Velkommen til Lørn.teh. En nærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn Transport Serie. Dette her er en serie som vi gjør i samarbeid med ITS Norway, Startuplab og Ruter, og fokuset er å snakke om innovasjons historier innenfor transport. Jeg er Silvija Seres, og gjestene mine i dag er Trond Hovland fra ITS Norway, som medvert, og Wenche Teigland fra Powerseek som gjest. Velkommen begge to.

Trond Hovland: Takk!

Wenche Teigland: Takk for det!

Silvija:  Jeg skal si to setninger om serien, og så setter vi i gang med samtalen. Serien er et forsøk på å ikke lage flere podkaster, men oppdage innovasjons historier litt på tvers av fokusområder til Startuplab som er ekstremt fokusert på gründerskap og kobling av grundere mot store selskaper. Ruter som jeg tror her et av de beste perspektivene på hvordan offentlig sektor kan innovere, og da med mobilitet som retningssans. Og ITS Norway som har både nasjonale og internasjonale perspektiver på industriell kobling innenfor mobilitet og transport. Ekstremt ambisiøse og innovative på vegne av Norge, i en sektor hvor vi på nytt kanskje kan ta en ledende posisjon på grunn av de styrkene vi har. Og det dreier seg da om å prøve å vise en bukett da, av gode historier på tvers av disse tre miljøene, og kanskje invitere flere til dans som konsekvens. Med det så skal ikke jeg si så veldig mye mer annet enn å invitere dere til å introdusere dere. Trond, veldig kort fordi vi hører ham i fler, og så Wenche. Og så er det Trond som kommer til å fortelle oss etter det, hvorfor han synes at Wenche Teigland er en kjempespennende gjest.

Trond: Ja, jeg er jo da Trond Hovland, daglig leder i ITS Norway, eller ITS Norway som mange sier. Vi er en medlemsforening som har et formål om å sette sammen medlemmene i grupper og i møter, og skape prosjekter eller andre aktiviteter ut av det. Med prosjekt orientert så veldig ofte ender møteplassene våre med prosjektutvikling. Og kanskje Wenche du kan introdusere deg, så skal jeg fortelle hvorfor du er her.

Wenche: Takk for det Trond! Mitt navn Wenche Teigland. I dag så jobber jeg som investor i oppstartsselskap, samtidig som jeg sitter i en rekke styrer. Bakgrunn mener jeg at jeg har en lang industriell historie fra energi hovedsakelig. Startet i olje og gass for snart 30 år siden, mens de siste 14 årene så har jeg sittet i toppledelse i BKK, sluttet der for vel et år siden. Jeg har også hatt en del styreverv og har en del styreverv i innenfor transport, og har også sittet i Vystyret blant annet i 2013, og har vært med på en veldig spennende reise der.

Silvija: Og er gründer nå?

Wenche: Ja, også gründer. Har investert i et selskap som vi som representerer idag, som heter Parasych. Som vi sikkert kommer tilbake igjen til.

Trond: Det gjør vi helt sikkert, for en av grunnene til at vi synes at Wenche er spennende å ha med oss i nettverket vårt, er at hun både jobber på et høyt nivå når det gjelder å sitte i styrer, blant annet Vy og Statnett. Og samtidig er hun en gründer og støtter andre grundere, og hjelper til med investeringer på et sted der det er høy risiko og ustabilitet. Og det spennet der er alltid spennende å snakke med Wenche om. Det andre spennet hun har det er at hun jobber både med energi og med mobilitet "slash" transportnæringen. Og det er to, vi kan si sektorer som kanskje vokser sammen, eller som kanskje er grenseoverskridende med hverandre i fremtiden. Og litt sånn innledningsvis, Wenche, så tenkte jeg å spørre deg om hvordan du håndterer dette, å være eller ha vært toppleder i for eksempel BKK i mange år og sitter i styret til Vy og Statnett. Samtidig så jobber du med startups, du er investor. Hvordan håndterer du disse lange spannene? Og hvordan utnytter du eventuelle kryss koblinger som måtte være mellom disse?

Wenche: Det er jo helt to forskjellige måter å jobbe med styrer på. Når du kommer inn i store selskap, så kommer du på mange måter litt til duk og dekket bord, og du får godt underlag, god dokumentasjon og du kan sitte å forvente og kreve ganske mye av administrasjonen. Kommer du inn i et oppstartsselskap, så er du mange på mange måter mye tettere på laget, og du må jobbe mye tettere sammen med å utvikle løsninger, strategier og svar. Du får ikke mange styresaker på forhånd. Dialogen tar litt... Den går sin gang i styremøtene. Du må engasjerer deg mer. Du må oppdatere deg mer på egen hånd enn å bli servert som du gjør i store styrer. Samtidig så tror jeg at de oppstarts selskapene har mye å lære av de store konsernene. Med å jobbe mer vagilt, tørre å feile, eller satse og feile mer, fordi det gjør jo oppstartsselskapene hele tiden. Og læringsprosessen er ofte brutal og kjapp. Så det er to forskjellige verdener, men jeg tror det at de har mye å lære av hverandre.

