Velkommen til Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn kunnskapsserie, sammen med Miljødirektoratet. Jeg er Silvija Seres. Gjestene mine i dag er Linda Jacobsen og Kristin Grimstad. Og før jeg introduserer gjestene og dagens tema, så skal jeg veldig kort introdusere serien. Dette her er den første av totalt åtte samtaler som vi da digitalt produserer sammen med de flinke fagfolkene fra Miljødirektoratet, for å diskutere hvordan digitalisering påvirker både arbeidet og skaper nye muligheter, og nye prosjekter innenfor vår felles kunnskap om miljø. Vi kommer også til å fokusere på livslang læring, slik at alle ansatte finner sine måter å ta til seg ny kunnskap og sine perspektiver i denne kunnskapen. Høres det sånn noenlunde riktig ut, Linda og Kristin?

Linda Jacobsen: Ja!

Kristin Grimstad: Høres veldig bra ut.

Silvija: Veldig bra. Og det som jeg synes er kanskje spesielt spennende med denne serien. Lørn har gjort en del tilsvarende serier med organisasjoner fra privat næringsliv, men vi har også ganske mange med Klinger. Vi har relativt få med store offentlige organisasjoner. Og jeg har skrevet en bok som heter Staten og dataen for cirka et år siden. Og ikke sant, man lærer egentlig ved å skrive, og det viktigste jeg har lært ved å skrive den boken er at offentlig sektor er den viktigste innovasjons plattformen i dette landet vårt. Det er ingen andre som har så store ressurser og så stor bestiller makt som dere. Og det er dere som kan sette premisser for både digitalisering i Norge, men også Norges unike posisjoner i denne fjerde industrielle revolusjon. På toppen av alt det så tror jeg vi står midt i en bærekraft revolusjon, hvor vi har forstått at det er nødvendig å tenke konkret og raskt. Og vi har gått fra grønn preik til grønn handling. Og midt i smørøyet står dere, og nå skal vi få lov til å lære om det kule dere gjør. Så tusen takk for det, og da har lyst å introdusere dere, ved å rett og slett spørre først Linda, og så Kristin om hvem er dere? Og hvorfor synes dere at det dere jobbe med er spennende?

Linda Jacobsen: Ja, jeg heter Linda Jacobsen, og jeg jobber som leder for digitaliserings seksjonen i Miljødirektoratet. Grunnen til at jeg synes at dette er spesielt spennende, er fordi at vi har et fantastisk spennende samfunnsoppdrag. Og det å få lov å være med å påvirke og bidra til å lage gode løsninger som er til nytte for samfunnet, det syns jeg er helt mega kult.

Silvija: Kristin.

Kristin Grimstad: Ja, Kristin Grimstad heter jeg. Jeg er da HR-sjef i Miljødirektoratet. Jeg tenker at jeg er kjempeheldig, fordi jeg er med og jeg føler litt at jeg er med å redder verden. Vi har jo noen kjempe utfordringer som er felles. Og der er jo det her med kunnskap og kloke hoder som sammen kan få til løsninger og er helt avgjørende. Og digitalisering hjelper jo oss med det på kryss og tvers, liksom av fag og land. Og alle normale grenser blir jo veldig opphevet når vi har god teknologi. Og de kloke folkene med oss, og jeg jobber jo folk, derfor jeg jobber med HR. Få folk til å like mest mulig.

Silvija: Det er en del av bærekraften det og. Men før vi roter oss dypere inn i temaet digitalisering og bærekraft, så har jeg veldig lyst til å bli kjent littegrann mer med dere. For nå har jeg fått liksom en sånn veldig profesjonell CV. Men bare si veldig kort om utdanningen, og så hvorfor offentlig sektor, og så om dere har et eksentrisk hobby vær. Linda, du kan kanskje starte der?

