LØRN Case #C1053
Utvikling av Hyperloop
I denne podcasten av #LØRN snakker Silvija, og hennes medvert Jenny Simonsen fra ITS Norway, med Thor Myklebust, som er seniorforsker hos SINTEF og sitter i Virgin Hyperloop for sitt Advisory board innen sikkerhet og standardisering. I episoden minner Myklebust minner oss på at vi må sørge for at Norge blir med på det teknologi kappløpet, og dersom vi ønsker å bli med på den globale utviklingen av hyperloop teknologien, må vi følge med for det er nå toget går. Kanskje kan vi stille oss om fra olje til hyperloop?

Thor Myklebust

Seniorforsker

SINTEF, ITS Norway

Jenny Simonsen

Director for Operations and New Mobility

ITS Norway

"Innen transport er du nødt til å standarisere, hvis ikke vil du slite med økonomien"

Varighet: 37 min

LYTTE

Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: SINTEF, ITS Norway
Perspektiv: Forskning
Dato: 210827
Sted: TRØNDELAG
Vert: JS, Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Autonome båter og busser i NorgeHyperloop teknologi
Norges rolle i det globale teknologiske landskapet
Elbiler i Norge
Infrastruktur i norge og resten av verden

Del denne Casen

Utskrift av samtalen: Utvikling av Hyperloop

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn transport-serie. Jeg er Silvija Seres og dette er en serie som Lørn gjør i samarbeid med tre veldig spennende organisasjoner innenfor transport. Og det er Ruter, Startup-lab mobility, og ITS Norway. Akkurat denne samtalen lages i co-vertskap ITS Norway og det er Jenny Simonsen fra AITS Norway som er ansvarlig for New Mobility der som er faglig vertskap. Og gjesten vår er Thor Myklebust som er senior forsker hos SINTEF. Velkommen begge to.

 

Jenny Simonsen: Hjertelig takk.

 

Thor Myklebust: Takk. 

 

Silvija: Dere, jeg skal si to-tre ord om serien og om samtalen, også setter vi i gang. Og det første jeg vil si er at dette er en serie finansiert av regional innovasjons prosjektmidler fra Oslo. Og målet er å lage en veldig tverrfaglig arena hvor vi får folk som kan veldig mye om industrien innenfor samferdsel og transport som AITS Norway og folk som kan veldig mye om gründerskap sånn som Startup-lab mobility og folk som kan veldig mye om det offentlige innenfor samme tema som da samtaler på tvers med noen av sine favorittgjester. Også er det også sånn at vi prøver å ha samtaler som åpner opp tematikken rundt new mobility for folk flest. For vi tror at dette er både et veldig viktig tema i seg slev, men også at det er veldig store overføringsmuligheter fra hva man har gjort i transport. Særlig på systemnivå, til områder som for eksempel helse, finans eller media. Så vi snakker på en veldig forståelig og en veldig uformell måte. Og det er egentlig tre inspirerte og interesserte personer som drodler litt sammen. Temaet i dag er egentlig faglige perspektiver på nye trender i transport, hvor Thor holder en del foredrag om dette. Og der skal Jenny gå litt mer i dybde. Jeg skal be dere introdusere dere kort også vil jeg spørre deg Jenny om hva som er det viktigste du skal snakke med Thor om i denne samtalen? Vi kan starte med Thor som introduserer seg og må fortelle noe om en eksentrisk hobby. Også gjør Jenny det samme og forteller oss hva hun har tenkt å fokusere på. 

 

Thor: Ja, Thor Myklebust, jobber jo i SINTEF Digital. Jeg ble laget på Askøy og ble født på Sunndalsøra. Også studerte jeg fysikk, men jeg har vært veldig interessert i å studere, så jeg studere i tillegg psykologi, økonomi, innovasjon og så videre. Og eksentrisk hobby må vel være at jeg liker å se på verdens sterkeste karer som driver og løfter og har vel møtt de fleste. Og det er liksom how to feel like a chicken. 

 

Silvija: Veldig bra. Og du Jenny?

