Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn transport serie. Jeg er Silvija Seres, og dette her er en serie som vi gjør sammen med ITS Norge, Startuplab og Ruter, og med vertskap. I dag er Trond Hovland fra ITS Norway. Vi har Jon Leon Ervik som gjest fra Kystverket. Velkommen begge to.

Trond Hovland: Takk! 

Jon Leon Ervik: Takk!

Silvija: Jeg skal bare si bittelitt grann om selve serien, og så starter vi samtalen. Og jeg er veldig spent egentlig på denne samtalen. Dette er den første vi gjør i denne serien. Men det er også den første samtalen i et trekant format, hvor jeg er egentlig mer med som fasilitator som passer på formatet. Mens den faglige utvekslingen i stor del, i største del, kommer til å skje da mellom Trond og Jon Leon. Og serien om transport lager vi for å vise sammen da med ITS Norway, Ruter og Startuplab, konkrete eksempler på innovasjon i transportsektoren. Det er en sektor med ekstrem fart på utvikling. Norge er et av de beste landene i verden. Delvis drevet av vår krevende geografi og klimaet, og delvis drevet av våre ekstreme erfaringer, blant annet i shipping og energi sektoren. Og det er veldig spennende å få vise frem disse eksemplene til folk utenfor transportsektoren. Både fordi det kan hende det er viktig samarbeidsmuligheter, og det kan hende det er viktige læringsmuligheter. Og så håper vi at for folk innenfor transportsektoren at dette blir en liten vitamininnsprøytning for felles innovasjon. Så med det så skal ikke jeg si mer om serien. Men jeg har veldig lyst å høre litt mer om dere, og jeg foreslår at dere introduserer dere, og dere er nødt til å si noe litt overraskende også. Det er ikke lov å si at jeg er bare en vanlig mann fra landet, så vi starter med Trond, og så går vi til Jon Leon.

Trond Hovland: Ja, jeg er da Trond Hovland. Jeg er daglig leder i ITS Norway. Vi prøver å lære oss å si ITS Norway, ikke ITS Norge, fordi vi er veldig internasjonalt og orientert. Jeg har vært leder i foreningen i 12 år, og før det så var jeg 18 år i Statens vegvesen. Jeg vet ikke om det er overraskende, men på si har jeg vært med å [00:03:06] grunde, [00:03:07] i alle fall fem selskaper på fritiden, både innenfor fiskeoppdrett, kjemisk analyse, kafédrift og musikk i musikkbransjen.

Silvija: Hva var det?

Trond: Det var et... I musikkbransjen så hjalp jeg noen gode venner av meg til å starte et band og organiserte bakgrunns strukturen for det bandet, så det kan være operativt. Og det var det i veldig mange år. Og det er kanskje det mest utfordrende gruppene jeg har jobbet med, som personlig coach på et annet område enn der jeg er komfortabelt, sånn som jeg er i transportindustrien.

Silvija: Ja. Superkult. Trond, jeg må spørre deg, bare veldig kort også, si oversatt ITS Norway. Og jeg må lære meg å ikke si ITS Norge fremover. Hva står det for?

Trond: Godt spørsmål, så vi som jobber her glemmer hele tiden, det står for intelligente transportsystemen. Det betyr alle steder der du kan koble computer og programmering med transport sektoren, der er ITS virkemidler. Så vi jobber med gods og persontransport i alle transport slagene, altså i luft, bane, vei og sjø, og der hvor vi kan koble sammen IKT og digitalisering med transport der er ITS Norge på banen.

Silvija: Spennende. Og da skal vi høre littegrann også om koblingen mot ikke bare vei, men også sjø. For nå skal vi snakke med Jon Leon Ervik, som er altså i Kystverket.

