. Og jeg tror dette er våre helsetjenester for fremtiden. Hvis ikke vi også har et offentlig system som etter hvert begynner å bruke dette både som datatilfangs, men også som nye tjenester, så blir de utkonkurrert av Apple eller Oura eller Amazon. Men du, hvis vi bare gjør det litt mer konkret. Poenget her er at vi kommer til en tid hvor sånne chipper om det er her eller her, eller her, eller hvor de er - kommer til å bli en del av hverdagen vår. Ville du tatt en genetisk runde? Ikke endret, men har du lest genomet ditt eller vil du gjøre det?

Isabelle: Ja, jeg har sekvensert mitt DNA gjennom 23andMe som du sikkert kjenner til. 

Silvija: Ja, for det synes jeg er også veldig spennende. For å være helt ærlig, tror jeg at i Norge så er det bare sløvhet som gjør at jeg ikke har gjort det enda. For her er jeg ikke redd for at den informasjonen skal misbrukes. Jeg stoler rett og slett på at våre politikere og helsevesenet har gode intensjoner i forhold til å fordele helsetjenester så godt som mulig til så mange som mulig. I USA ville jeg kanskje hatt en annen holdning til det. Og nå er vi inne på personlige helsedata. Si litt om hva synes du er fasinerende der?

Isabelle: La oss si at jeg bruker 23andMe som et eksempel, og jeg er helt enig i at det er etiske dilemmaer og det er personvern og sånt som man skal tenke på. Jeg opplever jo at de er ganske vare på det og. Nå har jo jeg falskt brukernavn og falsk passord der, så det er vanskelig å ta det til meg. Men det ble vi oppfordret på Singularity også til å gjøre, men det som jeg ser de gjør er at stadig vekk så får jeg undersøkelser som spør om jeg kan svare på dette og dette for nå hjelper vi å mappe ditt DNA opp mot x antall mennesker for å se om denne typen sykdom har en eller annen sammenheng med en eller annen markør i ditt DNA. Det som jeg da har bidratt med, det bidrar faktisk inn mot forskning som forhåpentligvis gjør at vi lærer mye mer om sykdommer. Hvilke typer DNA-er det er som har sannsynlighet for å ha ulike trekk eller utvikle ulike sykdommer. Jeg tror er det veldig viktig. Dette er jo et tema man kan snakke seg uendelig om, men tenk å ha muligheten til å vite om disse tingene. Til dels har man det på 23andMe i dag allerede hvor de har allerede markert en del sykdommer. Og de gir deg stadig vek indikasjoner på at du har denne markøren og de kan føre til at du utvikler for eksempel Parkinsons. Og noen sykdommer er litt trist å få vite om fordi det er ikke nødvendigvis noe man kan gjøre. Det kan være noen motvirkende tiltak som man kan gjøre, men noe er litt sånn om man egentlig vil vite det? Mens andre ting er noe man faktisk reelt kan gjøre noe med. Jeg personlig - og da sier jeg virkelig bare jeg personlig synes det er såpass interessant å kunne både lære det og jeg vil virkelig vite det hvis det er noe så jeg kan extend my life time, for jeg elsker livet. Og i tillegg hvis noe av min personlige data kan bidra til at vi vet mer om helse og kanskje potensielt kan det bidra til at generasjoner etter oss har mer data og kunne leve friskere av. Så tenker jeg at det er på en måte verdt det for min del. Men det er bare mitt perspektiv. 

Silvija: Jeg er ganske enig med deg. Også tror jeg også at vi går inn i en tid hvor personvern og transparens også videre kommer til å være sett på ganske annerledes av de kommende generasjoner fra oss. Og jeg tror de skjønner kanskje litt bedre enn vår generasjon, min generasjon. Vi er jo gjennomsiktige allerede. Og spørsmålet er eventuelt hvordan man passer på hvem som har full tilgang eller ikke tilgang også videre. Og det hadde vært litt synd om det er bare de mest fremoverlente digitale selskaper som kan se oss og ikke offentlige tjenester også videre. Men du, Isabelle sånn mot slutten. Du er veldig energisk, veldig sjenerøs. Hvordan fyller du batteriene dine?

Isabelle: Jeg er introvert ekstrovert 40/60. Så jeg trenger alenetid. Så det tar jeg meg. Jeg føler at det er så mange fine kanskje spesielt kvinner som deg selv, som var rundt meg i det jeg startet karrieren min som jeg synes nesten var irriterende, men de sa så mange ganger at husk å si nei. Husk å prioriter. Husk at det er ikke galt å ikke stille opp for alle og alt hele tiden. Og for meg så var det på det tidspunktet litt sånn at jeg må bare være med på alt. Den følelsen at man ikke var god nok hvis man ikke klarte å levere på alt. Så har jeg i etterkant når man vokser opp eller kanskje fått litt mer erfaring merket at først og fremst så må jeg faktisk ha det bra. Jeg må ha tid til å se mine venner. Jeg må ha tid til å gjøre de tingene som betyr noe for meg. Og etter det så kan jeg bidra for alle andre. Og noen synes sikkert at det er en selvisk tanke, men jeg ser bare at jeg er et så mye bedre menneske hvis jeg først og fremst har det bra i meg. Så jeg lader batteriene ved å være sosial, ved å være rundt de menneskene som jeg er glad i. Jeg er ikke en sånn som liker å være rundt uendelig mange ukjente mennesker. Jeg trives veldig godt med de som jeg er nær. Hvor jeg kan ha ordentlig gode samtaler og hvor jeg føler vi snakker beyond av bare hvordan er livet. Så selvfølgelig at jeg har et godt forhold til familien min. Det er viktig for meg. Og at jeg alltid får tid til å feste litt liksom. At jeg kan skru opp musikken og danse litt i min egen stue. Sånn under pandemien, jeg har jo hatt tre venner på besøk her og vi har hatt kjempefester. Men det for meg å kunne danse og slippe meg løs. Det gir meg energi. Så jeg passer litt på å gjøre den type ting. Og det å egentlig alltid være meg selv. Jeg tror at med en gang du begynner å føle at du må passe inn i en rolle eller forventinger som folk har til deg og sånt. Det er da du begynner å miste energi fordi du kommer lenge og lenge unna hvem du egentlig er. Så jeg føler jeg har gått en del runder med meg selv i å kunne tørre å bare stå i å være den jeg er på godt og vondt. Og jeg vet veldig godt at jeg er så utrolig godt at jeg er langt fra perfekt. Og det er mange ting som jeg skulle være bedre på. Men det å bare være trygg i det jeg er, rett og slett. 

Silvija: Kjempefin samtale, Isabelle. Tusen takk for at du er deg selv og for at du inspirerer og deler. Jeg vet at det å være aktivist er ekstremt krevende. Og at det er en kostnad som ikke alle er villig til å ta. Det er superviktig for samfunnet vårt at det finnes folk som deg som gjør det og som gjør det med hele seg. Så takk for at du var med. 

Isabelle: I like måte, Silvija. Det var en stor ære å bli intervjuet av nettopp deg. Du er en kjempeinspirasjon for meg. Det var kjempehyggelig å få komme. Tusen takk til alle som lyttet også. 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online universitet Lørn.University