LØRN Case #C1023
Digitale kommunikasjonsverktøy på arbeidsplassen
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Håvard Huse som er høyskolelektor ved BI på institutt for markedsføring. De diskuterer integrasjon av digitale verktøy på arbeid og kombinasjon av læring. Huse forteller i tre setninger hva man lærer ved å gå på kurset hans og hvordan vi skal best mulig håndtere havet av digitale kanaler, og kanskje er det ikke bare det digitale som gjelder nå.

Håvard Huse

Associate Professor

BI

"Bare fordi du er aktiv I en kanal, betyr ikke det at du bruker den og har gjort ditt I den kanalen."

Varighet: 41 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, profesjonelt:

Jeg kjører et bachelorprogram i digital kommunikasjon og markedsføring (med Mona Solvoll)

Hva er ditt oppdrag på jobben:

Mitt oppdrag er å balansere teoretien og smarte- og praktiske verktøy for studenter.

Definer emnet i en setning:

Hvordan integrere digitale verktøy som brukes på arbeidsplassen med læring

Hvorfor synes du FAGET er viktig og interessant:

Det er vanskelig å gjennomføre uten å gå foran tradisjonell undervisning og vurdering

Hva er opprinnelseshistorien:

Vi finner fremdeles ut hva som er de viktigste ambisjonene er og hvordan vi kan implementere ideene våres I.

Hva er de tre viktigste milepælene i utviklingen av faget:

første start på bachelor (høsten 2019), planlegging og gjennomføring av alle bachelorens tre år (fullført våren 2022), integrering av utøvere i programmet og studenter på arbeidsplassen i løpet av studiene (ingen fast dato)

Hva er dine favoritteksempler: (av digital markedsføring)

de som bruker alle former for overtalelse, e-handelsbutikker for skjønnhet og mote vanligvis

Hva er de vanligste fallgruvene: (av digital markedsføring)

Fallgruve 1: ikke forstå mulighetene.

Fallgruve 2: tilfeldig utgifter uten strategisk begrunnelse.

Hva er de beste trinnene for å komme i gang:

prøv det! hvis du har en side / side – marked på facebook og google

Hvordan kan suksess måles:

for selskaper – de typiske beregningene. for studenter – dypere læring av teoretiske emner og praktiske verktøy.

Hvem er du, profesjonelt:

Jeg kjører et bachelorprogram i digital kommunikasjon og markedsføring (med Mona Solvoll)

Hva er ditt oppdrag på jobben:

Mitt oppdrag er å balansere teoretien og smarte- og praktiske verktøy for studenter.

Definer emnet i en setning:

Hvordan integrere digitale verktøy som brukes på arbeidsplassen med læring

Hvorfor synes du FAGET er viktig og interessant:

Det er vanskelig å gjennomføre uten å gå foran tradisjonell undervisning og vurdering

Hva er opprinnelseshistorien:

Vi finner fremdeles ut hva som er de viktigste ambisjonene er og hvordan vi kan implementere ideene våres I.

Hva er de tre viktigste milepælene i utviklingen av faget:

første start på bachelor (høsten 2019), planlegging og gjennomføring av alle bachelorens tre år (fullført våren 2022), integrering av utøvere i programmet og studenter på arbeidsplassen i løpet av studiene (ingen fast dato)

Hva er dine favoritteksempler: (av digital markedsføring)

de som bruker alle former for overtalelse, e-handelsbutikker for skjønnhet og mote vanligvis

Hva er de vanligste fallgruvene: (av digital markedsføring)

Fallgruve 1: ikke forstå mulighetene.

Fallgruve 2: tilfeldig utgifter uten strategisk begrunnelse.

Hva er de beste trinnene for å komme i gang:

prøv det! hvis du har en side / side – marked på facebook og google

Hvordan kan suksess måles:

for selskaper – de typiske beregningene. for studenter – dypere læring av teoretiske emner og praktiske verktøy.