Trond: Mitt inntrykk også det at i små selskaper så undervurderer man viktigheten av styrearbeid og administrasjonen, eller de som har kanskje hatt ideen. De har alle svarene selv og er litt redd for å ta inn motforestillinger. Stemmer det også med ditt bilde eller? Eller har du et annet bilde på det?

Wenche: Både ja og nei. Jeg synes det egentlig i flere oppstartsselskaper, for noen, en del av de vi er inne i, i større grad er opptatt av å hente inn med kompetanse i styrene. Og dette med opprettelse av slike Advisory Boards også ser jeg mer av. Så jeg tror nok at oppstartsselskap er litt... Mange av de er veldig lydhøre, og evner å ta til seg den kompetansen de drar inn. Men de er jo på en læring, absolutt på en læring, og det mye de ikke kan rundt det profesjonelle styrearbeidet.

Silvija: Jeg har lyst til å legge til litt som både grunder og styremedlem, for jeg er i den situasjon at jeg er både gründer og største investor, men ikke styreleder da i Lørn. Og sitter deg diverse store styrer. Og jeg må innrømme at, altså jeg har vært i styret lenge før jeg ble grunder. Det å være i et gründer styre skal du se ganske annerledes oppgaver enn i store selskaper. Jeg vil ikke ha et altfor strategisk styre, for mens de vil gjerne snakke om det som er fem år frem i tid. Så lurer jeg på hvordan vi overlever de neste tre måneder. Så jeg vil veldig gjerne ha et styre som selger, og som bygger relasjoner som åpner dører og finner investorer, ikke minst. Og det å finne veldig flinke folk som har lyst til å bruke mye av sin tid på det ubetalt, er ekstremt vanskelig. Så jeg opplever at folk som er vant til store styrer kan være ekstremt nyttige i et gründer selskap, men på helt andre premisser enn det de kanskje trodde da de startet. Men jeg har veldig lyst å spørre deg Wenche, ikke bare på tvers av store og små selskaper, men litt sånn på tvers av industrier. Fordi du snakket om olje og gass, du snakket om energi. Og nå snakker du i større og større grad om transport. Så der opplever jeg at vi er ganske nærsynte når vi setter sammen styrer, at vi velger folk innenfor bransjen som har gjerne vært i bransjen i 30 år og sett filmen, og kan filmen og sånn, mens det er de som har sett mange forskjellige filmer som kan hjelpe med å lage de nye filmene.

Wenche: Ja, altså bransje er konvergerer jo nå, det er jo en sånn veldig sterk utviklingstrekk som vi ser. Og transport, mobilitet og energi, der foregår det to store revolusjoner der vi skal legge om et energisystem til fornybart og utslippsfritt, samtidig som brukerne av energien i transportsektoren skal bygge om hele infrastrukturen sin til å kunne bruke kraft, hydrogener og andre grønne produkter i stedet for. Og det å forstå hverandre sine forretningsmodeller, hverandre sine utfordringer. Det tror jeg kommer til å bli kjempeviktig. Så jeg er helt enig med deg. Det å få inn perspektiv fra andre bransjer inn i styrene, det er viktig.

Trond: I forbindelse med at du også på et vis investerer og eier i Powerseek, Wenche, også med et oppstartselskap i seg selv, som kan komme litt tilbake til det . Så har du også gått inn i et prosjekt som heter Spot On, som vi kan komme litt tilbake til. ITS Norway, vi har lenge påpekt og hamret på politikerne sine dører om at det mangler en industripolitikk som promoterer utviklingen av mye innenfra mobilitets verden, men veldig spesielt innenfor ladeinfrastrukturen. Vi mener det er en ubalanse mellom antallet ladepunkter, og forhold til alle biler som kommer etter hvert inn i parken vår, nå med nesten 12 prosent elbiler i parken vår, og 65 prosent av det som selges er nå elbiler. I 2025 skal det bare selges elbiler. Det som er ubalansen her det er jo at det er ikke en tilsvarende insentiv politikk, eller støtteordninger til utvikling av en ladeinfrastruktur i Norge. Og Spot On har sett for seg hvordan man kan ordne dette. Kan du si noe om hovedutfordringene i det bildet som på et vis Spot on-prosjektet angriper littegrann? 