 

Jenny: Nei, hvordan skal jeg slå det. Det er jo veldig interessant. Nå fikk jeg plutselig masse spørsmål om det, men nå er det jo ikke det som er temaet. Jenny Simonsen. ITS Norway. ITS står jo for Intelligent Transport Systemer. Innenfor transport- og mobilitetsverden så blir det lett mange akronymer. Det er litt vanskelig å holde orden på det, men vi jobber med smartere og sikrere transport. Og litt om meg, da. Jeg er jo ikke Norsk som dere hører. En ekte Nordisk statsborger som jeg liker å si. Født i Sverige og oppvokst i Finland. Og bor nå i Norge. Selv om Thor har sine eksentriske hobbyer, så tror jeg at jeg er en Nordisk statsborger, for det tror jeg ikke at slår noe. Jeg tenkte på om jeg skulle finne på noe. Men det er jo ærlighet som er mottoet så da faller det også sammen. 

 

Silvija: Vi får lage planer for Island og Danmark også. Veldig bra Jenny. Hvorfor ville du invitere Thor og hva vil du snakke med ham om?

 

Jenny: Jeg har kjent Thor en stund nå og hørt på han lenge. Thor kommer inn på en - som du var litt inne på her tidligere, en pedagogisk måte å fortelle om hva er fremtidens mobilitet. Hva muliggjør dette. Hva er problemstillingene og hva er mulighetsrommet? Og Thor har enorm kunnskap som er veldig interessant å høre på. Så jeg har prøvd meg på å få ut mest mulig informasjon av han og føler kanskje ikke at det er like gjensidige da. At han ikke får så mye ut av vårt forhold, med at jeg pumper han med informasjon. Men samtidig så ser jeg at i visse tilfeller som Lørn Tech så kan han gi tilbake litt også kan vi bidra med at han kan gi litt tilbake litt dette til allmennheten. Så er det det at han har en ganske bred og høy kunnskap om hyperloop. Og det er jo spennende hvis vi tenker på mobilitet i fremtiden. Og når vi tenker bærekraft. Vi tenker smart og vi tenker sikkerhet. 

 

Silvija: Kult. Thor har lagt listen høyt. Hvordan forklarer du pedagogisk det kule rundt hyperloop?

 

Thor: Det kule er vel at det går veldig fort inni et rør og det er Elon Musk som liksom lanserte ideen i moderne tid selv om andre har gjort det før. Det ble gjort på både begynnelsen av 1900-tallet og 1970 i Sveits. 

 

Silvija: Fortell litt først hva er hyperlopp?

 

Thor: Det er at du har et kjøretøy inne i et rør og grunnen til det er at du vil fjerne all luften for da har du ikke luftmotstand. Så det er veldig bra i forhold til at du ikke skal bruke mye energi. Så du fjerner det meste av luften, også vil du i tillegg også bruke magnetisk levitasjon. Det betyr at du vil heve det over bakken så du ikke får rullemostand. Så når du først har kommet opp i fart så beholder du farten uten å bruke noe særlig energi. 

 

Silvija: Jeg må oversette dette til bilder. For det var mange vanskelige ord her. Men det jeg tenker er en slags kapsel. For det må jo være ganske godt lukket hvis mennesker skal overleve så lite luft. Også er det også et slags tunnelsystem som er også sikkert godt lufttett også putter man inn noe veldig kult magnetisk i noe form for skinner. Også sender man folk fra A til B i storbyer eller ute på landet eller hvor skal dette funke? 

 

Thor: Ja, det skal gjerne funke mellom to store byer for eksempel. Og ja, designløsningen er ikke klart enda. Men sånn magnetisk levitasjon eller skinner skal være langs røret, men man håper at man finner løsninger uten at man bygger det hele veien sånn at det blir billigere. Og det kjøretøyet som er nedi må også selvfølgelig være som et fly egentlig kan du si. Sånn at du har nok oksygen der selvfølgelig. 

 

Silvija: Her må jeg stoppe deg litt. For vi hadde en veldig spennende samtale i går med Bernt Reitan Jensen og Ketil Solvik Olsen blant annet om teknisk risiko i transportsektoren. Her gurer vi oss til å begynne å ta i bruk ikke helt ferdig uttestet løsninger. Men det du sier nå er at The Boring Company og Elon Musk og hyperloop ikke har designet helt på plass enda, og så vidt jeg vet så har de solgt en del av disse prosjektene blant annet til Las Vegas? 