Vis mer
Tema: Nye hybride arbeidsmodeller
Organisasjon: BI
Perspektiv: Forskning
Dato: 210630
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


KanaltankegangenStrategisk kommunikasjon internt og eksternt
Hybrid markedsføring
Fysiske vs det digitale
Trakta

Mer læring:

Alt på Google Academy, Moz.com bloggen, og mange andre gratis ressurser online.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0578
Nye hybride arbeidsmodeller

Ingrid Oline Ødegaard

CEO og grunnlegger

Whereby

#C1212
Nye hybride arbeidsmodeller

Kari Bergeius Andersen

Advokat , Partner

Storeng Beck & Due Lund

Camilla Sollie

Faglærer

NKI Nettstudier

#C1213
Nye hybride arbeidsmodeller

Kari Bergeius Andersen

Advokat , Partner

Storeng Beck & Due Lund

Camilla Sollie

Faglærer

NKI Nettstudier

Utskrift av samtalen: Digitale kommunikasjonsverktøy på arbeidsplassen

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til en Lørn-samtale. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Håvard Huse, som er Associate Professor ved BI Norwegian Business School. Velkommen Håvard.

 

Håvard Huse: Hei, takk takk! Hyggelig å være her.

 

Silvija: Veldig hyggelig å ha deg her. Jeg skal bare si to ord om posisjonen av denne samtalen, også kjører vi i gang. Så dette her er en såkalt Lørn masters-samtale hvor vi snakker med gode forskere og for så vidt gode andre eksperter om litt mer teori enn det vi vanligvis gjør. Vanligvis lager Lørn caser, litt sånn digital lokal utgave av Harvard Business School case, men det vi merker er at det er veldig nyttig for folk også å lære seg litt mer strukturert konsepter, historien av et tema, for å forstå hva den opprinnelige problemstillingen er og hvordan har det utviklet seg. Og litt sånn myter og vanlige feil. Og det passer i en litt annen type strukturert samtale, og det er den vi gjør nå. Så da lager vi nå i hvert fall den første samtalen om digital kommunikasjon, og muligens følge opp med caser, altså hvem er det som er skikkelig gode på dette her og hvorfor og hva er verktøykassa og etter hvert kanskje også en liten workshop. Høres det greit ut Håvard?

 

Håvard: Det høres fint ut! Jeg er klar.

 

Silvija: Veldig bra. Og disse samtaler, det er litt sånn vi er store fans av Sokrates metode, som er for så vidt også det mange businesskoler gjør når de driver med case-based education, hvor jeg stiller masse spørsmål for å lære og du lærer litt også underveis sammen med meg. Og det blir ofte både lærerikt og det blir alltid veldig gøy. Så Håvard, velkommen på nytt, og jeg starter med det spørsmålet som jeg alltid stiller til alle; kan du fortelle meg på to minutter hvem du er og hvorfor ble du sånn?

 

Håvard: Ja. Jeg er jo da en vanlig foreleser på BI, og forsker, da. Og jobber med digital markedsføring i det profesjonelle, men utenom det så er jeg vanlig mann i gata som trener og nettopp kjøpt hus og slike ting. Vokst opp i Norge og USA og egentlig veldig tilfeldig at jeg kom inn i akademia. Det ble bare sånn. Og like det her analytiske, alltid vært god på tall og matte, slike ting. Og derfor er det gøy med digital markedsføring, fordi det er litt i krysningspunktet det her med litt mer emosjonelle ting. Vi snakker om følelser og hva du tror om noe, men så skal du samtidig prøve å måle det og kalkulere ting og alt mulig rart. Så det passer meg veldig godt, egentlig.

 

Silvija: Du, to provokasjoner tilbake med en gang. Vi kan like godt starte med det. Det ene er at det er veldig. Jeg sitter og tenker på at damene pleier å si at de starter med å identifisere seg som en mamma eller noe sånt noe, også snakker de profesjonelt. Mennene pleier ofte å starte med det profesjonelle, og det er sjelden vi kommer så innmari langt inn i det private. Også er det ikke lov å si at man er en vanlig mann i gata eller en vanlig mann fra landet eller noe sånt noe, for vi er alle unike mennesker på gata. Og jeg har lyst til å høre deg litt mer på den oppveksten din, hva var USA, var det et år eller flere?

 

Håvard: Ja, jeg kan godt si at jeg er uvanlig sånn sett. Bodde i USA fra jeg var 8-15, så mye av mine formative år var vel i USA, da. Så det her var begynnelsen av 90-tallet frem til midten av 90-tallet. Og gikk skole der under grunge-perioden i Seattle, så det var plenty Nirvana og så videre. Og flyttet tilbake til Norge til en liten øy som heter Hitra. Så det var litt av et kultursjokk kan du si. Noe helt annet.

