Velkommen til Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.  

Silvija: Hei og velkommen til en Lørn samtale. Mitt navn er Silvija Seres og gjesten min i dag er Arif Shafique, som er en graduat fra Befalsskolen og selvlært koder, men som har jobbet forskjellige steder, blant annet i Microsoft, og nå er en gründer, hvis jeg forstått det riktig i et selskap som heter Dolittle. Velkommen.

Arif: Tusen takk, veldig hyggelig å være her, Silvija.

Silvija: Veldig hyggelig å ha deg her. Jeg skal si bare 2-3 ord om selve serien før vi begynner å gå i dybden i anvendt AI som denne serien egentlig dreier seg om. Lørn i dette tilfellet forsøker å samle noen gode praktikere av AI i veldig bred forstand. Så folk som bruker AI til å enten utvikle nye forretningsmodeller eller til å løse nye strategier innenfor forskjellige industrier. Jeg tenker at vi har skremt folk bort fra i lenge nok med å bruke litt mye teori og litt mye sånn professortone og nå skal vi egentlig vise dem at dette her er et håndverkerfag. Dette her er et verktøysett som er nødvendig for å ta noen gode konkurranseposisjoner i fremtiden, og de må kunne kjenne seg igjen i de historiene. Og Arif da skal du snakke om hvordan man egentlig fra mange forskjellige bedriftsperspektiver kan tenke nytt rundt forretningsmodeller gjennom de mange nye teknologier som i dag baserer seg på noe som har med AI å gjøre. Høres det greit ut?

Arif: Ja, det høres greit ut, selv om det er en stor ask, men jeg skal prøve så best som mulig.

Silvija: Bra, vi begynner alle disse samtaler med å bli litt kjent med personen som skal lære oss noe, vi er din digitale læringsvenn for alle våre lyttere og da er det veldig viktig å tenke på deg som en venn og det første jeg har lært fra det/deg Arif er at da må jeg kalle deg Arif og ikke Shafique som var ditt militærnavn også, og så har vi veldig lyst til å spørre deg og be deg fortelle oss, hvem er du og hva er det som driver deg?

Arif: Ja, jeg er for såvidt født her i dette landet her og begynte da min karriere i militæret, som du nevnte og egentlig gikk kjapt over i teknologi og grunnen til at jeg gjorde det er fordi jeg har alltid vært veldig nysgjerrig, jeg har alltid vært fra jeg begynte å fikle med alle mine leketøy og til tross for min foreldres frustrasjon så måtte jeg jo alltid finne ut av hvordan de var bygget eller satt sammen. Jeg begynte etterhvert å lære mer om hvordan jeg kunne få for eksempel tilgang til kanaler som jeg ikke hadde da jeg var litt yngre, så litt sånn hacker av mentalitet, kanskje, man kan kalle det, hvis det er ordet makes sense here. Jeg blir ofte litt frustrert hvis jeg ikke forstår, men når jeg ikke forstår noe så vil jeg prøve å lære meg å gjøre noe med det. Så når jeg kommer ut av militæret så forstod jeg veldig lite av hva er det alt dette føsset om web og HTML og koding, og dette er 97 da,  altså det er lenge siden. Jeg husker jeg måtte bare lære meg veldig fort hva det betyr å forstå det, sånn for at jeg skulle forstå hva folk snakket om, så lærte jeg meg å programmere. 