 

Thor: I Las Vegas er det litt annerledes. Det er en tunnel der du kjører Tesla. Men i hyperloopen er mer spesielt fordi i Las Vegas er det forresten vanlig luft. Så det er vanlig atmosfære. Men i røret så skal du som sagt fjerne luften fordi da får du ikke luftmotstand. Og det skal gjerne være mellom byer. Man ser for seg at man kan kjøre over 1000 kilometer i timen. Så Trondheim-Oslo på ca. en halvtime. 

 

Jenny: Jeg vet jo at du er en sånn senior adviser eller sitter i advisory bord på Virgin hyperlopp og det som Silvija refererte til Boring Company med Elon Musk, men det er jo ikke et annet selskap som driver og med hyperloop. Hvordan i all verden havnet du der?

 

Thor: Ja, det var et bra spørsmål. Det var litt spesielt. Jeg var nettopp ferdig med ferdig med et forskningsprosjekt sammen med Tronika og Kongsberg Gruppen for å utvikle en metode for å utvikle en ny sikkerhetskritisk software. Så hadde Forskningsrådet utlysning om at okey, det gikk an å få seg en studietur til USA. Og da tenkte jeg okey, det var akkurat dette om Virgin Hyperlopp som begynte å bli bra og vi hadde lyst på en tur dit. Så jeg skrev en søknad og den ble godkjent og da var det veldig lett å få med seg folk fra SINTEF og NTNU. Så vi dro over 10 stykker og fikk et veldig bra besøk i Los Angeles der dem har hovedkontoret. Også var vi i Las Vegas der dem har en testbane. Så jeg ledet den delagasjonen og hadde mye god dialog med dem. Også i den tiden begynte dem å lete etter personer rundt omkring i verden som dem ville ha i et sånt advisory board. Og jeg har jobbet mye innen sikkerhet og mye innen standardisering. Så da valgte de en fra Norge og noen fra USA og en fra Dubai og en fra England.

 

Silvija: Så utrolig kult Thor, og det tror jeg er egentlig en utrolig viktig både observasjonspost og kanskje påvirkningspost også. Jeg er bare veldig nysgjerrig, og det er så greit å koble det mot noen navn. Men Elon Musk har da visjonen rundt The Boring Comapny som har denne levitasjons tanken også videre. Men Virgin assosierer jeg med Brandson. Så er det et samarbeidsprosjekt eller er det helt uavhengig eller hvordan?

 

Thor: Det er ikke helt uavhengig, men Elon Musk er ikke i Virgin Hypeloop. Hyperloop Von het dem i begynnelsen, men så fikk Richard Brandson lyst til å gå inn i det firmaet og bladde opp 50 millioner dollar. Så hadde dem litt å kose seg med og få utviklet systemet. Så da ble navnet gjort om til Virgin hyperloop. Mens med Elon Musk når det gjelder hyperloop så jobbet han mest med det i forhold til studenter. Så det er faktisk 70 studenter på NTNU som har utviklet et sånt kjøretøy som vi kaller pod, da. Og dem var med på en konkurranse nå i Spania, men de hadde håpet å være med på konkurranse i Los Angeles der Elon Musk lanserer. Men det har blitt utsatt på grunn av pandemien. Men der har Elon Musk laget et rør da som du kan gjøre tester i. 

 

Silvija: Og siste spørsmål Jenny, så skal jeg ikke avbryte. Jeg har blitt kjent med Via Clusteret i Norge som bygger tuneller. Og som før var Tunel Safety Cluster. Og har lært at Norge er et av de beste landene i verden på dette med å bygge tuneller. Så er det faktisk en eksport mulighet for oss? Disse rørene og sånt?

 

Thor: Ja, jeg har med noen selskap som jobber med tuneller også har vi andre eksperter i Sintef også som jobber med tunnel. Men vi er ikke så gode på reklame, vi er veldig gode på tuneller, men ikke god på å reklamere. Så jeg synes jo at Norge skal kjøpe seg inn i The Boring Comapny så vi får litt ekstra gratis reklame. For det er ingen som slår Elon Musk i å selge og det å reklamere. Men det er ingen som har hørt om det. 