Jon Leon Ervik: Ja takk for invitasjon til å være med. Mitt navn Jon Leon Ervik, jeg er avdelingsleder for det som heter Avdeling for Navigasjonsteknologi og Los Forvaltning i Kystverket. Og det er kanskje litt merkelig at navigasjonsteknologi er en det å los forvaltning hører sammen, men det er fordi at vi har et klart skille på Los siden mellom det å drive lostjenesten og det å ha den myndighets biten. Og når vi kommer på myndighets biten, så kan vi vise også til at ja, over 60 prosent av de som seiler på kysten har faktisk farledsbevis, og det får det farledsbeviset nå gjennom digitale systemer med en masse slike digitale agentar, som gir deg et farledsbevis bare på noen timer. Og hvis du går noen år tilbake, så var det flere uker å vente med papirarbeid, så det henger litt sammen. Overraskende...

Silvija: Jeg må spørre deg, for jeg er en utlending, og jeg er altså litt dårlig på... Jeg vet ikke om det jeg dialekt eller nynorsk engang. Men farless bevis det er førerkort for skip, eller er det det samme som bil, på en måte, bil-kort, hva heter det, bilsertifikat? 

Jon Leon: Farledsbevis, de har alle sine papirer for å kunne føre et skip. Men for å gå på kysten med lospliktig fartøy, altså som utgjør en risiko, så må du bevise at du har personlige egenskaper, har seilt på kysten, kan seile på kysten, og når du kan bevise det, så får du et sånt sertifikat fra Kystverket som gjør at du kan seile med visse typer båt uten los fysiske ombord. Men du fortsatt lospliktig.

Silvija: Vi fikk ikke høre om dine eksentrisk hobbyer før jeg... Har du noe å innrømme der?

Jon Leon: Nei, jeg har lite å innrømme der egentlig. Bortsett fra at jeg spiller litt golf, jeg sykler litt, prøver å holde med litt aktivitet, ellers er det jobben er min store hobby også har du familie. Men så har jeg nettopp endt opp med å adoptere en katt som noen har forlatt, som har søkt tilflukt på min kone og min plen. Og vi oppdaget det i sommer at det var en katt som var veldig stille og pjuskete, som lå i hekken og sov om natten, og nå har vi begynt å gi han mat, og nå har vi adoptert han. Så det er ingen som vet om det. Men, ja.

Silvija: Ja, nei, det var en fin, eksentrisk hobby om man kan kalle det sånn, Jon Leon. Du, denne serien fungerer på den måten at våre partnere, altså ITS Norway, StartupLab og Ruter, foreslår fem til syv spennende miljøer som er veldig innovative innenfor transportsektoren, og der er det sånn at dere hver har foreslått av ITS Norway. Og hvis jeg forstår det riktig, Trond, så har dette her noe med at Kystverket er et ekstremt spennende eksempel på intelligente transportsystemer på maritimt, både på samarbeid og litt som en visjon langt frem. Når har Jon Leon sagt at de har en visjon om å være det best... At vi skal være et... At intelligent og effektiv betyr ren, operativt, effektiv og sikker, transport, ferdsel på hav. Kan du hjelpe meg å forstå, på en måte, hvor tar dette her oss? I forhold til travsportens fremtid.

Trond: Det et godt spørsmål, og er det et relevant spørsmål. Men Kystverket har de siste, kan du si i hvert fall 5-10 årene, og helt spesielt de siste to årene er blitt en av de viktigste drivkreftene innenfor digitalisering av transportnæringen. Og det har kanskje vært litt under radaren for oss som jobber mye med veitransport, og den mer normale transporten vi kjenner til. Vi kan godt si det sånn at på landsiden så har vi kommet ganske langt, når det gjelder regelverk og utvikling av semi-autonome eller semi-automatiske kjøretøy sånn som disse små "shuttlene" som går rundt om i hele landet. Men på kysten og i det maritime miljø, så har denne revolusjonen vært littegrann under radaren for oss. Men vi er nå sett at det er mye å lære fra hvordan kysten opererer, og hvordan veisektoren og land sektoren kan lære litt av tenkningen på kysten på sikkerhet, men samtidig kan den kanskje kyst-næringen lære av regelverk utviklingen og standardiseringen av de autonome systemene vi har på landsiden. Og dette har på et vis Kystverket tatt opp i seg, og den innovative kraften som er vist av Kystverket i denne sammenhengen her har satt internasjonale spor etter seg på mange områder.