Wenche: Ja, altså Norge er jo... Vi får vel si det at Norge er kommet et godt stykke på veien når det gjelder infrastruktur for lading, men har fremdeles en ganske lang vei foran seg. Og det vi ser nå det er jo at etterhvert som antall elbiler øker på veien, så er det større og større behov etter mer ladeinfrastruktur. Mer standardiserte grensesnitt, både på det fysiske og på det IKT-messige. Folk ønsker ikke å bruke tid på å sitte og vente på at bilen lader, så hurtiglading kommer til å bli den nye normalen. Og frem mot 2025, når Norge slutter å selge diesel og bensinbiler, så er det vel, jeg tror i hvert fall det er satt rundt seks tusen nye hurtigladere som må på plass, blant hoved infrastrukturen vår. Hvordan vi skal få til det sammen med markedet, det er vel der du tenker at det politiske må passe på å støtte opp. Og det tror jeg du...

Silvija: Jeg har bare lyst å spørre dere begge to, fordi det er litt sånn "build it and they will come", tror  jeg. Infrastrukturen er en utrolig viktig del av innovasjonspolitikk, fordi den har en slags magnetisk kraft i seg selv, ikke sant? Vi så det med skoler i Korona tiden. Hadde ikke våre skoler jobbet noen år på forhånd med å bygge opp en digital infrastruktur hos lærere, elever og innhold, så ville vi aldri kommet gjennom Korona som vi gjorde med skole. Så jeg lurer på hvem sitt ansvar er det, Trond og Wenche? Hvordan får vi det offentlige og det private til å spille sammen på dette her, når det er egentlig en kjempestor kostnad på forhånd? Og så er det noen andre to-tre steg lenger ned i verdikjeden som kommer til å ha de kortsiktige verdiene, i hvert fall.

Trond: Ja, Wenche.

Wenche: Nei, jeg har bare lyst til å spille opp en ting på det, og det er det at jeg tror at... Altså, nå er jo vi i ferd med å... Vi er jo liksom ferdig med den første fasen i Norge når det gjelder elbiler. Så nå er liksom ketchup-effekten, den i forhold til antall biler på veiene, den øker kraftig nå. Sa jeg tror jo markedet kan håndtere veldig mye med lønnsomme investeringer i ladeinfrastruktur. Så det vi trenger kanskje myndighetene sin hjelp til. Det å passe på at vi standardiserer mest mulig nå. At ikke aktørene går for sine egne grensesnitt. For det som er problemet nå, det er jo at at elbileierne opplever at de må laste ned massevis av apper på telefonen, nye ulike betalingsløsning. Jeg har vært på ferie i Europa med elbil i sommer, og opplevd at noen steder så virker ikke appen. Og noen steder så var appen på italiensk, jeg forsto ingenting, det gikk ikke an å snakke med når du prøvde å ringe de. Noen steder så skal du bruke en QR-kode, og da kan det hende at den ikke virker, og så er det noen steder der de har kort. Så det er ting som et mangfold av brukergrensesnitt som gjør dette veldig komplekst og vanskelig. Det der vi trenger nå å finne de gode løsningene, tror jeg.

Trond: Og det jo egentlig der Spot On prosjektet på et vis angriper, kan vi si problemet. Det er å prøve å rydde i dette bildet her. Og det som jeg ofte opplever når de spør meg hvorfor har dere Spot On prosjektet? Det er et prosjekt som er eid av Powerseek. ITS Norway er med, Naf er med, med Beveo og Knowit er med. Det er veldig mange sterke spillere med på dette. Og vi prøver å rydde i dette bildet her, med absolutt med Powerseek i spissen. Og det som ofte blir spurt om: "ja, men jeg lader hjemme, min bil er alltid ladet. Så hvorfor skal du ordne dette bildet her med det borettslaget som ordner med ladingen, egentlig?" Vi får veldig mange spørsmål som er avvæpnende i forhold til det systemiske problemet med at skal du ha ikke bare 12 prosent av bilparken inn i ligningen, men du skal kanskje ha 50-60 prosent av alle bilene. Da ser verden helt annerledes ut. Ikke bare teknisk, men også hvilke type mennesker som kjøper elbil da. Nå er entusiaster.

Silvija: Legger til dette her. For jeg tror det du ser er utrolig viktig. Det blir litt sånn hver mann sin høne. Og hva skal vi med politiet eller med skoler? Eller med noen ting, egentlig, hvis vi skal basere oss på alt det vi kan gjøre selv? Men det er noe med at det er nettopp samfunnets oppgaven til samfunnet å tilrettelegge for en felles utvikling gjennom en sånn infrastruktur. Hvis elbiler aldri kan brukes til noe mer enn å kjøre i nærmiljøet, så blir de aldri hovedbilen, ikke sant?

