Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn podkast. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Victoria Schultz som er noen uker til ansatt hos Amedia som konserndirektør, men som går over til NorgesGruppen og Sylinder media som kommersiell direktør fra 1. Juni 2021. Velkommen.

Victoria Schultz: Takk.

Silvija: Victoria, vi skal snakke om dine faglige perspektiver og motiver i denne serien som vi kaller for WLT, Women Learn Tech, hvor vi har funnet ut at det har vært nok lister av Norges flinkeste, peneste, kuleste IT eller teknologidamer uten at det stod litt mer om hva disse damene egentlig kan og vil. Så det er det vi skal prøve å grave litt i. Rett og slett for å bygge hele mennesker som rollemodeller. Jeg tror at hvis andre jenter, andre damer av alle aldre skal inspireres til å satse mer som leder og gründere og teknologer, så må de har litt større forståelse for hvorfor vi synes dette er så veldig gøy. Høres det greit ut?

Victoria: Veldig morsomt, yes.

Silvija: Så bra. Vi skal snakke faglig mesteparten av samtalen, men de første og siste spørsmålene er alltid personlige. Så jeg starter med å spørre deg hvem Victoria er ,og hvorfor ble hun sånn?

Victoria: Ja, det er et godt spørsmål. Victoria er veldig nysgjerrig. Hun liker å kaste seg ut i nye ting. Jeg pleier å si at jeg er litt tredelt. Jeg har en navigatør del av meg som liker å se hvilket kart, hvilket terreng er det vi er i. Hva er utgangspunktet, hvor er det vi skal og hvordan kommer vi raskest mulig til målet? Så har jeg en tante Sofie del av meg som er den disiplinerte, mer strukturerte som sørger for at ting blir gjort. Og hun er ikke så stor, men jeg er glad i henne fordi hun er viktig for å få ting gjennom. Så har jeg Pippi Langstrømpe og kan kaste meg ut i ting som jeg ikke har gjort før eller prøvd før. Av og til litt naivt, tryner og må reise meg igjen. Men det er det som jeg synes gjør livet spennende. Og teknologi har jeg. Det har jo vært nytt hele veien og vi har vært og står i en teknologisk revolusjon. Jeg var i 1992 så satt jeg på University of Edinburgh og var på nettet første gang og kunne søke opp bøker og artikler på et annet bibliotek. Og for meg var det en eye-opener. Når jeg da begynte å jobbe i 1994 når jeg var ferdig med studiene så tenkte jeg at internett er kommet for å bli og det er fantastisk nettverk og ikke minst den tilgangen til informasjon som hele verden ville få. Og det har gjort at jeg har vært fascinert av teknologisiden da. Jeg hadde også på ungdomsskolen data behandling og har ikke vært redd for teknologi fordi da skjønte jeg at det er binært. Det er to ting teknologi kan. Det er å slå seg av og på inntil videre. Og derfor hvis man bruker det hele tiden og tenker at ja, man kan slå av og på knapper, man må bare finne de riktige knappene, så skal man ikke være så redd for teknologi tenker jeg. Jeg har hørt alt for mange ganger opp gjennom livet at det er så avansert og det er bare de unge som skjønner dette. Jeg mener vi må lage løsninger som selv min mor kan bruke med enkelthet og det er det vi må etterstrebe hele veien. Lager du for kompliserte løsninger så er det ikke noen som bruker dem og da gagner det heller ikke samfunnet.

Silvija: Jeg er helt enig med deg i konklusjonen, men jeg tror at biter av teknologi kan skrus av og på og videreutvikles, men jeg tror teknologi som helhet kan ikke skrus av lengre. Og derfor så har ikke vi noe særlig valg enn å følge den veien du beskriver hvor teknologien har kommet som en del av livene våre siden vi oppfant ild og steinverktøy, men nå særlig i det siste. Det er ikke bare-bare å hoppe av Facebook eller legger fra seg smarttelefonen og si at nå vil jeg ikke mer. For det er ikke så veldig enkelt å leve livet uten å kunne de nye verktøyene.

Victoria: Det er jeg helt enig med deg. Vi er jo på noen måter litt fanget av det. Og hvis man spør folk i dag hva er det kjæreste du har, så er det jo 8 av 10 som sier mobiltelefonen sin. Hva ville du ikke klart deg en dag uten eller en uke uten? Det lages til og med TV programmer om hvordan folk lever en uke uten mobiltelefon, så det er klart at teknologi er kommet for å bli. Men det har jo også gjort at livene våre er enklere. Det er mindre å huske på og du har med deg mobilen, du kan låse døren med den, kjøre bil med den, snakke med vennene dine, sende beskjeder, lese e-post, du kan jobbe på den. Så teknologi er fantastisk. 

