LØRN Case #C1043
Hjulet trenger ikke å oppfinnes på nytt
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija, og sin medvert Trond Hovland fra It’s NORWAY, med Hanne Nettum Breivik som er direktør for marked og mobilitet i Entur AS. Entur driver løsningen Nasjonal reiseplanlegger som gjør det enklere for reisende å planlegge kollektivreiser og kjøpe billett i en og samme operasjon for all kollektiv i Norge. De ønsker å gjøre det enklere å reise bærekraftig og er mer opptatt av å forbedre enn å finne opp hjulet på nytt. Hanne har en utradisjonell bakgrunn og er en av få kvinner i mobilitetsverden på et nasjonalt orientert nivå.

Hanne Nettum Breivik

Direktør for marked og mobilitet

Entur AS, ITS Norway

Trond Hovland

Managing Director

ITS Norway

"Jeg tror ikke vi trenger mer regulering, men smartere regulering"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 54 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i transport og teknologien rundt?

Jeg har jobbet med transport og teknologi siden 2008. Da startet jeg i det nyopprettede selskapet Ruter AS og jobbet den første tiden med det nye (!) elektroniske billettsystemet som da var under implementering. Senere var jeg prosjektleder for den nye og forenklede pris- og sonestrukturen som ble innført i 2011, deretter prosjektleder for RuterBillett-prosjektet. Etter hvert jobbet jeg som prosjektleder for prosjektet som skulle etablere en nasjonal reiseplanleggertjeneste, og var da delvis utleid til Statens vegvesen, som fikk dette oppdraget fra Stortinget. Den nasjonale reiseplanleggeren ble lagt inn i selskapet Entur AS, og jeg fulgte med dit. Der er jeg nå Direktør for Marked og Mobilitet.

 

Hva er det viktigste dere/du gjør på jobben?

Vi leverer en digital infrastruktur som gjør det mulig å samle inn, utnytte og dele data, slik at flere kan tilby gode tjenester – og gjøre det enklere å reise grønt og bærekraftig. Våre tjenester og systemer kan benyttes av flere, slik at ikke alle trenger å «finne opp det samme hjulet» på nytt. Vi ønsker å legge til rette for økt samarbeid, økt sambruk og økt gjenbruk av gode tjenester, slik at flere kan komme lenger – fortere.

 

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Kundevennlige og effektive løsninger. Det offentlige må følge med i utviklingen og sikre at de bærekraftige transportformene ikke blir valgt bort fordi folk ikke forstår hvordan de skal finne ut OM det går en buss, hvor den går til eller hvordan man kjøper billetten. Samarbeid mellom flere aktører fordrer at data flyter og kan utnyttes av flere – altså kreves standardisering.

 

Hvorfor er det spennende?

Samhandling mellom flere, mange perspektiver, svært mangfoldig kundesegment! Dette er tjenester som alle skal kunne benytte seg av!

 

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Samhandling mellom aktører som også er konkurrenter (i togverden), samhandling mellom ulike administrative nivåer,

 

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Et sømløst, helhetlig kollektivtilbud som er synlig og salgbart i Entur-appen. Ett sted der ukjente reisende kan få tak i alt hen trenger, uten å måtte finne ut av ulike merkevarenavn først… Inkludering av «nye» mobilitetsformer i den digitale plattformen. ODIN – nordisk samarbeid om åpne data og standardisering

 

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Nova-plattformen i Sveits, Rejseplanen i Danmark. Og vanskelig å ikke nevne de gode tjenestene til Ruter og omstillingsevnen til Vy, fra å være et statlig togselskap til en kommersiell mobilitetsaktør.

 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Det meste:) Evnen til å se likheter fremfor ulikheter, evnen til å se muligheter fremfor hindringer og evnen til å være pragmatisk for å oppnå et godt resultat.

 

Hva gjør vi unikt godt i Norge innen transport?

Gode til å løse våre geografiske og demografiske utfordringer. (Ganske) modige når det gjelder å tørre å prøve ut nye tjenester, transportformer osv.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i transport og teknologien rundt?

Jeg har jobbet med transport og teknologi siden 2008. Da startet jeg i det nyopprettede selskapet Ruter AS og jobbet den første tiden med det nye (!) elektroniske billettsystemet som da var under implementering. Senere var jeg prosjektleder for den nye og forenklede pris- og sonestrukturen som ble innført i 2011, deretter prosjektleder for RuterBillett-prosjektet. Etter hvert jobbet jeg som prosjektleder for prosjektet som skulle etablere en nasjonal reiseplanleggertjeneste, og var da delvis utleid til Statens vegvesen, som fikk dette oppdraget fra Stortinget. Den nasjonale reiseplanleggeren ble lagt inn i selskapet Entur AS, og jeg fulgte med dit. Der er jeg nå Direktør for Marked og Mobilitet.

 

Hva er det viktigste dere/du gjør på jobben?

Vi leverer en digital infrastruktur som gjør det mulig å samle inn, utnytte og dele data, slik at flere kan tilby gode tjenester – og gjøre det enklere å reise grønt og bærekraftig. Våre tjenester og systemer kan benyttes av flere, slik at ikke alle trenger å «finne opp det samme hjulet» på nytt. Vi ønsker å legge til rette for økt samarbeid, økt sambruk og økt gjenbruk av gode tjenester, slik at flere kan komme lenger – fortere.

 

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Kundevennlige og effektive løsninger. Det offentlige må følge med i utviklingen og sikre at de bærekraftige transportformene ikke blir valgt bort fordi folk ikke forstår hvordan de skal finne ut OM det går en buss, hvor den går til eller hvordan man kjøper billetten. Samarbeid mellom flere aktører fordrer at data flyter og kan utnyttes av flere – altså kreves standardisering.

 

Hvorfor er det spennende?

Samhandling mellom flere, mange perspektiver, svært mangfoldig kundesegment! Dette er tjenester som alle skal kunne benytte seg av!

 

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Samhandling mellom aktører som også er konkurrenter (i togverden), samhandling mellom ulike administrative nivåer,

 

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Et sømløst, helhetlig kollektivtilbud som er synlig og salgbart i Entur-appen. Ett sted der ukjente reisende kan få tak i alt hen trenger, uten å måtte finne ut av ulike merkevarenavn først… Inkludering av «nye» mobilitetsformer i den digitale plattformen. ODIN – nordisk samarbeid om åpne data og standardisering

 

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Nova-plattformen i Sveits, Rejseplanen i Danmark. Og vanskelig å ikke nevne de gode tjenestene til Ruter og omstillingsevnen til Vy, fra å være et statlig togselskap til en kommersiell mobilitetsaktør.

 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Det meste:) Evnen til å se likheter fremfor ulikheter, evnen til å se muligheter fremfor hindringer og evnen til å være pragmatisk for å oppnå et godt resultat.

 

Hva gjør vi unikt godt i Norge innen transport?