 

Jenny: Men hvis vi går tilbake til litt av denne hyperloopen og hvordan den fungerer. Du sa at de studentene hadde laget en pod. Er det den podden forskjellig fra den podden som de gjorde den første testkjøringen? Det blir vel ikke kjøring når det er en i en sånn?

 

Thor: Testkjøring ja. Det er stor forskjell der for det er ganske små podder. Jeg vet ikke hvor lang den er, men la oss si noen meter da. Så det er om å gjøre å kjøre fort egentlig. Og hittil har jo studentene fra München som har klart å kjøre fortere enn det Elon Musk har klart med sitt utstyr. Men uansett så er det fint og litt for å få engasjerte studenter som lærer veldig mye rundt der. Så det kjøretøyet som de har i Las Vegas i den podden er det to personer som jo gjorde en skikkelig test i November i fjor. Jeg hadde og møte med han ene av testpersonene, Josh Giegel. Han er jo leder nå for Virgin Hyperlopp og var veldig nervøs de to første gangene før testen. Men det gikk bra. 

 

Jenny: Men hvor kjørt kjørte dem?

 

Thor: Da er dem vel oppi 300 kilometer i timen. 

 

Jenny: Så et maksimum. Når du sa de i Munchen hadde utviklet en pod som kunne gå raskere, er det raskere enn 1000 kilometer da?

 

Thor: Nei, de har bare kanskje vært oppe i 390 kilometer, men hovedgrunnen til det er at de ikke har lange nok rør. For det røret i Las Vegas er bare 500 meter. Og Elon Musk sitt rør utenfor SpaceX er bare 1600 meter. Så det er ganske bra å akselerer opp til nesten 400 kilometer i timen på 1600 meter også klare å stoppe igjen. For du får ikke kjørt ut av røret. 

 

Jenny: I et sånt rør så skulle man tenke seg i femtiden at er som man skulle bygget et sånn langt rør som skulle vært fra Oslo til Trondheim for eksempel, skulle det gått små podder i den eller skulle det vært en lang? Som et tog?

 

Thor: De kan jo kjøre rett etter hverandre, men vi ser for oss enkelt podder som tar 25 passasjerer ca. Også kan man jo ha mange like etter hverandre i et moderne system. Det prøver en jo litt med på tog også. Og på det nye metrosystemet i Oslo vil en kunne kjøre tettere enn i det gamle systemet. 

 

Jenny: Det er jo litt interessant med tanke på fremtidens transpoprt. Er det noe som Norge har sett på at man skulle implementert hyperloop? For du har jo vært en veldig tidlig dette med hyperloops. 

 

Thor: Vi har jo prøvd å få det og et ble foreslått i Stortinget å ha noe sånt. Er dette aktuelt for Norge? Men det har ikke blitt noe. Nå er det på gang sammen med Nederland og det ses på muligheter i Norden. Også er det noen som har foreslått det i Nord-Norge også, men i tillegg gjøres det mye grunnforskning., Og Norge vil jo og være med i fremtidig forskning innen jernbane der hyperloop er med. Vi får håpe vi blir med da det bestemmes om noen måneder kanskje. 

 

Jenny: Ja, for disse rørene trenger jo ikke å være under bakken. De kan også være ovenfor?

 

Thor: Ja, bare stå på søyler sånn som har vært diskutert at jernbanen i Norge også bør, for da tar du lite areal. Også må du jo rett frem, så det må bli noen tuneller. Så det er veldig lite areal hvis du bygger det oppe på søyler. Det er det alle løsninger så langt vi har sett er basert på at de bygges opp på søyler.

Jenny: Så i stedet for Nordlandsbanen som en jernbane med skinner, så hadde jo dette vært optimalt med tanke på å ikke forstyrre landskapet, da. Men hva med sikkerheten da? For du er jo ekspert på det Thor. Hvor kommer den skepsisen inn som de fleste har?

 

Thor: Ja, akkurat når det gjelder hyperloop så er det vel to typer. Den ene er at det er helt nytt og det å være innelukket i et rør. Så det er en del som er skeptisk til det, men det er mange som har både ringt, sendt mail og som ønsker å være første Norske testpilot. Så det går begge veier. Svaret på det kan du si er jo at det er enklere å stoppe inne i et rør også ha en luke ut. Så kan du komme deg lett ut på bakken. Det er jo lettere det enn å være i et fly. 