Silvija: Jeg synes det er spennende for eksempel dette med dør låser. Det var en sånn overgang å gå fra å måtte passe på huset sitt med en nøkkel til å bare huske en kode. Så var den en del dilemma rundt sikkerhet og sånn, men jeg er helt sikker på at for oss er det mer sikkert enn alle de nøklene som barna eller jeg ville ha rotet bort gjennom årene. Også er det veldig behagelig. Jeg er ikke sikker på om det er enklere, men det er mer komfortbalet og enklere å forholde seg til inntil vi gjør det som du begynte med og det er å være mye flinkere til å tilpasse teknologien til menneskene og ikke menneskene til teknologien.

Victoria: Jeg er helt enig, og det er noe av det viktigste. For det skal være å gjøre livene våre lettere og jeg pleier alltid å bruke mamma. Hun er 78 år og hvis ikke hun kan bruke det så tenker jeg at da er det ikke for allemannseie. Og det må teknologi være. For det må hjelpe oss å gjøre livene våre enklere. Så er det mye dilemma rundt det selvfølgelig, men jeg synes det er veldig spennende.

Silvija: Et av mine favoritt eksempler på dette med teknologi og brukervennlighet er No Isolation og Karen Dolva sine prosjekter hvor den første går på denne AV-1 roboten som er sånn telekommunikasjonsverktøy for kronisk syke barn. Så har de laget en tilsvarende, men mer i form av en skjerm med en stor knapp for eldre. Og der har man tatt hensyn til at aldres fingre er tørre og kalde sånn at smart skjermen fungerer ikke like bra, at man husker kanskje ikke hva man skal trykke på så det skal være en knapp og det skal funke uansett hvor glemsk du er. Jeg tror at det er på det nivået vi må sørge for at alle våre medieselskaper, offentlige portaler, banktjenester og egentlig alle de andre tjenester skal fungere. Og vi må slutte å snakke om digital utenforskap, det er vi teknologer som skaper det gjennom dårlige brukergrensesnitt og ikke teknologien.

Victoria: Jeg er veldig enig i det. Ta for eksempel disse billettautomatene som skal fjernes rundt omkring i Oslo. Hva gjør de gamle da? De eldre som har fingre som ikke helt klarer å treffe ordentlig på mobilskjermen. Der tenker jeg at teknologene også må hjelpe de så de kan booke billettene via Ruter sin egen app for eksempel så det er enkelt å gjøre. Minne de på at okey, hvis det er månedskort de skal ha for å kunne gå på toget eller et eller annet sted så de ikke får de utenforskapet og det ikke blir skremmende for dem å reise nå fordi de ikke vet hvordan de skal komme seg videre.

Silvija: Jeg tenker at da får Ruter tenke et steg videre. Så det er ingenting som er skrevet i noen naturlover at du må gjøre et aktivt valg for å kjøpe en billett. Vi har en del billetter etter hvert som kjøpes på vegne av oss gjennom telefonen når det er korrekt, så må vi sørge for at folk stoler på at det aldri blir solgt en billett de ikke skulle hatt og masse folk som kan hjelpe folk og guide folk og vise dem hvordan det funker. Så jeg tror når teknologien blir så sømløs at den gjør jobben vi vil den skal gjøre uten at vi må bekymre oss om hvordan gjør jeg dette nå, da har vi komet kanskje et riktig sted.

Victoria: Ja, og derfor tenker jeg at tjenester som kundeservice blir en veldig viktig del av det. Hvordan du får folk fra et sted og over til et annet når de da skal bruke teknologien. Da kan vi ta et eksempel fra mediebransjen og Drammens Tidende. Når vi skulle gå over til abonnement og digitale abonnementer og få alle leserne til å logge seg på. For det er jo viktig for oss. Vi hadde jo mange abonnementer. Og da laget vi sånne seanser. Vi inviterte leserne inn til kaffe og kaker også kunne de ta med seg mobiltelefonen eller lesebrettet sitt så viste vi dem veien med mennesker hvordan de da kunne lage sin egen bruker, hvordan de kunne logge seg på og hvordan de kunne finne igjen Drammens Tidende på både mobilen og lesebrettene sine. Og det gjorde at vi turte å gjøre det. At vi hadde tilbud til abonnementene slik at de kunne komme over den terskelen., Og det var jo kjempehyggelig fordi vi fikk truffet dem. Vi hadde med sjefsredaktøren som holdt et innlegg etc. Så fikk vi en mye sterkere kunderelasjon eller leserelasjon til abonnementene i Drammen så det var veldig hyggelig. Så sørget vi for at alle kunne komme inn og få hjelp i resepsjonen hvis de slet. Så sånne ting tror jeg man også blir mer avhengig av. At man har en god kundeservice som kan håndtere ting på telefonen. Kanskje man har stands rundt omkring i starten for å få folk over. 