 

Silvija: Det var noe forsvarsgreier, eller hvorfor Hitra?

 

Håvard: Nei, hvorfor Hitra. Tilfeldigvis så hadde min tante og min bror flytta dit, så da vi flytta tilbake, så hvorfor ikke Hitra.

 

Silvija: Det høres ut som et eventyr, rett og slett. Kontraster etter Seattle og Nirvana. Også prøver jeg å bestemme meg for stilen. Jeg tenker først Hackney eller litt sånn viking. Hva?

 

Håvard: På Hitra?

 

Silvija: Nei, på deg!

 

Håvard: Åja, på meg! Stil?

 

Silvija: Ja?

 

Håvard: Nei.

 

Silvija: Ble bare sånn?

 

Håvard: Ja, bare ble sånn. Hackney eller viking, midt imellom kanskje. Akademiker i tillegg. Har vært veldig med i styrkemiljøet og drevet med noe som heter strongman, så det er litt spesielt. 

 

Silvija: Strongman, du må lære meg. Jeg er håpløs på sånn. Men det er dere som løper i skogen med dekk koblet på, eller er det sånn at man skal løfte ekstreme ting?

 

Håvard: Du skal løfte ekstreme ting, dra lastebil og slike ting. 

 

Silvija: Hva er det tyngste du har dratt, da?

 

Håvard: Jeg har dratt en lastebil. Det var jo tungt, veldig slitsomt. Båret på tunge ting. Konkurransen er å flytte rundt på ting som er vanskelige å flytte rundt på og veldig tungt. Så det er alt mulig rart av tunge steiner og dumper dekk som veier 500 kilo.

 

Silvija: Men før vi går til temaet vårt, og jeg lover at vi starter snart å snakke fag. Bare sånn rent personlig og privat, hvordan i all verden gjør man det uten å ødelegge ryggen sin?

 

Håvard: Du må ha veldig god base i bunn. Man må ha trent styrke ganske lenge. 

 

Silvija: Man starter ikke å flytte lastebil uten å ha jobbet med saken en stund?

 

Håvard: Du kan gjøre det, men du bør ha en god base, du bør ha tatt mye markløft før du starter med det. Sånn at du er stabil og sterk, også kjenner du kroppen din slik at du vet når det er for tungt, når man bør slippe og litt sånne ting.

 

Silvija: Kult.

 

Håvard: Og det lærer du over tid.

 

Silvija: Også tenker jeg, kanskje det er også en god balanse mot det veldig analytiske og veldig teknologiske som du egentlig jobber med på den andre siden av livet?

 

Håvard: Ja, det er veldig fint å ta i og løfte, for da har du ikke noe valg enn å bare være der i nuet og ikke tenke på andre ting, for du må nullstille hodet og skjerpe deg før du gjør det. Da får du kvittet deg med ett eller annet som er i bakhodet som du driver og tenker på eller hva det måtte være, så da får du en fin nullstilling ved å løfte tungt.

 

Silvija: Kult. Okay, Håvard. Du jobber med noe så kult som digital kommunikasjon og marketing, men spesielt da integrasjon av digitale verktøy på arbeidsplass og kombinasjonen med læring. Du jobber med noe som Lørn brenner for ekstremt mye også. Så jeg gleder meg veldig til å lære litt fra deg. Så kan du hjelpe meg å bare forstå hva er på en måte definisjonen av faget, hvis du skal forklare meg tre setninger, hva er det jeg lærer hvis jeg går på kurset ditt?

 

Håvard: Du lærer først og fremst den basisteorien som har vært der i mange år, altså om markedsføring og kommunikasjon som ikke har endret seg. Men samtidig så må du lære de her verktøyene som da virker som noe helt annet, eller virker veldig fjernt hvis du aldri har vært borti det. Fordi en utfordring er at det er en liten jobb å forstå hvordan du kobler disse digitale verktøyene med den teoretiske basen som finnes. Det er liksom ideen bak programmet vårt som jeg er med å styre. At studentene og de som går det studie, de må lære seg den teoretiske basen samtidig som de må kunne de digitale verktøyene. For hvis du studerer markedsføring og kommunikasjon uten å være borti det digitale, så blir du sendt ut i næringslivet og du føler at du ikke kan noe som helst nesten. At du kommer dit, også er det et hav av ting du må lære deg. Da er det veldig vanskelig å ha perspektivet og ha kontroll på hva er det jeg egentlig holder på med her. Så håpet vårt er at vi klarer å lære studentene begge deler, og det er en veldig stor utfordring.