Gode til å løse våre geografiske og demografiske utfordringer. (Ganske) modige når det gjelder å tørre å prøve ut nye tjenester, transportformer osv.

Vis mer
Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: Entur AS, ITS Norway
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 210813
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres, TH

Dette er hva du vil lære:


Hva ekstremt samarbeid erStandardisering av data
Hva Odin prosjektet er
Hvordan Entur bruker data

Mer læring:

https://om.entur.no/reisende/hva-gjor-entur/

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0242
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0266
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo

#C0267
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

Lytt #C1043

Video for Case #C1043

Tekst for Case #C1043

Velkommen til Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen. Velkommen til Lørn sin transport serie. Jeg er Silvija Seres, og dette her er en serie som vi gjør med gode partnere som heter ITS Norway, Startuplab og Ruter. Og her ser vi at ITS Norway sin fantastiske leder har litt problemer med å se hva som er venstre og høyre når det er speilvendt. Men bortsett fra det, så skal vi snakke om transport innovasjon, systemisk transport innovasjon i Norge. Og ideen her er at vi har da våre gode partnere som inviterer cirka syv gjester hver, som de mener har noe fantastisk å fortelle, kanskje unikt på verdensbasis om innovasjon i transportsektor. Og fra de samtalene vi allerede har hatt har jeg som en outsider i denne transport verdenen allerede sett eksempler på ekstrem innovasjon, men også ekstremt samarbeid. Utrolig spennende! Denne samtalen er be-vertet av ITS Norway, ITS Norway, ITS Norway. Jeg vet fortsatt ikke jeg hva som er korrekt, Trond. Du får hjelpe meg etter hvert. Og så er det Trond som leder da, som er faglig vertskap. Og vår gjest er Hanne Nettum Breivik, som er direktør for marked og mobilitet i Entur. Og jeg skal la dere introdusere dere selv, og så ber jeg Trond gå først, og så ber jeg Hanne fortelle litt om, ja, hvem hun er og hva hun gjør. Og så vil jeg veldig gjerne at Trond forteller oss om hvorfor han mener at Entur er en spennende historie. Kanskje vi kan starte med deg, Trond.

 

Trond Hovland: Ja, takk for det, Silvija. Jeg er da Trond Hovland, jeg er daglig leder i ITS Norway . Jeg staver ITS Norway og ITS Norge også, så det går bra. Egg svarer ut Its Norway og it er Snorre. Gå også, så det går bra. ITS Norway en medlemsforening der vi har både kundesiden med det offentlige for transport industrien og vi har industrien selv med. Og vi har forskning utviklings partnere med. Ideen med foreningen er å lage møteplasser for kunder og leverandører, altså industri og det offentlige i stor grad innenfor intelligente transportsystemer, og få i gang aktiviteter med det som basis. Og veldig ofte ender vi opp med at vi lager prosjekter ut av det samarbeidet eller de møteplassene. Det er trygt å si at vi er prosjektorientert, men vi driver også både med opplysningsarbeid, kurs og politiske påvirkning. Så vi er ganske bredt spredt. Og vil du jeg skal si noe om hvorfor vi valgte Hanne nå eller?

 

Silvija: Ja, gjør det nå. Så blir det en fin introduksjon.

 

Trond: Ja! Hanne Breivik er styreleder i ITS Norway. Og det ingen tilfeldighet at hun er det. Hanne er vel ikke en av syv, men kanskje en av to-tre kvinner i mobilitets verden som har oversikt og innsikt og har evne til innovasjon på et nivå som e nasjonalt orientert. Og hun tenker sammen med noen andre som er i ferd med å bevege hele industrien videre. At hun er i Entur er heldig for Entur. Og så kan vi komme tilbake igjen til hvordan Entur er viktig for Norge også. Så Hanne, kanskje du kan si noen ord om det deg selv og.

 

Hanne Nettum Breivik: Wow! Takk for introduksjonen, Trond. Det var stas. Ja, Hanne Nettum Breivik heter jeg. Er jo da i Entur, og leder i kunde og markedsavdelingen. Har jo en litt utradisjonell bakgrunn, kanskje som utdannet revisor, som Trond elsker å fleipe litt med. Men økonomer kan jo brukes til så mangt, og bakgrunnen også da... Eller min overgang til transportsektoren den skjedde i 2008. Da var Ruter et helt nyetablert selskap. Ingen hadde hørt om de. Da begynte jeg der som controller å jobbet med en del morsomme prosjekter der, kan man trygt si. Også ble jeg da delvis også utleid til Veidirektoratet for å jobbe med sånt neverending story av et prosjekt, som het Nasjonal Reiseplanlegger, som nå er realisert i Entur da. Etter fryktelig mange år, men jeg har landet godt. Og apropos litt sånne ekstreme samarbeid så skulle man jo ikke trodd det helt ekstremt å samarbeide med offentlige aktører i Norge, men det har vært et langt lerret å bleke. Så siden 2017 har jeg hatt fast bosted, holdt jeg på å si, i Entur. Vært litt innom hjemme også, særlig i det siste året selvfølgelig. Men jobbet med å få til de gode samarbeidene i samferdselssektoren i Norge. Og det er jo det som er gøy, synes jeg.

 

Trond: Det som er lett å se ved deg, det er at du har en entusiasme, og det som jeg ofte har gjort på sånt... Denne industrien eller denne sektoren, sant, den er både kompleks og i rivende utvikling. For det at IKT presser fram, data blir tilgjengelig og så videre. Men den er også i en dyp krise i øyeblikket, på mange måter. Så hva er det som inspirer deg eller motivere deg til å gå på jobben? Er det spesielle ting, eller er det en helhet?

 

Hanne: Altså, det er som du sier, det er utrolig mye spennende som skjer i bransjen og i sektoren. Og det i seg selv er jo kjempe motiverende. Men jeg er vel også av de da som faktisk motiveres veldig av et samfunnsoppdrag, at man gjør noe som er nyttig for samfunnet. Og her jobber vi for bærekraftige og gode samfunn, gode steder å bo og leve som det store bildet. Så blitt litt grepet av denne sektoren og synes det er gøy med teknologi. Og så trigges jeg av å få til gode samarbeid. Er vel utpreget lagspiller, håper jeg selv da. Jeg er i hvert fall veldig opptatt av at vi kommer lenger sammen. Det er jo et statement  fra Entur, men det tror jeg virkelig på også. Vi er så mye sterkere hvis vi kan klare å få til de gode samarbeidene.

 

Trond: Ja, der er mye som tyder på det i Norge. Vi har allerede i forkant av samtalen vår her diskutert andre gode samarbeidsformer, og det er viktig. Jeg nevnte Geovekst, og Silvija nevnte BarentsWatch. Og vi har andre. Altinn er også et godt eksempel på at samarbeid lønner seg veldig for oss.