 

Jenny: Ja, for så vidt, men de kan ikke ha klaustrofobi hvis du skal inn i et sånt rør. Det er vel ikke helt optimalt, det. 

 

Thor: Nei, det er ikke helt optimalt. Men det burde ikke være verre enn å gå inn i et fly, da. 

 

Jenny: Men det er en ganske lang vei å komme dit med et sånt langt rør og hyperloop som transportmiddel. 

 

Thor: Ja, det jeg ser for meg nå er at det kan være at første hyperloop bane er klart i 2027, men mye diskusjoner og det koster mye. Ikke nødvendigvis mer enn jernbane, men det er litt politikk i det da. Hvem blir først ut og sånt. Så diskuteres det fortsatt litt designløsninger og. 

 

Jenny: Vi snakket jo om å ha hyperloop ovenfor og inne i en tunell og under vannet. Men de har ikke snakket om mellom Stockholm og Helsinki å ha en sånn. Og da blir det plutselig et helt annet konseptet, men det er hyperloop likevel, men under vann. 

 

Thor: Ja, det har vært sett på og SINTEF var involvert der og så på tunnelløsninger der. Så det var fint. Om de bygger røret under vannet blir det jo selvfølgelig litt dyrere. Men du trenger en mindre tunell for en jernbane enn en vei, da. Så det kan være billigere sånn sett. 

 

Jenny: Men alt dette leder til det Silvija sa til oss litt innledningsvis med dette med regulering. For det handler jo om det at hvor skal vi gå. Hvilken teknologi skal vi satse på i fremtiden for å ha de beste bærekraftige, sikreste og smarteste løsningene så vi får flyttet ikke bare mennesker fra A til B, men også gods som kommer til å bli ganske stort. Så den reguleringsbiten krever jo sitt som du var inne på det med det politiske. 

 

Thor: Ja, og standardiseringsarbeidet begynte jo Europa med faktisk i fjor. Så jeg var med på de første møtene. Det som det ligger an til nå er at det blir hovedsakelig basert på jernbaneregulering og jernbanestandarder. Men du må ta inn litt fra fly eller fra flysiden. Fordi det er lite luft inne i røret. Så teknologisk sett er det lurt å se litt på det og. Men det er mest basert på jernbane, og det er jernbanemyndigheter og sånt som har vært mest frempå for å få det innenfor sitt område. Og forskningsmessig så ligger det an til å bli en del av Europes rail. Eller Shift2rail 2 for dem som har snakket mye om det der. 

 

Jenny: Men hvis vi tar ordet bærekraft inn i dette så er det et salgbart argument. Er det ikke det?

 

Thor: Jo, det brukes mye og en del løsninger som man ser for seg så klarer du å generere eller lage mer energi enn du bruker fordi i en del løsninger så har du solcelle panel oppå hele røret hele veien der det ikke er inne i en tunnel selvfølgelig. Og der har SINTEF laget en rapport på generell basis der det viser seg at det er tilstrekkelig med sol i Norden og til at du kan få dra mye nytte av det.

 

Jenny: Så vi kan bli litt smartere til å bruke den fornybare energien inn i mobilitetsverden også. 

 

Thor: Ja. Helt klart. 

Jenny: Jeg har noen spørsmål til, men jeg tenkte det med autonomi også. For denne hyperloop er jo også på vei mot ny mobilitet. Så er det jo en autonom måte å transportere både gods og personer. Så hvordan skulle det henge sammen med tankesettet. Vi har jo kommet ganske langt som sikkert Silvija også har diskutert allerede i sine andre forum med KPMG-rapport, der vi er på ganske høy plass i verden når det gjelder autonomitet og hvordan de legger til rette for det. 

 

Silvija: Bare et spørsmål, hva er autonomitet eller autonomi og hvorfor er det viktig? Så vi får med oss alle som hører på dette.

 

Jenny: Ja, det var et veldig godt spørsmål Silvija. Jeg hadde tenkt å kaste ballen tilbake til Thor, så det var egentlig der mitt spørsmål skulle gå til Thor. Automasjon, autonomi er to forskjellige begreper som vi bruker her. Vil du kort før vi fortsetter denne dialogen med autonomi og viktigheten for fremtidens mobilitet, kanskje utdype litt de forskjellene? 