 

Silvija: Du sier kommunikasjon og markedsføring, litt sånn everything is marketing, tenker jeg. Det er veldig mye intern kommunikasjon som nå har fått en sånn ny vår, etter korona, som intern markedsføring og intern kommunikasjon er i like stor grad deler av det du lærer bort som ekstern kommunikasjon, ekstern markedsføring, tenker jeg?

 

Håvard: Ja, vi har jo vektlagt det eksterne. Vi lærer først og fremst det. Kontroll på det og hvordan du bruker det. Der er også det interne der de lærer kommunikasjon generelt. Der lærer studentene om prinsipper for kommunikasjon, også er det litt på det interne. Men mye av det interne er jo prisgitte systemer og sånt når det kommer ut i store bedrifter. Så det er liksom en skute å snu det også, hvis du skal få til det på en god måte.

 

Silvija: Jeg er superenig med deg i forhold til dette med at jeg tror vi fortaper oss litt i kanaler, eller i verktøy. Hele Lørn dreier seg om å samle de gode historiene og formidle dem internt og eksternt. Vi har veldig tro på noen nye digitale formater og noen nye pedagogiske modeller også. Og det vi opplever, er at en del bedrifter som vi kommer til sier at "Vi har vår egen podcast allerede" og det er omtrent det samme som å si at "Vi har vårt eget intranett allerede". Podcast er ikke bare en supereffektiv kanal, men det er hva du stapper den med, hvor godt du jobber med det over tid, og hvordan du posisjonerer det langsiktig som jeg tror er noe som folk undervurderer. Men det kan de lære på kurset deres. 

 

Håvard: Ja, du må jo forstå at vi har alle de her mulighetene, du bruker det til forskjellige ting og du må ha et overordnet bilde med hva du egentlig holder på med. Du kan si til noen "Hei, har du jobba med annonsering på Google", også "Ja, vi har en kampanje på Google, så det har vi kontroll på". Men hva er det du egentlig gjør der? Hva er kanaltankegangen? Bare fordi du er aktiv en plass så betyr ikke det at da har du gjort ditt. Samme som med podcast, da. Det å ha en podcast som du sier. Hvem vet hva de har på podcasten, og har de hatt nytte av å ha hatt Lørn også på sin liste, så kan det godt være at det hadde også vært en nytte.

 

Silvija: Jeg tror det er noe med å bestemme seg for hva er den strategiske kommunikasjonen man skal ha. Internt og eksternt så bør den storyen etter hvert også være ganske lik, det er ikke sånn at vi sier en ting til våre ansatte og noe helt annet til våre kunder eller partnere eller konkurrenter. Så jeg har lyst til å spørre deg litt slike konsepter. For det første, så startet du med en slags todeling. Det er det teknologiske, datadrevne, og det er sikkert relevant både for produksjon og for distribusjon. Også er det det kreative. Der jobber man litt mer sånn tradisjonell kommunikasjonsprinsipper også videre. Kan du hjelpe meg med noen begreper på begge sider? Så hva er det jeg bør lære meg om prinsipper for kommunikasjon? Hvis jeg skal starte der. Hva er det jeg vil formidle til hvem også videre, hvordan strukturerer man de spørsmålene?

 

Håvard: Ja, altså starter vi med kommunikasjonsbiten, så er vi tilbake til gode gamle teorien som sikkert mange har vært borti. Og det jeg kan si, heldigvis, er at den teorien gjelder fortsatt. Selv om Facebook og Google-annonser og alt mulig rart har kommet og du kan måle og målrette på en annen måte, så gjelder det fortsatt. Altså, merkepyramider, hvordan du tenker strategisk, målgruppe, segmentering og alt det der, det er fortsatt gyldig. Det er der du må starte. Det er det som er det viktige.

 

Silvija: Okei, ikke anta at jeg kan dette her, for jeg hadde markedsføring på INSEAD, nå tror jeg det er 20 år siden, og jeg. Så hva betyr denne trakten, eller pyramiden. Kan du bare walk me through it?