 

Silvija: Vi beskrev det, Trond, som ekstremt samarbeid. Jeg har ikke hørt eller brukt begrepet før, men jeg digger det. Og jeg tror at den formen for ekstrem samarbeid er kanskje litt unik her i Norge. Vi har ikke helt analysert oss frem til hvordan det har gått med Korona, og hva har vi lært av det? Men jeg sitter og tenker på det, jeg tror vi er kanskje det landet i verden som er sånn per capita, på et vis, kommet best ut av dette her. Og det har noe med at folk jobber så godt sammen, på en måte som i veldig mange andre land der det er litt sånn konkurranse mellom siloer i offentlig sektor, det er kontroller og ikke utvikler holdning, og så videre. Jeg har bare lyst til å legge til en ting til noe det som Hanne snakket om. Fordi Hanne, du sier at du er lagspiller, og det er veldig spennende å høre mer om i forhold til hvordan bygger dere dette mobilitets laget da? Og så sier du også noe med at, eller Trond sier at fremtiden er egentlig ja, ukjennelig, kompleks og disruptiv. Og så sier du at du er også optimist. Det motiverer deg. Og jeg tror det også er en utrolig viktig del av løsningen i Norge, eller grunn til at Norge også... Altså hva slags valg har vi? Enn å være optimister på fremtiden, så må vi bare finne måter å gjøre det på, ikke sant? Og det er så utrolig gøy å høre om disse eksemplene hvor man går litt mot vindmøller for offentlig sektor på grunn av måten den er målt og identifisert på. Er det litt sånn... La oss ikke endre for mye på en gang, ikke sant? Og så får dere det til. Det er fantastisk!

 

Trond: Ja, altså Entur er jo en reise, sant, at det begynte egentlig med oppløsning eller en opphogging av jernbanesektoren, eller bane sektoren, på mange måter. Du kan sikkert forklare det litt nærmere. Men vet de vi snakker for nå hva Entur er? Skal vi forklare littegranne nærmere det? Hanne, du kan gjerne si hvordan Entur oppsto. Jeg har en helt annen forklaringsmodell enn deg. Så jeg tror din er riktig.

 

Hanne: Entur har på en måte to bein da, å stå på. Og det ene var jo at jernbanereformen skulle realiseres, og man ønsket å unngå den oppsplitting som ikke er et gode for kunden ved å også samle jernbanens servicefunksjoner som et sted, sånn at kunden ikke skal behøve å forholde seg til hvilken tog-operatør som kjører det toget. For det er ikke interessant for kunden. Kunden skal reise. Så det var det ene benet vårt. Det andre benet vårt er jo enda eldre egentlig. For det startet jo med at man allerede i 2006 faktisk, så behovet for en nasjonal tjeneste som viste kollektivtilbudet på nasjonal basis. Og det skulle jo også... Og så den tjenesten måtte jo også bo et sted. Så disse to selskapene som det egentlig var behov for, eller de to bostedene, for å samle disse tjenestene trengte mye av det samme. Og da var det vel utrolig fint å kunne samle de i et selskap som Entur som... Det er så naturlig. Det henger så godt sammen. Og det passet godt, og jernbanereformen var kanskje den kraftigste fødselshjelp til Entur. Men oppdraget om å samle resten av kollektiv sektoren også i større grad enn i dag,det synes jeg også er verdt å merke seg som et veldig godt grep som ble gjort.

 

Trond: Silvija.

 

Silvija: Men et spørsmål. Er det... Dere snakker et sånt avansert transport språk. Så nå må vi oversette dette her til mitt lego språk. Så når du sier at dere samler offentlig trafikk, eller? Kunne man tenke seg at privat, har vi privat drevet opp i denne miksen? Så det er et spørsmål jeg har, og når dere sier samler, hva samler dere?

 

Hanne: Vi samler på gull eller det som skal bli gull. Men når det kommer til oss, så samler vi da data om rute satt transport som det heter. Og så kommer jo også informasjon, altså sanntidsinformasjon, hvor befinner bussen, toget og trikken seg til en hver tid. Det samles også hos oss. Og så kom jo alle disse nye transportformene nå, som sparkesykler, bysykler også videre. Der er det jo strengt tatt ikke regulert at de skal levere enda. Men det er jo et ITS direktiv som kommer og som innfører den praksisen. Ja, uvisst akkurat når det blir tror jeg. Men det kommer i hvert fall, og derfor så jobber vi også proaktivt med de aktørene som kom på banen der, sånn at vi også har data om ja bysykler i ganske mange byer, sparkesykler. Vi har delebiler på trappene, så det er mye, mye data. Men all rute satt kollektivtrafikk skal levere. Og det jeg også kommersiell aktør.

 

Silvija: Bare et spørsmål, for å oversette litt. ITS direktivet, jeg antar at det er samme ITS´en som hos Trond. Så intelligent transportation systems. Hva sier en sånn direktiv? Den sier at dette skal være smart transportsystem, eller?

 

Hanne: Han sier at det skal samles nasjonalt en oversikt over transportmulighetene. Og dette ITS direktivet går jo mye lenger enn bare det som vi i Entur jobber med. Men det handler også om hvor finnes det ladestasjoner for elbiler, og litt sånn tilhørende herligheter da? Så det er noe som skal... Det er et EU direktiv, og det skal opprettes en sånn nasjonalt aksesspunkt i hvert land. Der i Norge så er det jo Entur og Vegvesenet som fyller disse databasene, eller har dette nasjonal aksesspunktet. Sånn at det kan utvikles tjenester på bakgrunn av det, eller folk kan finne fram selv.

 

Trond: Hva kan kan du finne i den aksesspunktet? Et aksesspunkt betyr at du har en adresse der du kan hente ut informasjon om et minimum antall data. Hvilke data snakker vi om da?

 

Hanne: Da snakker du om alle rutetabeller som finnes for alle busser, båter, trikker og tog i Norge. Der har du også sanntids-informasjonen du får da disse nye mobilitets aktørene. Det er jo det som vi har ansvaret for til nå. Og så er jo det som ligger hos Vegvesenet, som er vel den mer de vei baserte informasjonen og dataflytene der. Hvis du tar å parer det, bare også å pare de type data. Så kan du jo tenke på tjenester som vi ikke har i markedet i dag, som vil kunne være til kjempegod hjelp. For tenk deg når en tunnel blir stengt på grunn av en hendelse. Det skjer jo ganske ofte. Hva skjer da med den bussen som skal kjøre gjennom den tunnelen? Enten blir den forsinket, eller så må den kjøre et annet sted. Og det og så kunne få de dataene frem, og ut i tjenester som kan hjelpe den reisende med å gjøre de gode valgene. Det tenker jeg er et uforløst potensiale i dag da.