Trond: Nettopp! Og du spurte i sted om hvem som har ansvaret for å ordne dette. Og det har jo... I hvert fall vi i ITS Norge, vi har prøvd å finne ut av det noen gang, og det er ikke så lett å se at dette ansvaret tar jeg. Jeg er politiker, jeg eier dette problemet. Det mer sånn at vi ser hva som skjer og vi ser om blomstrende blomstrer, og den som blir sterkest den vinner på et vis. Men vi tror at innenfor... Skal vi ta lading og elbilpolitikken på alvor, så må vi rydde i dette bildet her også. Og hovedutfordringen, Wenche, var du inne på. Man kan jo si litt mer om aktørbildet som også i Norge, for eksempel, altså hvem er aktørene her, og hvorfor er det komplekst?

Silvija: Trond, kan jeg bare spørre før Wenche begynner? Kan dere beskrive Spot On prosjektet, og kan dere også hjelpe oss å forstå? Dekker det hele Norge? Eller er det liksom storbyer, for eksempel.

Wenche: Spot On har som mål å faktisk lage en løsning som kan gå internasjonalt også. Men vi begynner i hjemmemarkedet da, med Norge som som baker. Og det vi prøver å finne ut av som nå... Vi jobber i faser i dette prosjektet, og det vi brukte første halve året for å skaffe oss innsikt, både fra brukeren sitt ståsted og fra aktør bildet sitt ståsted i forhold til hvilken forretningsmodeller. Hvordan tjener de penger i dag og så videre? Og det som Trond er litt inne på at her det så mange ulike aktører. Du har bilprodusentene som kommer med sine løsninger. Du har de som eier ladeinfrastrukturen, som i dag er en blanding av bensinkjeder, bilprodusenter og energiselskaper. Du har de som eier flåter eller de som selger energi. Og dette mangfoldet av aktører, det må vi prøve å bringe sammen et sted slik at vi klarer å skape de beste løsningene for kundene. Og det er det Spot On har som ambisjon om å få til, skape det beste grensesnittet mot kunden, og samle aktørene på baksiden slik at innovasjonstakten og de tjenestene som skal leveres til kundene blir så gode og innovative som mulig. Så det baksystemet som blir det mest interessante med Spot On når vi kommer litt lenger ned i veien.

Trond: Så det betyr at det blir nasjonalt og internasjonalt, og lokalt samtidig. Det er en skalerbar plattform som etableres til beste for brukerne. Og ITS Norway, vi står ofte på samfunnets side når vi utvikler ting, men i dette prosjektet så er vi på brukernes side. Og da er det... Kom igjen du Silvija.

Silvija: Neil, altså Johan Høgåsasen-Hallesby i går som snakket om tidlige disse sparkesykler. Nei, tidligere bysykler. Han hadde akkurat det poenget i vår forrige samtale i denne serien, hvor han sier det er først når sånne selskaper, om det er Powerseek, eller om det er Spot On. Altså når det er sånne aktører og sånne prosjekter som begynner å dukke opp i en bransje, en industri. At man begynner å nå et sånt modningsnivå hvor man kan begynne å snakke om... Det er ikke sånn hver mann sin standard, det er noen som lager infrastruktur standarder, noe som lager data standarder, noe som kobler, noen som... Nå begynner vi å bevege oss mot mobility as a service. Perfekt eksempel til det han snakket om for litt siden.

Wenche: Det vi prøver å bygge er jo, på mange måter, et sted der vi kan strukturere aktørene inn i et nettverk. Og jeg ser jo det samme fra transportsektoren der de og prøver, i forhold til dette å bringe folk fra A til Å, så prøver jo de også å lage mobilitetsløsninger innenfor for en slik type struktur, mens her prøver vi å få lade tjenestene først og fremst opp å gå på en veldig god måte. Så jeg tror dette er veien å gå. Jeg tror vi må gå denne veien og en annen... Jeg tror og at det er nødvendig for å klare å opprettholde et mangfold av aktører. Ellers er det bare et få store som sitter igjen til slutt, fordi at dette er et...Det krever å skape lønnsomhet i disse nye markedene.

Trond: Jeg vil si det er også flere ting som Spot On rydder i. Og jeg er jo ikke inne i energibransjen sin terminologi i noen særlig grad selv. Og jeg blir ofte forvirret når du snakker om kilowatt og lading i forhold til... Hvorfor det ikke går like fort på slutten av ladeperioden som på begynnelsen av ladeperioden. Jeg har hatt elbil i 7 år selv, og jeg er fremdeles like forvirret. Og det der med liter diesel per mil, sant, det forstod jeg. Men jeg har vanskelighet for å forstå de andre begrepene. Så jeg håper jo Spot On kan bidra til å hjelpe oss å forstå hva som er billig og hva som er dyrt når du faktisk lader. At ikke du bare lader, for det gjør jeg i dag, helt blindt. Jeg lader der jeg kommer til uten å tenke på hva det koster. Og mest sannsynlig koster det like mye som diesel mange steder jeg lader.