Linda: Ja, det kan jeg godt. Jeg har en bachelor som består av IT og ledelse. Og så driver jeg akkurat nå og tar en master på NTNU ved siden av jobben. Offentlig sektor, hvorfor det? Jeg har jobbet egentlig aller lengst i privat sektor. Men jeg fikk lyst til å bytte, fordi at jeg hadde lyst til å jobbe med noe som gav meg enda større mening. Og det synes jeg at offentlig sektor ofte har, for det er noe med samfunnsoppdraget vi har satt til å løse. Eksentrisk hobby? Det er vel kanskje de som kjenner meg godt, de kjenner meg. De vet jo hva jeg liker og ikke liker. Men det som jeg tror kanskje kommer som en overraskelse på noen i Miljødirektoratet, er i hvert fall at jeg er veldig glad i kunst. Jeg synes det er kjempegøy å gå på kunstutstillinger, og er helt fascinert av hva som får folk til å lage de kule kunst-installasjonene de gjør.

Silvija: Hva fascinerer deg mest med kunst?

Linda: Det er vel kanskje den kreative evnen, og det å se ting på en annen måte, og den formidlingsevnen som ikke jeg selv har, tror jeg. Så kan jeg på en måte ramle litt inn i det. Og jeg blir helt sånn vekke, for at jeg blir så fascinert av hva de prøver å vise meg. Også det at folk oppfatter på forskjellige måte da. 

Silvija: Kanskje du ikke er frustrert nok til å være kunstner.

Linda: Ja, det kan hende.

Silvija: Og, Kristin?

Kristin: Ja, sånn CV-messig. Eller, utdanningsmessig har jeg en master i organisasjon og ledelse. Og jeg har også jobbet både i privat og offentlig sektor, nesten sånn 50-50, tror jeg. Så har jeg drevet som privat konsulent i et lite konsulentfirma. En hobby, ja, eksentrisk. Må jeg røpe det her altså? Jeg har jo sånn friluftsliv og sånn vet du. 

Silvija: Overrask oss.

Kristin: Men jeg har jo en som er litt sånn, jeg vet ikke hvor eksentrisk den er. Men til meg å være, så er den kanskje det, for jeg er litt sånn "serie junkie".  Når jeg skikkelig skal kose meg, så er det frem med et godt glass vin, også sett på, en eller annen, Netflix eller HBO serie. Da koser jeg meg skikkelig. Da kan jeg bli sittende veldig lenge.

Silvija: Jeg har sneket til meg ti minutter av Succession rett før vi gikk inn i opptaket.

Kristin: Ikke sant!

Silvija: I like stor grad fascinert og frustrert av den serien, men klarer ikke helt å komme meg vekk. Men jeg er helt enig der. Det har kommet så vanvittig mye bra innhold. Og Netflix er et eksempel på innovasjon i formater og kanaler, og distribusjon også, ikke sant? Og på mange måter, hvis jeg legger inn en 30 sekunders salgspitch for det vi gjør nå og Lørn, så prøver Lørn å tenke nytt rundt kunnskaps formater. Podkast, fordi dette er noe man kan lytte til mens man går tur, eller trener, eller sitter på fly eller bil. Helst ikke sitte i bil hvis man jobber i Miljødirektoratet, kanskje. Og det er nødvendig for å liksom inspirere folk til å ta til seg et nytt medium i disse tider som krever livslang læring. Og så kommer vi til å komme tilbake til hva dere tenker kan være effektivt og nødvendig livslang læring. Men tilbake til tema digitalisering som er den store overskriften for denne samtalen vår. Kanskje vi kan starte hos deg igjen, Linda, du leder det. Hva forstår du med digitalisering?

Linda: Digitalisering, det er jo et, ja mange ser jo på det som et buzzword. Men det jeg egentlig legger i det, det er samarbeid mellom ulike kompetanser, tenker jeg på. Jeg tenker at det er et problem vi har som vi skal løse. Og for å få løst det, så må vi sette sammen kloke kunnskaps hoder, som er Kristin kalte det i sted. Og når vi setter sammen disse smarte folkene, så kommer de fram til ulike måter da, som vi kan løse de problemene på. Så for meg så handler det egentlig ganske lite om teknologi. For teknologi er muliggjøre til hvordan vi kan løse komplekse problemstillinger.

Silvija: Hva tenker du, Kristin?