 

Thor: Ja, det som er hvis du tenker på veien, så snakker man om selvkjørende biler sånn at den går av seg selv. Det er på en måte en autonom bil. Det er litt vanskelig, men om en 5-10 år kanskje. Mens på togsiden så har du hatt automatiske tog i mange land. Og Norge har valgt å ikke ha det på noen år hvert fall. Mens de som har vært i København og tatt metro der så er det automatiske tog. Så det går automatisk uten at det er noen sjåfører til stedet. Mens autonomt skal det klare å gå av seg selv. Det er ett skritt videre og er særlig vanskelig på veien, men inne i et rør er det ganske enkelt. Det er ikke så stor forskjell mellom det å være automatisk og det å være autonomt. 

 

Silvija: Jeg bare tenker at hvis vi tenker på Danmarks-togene og jeg vet faktisk ikke hvordan de er implementert, men jeg antar at det er noen skinner og der det er skinnevalg, så er det noe signalanlegg som da snakker med toget som da sitter kanskje for det meste inne i skinnene. Men i hvert fall er det noe kommunikasjon mellom disse kjøretøyene og infrastruktur og de snakker nok sammen til at dette vet når det skal starte og når det skal stoppe. Mens det er kanskje litt vanskeligere å få til på veien for da må veien også enten bli like smart som de skinnene, og med masse signaler. Eller så må bilen kompensere for det og kunne lese veien ekstremt godt. 

 

Thor: Ja, i hyperloop så tenker man at den bygger mest av intelligensen inne i kjøretøyet. For der er det jo enkelt hvis det bare er inne i et rør. På metroen i København, den som er automatisk, kan du bygge det meste inn i kjøretøyet og kontrollsystemet som er rundt. Men du har jo en del intelligens langs sporet også på jernbanen. Mens på veien er det enda større behov for å ha en intelligens vei fordi kjøretøyet klarer ikke å observere alt selv. Så kjøretøyet må i fremtiden i økende grad snakke med utstyr langs veien. Der kan det jo være alt fra lys til å se rundt svingen eller kamera og andre forhold. Og det har vi og tenkt å ha med i nye forskningsprosjekter. 

 

Silvija: Men her sammen med hyperloop så har vi jo mulighet til å ta et fortrinn. Og bygge næringsliv. For når man snakker mye i politikken om dette med oljen og hvordan i skal og ikke skal slutte. Men dette med ny teknologi innenfor mobilitet er jo en fin mulighet for oss. Prosjekter med hyperloop og autonomi med lastebiler og så videre. Ta en litt ledende posisjon. 

 

Thor: Ja, det er det vi har både skrevet om og sagt flere ganger. Fordi Norge har jo bygget dobbelt så mange rør som dem har bygget jernbane. Og det har vi bygget ute i Nordsjøen. Så lengden av rørene i Nordsjøen er dobbelt så lange som jernbanestrekningen vi har. Så det med rør er aktuelt. Også er vi jo veldig gode på ventiler som er viktig. Materialer som aluminium. Vi har diskutert det med Hydro. Så det er mange ting her som er aktuelt. Så er vi jo selvfølgelig veldig god på sikkerhet. Vi har vært veldig bra sikret spesielt på grunn av offshore-miljøet. Men innenfor transport så gjør vi jo mye da. Så mange muligheter for Norden.

 

Jenny: Men det er en sikkerhet. For er det ikke fortsatt den største faktoren til å få folk til å tørre å prøve på ny mobilitet. Om det er selvkjøring, hyperloop eller sette seg på en autonom ferge i Trondheim mellom A og B. Så hvordan jobber vi med dem? Ser dere på det i SINTEF?

Thor: Ja, vi ser på det i flere prosjekter. Vi har jo et prosjekt som vi har kalt Trust Me. Det med å ha tillit da. Så vi jobber mye med det. Men vi har kjørt flere spørreundersøkelser og skal kjøre nye spørreundersøkelser nå i Drammen og teste i Førde. Og det som har vist seg er at det er nesten en av topp 3 grunner til at folk er skeptisk til at de ikke tørr å bli med på det. Så ser vi jo at det er forskjell mellom karer og damer. Hvis en kar skal ta en autonom buss på en lørdagskveld så tenker han at han håper det kommer ombord en stilig dame. Mens flere av de damene mente at dem er da livredd for at det kommer inn en full ekkel kar. Så det er veldig store forskjeller. Så vi har en del nye spørsmål i forhold til det og det vi skal spørre folk om i høst.