Arif: Videre og etter hvert fikk meg jobb som koder, webkoding og lagde da produkter for store selskaper i Norge som jeg gjorde helt frem til 2003-4. Det selskapet blir solgt til Visma, Visma er jo kjøpt av alt i den tiden, og sluttet og dro en tur faktisk ut til utlandet for å lære litt for å forstå litt, fordi jeg trodde at vi i Norge kan jo alt og det er mye som skjer og spennende, men jeg ville litt ut å lære litt om hva som skjer utenfor. Etter litt tid der ute så blir jeg spurt om Microsoft om å være med, og det må jeg innrømme at, jeg vil bare si det på forhånd så ingen tvil, jeg har Bill Gates som min store helt, så jeg er nok litt større fan enn mange andre kanskje. Så det å kunne jobbe for selskap som Microsoft var veldig spennende, og spesielt i en tid hvor de begynte å endre seg, jeg synes det er veldig spennende, så jeg jeg var med på reisen som i dag selskapet kaller digitalisering. Det høres litt rart ut at Microsoft var gjennom en digitaliseringsreise, men det var de, for alt det de gjorde når jeg startet det var basert på bokser. Det var å selge en boks Office til deg eller en CD, det var ikke digitalt i mitt hodet, det har aldri vært det heller. Digitalisering betyr kanskje mye for mange, men for meg betyr det at forretningsmodellen som er digitalisert. Og den brukte de helt frem til når de lanserte Azure og Cloud også videre og frem til når jeg dro, så fortsatte de den reisen. Så det at man kan liksom på dagen snu om og bli digital i et stort selskap som Microsoft, det lærte meg en del ting, ga meg innsikt og tenkte jeg, ok hvordan kan jeg nå gå ut av Microsoft og starte et eget selskap som kan hjelpe andre selskaper med det er lært å gjøre dette her, hjelpe dem å gjøre det raskere. Derfor gikk jeg ut av Microsoft sammen med en medgründer som jeg har trodde på.

Arif: Selvfølgelig teknologi er der også. Jeg prøver å ikke snakke om teknologi, men jeg er stor fan av teknologi. Jeg er ikke noe ekspert på AI, men jeg tok kurs selvfølgelig, det var viktig i 2015, jeg måtte lære igjen den der krysotilen som sier at jeg vil ikke sitte der og ikke forstå hva det er folk prater om og bare godta at noen forteller meg at AI eller IOT eller Blockchain er fremtiden, jeg vil forstå det, så det er meg. Jeg var nysgjerrig, den som stiller spørsmål på hvorfor skal vi egentlig gjøre det. Jeg må forstå det, for ellers så er det ikke noe, så gidder jeg ikke å gjøre det, det er litt den jeg er da. Så har jeg selvfølgelig militæret i bunnen som hjelper meg noen ganger å være litt sånn tydelig på det jeg ønsker å gjøre. Så det er sånn kort og godt fortalt om meg da, jeg vet ikke om det ga noe mening.

Silvija: Jo, jeg tenker det er litt viktig å tenke litt lange linjer for av og til så oppfører folk seg som om alt har endret seg de siste fem årene, men dette er egentlig en lang reise som på mange måter blir mer eksponentielle og polariserende de siste årene, men det er veldig nyttig og jeg ser det selv at for å forstå noe av det som foregår nå, så er man egentlig helt avhengig av å skjønne litt, både koding og algoritmer og kanskje datamaskinenes historie. For det er litt lettere å forstå hvorfor den der eksponentielle og eksplosive utviklingen foregår nå. Men du, fortell litte grann hva er det du gjør med Dolittle? Hvorfor ville du deg selv så vondt som å starte sitt eget selskap?

Arif: Ja, det spørsmålet om at jeg må vondt. Det er ligger i naturen, jeg ønsker å gjøre ting som ikke alltid lett da, så jeg velger den pathen som på en måte er litt vanskelig, men da tror jeg også jeg kan være med på å gjøre noen større endringer da, ved å bare ta noe så enkelt. Men grunnen til jeg valgte å gjøre det å gå en egen veien er at jeg så veldig mange snakke om å digitalisere og hente inn og lære kode og alle de tingene du sa Silvija for å få CTO-er til å forstå i et selskap hva det betyr, men veldig få av dem klarte å gjøre noe med det fordi du sitter på det ene siden med et problemstilling er som jeg mener er veldig stor. Du har allerede all eksisterende systemer som er levd i 40-50 år som må være der som er forretningskritisk som ingen rører og ikke tør å røre, og så prøver man å kalle det digitalisering og innføre Office og Google Docs inn i selskapene. Og det er ikke det som er digitalisering. Det er hvordan tar du det du har holdt på med i alle årene og faktisk begynner og endre det. Så for meg er digital transformasjon som jeg hørte Microsoft begynte å snakke i 2015, det har blitt litt sånn ord, som jeg ikke nødvendigvis liker, fordi det er forretningstransformasjon som jeg liker. Den forretningstransformasjon man kan gjøre er med hjelp av teknologi, tror jeg på. Så jeg tror hvis jeg kan komme med et sett tankesett, et sett teknologi og hjelpe selskapene så kan de kanskje raskere komme frem til en løsning eller si at nei dette går vi ikke for, dette tror vi ikke klarer så vi gir opp. Jeg håper ikke at folk gjør det, men jeg vil på en måte gjøre det lett for dem å teste ut nye proteser, hypoteser, nye forretningsmodeller raskere. Det var litt av grunnen som lå der. 