Kristin: Ja, jeg følger Linda veldig om hennes tilnærming da. Og jeg er mest opptatt av hva vi kan få til. Også er det teknologien, som det er noen andre som kan veldig mye bedre enn meg. Men ting skal bli enklere. Komplekse ting blir enklere, mer brukervennlig, helt sånn tids og sted uavhengig. Og vi får til å løse oppgaver, fordi vi får koblet det her sammen på en veldig mye bedre måte enn vi har gjort tidligere. Så digitalisering handler veldig mye om, en veldig sånn gjennomgripende endringen, egentlig. Og evigvarende på et vis.

Silvija: Jeg har lyst å komme inn med mine perspektiver. For jeg er egentlig veldig enig med dere to. Jeg tenker på digitalisering som egentlig den reisen vi er på nå, hvor det er den digitale teknologien, informasjonsteknologien, datamaskiner og data som etter hvert styrer veldig mange av våre prosesser, og hvor verden modelleres etter hvert på data, ikke sant? Og dette er den fjerde industrielle revolusjon som også omskrives som cyber physical systems, hvor cyber står for kybernetikk kontroll teori anvendt på den fysiske kjemiske biologiske verden. Og en veldig fin modell for det, tenker jeg, er å tenke på disse såkalte digitale tvillinger. Og vi kommer til å ha flere eksempler på digitale tvillinger av noe fra naturen som dere bruker for å forstå ett eller annet aspekt av miljø bedre, og styre det bedre eller forsvare det bedre. Og disse digitale teknologiene som inngår i arbeidet med digitale tvillinger, de er så mange. Det er alt fra kunstig intelligens og big data, men det er også kart. Det er nettverk der Internet of things 5G sensorer, nettverksteknologier på Edge Networks, det er droner, det er energisystemer, det er så mangt. Og det er å bruke disse forskjellige teknologier som drives da av og på data, på faglig interessante måter. Og det er egentlig vår evne til å være en god bruker av disse teknologiene med faglig ballast fra andre ting som er vesentlig her. Og hva slags faglig ballast og faglig anvendelse har digitalisering i Miljødirektoratet? Hvordan bruker man det? Hva skal man med det?

Linda: Hvis jeg kan svare på det. Så er det, Miljødirektoratet har jo egentlig to hovedområder som vi er ansvarlige for. Det ene handler om å følge opp forskrifter og regelverk. Og digitalisering er jo interessant innenfor det området. Både fordi at når vi digitaliserer så kan vi forenkle og automatisere en del arbeidsprosesser, og vi kan sørge for at de ansatte faktisk bruker tiden sin på de viktige vurderingene, og ikke det som på en måte er gjentagende repetitive oppgaver. Og så sist, men kanskje ikke minst da, så er det sånn at det andre hovedområdet som Miljødirektoratet har, det er å skaffe kunnskap. Og når man skal snakke om kunnskap, så kan man... Da tenker jeg data, tenker jeg. Det er kunnskap, det er fakta. Og miljø-data, det er overalt, i mange sektorer. Og det å få bruke de dataene, få kunnskap ut av det, sånn at vi igjen kan iverksette å lage en god politikk som igjen gjør noe da, ikke sant? Det syns jeg er utrolig viktig for Miljødirektoratet. Og her skjer det mange spennende ting som vi kommer til å få høre mer om senere.

Silvija: Kristin, du forvalter human resources,  den viktigste kapitalen vi har i alle organisasjoner. Hva tenker du fra ditt perspektiv, for at de som jobber med regelverk og regelverksutvikling, eller de som jobber med kunnskaps siden av Miljødirektoratet, hva skal de stille som krav til de type løsningene som Linda snakker om? Eller hvordan skal denne tverrfagligheten og samhandlingen foregå optimalt?