 

Trond: Men det som da er det fine med dette er at du har en vei-data bank i Statens vegvesen som har disse dataene i seg, og da også andre systemer i vei eierne, altså kommuner og vegvesenet og fylkene nå. Som gjør at du kan få beriket den databasen ytterligere, og dermed lage enda bedre reise tjenester og enda mer forutsigbare reiser, og optimalisere på bakgrunn av det. Men det er også sånn at dette nasjonale aksesspunktet det finnes i alle land, så du kan kanskje lage grenseoverskridende tjenester også?

 

Hanne: Ja, det er jo et EU direktiv. Så jeg kjenner dessverre ikke status for alle land, men jeg vet jo at det jobbes det godt med i mange land. Og det og så lage tjenester som også kan gå på tvers av nasjonale grenser. Det er jo absolutt en mulighet da, forutsatt at data-formatene selvfølgelig kan flyte på tvers av hverandre. Og da er vi over i ett av favoritt tema for både deg og meg, Trond, det er jo standardisering av data.

 

Trond: Nei, for det...

 

Silvija: Dere må forklare det...

 

Trond: Eller i bredden...

 

Silvija: Det er spennende.

 

Trond: Bare forklar du, hvis du skjønte spørsmålet, Hanne. 

 

Hanne: Nei, det... Hvordan forklarer man standardisering av data? Det handler vel om at data må...Det må bety det samme uavhengig av hvem som leverer det fra seg. Har du en bedre og god sånn lettfattelig forklaring, Trond?

 

Trond: Ja, altså jeg tenker at hvis du tenker på Oslo S som en stasjon, så har den en funksjon med definerte tilhørende transportformer. Du har tog, du har buss, du har taxi som står rundt der. Det du gjør da er definerer dette som en stasjon, som har disse informasjons typene i seg. Men et busstopp ute på landet har akkurat den samme definisjonen, men bare mindre beriket eller rikhet av informasjon i seg. Men definisjonen ble lik på et busstopp og en stasjon. Og sånn er standardiseringen av både begreper og måten å overføre data på. Hvilken kvalitet den skal ha, og hvor tilgjengeleg skal være. Det er allerede definert i cen standarden, altså det europeiske standardene, og det er pek på direkte fra et ITS direktiver. Sånn at det er en sterk kobling mellom standardisering og regulering i Europa på dette området. Og det gjør det veldig, veldig mye lettere å lage grenseoverskridende løsninger.

 

Silvija: Jeg tenker at dette likner littegrann på det man har løst, for eksempel i demografi-data eller i kartdata. At når vi alle sammen registrerer oss på samme måte, for eksempel på tvers av landet vårt, så er det veldig mange tjenester som kan utvikles på toppen av dette her. Men hvis alle sammen hadde levert, måtte ting som ikke lett kunne puttes inn i samme plattform, samme bibliotek. Så ville det vært en uoverkommelig jobb når det blir så mye data som det blir etter hvert.

 

Trond: Ja. Jeg vil bare littegrann tilbake igjen til selve Entur. For det du sier han der har et... Hva heter det for noe? En lov eller, en forskrift i Norge som gjør at fylkene må sende data til Entur. Men det er ikke noen forskrift som sier at du må sende sparkesykkel-data eller av taxi-data, eller andre ting. Men er det samme standard familie som håndterer det kollektive som vil håndtere det private tingene? Og hva skal til for å få taxi, og delebiler, og leiebiler og alt mulig inn der?

 

Hanne: Om det er samme familie standard, holdt jeg på å si,  det er jeg litt usikker på. Jeg vet hva de heter, men det vet... Jeg er ikke teknologisk nok på det nivået til å svare veldig presist på det, så jeg skal unnlate det. Men vi benytter oss jo i Norge av internasjonale standarder for datainnsamling, både når det gjelder kollektiv data, og når det gjelder da sparkesykler og de nye mobilitet formene. Og det er jo utrolig fordelaktig når du tenker også på tjenester på tvers av land da. Og nå åpner jo snart verden litt opp igjen, og da kommer jo interessen for å reise med tog og kollektivt til utlandet til å øke også. Og det legger vi jo til rette for at det skal kunne være mulig å lage tjenester som går på tvers sånn. Som kan være gode hjelpemidler for de reisende da. For å reise bærekraftig. Nettopp.

 

Trond: Hvis du fortsetter litt i det samme sporet, Hanne. Så kan du si littegrann om Odin prosjektet som på et vis prøver å samordne i alle fall i Norden.

 

Hanne: Odin, det står for open data in the Nordics. Og det er jo da standardisering av tilsvarende data på tvers av de nordiske landene. Det å lære av hverandre, det å ikke gjøre de samme feilene, men heller gjøre nye feil. I stedet for at vi alle går på den samme smellen i hvert land. Og så da se på mulighetene som åpner seg der da, så da er vi... Vi har jo faktisk en som nordisk reiseplanlegger som fungerer. Nettopp fordi man har valgt å bygge standardene likt. Så det er masse muligheter som åpner seg. Og ikke minst så får du større fagmiljøer. Vi er jo små land, alle sammen. Vi får større fagmiljøer som vi kan utnytte, og vi får også en sterkere stemme, også i det europeiske samarbeidet. Norge eller Norden ofte kan være litt små til å bli hørt. Så vi setter oss litt i førersetet, og det tror jeg også har sine fordeler.

 

Trond: Jeg vil si det sånn at sett fra utsiden av Norge så ser Norden og Norge ut som ledende på mobilitet siden. Nettopp for det vi har entiteter som Entur, og vi våger å samarbeide tett. Og Norden ser også veldig bra ut sett fra utsiden totalt sett, selv om det er veldig stor forskjeller i de nordiske landene når det kommer til lovgivning, og på alle mulige måter. Men til tross for at vi lykkes veldig bra, så har jeg en følelse av at Entur er på en reise som gir mulighet for innovasjon i mobilitets bransjen som ingen andre har, takket være Entur på et vis da. Men er det ting i Entur som mangler ennå, som myndighetene bør gi dere? Eller er du fornøyd med tingenes tilstand?

 

Hanne: Ja, nei, det er jo en...Altså noen ganger så er det jo...Altså viljen til samarbeid i bransjen og sektoren den opplever jeg jo er økende. Det har jo vært, Silvija var inne på det så vidt i innledningen her, at det kan jo være siloer og til dels revir kamper også. Jeg opplever jo at det finnes i Norge det også. Særlig siloer. Men viljen til samarbeid, den er økende, og da kan det være litt frustrerende at det kanskje kan være juridiske hindringer for at man skal få til samarbeid, eller få lov til å samarbeide. Jeg husker det var en advokat som sa til meg en gang at det at det er smart betyr ikke at det er lov. Så skjer selv om samfunnet hadde tjent på det, så er det ikke nødvendigvis sånn at anskaffelsesregler, eller slikt tillater at man gjør det på den måten som er lurt da. Så det er jo litt synd. Og så er det jo sånn når vi skal samarbeide, det blir flere og flere aktører med ny mobilitets form og sånn. Det å standardisere det krever en god dose med pragmatisme. Og det at man faktisk noen ganger må "kill your darlings" for å få til ting, så må man klare å samordne seg. Det er jo ganske sånn banale eksempler, dataflyt har vi jo snakket om. Det at vi må standardisere den for at den skal kunne fungere på tvers. Det er liksom litt sånn gitt. Men så er det sånn de lokale, litt banale tingene som at du er ungdom i et fylke, betyr ikke at du er ungdom i et annet, for der kan du være voksen, eller du kan være student eller barn. Og det blir liksom... Vi gjør det så vanskelig å reise på tvers. og prising og sånne ting også, som er til hinder og lager litt høyere barrierer inn i de kollektive reise formene da, enn det som kanskje er hensiktsmessig sånn ut i fra en nytte kost vurdering, i hvert fall.