Silvija: Jeg tror du er inne på noe som også er et viktig aspekt av det nye arbeidslivet. Etter korona så tror jeg vi blir truffet av et hybrid arbeidsliv som ikke blir så digitalt som de siste 12 måneder, men som ikke blir så fysisk som det var før korona heller. Og det å forstå hvordan vi beholder det sosiale og det mellommenneskelige i en mer digital tilværelse blir en mer viktig del av både ledelse, men også av politikk kanskje?

Victoria: Jeg er helt enig. Jeg vet vi har mye å takke korona for. Vi har jo tatt kvantesprang hva gjelder digitalisering både innenfor ledelse, men også innenfor det som jeg har vært veldig opptatt av, nettopp lokalt næringsliv i Amedia-sammenheng. Hvor butikkene har vært lukket. Butikkene har selv måttet raskt lage handelsløsninger, klikk og hent har blitt et begrep som ikke var snakket om for et halvt annet år siden i det hele tatt. Og bare det at butikkene nå har måttet raskt komme opp med digitale løsninger. Vi ser også at mange av dem trenger å videreutvikles fordi de er ikke gode nok. Brukeropplevelsen er ikke god nok. Men det er en tett dialog med brukerne hele tiden som gjør at de nå er tvunget til å utvikle seg og de kommer ikke til å stenge ned når de nå går tilbake igjen, men det gjør at jeg er mye tryggere på vegne av Norsk lokalt næringsliv og næringslivet generelt. At mastodonter som Amazon vil få det vanskeligere med å entre Norge nå. Hadde de kommet inn tidligere, og vi ikke hadde vært gjennom korona og den digitaliserings opplevelsen og farten som vi nå har hatt så hadde de kunnet angripe på et helt annet nivå enn det de kan i dag. Så jeg er mye tryggere på at vi som samfunn er rigget som følge av korona. Så det har vært en veldig positiv digitaliserings opplevelse vil jeg si. 

Silvija: Du Victoria, fortell litt om din reise frem til Amedia og kanskje videre også? Hvordan havnet du der?