Kristin: Det at det var et stort spørsmål, egentlig. Men jeg tenker at det er utrolig viktig at vi tar de med når vi jobber med å få på plass nye løsninger. At vi bruker den kompetansen vi har i Miljødirektoratet da. Også ser på hvordan jobber vi i dag for å forstå hvor kan vi forenkle? At vi har jobbet med arbeidsprosessene våre. I tillegg så kommer det jo en annen dimensjon, i forhold til det med forvaltning og folk når det gjelder digitalisering, ikke sant? For nå har vi hatt en periode med hjemmekontor, for eksempel, og det satt jo fart på noen samarbeidsløsninger internt når det gjelder interne samhandlinger og måten å jobbe på. Og det utfordrer jo arbeidslivet vårt og rammeverket vårt, er det også en del av hele greia her? Vi både får andre kompetansekrav og får andre krav til evne for omstilling, men også selve lovverket, rundt at det arbeidsavtalen skal stå et sted du jobber. Nå er det litt tid og steds uavhengig. Så fra mitt perspektiv er jo det et element oppi det hele. Som vi og møter og alle andre virksomheter møter, litt annen side ved saken da. Den må vi jo ha med oss, selv om det ikke akkurat er det denne podkast serien skal handle om. Det presser seg fram det og.

Silvija: Jeg tenker at digitalisering har tre lag alltid. Og det første laget er effektivisering, ikke sant? Og det kan være effektivisering av de oppgavene som dere nevnte nå. Det ene er innsamling av kunnskap og data, og aggregering og håndtering av data. Men så er det dette med regelverk. Men det kan også være samhandling eller måten man utøver jobben sin eller møter, eller. Det andre laget, er dette med nye tjenester. Så når Linda, for eksempel, snakket om dette med, egentlig både regelverk og miljødata, så tenker jeg at det er utrolig fine muligheter for å lage miljøsertifisering. Ikke sant, som beviser at regelverk overholdes, i forhold til diverse utviklinger i samfunnet. Og at dette her kan etter hvert automatiseres, og til og med settes noe kunstig intelligens på, og så videre. Sånn at både miljøkriminalitet, men også miljø forbedringer blir oppdaget og håndtert med belønning eller med straff, eller. Og det tredje er, egentlig en ny bærekraft. Og bærekraft har tre farger, ikke bare deres grønne, men også rød. Og det er samfunn, at hele samfunnet skal ha tilgang til ting på en mer likeverdig og anti-polariserende måte. Og blå er governance,  og det dreier seg egentlig litt om lin, utvikling, innovative innkjøpsordninger, regulering som skaper rom for innovasjon, i stedet for å bare være kontrollerende, ikke sant? Der er det også masse, masse muligheter som åpner seg nå. Og dere har fortalt meg om noen av de prosjektene som dere i Miljødirektoratet jobber med. Og vi kommer til å ta en deep dive i flere av de i serien. Men Linda, kanskje du kunne bare starte med å nevne to-tre prosjekter som er eksempler på digitalisering hos dere?

Linda: Det kan jeg godt. Vi har egentlig mange spennende prosjekter som pågår. Og de har litt sånn ulik innfallsvinkel, for eksempel så har vi et prosjekt nå som heter Tilde. Og Tilde prosjektet vårt, det er et kjempestort prosjekt som berører fire avdelinger internt i Miljødirektoratet, 13 seksjoner, pluss stats forvalteren og næringslivet i Norge. Og måten det berører på er at næringslivet søker Miljødirektoratet om å få tillatelse til å etablere et anlegg, og så skal de da få en tillatelse. Og så skal de ha en egen rapportering tilbake igjen, med noe data som vi bruker til å, for eksempel planlegge tilsyn sånn at vi ser at det de har søkt om, er det de gjør. Og det prosjektet er da et stort samarbeidsprosjekt, hvor vi da har involvert store deler av fag, og hvor vi har tett dialog og involvering med stas forvalteren, og ikke minst med næringslivet, sånn at alle får komme med innspill på hvordan denne løsningen skal bli mest mulig optimal. Og det er et eksempel på hvordan vi effektivisere prosesser, ikke sant? Vi gjør det bedre for arbeidslivet eller næringslivet, stats forvalteren og oss selv. Et annet eksempel på et prosjekt, det er innsamling av svevestøv. Det het ikke akkurat det. Men prosjektet handler om at vi samarbeider sammen med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens vegvesen. Og da bruker vi data fra sensorer som står plassert i veibanen, som da går opp i en løsning som beregnes, og så da brukes igjen til tiltak som kommunene kan iverksette, for å få ned forurensning i byer. Og dette her er jo spesielt aktuelt for de som har, for eksempel barn med luftveisproblemer, og så videre. For da kan du på en måte vite da, du kan få målinger eller varsler, om når det er god eller dårlig luftkvalitet, der du bor. Og det er selvfølgelig det prosjektet heter, luftkvalitet, heter det.

