Velkommen til Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn podkast, jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Øyvind Finnes Strøm som er daglig leder CEO selskapet Drifti, velkommen Øyvind.

Øyvind Finnes Strøm: Tusen takk Silvija.

Silvija: Vi er i ferd med å starte, du er førstemann en ny serie i Lørn som da prosjektleders av Julie Malvik og hun har samlet noen av dere som er under 30, altså de upcoming ledelses og innovasjons stjerner i Norge og jeg gleder meg skikkelig mye, og det vi skal snakke om er litt hvem du er, litt hva selskapet ditt gjør og litt hvilke muligheter ser du både for deg og selskapet, men også for Norge i årene som kommer, høres det greit ut?

Øyvind: Helt klart.

Silvija: Veldig bra, men da starter vi egentlig med det vanlige spørsmålet, og det er hvem er du og hva driver deg?

Øyvind: Ja, det er et stort spørsmål hvem jeg er, jeg er vel en relativt vanlig kar fra Grorud i Oslo har vært veldig engasjert hele livet.

Silvija: Jeg har glemt å fortelle deg det er ikke lov å si hos meg at man er en vanlig kar, ingen er vanlige, du er en uvanlig kar fra Grorud

Øyvind: Vært engasjert hele livet, jeg begynte i ungdomspolitikk da jeg var 13, 14 år, ungdomsråd i Oslo og alltid på en måte sett at det er mulig å endre ting til det bedre da og prøve å gjøre noe med situasjonen man står og i og det motiverer meg veldig, sammen med det å gjøre noe med andre mennesker å kunne skape verdi sammen og utvikle ting sammen mot fremtiden det tror jeg er det som kanskje får meg opp på morgenen i størst grad.

Silvija: Vet du hvem du minner meg om allerede, Jan Christian Vestre, er du kjent med han?

Øyvind: Nei

Silvija: Jan Christian Vestre Du må høre på podkastene vi her med ham. Han er en av de mest spennende lederne vi har i Norge, veldig ung, veldig samfunnsengasjert og leder Vestre, disse her møbelprodusentene som sier at de egentlig driver og bygger samfunnsrom.

Øyvind: Jeg så faktisk et halvt foredrag for et par uker siden når du sier det, så det er det er en veldig stor sammenligning, tusen takk.

Silvija: Veldig bra når du når du var engasjert politisk, eller kanskje du er det fortsatt? Hva er det viktigste du ville?

Øyvind: Jeg synes at alle skal ha like muligheter, så det står veldig sterkt hos meg at man skal kunne både i forhold til utdanning, i forhold til helse og sikkerhet at man kan ha de samme kortene når man starter og de samme mulighetene, så jeg synes også fordeling er viktig og at man skal kunne hjelpe de som ikke har hatt de samme mulighetene da på en god måte.

Silvija: Jeg beklager. Jeg skulle bare si at jeg har vokst opp da i gamle Jugoslavia, som var kommunistisk land den gang, med egentlig ganske gode verdier hadde det bare ikke vært korrupsjon da og jeg husker at jeg kom til Norge, så tenkte jeg at dette her landet her mer sosialisme og bedre omfordeling og rettferdighet enn det vi noen gang har hatt og det jeg tenker nå fremover at noe av det viktigste vi gjør politisk er å forsvare det rettferdige systemet vi har i en tid som kommer til å skape veldig mye polarisering, men vi kommer tilbake til tema også i forhold til selskapet ditt, men klager at jeg avbrøt du skulle si noe mer.

Øyvind: Ja, jeger helt enig med å være, og det handler om å holde på de gode verdiene vi har, og fortsette å lage gode strukturer også i det digitale på alle mulighetene som ligger her, også er det også klart bærekraft og måten vi lager noe med fremtiden på sammen, det skal vi snakke litt mer om etter hvert, tror jeg?