 

Silvija: Utrolig spennende perspektiver. For det første det med sikkerhet. At sikkerhetsnivået sett på selvkjørende biler har etter hvert blitt bedre enn sikkerhetsnivået på mennesker bak rattet. Men vi er så skeptiske. Og jeg lurer på om akkurat det å dele de tallene og få folk til å forstå at kanskje det ikke kommer til å være så lett å ta de private valgene om at nei, jeg vil kjøre fordi kanskje de andre vil ha mer sikkerhet for ungene sin eller hva det er. Samfunnet kommer til å drives mot større sikkerhet og mye av dette kommer til å bli implementert via teknologi. Men også dette med personlig sikkerhet inne i kjøretøyene. Fordi det er godt mulig det kommer til å være rolle for en person i disse autonome kjøretøyene som vertskap nettopp på grunn av den menneskelige psykologiske faktoren eller at vi opplever noen form for kameraovervåking som er nesten sånn kinesiske tilstander, men det er det som skal til for at vi skal være trygge. 

 

Thor: Ja, det spørsmålet vi diskuterer i flere prosjekter i både autonome båter og autonome kjøretøy. Så det dere ser at dem vil hvert fall ha muligheten til å trykke til i en eller annen nødstopp i tillegg, og en knapp der du kan få snakke med for eksempel et kontrollsenter. Eller at det kan være noe vaktordning hvis det ikke er en sjåfør ombord i bussen eller båten. Og her jobber vi selvfølgelig over regelverket også. For det må endres.

 

Jenny: Ja, det er mine poeng her. Men regelverket må jo som du sier endres, men politikerne må vel også mer på banen med tanke på den tillitsdelen for å vise at det er sikkert også videre. Så det må jo regulering på plass. Men hvordan får vi de politikerne til å se at her er det faktisk et mulighetsrom for oss i Norge. Å ta dette videre industrielt sett. 

 

Thor: Ja, jeg føler at på sjøfartssiden så har det vel kanskje vært ganske bra i forhold til politikere og sjøfartsdirektoratene og sånn. Men på veisiden er vi litt ny og har ikke så mange bedrifter. Men det er flere og flere småbedrifter nå som starter og dem kan fort bli stor. For det skjer så enorme endringer nå. Sånn at det at politikerne er viktige og de kan godt være med i større grad. De har blitt bedre når det gjelder jernbane forresten, det må jeg jo si. Fordi Norge ble holdt utenfor Europeisk forskning de siste årene. Det er veldig dumt. Så bygger vi så mye jernbane som vi gjør. Mens nå er politikerne med i søknadsprosessen og, og det er utrolig viktig. Så det er et samspill der som vi må ha på plass på alle områdene her. 

 

Jenny: Definitivt. Jeg må gå tilbake helt. Det blir litt tullespørsmål, men du må bare unnskylde meg. Men helt starten når du snakket om hyperloop og rør og hvordan det tar ut luft også videre også snakket du om magnet. Men dersom det skulle gå uten et rør, er det mulig å få sånne hoverboards som tilbake til fremtiden har i film nummer 2 når han drar rundt i en sånn hoverboard, et sånt skateboard. Er det mulig?

 

Thor: Ja, det finnes salg av sånn hoverboard som du kan stå på hvert fall. Som baserer seg på magnetisk levitasjon. Men da må du ha et dekke under som er tilpasset det. Men det finnes for salg. Man har ikke fått det på budsjett enda, men jeg kunne tenkt meg neste gang jeg holder innlegg så må jeg jo stå på det. 

 

Silvija: Jeg bare tenker at når vi ser hva disse mikromobilitets sparkesykler har gjort med byene våre. Hvis det i tillegg kan fly, også appellerer det til sånne gutter som Thor. Da må vi ha fartsgrenser på under 3 kilometer i timen på de greiene der tror jeg. 