 

Trond: Jeg ser at du har oppe fingeren, eller to fingre faktisk et par ganger, Silvija. Så bare kom igjen.

 

Silvija: Nei, altså det er to ting jeg har lyst å følge opp med kommentar. Og så kanskje et spørsmål. Jeg har hatt gleden av å sitte i mobilitets utvalget til samferdselsministeren da Ketil Solvik-Olsen var, og så litt i etterkant så lenge det levde. Fantastisk samarbeidsarena, og jeg lurer på om det er sånne tiltak, og egentlig sånne ministre som gjør at folk treffes. Folk jobber sammen, folk tenker sammen og litt også sånn pragmatisk regulering. Jeg husker at da var det en regulering på selvkjørende biler, tror jeg, som var kommet igjennom i rekordfart. Og det å se... Så jeg har lyst egentlig å høre deg, for før det så husker jeg egentlig at vi lo av den første ruterbillett greien. Ikke sant, med de der svære boksene på stasjonen, og hvor forklaringen var at det er så vanskelig å få det til fordi det er så kompleks eie struktur, og alt mulig. Og det var før Ruter, eller... Så et eller annet har skjedd. Som du sier i de siste. Jeg vet ikke om det er ti år, femten år når det har begynt å skje, og jeg lyst å høre deg hvorfor? For dette er ekstremt sunt for samfunnet vårt. Og så har jeg lyst til å høre deg littegrann på den pragmatismen. Og jeg tror at de som blir sånn: "nei, sånn går ikke". Og så ett av eksemplene er. Helt feil eksempel og helt feil bransje. Men jeg styreleder i Norsk Rikstoto, av alle ting. Og jeg vil veldig gjerne bli kvitt "cash" på banene, fordi dette et av hovedutfordringen vi har i forhold til alt fra, liksom hvitvasking og fiksing og sånn. Nei, det går ikke. Det er liksom lovpålagt. Ja, men vi lever i en tidsalder med ganske mye Vipps og alt. Så det å ikke bruke regulering og personvern som hindrer for innovasjon, har jeg lyst til å høre deg littegrann på. Først, hvorfor ble dere så gode venner? Etterpå, hvordan blir man mer pragmatisk?

 

Hanne: Jeg må bare få lov til å si at jeg har jo samtidig som jeg var student, så jobbet jeg på travbane, og tok imot disse svarte pengene.

 

Silvija: Du skjønner problemet i hvert fall.

 

Hanne: Ja, det er jo...

 

Silvija: Du føler med meg.

 

Hanne: Cash is king, for å si det sånn. Det tror jeg nok gjelder der fortsatt høres det ut som. Hvorfor ble man så gode venner? Det er noe med at det noen ganger så er ting bare for smart til å ignorere det. Vi har jo kollektiv bransjen som jeg kjenner godt. Den tilhører jo fylkene i stor grad, og så er det jernbane som er stat. Og apropos siloer som vi var innpå i starten, så er jo jernbane og staten er jo under Samferdselsdepartementet. Men så til hoveddelen av kollektivtrafikken i Norge ligge under fylkene, og det er jeg KMD som håndterer. Allerede der har vi jo to siloer, og det er fylkene. Hver fylke er takst myndighet og har ansvar. Og kollektivtrafikken er jo og på si en stor både inntekt og utgiftspost i de fylkene. Så den lokale selvstyre retten der den står jo sterkt. Og dermed så har man jo liksom vært vant til å så... Dette er Møre og Romsdal fylke sitt ansvar. Dette er Oppland fylke sitt ansvar, og man har liksom tenkt sånn da. Også tror jeg at kollektivtrafikkforeningen, som er en bransjeforening som har alle disse fylkene som medlemmer, de har jobbet steinhardt og veldig godt med å få til gode samarbeid, og få til et økt samarbeid i bransjen. Og det tror jeg de har hatt en veldig god finger med i spillet på at det har skjedd, så all ære til de.

 

Hanne: Og så handler det om at vi digitalisere. Vi skal gjøre egentlig akkurat det samme. Og det og så gjøre det da, liksom, i samarbeid når vi skal samme vei, ja, så er det lokale forskjeller, mens 90 % er likt. Da kan vi jo gjør det sammen. Og så kan vi sørge for at det er igjen muligheten til den lokale tilpasninger som trengs også. Så jeg tror flere og flere egentlig rett og slett har sett det, og blitt vant til at man skal samarbeide også. Det er kanskje litt sånn trenings sak også. Så det tror jeg på en måte er litt sånn vokst litt på oss. Og jeg håper jo at vi skal fortsette å vokse inn i det, for vi har jo et stykke igjen å gå. Det er litt morsomt å tenke på at vi har jo digitalisert billettene. Så vi har jo puttet da 30 dagers papirbilletten inn i en app liksom. Vi har halv digitalisert, tenker jeg. Vi har litt å gjøre de neste fem årene og.

 

Trond: Vi ble ikke ferdig ennå.

 

Silvija: Og godt er det. Tenk om vi ikke hadde noe mer å gjøre. De altfor lange livene vi skal leve. Men dette med å gi noen råd til de som skal regulere noe som ingen av oss helt kjenner ennå. Å regulere det på en måte som gjør det mulig for oss å finne ut av det. Men har dere to noen tips der?

 

Trond: Mens du tenker, kan jeg i hvert fall si noe ubetenksomt.

 

Hanne: God fordeling det, Trond.

 

Trond: Det er i alle fall sånn at det er flere som etterspør akkurat det du sier. Hvordan du skaper rammer, altså regulerings rammer for det ukjente. Der du ikke akkurat vet hvordan du ønsker å ha reguleringen din i neste omgang. Og et eksempel på det jo egentlig det som Ketil Solvik Olsen gjorde med å åpne opp for testing av autonome kjøretøy på begrensede områder under spesielle forutsetninger. Den loven står der ennå. Den er nå like gammel som siden han var der, og vi har ikke kommet videre. Men den loven gir ikke noe slakk til å ta det videre på en sjåfør løs testing, eller på testing på alle veier eller på med andre type kjøretøy. Og dermed så er det en begrensning på å komme videre innenfor autonomisering av kjøretøy og testing av det. Men det med å etterspør noe sånt. Finnes det ramme lovgivning som gjør at du kan være fleksibel i tid eller i rom for å få det til. Og det tror jeg må til. Og det er en utfordring som Statens vegvesen har vært veldig klar på at de må ha sandkasse for å leke med regulering, for å finne ut hva som passer best. For det vet de faktisk ikke nå.