Wenche: Ja, det gjør det nok. Det gjør det nok. Og det som du om lading jeg kunne ønske å vite er: hvor fort går det å fylle opp batteriet mitt og hva koster det? Og det vi ser litt tendenser av det er at lade markedet beveger seg litt i samme retning som strømmarkedet. Produktene blir veldig komplekse, og det er vanskelig for oss vanlige folk å forstå hva vi egentlig betaler for. Så dette er og viktig å rydde opp i slik at det...Altså når du er på en bensinstasjon i dag og fylle opp tanken din, så vet du hvor mange liter du har fylt og hva du har betalt for literen, og det er noe alle vi vanlig forbrukere klarer å forholde oss til. Når du skal lade strøm, så blir dette vanskeligere. Vi må gjøre det enkelt.

Trond: Og du vet hvor langt du kommer med den tanken du har fylt, sant. Så det er veldig mange ting som vil bli nytt for disse, kanskje 60-70 prosent nye brukerne i bilparken, av bilparken. Men sånne prosjekter, hvis vi lykkes med Spot On, Wenche, så vil det være motkrefter. Det er ikke alle som vil ønske at vi ordner dette bildet til beste for brukeren. Kan du si litt om det bakteppet også, eller?

Wenche: Ja, jeg var så vidt litt inne på det i sted. Jeg tror hvis ikke vi klarer å rydde litt det i denne strukturen, så vil de minste, eller de mindre og mellomstore aktørene slite med å bli værende i markedet. Og vi vil se sannsynligvis en konsolidering mot at de store internasjonale aktørene tar over. Vi tror jo ikke dette er en løsning som de aller største aktørene ville rope "hurra" for med en gang. Men samtidig så har vi veldig stor tro på at å få det inn i en slik nettverks plattform som vil innovasjonstakten øke såpass mye at alle aktørene sammen med vil se seg mer tjent med å delta enn å stå på siden alene. De store vil nok ønske å kjøre solo, mens vi prøver nå å samle aktør bildet på en eller annen måte.

Silvija: Men kan jeg bare, sorry, Trond. Her er det spørsmål. Jeg har faktisk en Tesla Model 3, men den kjøres av min far som må kjøre barna til diverse aktiviteter i rushtrafikken. Og vi har funnet ut at det er beste løsningen. Grunnen til at jeg nevner det er at jeg liker Tesla, og når jeg skal kjøpe den, så var det overveiende argumentet dette med ladeinfrastruktur. Og hvis det er sånn at det er en aktør som har så utrolig stor definisjonsmakt på infrastruktur, tilgjengelighet, stabilitet, prising, brukeropplevelse. Så har alle de andre aktørene i markedet en stor, hva skal jeg si, competitive disadvantage. Og det er vel også dette dere hjelper på, Wenche?

Wenche: Jeg er tror alle drømmer litt om Tesla løsningen. Den er på mange måter så sømløs som han kan bli. Du har jo erfaring med dette når du kommer på en ladestasjon for Tesla ser du bare plugge i, og så går alt av seg selv. Sånn er det jo ikke på andre ladestasjoner. Det er lenge til alle bilprodusentene har klart å standardisere ladepunkt, og dette så vi kaller for plug and charge løsninger der dette skjer digitalt og sømløst. Så denne plattformen, den her nettverks plattformen skal også bidra til å kunne gi denne brukeropplevelsen som Tesla allerede i dag klarer å gi.

Silvija: Kan jeg spørre en ting til? Litt sånn nerde internet of things. Trond og jeg har snakket tidligere om at transport eller mobilitets fremtid er tre ting. Den er autonom, den er elektrisk og den er sammenkoblet, altså  internet of things.  Og vi har forsåvidt snakket mye om dette her med elektrifisering nå, men jeg tenker på litt som bruken av... Kunne man tenke seg at dere også lager noe hardware greier oppe i dette her? Eller en sånn brikke man kunne hatt i bilen som kan betale på vegne av bilen, eller? Også slipper man å koordinere med 73 elbilprodusenter.

Wenche: Supert spørsmål! Det tenker vi på.

Trond: Men vi glemte vel å si en partner, Wenche, i sted. Jeg prøvde å ramse opp partnerne av Spot On. Men Q-free er også med i... Så da kan jo man tenke selv.

Silvija: Ja, så gøy! Kan jeg spørre et annet dumt spørsmål? Trond, jeg lover, dette er...Så skal jeg holde meg. I Norge så er vi så veldig på elektrifisering. Og det er en del andre steder som er veldig på hydrogen. Og hydrogen har jeg inntrykk at er litt sånn "stop and go and stop and go", i Norge. Vi snakker stort om det, og så finnes det ingen infrastruktur. Du kan energi og du kan transport. Kan du si bare to setninger om det? Eller kanskje det er Trond som skal si det? Er det noe sånn ideologiske greier her?