Trond: Og hvis vi tenker tilbake på navigasjonen som var stjerne basert, eller planet basert til i dag, du har GPS og andre elektroniske virkemidler til at vi ser en automatisering av hele sektoren, så har Kystverket vært en drivkraft for det sammen med andre norske miljøer som SINTEF Ocean og industrien i Norge. Og en veldig grei måte å starte på er å tenke seg hvordan er det maritime miljøet vil operere om, la oss si sånn 15 år. Vi vet at på kysten så tar ting tid, fordi at skipene blir ganske gamle, så ting skjer ikke over natten. Men vi tenker på både sikkerhet og effektiv og optimal seilas. Hvordan ser du for deg at det maritime miljøet vil operere sine seilaser? I 15 år frem i tid, vil det være en stor forskjell fra i dag?

Jon Leon: Jeg snakker jo innledningsvis om verdens reneste hav, og sikreste kyst, og Kystverket tar ansvaret for sjøveien i så måte. Og da synes jeg det er viktig at de... Når vi snakker om et 15 års perspektiv. Det går jo fort. Vi har jo levd en stund, på teknologien så går det... Så går jo teknologien fort. Hvis de tar det med, men Kystverket... For å oppnå våre samfunnsoppgaver, så har vi fyr og merketjenesten. Altså vi har masse fyr, lanterner og lykter, og merker langs kysten. De vil være der om 15 år. Det er visuelle referansepunkter. Det må vi ikke glemme. Lostjenesten, som har hatt tre hundre års jubileum, eller tre hundre og ett års jubileum i år. De vil fortsatt ta vare på sjøsikkerheten for de fartøyene som trenger det. Det kommer ikke flere tusen passasjerer inn til Aurland uten en los om bord, tror det. Og det er jo fordi at sjø ulykker opp gjennom tidene de lages det filmer av, og vi sitter å gråter i kinosalen. En flystyrt, lager et hull i bakken. En tankbåt lager store konsekvenser for for turistnæring, fiskeri, dyr og miljø, og alt sånne ting. Så vi har en del sånn ting, og så vil vi fortsatt regulere trafikken sånn at det er sikkert og vi har havnene, utbygging, forbedring og alle de tingene der, men så er vi i tradisjonell næring som i ferd med å bevege seg inn i mulighetens vinduet. Den digitale, altså den digitale verden. Vi er ferdig med sekstant. Den er ingen vei tilbake. Vi skal lære av historien. Det skal vi gjøre. Vi skal ta med oss den kunnskapen, men det nye vinduer som dukker opp hver eneste dag med digitale løsninger. Den vil vi være fremst i sammen med industri.

Jon Leon: Om 15 år så vil fortsatt brorparten av, altså 80 prosent av eksport import til Norge gå sjøveien. Den er ute av syne. Det er jo trailerne vi irriterer oss over, på veien. Det er jo de som er der og det de vi snakker om. Men Norge er komplett avhengig av import eksport sjøveien. Mesteparten av befolkningen vil bo på kysten og ha sitt virke, konkurransedyktige bedrifter. Så hele den dynamikken vil være der. Men vi vil ha mer autonomi, vi vil ha mer utnyttelse av, jeg kaller det Tesla-knappen. Altså det at man kan få den teknologien, smarte intelligensen som ikke er så veldig smart egentlig. Dette er at vi bygger opp gode algoritmer, gode systemer som hjelper deg. Noen kaller det big data og sånne ting. Ja, det er også nynorsk. Men det er faktisk kapasiteten som har gjort det mulig til å få den hjelpen. Mennesket vil fortsatt være i prosessene og i lupen. Men vi får mer hjelp fra det tekniske verdien. Og det vil det være. Og så vil det være nye krav til utslipp. Det er ikke mer enn to dager siden vi fikk denne FN rapporten, og det kommer vi ikke utenom. Vi må ha renere fremdriftsløsninger enn vi har i dag. Så vil vi antageligvis om 15 år se de første autonome farkostene i trafikkbildet, mennesket er ikke borte. Men i trafikkbildet, ja, Birkeland, Asko. Det er flere sånn by-ferger og sånn ting, som vil være mer autonome, i samhandling med mennesket som gjør feil, antar, tror, er sliten og gjør en handling ut i fra det. Og der må da den kunstige intelligensen som ikke er så veldig intelligent, den må ta hensyn til det menneskelig feil, og det blir jo kjempespennende å se.