 

Hanne: Ja, og jeg tenker jo, Silvija, du og jeg satt jo sammen i dette transport 21 arbeidet, som er en langsiktig strategi. Noe av det som vi pekte på der det var behovet for økt grad av pilotering. Fordi, holdt på å si, forskning og utvikling kan ofte bli litt for langsiktig til å passe inn i en digital hverdag. Så det er vel det som kanskje kan være nøkkelen til... For jeg tror ikke vi trenger mer regulering. Jeg tror vi trenger smartere regulering. Det er kanskje en sånn motsigelse, men mer som fleksibel regulering. Og regulering skal jo gi på er måte litt forutsigbare rammer, så det er jo vanskelig sånn balansegang det her, det innser jeg jo. Men det og så pilotere og teste ut, og se hva er det så... Hvordan kan vi smartest mulig regulere? Og regulere akkurat passe mye, og akkurat passe lite. For å overregulere ting det tror jeg bare tar livet av, holdt på å si de gode tankene.

 

Trond: Hvis vi skulle tenke litt videre. Vi har også diskutert litt i forkant. Dette med data og data-deling, sant, som Entur på et vis står for. Entur blir en slags trusted partner  for alle transport aktørene, det vil være trygt eller være fast, eller at du vet at de vil bli behandlet i henhold til alle lover og regler, eventuelt til etiske standard som vi kan utvikle etter hvert, som ikke går på bekostning av hverandres forretningsmodeller. Hvis to taxiselskaper bør velge å dele data med Entur, så blir det håndtert riktig. Men i andre land så er ikke det så åpenbart at du kan etablere Entur. For eksempel i Finland, så er lovgivningen gitt sånn at det er vanskelig å se for seg at det kan skje. I Sverige er du en mellomting, i Danmark også kanskje en litt mellomting. Men klarer du se for deg, Hanne, at Entur som rolle kan overtas av private, eller er dette en offentlig oppgave, og sikrer det samarbeidet?

 

Hanne: Litt sånn fleipete så pleier jeg å si at vi er noe så sjeldent som en statlig monopolist, som er etablert av en blåblå regjering. Og i det så ligger det vel at man tror at det er kanskje en fordel at det er en offentlig aktør som innehar akkurat den rollen som vi har fått. Eller så tror jeg rett og slett ikke en blåblå regjering vil etablert, med Solvik-Olsen i spissen der. Så det var litt som fleipete svar. Men det litt mer alvorlige svaret. Det er vel at jeg tror faktisk det er innmari smart at det er en  nøytral, trusted party, som  sitter og har en sånn type rolle som det her. Vi har ikke kommersielle interesser, vi har ikke kommersielle mål. Vi har samfunnsoppdrag som skal fylles. Og det tror jeg er helt avgjørende for at vi kan få til da en aktør som har den rollen, og som gir de spillereglene, og den fleksibiliteten og det mulighetsrommet for alle da. Så jeg tror det er viktig og riktig at det er en offentlig aktør som bekler den rollen.

 

Trond: For alternativet er i en del land, for eksempel i USA, det var et overlatt område til Google eller til Uber, eller til veldig svake offentlige aktører som på et vis er konkurranseutsatt i mot både Uber og Google, og andre. Men hvordan er det bilde i Norge? Google prøver jo også å komme inn på denne banen her, og med Google Transit, og de lager stein gode løsninger i mange byer i verden. Og det er veldig bra brukt. Men vi får ofte spørsmålet, hvorfor kan vi ikke bare overlate dette til Google? Så fikser de det.

 

Hanne: Ja, Google uten Entur er jo lite reiseplanlegger, fordi Google henter jo data fra oss. De henter jo reise-dataene sine hos oss og bruker det i sin tjeneste, som var nettopp det som er poenget da. Det at også andre skal kunne bygge gode og publikumsvennlige tjenester, som gjør at det flere velger å reise bærekraftig. Så det er den lille bagatellen som man overser når man spør om ikke Google kan fikse det, fordi gjør det så bra idag. De gjør det jo så bra fordi de henter data fra et sted, og i Norge så henter de data fra Entur. Så vi gjør jo Google gode. Vi får lite krem for det. Hvis folk reiser mer bærekraftig, så er det greit. Det er takk nok for oss.

 

Trond: Nei, det er et veldig bra svar. Har har Entur, eller du privat et syn på, for eksempel Uber sin sin måte å jobbe på i Norge? Vi skal ikke si noe negativt til noen her. Uber har vi et kjempegodt forhold til i ITS Norway. Og de har vært på scenen vår flere ganger. Men det er jo ofte det stilles spørsmål med forretningsmodell der i forhold til taxibransjen, som også er noe deregulert til en viss grad, og sliter i hvert fall i noen byer.

 

Hanne: Men jeg tror verken Entur eller jeg har de sterkeste meningene om Uber og taxi reguleringen. Men vi registrerer jo at Uber kommer inn som en aktør som, holdt på å si, lager litt bølger i vannet, og som kanskje da også legger til rette for innovasjon og kanskje også distribusjon. Og det kan vel på mange måter være sunt. Og så kan det jo gjøres på forskjellige måter, og jeg skal ikke mene noe om verken det ene eller det andre der.

 

Trond: Silvija.

 

Silvija: Nei, altså jeg har lyst til å bygge littegrann på det siste dere spurte om nå. For det med Uber tenker jeg er, akkurat det Hanne sa med at det tilrettelegger for distribusjon, og det kan være sunt for taxibransjen også. Vi blir nødt til å innovere hvis de skal være med videre, og det er litt sånn evolusjonen fungerer både i business og i naturen. Og jeg tror ikke du kan holde dem ute til... Men det vi også kan gjøre i Norge er å finne på igjen en type regulering rundt Uber, som gjør at det fortsatt blir menneskelige forhold hvis du jobber for dem. Vi kan lære Uber noe om trepartssamarbeid, på noe vis. Jeg var på ferie i Nord-Norge, på Lofoten, i Lofoten, eller hva det nå heter, i sommer. Og vi er en stor familie, fire unger og må ha en syvseter. Og jeg saumfarte alt som finnes av Hertz, hvis det finnes fortsatt. Og forskjellige typer leiebiler. Og det var enten umulig å få tak i en bil for en uke, eller så koster det 32.000 kroner, tror jeg. Også tenkte jeg: "off, hadde det bare vært nabobil i området?". Jo, det var det i Bodø, ikke sant? Og det endret vår mulighet da, til å faktisk foreta den ferien. Og der er det ikke som i offentlig ennå.