Wenche: Det skal mye til for at hydrogen slår elektrifisering av personbiler. Hydrogen har nok en rolle å spille i tyngre kjøretøy. Men i personbiler så er virkningsgraden, altså det du får ut i forhold til hva du putter inn av energi. Så det blir ikke bedre med direkte elektrifisering. Og vi ser jo at utviklingen på batteri av rekkevidde nå, det går jo fort mot fem hundre til tusen kilometer. Så jeg har vel mine tvil om at hydrogen i personbilparken vil få en veldig stor rolle. Og så er spørsmålet da: skal vi ta oss råd til å utvikle to helt nye infrastruktur kjeder? Eller skal vi satse på elektrifisering fordi at også Norge har et fortrinn, for vi har mye ren kraft i Norge? Så jeg vil nok ha satset på direkte elektrifiseringen, elektrifisering gjennom hydrogen.

Trond: Likevel, så er det en del startups som går i retning av  Applied Hydrogen, for eksempel, som er et selskap som er i vekst allerede. Og andre som tenker at hydrogen kan komme i større grad inn i markedet. Jeg tror Wenche har rett i at det er veldig vanskelig å se for seg at du kan bygge opp to infrastrukturer i Norge på dette området. Men det er jo land som har langt flere biler og mennesker enn Norge som ennå holder å tenke litt på hydrogen, blant annet Japan. Som der Toyota har satset på hydrogen ganske lenge, og Hyundai, et annet merke som også på et vis har våget å tenke tanken helt ut. Men det har ikke skjedd det de sa at skulle skje med markedet så langt, så. Det er vel litt vanskelig å si, men det kan jo være at det deler seg i to markeder for tungtransport, tog, båt for den del, som kan dra nytte av hydrogen på en annen måte enn den personbilparken gjør.

Wenche: Det tror jeg du har helt rett i. Jeg tror hydrogen kommer til å spille en rolle, men jeg tviler på at det personbil segmentet som vi vil se det store gjennombruddet på hydrogen.

Trond: Du må gjerne gripe inn, Silvija. Men jeg skal bare prøve å vri oss litt tilbake til Spot On og Powerseek littegranne. For det at i det bildet som Wenche dro opp i sted med kompleksiteten i dette markedet. Er det et håp fra Spot On, eller ønsker vi gjennom Spot On prosjektet å påvirke myndighetene også, eller? Til å komme med mer regulering eller til gi signaler om hvor vi skal?

Wenche: Det kan godt hende. Jeg synes kanskje det er litt tidlig, en dag i prosjektet å være tydelig på dette, Trond. Men jeg tror nok at når vi kommer frem mot første kvartal neste år, så vil vi ha en mye tydeligere formening om hvilke løsninger som vi skal ta ut i markedet. Og da vil dette med hva vi trenger fra myndighetene for å få det til bli klarere også. Hvis du ikke har tenkt på den selv da, kan jeg kaste den tilbake til deg?

Trond: Det kan du absolutt. ITS Norway vi jobber jo veldig ofte sånn at vi prøver å finne ting vi kan plage, i hermetegn, myndighetene litt med, eller utfordre til regulering, og ikke minst til standardisering. I Norge i motsetning til mange andre land, så har ikke standardisering vært veldig høyt på en politisk agenda, og det gjør at vi har nå noen ulemper som andre land ikke har på det området. Og da kan en hvert fall nevne Japan og kanskje Korea, og disse asiatiske landene som er flink og standardisere det de ikke kan patentere. Sånn at de binder opp resten av verden gjennom standard, og de har en markedsfordel, i alle fall en stund. Og jeg mener at Norge innenfor elbilmarkedet og i lademarkedet, har den posisjonen som andre land og normalt har på industrisektoren, og bør kunne både industrialisere. Men da må du kanskje også jobbe med standardisering, og da trenger du at myndighetene må ville det på et vis. Og det har jeg lyst å etterspørre. Men vi har med oss også Kluge som partner på dette prosjektet, nettopp for å undersøke om det er et grunnlag, et juridisk eller legal grunnlag for å se på regulering, for eksempel av markedet, eller om det går an å gjøre det.

Silvija: Kan dere fortsette littegrann i forhold til Norges unike muligheter her? Fordi Wenche, du er i et sånt "kinderegg" av norske muligheter. Det er noe med energi der, det er noe med både offentlig og private data. Og så er det dette her med at vi er faktisk innmari gode på infrastruktur, sånne heavy asset greier som veitransport er, noen av verdens beste tunneler, krevende geografi og klima. Spiller dere spillet deres riktig, så kan dere bli, kanskje verdensledende da, på standardisering av ladeinfrastruktur. Snakk om mulighetsbilde sånn som dere ser det.

Wenche: Norge har fremdeles et solid forsprang her som du inne på. Men det gå fort ut i Europa nå. En del land, altså Tyskland, Nederland, Storbritannia er i ganske stor fremvekst når gjelder elbilparken sin. Så skal vi utnytte de fortrinnene vi har nå, så må vi være ganske raske. Så jeg tror definitivt at Norge kan ta ut nye løsninger, nye produkter ut på et internasjonalt markedet. Hvor vi allerede har lært de siste årene på hva som er problemer, hva som funker, ikke funker. Og jeg må si igjen, at den Europa turen jeg hadde i sommer med elbil. Jeg lærte meg i hvert fall en ting, og det er at vi ligger langt fremme i Norge fremdeles, så det må vi utnytte på ett eller annet vis.

Silvija: Trond, hva kan dere gjøre for å liksom bygge litt sånn sense of urgency,  rundt en sånn verdensherredømme overcharging as a service. 

Trond: Jeg tror at det er en av drivkreftene til at styret i ITS Norway har vært villig til å la oss jobbe med elbil, altså stå i brukeren sted å se på elbilmarkedet og lade-markedet. Normalt gjør ikke ITS Norway det, men akkurat som du var inne på i sted, det er tre-fire trender som er veldig vesentlig, sant? Det er elektrifisering, automatisering, connect, også er det mobility as a service. Og så hvis du deler ressursene i større grad. Og ingen av disse tingene skjer. Altså elektrifiseringen gir grunnlaget for automatisering, oppkoblet og mobility as a service til slutt. Sånn at vi står i utgangspunktet for hele mobilitets markedet i elektrifiseringen. Og der ligger Norge først, og i verden, sant? Det er ingen som har den samme bil tettheten per capita som vi har i dag. Men som Wenche sier de andre landene, sitter ikke å hviler og venter, og der er industriland som er veldig sterke på dette området. Du har bedrifter som Siemens og Schneider, og mange andre som med noen få grep kan ta dette markedet. Derfor er det viktig at vi benytter fortrinnet vi har nå. Og ja, dette jobber ITS Norway med, og vi utfordrer politikerne. Og i neste uke i Arendal kommer vi til å ta opp akkurat dette temaet med politikere. Dette er viktig for Norge, og det er viktig for brukeren og det er viktig for oss.

Silvija: Okay, sorry! Jeg skal bare slenge inn et spørsmål om data som kommer ut av dette her. Vi har ikke snakket så mye om digitalisering. Men men fortsett, Wenche.

Wenche: Nei, jeg bare synes det hadde vært utrolig kult om Norge kunne få til noen selskaper som virkelig hadde klart å gå internasjonal med løsninger knyttet til elektrifisering, transport, mobilitet og dermed fått tatt nytte av det forspranget vi har i dag. Men det haster så vi må ikke hvile, altså her er det bare å gå på. Og en ting til her, husk at Norge er det eneste landet som har satt forbud mot diesel og bensinbiler fra 2025. Jeg tror neste land ligger fem, seks år etter det igjen. Så det er jo klart at det vil jo sette enda mer fart i dette segmentet mye tidligere enn det gjør andre steder. Så det er jo og, fordrer at Norge kan ha muligheter.

Trond: Vi har et fem års forsprang på neste land, og vi har antagelig ti års forsprang på EU som helhet. Og det burde gi rom for at vi kan industrialisere her, og derfor blir Spot On, på et vis, det blir en sånn stepping storm, for en industrialisering, hvis vi lykkes med det prosjektet og... Sånn som det ser ut nå Wenche, så går veien i Spot On i hvert fall. Jeg har ikke noen ubehag med det som skjer så langt.

Wenche: Prosjektet er i full fart, og det er veldig spennende. Litt inn på det som du spør om Silvija, data, fordi at det vi skal begynne å jobbe med nå det er jo hva data i en sånn nettverksplattform kan bidra til. Og hvordan kan aktørene utnytte det på en slik måte at innovasjon og servicegrad og produktutvikling, og så videre? De klarer å ta det enda noen skritt videre. Så data blir en utrolig viktig faktor for å lykkes med Spot On og å klare ta det ut i verden og klare å tjene penger på det.