Jon Leon: Men 15 år er vel kort aspekt på det. Det vil ikke være så veldig mange nye vare sorter, eller at ingen turister vil komme og se på norsk natur, og sånn ting. Det vil være, tror jeg ganske likt, men teknologien vil være forandret. Og så kan jeg godt tilføye, hvorfor sier jeg det? Jo, for jeg begynner å bli en voksen mann. Og jeg husker jo før vi hadde... Hvis noen spør meg om 15 år siden: vil du ha en telefon der du kan trykke på skjermen, og vi kan kalle den smarttelefon, og sånn ting, så ville jeg sagt: nei, hva skal jeg med det, jeg skal jo bare ringe. Jeg har jo Motorola min. Men det er en illustrasjon på at den teknologiske verden, den gir uante muligheter, og den går fort. Og jeg kan ikke si om 15 år, hva som er fasiten. Men det er sånn jeg tenker. Og for Kystverket sin del så vil vi ha en første skipstunnel. Det er også ganske sikkert, og der har vi også ambisjoner om å avvikle trafikken der på en sikker måte, med masse bruk av teknologi, og sånn ting. For den tunnelen, der vil det bare gå en båt i slenger. Vi vil jo helst ikke at to båter skal møtes i en trang tunnel.

Silvija: Skipstunnel. Et utrolig spennende konsept! Bare lag et bilde av det. Er det liksom hyperloop, og undertrykk, hva betyr det?

Jon Leon: Nei, det betyr bare simpelthen en vanlig ordinær tunnel på nesten 2000 meter, gjennom et fjell som gjør at folk slipper å gå på utsiden av Stadlandet i dårlig vær. Men de sikkerhetsforanstaltningene og de teknologiske løsningene som må til for at det også skal foregå sikkert.

Silvija: Fantastisk!

Jon Leon: Og det har nokså foregått lenge og planlagt lenge. Men nå er det bestemt at det skal bli bygd en tunnel for skip, først i verden.

Silvija: Fantastisk! Det er, Trond, vi må blande inn våre venner fra tunnel klingen her, eller nå heter det VIA. I dag har jeg lært at vi er nest best i verden, egentlig på tunneler. Men jeg visste ikke at dette kan gjelde noe annet enn biler.

Trond: Nei, jeg er ikke enig med. Det som jeg håper på at den tunnelen at den blir da trafikk-styrt gjennom ITS-systemer, sånn at den blir effektiv og optimal bruk av tunnelen. Så jeg tenker at ITS-industrien også får en god innvirkning på den byggingen. Men jeg vil tilbake litt til det du har sagt, Jon Leon, om drivkreftene her, som du sier at det har med både sikkerhet og renere transport å gjøre. Og da tar du kanskje både det individuelle ståstedet, altså personene, sikkerheten til sjøs, men også de globale samfunnsperspektivene, at det skal være renere skipstransport. Men det som gjør at dere fikk ITS, eller ITS prisen for 2020, Jon Leon, det var dere også klarte å få med dere industrien i dette. Og kan du si litt om hvordan industrien har bidratt til den utviklingen dere har fått til i Kystverket? For den er veldig synlig for oss som er i industriområdet.