Silvija: Jeg har lyst å legge til ett til, som jeg er veldig fascinert av, som dere er fortalt meg om. Og det er denne her miljø-DNA saken. Kan du bare si to ord om den?

Linda: Ja. Miljø-DNA, det er et, egentlig så er det et samarbeidsprosjekt til en innovativ anskaffelse som Miljødirektoratet har gjort. Hvor da anskaffelsen går ut på å få en sensor som plasseres i vann, og den sensoren gjenkjenner da hvilke dyr som har, eller natur-arter heter vel, som har vært det i det vannet. Og som da kan gi oss innsikt til å iverksette ulike tiltak i forhold til det da.

Silvija: Om jeg har lest i Economist...Første gang jeg hørte om dette prosjektet, så kolliderte det i tid, med at jeg hadde bladd i Economist. Og der var det en artikkel om et par byer i England, tror jeg, som har gjort biologiske analyser, med litt sånn kunstig intelligens på toppen, på avfalls vannet. Og da har de konkludert ganske mye om helsen til folk fra forskjellige sosioøkonomisk miljøer, hvor du kan koble sammen litt sånn prisen på boligen din og så videre, sammen med egentlig ganske typiske mønstre i avfalls vannet og deres konsekvenser på helse. Og dette kan man da lese av ved å gjøre en sånn DNA-analyse da, av ting i avfalls vannet. Jeg tenkte det er en helt utrolig interessant måte å overvåke helsen i samfunnet på, ikke sant? Og så begynte dere å snakke om dette her. Omtrent da vi begynte å tenke på en helt ny type virus som skulle bli ganske betydelig i livene våre, ikke sant? Da Korona kom, og jeg tenkte tenk om man kunne, liksom oppdage Korona i, om det er... Jeg kan ikke nok, ikke sant, om hvordan virus kan oppdages eller ikke, og AI og så videre. Men i forhold til avfalls, eller kontaktflater, eller, så dette her tror jeg er fremtiden. I overvåking av både miljø og helse. Og det er kjempespennende prosjekter. Og kuleste jobber i Norge, høres det ut som. Men Kristin, jeg har lyst å spørre deg om livslang læring her, fordi typiske folk som kommer og jobber i Miljødirektoratet, hvem er det? Hva lærer de på skolen? Og hvorfor må de fortsette å lære om sånne ting som det vi snakker om nå?

Kristin: Oi, vi har veldig mange forskjellige kompetanser. Vi har miljøøkonomer, vi har samfunnsvitere, vi har kjemikere. Ja, veldig stor bredde. Så det er mange forskjellige skoleveier frem til å jobbe i Miljødirektoratet. Men det som jeg tenker er det viktigste idag, vi må ha de smarte hodene inn, men det viktigste kompetanse fremover tenker jeg må være evnen til å fortsette å lære. For kunnskap bli så fort utdatert. Og mye av det vi snakke om nå, og det jeg jobber med, det var jo ingen som lært meg på skolen. Det har jeg jo lært i jobben min, og gjennom å lese og få med meg ting i media. Og ikke minst barn, barna våre kan jo mer om det her enn oss, sant, for de har det mer med seg fra starten av. Så den evnen til å fortsette å lære, vær nysgjerrig, eksperimenter, feile, prøve på nytt. Litt sånn learning by doing, bruk kolleger, bruk nettverk. Den egenskapen der, tror jeg blir den aller viktigste kompetansen. Eller jeg tror ikke, jeg er helt sikker på det, faktisk. Det handler om mind set her.