Silvija: Det skal vi, jeg ser at du er siviløkonom i bunnen, men at du liker musikk og kunst og i tillegg som i vanlige ting som spising og trening. Har du noen eksentriske musikkgreier?

Øyvind: Ja, så jeg spilte i band da i mange år, så helt fra jeg var liten så har jeg spilt gitar og spilte i rockeband ungdomsåra også har jeg musikk som en ting som betyr mye for meg.

Silvija: Hva het dere, og hva spilte dere?

Øyvind: Vi het “Made in China” og vi spile litt sånn glad rock på Norsk, en god del politikk, litt sånn opprørsstyrt, men utrolig mye gode minner og det er en litt egen ting å ha spilt i band føler jeg.

Silvija: Dere skrev deres egne låter?

Øyvind: Ja helt klart, så vi skrev, jeg sang og spilte gitar.

Silvija: Spennende dette må vi fiske opp fra et eller annet sted på nettet. Du har vært aktiv politisk og du har studert også rett derfra inn i inn i gründerskap eller?

Øyvind: Ja, det stemmer. Jeg jobbet litt før og under studier, litt i bank og litt med rekruttering og ting som det og egentlig fant ut at det kanskje ikke var helt riktig retning for meg, jeg prøver meg også litt på ambassade i Jakarta som inturn der, det var veldig spennende, den det er systemer som er trege eller bykratiske, og det er grunnen til at det er så klart, men jeg hadde behov for litt mer hastighet. Så da begynte vi å prøve å starte opp litt forskjellige ting under studier, ikke alt der som har vært på å snakke om, men det var mye god læring, og så har det vært det har drevet med siden.

Silvija: Du vet hvordan de sier at det er hus nummer tre som du bygger som blir bra, og det er litt sånn med selskaper, jeg bare skulle ønske jeg fant det ut før jeg var 50 og startet mitt første selskap.

Øyvind: Ja, ikke sant, det er helt klart, der ikke alt her man lærer på Handelshøyskolen, det er helt sikkert, men å ha med seg gode folk det har blitt på en måte nøkkelfaktoren tror jeg for meg, og det har vi klart fått til veldig bra, synes jeg med Drifti.

Silvija: Fortell om Drifti.

Øyvind: Det er en plattform som hjelper håndverkeren eller entreprenøren og drifte sitt selskap. Så det er både administrasjonen, det er fag, det er prosjektstyring, innkjøp, hele pakka og så fokuserer vi veldig på brukervennlighet. Det skal være enkelt å ta i bruk for handverkeren sånn at det blir brukt.

Silvija: Så du skulle kommet inn i livet mitt for 5 år siden, da fantes kanskje ikke Drifti?

Øyvind: Nei vi startet for to og et halvt år siden. Litt tidlig der.

Silvija: De som lytter til oss kjenner til dette her husprosjektet mitt, men jeg har kjøpt et gammelt stort hus på Fornebu som er i tillegg verneverdig og har brent meg noe så kolossalt på dette med prosjektledelse av komplekse byggeprosjekter også har jeg lært at håndverkere jeg er egentlig ganske elendige prosjektledere, så det dere tilbyr er en samkjørings plattform som tar seg av gjennomføring, men også drift og kanskje administrasjon og planlegging av prosjekter også.

Øyvind: Helt riktig, så her gir vi en digital assistent til håndverker, prosjektleder og jobber veldig for at det skal være enkelt oversiktlig. Vi tror det å kunne på en måte ha kontroll handler om oversikt i en i det tilfellet her.

Silvija: Så man går fra en slags design og spesifikasjon til prosjektplan til gjennomføring og oppfølging.

Øyvind: Yes, helt riktig, og man kan enkelt se den informasjonen man trenger og integrert på et veldig mye forskjellig andre system, alt fra nett til denne brønnøysundregisteret det som måtte være og kan hente både produktinformasjon og alt mulig inn på et sted.

Silvija: Litt rapporterings hjelp også?