Jon Leon: Det er egentlig, hvor skal jeg begynne? Det er helt naturlig og å ha med den klyngen i Norge. Altså vi er et lite land, men vi har fordeler når det gjelder maritim transport og industri. Lange tradisjoner og en lang kyst. Og vi har politisk vilje, dette her er ikke som Kystverket. Vi spiller inn der vi synes det faglige rett. Og så er det politisk for ankere, det er jo dokumenter som sier at dette skal Kystverket gjøre. Og hvis du ser på... Og det helt naturlig. Det å ta med en industri, ofte konkurrerende industri. Men den tilliten vi har i vårt lille land, mellom industri, mellom forskningsmiljø og ikke minst redere som, altså brukerne som er villig til også å se nytten i dette her. Det har falt helt naturlig, og vår jobb er å bidra til at vi får verdiskapning, vi ligger fremst, vi får norske løsninger, vi kan vise vei. Og selv om jeg får betalt som byråkrat, så har jeg også en oppgave for å få det til. Det er jo der jeg skal få min pensjon for å si der rett ut. Så det er en sammenheng hele veien og veldig tillit i det norske miljøet til at vi gjør det. Og så er jo dette her en internasjonal global maritim transport, og da må det også forankret slik at det vi, for globale løsninger. Det hjelper ikke at en en båt fra Knutsen rederiet eller fra Solstad, eller Wilhelmsen kommer til Japan. Og må ha et proprietært system basert på japansk sikkerhet som ikke snakker med noen andre, eller til Kina eller til Sør-Amerika.

Jon Leon: Og de må gjøre det samme når de kommer til Norge. Det må bygge på felles standard av produktspesifikasjoner sånn som bankvesen har gjort, finansverden. Og sånt som mobiltelefoner våre, kan jo ringe eller sende tekstmelding hvor som helst i verden. Og det samme gjelder maritim transport. Og da må vi ut i verden. Og ingenting er vel bedre enn at når vi og Sjøfartsdirektoratet møter i den internasjonal maritime organisasjonen som en FN organisasjon for å koordinere det, at vi har industri, redere, Veritas, alle de i ryggen. Og så kommer selvfølgelig ITS begrepet inn i bildet. Fordi i IMOR da som jeg nevnte, der begynte vi med e-navigasjon. Og det var jo fordi at vi kalte ITS for e-navigasjon. I en veldig konservativ, tradisjonell næring. Så har vi lagt stein på stein, og så er det helt naturlig for da Kystverket å knyttes opp mot ITS miljøet for å få utnyttet kompetanse og kunnskap. Du nevnte det med tunnel. Ja, vi kommer ikke til å lære tunnel helt på nytt. Vi lærer jo tunnel fra vei, og det samme gjelder jo teknologi. Og vi har sikkert nok å bidra til vei også. Men ITS knytter dette her sammen.

Trond: Jeg tror det vil gå begge veier. For jeg tror at det er, selv om det er færre skip enn dere biler i verden, så er likevel... Skipene har en enorm viktig frakt oppgave i verden, sant de frakter kanskje mer enn halvparten av alt som fraktes, eller kanskje 80 prosent av, hva vet jeg? Og det skal skje på en sikker måte, og det skal skje på en måte som er effektiv. Og i fremtiden vil kanskje skipene da gå store deler av seilasen uten, altså bare med Tesla knappen inne. Og hvis det er folk på land og fjernstyrer flere skip, er det et scenario du ser for deg, Jon Leon, eller er det veien det går?

Jon Leon: Ja, jeg tror dette her med fjernstyring. Det krever mye solid kommunikasjon. Jeg tror at kunstig intelligens vil begynne i kystnære lokale områder, og så vil det etter hvert, vi har det allerede. Hørt det ute og går på trakteren. Vi har enum system i maskin på mange måter, og jeg tror at vi fortsatt vil få hjelp av den kunstige intelligensen og de systemene mer og mer i navigasjons prosessane midt i Stillehavet også. Men det vil fortsatt være behov for kompetanse og mennesker som tar inert anlegg så ikke tankbåter eksploderer, eller gir service til flere tusen passasjerer på en cruisebåt. Det vil ikke være ubemannet. Må skille det med ubemannet, og det med at båtene er autonome, og det samme gjelder for containerbåter, du vil ikke ha råtne bananer i fra Colombia, Costa Rica, eller blåbær i fra Chile har jeg sett de komme. Det kreves oppfølging av verdiene ombord. Men jeg tror navigatøren vil få mer hjelp på bro og kanskje få en annen kompetanse på sikt. Når vi snakker om deepsea, som vi kaller det, altså der ute på havet.

Silvija: Jeg har bare lyst til å skyte inn. For jeg tror det er fem år siden nå, så hørte jeg administrerende direktør i et av disse store svenske lastebil selskaper snakke om hvordan han ser, tror det var Scania, hvordan ser han på fremtiden i transport? Han var veldig tydelig, tre ting det er: autonomi med også mer autonomi, mer elektrifisering og mer sammenkobling. Type kommunikasjonen mellom, både enheter, men også mellom resten av trafikkbildet. Det høres ut for meg som dette gjelder like mye på hav og kyst, og i havner som på vei. Og jeg har lyst ting til å høre dere littegrann mer på disse begrepene. Smart havn, smart skip, smarte navigasjonssystemer og kart og så videre. Men før vi gjør det, så har også lyst å høre dere littegrann rundt, Tesla paradoks. Jeg sa dere snakket om Tesla knappen, og der tror jeg vi snakker om en autonomi mulighet da. Og jeg visste ikke at Hurtigruta allerede har en sånn Tesla knapp, og det håper jeg å høre mye mer om da. Og det andre eksemplet som Jon Leon, nevnte også. Men Tesla paradokset tenker jeg på at vi er det landet i verden som har høyest antall nykjøpte Teslaer per capita. Men vi har egentlig ikke utnyttet det til å bygge verdens beste ladeinfrastruktur eller verdens beste smart veiinfrastruktur, eller? Men det høres ut for meg som om på hav, så har vi faktisk mulighet til å være verdensledende, veldig snart. Er det altfor naivt tenkt? Trond? Jon Leon?

Trond: Hvis jeg kan bare begynne, så er det helt sikkert Jon Leon kan utdype det. Men jeg tror at på hav så har vi den muligheten. Og det var en som du sier en lost mulighet eller mistet mulighet, og ikke samtidig satse på ladeinfrastruktur og smarthet i vei når vi satset på elektrifiseringen av veisektoren. Men på kysten så har vi sånn som Jon Leon sa: vi har et ledende miljø i Norden og vi ble sett på som troverdig i Norden, og vi ble sett på som mindre farlige i Norden. Og dermed kan både Norden og Norge gjøre en forskjell i verden på dette området her. Vi kan ta en lyt på dette. Når det gjelder de andre tingene du nevnte med smarte havner og det som skjer mellom og få last fra en transport over på en annen, så er vi også blant de landene som har kommet lengst på det generelle området, men kanskje ikke å konkurrere med de store i Rotterdam eller Singapore, eller Shanghai. Men vi kan i alle fall konkurrere på nesten alle andre områder når det gjelder havne logistikk og automatiseringer av det. Men jeg er sikker på at Jon Leon, du kan sikker utdype begge delene. 

Jon Leon: Ja, når det gjelder... Vi har jo allerede en viss ladeinfrastruktur på kysten med de fergene som går på batteri. Og så vil jo det stå sin prøve om det er samfunns kost, nytte verdi og hvor langt... Kan batteriteknologien si hvor langt en båt kan gå på batteri. Vi har jo hybridløsninger, og det hjelper jo en god del. Så får vi se hvor listens denne ladeinfrastrukturene i forhold til andre fremdriftssystem, og sånn tid. Ute på Ropa hav så er det veldig vanskelig å sette opp ladestasjoner. Hvis selv ikke han Tesla klarer det. Og det blir ikke formålstjenlig, så der må vi finne andre løsninger. Når det gjelder Tesla, og vi snakker om den Tesla knappen, så er det egentlig en touch ned med høyre spak på rattet, så får du adaptiv cruisekontroll. Og to ganger ned, så får du en såkalt autopilot. Og den autopiloten til Tesla den er omtrent som det hurtigruten... Altså den ligger i leine, og så kan du gripe inn, eller systemet gir beskjed når du er nødt til å gripe inn. Og det er en menneske maskin sak hele veien. Så det er et eksempel. Men det finnes andre eksempler på hvordan det har utviklet seg. I Norge er det veldig stort fokus på det med havn, og det med effektivitet. Og vi vet at 80 prosent av eksport import går over og i havn. Og vi vet at det meste av det som kommer til havn. Jeg pleier å si flatpakker, frustrerende pakker, som skal til Ikea. Det er på Slependen i, eller i Åsane i Bergen eller på Forus i Stavanger spiller ingen rolle, den må vekk i fra havnen og over på en annen transportform. Og da er det bil, så den effektiviteten i havnene slik at de ikke får en kork der, en flaskehals, den er det stort fokus på. Og digitale løsninger igjen det gjør at vi nå ser på, sammen med Singapore, for eksempel, ser på dette kyst time arrival, at båtene kan for eksempel roe ned, redusere opp til 30 prosent av utslipp til luft og fart. Farten blir redusert, "ergo" mindre forbruk av  fuel.  Og så kommer de når de skal, og så får de "smikk smekk" alt i havn, og så kan de forlate havnen fordi neste skal inn på sin tid tidsnok. Der er det masse arbeid og masse fokus på, og vi har ambisjoner i Norge til å være med. Vi samarbeider med i prosjekter med Sverige, for eksempel og Baltikum gjennom EU prosjektet. Og flere EU prosjekter fokuserer på det. Så det tror jeg er veldig viktig for ITS å være der.