Silvija: Jeg har lyst å legge til noe før vi sender den ballen tilbake til Linda. Og når man sier at kunnskapens halveringstid har gått ned fra 30 år til fem år på de siste årene, ikke sant? Det betyr at før så kunne man ta en grad og være utdannet for livet, de neste 60 årene, mens nå holder det kanskje i ti år. Og ikke nok med det, men fremtiden har blitt så veldig kompleks, og det krever en helt ny tverrfaglighet. Sånn at teknologi, næringsliv og samfunns type kunnskap er utrolig viktig å koble. Og ikke alt i et hode, men at hodene klarer å snakke sammen. Og det er der vi må bygge disse broene faglig, og også kanskje i forhold til disse såkalte instrumentelle evner for samarbeid, kreativitet, litt tilbake til Lindas kunst, komplekse problemer. Litt sånn det mellommenneskelige og det kommunikative. Det er også utrolig viktig å fortsette å utvikle, også i disse nye digitale, hybride arbeidsliv kontekstene. Linda, hva vil du gjerne at alle skal lære noe om?

Linda: Det jeg tenker at alle skal lære noe om, eller det jeg ønsker at alle sitter igjen med etterpå, hvert fall. Det er at vi er avhengige av hverandre. Det er ikke sånn at IT er for seg, og fag er for seg, eller at HR er for seg, ikke sant? At vi sammen, så lager vi de gode løsningene, fordi vi har litt ulike kompetanser, og det skal vi ha. Og vi skal sette oss ned sammen og løse problemer for å finne ut av hvordan vi skal gjøre det fremover. Men de kompetansene som jeg tenker at du må ha da, det er noe om hvordan jobber vi smidig? Det tror jeg viktig.

Silvija: Hva betyr det?

Linda: Det å jobbe smidig, det handle om, egentlig, om at... Vi har snakket om det flere ganger nå allerede i podkasten, verden er i endring, og når du er smidig, så evner du egentlig å tilpasse deg endringer raskere. Og det jeg egentlig legger i det, det er at vi har da tverrfaglige team, som vi også har snakket om noen ganger, hvor vi da ser at her er det behov for å justere, endre eller at vi har et nytt problem som vi må løse sammen. Og så gjør vi det. Og så er også en del av det med å være smidig, det er jo at vi har brukeren i sentrum. Der vi må definere hvem som er brukerne vår, og at vi prioriterer og tester ut ting, og at vi lager små løsninger som vi tester ut på ordentlig brukere, som jeg pleier å kalle det. Og hvor vi får tilbakemeldinger, sånn at vi er sikre på at det vi lager, det har faktisk en verdi både for oss selv, men også for eksterne brukere.

Silvija: Så litt sånn slutt på de enorme monolittiske fem-års prosjektene, med vannfalls systematikk, hvor vi egentlig ikke vet om vi har lykkes før det er gått fem år. Men spise elefanten i mange biter, og på en måte, justere på krydderet hele tiden.

Linda: Det synes jeg var veldig godt sagt, Silvija.

Silvija: Jeg tenker at vi har snakket om to ting her, og så har jeg lyst til å... Vi har sagt om tre ting, men det er den tredje jeg har lyst å fremheve en gang til. Vi har snakket om at tidene endrer seg veldig raskt, og det er egentlig drevet av en eksponentiell endrings kraft som ligger i den digitale industrielle revolusjonen, hvor hvert halvannet år så blir datamaskinene en og en halv gang... Sorry, hvert halvannet år blir de dobbelt så gode, dobbelt så billige, dobbelt så effektive som det de var ved forrige veikryss. Og det gjør at utviklingen går fortere enn det evolusjonen har forberedt oss på å kunne håndtere, eller vår utdanning, ikke sant? Så man må lære raskt for å være med videre. Og så må den læringen være tilgjengelig ved siden av jobb på jobb, ultra fleksibel og egentlig litt gøy også, ikke sant? Så det er den hastigheten. Og så er det det andre vi snakket om tverrfagligheten. At vi må slutte å identifisere oss med et fag og et oppdrag her i livet, og ett sett med liksom verktøy og problemer. Det er litt sånn hvis du har en hammer, så ser alt ut som en spiker. Vi må ha mange hammere for å kunne jeg spikre sammen denne skuten, og de skal være forskjellige. Så den tverrfagligeheten er kjempeviktig. Og det å bygge tverrfaglighet mellom divisjonene deres, mellom individene deres og så videre.