Victoria: Jeg er siviløkonom også ble jeg veldig fascinert av finansbransjen fordi jeg var usikker på hvilken bransje jeg skulle inn i. Og finans er jo en bransje hvor du lærer å komme i kontakt med veldig mange forskjellige forretningsmodeller. Så jeg ville lære hvordan man tjener penger og hvordan er det man skaper verdier. Så jeg jobbet fem år i finans. Først tre år i London, og så to år hos DNB Markets. Men etter fem år så merket jeg at når du skriver forretningsplaner, du skriver pitcher for investorer til investorene, du hjelper selskapene til å hente penger, så synes jeg prosjektene og det de skulle hente pengene til var så interessant. Jeg synes det var trist å slippe de etter at vi hadde fått inn penger og ledelsen skulle gå videre med dem. Da hadde jeg lyst til å gå inn i industri, og det var egentlig helt tilfeldig at jeg landet i mediabransjen, men det som trigget det var at Orkla Media den gangen skulle inn i det de kalte elektroniske medier. Og det var jo nytt fordi det var rundt 1999 og hypen dotcom og den store boblen var der. Alle skulle inn i nye medier. Og da ble jeg sittende som investeringsanalytiker som jeg kunne bruke en del av det jeg hadde lært i finansbransjen og ta det med inn og se på alle de forskjellige modellene som da dukket opp fra auksjonssider, Finn var også under utvikling på det tidspunktet. Hva skulle Orkla Media gjøre med sine. Så har jeg liksom blitt i den sfæren og jobbet mye med forretningsutvikling. Digitalisering, fulgt med teknologien hele veien. Jeg jobbet både i Danmark, vært innom forskjellige mediehus også er det sånn at nettverket mitt har plukket meg opp, så jeg endte oss Amedia fordi jeg hadde jobbet sammen med en kollega tidligere i Dagbladet som jeg jobbet veldig godt sammen med også ble det tipsing, også ble jeg hentet inn til Amedia også har jeg vært her i 10 år nå. Og da begynte jeg med deres digitale medier-avdeling. Jeg var økonomidirektør også har jeg vært investeringsdirektør også har jeg jobbet ute regionalt med Drammens tidene. Så til slutt så hadde jeg nå ansvaret for annonsesalget i Amedia. Og en ting er at man har knekket koden på abonnement for mediebransjen, det har man virkelig. Og der kan man takke et par ting. Det er Netflix som med sin fantastiske løsning så at både unge som eldre hadde betalingsvilje for innhold. Og det var en sånn eye-opener for meg, jeg må jo helst ha det litt tettere på kroppen før jeg helt forstår hva som skjer. Men når min stesønn var 18 år da, eller kanskje 16. Ikke mye penger, men han prioriterte å kjøpe tilgang til Netflix med sine egne ukepenger. Da tenkte jeg at okey, nå er vi inne på noe. Og når vi da digitaliserte og introduserte de digitale abonnementsløsningene for abonnementene og begynte å lokke deler av stoffer. For alt var jo gratis på nettavisene tidligere. Og mediabransjen innså i 2013-2014 at vi kan ikke leve av annonser alene, vi må inn i abonnement og vi må ta betalt for det digitale stoffet også. Og da opplevde vi at når vi begynte å lukke stoffet at det var de betalende abonnementene som forsvarte perleporten eller abonnementsporten. Og det var også nummer to annerkjennelse på at her har vi fått til noe. Folk ønsker å betale for kvalitet på nett. Men så er det over til den annonsemodellen og det er også en av de grunnene til at jeg vil jobbe videre i NorgesGruppen. Nå har vi sett at Google og Facebook sitter på 60% av annonseinntektene i det norske markedet. Det er helt vanvittig og det begynte i sånn 2012-2013, så har de bare spist og spist og mediebransjen har ikke klart å hente ut sin andel av annonsekronene. Men nå etter som vi nå fikk abonnementsmodellen på plass så har vi vanvittig med data som vi nå kan begynne å kommersialisere på i annonsemarkedet også. Og det som er enda mer spennende er jo nettopp at annonsørene og de annonsører som har lojalitetsprogram sitter nå og kan buke data i sin markedsføring på en helt ny måte. Og der ligger det så mye spennende. Ta Trumf som jeg skal begynne å jobbe med. 2,4 millioner nordmenn har laget sin egen Trumf-bruker. Man tør jo nesten ikke å snakke om det, men de har til og med bankkort. Vi har jo fått en tillit som er helt fantastisk og det blir jo kjempeviktig for NorgesGruppen å forvalte både Trumf-dataene og den innsikten og hele den skatten som de sitter på. Og det gjør jo at det å være innenfor markedsføring i dag for meg som er litt nørd og liker tall og fakta og Excel modeller og sånn. Så kan man bruke data og innsikt på en helt annen måte i samarbeid med det kreative. Og nå har jo det så langt drevet med såkalt performance marketing hvor du går etter klikk, klikkrater, click-through-rates eller hvilken KPI det skal være. Men det er på et veldig banalt nivå påstand. Det de kan gjøre nå hvis man får satt opp data og innsikten riktig er at du kan bruke algoritmer så du kan begynne å pre-teste kampanjer og markedsføringsbudskap før du lanserer og dermed være sikrere på at du treffer på en helt annen måte. Så det ligger uante muligheter der og det ligger veldig mye spennende. Hele fagområdet innenfor markedsføring er jo i stor endring. Fra de kreative og har vært heltene, og det vil de fortsatt være, men nå komme datanørdene til å bli de nye heltene i samarbeid med de kreative. Så de annonsørene som klarer å sette sammen team hvor de har de kreative og jobber med budskap og hva er det vi ønsker å nå og hvilke følelser er det vi ønsker å vekke etc, samtidig som du kan bruke datainnsikt, data engineering, data science etc, og sette de sammen i et rom. Så tror jeg man kan skape veldig spennende konkurransefortrinn raskt. Og det er jo noe av det som jeg ser veldig frem til å jobbe med nå også hos NorgesGruppen. Så kjenne jeg jo ikke alt de har enda, men de har et vanvittig utgangspunkt.