Trond: Jeg vet ikke hvor mye tid vi har igjen. Men jeg har et...

Silvija: Vi diskuterer i fem minutter til. Hvis du eier de fem.

Trond: Okay, jeg vil gjerne i hvert fall at Jon Leon kommenterer noe som skjedde i går. Vi var sammen i Haugesund i går og etablerte et testområde nordvest for Haugesund for autonome skip. Som har i seg både åpent hav, havner og små, tette områder. Og Kystverket er en døråpner sammen med Sjøfartsdirektoratet på dette. Jon Leon, hvorfor gjør Kystverket dette, og hvorfor er det viktig for dere?

Jon Leon: Fordi vi har jo politisk forventninger, det ligger i styrende dokumenter, at dette er noe Kystverket skal være med på. Vi skal være framtidsrettet, og vi skal gi dem lett, enklere og bedre i samfunnet, mer bærekraftig og så videre. Og så er vi veldig fokusert på det med nye digitale løsninger. Vi har mye samarbeid med industri og forskningsmiljø allerede. Og vi er en myndighet for det som skjer i farlei, "ergo" og vi har kunnskapen og viten om det som foregår. Og samarbeide med de som har tenkt å innføre autonome transportformer. Uten at vi kjenner til det, så kan vi være et sånt byråkratisk obstruksjon. Og det er det bare at vi spiller på lag og får det til. Så det ligger i Kystverkets samfunnsoppdrag, i bunn og grunn. Det er en kortversjon av det. Og så er det kjempegøy! 

Trond: Det jeg håper at vi får med oss nå, at i Kystverket så er det en skjult perle på mange måter når det gjelder den teknologiske driveren i transportsektoren. De er med på veldig mange områder som er overraskende for selv mange som jobber tett på oss i dette miljøet vårt. Og det viser på et vis vei også for de andre transportformene. At en etat kan både drive politisk påvirkning så det får en stigende NTP, Nasjonal transportplan. Du får med deg industrielle, du får med deg forskningsmiljøene. Og de vet å benytte foreningen som ITS Norway for det den er verdt. Så det er en veldig fin skjult skatt alt som Kystverket driver meg. Håper det har kommet litt frem her. 

Silvija: Du, Trond, jeg synes det er utrolig spennende å høre på dere. Jeg skal ikke politisere dette her mye, men noe av det jeg hatt tenkt på ganske mye i det siste er hvor veldig annerledes offentlig sektor i landet vårt er, fra de fleste andre land. De andre land jeg kjenner godt, er det en ren kontrollfunksjon, og egentlig en konserverende funksjon. Og jeg tror vi er ett av de veldig få heldige land i verden som har en offentlig sektor med etater og institusjoner som Kystverket, for eksempel, men også Vegdirektoratet, jernbanedirektorat, nye veier, Statsbygg. Som er fulle av kunnskapsrike og veldig fremoverlente innovatører som ønsker å drive dette landet frem da, mot et rent sikkert og effektivt, både i transport og andre type områder. Og det at Kystverket pusher på en del av disse prosjektene. Det er sikkert ikke "barebare" heller å få både fra budsjett side, altså vi er vant til å budsjettere med kostnader, ikke med investeringer i offentlig sektor. Men det at man får det til er kjempeviktig for landet vårt. Og så er det noe med at dere nå kanskje har mulighet til å koble også disse etater for det som er veldig viktig at ikke vi finner opp hjulet da, eller propellen eller kartet på nytt i hver av de etatene uavhengig. Jon Leon.