Silvija: Men det tredje, som dere har sagt, som er et kjempeviktig poeng, det er at man skal lære fra hverandre. Jeg tror ikke man trenger nødvendigvis å gå på en skolebenk, og finne en professor som kan alt om bærekraft. Og så er det de som vi skal, liksom, høre på mens de øser av sin kunnskap. Deres ansatte, deres kollegaer sitter på noen av de mest ambisiøse prosjekter innenfor digitalisering og miljø i verden. Og de løser dette på helt unike måter. Og det å dele den kunnskapen fort er en utrolig viktig del av det lærings prosjektet vi snakker om her. Og da har jeg egentlig litt lyst å spørre dere om, liksom... Okay, nå har vi definert allerede noen prosjekter vi skal snakke om de neste syv samtaler. Og der kan folk sikkert glede seg og hører masse interessant. Men hvis det prosjektet de jobber med ikke dukker opp på den listen, er det noen muligheter for å være med og bidra til videre læring, eller? Hvordan skal hvert individ ta selvstendig ansvar både for sin egen læring, men forsåvidt også for utviklingen av sine kollegaer? Hva tenker dere der? Kristin, gå først, kanskje?

Kristin: Vi har lagt til rette for noen arenaer da. Vi har ganske aktive nettsider der folk deler på og byr på. Og så har vi mye tverrgående team, mye sånn tverrgående prosjekt. Vi jobber veldig mye med tverrgående samhandling. Og det har vi faktisk kompetanse tiltak på at folk skal lære seg å jobbe på den måten. For det er en litt annen måte å jobbe på for mange, etter at de kommer ut fra skolen ferdig tygget. Så jeg tenker at vi bare må fortsette med det, og forsterke det og belønne det. Og da tenker ikke jeg belønning nødvendigvis er lønn. Det er veldig mye annet, men gi oppmerksomhet. At vi som er ledere og toppledelsen vår må gå foran oss, det her synes jeg er viktig. Sånn er en miljødirektorater, liksom, en som jobber her. Og jeg har ikke jobbet her kjempelenge, jeg har jobbet her litt under to år, så jeg begynte jo rett med hjemmekontor i isolasjon. Men det er en viktig bit av Miljødirektoratets kultur, faktisk, som kjennetegner at det er veldig som delingskultur. Folk er veldig støttende, og veldig glad i å dele faglighet sin, og det en utrolig stor fordel. I forhold til det vi snakker om nå. Og bare fortsette å forsterke det.

Silvija: Linda.

Linda: Ja, ja og helt konkret, så har vi noe som heter "fag lunsjer" som går jevnlig i Miljødirektoratet. Og da er det, vi kan invitere noen eksterne som kommer og forteller om et område som er veldig relevant for ansatte i Miljødirektoratet. Eller det kan være for eksempel en ansatt som også holder et innlegg om et tema som har da interesse hos andre. Og det har vi brukt mange ganger på digitale ting, som vi mener at er lurt at mange kjenner til. Da har vi faktisk kalt det for "tekno lunsj" i stedet for "fag lunsj". Så det er jo absolutt en mulighet framover også, for å dele innsikt fra de prosjektene som ikke er med i akkurat denne podkast serien da.