 

Thor: Ja, det var litt lavt, men jeg prøvde jo el-sparkesykkel for første gang nå og jeg synes det var bra jeg. 

Silvija: Det funker. Problemet er tilbake til det Jenny snakket om. At det som var tidligere ganske uregulert og veldig trygt fellesområde som disse fotgjengerområdene, blir plutselig benyttet for både finansielle - det er litt sånn villvest for ekstreme økonomiske interesser for de som tar seg tilrette og folk føler seg litt overkjørt. 

 

Thor: Det er mange utfordringer der. Det brukes nok for lite ressurser på det med regulering og standardisering. Det burde vi brukt mer på. Hvert fall innenfor mine felt, så brukes det mer standardisering på 90-tallet. Mens nå må du skaffe økonomi til det selv. Det burde vært litt mer statlig støtte. I Danmark er det en mye bedre ordning på det. 

 

Jenny: Det kan være at når folk hører ordet standardisering at de synes det er såpass kjedelig at de bare logger ut av det. Mens de som jobber med det ser hvor viktig det er for å skape industrielt fortrinn. For å skape mulighetsrom. 

 

Thor: Ja, det er veldig viktig og særlig innenfor transport så må du nødt til å standardisere. Du vil slite med å få økonomi i det. 

 

Jenny: Ja, Silvija hva synes du om hyperloop?

 

Silvija: Jeg synes det er kjempespennende å høre på dere. Også er det noen tall som jeg rett og slett kommer til å gå å gruble over når jeg nå går videre. For det første de beskrivelsene som dere har rundt hyperloop, men også rundt infrastrukturen som skal til. Og Norges unike muligheter. Og det Thor sa om at vi har laget dobbelt så mye rør i havet som jernbaneskinner. Det tenker jeg er et viktig poeng. Det ligger så vanvittig mye nedsunket kunnskap i denne oljesektoren vår. Men vi driver og river oss i håret og lurer på hvordan vi skal drive å transisjonere til ny energi og kunnskapsoverføring og sånt så burde vi kanskje tenke på kunnskapsoverføring til logistikk og infrastruktur på vei og transport rett og slett. 

 

Thor: Ja, og her er det jo store muligheter nå. Særlig hvis Norge blir med i Europes Rail som jeg tror vi blir. Så er det mye enklere å få det til og du får skikkelig god forskning på det også blir det en del nye spinnof med nye bedrifter. Og eksisterende store bedrifter kan jo være med, sånn som Aker. Jeg har jobbet i Aker selv og dem passer prefekt til å lage hyperloop.

 

Silvija: Håper de hører på. Og igjen jeg håper du kan koble dem med de riktige folka så de kan klare å stille seg om fra olje til hyperloop. 

 

Jenny: Eller en annen ny mobilitet.

 

Silvija: Ikke sant. Hva er det viktigste vi har snakket om? Hva tenker hver av dere hvis dere må oppsummere det i en eller to setninger. 

 

Jenny: Thor?

 

Thor: De viktigste for meg er jo det med hyperloop, men også autonom transport. Det er veldig aktuelt, og det skjer veldig mye og det som er artig er at det startes en del nye bedrifter i Norge nå. 

 

Silvija: Hvis jeg hører deg på hyperloop så er det det at det er kommet veldig langt og at det er store muligheter for Norge å ta en internasjonal vekstposisjon relatert til hyperloop.

 

Thor: Ja, det er mulig nå, men det er nå toget går. For det vokser veldig mye nå. Spania, Nederland kjører veldig hardt på, så det er viktig å hive seg på nå. 

 

Silvija: Og du Jenny? Hva skal du gruble på etter samtalen?

 

Jenny: Jeg liker jo det som vi ikke gikk inn på, som det vi jobber med og å høre på dette. Gi mer energi til å jobbe med reguleringsstandardisering og den biten som er så viktig. Som mange synes er kjedelig, men er en plattform å ta det videre. Og det er det jeg hører med sånne som Thor der vi må kunne gå videre. Så det tar jeg med meg i alle fall videre. 

 

Silvija: Veldig spennende. Tusen takk begge to. Veldig inspirerende og lærerikt å få snakke med dere om fremtidens transport. 

 

Jenny: Hjertelig takk.

 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University.