Jon Leon: Jeg vil bare... Du er nok inne på noe. Og skal ikke skryte for mye av oss selv da, men vi har i u-sammenheng så er vi, mener jeg ganske høyt beskattet akkurat av den grunn. Jeg har vært på møte samme... Vi har fått til, for eksempel et forenklet rapporteringsregime i Norge, der båtene rapporterer bare én gang til toll, politi, forsvar, Kystverket og alle sammen, helsemyndigheter og Skatteetaten. Og så spør de da i EU: hvordan får dere til det? Så sitter det andre land og sier: ja, stoler dere på hverandre? Er det mulig at dere stoler på? Ja, selvfølgelig. Sitter toll og politi og andre som var med på møtet, de stoler på Kystverket og visa versa. Så det er ikke bare Kystverket sin gevinst. Det er hele den der gjengen vi er her, som har tillit og albuerom, og luft under vingene til å samarbeide. Og jeg pleier å trekke fram humlen som er favoritt dyret mitt da, og den skal jo ikke kunne fly. Altså, er det mulig å fly? Og noen sier: nei, det er ikke mulig. Men det bryr ikke humlen seg om. Den flyr likevel. Og det gjør vi i lag i Norge, denne flotte klyngen vi er.

Silvija: Trond, noen avsluttende ord?

Trond: Det ble veldig vanskelig etter den humlen da, å avslutte på en mer intelligent måte. Men jeg tror at... Du spurte også om vi hadde noen sitater eller om Jon Leon hadde noe som favorittsitat. Det godt hende du spør han om det, men jeg kan komme litt i forkjøpet. For mitt favoritt sitat er, jeg tror det er Richard Branson som har sagt at, altså for å ha oppnådd [00:37:08] suksess, "always do what it takes". Og med det mener han at du må alltid gjøre alt som skal til for å lykkes. Ikke halvveis eller delvis. Do what it takes, sier han. Og [00:37:22] på mange måter så er Kystverket der. De har gått den politiske veien, de har gått den organisatoriske veien, de gått industriveien. De har vært åpen for forskning. De har vært åpen for å ta inn konkurrerende syn, og de har lagt dette til å bli en slags suksesshistorie som er synlig for hele verden. Og det bare for noen år siden jeg hadde kaffe på et regjeringskontor i Jakarta, og jeg fant ikke så veldig mye snakke om, men han hjalp meg litt, han jeg snakket med der som var tett på regjerings toppene. "Hvem jobber dere med i Norge da, siden du har en sånn flott organisasjon som ITS Norway?" Og det sa jeg: nei, vi jobber i hvert fall med Kystverket og Jernbaneverket, og disse her etaten i Norge. "Ah, Kystverket i [00:38:09] Coastal Administration in Norway. "Do you know Jon Leon? Do you know Jørn Hagen?" Han [00:38:17] kjente også navnene til Jon Leon og til andre sentrale personer i Kystverket. Det betyr at vi er synlig fordi at vi gjør, eller det vi gjør i Norge. Det er veldig interessant å oppleve.

Silvija: Veldig spennende. Jeg har i hvert fall lært masse. Jeg har notert meg flere oppfølgingssamtaler her som vi må ta videre, så dette var både inspirerende og lærerikt. Og gleder meg til å se hvordan vi fortsetter å bygge ut transportsystemer som et av ledende land i verden, i hvert fall på maritim. Tusen takk for at dere var med oss her!

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn. Tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten. På vårt online universitet, Lørn.university.