Silvija: Ja. Jeg tenker at det å finne arenaer for deling, finne uformelle arenaer for deling, og sørge for at noe av dette her også blir digitalt tatt opp, er veldig, veldig viktig. Sånn at det er egentlig ganske greit for folk etter hvert å lage disse samtalene seg imellom, og legge dem ut på en intern utgave av plattformen vår, hvor man deler alt, eller på en ekstern hvis man ønsker at hele verden skal bli inspirert. En av de tingene som vi ser nå, særlig forsterket av Korona, det er at ansatte... Det er den historisk høy turnover,  særlig i privat sektor. Jeg er ikke sikker hvordan det er i offentlig sektor, og turnover drives av at folk har blitt vant til fleksibilitet og ønsker en fortsatt fleksibilitet i arbeidsdagen sin. Men det viktigste kravet de har, og det interessante er at fagforeningene har ikke det kravet ennå like sterkt, det er faktisk behovet for utvikling eller mulighet for egenutvikling. Folk skjønner at det er en nødvendighet for å være like relevant videre her i livet. Og jeg har lyst å bare spille ut til dere og deres ansatte, en liten vits da, som jeg av og til bruker når jeg snakker om Lørn, og det er en CFO, en finansdirektør som sier: ja, men se på alle disse folkene, tenk om vi investerer masse i deres utvikling og de forlater oss. Og så sier administrerende tilbake: ja, men tenk om vi ikke gjør det og de blir. Og det er det siste scenariet ingen egentlig har råd til, verken individene eller bedriftene. Så både Linda og Kristin, dere har nevnt dette med learning by doing, også veldig viktig. Så hvis folk hører noe om prosjekter som de har veldig lyst til å være med på. Er det noe mekanismer hvor man kan ta kontakt til folkene som jobber med de prosjektene, og bidra?

Linda: Det er jo et veldig godt spørsmål, Silvija. Da skulle jeg ønske at svaret på det var ja, og her har vi en etablert prosess, det har vi ikke. Men hvis noen nå blir inspirert og får lyst til å være med på noe, så kan de ta kontakt med meg. Så skal jeg ta og så rute i riktig retning. Og så jeg har lyst å si en ting til, når vi snakke om det med kompetanse nå. For det at en av de tingene som gjør at jeg personlig synes det er så kult å jobbe i Miljødirektoratet, det er også det at her er det faktisk anledning til å holde seg oppdatert. Ikke bare fordi at vi jobber i tverrfaglige team, eller fordi at vi har en del premisser. Men det er faktisk... Vi blir faktisk oppfordret til det, å holde oss oppdatert. Og det synes jeg er utrolig viktig.

Silvija: Jeg tenker at hvis folk får gode ideer herfra, så er det fantastisk, hvis de ønsker å sette dem i sving og anvende det, må det gjøres veldig bra i... Prosjekter og organisasjoner blir aldri tverrfaglige hvis ikke de jobber med tverrfaglige prosjekter, ikke sant, og tverrfaglige team. Og så trenger det ikke være mer enn fem prosent av tiden, eller at man her en form for, "pott", "tids-pott", som man selv kan bruke på egen utvikling ved å bidra til det man selv brenner aller, aller mest for. Og utrolig motiverende å høre på både hvordan dere tenker ut ifra Miljødirektoratets perspektiv, men også fra en offentlig institusjonsperspektiv. Fordi det høres ut for meg som dere også jobber ganske aktivt med å tolke dette oppdraget som dere har fått. I forhold til, hva betyr det nå når vi alle vet at verden er på rød alert? Og vi må alle sammen bidra. Men de som kan mest om dette her, er dere, og dere kan hjelpe oss å sette retning på det. Helt på slutten, oppsummeringsvis så har jeg lyst å spørre hver av dere, hva er det aller viktigste vi har snakket om i denne samtalen? Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale. Hvilken tanke skal de sitte igjen med? Vil du starte, Linda?

Linda: Det kan jeg godt. Da tenker jeg det med tverrfaglighet. Det å jobbe sammen, om det er internt i Miljødirektoratet, på tvers av fagområder. Eller om det er når Miljødirektoratet jobber sammen med andre direktorat, for å lage gode løsninger, eller dele data, eller dele informasjon og kunnskap, så det er tverrfaglighet og dele.

Silvija: Og Kristin.

Kristin: Skal jeg fortsette, ja. Skulle gjerne sagt det samme da. Men hvis jeg skal føye til noe nytt i forhold til det Linda sa, så tror jeg de med å holde deg oppdatert, vær nysgjerrig. Fortsett å være nysgjerrig hele tiden.

Silvija: Tenk på læring som et privilegium, ikke en plikt. Dere, Linda og Kristin, tusen takk for en veldig inspirerende og veldig lærerik samtale!

Linda: Takk det samme!

Kristin: Tusen takk skal du ha!

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet, Lørn.university.