Silvija: Jeg tror det som er veldig spennende er at de er ekstremt gode på å bruke det som er verktøy for brand lojalitet. Men det å koble det fra fysisk handel til økt digital handel og virkelig sånn større omsetning per hode, større frequency på handel også videre. Det å virkelig kapre folk så folk liker å være i den gyldne cagen innenfor NorgesGruppen tror jeg fortsatt det er en del å gå på. Og det er utrolig spennende med de som har forstått forretningsmulighetene i data jobber med saken. Jeg vil dra opp parallellen til Lørn for jeg synes det er veldig spennende strategisk å høre deg snakke om datadrevne businesser. For det vi ser i Lørn er at vi har gått fra å dra folk gjennom en jernport om du vil hvor vi har bare fått 3 millioner lytting på det innholdet vi har laget hittil, til nå å prøve å da dem gjennom perleporten hvor du da går gjennom en betalingsport. Du registrer deg, de 3 millionene lyttingene har vi ikke data på fordi det er Spotify og iTunes som har de dataene. Mens nå skal vi sørge for å distribuere dette på vå plattform hvor du må være registrert også samler vi dataene for å dra deg etter hvert gjennom en superhelt port. Hvor du da er en av de som lytter til noe hver dag hvor du virkelig får konvertert den lojaliteten og bruken til noe som folk er villig til å faktisk betale 100 kroner i måneden for. For jeg har abonnementer på Netflix og Spotify i tillegg til våre familieabonnementer som min mann har til hans store frustrasjon. Men jeg må innrømme at jeg er litt der at jeg synes den tjenesten det gir meg er så verdifull at 100 kroner i måneden - litt sånn hvis man tenker verdien av de pengene du bruker, sammenlignes med alle de andre medier jeg bruker digitalt. Den er så stor. Så jeg tror vi har gjennom gode tjenester bygget en betalingsvilje både hos barn som ikke har så mye penger og som du sier er villig til å bruke sine ukepenger, til oss voksne. Og hva vil den betalingsviljen være når det faktisk er nødvendig for profesjonell utvikling. Så veldig spennende egentlig å jobbe i grenseflaten datamodeller og kreative yrker, men da anvendt på markeder som er i vekst som i dette tilfellet er corpoorate education, ikke sant. Det er veldig mange investorer som fortsatt ikke skjønner den reisen. 

Victoria: Du kan si tja, hvis vi ser til Kahoot så er det en aksje som har hatt enorme svigninger.

Silvija: Kan jeg bare kommentere Kahoot? For jeg snakker med investorer fra Kahoot og de sier at jaja, men Kahoot gikk og det er litt sånn at de snakker nesten som om det var flaks. Så jeg tror de skjønner verdien av en plattform, men de skjønner ikke mekanismene som gjorde at det ble en vellykket plattform. Og det er noe av det viktigste som er å forstå både for dere i Trumf og for så vidt i Amedia, men også for oss i Lørn. 

Victoria: Nå har jeg ikke sett deres e-learning plattformer, men jeg har jo brukt den quizløsningen deres. Der har jo de fått fatt i noe som jeg tenker at resten av verden også Trumf-programmet bør og må ta innover seg. Det er den gameification trenden. At ikke det er forbeholdt spill. Og at den leken gjennom spillet, at den bare er i spillbransjen. Den må vi ta innover oss i alle apper. Alle tekniske løsninger. Det må være gøy, enkelt, fargerikt og informativt. Og det tenker jeg at det har Kahoot skjønt tidlig. Jeg håper jo i den produktutviklingen deres at de virkelig beholder fokus på dette med gamefication så de lager morsomme løsninger i hele det utdannelsesperspektivet. Så må jeg si at jeg undrer meg over og dette har jeg sagt, at ikke forlagsbransjen som lager veldig mange av utdannelsesbøkene i Norge, at ikke de virkelig har tatt lesebrettet på alvor. For eksempel i undervisningen. Jeg så en veldig spennende medisin bok, altså anatomi bok hvor jeg tror det var Penguin som hadde laget den. Dette er jo snart 10 år siden tror jeg faktisk. Hvor du kunne klikke på et hjerte i boken. Det var på lesebrett. Også åpnet det seg opp også kunne du klikke deg videre. Og via video og tekst så var det mye lettere for meg. Nå er jo ikke dett fagfeltet mitt, men jeg var bare interessert i løsningen. Og se og få forklart hvordan hjertet ser ut, hvilke blodårer som går inn og ut og hvordan blodet strømmer. Det var helt fantastisk. Og at ikke forlagsbransjen, de har sikker gjort det, men jeg opplever ikke at de har tatt det ordentlig på alvor. Så skjønner jeg at det er dyrt etc, men der burde de investert for lenge siden sånn at ikke sånne som Kahoot kommer og tar over hele det feltet som de nå er i gang med å gjøre. For hele eductation, eller hele utdanningsbok-systemet står jo for en revolusjon de også hvor du kan både ha tekst, bilder, integrere også. Tenk når du da kan lage dine egne notiser. I gamle dager så var jo disse bøkene understreket med masse lapper og huskelapper når jeg gikk på universitetet med gule, grønne, rød og blå tags for å finne igjen. Hvis du da kan lage bøker hvor du kan gå inn, se video av det, lage egne lyd filer inn i det, resonere selv, skrive tekstlapper, søkemulighetene som ligger der. Det er jo så mye moro man kan gjøre med bøker og hel utdanningssystemet. En liten oppfordring til forlagsbransjen. Uten at jeg kjenner det nok da. Det skal sies. Jeg vet de driver med en hel del, så de må ikke ta det som sterk kritikk der.

Silvija: Jeg tror det skjer mye, men jeg tror det skjer mye litt for sakte. Hvor dette er en pull fra kunder, men kanskje litt sånn motstand også fra de som tradisjonelt har laget utdanningsmateriell. At barna er med fans av omvendt klasserom i utgangspunktet enn det lærere er også videre. 

Victoria: Ikke sant.

Silvija: Men det er utrolig mye som kommer til å skje de neste to år, så derfor er dette vanvittig spennende space. Tror du NorgesGruppen kan bli Norges Amazon? 

Victoria: De har absolutt muligheten til å gjøre det. Og NorgesGruppen er jo veldig store og de har hatt en fantastisk suksess. Så har de veldig gode langsiktige eiere. Og det tror jeg er en veldig fordel i dag. Det har jo sånn sett alle de tre dagligvare aktørene. De har langsiktige eiere hele tiden, men de er sterkt utfordret og de er veldig ydmyke for at Amazon er der. Og jeg har vært med som samarbeidspartner på årsmøter etc. hvor de også har snakket om Amazon som det store stygge monsteret. Og litt tilbake til korona og det jeg har snakket om tidligere er at man er bedre rustet fordi man har vært så tvunget til å gjøre alt online og brukerne har vært nødt til å gå online så man har lært enormt mye det siste året. Så er det litt som du sier. Trumf har mer å gå på. Og alt blir jo et ressursspørsmål. Og man er opp imot Google, Facebook og Amazon som har titalls mer programmerer, mer datascientist, dataengineers med UXer, de har jo en rigg. Så er det så skalerbart. Så det er ikke like lett for norske små aktører å følge med. Men man må likevel forsøke fordi det er noe med den gatekeeper-relasjonen som er så viktig å ikke gi fra seg. Du opplever det med Lørn hvor du ikke har data fordi Spotify og Apple sitter og forvalter relasjonen Du må gå gjennom andre gatekeepers. Trumf er jo fantastisk heldige fordi de har den relasjonen direkte med brukerne selv. Og det tror jeg alle som har sterke merkevarer må tenke seg godt om. Hvem er det vi skal gi fra oss relasjonen til. Skal vi gjøre det? Hvis vi gjør det, hvordan sørger vi for at det er en så god brukeropplevelse at vi kan stå for den selv? Hvordan sørger vi for å beholde relasjonen i samarbeidet med andre? Og Trumf må jo tenke dette godt gjennom i sine partnerskap fordi det er ikke bare NorgesGruppen som er del av Trumf. Det er andre aktører også. Apotek 1, Mester Grønn etc. Og man ser også den utfordringen som nå Apple står i, jeg er jo veldig glad for at vi har så dyktige politikere i EU. Det har gått for treigt, men nå begynner det å skje ting. Både denne Digital Services Act og Digital Markets Act som nå er under høring. Også kommer det til å ta lang tid dessverre før det kommer på plass. Men utgangspunktet synes jeg er veldig godt. Jeg føler meg trygg som EU borger og jeg er veldig glad for EØS-samarbeidet. Jeg skulle ønske vi var inne i EU. Det er en annen diskusjon. Men jeg opplever nå at politikerne har forstått og ser og tørr. De tørr å gå i gang med disse beslutningene. Jeg synes de norske politikerne har vært alt for trege. Også er det ikke så lett å være politiker heller fordi det er vanskelig gå regulere for noe man tror kommer. Man må alltid regulere i etterkant fordi da ser du hvordan verden ser ut. Men jeg har jo hørt historier som at Google trodde de skulle være uten regulering i 10 år. Og nå har de fått 20. GDPR er jo ikke så gammelt. Og de tok vel nesten 10 år før det kom på plass. Så er jo the vertict still out, fordi vi vet ikke helt konsekvensen og regelverket. Det er også en helt annen diskusjon, men det er krevende å stå i for alle parter. Datatilsynet, Konkurransetilsynet, politikerne, EU. 