Silvija: Og jeg liker det veldig godt, jeg snakker ofte om at teknologi, for det første at det er ikke bare en teknologi som står bak denne industrielle revolusjonen, den fjerde. Vi kan veldig fort se oss blinde på AI og big data, og jeg mener at det er noe i kjernen. Men gjennom datadrevet alt, så er det alle teknologier som endres - fra genetikk til byggteknologi til VR også videre. Men det som er veldig viktig er at vi endrer ikke bare effektiviteten av dagens tjenester, og det tror jeg det veldig mange tenker på er digitalisering. Vi skal gjøre det samme som før bare litt raskere, billigere, bedre, mens det som jeg tror er det virkelig spennende det er at du kan tenke nye forretningsmodeller, også kan du også kanskje tenke veldig konkret på bærekraft på veldig nye måter, og det å utfordre folk på identiteten, det er at du løser det samme problemet, men gjennom nye tjenester. Vi binder oss veldig til de tjenestene vi har vært vellykket med de siste 5, 10, 15 år, det er det vi kan tjene penger på, det er utrolig vanskelig å kreve en oppgave. Så hvordan inspirerer man da bedrifter til å tørre å utfordre selve eksistensgrunnlaget sitt? Og tro at dette er et problem som er både teknologi og økonomiproblem?

Arif: Ja jeg har endret det synet på det jeg trodde, før når jeg jobbet i Microsoft så trodde jeg på å vise masse gode eksempler fra andre steder og å inspirere folk. Jeg endret litt på det fordi når jeg startet startupen, så ble jeg en av mine største investorer, det kan si åpent nå, det var Wilhelmsen-gruppen. Og det er klart at når jeg kom der så tenkte jeg blåøyd at jeg kommer jo fra Microsoft, så jeg kan hjelpe dem å forstå dette her, men så enkelt er det ikke, den endringen må skje innenfra, den endringen og forståelsen av at det må skje innenfra, fordi de fleste i altså ta Wilhelmsen som en gruppe, shipping, som er en av de kanskje mest krevende. Altså de pleier å si til meg vet du hva jeg bryr meg egentlig ikke om den der digitaliseringen du kommer med, fordi hvis noe går galt så kan jeg ro båten til land. Det er bare for å for å bruke begrepet, så hva kan du hjelpe meg med, jeg kan likevel gjøre oppgaven min, ikke sant? Det må du huske på når vi nå går og snakker med folk. Det er veldig viktig at vi heller snakker om ting som de ikke kunne gjøre fra før, som ikke er mulig å gjøre, så å vise eksempler, og det gjorde de selv. Bare for å gi et eksempel så kanskje man har hørt om det før eller de er snakket om det, men det de har et begrep som de kaller safe moring, altså egentlig i utgangspunktet ganske kjedelig, hvis du ikke er innenfor det, altså tau, store tau som holder skipet i havn. Det har alle sett, men det var ingen som tenker over at det er fire år gammel teknologi som man hadde i fabrikker i Norge en gang i tiden, som lagde tau. Og de tauene her er store og holder skipet der skal, det er ingen som tenker at de er farlige, du må ha mange års erfaring for skjønne at de tauene faktisk er slitt, og da må de byttes, hvis du ikke gjør det i innenfor riktig tidspunkt så kan vi snappe. Det ikke så lenge siden en dansk kaptein mistet livet om jeg ikke tar feil på grunn av det, - ikke for billedliggjøre det for mye. Men det som er interessant er at det de gjorde var at de tenkte, men hva hvis vi tok de tauene, for det er et problem for oss på mange måter, det er problem at folk kjøper alt for mange tau og man konkurrerer på pris, tenk på det som å kjøpe toalettpapir, hvem er best pris på toalettpapir? Så hva hvis du kunne putte sensorikk i tauene og kundene etterhvert forstod hva som skjer med dem. Vi kunne da lage,  i stedet for å selge tau som stykkbasert tau som de gjør i dag, en tjeneste som kundene da kan få en sikrere hverdag, de kan få tauene levert der de faktisk trenger det i stedet for at de må seile et eller annet sted annet sted i verden for å levere dem, miljømessig og så videre, men også at de ikke må kjøpe på forhånd. Deet er en tjeneste på Spotify, på en måte for tau.

Silvija: La meg bare prøve å oversette det litt på folk, for jeg synes eksempelet ditt er egentlig kjempebra. Der hvor man før kjøpte tau og betalte, la oss si man betalte 10.000 kroner meteren eller jeg vet ikke det koster. 1000 kroner meteren betaler du for et kjempefint tau, så leter du etter noen som kan selge deg like fint tau for 900 kroner meteren, eller kanskje det kan være et litt bedre tau, men også 1000 kroner. Så du konkurrerer på pris og funksjonalitet, så sier du nå at vet du hva hvis du betaler meg årlig 100.000 kroner så garanterer jeg deg tauverk for denne båten, og du trenger ikke å bry deg om hva det er laget av, hvor lenge det holder, om det er miljøvennlig, hvor det kommer fra,  alt det fikser vi og det vi har smarte tau og vi garanterer deg det for den faste prisen, og du vil se at livstidsverdi med en sånn modell vil være både lavere og mer forutsigbar for deg. Noe sånt og da har du tau som tjeneste.

Arif: Helt riktig og det kan godt være at folk ler litt, men dette er noe som de har gjort masse på teknologi siden. Det er sånn som vi bygger bare bedre og bedre biler, men nå konkurrerer vi på forretningsmodeller, vi konkurrerer ikke lenger på hvor fort bilen kjører. Eller det er ikke lenger riktig å gjøre det heller, fordi du skal konkurrere på miljøet, du skal konkurrere på hvor enkelt det er å få tak i en bil, er det ikke Flex tjenesten heter, hvor du kan få en bil når som helst. De gjør det med flere og flere tjenester. Jeg vil bare bruke eksemplet, ny forretningensmodell som gjør at lavkostland ikke kan konkurrere med dem på samme måte da må de også endre seg, og det er det de sliter med. I dag føler de som jobber med dette som som driver med salg av toalettpapir. Så når han fortalte hva han gjorde, så følte han egentlig at de snakket om samme ting. Han gjorde det på toalettpapir og han andre gjorde det på tau. Så det jeg prøver å si er at når du får den feelingen at det du holder på med egentlig er bare snakk om pris og kanskje en kul farge eller en ny feature, så er det kanskje på tide å tenke seg litt om. Er det virkelig det du vil holde på med, og han sa det rett ut, - det har ikke jeg lyst på. Derfor så er dette her viktig. Da Tore Strand, han bli sikkert glad når jeg nevner han, han er nemlig fan av deg. Når Tore, jeg kaller han for Tore Tau, da fordi han er tau av tre generasjoner. Når han snakker om dette her så var det helt sånn det er det vi trenger, vi trenger ikke en CEO som forteller hva vi skal digitalisere, vi skal hente koder, vi skal gjøre det, vi skal bli mer teknologidrevet. Du trenger folk i bedriften som virkelig forstår problemstillingen, domeneeksperter som har lyst til å gjøre noe med det, det er da jeg føler at vi hjelper dem, fordi hvis jeg må bare sitte med CEO og prøve med PowerPoints, dette kan du gjøre.

Silvija: Det haster, og det er veldig viktig og det er det man konkluderer med.

Arif: Ja vi konkluderer med. CEO klarer jeg alltid å selge til, det er ikke noe problem, men det er når du får domenefolka med. Det samme vil jeg trekke frem med NSG, eller de som eier alle basene langs norskekysten, de som leverer til oljeplattformer der ut, Norsing Group. De får for eksempel en skrutrekker som skal ombord, hvis noen fra Equinor skal sende inn en skrutrekker, så sendes det gjennom en NSG på en båt ut til oljeplattformen. Bare tenk på konsekvensene med at de sender en skrutrekker alene for eksempel ombord på en båt, fordi det var dårlig planlagt, hva betyr det for miljøet? Hva vil det bety for produktiviteten til menneskene som sender en skrutrekker, mens alle andre står og vet ikke hva de skal gjøre. Det å bruke teknologie, de også tatt i bruk teknologien og sørger for å bygge teknologien basert på brukerens behov, domene ekspertenes behov. Så jeg er litt tilbake, jeg lært 3 år med hard læring, det at vi teknologer må slutte å snakke om all teknologien. Vi må tenke på hvordan dette skal påvirke brukeren.

Silvija: Kan jeg reformulere det her. Du har gitt oss nå to veldig gode eksempler som jeg tror er utrolig viktig å høre for alle som driver med innkjøp av tjenester også. De må slutte å definere hvordan løsningen skal være. Vi liker å snakke om løsning alle sammen, vi er veldig løsningsorienterte, også har vi hørt at det funket og det funket og sånn vil jeg ha det. Istedenfor så skal folk fokusere på problemet, hva er det egentlige problemet vi prøver å løse her? Også skal vi spørre helt andre folk om de kan komme med den beste, smarteste, mest fleksible måten å løse problemet på.

Arif: Det er det jeg savner i vår industri. Jeg kaller det vår industri, altså teknologiindustrien. Alle vet jo at de mest lønnsomme, marginmessig, det er software. Det med 80% marginer. Så tenk, den beste modellen, er at hvert tredje år, så kom det ny software som måtte oppgraderes. Det er ikke lenger sånn folk vil ha det, hvis du skal få demokratisert teknologien. Vi skal få AI til å faktisk være anvendbar eller blockchain eller hva det måtte være, så må vi tenke på den biten der, så jeg vil gjøre alt i min makt for å demokratisere teknologien. Bryte ned problemstillingen til mindre biter, i stedet for å sitte med og er nå skal vi lage et nytt system, så må vi kjøpe ny RP system og som må vi ditt og datt. Nei, prøv ut noe, start på mandag og på fredag burde du ha svaret om du egentlig tror at dette er avaliable og kan brukes og testes ut. Alle har hørt om iterativ utvikling, men å faktisk gjøre det, det er det jeg syns er vanskelig. Folk vet ikke hvor de skal begynne, alle har hørt om det, men ingen vet hvor de skal begynne. Der synes jeg at jeg kan kanskje bidra med å bryte problemstillinger. Den teknologien jeg fremmer er mikrotjenester, og det er venstrevendt. Det mener jeg er en viktig del av dette, også kan folk bestride det. Det er helt ok. 

Arif: Jeg tror hvis du kan bryte ned og lage konteksten av data i stedet for bare data, det vil si hvorfor skjedde det og lagre det så selv når du flytter data fra et sted til et annet og det beholder hvorfor det skjedde. Hvorfor gikk banken inn fra null til 100 kroner, altså alle vet at det svaret er enkelt, men allikevel når du da flytter dataene over i mange ledd. Hvordan beholder du den konteksten, for det mister du ofte med data. Alle er så glade i å snakke om data is the new oil og jeg var også på scenen å snakke om data is the new soil og oil, men jeg må innrømme at hva det er hva dataen gjør til sammen, når du setter det sammen, hva den gjør for brukerne, det er det som jeg bryr meg om. Gjør dataen noe for brukeren, hvis ikke så er det black data eller black hole.

Silvija: Jeg har hatt litt lignende perspektiv på det nå nylig, hvor jeg sier at hvis data er den nye oljen, hvilken maskin og hvilken motor skal den drive å fuile. Hvis ikke du kan definere den motoren, så må du slutter å bable om data som olje. Jeg tror jeg det er litt for få som tror på den motoren foreløpig, så dette er med å forstå datadrevne forretningsmodeller hvor man optimaliserer vedlikeholds kapasiteten sin ved predictive også videre, som var litt skruetrekker eksempelet ditt. Eller hvis det er optimalisering av tjenester og så tradisjonelle tjenester som er tau eksempelet ditt. Men du bryr deg ikke om alt mulig data, men du bryr deg kanskje om data som går på materiale, sunnhet, slitasje, informasjon, type verktøy som ofte må reise sammen, stillstanden til plattformen og så videre. Sånn at jeg tror at folk må få en tro på at nok riktig data kan fortelle deg historier som du kan tjene penger på.

Arif: Du må sette det sammen, du må bryte ned problemet. Å tenke eksponentielt er riktig, men du må gjøre ting iterativt. For det første veldig få tenker eksperiment ... Jeg synes det finnes to type mennesker, jeg håper ikke jeg er litt for slem her, men jeg mener at det er noen som tenker eksperimentelt og skjønner at ok, det som ikke er mulig i dag, det skal vi ikke begynne å lage noe fuss rundt, det vil bli mulig i fremtiden, så jobber vi iterativt videre, mot selve problemløsningen, så kommer det til å skje. Så er det de som tenker alltid lineært, de tenker at dette går ikke, så la oss lage et lineært prosjekt, da skal vi få det til. 

Så jeg er litt mer på den siden av alt det du vil snakke med rundt AI. Jeg kan snakke om alt  teknologi rundt AI, hvis du vil det. Men for meg er det til syvende og sist, viktigst at folk må forstå hvordan de setter sammen de minste byggeklossene: forretningsliv, klosser, tekniske, setter det sammen med domene ekspertene, de som faktisk vet noe om det og skal bruke det. Hvis du kan gjøre det, så vil det bli interessant.

Silvija: Ja, altså selv det eksponentielle er jo iterativt. Det er en funksjon som bare dobler seg med tidsperioder, så poenget her er å tro på at det teknologien blir bare uforståelig mye mer kraftig til å løse problemer som er veldig vanskelige å løse. Men det er klart at man må finne en vei frem også må man både eksperimentere og kanskje også feile på veien. Så det det jeg er opptatt av at hvis ikke man forstår svære fullt ut i dag så trenger man ikke vente til man har forstått svaret helt. Men heller begynne et sted også lære å skjønne at det er en del av utviklingsprosessen. Og bare et lite sånn hjertesukk. Du aner ikke hvor utrolig konservative, for eksempel, finansfolket, er i Norge, hvor alle sier at det hadde vært innmari kult å finne den neste plattformen og investere i det. Det er bare det at ingen av dem tror på den eksponentielle veksten, før den treffer dem midt i panna. Og når man da har de 500.000 brukerne på plattformen sin, da er det ikke noe vanskelig å forstå dette en god investerings case, men det er å se det for det her skjedd. 

Og det er liksom det jeg er opptatt av at folk skal se de mulighetene for hele verden har sett dem og faktisk finne en måte å bygge teknologibaserte løsninger som får dem dit. 

Jeg har et lite motspørsmål til deg, fordi du liker microservice og eventbased plattformløsninger, det tenker jeg at vi er 100% enig i, men det finnes ikke nok folk som kan bygge dem, altså de er sjeldnere enn OL-vinnere i dette landet. Hvordan skaffer man dette teamet?

Arif: Nei, det er et veldig godt spørsmål. Jeg har jo veldig mange sterke innenfor det området jeg jobber med. Så det er klart, det er veldig viktig at folk tenker at nå er jeg sånn anti teknologi eller sånn, jeg er jo ikke det. De fleste som har gjort det, teknologer har løst problemer som - alt fra media til komplett til Statoil, så tidligere systemer har løst disse problemene før. La meg gi et annet perspektiv, kanskje det hjelper, alle snakker om at i gamle dager var front end veldig vanskelig å lage. Front end tar litt tid, og det er egentlig et folk bryr seg om. Når du ser front end, når du ser en bra løsning, så blir alle glade. Jeg husker min 72 timer lange kode helg bak der. Jeg gjorde det og kom stolt frem til han som den gangen var sjefen min. Og jeg sa at nå har gjort dette her og han bare så på det og sa: Du, kan ikke du endre fargen til rødt. Det er bare sånn for å gi et perspektiv, sånn føles det når du sitter med back end og jobber og lager alt sånn at det funker, så er det ingen som gir deg cred for det, Men på front end har alle skjønt det, og nå er det low code og det at det er 250.000 selskaper som gjør det. Hva hvis du kunne også gjøre det tilsvarende på back end, altså det som er hjernen og hjertet i et system, tror jeg også bli enklere å bygge. 

Arif: I dag så trenger du veldig komplekse folk, som du sier, eller talentfulle folk som kan evente og distribuere computing, for eksempel. Det er komplekse ting, men hva hvis du kunne gjøre det så enkelt at til og med en som nylig har kommet ut av skolen kan bruke det, uten at man trenger å lære seg alt rundt dette her. Så det er det jeg holder på med når jeg sier jeg vil demokratisere eller equalize the field, for denne type teknologi. Det er visjonen til selskapet, at hjernen er like tilgjengelig som i Silicon Valley, vi selv kan være nede i Afrika eller i Asia. Det er det jeg ønsker, så når folk får tilgang til teknologien, så kan vi lage enormt bra systemer. Det er derfor jeg tror AI og mikrotjenester henger litt sammen. Jeg liker tanken med å bryte ned problemet og holde konteksten av dataen, sånn at når du flytter over og skal trene data, så kan du trene på å ikke bruke 90% av tiden din på hvor kommer den data fra og hvordan henger det sammen? Det er derfor jeg liker den type arkitekturer. 

Så for å svare deg du har rett, jeg vil gjøre noe med det, det er derfor jeg har startet selskapet, men jeg har en lang vei foran meg. Jeg liker som regel å ta lette veier ellers så hadde jeg sikkert startet et AI-selskap.

Silvija: Men dette her henger sammen med AI og vi snakket litte grann om kontekstuell data, også data som forstår litt hvordan den ble hentet inn. Det er veldig viktig for folk om hvilken del av systemet for eksempel som bryter ned for å forstå hvor mye det haster, for eksempel med skrutrekkeren. I det store og det hele så er det å finne mønstrene i data og utnytte de mønstrene og det kan man løse på forskjellige måter. Jeg antar at det finnes også noen sånne microservices baserte tjenester som implementerer noen av de mest spennende AI løsningene eller problemstillingene.

Arif: Absolutt, og det er litt av poenget, altså generelt så synes jeg man skal bryte opp ting og sette dem sammen. Jeg kaller det conpostable, altså hvis man skal dra det litt langt conpostable human. Det jeg mener er at hvis vi virkelig kommer dit og jeg som menneske blir bedre AI, ikke at AI gjør jobben min, men jeg vil at AI skal gjøre meg bedre. Hvis jeg sier at kanskje de som har et handicap i dag vil ha større fordeler i fremtiden, så tror jeg ikke jeg bommer. Jeg tror at en dag så vil de kanskje ha fordeler, faktisk. Jeg sier ikke at jeg skal kappe av hånden min, men at folk med det vi kaller handicap kan få større fordel på grunn av teknologi. Jeg liker den tanken at mennesker blir bedre, men samtidig så må vi passe på at vi  hvis GPs går ned, altså satellitten da, så må vi har folk som kan gjøre jobben. Hvor mange er det som klarer å navigere ved hjelp av kart og kompass igjen? Så det må vi passe på. 

Silvija: Eller huske telefonnummer.

Arif: Eller huske på telefonnummeret absolutt, eller hvordan bestiller man kinobillett.

Silvija: Jeg tror det er bare å på en måte glede seg over det, men fra mitt perspektiv er det kjempeviktig at vi er stolte av det som er menneskelig. Det som er virkelig viktig, det er kanskje ikke på en måte hvor sterk hånd du har eller ikke, men det er hva sier sjelen din om hva som er riktig og viktig og hvordan du forholder deg til andre medmennesker og det i kombinasjon med god teknologibruk kan bli en god fremtid. Men hvis vi glemmer dette så blir det en forferdelig kjedelig fremtid. 

Men du, vi er på slutten av vår tilmålte tid, jeg synes jeg er utrolig spennende å snakke om veldig anvendt teknologi og applied AI dreier seg egentlig om det.  Å tenke bredt om AI og anvende teknologi, så det faktisk gjør verden både mer effektivt, men også bedre på nye tjenester og ny bærekraft. 

Tusen takk for at du har med oss, Arif.

Arif: Bare hyggelig.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.university.