Øyvind: Absolutt dokumentasjon på materiell, you name it, så er målet at vi kan skatt mastisere så mye som mulig av det som ikke er verdiskaping, så håndverkeren kan få flere fakturerbare timer og bedre produktivitet, det er den ene retning. Den andre er dette med sirkulærøkonomi og kunne lage et digitalt fundament som man kan bygge sirkulærøkonomi inni, sånn som ombruk av materiell eller bruk av overskuddsmateriell og så videre.

Silvija: Veldig spennende, så vi har snakket om tre ting nå, kanskje vi kan åpne dem litte grann i dybde, så Drifti en digital driftsplattform samler data, gir deg mulighet til analyse, men aller viktigst er det for styring og planlegging av prosjekter og da snakker jeg alltid om digitalisering på tre plan effektivisering, nye forretningsmuligheter og bærekraft. Så hvis vi går litte grann i dybde i hver av dem. Hva er det viktigste dere gjør på effektivisering siden?

Øyvind: Forstå de faktiske prosessene til håndverkere også skjønne hva det er man egentlig gjør? Hvor er det egentlig problemet ligger? for her tror jeg det handler om å lage en innovasjon som er så god at den blir tatt i bruk, må være så enkelt at det faktisk blir brukt og hvis det blir det, så kan vi hente data og vi kan effektivisere. Så brukervennlighet og problemforståelse det har vært i sentrum så lenge vi har levd, og det kommer til å være i sentrum for alltid i Drifti, så jeg tror effektivisering handler om at man må virkelig forstå hvor skoen trykker for brukeren.

Silvija: Kan jeg bare utfordre deg litt på det, fordi jeg opplever at en av de største utfordringene i dette prosjektet som jeg kjørte var mangel på kunnskap om de nye verktøy og de nye krav. Det er utrolig rask utvikling på verktøy, på materialer, på standarder, på muligheter, og du møter en gruppe, det er i hvert fall de som jobbet hos oss, som bygger sånn som man bygget for 20 år siden og kanskje i tillegg ikke forstår hvordan gamle hus i Norge må håndteres på for å for fremtiden og effektivisering, det er så store muligheter og samtidig istedenfor å begynne å bruke de nye mulighetene, og det er mange alternativer når du begynner å diskutere oppvarming eller isolasjon eller alt mulig i huset, så er det blitt så mange nye måter å gjøre ting på, og dette er apart crise fra der de egentlig er som er å grave ned gasstanken på ulovlig sted og lage et nytt tak som lekker med feil materialer. Så hvordan rydder man opp?

Øyvind: Ja, jeg tror at i bygg og anlegg som i alle andre næringer så finnes det flinke aktører også finnes det aktører som ikke er så flinke, men noen problemer tror jeg ligger i at det er vanskelig å få all informasjonen, så fleste andre steder så kan du søke opp noe lett på internett og finne forskjellige priser og forskjellige dimensjoner og forskjellige typer varer og bli oppdatert. Den muligheten er ikke så til stede for en håndverkerbedrift. Så det er noe av det vi prøver å løse og kunne gi transparens, så man har oversikt ok det har kommet et nytt taktekke som er mer bærekraftig som kommer til å holde lenger. Også er det kanskje bare en grossist som har det, og da må du arbeide i det området av der den grossisten leverer varer, også må du til slutt da kanskje ha en relasjon i forhold til å kunne ha en kjøps avtale der, så det er mye manuelt som ligger i bunn og som gjør at oppdateringer går tregere enn det vi er vant til i andre bransjer, i hvert fall er det mitt perspektiv.