 

Håvard: Ja, altså, la oss ta den ene trakten da, der du tenker på hvordan du jobber med det å få lojale kunder til slutt. Du starter med å etablere hvem du er, altså å spre kjennskap om hva det er du holdt på med og hvem du er. For eksempel kjennskap om Lørn. Da får du en base der, altså x-antall personer som har kjennskap til det. Så må du lære dem om det igjen, og du må få en del til å leake bedriften din eller merket ditt eller hva det skal være. Og til slutt, så blir det folk som har prøvd produktet, prøvd å høre på og som til slutt er lojale. Så det er den stegstankegangen med at vi må først finne ut hvilket stadium vi er på, så har vi mange som kjenner til oss, men som ikke kanskje har god nok preferanse? Er det andre ting de heller liker mer? Eller er det mange som kanskje har en god følelse om oss og liker oss, men ikke tør å prøve? Vi har sikkert folk som er på alle stegene der, og når vi skal lage en kampanje eller når vi skal begynne med ett eller annet, så må vi spørre oss selv; hvem vil vi nå? Vil vi nå de som ikke har hørt om oss? Vil vi nå de som har hørt om oss, men som ikke har noen ide om hva vi gjør eller hva vi står for eller liker oss? Skal vi ta de neste som liker oss litt, men ikke har turt å prøve? Så vi må ha det i hodet, også tenke «Okei, vi har folk langs de her stegene, og hvem er det vi i hovedsak skal rette oss mot? Hva er segmentet vi jobber mot, hva slags personer er det her snakk om?». Hvis du kan beskrive kundene dine med en slags fiktiv person, da har du gjort mye. Du bør jo rette deg mot en type kunde eller to-tre typer kunder, og i alle fall snakk om kampanje, så bør jo den være ganske snever, kanskje bare en type kunde. Og klarer du å fortelle meg hva det er den kunden står for, eller hvordan er det den kunden ser ut? Hva slags ide har vi om den personen? Klarer vi å lage en fiktiv persona, som er en av teknikkene vi lærer. For da blir det mye mer håndfast, og det er mye lettere å forstå hva slags budskap det er som fungerer på den personen, eller ikke fungerer. Hvilken kanal er den personen til stede på? Da får du jo effektiv markedsføring. Så det er den her kombinasjonen av det å kunne bruke digitale verktøy, men det å basere det på de her grunnleggende konseptene vi har i markedsføring som vi har hatt i mange år.

 

Silvija: Veldig bra. Jeg tenker at vi har fortapt oss litt i det digitale også. Gjennom korona har det bare blitt forsterket. Så la oss si at vi har et bilde av kundene våre, men jeg tror at de kundene har endret seg også gjennom det siste året, og de nås kanskje enklest akkurat nå via digitale kanaler. Hvordan kobler vi det på temaet ditt? Eller vi kan snakke kanskje om verktøy.

 

Håvard: Ja, vi kan snakke om kanaler, for eksempel? Hvor er det vi skal nå? Siste tallene jeg så estimatene for Norge var at over 50%, altså ca. 60% av reklamekjøp i Norge er digitalt. Så vi er allerede i hovedsak digitale, det er der vi bruker pengene også når vi annonserer. Så har vi blitt mer digitale nå under korona, og vi forflytter oss enda mer over på de her skjermene og flatene som vi kan nå dem på. Har vi andre muligheter enn Facebook og Google, som de fleste kjenner til? Man har andre sosiale medier, men kanskje også hvor er det folk ser film på eller annen underholdning, er det muligheter der? Vi har YouTube og alt mulig, så det er andre kanaler som finnes. Vi må kanskje være litt kreative der for å nå folk når de kun er hjemme eller er mer hjemme enn hva de har vært tidligere. Så det at folk ikke forflytter seg så mye, det er en interessant problemstilling, at vi er mer hjemme. Da må vi tenke på at livet til folk er veldig knyttet opp imot mobilen, litt arbeidsPC-en, underholdning og sånne ting, at livet skjer egentlig der, når vi er bare hjemme og sitter og jobber hjemmefra og underholdes hjemmefra med alt mulig rart, da er det jo der det skjer. Vi gjør jo mye av det vi gjorde ute på gata, i byen, alt mulig rart, gjennom mobilen. 