 

Silvija: Så jeg tenker at det for meg åpnet øyne for nødvendigheten av disse nye tjenester, men også for en slags komplementaritet. For det er ikke nok offentlig transport på Lofoten. Da kan det komplimenteres med denne her citizen supplied services. Og jeg tenker at vi også kunne vært et veldig fint sånn testing ground, [00:38:31] for hvordan dette gjøres på en sånn noenlunde strukturert måte. Og der har vi tidligere snakket Trond, om el-sparkesykler og den reguleringen som vokser opp der, ikke sant? Igjen i denne grenseflaten mellom offentlig og privat. Og er det bare å ta seg til rette på på gatene våre, eller burde det være et slags sett med krav og trafikkregler, ikke sant? For alt det nye også. Og den rollen som Entur kan spille i dette her kan også være veldig nyttig i forhold til de dataene og innsiktene på tvers som dere har.

 

Trond: Bare for å forsterke det littegrann. Den plattformen som Entur på et vis er, eller utgjør. Den har jo i seg muligheten for ta opp i seg alle type data, også nabobil, for den del, sant? Og det hadde fint gått an å koble sammen disse del økonomiske transportformene med Entur andre ressurser. Og nettopp en ting som vi i ITS Norway veldig ofte blir utfordret på, sant, det at det kommer nye nabobil idéer, nye mobilitets ideer rekende på en fjøl eller på telefonen en gang i måneden. Ofte oftere også. Der vi enten må fortelle de at vel, dette har vært utviklet før, dette trenger ikke du utvikle. Dette blir for dyrt for deg. Vi vet at den og den typen ikke fungerer. Men nå når Entur begynner å få så stor data flora som det egentlig, eller tilfanget av data som de har, så begynner innovasjons mulighetene opp på den plattformen bli veldig store. Spesielt i det området du nå sa. Og et spørsmål som jeg egentlig ikke vet helt, når det gjelder Entur, er om dere er aktivt bevisst på å promotere bruk eller data for oppstartsbedrifter, eller for guttene på soverommet som har en god idé, om de kan få råd og hjelp hos dere?

 

Hanne: Vi er partnere i StartupLab i hvert fall. Og så ble vi jo partnere omtrent i det pandemien satte inn, sånn at det har jo vært litt begrenset med muligheter for å, holdt på å si, møte folk, og promotere oss der da. Men det er klart vi har gått inn der med en intensjon om å komme i kontakt med de gode ideene der. Så aktive, nja. Jeg håper vi blir mer aktive snart, men.

 

Trond: Da kan kanskje vi samarbeide oss to i mellom. Jeg har har ett poeng til Silvija, som jeg skal ta. Men du kan gjerne få spørre først, men jeg kommer ikke til å gi meg.

 

Silvija: Neinei. Det er kjempebra! Jeg har egentlig bare lyst... Og jeg hadde masse mer å si forresten, om hvorfor det ikke bare skal være Google som har alle våre gode samfunns data, men det skal jo holde til neste mulighet. Jeg har lyst på å si Hanne, vi har tidligere i andre sammenhenger snakket om data plattformer, for eksempel i fiskeri-produksjon eller i Kystverket, så Kartverket samarbeidet rundt nye, spennende lostjeneste, og så videre. Og ofte så blir det formulert som en slags invitasjon til samarbeid, hvor man ønsker egentlig å invitere både folk med data til å finne måter å bidra til data plattformen og folk med problemer, eller med kundebehov, til å komme med gode problemstillinger. Så jeg tenker at kanskje vi kan på vegne av Entur invitere folk til å komme med data og komme med problemer. For det er veldig, veldig sunt. Og så får du kanskje si om det er en integrasjon som ligger lenger frem i tid eller ikke.

 

Hanne: Vi er litt fullbooket for tiden. Det må jo sies, men glemte å nevne det egentlig, men sammen med Vegvesenet så kjørte vi en hackathon på Startuplab, i fjor høst. Da var det jo noen som kom opp med ideen til en ren tur. Altså en som hadde færrest mulig passasjerer rundt deg, basert på fyllingsgrad, for eksempel da. Så det er et behov. Der er det jo også et potensiale til å få en tjeneste ut. Og om den kommer fra det offentlig, eller om den kommer fra gutterommet, er det en god nok tjeneste så er det plass til den.

 

Trond: Jeg skjønner at det går mot slutten her nå. Men det er en ting som er interessant, og vi har nå snakket med en slags underliggende forutsetning om at samfunnet har råd til å utvikle kollektiv tjenestene i det uendelige, sant? Jeg tror ikke det sånn... Det er en viss grad av subsidier som er tilgjengelig i øyeblikket for å subsidiere kollektivtransporten. Og den kommer ikke taxier og sparkesykler, og andre til gode, sant, for den blir på et vis låst inne i kollektiv sektoren. Men ser du for deg, har du noen betraktninger rundt hvordan utviklingen blir, hvis subsidie graden senkes eller faller bort for deler av næringen, eller er ikke det tenkelig?

 

Hanne: Jeg tenker jo at vi, og det ser vi vel kanskje allerede at vi må tenke litt, kanskje bedre og hvordan? Hvordan bruker vi de pengene vi har tilgjengelig? Og det er jo på en måte et gode også for samarbeidsklimaet da. Vi lever i et ganske rikt land som gjør at vi, kanskje hadde råd til å gjøre ting hver for oss, inntil nå. Men kanskje må vi nå begynne å tenke litt mer over hvordan vi kan bruke de midlene vi har tilgjengelig på en smartere måte. Og da tror jeg jo også enda mer samarbeid egentlig kan være noe av svaret på det. Jeg tror egentlig ikke vi har råd til å ikke satse på kollektivtrafikken heller. Der tror jeg alternativ kosten med det er jo også uendelig høy. Men det er kanskje på et annet budsjett, men her er vi nødt for, som nasjon å tenke helhetlig, og tenke på tvers av de ulike sektorene som treffes av det da. Så det er jo mitt store håp for fremtiden. Og en digital ny hverdag eller en mer digitalisert hverdag, at vi også klarer å tenke på tvers. Fordi det er jo det som digitalisering egentlig legger så godt til rette for, og det og så utnytte ting på tvers. Så det og så klare å se på effektene på tvers, der har vi litt å gå på. Med håpet at vi klarer å hanke oss inn på. Og kanskje er litt mindre penger også nøkkelen til å være litt smartere.

 

Trond: Nettopp! Jeg kan godt la være å stille flere spørsmål, hvis det er ved kort veis ende, eller?

 

Silvija: Jeg kunne så gjerne tenke meg å spille ball videre også på dette her, for nå går vi inn mot valg, dager unna. Og man ser fortsatt en sånn taktikk eller en dynamikk hvor politikere vil ha lokalveier, fordi det sikrer stemmer. Men det vi egentlig trenger er kanskje en digitalisert veiinfrastruktur, og det gir kanskje ikke så mange stemmer, men det er det de burde slåss for. Så hvordan oppdrar man politikere på hva vi virkelig trenger for fremtiden, og den er bare om fem år kanskje. Tenker jeg at en del, kanskje av oppdraget til dere begge to.