Silvija: Hadde vært utrolig fint å kunne se på verktøyet ditt, også sørge for når man tar noen valg at man ser konsekvenser av de valgene for eksempel, eller at det er noe form for at det lyser grønt det at så langt har vi gjort alt i riktig rekkefølge, det er liksom der vi gikk på veggen så utrolig mange ganger eller snarere gjennom veggen, de klarte å bruke feil lengde på spikret så de perforerte hele isolasjonen fra utsiden, når de sitter på paneler, og dette oppdaget vi først et år senere og så når vi ba dem fikse det så begynte de å argumentere at det er ikke deres feil, fordi ingen har fortalt det. Jeg bare jeg fascinert egentlig av hele bransjen, lurer litte grann på hvordan man kan drive litt sånn bransjeprogrammer for en slags fjellvettregel sertifisering, sånn årlig og fornyelse av førerkort innenfor yrket.

Øyvind: Ja, da har man norsk standard som setter en del rammer for hvordan bygg skal bygges for å si det enkelt. Men det er helt klart, det er muligheter, vi tror det å kunne dele både faginformasjon og erfaring på tvers av bransjen tror vi kan være en kjempemulighet ellers så er det litt sånn med hus at alle huset er forskjellige, og det er veldig vanskelig å vite hva som er inne i veggen før vi har tatt den opp og det er noe utfordrende og, det er ganske mange ukjente variabler å ta stilling til da, men helt klart en sånn type oppdateringsløsning kan være en mulighet, men jeg ønsker også å si at det er veldig mange utrolig dyktige håndverkere der ute som har mer enn nok på påfyll, kanskje de har lyst til å dele.

Silvija: Nei, jeg tror du har rett også tror jeg at det å for eksempel lage litt lettere, litt fleksible etterutdanningsprogrammer som fungerer også litt på tvers av kulturer om de gjeldende standarder ville vært veldig fint, sånn at ikke det er bare en person i hele prosjektet som forstår standarder, men at de her er delt vokabular på dette her. Det det høres også ut som ditt prosjekt hjelper ganske godt på vei mot dette i forhold til den dokumentasjonen man får hvis man har brukt verktøyet riktig hjelper utrolig mye på å kunne etterprøve riktigheten av prosesser.

Øyvind: Det er helt klart, og det handler om at det er fylt ut riktig i sjekklistene, det er tatt bilder av ting som er lagret på et sted hvor man finner det, og at det er hentet dokumentasjon på materialet som man vet hva som er satt opp hvor og hvordan det kan på en måte oppusses, gjenbrukes senere. Dette her har ligget mange steder på papir fram til ganske nylig, boligmappa har prøvd å gjøre noe med det, men de tror det handler om at håndverkerne har et sted å fylle informasjon hvor det er superlett å fylle inn, så nesten det er morsomt og gøy, det er målet, og så kan den informasjonen lagres og brukes senere.

Silvija: Helt enig. Utrolig gøy. Et sånt eksempel hos meg er at vi har en sånn 200 meter dyp brønn for termisk varme og vi vet ikke helt hvor den er 

Øyvind: Det er jo en utfordring det er helt klart, det er greit å ha styr på den.

Silvija: Dere effektiviserer prosessen, og jeg liker det så godt at det er et system som gjør det lett å gjøre rett, det er så lett å bruke at det ikke er kompliserer prosessen for håndverkeren og da vil den ikke bli brukt, de har mer enn nok å gjøre, men at det er som en del av flyten

Øyvind: Helt riktig. Systemet skal følge håndverkeren ikke motsatt. Det er poenget her.

Silvija: Også høres det ut for meg som dette også kunne jeg hjulpet på et annet problem jeg hadde, og det er uforutsigbarhet på kostnader og kanskje også litt etter kostnader fra prosjektet også videre, så hvis man styrer prosjektet så godt som man kan med deres verktøy så kan man kanskje gi noen garantier.

Øyvind: Helt klart og der har vi begynt allerede jobbet mye med å se på, for håndverkeren gjøre en kalkulasjon eller prosjektering og regner ut hvordan dette vil se ut før du får et tilbud, og vi har kjørt nå nesten 60.000 prosjekter i Drifti hvor vi bruker statistikk på de prosjektene vi har kjørt sånn at vi kan se statistisk sett da om dette her kommer til å følge budsjettet eller ikke, så allerede før man inngår en avtale så kan man se om det er en sannsynlig for at det prosjektet trenger 100 timer eller 150, sånn at det skal litt mer forutsigbart. Videre er det å kunne ha oversikt i sanntid hele tiden, hvor mye kosta påløpt nå sånn at man kan si ifra tidlig hvis man ser at det går over eller ha en god kommunikasjon med deg som kunde her. Der tror jeg også det er mye usikkerhet hos håndverkeren i forhold at de vet ikke hva som er inne i veggen, og de kjøper materialer hos forskjellige grossister hvor materialpriser varierer og de står i ganske usikker posisjon da mellom deg som huseier og en grossist.

Silvija: Samtidig så har både eierne, byggherrene behov for noe forutsigbarhet i forhold til prosjektering og budsjettering, så det å møtes halvveis med et sånt godt verktøy må være veldig stor fordel for begge sider.

Øyvind: Yes, her tror vi at vi kan brukes av statistikk på å regne ut på forhånd hva som kommer til å være lønnsomt og hva som ikke kommer til å bli det. Der nesten anbefaler håndverkerne at basert på dine prosjekter de siste årene så er dette her et tap prosjekt eller det er høy risiko når du har disse materialene her statistisk sett for deg og der håper vi å kunne gi en veldig god løsning på ganske kort tid, så kan vi hjelpe til både å minske risikoen for deg og håndverkeren.

Silvija: Veldig spennende og vi snakket om effektivisering, vi snakket om nye forretningsmuligheter hvor det er bedre forutsigbarhet og derfor kanskje en ny måte å selge prosjekter på og etter hvert at det er noe form for fast pris pluss noen form for revenue share, kostnads share er det mulig å bake inn vedlikehold på noe vis?

Øyvind: Absolutt, og det er mange håndverkere også veldig interessert i, at de kan få en mer langsiktig avtale med deg som huseier og komme tilbake. Vi ser også muligheten for å kunne sammenligne hvor bærekraftig et prosjekt er med et bestemt materiale vs et annet. Og der handler ofte ting om holdbarheten på dette her, vil det være mulig å for eksempel er videreselge over tekniske materiale som er brukt som du kan tjene penger på eller som håndverkeren tjener penger på. I dag er dette en utfordrende på grunn av at det er mye manuelle prosesser, men da å kunne ha Drifti som en plattform i bunnen for å gjøre denne type både kommunikasjon og forretningsmodeller ledende det er en helt klar visjon for oss.

Silvija: Jeg bare tenker at det er egentlig etter at huset er oppført eller ferdig renovert at sannheten kommer frem og gjerne kanskje ett år eller to år senere, det er der du kjenner og egentlig forstår om du hadde en fantastisk håndverker eller ikke, og jeg skjønner at alle har behov for cash på kort sikt, men hvis man hadde klart å fordele kostnader og over noen form for livstid for det prosjektet og at de på en måte ga noen garantier mott at de fikk noen årlig, altså det det ville vært veldig flott garanti også for byggherrene, hvor du vet at det teamet som har bygget tar ansvaret for det de har skapt.

Øyvind: Yes og flere av de større entreprenørene de tenker allerede i de retningene der, kostnaden for å bygge eiendom er cirka 20% av hele kostnadsbildet for en bygning, så 80% av kosten ligger i drift av bygget, og da bygger man så klart hvis man har både byggefasen og driften i ettertid, så ønsker man så klart å bygge for en best mulig drift og her også så vil da renommeet til entreprenøren ligge i, hvordan klarer du å gjøre byene så effektiv og forutsigbar og med riktig materiell sånn at driften kan gjøre strømlinjeformet og kostnadseffektiv. Og der er det allerede en del modeller sånn som du beskriver, men jeg har inntrykk av at det ikke har kommet til så stor grad ned mot, jeg kan si håndverket segmentene da, enda, men det er absolutt de vanlige man har begynt å tenke i dag.

Silvija: Vi kommer tilbake til tredje nivå og det er bærekraft, men før vi før vi kommer dit kan du si litte grann, er det store entreprenører, mindre entreprenører som er deres sweetspot? Hvilken del av markedet går dere etter?

Øyvind: Vi begynte med håndverkere, mer spesifikt rørleggere og fikk inn rørkjøp som er en kjede, egentlig en bransjeleder vil jeg si, blant kjeder i rør segmentet som kunde og har jobbet mye med medlemmene der. Videre så har vi sett at disse større entreprenørene til eksempel AF gruppen, som vi også har som en kunde, de har organisert på noe samme måte som disse mindre håndverksbedriftene, de har teams på 5 til 10 pers som ligner på en håndverksbedrift med 50 ansatte og sånn som hos AF miljø teknikk så gjør de mye av den samme arbeidsflyten som en håndverker. Så i dag så sikter vi oss inn mot de minste og de største med den logikken i bunnen, også ligger det en del selskaper i segment i midten her som vi begynner å få nok funksjonalitet til å kunne gi et godt verdiforslag nå med kommende månedene. Men det er da de aller største entreprenørene og de minste håndverkerne, så er bransjen som helhet i størst grad bestående av den mindre, 95% er under 10 ansatte.

Silvija: Øyvind, man sier at gullet er i data, og dere har etter hvert data på tvers av ganske mange forskjellige leverandører og aktører, dere kan se hvilke prosjekter som går alltid over tid, alltid over budsjett, hvilke prosjekter som pleier å skape problemer i etterkant, kan etter hvert få en fantastisk innsikt i materialkvalitet og så videre. Er det noe av planen?

Øyvind: Helt klart, så vi har startet dette med en veldig sterk ide om det å kunne bruke data til håndverkerens beste og vi har integrasjoner mot både grossister og ønsker å tilby en løsning mot sluttkunde i forhold til avtaleinngåelse som du sier å kunne følge med på et prosjekt, og da begynner vi å sitte med en dataflyt på tvers av verdikjeden fra sluttkunde gjennom håndverker til materiale grossisten som står for materiell i prosjektet. Her er det utrolig mye løsninger og muligheter, både i forhold til nye forretningsmodeller som du er inne på en annen risikofordeling, men også det å kunne ha forutsigbarhet og kunne forutsi likviditeten til håndverkeren, gi tips og råd til drift på en ganske generell basis, også som vi håper da kunne finne mer hva som er best practice for det er ikke skrevet ned i stein noe sted i dag. Det er veldig mange forskjellige måter å drifte et håndverker selskap på, men vi tror det finnes noen røde tråder i forhold til hva som er lønnsomt og som gjør at man ikke går konkurs, som dessverre 30% av bransjen gjør årlig og det håper vi å kunne bake inn her på god måte og tilby ut mot brukerne våre hver dag hele tiden.

Silvija: Veldig kult, ok, hva er det noen ord om bærekraft. Vi har snakket litte grann om sirkularitet, altså gjenbruk av materialer, overskuddsmateriale, håndtering og så videre, vi kan også snakke litte grann om det å bygge gode bygg og vi kan snakke litt om med karbonnøytrale byggeplasser og alt det der så sikkert forskjellige ting man kan måle der, men jeg har lyst til å høre om bærekraft på tre tema. Jeg kaller dem tre farger da, grønn bærekraft, rød bærekraft og blå bærekraft. Hvor den grønne er type, klima og naturmaterialer og så videre, det røde er samfunn, utjevning markedet eller i hvert fall et løft for de som er svakest og det tredje er dette med omstillingsevne og økonomi og hvordan dette kan skape nye verdier i en bransje som er veldig moden for disrupsjon. Så jeg vet ikke om du har noen kommentarer der se, har du noe av dette her som perspektiver?

Øyvind: Absolutt, helt klart. Den første først, bygg og anlegg kalles litt 40% bransjen. 40% av avfall i Europa kommer fra bygg og anlegg bransjen og problemet er at veldig mye av dette graves bare ned i bakken, deponeres. Også kan man tenke seg hvis man skal brenne ut dette metallet av stein en gang til så koster det fantastisk mye energi i forhold til å kunne gjenbruke det man tar ned, så både for miljøet og rent forretningsmessig så ligger det en enorm mengde muligheter i det å gjenbruke materiell. Så er problemet at man vet ikke hva som er i veggen, er det gammelt bygg så er det vanskelig å si hva det er som egentlig finnes her? Hva er det vi kan gjenbruke, og hvordan kan vi gjøre det? Så ble jeg sitert i artikkelen på at det er rart at man ikke kan gjenbruke toalett, det er kanskje ikke en del man ønsker å ta i bruk på nytt, men det finnes utrolig mye eksempler, teknisk materiell i VVS, altså alle ting som holder ting på plass for å si det enkelt som veldig lett kan gjenbrukes og som har en levetids nesten er evig. Så det å kunne strukturere dette og begynne å selge det gang nummer to, det jobber vi i flere prosjekter med hvor mye av utfordring i dag ligger egentlig på de lovmessige kravene til bygging. At man får åpnet opp for å kunne ha lov til å bruke materiell som er som er brukt allerede, og kan finne den dokumentasjonen på dette som du er inne på i stad, hva er dette her egentlig og når må byttes ut og så videre. Så på gjenbruk, så har vi stor tro på at det er mulighet, og det er veldig mange spennende plattformer også oppe å gå for nettopp denne gjenbruksprosesser.

Silvija: Veldig spennende, på sosial bærekraft, utjevning.

Øyvind: Yes, der er det sånn i dag at det er nesten umulig å gjøre svart arbeid når man bruker Drifti som en som en plattform, vi legger litt stolthet i det at systemet skal ikke legge opp til at det er mulig å ikke følge norsk lov, eller svensk lov, eller dansk lov eller hva det skulle være. Så det en ganske grunnleggende faktor i dette, vi jobber også med å kunne dele kunnskap, at forskjellige aktører kan sammen dele faginnhold og finne best practice, så det kan være til nytte for flere.

Silvija: Og det tredje var dette med omstillingsevne i og økonomi.

Øyvind: Absolutt, omstilling er mulig, det er et par ting som man må være til forutsetninger her. For det første så må du ha med deg de omstillingene gjelder, en innovasjon er ikke en invasjon, med mindre den er så bra at den blir tatt i bruk, og da må de som denne omstillingen omfatter få være med å lage løsningen det er kjempeviktig spør du meg, for moment å få eierskap hos de faktiske brukerne. Nummer to er at det er ganske vanskelig å tenke omstilling hvis man eksempel ikke har likviditet eller sliter med likviditet eller hvis man har så vidt smør på skiva så blir det første prioritet i veldig mange tilfeller og vi håper at Drifti kan hjelpe å løfte håndverkeren så man får mulighet til å se mer langsiktig og ta i bruk disse sirkulære modellene, men så klart så må også disse modellene her lønne seg, så det må være gode forretningsmodeller som det lønner seg å bruke og der er de på god vei og det er også masse initiativer i bransjen for å lage denne type løsninger og det er bare å fortsette på å få med seg mennesker, og så heier vi på alt som går i den retningen.

Silvija: For meg høres egentlig også ut som om altså disrupsjon er alltid vanskelig, folk hater endring når det gjelder dem, fordi det rører ved vår identitet og egentlig litt ved vår sikkerhet også, men for å ønske å være med på en grunnleggende endring, for eksempel sånn som den som skjer nå i bygge bransjen, så tror jeg vi er helt avhengig av at folk har en ordentlig bransje stolthet alle sammen, ikke bare noen eiere eller noen styrer. Jeg tror at hvis man klarer å feire de som gjør skikkelig god jobb og hjelpe veldig mange til å gjøre en skikkelig god jobb, så er det veldig mange flere som vil være så komfortable med den der store endringsreisen og det er kjempespennende det dokumentasjonsarbeidet som dere gjør.

Øyvind: Det helt klart, det tror jeg til syvende og sist, og det er noe av det fokuset vi har valgt og, vi vil ikke på en måte være et system som besluttes på toppnivå og som blir tredd nedover hodet på de som er ute i felt og jobber hver dag. Dette må være noe som eies av de som faktisk bruker det, og håndverkeren er derfor vår på en måte kjerne bruker og det er de vi bygger tech for det tror jeg er helt avgjørende for å klare å få til noe som fungerer i stor skala.

Silvija: Veldig bra du. Vi har noen få minutter igjen og det er to ting jeg har lyst til å gå gjennom. Det ene er, hvorfor ble du og selskapet nominert på 3030? Og det andre er at jeg er alltid på jakt etter gode lesetips, og du anbefalt en bok som jeg har hørt om, men ikke lest før. Det er denne her hofstätter boken som heter "Im a strange loop” og den er veldig nysgjerrig på, hvor vil du starte.

Øyvind: Vi kan starte med hvorfor jeg er nominert tenker jeg, så kan jeg vi vi starter å Drifti for to og et halvt år siden, og det har gått fort. Vi er nå ti ansatte, jeg tror det er noe av grunnen til at vi rett og slett jeg er nominert. Jeg sier vi, for jeg føler at det er en team efort det vi har fått til her. Jeg har kun registrert deler av det, det er kompetansen på teamet og engasjementet og eierskapet der som har tatt oss dit vi har kommet nå, dit vi kommer til å komme. Nummer to er litt den problemstillingen vi angriper og som vi jobber med, og det er noe som er viktig, det tror jeg også ligger litt i grunn her for den nominasjonen. 

Silvija: Skikkelig bra team må du ha vært flink til å samle. Det er ikke lett å samle riktig team og komme seg samlet gjennom den store usikkerheten som en start up innebærer, men det høres ut som dere har gjort det veldig bra.

Øyvind: Ja, det er en helt utrolig gjeng, så som jeg sa helt i starten her menneskene er alt og den tiden der er helt rått, så jeg føler meg veldig heldig som får lov til å lede en sånn gjeng

Silvija: Veldig bra og boka.

Øyvind: Yes, det ligger litt i tittel i, her går vi litt inn i på en måte filosofien, vi går inn i kognitiv teori og ser på hvem er man egentlig ser eller oppfatter hvor man ser innover i seg selv. Og der går det egentlig i loop for man ser seg selv i et speil. Det er veldig enkelt forklart. Så er det utrolig spennende bok, fordi den gir nye perspektiver på selvbilde da og hvordan vi oppfatter vårt eget liv. Som du også kanskje hører er den litt dypt inn, men jeg må absolutt anbefale å ta en titt på den. Det ga mye god refleksjon hos meg.

Silvija: Høres ut som en bok som må opp på leselista mi på odivol. Så det takker jeg for. Hva er det viktigste du skal oppnå i dette året etter korona, starting now.

Øyvind: Yes, det viktigste er å fortsette å få Drifti opp å stå, vi skal få flere kunder, levere verdi til flere, klarer å møte det behovet vi opplever i markedet, det skal jeg gjøre, også har jeg lyst til å fortsette å lese litt mer enn det jeg gjør i dag. Også skal jeg faktisk forhåpentligvis delta i en sånn amatørklasse i NM Crossfit om et år som krever litt trening. Så det er veldig de hårete målene som er viktigst her.

Silvija: Ja, høres ut som du har nok å gjøre, men det er ofte sånn at det gir masse energi til å gjøre kanskje enda mer gode ting så det høres bra ut. Tusen takk Øyvind for en veldig inspirerende og lærerik samtale.

Øyvind: I ligemåde.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.university.