 

Silvija: Jeg er fascinert egentlig av det siste du sa nå. For en ting er at det var mobile first veldig lenge nå, men dette her med home first slo meg. Jeg fikk reklame fra Aprila Bank i postkassa mi. Da legger jeg merke til det på en helt annen måte enn om den kom flyvende forbi på enten VG-forside eller på LinkedIn. Så jeg tror det å forstå at det er ikke bare det digitale som gjelder, men det er det hybride og at man skal være litt lur og tenke på hvor er det folk er når, og hvor det ikke er en sånn red ocean hvor det er en million andre som prøver å sloss om akkurat de samme kvadratcentimeterne. Det tror jeg er veldig interessant. Men lær meg litte grann, hva betyr ordet "kanaler"? Og hvordan skal jeg tenke på det fysiske versus det digitale?

 

Håvard: Ja, kanaler er jo alle måter vi prøver å nå kunder eller mulige kunder, da. Altså, Facebook-feeden kan være en kanal, om du definerer det sånn. E-post, direkte markedsføring kan være en kanal. TV-annonser på TV2 kan være en kanal, lineær-TV. Så vi har mange forskjellige kanaler sånn sett. En LinkedIn-annonse kan være en kanal, en LinkedIn direktemeldings-annonse kan være en annen kanal igjen, om du definerer det slik. Så det som har skjedd med det digitale, er jo at vi har mye flere muligheter, mye flere kanaler, og vi har noen kanaler som har noen helt spesifikke egenskaper. Så for noen bedrifter, så er enkelte kanaler gull verdt. Det er nesten sånn at de jobber kun med den kanalen. Hvis du har en bedrift der du vet det er mange som søker etter ting som har med våre produkter å gjøre, la oss si at du selger småelektro som elektrikere bruker til å jobbe med å montere og skal velge ut produkter til et hus. Du vet at de bruker mye Google, de søker seg frem til ulike produkter og finner varianter også videre. «Vi må være kun der». Det kan være noen som vil slik og noen på en helt annen plattform. De jobber mer mot yngre mennesker og tenker Snapchat også videre. Men de aller fleste vil jo ha godt av en slags kombinasjon, eller i hvert fall en fordeling. Og det kommer an på hvem er det de skal nå med akkurat den kampanjen? Noen segmenter er til stede litt på Instagram, litt på Facebook, litt på Snapchat også videre. Og det kan være en fordel å nå dem på flere plasser. Samtidig så har jo kanalene ulike muligheter også. På enkelte kanaler har du store muligheter for samhandling. Og det er kanskje den store forskjellen med tradisjonelle medier kontra digitale, at du har alltid en mulighet for kunden å trykke videre. Enten trykke inn på nettsiden og lese mer om ting igjen, eller trykke "kjøp" med en gang. Og det kan du ikke hvis du stopper på et busstopp og ser en plakat fra IKEA, LACK-bord til 10 kr. Når du ser den plakaten, så kan du ikke reagere momentant. Du kan ta opp mobilen og søke deg frem til LACK-bordet, men hvis du ikke hadde hatt mobilen, så måtte du ventet på en annen buss, tatt bussen til IKEA, dratt dit og sett på LACK-bordet og eventuelt kjøpt det. Men får du annonsen på mobilen, så er det jo en helt annen nærhet til handling, som gjør at du har flere valg som kunden kan gjøre når den får den greia. Og mulighetene vi har med kanalene og den forståelsen for hva slags kunder vi har, det er mye spennende der som vi kan jobbe med og tenke litt rundt når vi holder på å finne ut av hvordan vi skal annonsere og hvordan vi skal målrette oss til de riktige personene. 

 

Silvija: Jeg sitter og tenker på at vi er litt sånn, akkurat som med musikk, at den musikken du hørte på mellom du var 15 og 25, det er den musikken du fortsetter å like best resten av livet. Det er litt sånn kanalfokusert også. Jeg er fortsatt litt stuck i Facebook. Også er det veldig mange av de jeg egentlig har lyst til å nå som er kanskje mest på Snapchat eller på TikTok, og så forstår ikke jeg de kanalene. Jeg forstår ikke funksjonaliteten, jeg forstår ikke dynamikken i dem. Det gjør at jeg ikke får utnyttet dem fullt ut. Det at vi er nødt til å lære oss nye kanaler akkurat som nye språk for å være relevante i fremtiden. Jeg har privat kjøpt noen hagegreier, noen benker og sånn, fra en site som jeg faktisk ikke vet om er svensk eller kinesisk. Men uansett hva jeg ender opp med på nett, alle de som tillater annonsering mot meg, jeg blir bombardert av flere fontener og benker og sånt. Kinesere ser ut til å være ekstremt bevisste og gode på dette med programmatic og egentlig. Har de fått deg inn en gang i sine lister, så slipper du ikke ut, ser det ut som. Det lønner seg antakelig også, ut ifra i hvert fall min egen oppførsel!