Trond: Og får å være enda mer nerdete Silvija, så har ITS Norway nettopp gjennomført to forprosjekter som går på: hva er det som hindrer deling av data, blant annet fra den typen små selskaper som kanskje er leverandører inn i den plattformen som Wenche snakker om. Og hvorfor er det vanskelig å få det til generelt i sektoren vår? Og det vi har gravd oss ned i, det er datadeling og tillit til den plattformen, at den er en trusted partner som du kan dele data med uten å være redd for at du kompromitterer forretningsmodell din, eller at du gir de et fortrinn til andre gjennom at du deler data. Så den tillitsvotumet som trengs i en sånn plattform, det studeres gjennom forprosjektet som vi akkurat nå avsluttet, og vi holder på å designe nå et hovedprosjekt som bare skal fokusere på innsikt som følger datadeling, tillit som følger datadeling og følge pengestrømmene på samme måte, sånt at du er sikker på at delingen eller clearing-funksjonen av fordeling av midler bakover i verdikjeden blir riktig i forhold til innsatsfaktorene. Og det er et komplekst bilde som sikkert ikke alle tar med en gang. For det tok meg mange år i hvert fall. Men det er ekstremt viktig å få på plass den tillitsvotum i den økonomien her, ellers får du ikke til deling.

Silvija: Nei, her må jeg bare bruke et par minutter av de fem minutter vi har igjen. Og det er at jeg har skrevet en bok som heter Staten og Dataen. Og litt sånn, egentlig, skriver for å klargjøre tankene mine. Og jeg tror det viktigste jeg har lært fra den boken er at jeg tror det er det offentliges, kanskje viktigste rolle politisk fremover er å tilrettelegge for den type plattformer. Og hvis ikke man gjør...Altså de små selskapene kan ikke gjøre det. Og da er alternativet at Tesla eller Google, eller Microsoft lager de plattformene. Og da har vi mistet, ikke bare data kontroll, for det er de som tross alt bestemmer hvem ser hva og hvordan. Men data strategi, hvordan skal de dataene utvikles? Hvordan skal vi...Hva trenger vi av data, altså ikke sant? Og dermed så mister du digital strategisk styring. Og det å få våre... Og hvem skal gjøre det hos våre myndigheter? Om dere klarer å finne den riktige aktøren og unngå at dette her blir det en sånn e-journal greie, som i helse, ikke sant? Hvor det blir så mye politikk om hvem, når, hvordan? Det kan også være en ekstremt innovativ sak for Norge, og det å ha noen sånne fyrtårns aktører, som for eksempel Spot On, som et par veldig involverte infrastruktur aktører og så videre. Det også kan være med på å bygge Norges forsprang.

Trond: Har veldig lyst til å bare kommentere dette veldig kjapt, for det at sånn som... Eller for å begynne et annet sted, i cirka  8-10 år så jobbet ITS Norway systematisk med å få frem en funksjon som er det en tur er i dag for kollektiv bransjen, nemlig å samle data ett sted i en trusted  partner, sånn at alle andre kan bruke disse dataene til å lage sine forretningsmodeller oppå der igjen. Spot On har den samme innretningen i seg, sant, du lager en trusted partner  et eller annet sted som gjør at du kan være helt trygg på at du har den plattformen intakt. Og det tar lang tid, og det tar lang tid å modne frem disse tingene. Men vi har ikke tid til å bruke ti, eller åtte, eller ti år en gang til på dette området. Så derfor er Spot On prosjektet som du sier et fyrtårn. Og det er også en utrolig viktig stepping stone for Norge. Og det har bred oppslutning i miljøet. Foreløpig ser det veldig bra ut, Wenche. 

Wenche: Vi er i dialog med veldig mange aktører nå, og opplever egentlig en veldig åpenhet og positivitet, og en erkjennelse av at de problemområdene som vi drar opp, de er reelle. Og det får vi ikke minst svar på fra alle bilistene som vi snakker med. Så det at det er behov for en Spot On løsning som prøver å samle alle disse trådene, og å nøste opp i dette det har vi fått tydelig verifisert det siste halvåret.

Silvija: Dere, det har vært utrolig spennende. Trond, skal du ha en konkluderende, oppsummerende siste minutt?

Trond: Jeg kan jo prøve. Jeg er så glad for at vi blir snakket om Powerseek og Spot On, for at det er et selskap som har vist at de våger å gå nye veier. Powerseek har også en plattform for distribusjon og salg av miljøvennlig drivstoff til skip, så de allerede vært i det markedet og prøvd seg ut. Så de bruker litt den samme modellen nå inn i dette lademarkedet, og tenker litt samme tanker og bygger disse modellene. Og det er riktig i forhold til mobilitets trender, i forhold til energi trender, i forhold til plattform løsninger og skalerbarhet, altså skyløsninger som vi ofte sier, og det er riktig i forhold til tiden vi er i nå i forhold til industrialisering. Så Spot On er på riktig plass, og det er ledet av Wenche som er en veldig sterk prosjektleder, med den enorme erfaringen hun har både fra energi og mobilitets bransjen, så er dette her noen ting som Norge bør satse mer på.

Wenche: Takk skal du ha, Trond! 

Silvija: Veldig bra! Tusen takk begge to, og lykke til med det utrolig spennende prosjektet.

Wenche: Takk skal du ha!

Trond: Takk for at vi fikk være her!

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet, Lørn.university.