Silvija: Jeg tror at det er veldig bra vi har regelverk også tror jeg det er utrolig viktig at vi utvikler det regelverket på en lean måte. At det ikke blir en unnskyldning mot innovasjon som det fort kan bli. Ingen kan beskylde deg hvis du bruker forsiktighetspremisset når det gjelder personvern også videre. Men hvis det betyr at vi blir utkonkurrert på datainnsamling av amerikanere og kinesere så har er det ikke sikkert at det er resultert med det vi egentlig hadde lyst til å oppnå. 

Victoria: Der er jeg veldig enig og det er alltid et dilemma. 

Silvija: Jeg vil bringe deg inn i et annet dilemma som du har nevnt mot meg. Vi går inn mot landing om ikke så lenge, men det siste faglige diskusjonspørsmålet jeg vil spille inn er dette med skal man utvikle ting selv eller skal man hekte seg på ferdige løsninger som er bedre og bedre? Vi har ikke noe valg enn å etter hvert å bruke de bibliotekene og løsningene, men vi må være arkitekter for oppdraget og for infrastrukturen. Hva tenker du?

Victoria: Jeg er veldig enig med deg. Vi klarer ikke å utvikle fra scratch og det vi ser ligge ute og tilgjengelig og det kommer så mange nye ideer hele videre, så skal det være en norsk aktør så er du nødt til å være lean i din tilnærming og ha et pragmatisk og opportunistisk forhold til teknologi. Utnytte de mulighetene som ligger der hele veien. Gå i samarbeid med fienden. Være lille David mot Goliat, men prøve å finne et samarbeid som fungerer. Så er det jo ikke alltid like lett for man ser at du ønsker deg nye løsninger. Vi har jo snakket med Google og brukt Google-teknologier i Amedia. Det er vanskelig å komme med en bestillingsliste fra lille Norge og inn til dem. Likevel så er de tilpasningsdyktige. De kaster seg rundt hvis det er noen utfordringer og problemer. Og vi får lov til å sette ting på ønskelister etc. Så tar det jo litt tid og de får kanskje ikke levert alltid det de ønsker. Men da kjøper vi andre modeller som vi legger på. Og hele dette med åpne API-er hvor du har teknologer som kan koble seg på og lage egne løsninger på toppen av teknologi er også et fantastisk utgangspunkt. Det er nå det vi skal gjøre med for eksempel biar i Amedia. Hvor de kobler seg inn mot annonseteknologien til Amedia. De kobler seg inn mot teknologien til Aller. Det er et samarbeid de har med Aller som eier Dagbladet. Så lager de sin egen løsning som fungerer på toppen og som skal fungere for annonsekundene. og det er sånne muligheter man må gripe. Så du kan utvikle noe og gjerne det brukergrensesnittet som gir deg den brukeropplevelsen som du ønsker at kundene dine skal ha. Men så har du alt det rigget under hvor man da kan utnytte de som har den fremste teknologien. 

Silvija: Veldig bra. Du Victoria, vi går inn mot landing. Jeg pleier å spørre folk om de kan anbefale noe lesing. Der har du anbefalt en strategibok. En ny strategibok fra McKinsey. Du synes den var verdifull hvorfor det?

Victoria: Den heter “Beyond the hockey stick”. Det som er viktig for en virksomhet er å ta to tanker i hodet hele tiden. Nettopp det å ha handlingsrom som gjør at du kan investere, gjøre oppkjøp, strukturelle grep, samtidig så må du effektivisere driften hele tiden. Du må alltid blir litt bedre hver dag. Og det er den boken veldig tydelig på. Der ha de gjort mye analyser og gått inn og forklart hvorfor det ene og hvorfor det andre og hvordan du skal forvalte investeringsbudsjettene og hvordan du skal både bygge teknologi, kompetanse, hvordan du skal konkurrere innenfor de forskjellige områdene. Så det synes jeg den er god til. Også er det en bok til som jeg synes alle bør lese. Og det er litt igjen med McKinsey, de er jo kjempeflinke. Men Barbara Minto og «Pyramid Principle» Hvor hun snakker om hvor viktig kommunikasjon er. Og hvordan du skal strukturere opp en presentasjon med at du skal gi svaret først også skal du forklare det med at du skal begrunne det - hun sier mellom 3-5, men ikke mer eller mindre for husk at alle toppledere har veldig dårlig tid. Spesielt konserndirektører. For de sitter med driftsansvar samtidig som de skal ha det strategiske ansvaret. Og hvis man ikke orker å lese så har John Kevin en 18 minutters podkast på en oppsummering som forklarer boken. Som han selv sier også, denne bør du lese eller du må høre en oppsummering av den. Så synes jeg det var veldig spennende at jeg fant to forelesninger fra MIT som var introduksjonsforelesninger på machine learning og aritficial intelligence. Og det ga meg et godt overblikk så det vil jeg også anbefale. Og det er gratis. De er noen år gamle, men de er ikke ute enda. de er fremdeles veldig relevante. og det er alltid så inspirerende å høre så smarte mennesker forklare ting på en så enkel måte. Og det gjør de i den.

Silvija: Veldig bra. Mine siste to spørsmål er som regel hva er din mest positive overraskelse fra korona og hva slags livsmotto har du når livet butter imot?

Victoria: Den første vil jeg si at jeg er overrasket over hvor lett det var å gå digitalt. Og hvor effektivt det var. Det som var overaskende var at jeg synes det var lettere å holde kontakten med ledergruppen, med mine kollegaer enn jeg hadde trodd. Også sier man jo at det er vanskelig å bli ordentlig kjent med hverandre online. Men jeg synes ikke det heller jeg. Vi har ikke truffet hverandre før, men jeg opplever at jeg ser hvem du er selv om jeg ikke ser hele kroppen din. For jeg ser ansiktet ditt. Jeg opplever at jeg hører stemmen din. Jeg er overrasket over hvor engasjerende og at man faktisk også kan lære folk å kjenne selv om det online. Jeg synes det har vært mye positivt med det.

Silvija: Et personlig perspektiv på det er at jeg er også overasket over den ekstreme verdien av videoen i vår kommunikasjon. For jeg merker det på styremøter eller sånne samtaler som dette. Vi kunne hatt bare lyd, men vi klarer ikke å lese ansiktsuttrykkene til hverandre og nikking og utålmodighet og da blir det en flatere samtale. Jeg merker med meg selv at hvis jeg skrur av kamera på et møte, så begynner jeg med en gang å jobbe med andre ting. Men det å se hverandre har vært en game changer. 

Victoria: Og det er jeg helt enig med deg i. Og det som jeg ikke forstår at politikerne har tatt tak i, men jeg ser det på alle barna jeg kjenner rundt meg. Lærerne sitter med sorte skjermer. De har 25 elever som alle har skrudd av kamera og ikke kom og fortell meg at de har hatt gode opplevelser med det. At ikke lærerne har fått lov til å tvinge elevene til å skru på kamera forstår jeg ikke. Det er ikke lov å sitte med lue tredd over ansiktet i klasserommet. Jeg tror ikke barna har hatt noen god opplevelse av å bare høre lyden og det å skru av. Så jeg er helt enig med deg.

Silvija: Jeg tror at det er et eksempel hvor vi bruker personvern og forsiktighetsprinsippet på helt feil måte.

Victoria: Jeg er helt enig med deg. Og siste spørsmål var?

Silvija: Hva slags taktikk har du når du har en litt for lang oppoverbakke foran deg?

Victoria: Da tar jeg et skritt av gangen. Da prøver jeg og jeg vet hvor jeg skal. Så ser jeg bare at den bakken er så bratt at jeg orker ikke å se på målet hele tiden. Så da vet jeg at okey, jeg har satt retningen, men så går jeg tilbake også tar jeg et skritt av gangen. Så jeg klarer å komme meg fremover. Og det gjør jeg når jeg står i en krise. Det er vanskeligheter eller en lang oppover bakke. Bare fokuser på det neste skrittet. Da blir det ikke så tungt.

Silvija: Veldig godt råd Victoria. Tusen takk for en inspirerende samtale og tusen takk for alt det spennende du gjør for å hjelpe oss å digitalisere dette landet vårt. 

Victoria: Tusen takk, det har vært veldig, veldig hyggelig.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University