 

Håvard: Ja, det programmatiske det er jo effektivt på visse områder og til visse produkter og til kunder som er i riktig stadium, så vil det jo være ekstremt effektivt. Og derfor så er for eksempel kunder som har forlatt kurven sin, de blir det lært at de må man være spesielt bevisste på, for de skal vi hamre med en gang, de kan vi overbevise. Ofte hvis du legger et produkt i kurven og forlater butikken, også går du inn på Facebook etterpå hvis de har lagt opp trackinga med Facebook der, så får du annonse når du scroller gjennom Facebook igjen. Og da får du plutselig 10% avslag, og er du sikker på at du ikke vil ha denne her. Det er jo den her tankegangen om at vi har kunder som er nesten helt i mål, de er hvert fall der at de driver og vurderer såpass sterkt at de har lagt greier i en kurv. Men det er ett eller annet som hindrer dem. At de er litt usikre, at de ikke har. Syns det er litt for dyrt eller ett eller annet. Og da vil det så klart være kjempeeffektivt å nå dem med et spesialtilbud eller budskap om at her er andre som har kjøpt denne her og som har gode erfaringer å overkomme litt av angsten om at dette kan være et feilkjøp eller at du tråkker feil. Så den programmatiske fungerer spesielt godt der. Men igjen, så er vi tilbake til den her trakta. Altså, hvor er folk i kjøpsprosessen, og hvor er folk når det gjelder de her stadiene om hvor mye kan de om oss, og er det kunder som har kjøpt før, er det lojale kunder fra før av. Og så klart så må dette her forankres i strategien vår. Vi kan ikke bare pepre rundt med digitale annonser og kampanjer uten å ha tenkt gjennom hvem vi er hvem er det vi står for, hva er vår unike selling point, hvem er våre hovedsegmenter, og hvem ønsker vi å nå. Hvem er det som er våre målgrupper for denne kampanjen, og kan vi beskrive dem med en persona. Så det må ligge sånne ting til grunn, fordi man ser jo nok av at folk er villige til å bruke penger på annonsering, men hva er det som ligger bak annonseringa, hva er den helhetlige tankegangen, og spesielt på tvers av kanaler. Hvis du har samme segmentet på flere plasser, får de da samme budskap, eller får de helt forskjellige budskap? Er det veldig sånn kanalbestemt hva slags budskap vi gir?

 

Silvija: Jeg tenker at. Sitter og minnes om den serien Mad Men, med Madison Avenue og reklameverden på 60-tallet, og vi har fått nye verktøy, men prinsippene har for så vidt ikke endret seg kanskje fra markedsføringens opprinnelse, og det er at du må forstå hvem du snakker til for å ha effektiv kommunikasjon, også må du også forstå hva du vil si. For ellers så drukner du. Jeg tenker litt. Vi har snakket om dette med. Du har akkurat gjentatt dem også, hvem er vi, hva er våre unike selling point, hvem er våre kunder, hvordan når vi dem best? Så vi har snakket om kommunikasjonsstrategi, vi har snakket om kanaler og nye kanaler og ny funksjonalitet. Jeg har lyst til å høre deg bare veldig kort på dette med at største problemet nå tror jeg er at det er for mye informasjon, det er for mye av alt. Og det er der det er for mye data også. Så når du brukte det eksempelet med forlatt handlekurv, kunne du si kort hvordan folk vet at jeg har en forlatt handlekurv? Er det cookies, er det UTM-er, eller hva betyr disse greiene og hvis man først gjør seg bryet med å prøve å finne sånne data. Hva er det viktigste pitfalls man skal passe seg for? Jeg har inntrykk av at folk tror data er magi, men det er jo egentlig ikke det.

 

Håvard: Nei. Hvis du har en nettbutikk sånn som er da tilfellet hvis vi snakker om forlatte handlekurver og sånne ting. Da har du jo mest sannsynlig vært borti litt av det her med hva slags data finnes og hvorfor får jeg ikke tak i dette her med hvor folk har vært på nettsiden min og sånn. Da må du sette deg inn i litt. Du kan spore hvor folk har vært på din nettside. Hvor er det folk lander, hva er den første siden de kommer på, hvor er det de trykker seg videre, hva slags produkter har de sett på hvis du har produkter, hva har de gjort med produktene, også videre. Da kommer du til denne forlatt handlekurv-problematikken. Og da må du sette inn sporing fra Facebook som er den beste måten for å integrere Facebook, hvis vi bruker det her som eksempel, da er det en Facebook-tag som det kalles. Tidligere kalt Pixel, og du har tilsvarende for Google. Da kan du spore veldig godt hvilke handlinger en kunde gjør inne på din nettside. Altså hva slags atferd vedkommende gjør når den er innpå. Etterpå når du skal sette opp en kampanje, så kan du finne igjen den informasjonen hvis du har koblet deg riktig også videre, og da kan du målrettet på de her forlatte handlekurvene. Så det å bruke tags som er egentlig ikke noe hokus pokus, det er bare en liten sånn kodesnutt som legges inn på nettsiden til folk, gjør at du kan spore på tvers. Så har du jo så klart cookies som blir samlet inn og solgt videre, og da er det en børs som fastsetter hvem som får annonsere til hvem. Hvem er det som har gitt annonseplass på ulike sider og så videre. Så det er mye som foregår og mye som man kan forklare rundt alt det her. Det er tema og tematikk som kan være litt vrien å forstå, men det handler jo om annonsører og annonseplasser, og hvem som er villige til å betale for hvem. Det at du ser en annonse på VG fra en eller annen spesiell annonsør, da vet du at det er den annonsøren som har vunnet i den kampen om å annonsere til meg. For å si det helt enkelt. Når du går på andre siden, så kan det være andre igjen. Det er ulike som styrer de her annonseplassene. Det er en stor annonseplass på internett, også er det mange ulike som styrer den her.

 

Silvija: Så er det noen megalodoner der, og det er sånne som Google Ads og så videre. Vi har noen norske og andre medier også. Sisense har jo vært veldig aktivt på fronten. Utrolig kult og utrolig stort landskap å gå gjennom, Håvard. Jeg har i hvert fall lært masse. Hvis jeg stiller deg det siste spørsmålet, og det er om du kan anbefale meg en bok eller noe jeg kan lese for å komme videre nå etter denne samtalen? Hva ville du sagt?

 

Håvard: Jeg ville sagt at hvis du skal lære digitale ting, så er det mye gode verktøy fra Facebook og Google fordi de prøver å gjøre dette så enkelt at alle med en liten bedrift skal kunne annonsere på Facebook og Google. Min mor som har en antikkbutikk. En liten antikkbutikk. Hun får fint til å annonsere hvis hun vil og får det til. Så det er laget for å være enkelt og forstås, og de har også laget veldig gode opplæringssteder til det her. Så Google har jo Google Academy, og der er det videoer, spørsmål og sertifisering og alt mulig. De tar deg gjennom de forskjellige verktøyene de tilbyr. Facebook har også veldig gode videoer og forklaringer. Det er jo den her digitale biten, så jeg kan si at det er mye til felles. Hvis du jobber med digital markedsføring, så vil du oppleve at konseptene, arbeidsmåten og forståelsen vil være lik på tvers. Altså, det er mye til felles mellom Facebook og Google. Så jeg ville startet der og lært nuts and bolts, altså rent praktisk hva som foregår. Jeg ville også tatt opp og børstet støv av den gamle markedsføringsboka du har i hylla eller gått og kjøpt en tilsvarende hvis du liker trykte ting. Der vet jeg ikke om jeg vil anbefale noe mye digitalt, fordi der er det vanskelig å finne noe mer enn. Det er mange som vil markedsføre mot deg og drive med innholdsmarkedsføring på forskjellige markedsføringstematikk, så jeg tror en trykt bok eller at du finner en slags podserie på Lørn eller noe tilsvarende på YouTube, en serie med filmer som går gjennom konseptene på samme måte som en bok vil gjøre. At du tar for deg det overordnede og grunnleggende og sånne ting, at du forstår prosessen og tankegangen sånn at du har både det digitale innabords, og det teoretiske. 

 

Silvija: Håvard Huse, vi fortsetter å lære, tusen takk for at du var med oss her i Lørn.

 

Håvard: Takk selv.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university. 

Quiz for Case #C1023

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: