Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN samtale. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Nora Andresen Midttun, som er Head of  Group Performance, Planning & Controlling i Norsk Hydro. Velkommen Nora.

Nora Andresen Midttun: Takk for det.

Silvija: Jeg skal si veldig kort to tre ord om selve samtalen før vi kommer i gang. Så denne samtalen er en av cirka 30 som vi gjør med det vi kaller for Next Generation. Det er unge ledere som har utpekt seg som spesielt, både ambisiøse, men også tankerike på fremtiden. Og du jobber i Hydro, og det tenker jeg skal være en slags ramme for denne samtalen. Aluminium som en unik norsk konkurranse plattform eller innovasjons plattform, men også kombinert med den historien som Norsk Hydro her med seg som en lands byggende bedrift, kanskje. Og så tenker jeg deres syn på det grønne skiftet og konstruktive planer relatert til det. Høres det greit ut?

Nora: Det høres supert ut. 

Silvija: Aluminium, norsk industriell historikk og det grønne skiftet. Og da starter jeg egentlig alltid med å be folk introdusere seg selv. Si kort hvem du er og hva du brenner for?

Nora: Ja, jeg heter da Nora, 30 år, gift, har en sønn på fem måneder, så akkurat nå er jeg i mammaperm. Men til vanlig så jobber jeg da i Norsk Hydro. Jeg har jobbet der de siste fire årene og trives veldig godt med det. Det jeg brenner for på jobb er industri og særlig norsk industri. Jeg har ingeniør bakgrunn fra NTNU, dog med litt økonomi blandet inn for jeg har gått INDØK*. Men jeg syns alltid det har vært veldig, veldig spennende med norsk industriproduksjon og Hydro er jo et selskap som også konkurrerer globalt. Så de er ekstremt gode på det de gjør, og det fascinerer meg at man kan komme til en liten bygd som Årdal, hvor de har et massivt produksjonsanlegg som er så svært at du blir helt slått i bakken. Men der jobber det lokal arbeidskraft og konkurrerer globalt mot blant annet Kina, da, som er vår største konkurrent på kost.

Silvija: Du. Jeg pleier også å spørre folk om noen personlige interesser, bare så lytterne kan se hele mennesket bak samtalen. Har du noen eksentriske hobbyer eller ett eller annet som kan definere deg som en venn?

Nora: Som en venn. Jeg er veldig glad i å spille tennis. Hele familie min spiller tennis, så det jeg har fått inn med morsmelken. Så det er noe jeg gjør hvis jeg har litt tid. Eller så må jeg kanskje være ærlig å si at jeg er veldig glad i å se på reality TV, for eksempel. Det passer kanskje ikke helt med resten av teamet her, men det er for å koble av fra andre ting.

Silvija: Det er media, innovasjon, det. Jeg fortaper meg med jevne mellomrom. Akkurat nå sitter jeg langt inne i Succession og får ikke bestemt meg om jeg hater det eller elsker det.

Nora: Ikke sant? Jeg tror den fascinerer fascinasjonen for jeg mennesker som lever forskjellige liv fra meg selv. At det er deilig å se andres utfordringer også.

Silvija: Ja, og så sa du også at du hadde en gutt på fem måneder?

Nora: Ja. Så det er en hektisk hverdag.

Silvija: Altoppslukende?

Nora: Veldig altoppslukende ny hobby. Men det er utrolig koselig og slitsomt. Men jeg trives veldig godt med det. Koser meg veldig mye om dagen. Selv om jeg gleder meg masse til å komme tilbake på jobb da.

Silvija: Ja, det er faktisk til deilig å komme tilbake på jobb. Jeg husker sånn en mandag når du kommer inn på jobb og kan faktisk ta en kopp kaffe. Og ha en voksen prat med folk. Det er veldig deilig. Samtidig så går den tiden så fort, Nora. Viktig å kose seg med den akkurat sånn som du sier. Men du tilbake til Hydro og aluminium? Jeg tror at Norsk Hydro er et av de brandene med størst gjenkjennelse i Norge. Men det er altfor få som vet hva Norsk Hydro egentlig gjør, så fortell oss littegrann om arbeidsgiveren din. Hvem er de? Hva gjør de?

Nora: Ja, jeg tror som du sier at mange har et forhold til Norsk Hydro. Men Hydro er jo et selskap som har eksistert i over hundre år, og de har drevet med utrolig mye forskjellig. Så noen snakker om oljeselskapet Hydro, som var for en stund siden. Og kanskje få har fått med seg at det vi gjør nå er at vi er et rendyrket energi og aluminiumsselskap. Og den største delen er aluminiums delen. Og der eier vi egentlig hele verdikjeden, så alt fra gruver, vi eier verdens største aluminaraffineri i Brasil, som er råvaren inne i primær aluminiumsproduksjon. Og så eier vi ete smelteverk hvor er der vi produserer aluminiumet? Og så eier vi også nedstrøms. Så er vi eier press verk hvor vi produserer deler blant annet til bilindustrien, til vinduer, til dører. Til applikasjonene man ser rundt seg i det daglig. Så vi er i den største delen av aluminiumsmarkedet, rett og slett.

Silvija: Du forteller oss littegrann mer om aluminiumsproduksjon og oppstrøms og nedstrøms. Dette her er sånn som er veldig vanskelig konsepter for folk flest. Hvordan funker det?

Nora: Det funker sånn at i Brasil så er vi dypt inne i regnskogen og henter ut råvarene våre gjennom gruvedrift. Og produserer da det som heter alumina på raffineriet vårt der. Så sendes dette på skip opp til blant annet Norge, hvor vi har majoriteten av produksjonen vår, inn i de minste bygdene, inn i fjordene. Og der ligger det enorme anlegg. Det største anlegget vårt ligger i Sunndal, og der bruker vi da enorme mengder kraft. Vi snakker om at anlegget vårt på Sunndal bruker 5% av Norges energiforbruk. Altså landet Norges energiforbruk. På å omdanne da aluminium til aluminium, så er en grunn til at aluminium kalles energi i fast form. Vi tilsetter noe legeringer, men hittil er det noe som også andre produsenter kan produsere, så det er jo det vi kaller et commodity da? Så nedstrøms er da at vi knytter oss til en kunde. Og det det vil si at disse kundene bestiller da en ulik lagringstype eller en ulik form på produktet. Og det er produsere vi da blant annet i våre press verk og frakter ut til kunden. Så har jeg også glemte å si at Hydro har selvfølgelig også en resirkulering del, som vil si at vi også etter at aluminiumet har vært ute hos sluttkunden, som er alt fra industrielle kunder til når du drikker en brus, en boks med Cola, så kan vi ta av skrapet tilbake igjen, for da en sum - vi kjøper det tilbake, og så smelter vi det på nytt og lager nye produkter av det igjen. Og det som er så fint da er at vi bruker bare fem% av det energiforbruket som vi brukte på å lage aluminiumen i utgangspunktet fra disse råvarene våre i Brasil. Så det er også en del av Hydros produksjon som vi ikke ønsker å vokse da, og som vi tror blir viktig fremover.

Silvija: Du Nora, det er kjempemange spørsmål jeg har til deg nå. Det første er om du kunne gå littegrann i dybde på hvorfor ble Norge så bra på aluminium? Og denne her energi fordelen vi har? Og det andre som jeg lyst å spørre deg litt mer om er hvilke egenskaper ved aluminium er det som gjør det til et interessant grunnstoff og produkt? Hvorfor er det et viktig produkt for verden?

Nora: Ja. Jeg glemte å si - eller jeg sa det vel indirekte at vi også eier vannkraftverk og fornybar energi, og det er det vi i Norge bruker for å lage aluminium. Og grunnen til at disse smelteverket for mange tiår siden ble bygget i Norge var nettopp tilgangen på enorme mengder energi og særlig da fornybar energi. Så disse smelteverkene våre ligger jo da i disse bygdene innerst i Norge. Fordi der var det masse vannkraft tilgjengelig og det er utrolig  energikrevende industri å lage aluminium. Og særlig nå ser vi jo i det grønne skifte at energi har man jo andre steder i verden og. Blant annet i Kina bruker de jo for det meste kull, mens i Norge så har vi da tilgang på fornybar energi som gjør at at vi kan selge det vi kaller grønn aluminium. Og det har vi merket særlig de siste årene at det er en etterspørsel av fra kunder. Så selv om vi har tilsvarende produkt fra Kina - du vil få den samme aluminiumen basert på kullkraft, så kan vi selge denne med en premium nettopp fordi det er produsert fornybart og det har et lavere karbonavtrykk når det kommer fra Norge da. Så det var vel første spørsmål. Andre spørsmål var hva er egenskapene til aluminium? Det som er så fint med aluminium er at det det er 100% resirkulert bart. Det er det ikke alle materialer som er. Nå stiller selvfølgelig det er noen krav til at man må være flink på sortering, for eksempel. Og man må tenke helt fra starten av produksjonen at dette er ting som kan dekomponeres senere og sorteres og smeltes om med riktig smeltepunkt og så videre for å få til å bruke det igjen. Men det gjør faktisk at 75 % av alle aluminium som noen gang er produsert er fortsatt i bruk i dag, så det er et konkurransefortrinn. Et annet konkurransefortrinnet til aluminium er at det er ekstremt lett, og det er jo også noe som gjør at blant annet i bilindustrien hvor vi nå har en elektrifisering av bil, så vil man ønske å bruke aluminium heller enn stål, fordi det er lettere og når du skal ha batterier og rekkevidde på bilene som er det viktige, så har vekt mye å si da. Ja, jeg tror kanskje det er det viktigste.

Silvija: Og kan jeg spørre deg et litt dummie spørsmål - hvis Kina blir veldig bra på grønn energi, bygger enorme mengder vindmøller, forsvinner noen av Norges fortrinn da? Er det da tilfelle dere må fortsette å ha en sånn videreutvikle deres energi fortrinn, eller har vi andre fortrinn her også? Hvordan ser konkurransebildet ut fremover?

Nora: Kina har over 50 prosent av produksjonen aluminium i verden, så det er klart at de styrer mye av markedet og Norge er en liten andel av markedet sånn sett. Det Norge er gode på sammenlignet med Kina er jo teknologien vår og at vi har høyt kvalifisert arbeidskraft. Så det vi har gjort med verkene våre fra 50-60-tallet er jo at vi har videreutviklet dem. Så selv om investeringene ble gjort for mange tiår siden, og verkene sånn sett er eldre, så har vi å utviklet dem hele veien. Så de produserer vesentlig mer enn det de var bygd for bruker vesentlig mindre energi enn de var bygd for. Og vi bygget også en pilot på Karmøy for noen år siden, hvor vi da produsere verdens reneste aluminium med den laveste energibruken per aluminium produsert i verden da. Det vil si har fornybar energi i produksjonen vår som vil være der uansett. Men vi er også verdensledende på teknologien bak aluminiumsproduksjonen. Og det kommer vi jo til å fortsette å jobbe med å videreutvikle også, at vi kan utnytte anleggene enda bedre. Og det er også skjedd mye på kostnadssiden i form av automatisering av mange av de prosessene vi har da.

Silvija: Og du personlig, hvorfor endte du opp hos Hydro? Hva er det som gjorde at du valgte å jobbe der?

Nora: Kanskje litt tilfeldig at jeg endte opp i Hydro, men jeg har alltid vært veldig fascinert av industrien. Faren min jobber i norsk industri, så vi har alltid snakket om norsk industrier rundt middagsbordet. Og jeg begynte som sagt på NTNU hvor jeg kom i kontakt med Hydro. Og det jeg synes er fascinerende med Hydro er jo det at du har disse fysiske anleggene. Norge har jo mange fascinerende teknologibedrifter som har mer - altså det er software og mer ikke fysiske ting som er konkurransefortrinnet. Mens i Hydro, så er det disse faktiske store anleggene og produksjon. Jeg gikk jo da maskiningeniør. Så jeg synes Hydro er et veldig spennende selskap sånn sett. Og det at Hydro har klart å videreutvikle seg gjennom hundre år. Det er ikke så mange selskaper som har klart og er her enda som et av Norges største selskaper.

Silvija: Jeg har lyst å spørre deg litt sånn outside in spørsmål. Du jobber da i et av disse selskapene som bittelille Norge har laget en av verdens fremste selskaper i et område som kan være kanskje grunnlag for en slags ny mission for Norge. Etter oljeeventyret må vi skape et nytt eventyr. Og jeg tror de fleste av oss begynner å bli enige om at det er litt sånn solnedgang på olje. Hva kan vi lære av Norsk Hydro historie? Hvilke perspektiver ser du fremover? Ikke bare for bedriften, men for hele landet?

Nora: Stort spørsmål, men ja, det er jo det å tørre å se fremover og ta risiko. Og vi diskuterer også i Hydro, som er et stort selskap, hva er vi om de neste 100 årene? Er vi da fortsatt kun aluminium, eller er vi kanskje noe helt annet? Fordi vi hadde jo også aluminium for 100 år siden. Men vi har vært gjennom mye siden den gang, så jeg tror det er det å tørre å ta risiko selv i et stort selskap. Og tørre å kaste seg på trender og tørre å feile. Og i et selskap som Hydro så har man jo finansiell kapasitet til å feile. Så selv om det er veldig komfortabelt å videreutvikle smelteverkene våre, som er det vi tjener mest penger på Hydro, så må vi også tørre å satse på andre eventyr i Norge da. For eksempel batteri fabrikker eller vindkraft eller andre ting som vi snuser på.

Silvija: Jeg synes det er utrolig spennende å drodle litt rundt dette her, fordi det er litt sånn når man tenker på la si Tesla ikke sant? Hva er deres egentlige unike superkraft? Og hva slags selskap er de egentlig? De fleste av oss sier selvfølgelig bilselskap, hva mer er det å diskutere? Og det er sånn de omtales også i la oss si The Economist, The caremaker Tesla.  Men det er godt mulig det egentlig er softwaren i bilen som er det unike eller de dataene som alle bilene samler og samkjører. Eller at det er connectivity både i bilen og mellom biler, eller at det er den unike lade strukturen? Eller at det har noe med batteriteknologi å gjøre? At det er egentlig bare en kasse rundt et batteri, eller? Og jeg tenker at kanskje kan et selskap være mer enn en ting også. Og at det er i kombinasjonene av disse tingene er den unike strategien og fremtiden formes. Så Norsk Hydro har da flere ting som du nevnte. Det er både unik tilgang til energi, et veldig grønt utgangspunkt for energi, men også teknologi for aluminium refundment og produksjon. Så har dere også en veldig distribuert organisasjonsmodell som er veldig effektiv. Og det er ikke så mange bedrifter, i hvert fall fra lille Norge, som jobber så distribuert som det Hydro gjør. Så i denne kombinasjonen, hva tenker du da som driver med planning and controlling? Hvor ville du likt at veien gikk?

Nora: Det er et godt spørsmål, men det er ikke noe tvil om at deler av Hydro sitt konkurransefortrinn er jo også menneskene og hvordan vi jobber. Så selv om vi har disse anleggene, så hadde vi hatt de samme anleggene som vi hadde på 50-tallet nå i bruk. Så hadde vi mest synlig ikke vært konkurransedyktige. Så du kan jo si at det som har tatt oss inn i fremtiden de siste 50 årene har jo vært menneskene som har videreutviklet disse anleggene og menneskene som har jobbet for eksempel i finans med å holde oss konkurransedyktige på kost. Og gjort analyser av av det vi produserer og hvordan vi produserer det. Så jeg er ikke i tvil om at det som også skal ta oss inn i fremtiden er menneskene som er vant til å jobbe med teknologiutvikling i en global organisasjon og vant til å jobbe med mennesker som er veldig gode på de tingene de kan, men også at man tørr å ta sjanser på å videreutvikle det man har og ikke bli sittende og tenke at det vi har nå det tjener vi mye penger på. For det er ikke sikker vi kommer til å gjøre det i fremtiden. Men det er så veldig vanskelig å forutse.

Silvija: Ja. For du sier selv at Hydro er et aluminium og energiselskap, ikke sant? Det er sånn dere definerer dere, og det kan godt være at man legger på to tre ting til her om to tre år. Så er dere også et software selskap og et bærekraftig selskap, at man hjelper på bærekraft også nasjonalt og internasjonalt gjennom sine produksjonsmetoder og så videre. Men jeg har lyst til å spørre deg littegrann rundt det komplekse og det tverrfaglige. Du har selv trent opprinnelig som hvis jeg forsto det riktig maskiningeniør og så INDØK i tillegg, hvor du da utvider med økonomi, ikke sant? Fremtiden er grunnleggende tverrfaglig, tror jeg. Hvordan kan vi hjelpe både bedrifter og individer med å bygge den tverrfagligheten, Nora? Jeg tror veldig mange tenker at endelig er jeg ferdig med utdanningen, og nå kan jeg egentlig fortsette å spesialisere meg gjennom arbeid, ikke sant? Hva slags råd eller innovasjons tanker kunne vi bygget her for å få flere til å ta sånne utdanningsvalg som det du har gjort, men også fortsette med den tverrfaglighet i jobben sin?

Nora: Jeg oppfatter også arbeidsmarkedet i dag som at man ønsker en økt grad av spesialisering, i hvert fall i en del faglig komplekse roller. Men jeg tror jo også det er veldig viktig at vi har roller hvor man dyrker den tverrfagligheten. Og så er det klart at det man blir ikke så komfortabel i jobben sin, kanskje hvis man skal være tverrfaglig hele tiden, fordi man må hele tiden dykke ned i ting som er litt nytt. Men samtidig så er det jo veldig spennende at hver gang du har lært deg noe, så skal du kanskje over i noe som er noe helt annet. Men jeg tror jo tilbake til det du sier med utdanning. Så tror jeg mange utdanninger hadde hatt mye å hente på å være mer tverrfaglige, særlig i starten av utdanningene. INDØK er jo et godt eksempel på at du både for økonomi og ingeniør bakgrunn. Men det er ikke så mange plasser der. Jeg skulle gjerne sett at det var flere utdanninger som INDØK i Norge, hvor man kunne studere kombinasjoner av fag og ikke bare økonomi og ingeniørfag. Det er mange andre god kombinasjoner, også tror jeg.

Silvija: Jeg tror det å blande inn littegrann mer samfunn og samfunnsforståelse, politikk, etikk og en del sånt er også noe som ville hjulpet oss også på den reisen mot bærekraft. Hvordan tenker du rundt det? Altså  fornybare energikilder i et land som Norge, som har så ekstremt god tilgang til to ganske tradisjonelle energikilder, om det er vannkraft eller om det er olje og gass. Hvilke muligheter ser du for landet og kanskje unik for Hydro?

Nora: En fordel med vannkraft, særlig i dagens marked, er jo at det kan operere som et batteri, og det synes jeg er spennende fordi det er jo kanskje det vi søker mest nå. Hvordan kan vi lagre energi effektivt? Særlig hvis det investeres mye i vindkraft lenger sør i Europa. Så kan Norge og Hydro, for eksempel med sine vannkraftanlegg, produsere mindre dager hvor det blåser mye og mer dager hvor det er vindstille. Så det vi også gjort i Hydro er jo å investere og videreutvikle  det å kunne optimalisere produksjonen vår. Og det høres kanskje veldig banalt ut, men det er utrolig teknisk det å kunne forutse når du skal slippe ut vann fordi det er høyere priser og motsatt, og rett og slett kunne tjene penger på at man klarer å produsere de dagene det er høy etterspørsel etter strøm og holde igjen vannet de dagene det er lave priser, da. Så det er jo et spennende område. Den batterikapasiteten vi har i Norge som er veldig etterspurt i Europa. Og når det kommer til olje og gass biten, så  hadde jo Hydro tidligere en oljedel som ble slått sammen med noen nye i Equinor. Men jeg ser jo at fra olje tiden så er det mye av prosjekt kompetanse som sitter igjen i Hydro som er veldig nyttig. Altså store industrielle prosjekter. De har noen likhetstrekk uansett hvilke typer industri det er. Så jeg tror at den olje og gass kompetansen vi har i Norge kan absolutt brukes inn i nye eventyr på energi siden, fordi man er god i Norge til å drive store, komplekse prosjekter.

Silvija: Jeg synes det er veldig spennende med den ideen eller tanken om at nå er det kombinasjonsløsninger på energi som blir veldig interessante. Og der er det egentlig ganske mange flere ting som kommer med inn i denne hybride miksen, og at det er relevant ikke bare om det er biler eller båter, men også for industri og kanskje for så vidt også byer. Og på en måte så kan det også være en eksportartikkel. Det at vi kan lage kombinert vann og vind eller kombinert sol og noe annet eller hydrogen. At vi har fleksible mix løsninger hvor det er egentlig system kunnskapen og prosjekt kunnskapen som vi kan eksportere.

Nora: Definitivt. Og det som er spennende også med å drive et smelteverk er jo og at siden vi har et så enormt kraftbehov, så kan Hydro som industriell aktør være med å bidra til å bygge ut fornybar energi og nye energikilder i Norge. Fordi vi trenger enorme mengder kraft. Vi trenger det hele tiden. Vi driver 24 timers produksjon, og vi kan da forplikte oss til en en kraftpris vi kan betale i de neste 30 årene. Og det var kanskje det man trenger for å og kunne videreutvikle eller bygge et vindkraftverk, for eksempel. Så sånn sett så er smelteverk så industrien bra å ha for å få realisert energiprosjekter da.

Silvija: Nora, jeg har lyst å spørre deg også littegrann om rollemodeller, og du er en mamma med en gutt på fem måneder? Det er veldig spennende egentlig å se perspektiver for å drive innovasjon og utvikling i en sånn kombinert livsfase situasjon. Hvordan opplever du egentlig fordeler ved å være dame der du er? Og si litt om denne rollemodellen som du har i Hilde Merete.

Nora: Jeg synes det er veldig fint å ha en kvinnelig rollemodell i Hydro. Det motiverer hvert fall meg at det er muligheter for kvinner på toppen av store norske selskaper. Men hun motiverer meg ikke bare som kvinne. Hun motiverer meg også fordi hun er et veldig faglig kompetent menneske. Hun har jobbet i Hydro store deler av sitt liv. Veldig flink til å bygge nettverk, og hun bryr seg genuint om de menneskene som jobber for henne. Så som leder så synes jeg hun er inspirerende å jobbe for. Og så er det bonus at hun er en kvinne.

Silvija: Og deg selv?

Nora: Hva med meg selv?

Silvija: Det jeg egentlig er ute etter nå er at jeg har opplevd som en kvinne i databransjen at det har vært en fordel, faktisk. Og det har noe med at man kommer kanskje med litt alternative egenskaper til majoriteten, også måten man både tilegner seg kunnskap, men også å bygge på den kunnskapen er litt annerledes. Så jeg bare lurer på om du ser noe lignende i en sånn tradisjonell industriell bedrift og setting?

Nora: Jeg skulle ønske jeg kunne si det samme, men jeg vet ikke om jeg synes det har vært en fordel å være kvinne i en så mannsdominert bransje. Men jeg ser at jeg kan nok tenke annerledes enn mange tradisjonelle lederskikkelser i Hydro. Og ikke bare for jeg kvinne, men også fordi det er et eldre persongalleri.

Silvija: Generelt fordeler av mangfold, rett og slett.

Nora: Ja, egentlig definitivt. Men så er det jo alltid krevende å være den som tenker kanskje annerledes enn alle, og er vant å jobbe på en annen annen måte. Men selvfølgelig, når man får komme til orde, så opplever jeg at det blir verdsatt. Sa det er fordeler og ulemper.

Silvija: Jeg la merke til at du sa på et tidligere tidspunkt at du har ikke noe imot å utfordre det bestående. Og jeg tror det er egentlig både en utrolig verdifull egenskap, men også en egenskap som vi ikke snakker nok om. For det krever ganske mye mot, og det krever ganske mye energi å være den som utfordrer og står i det gjennom prosessen. Men jeg tenker at det er det som gjør at både bedrifter og landet går fremover. Nå er vi akkurat ferdig med korona. Hva var din aller beste overraskelser fra denne korona perioden?

Nora: Jeg synes det at man har klart å jobbe digitalt. Det høres veldig banalt ut, og det er et veldig enkelt svar. Men så utrolig vanskelig det kan være å få til. Særlig i et selskap som Hydro. Så det har skjedd et kjempeløft. Og så synes jeg også det at det er blitt et mer inkluderende arbeidsliv. At mennesker som kanskje tidligere slet med å komme seg til kontoret og å bidra i en fysisk setting mye lettere kan inkluderes godt i en digital setting. Et eksempel er jo meg selv i perm eller da jeg var delvis sykemeldt da jeg var gravid. Jeg kunne logge på Teams møter på lik linje med alle andre. Sa det ser jeg som en stor fordel.

Silvija: Jeg tror det er et utrolig viktig poeng Nora. Og det er ikke noe vi har snakket nok om, og veldig ofte så snakker vi med motsatt fortegn om dette med digitalisering og alle de som faller utenfor. Men kanskje vi kan hjelpe de som sliter, og så kan være en en muliggjører for folk som har alt fra bekkenløsning til vonde rygger til forkjølelser og som faktisk kan jobbe. Bare hjemmefra, da.

Nora: Ja.

Silvija: Jeg i denne stolen er veldig glad i digitalisering, og jeg kom akkurat nå på at vi ikke snakket noen ting om hva digitalisering betyr for Hydro. Kunne du si noe kort om det?

Nora: Digitalisering for Hydro er jo det å utnytte den enorme mengden data som vi får fra våre produksjonsanlegg. Siden vi drifter anleggene selv, så da har vi data på alt fra temperaturmålinger til levetid på maskiner og så videre. Og så handler det egentlig om å få brukt all den dataen vi har på en strukturert måte. Og der jobber vi masse i dag, men vi har utrolig mye uutnyttet potensiale også, tror jeg. Og særlig når det kommer til vedlikeholdsinvesteringer. Si vi skal gjøre en investering på 50 millioner i en ny maskin. Så har det ganske mye å si om den maskinen lever i 10 eller 20 år, og hvis vi da det klart å predikere det bedre basert på tidligere produksjonsdata, så kunne vi for eksempel spart mye penger og sluppet at produksjonen vår stoppet fordi maskinene våre ble ødelagt. Så jeg tror det å utnytte den mengden data du har, og det er her vi trenger da kloke hoder med digital bakgrunn på relativt manuelle produksjonsanlegg for å kunne drifte de bedre rett og slett. Og det er en litt ny måte å tenke på. Vi er vant til å tenke at man skal løfte tungt og stå med masse produksjons tøy på for å kunne bidra. Men i det siste så har vi jo sett at folk bak en datamaskin kan bidra masse for å optimalisere driften vår og spare penger. Så det er veien å gå for oss, tror jeg.

Silvija: Veldig spennende. Nora, jeg pleide å spørre folk om de har noe anbefalt litteratur. Har du noe som folk kunne se på for å forstå litt mer om det du jobber med?

Nora: Veldig banalt å si, men og Hydro sine nettsider er ganske gode, så der ville jeg gått. Der ligger det en del filmer og gode beskrivelser. Ellers så bruker jeg mye YouTube selv i min egen jobb. Det ligger litt filmer fra produksjonen og så videre ute. Så det jeg ville anbefalt.

Silvija: Veldig bra. Tusen takk for en god, inspirerende og lærerik samtale i Nora.

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University