 

Hanne: Det å huske på at den digitale infrastrukturen er en usedvanlig viktig del av infrastrukturen, og at infrastruktur er ikke bare skinner og asfalt, det er den digitale landskapet rundt er også. Og med god digital infrastruktur, så kan du kanskje også klare å utnytte den fysiske infrastrukturen enda bedre. Så jeg tror det er en ganske gullkantet investering. Vi må inn i en transformasjon. Vi må lære oss å tenke litt større om det. Vi er ikke helt modne der enda.

 

Trond: Jeg er veldig enig med det. Og jeg tror at det er et veldig langt steg enda for politikere og kanskje for oss vanlige ikke-politikere da, at en vei ikke skal bygges fordi at du kan sikre mobiliteten likevel. For det vi snakker om at politikerne burde vært opptatt, etter min mening av at mobiliteten kan ivaretas eller forbedres, uavhengig av infrastrukturen. Men det er så mange steder i Norge der politikerne føler behov for å få en vei utenom en bygd eller utenfor sentrum, eller for en sikrere skolevei. At det presset er stort nok til at ikke det går vekk, tror jeg. Og derfor må vi kanskje presse på begge deler. Det å synliggjøre gevinstene ved å ha en digital infrastruktur som understøtter mobilitet, i stedet for å bare vedlikeholde eller unnskyld, i stedet for å bare bygge ny vei. Og det er antakelig en enorm  besparing i å bare utnytte vegkroppen ørlite mer. Vi vet at 6 % økning av reduksjon av trafikken, da får du en vinterferie, høstferie, lignende følelse på veinettet. Og 6 % tilsvarer samkjøring hver fjortende dag for hver av oss, eller noe i den duren. Det skal utrolig lite til å senke transporten, eller senke volumet på veiene ned til et nivå som gjør at det ikke kø, for eksempel. Men det er vanskelig å hindre folk i å eie bil. Og det er vanskelig å hindre politikere å lage mer vei. Vi er på en vei dit, men vi er der ikke enda.

 

Silvija: Bare for å spille tilbake den ballen, og så får kanskje Hanne konkludere for oss. Men jeg bor i nærheten av E18, og kjører ungene til diverse aktiviteter. Og de siste ukene har det vært helt forferdelig. Det står og det står, og det er sånne amerikanske Moskva tilstander på veien her. Og for det første, så sitter jeg og lengter etter en tid hvor folk er komfortable med å bruke offentlig transport, og tenker på hvor utrolig verdifullt det egentlig er, og at vi glemmer det fordi vi bare tar det for gitt, ikke sant? Og det andre jeg tenker på er at, med litt mer digitalisering, hvor vi hadde klart å planlegge reisen hvor bilene hadde kanskje klart å planlegge reisen for oss. Så hadde man kanskje også kommet til de der 6 % ned som du sier Trond, og hvor utrolig mye det har å si. Hvor en reise som ellers kan ta ti minutter plutselig tar 30 minutter eller 50 minutter, og livskvalitet konsekvenser av det. Så det dere driver med, begge to er, tror jeg helt nødvendig skal vi klare å beholde den velferden vi har i forhold til mobilitet.

 

Trond: Før Hanne oppsummerer så fint etterpå nå... Så det vi er inne på nå Silvija, det er egentlig et eget, nesten eget program. For da kommer inn i den delingsøkonomien. Det at vi faktisk deler ressursene våre littegranne mer. Og det som er det oppsiktsvekkende med delingskulturen, at det er vanskelig å få til i Norge, av en eller en grunn. Men det skal lite til å faktisk fjerne store deler av problemet, og gjøre kollektivtransporten enda mer effektiv enn den er i dag. Så det har noe med egne holdninger å gjøre som er vanskelig å endre for politikere. Og da må de enten det enten skatteinsentiver til, eller det må lover til, og si at det er forbudt å ha bil nummer to, eller noe sånn. Og dit er ikke vi her. Så den frivillighetskulturen og delingskulturen, som for eksempel Frankrike har gjennom BlaBlaCar og Samkjøringen i Frankrike. Den har ikke vi, vi har ikke kommet dit enda, for problemene er ikke store nok rundt oss. Men det er absolutt en vei å gå, og mange ungdommer går den allerede.

 

Hanne: Vi voksne må vel ta et ansvar vi også, etter hvert har jeg skjønt. Men hvis vi skal henge med på disse ungdommene våre da, som faktisk er de som skal redde verden, i hvert fall de som skal leve i den lengst. Og forhåpentlig skal vi også bidra til, selvfølgelig. Men de forventer jo litt andre tjenester, litt annen tilgjengelighet enn det som kanskje vi som begynte å reise kollektivt på 80-tallet er vant til. Så hvis vi skal få med oss de, så må terskelen for å velge noe annet enn bil være lav, og det må være attraktivt. Det må oppleves som at det fyller det behovet som du har, for det er forventningen deres. Og da må vi jobbe på flere fronter, og vi jobber med digitalisering og å se publikums tjenesten rundt det, og prøver å gjøre det tilgjengelig på den måten. Og så må jo da vi aktøren som tilbyr selve transporten, vi må jo også gjøre det beste ut av det som de har fått til rådighet, om det blir mye eller lite penger framover, det er vel ingen av oss forunt å vite. Men at vi må jobbe sammen om å nå de store målene som vi... Og hanke oss inn igjen her, det er hvert fall ikke jeg i tvil om. Og jeg tror jo det er mulig å få til hvis vi bare vil.

 

Silvija: Veldig flott! Hanne, tusen takk for at du introduserte oss til litt mer dybde da, i dette fantastiske prosjektet Entur. Trond, fikk vi med oss det viktigste? Hvis det er en ting folk skal huske, hva vil du at de skal huske fra denne samtalen?

 

Trond: Husk at ved å gjøre en tur god, å bruke Entur og promotere Entur, så gjør du mobiliteten i Norge bedre, og du får større innovasjon i bransjen. Entur er en usynlig suksess i øyeblikket. Den kan bli synlig.

 

Silvija: Tusen takk for inspirasjon og læring, begge to.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet, Lørn.university.

Quiz for Case #C1043

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C1043 TRANSPORT Hjulet trenger ikke å oppfinnes på nytt - med Hanne Nettum Breivik

1 / 3

Hva er det ITS direktivet ønsker å oppnå?

2 / 3

Det skal være et nasjonalt aksesspunkt i hvert land, i Norge er det Entur og Vegvesenet som fyller dette nasjonale aksesspunktet. Men hvilken data er det vi finner her?

3 / 3

Når Entur sier de “samler”, hva er det de samler da?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: