LØRN Case #C1090
Digitale verktøy for kollektivtransport
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CIO av ruter, Terje Storhaug og Hanne Bertnes Norli, som er Direktør for marked og samfunn ved jernbanedirektoratet. Kollektivtransport er viktig for samfunnsutviklingen. Det gir frihet og muligheter, men transport på makronivå bringer også med seg en del utfordringer. Hvordan finner man balansen mellom et godt kollektivtilbud som tar mindre plass, gir mindre kø, er effektiv for alle og samtidig er miljøvennlig?

Terje Storhaug

Head of Digital Services

Ruter As, Jernbanedirektoratet

Hanne Bertnes Norli

Direktør marked

Ruter As

"Kollektivtransport er spennende fordi du må finne balansen mellom å være kundeorientert, skape tilbud slik at folk kan reise fritt, samtidig som man bidrar til gode byer og regioner"

Varighet: 52 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du og hvordan kan du interessere deg i transport og teknologien rundt?

Jeg har bakgrunn fra Forsvaret og har i perioden 1978-1993 jobbet både nasjonalt og internasjonalt innen «elektrisk databehandling». Gikk over til Televerket i 1993 og ble en av «gründerne» i etableringen av Televerkets TV-satsning og var med som CTO å bygge opp det som etter hvert ble kjent som Canal Digital. At jeg så skiftet bransje – fra telekom/media til transport – var egentlig tilfeldig. Jeg så mange likhetstrekk med den transformasjonen som skjedde innen telekom/media og tenkte «dette kan jeg noe om» og sende søknad om adgangskort til Ruter i 2015.

Hva er det viktigste du/du gjør på jobben?

Det er naturligvis å være relevant for kundene. Er vi ikke det så er vi faktisk irrelevant som virkemiddelselskap for eierne – så enkelt er det. Det er derfor vi jobber hver dag med å forstå kundebehovene og utfordringene de møter på SIN reise og så bruke denne innsikten for å utvikle tilbud og løsninger.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Å huske på at teknologi hos oss ikke er et MÅL i seg selv, men et MIDDEL for å realisere målene. I dette ligger det å tenke på at teknologi – sammen med MENNESKER og PROSESSER står i hvert sitt hjørne i en trekant og at magien skjermer i denne trekanten. Jeg brenner for standardisering fordi jeg har erfart i forrige jobb at man gjennom standardisering oppnår resultater det er vanskelig å oppnå uten.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Må begynne i 2018 – hvor vi på mange måter egentlig redefinerte Ruter gjennom å starte transformasjonen fra å være prosessorientert og systemsentrisk til å virkelig bli kundesentrisk og datadrevet. For meg som teknolog innebærer det å etablere helt ny digital infrastruktur hvor DATA er sentralt. Vi etablerte tverrfaglige selvstyrte team med et «livssyklus» -ansvar for sitt produkt/tjeneste. I dag har vi mellom 20 og 30 team som har gjennomgående og daglig samhandling skaper helhetlige løsninger som videreutvikles kontinuerlig.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Et enormt spørsmål det er umulig å svare på. Men jeg skulle ikke ha noe om dette i og mellomlangt perspektiv – inne i rammen av mitt fagfelt – så tror jeg «digital kunnskap» blir mer og mer nødvendig for befolkningen generelt sett. I dette ligger og å utvikle de mentale filtrene som blir viktigere og viktigere i takt med «påvirkningstrykk». Mer profesjonelt tror jeg kan forstå hva som kan kalles kunstig intelligens – og hvordan den kan brukes, blir sentralt

Hva gjør vi unikt godt i Norge innen transport?

Mitt inntrykk er at aktørene innen persontransport definitivt er mer kundefokusert enn det som er vanlig. Mer generelt kommer vi ikke utenom overgangen til utslippsfrie løsninger. Vi er også gode på å tenke ut nye konsepter og løsninger for å forenkle folks liv, men om det er unikt for Norge vet jeg ikke.

Og favoritt sitat?

«Det kommer ingen store gjerninger av små tankskip»

Hvem er du og hvordan kan du interessere deg i transport og teknologien rundt?

Jeg har bakgrunn fra Forsvaret og har i perioden 1978-1993 jobbet både nasjonalt og internasjonalt innen «elektrisk databehandling». Gikk over til Televerket i 1993 og ble en av «gründerne» i etableringen av Televerkets TV-satsning og var med som CTO å bygge opp det som etter hvert ble kjent som Canal Digital. At jeg så skiftet bransje – fra telekom/media til transport – var egentlig tilfeldig. Jeg så mange likhetstrekk med den transformasjonen som skjedde innen telekom/media og tenkte «dette kan jeg noe om» og sende søknad om adgangskort til Ruter i 2015.

Hva er det viktigste du/du gjør på jobben?

Det er naturligvis å være relevant for kundene. Er vi ikke det så er vi faktisk irrelevant som virkemiddelselskap for eierne – så enkelt er det. Det er derfor vi jobber hver dag med å forstå kundebehovene og utfordringene de møter på SIN reise og så bruke denne innsikten for å utvikle tilbud og løsninger.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Å huske på at teknologi hos oss ikke er et MÅL i seg selv, men et MIDDEL for å realisere målene. I dette ligger det å tenke på at teknologi – sammen med MENNESKER og PROSESSER står i hvert sitt hjørne i en trekant og at magien skjermer i denne trekanten. Jeg brenner for standardisering fordi jeg har erfart i forrige jobb at man gjennom standardisering oppnår resultater det er vanskelig å oppnå uten.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Må begynne i 2018 – hvor vi på mange måter egentlig redefinerte Ruter gjennom å starte transformasjonen fra å være prosessorientert og systemsentrisk til å virkelig bli kundesentrisk og datadrevet. For meg som teknolog innebærer det å etablere helt ny digital infrastruktur hvor DATA er sentralt. Vi etablerte tverrfaglige selvstyrte team med et «livssyklus» -ansvar for sitt produkt/tjeneste. I dag har vi mellom 20 og 30 team som har gjennomgående og daglig samhandling skaper helhetlige løsninger som videreutvikles kontinuerlig.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Et enormt spørsmål det er umulig å svare på. Men jeg skulle ikke ha noe om dette i og mellomlangt perspektiv – inne i rammen av mitt fagfelt – så tror jeg «digital kunnskap» blir mer og mer nødvendig for befolkningen generelt sett. I dette ligger og å utvikle de mentale filtrene som blir viktigere og viktigere i takt med «påvirkningstrykk». Mer profesjonelt tror jeg kan forstå hva som kan kalles kunstig intelligens – og hvordan den kan brukes, blir sentralt

Hva gjør vi unikt godt i Norge innen transport?

Mitt inntrykk er at aktørene innen persontransport definitivt er mer kundefokusert enn det som er vanlig. Mer generelt kommer vi ikke utenom overgangen til utslippsfrie løsninger. Vi er også gode på å tenke ut nye konsepter og løsninger for å forenkle folks liv, men om det er unikt for Norge vet jeg ikke.

Og favoritt sitat?

«Det kommer ingen store gjerninger av små tankskip»

Vis mer
Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: Ruter As, Jernbanedirektoratet
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 210928
Sted: OSLO
Vert: HBN, Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Data og digitale tjenesterGevinstene av digitalisering
Bærekraftig bevegelsesfrihet
Datadreven kollektivtransport

Mer læring:

Nettside: https://itxpt.org/
Bok: EKKO av Lena Lindgren

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0242
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0266
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo

#C0267
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

Utskrift av samtalen: Digitale verktøy for kollektivtransport

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN Transport serie. Jeg er Silvija Seres og gjestene mine i dag er Terje Storhaug fra Ruter og Hanne Bertnes Norli som er direktør for marked og samfunn ved jernbane direktoratet. Velkommen begge to.

 

Hanne Bertnes Norli: Takk!

 

Terje Storhaug: Takk!

 

Silvija: Jeg skal si to tre ord om selve serien. Og så er tanken at hoveddel parten av denne samtalen skal egentlig foregå mellom dere to. Og så skal jeg egentlig bare koble meg på når jeg ikke klarer å holde kjeft. Dette her er en samtale som LØRN gjør i en serie om transport og samfunnsinnovasjon, spesielt relatert til transport, sammen med Ruter, StartupLab og ITS Norway. Og tanken er at hver av de tre aktørene kan invitere en drøss med gjester cirka syv. Og så kobler vi på de forskjellige perspektiver på innovasjon i ett av de mest komplekse, men også mest dynamiske sektorer som finnes i samfunnet i dag. og det er transport. Og da er dette en samtale som kommer inn i Ruter sine pulje. Men hvor vi har bestemt oss for å snu på rollene litt bare for å gjøre det enda mer spennende. Og det er altså Terje fra Ruter som blir en slags intervjuobjekt. Og Hanne fra jernbane direktoratet som blir en slags utspørrer da, eller i hvert fall en som bestemmer hvordan disse danse bevegelsene skal foregå og temaene. Høres det greit ut?

 

Hanne: Veldig bra.

 

Silvija: Ja, veldig bra. Og da starter vi egentlig der vi alltid starter, og det er at jeg ber dere introdusere dere både profesjonelt og litt privat. Folk liker å lytte til denne uformelle samtalen enda bedre hvis de kan se for seg det hele mennesket bak det. Så hvis dere har noen eksentriske hobbyer eller noe sånt, og så er det et veldig godt øyeblikk å komme med dem nå. Og da foreslår jeg at vi starter med Hanne. Og så går vi til Terje. Og når Terje har introdusert seg Hanne, så kan du også si noen få ord om hva det er du har lyst å prate med Terje om i denne samtalen

 

Hanne: Ja, det høres veldig bra ut. Jeg heter da Hanne Bertnes Norli. Og jeg har vel jobbet med transport og samferdsel stort sett siden jeg var ferdig utdannet på det som het NTH i 1990, men begynte med kollektivtransport i 2011. Da begynte jeg å jobbe i Ruter og var der i 6 år og har etter det gått videre til jernbanedirektoratet jobber fortsatt mye med kollektivtransport. Jeg kan vel si det at jeg ble litt frelst på kollektivtransport med en gang jeg begynte i Ruter, og kommer nok aldri til å slutte å jobbe med det. Uansett hvor man havner etter hvert, så det er kjempegøy og ikke minst alt det som skjer nå. Ja, eksentriske hobbyer. Jeg har vel en hobby som jeg tror kanskje noen ville si er ganske eksentrisk. Det er en kombinasjon av å bade hele året, og veldig tidlig om morgenen. Og spesielt i koronaen så har en venninne og jeg møttes klokken seks ute på Fornebu og tatt et morgenbad og drukket kaffe. Det er kanskje litt eksentrisk å gjøre det hele året i mørke og regn og blås og sludd og alt mulig.

 

Silvija: Hvordan går det Hanne? Jeg er veldig nysgjerrig. Jeg bor på Fornebu så kanskje jeg bryter inn i festen av og til.  

 

Hanne: Jeg har hørt rykter om at du er B-menneske, men det er du kanskje ikke?

 

Silvija: Å nei.

 

Hanne: Nei, dette skjer på Halden Brygge.

 

Silvija: Åja. For jeg har sett det er utrolig fin inngang i vannet der, og jeg har sett noen folk som badet der på en veldig kald søndag, så jeg tenkte at det ser ut som et flott sted. 

 

Hanne: Det er veldig flott nettopp fordi du kan kjøre bilen - nå kjører vi bilen da, må jeg innrømme, veldig tett opp til der du bader så du kan gå rett inn i bilen etterpå med boblejakke og sånn som du må på vinteren, da. Det er vel en litt sånn eksentrisk hobby som har blitt forsterket i Korona og når det vært så mye hjemmekontor. 

 

Silvija: Jeg må spørre om en ting til om det, jeg er så nysgjerrig. Ble dere syke noen gang eller?

 

Hanne: Nei, aldri vært syke. Og det er jo sånn med sånn vinterbading som alle sier at du må på en måtte bare aldri slutte å bade, ikke sant? Du må bare fortsette utover høsten og til slutt så er det veldig enkelt. Men det at vi gjør det så tidlig på morgenen i tillegg synes folk er litt merkelig da. Men med det passer da og er en veldig bra start på dagen, spesielt før sånne Teams dager som vi har hatt nå det siste halvannet året. Vi har stort sett sittet på hjemmekontoret i opp til 8 Teams møter i løpet av en dag. Da er dette en veldig bra start. Har vært det.

 

Silvija: Veldig inspirerende.

 

Hanne: Ja, ellers så har jeg tre barn, er gift og har tre barn. Og bare en som fortsatt er hjemme. Så er jo litt av det å få litt mer tid til seg selv perioden, så det er nok også sammenheng der det at man kan begynne å gjøre litt sånn rare ting. Jeg tenker det er er nok om meg.

 

Silvija: Veldig fint. Terje, hvem er du?

 

Terje: Hvem er jeg ja. Jeg er jo en tilårskommen gubbe. Neida. Jeg har bakgrunn i fra Forsvaret. Startet min yrkesaktive karriere, egentlig i det herrens år 1978. Så jeg var forsvaret i fra 78 til 93, gikk på som kombinert teknisk utdanning og offisersutdannelse, og har jobbet både nasjonalt rundt omkring i kongeriket, men også internasjonalt de siste sju årene av min karriere hvor jeg jobbet i Belgen i NATO. Og det var da det som da heter elektronisk databehandling. Det var store mainframes og nesten hullkort. I 93 gikk jeg over til Televerket, faktisk, og ble en av gründerne i etableringen av Televerkets TV satsning. I 1994 begynte vi vel og utvikle det som i dag er kjent som Canal Digital. Så jeg var CTO derfra 93 og frem til 2015 og har vært med på å bygge opp og digitalisere Telenor. Så skiftet jeg bransje i 2015 fra Telecom Media til transport.  Det er jo ganske ulikt, men. Men via det vi gjorde med digitalisering av TV, har jeg jo veldig likhetstrekk med det som nå skjer innen transportsektoren. Så jeg tenkte at dette kan jeg noe om, og søkte egentlig om å få et adgangskort hos Ruter og fikk det i 2015, og begynte her i 2015. Og holder på med digitalisering av kollektivtrafikk med kunden i fokus. Så mitt mitt forhold til kollektivtrafikk er i dag noe helt annet enn det det var. Det var jo anstrengt før. Jeg er jo født i en firmabil som kjørte fra Ski til Fornebu. Jeg skal ikke snakke noe mer om det, men jeg har et annet syn på dette, da. Jeg er gift. Har tre barn. De er flyttet ut for lenge siden og jeg har faktisk fire barnebarn.  De er gift. Det har tre barn. Det er blitt alt for lenge, så det er vel faktisk fire barnebarn. Og så har jeg en hund og har nettopp flyttet fra Nordstrand tilbake til Ski og forberedt den tiden hvor man ikke lenger orker å gå i trapp. Så nå har vi kjøpt en leilighet hvor alt er flatt. Så nå er jeg klar. Derfra skal jeg bæres, har jeg sagt. Nå er jeg ferdig med å flytte. Har flyttet 12 ganger i mitt liv tror jeg, så nå får det holde. Så sære hobbyer, flytting kan være en av de, men det er jo ikke det. Det er jo delvis på grunn av forsvaret at jeg har farta litt rundt. Men jeg har hytte på fjellet og stortrives i fjellet, både med å fiske og gå og få det pelsdyret mitt - brukshund av en toller type til å gjøre kunstner og trikser i terrenget. Det er givende. Før var jeg også relativt ivrig fluefisker. Det er ikke så sært lengre. Mat har man jo i butikken, men bare det at det at det ikke var så viktig å ta fangsten, men bare det å få fangsten på land også slippe den ut igjen. Det er vel kanskje nok om meg.

 

Silvija: Jeg har egentlig lyst å spørre dere begge to et veldig kort spørsmål. Og før Hanne introduserer de hovedtemaene hun har lyst å snakke om. Og det er hvorfor mener dere at kollektivtransport er viktig for et samfunn?

 

Terje: Jeg tenker at ett av de viktigste områdene som kollektivtrafikken kan bidra til bedre liv hos de som bor i en region er jo definitivt arealutnyttelsen. Det er jo en effektiv måte å flytte store folkemengder på, og spesielt hvis de graver det under bakken, så er det jo ekstra effektivt. Men det er klart det har en helt annen betydning i byer og tettbygde steder. Jeg er jo født og oppvokst på landsbygda, og da gikk det en buss om dagen. Så i bymiljøet er det definitivt viktig å skape rom for andre ting enn bare transport.

 

Hanne: Jeg er veldig, veldig enig også. Transport er på måte et tilbud, en frihet i det å kunne kunne bevege seg fritt. Det er jo et gode, men samtidig så har jo transport noen ulemper, og det er der jeg tenker kollektivtrafikken med den kombinasjonen at du kan klare å gi folk et godt tilbud til å bevege seg, samtidig som det bidrar til å skape gode samfunn og at det tar mindre plass, blir mindre kø, blir mindre forurensing. Det er det som er så spennende med på kollektivtrafikken. Det å finne den nære balansen i å være kunde og markedsorientert, skape tilbud som gjør at folk kan reise fritt, samtidig som du bidrar til gode byer og gode regioner.  Det er jo dilemmaer og avveininger hele veien, og det er mye politikk oppi det, selvfølgelig. Men det er nettopp det som er så spennende med kollektivtrafikken. Det er på en måte ikke på den ene siden en sånn markedsorienterte tjeneste, og det er heller ikke en ren, sånn offentlig tjeneste. Det er liksom den kombinasjonen av det som jeg tror også gjør at det er så mange som tiltrekkes av den bransjen. Det kan sikkert Terje skrive under på. Vi får jo veldig mange dyktige søkere på stillinger i kollektivtrafikken, for det er rett og slett den spenningen. Det er viktig. Veldig viktig for folk, både kundene, men også viktig for samfunnsutviklingen.

 

Silvija: Jeg har flyttet mye på meg i livet, og jeg er fascinert over hvor utrolig definerende kollektivtransport er for egentlig livskvaliteten og fellesskapet når man bor. Og når det ikke finnes så dyrkes individualismen frem veldig fort i forhold til hvem som ha råd til å være mobil og ikke. 

 

Hanne: Jeg bodde for mange år siden siden et år i Boston. Og da la jeg veldig merke til noen boligområde på utsiden av Boston hvor det var noe helt sykt dyre eiendomspriser. Og det var jo fordi der gikk det et lokaltog, ikke sant? Og da hadde man gangavstand til det tog og slapp å sitte i disse køene som amerikanerne ofte ellers må sitte i. Så det er klart det har kjempe betydning for livskvalitet.

 

Silvija: Veldig spennende. Hanne, hva vil du snakke med Terje om?

 

Hanne: Ja, for det første så vil jeg veldig gjerne snakke med Terje fordi Terje jobber i et selskap som ligger veldig langt fremme på mange områder når det gjelder å ta i bruk data og digitale tjenester for å skape gode kundeløsninger og og gode løsninger for samfunnet. Men jeg har jo grublet litt over dette med data som den nye oljen, som er som slagord. Det er et sånt begrep som omfatter og sier noe om verdien av data, men for en transportsektor så kan det være litt forvirrende fordi transport trenger på en måte olje eller diesel eller bioenergi eller el for å bevege seg fremover. Fremdriftsteknologi er veldig viktig, da for transportsektoren, så det kan. Det kan kanskje av og til være litt som forstyrrende. At man snakker så mye om at data er den nye oljen i akkurat transportsektoren. Så jeg har egentlig lyst til å utfordre Terje litt til å si noe, være litt sånn konkret på hvorfor er det så viktig å bli datadreven innenfor kollektiv sektorene? Forklare litt for de som lytter hva er det man faktisk vinner? Både med hensyn til å skape bedre tjenester for kundene, men også kanskje gi mer informasjon. Hva er det egentlig du driver med er det vel kanskje jeg spør om Terje?

 

Terje: Ja, det har jeg lurt på selv. Neida, det har jeg ikke. Vi er jo et virkemiddel selskap i Ruter som  alle andre kollektiv og fylkeskommunale kollektivselskap, enten om det er selvstendig aksjeselskap eller om det er bare en enhet innen fylkeskommunen. For å være relevante som virkemiddel selskap så er vi nødt til oppleves som relevante for kundene. Det som driver oss. Hvis vi ikke er relevante for kunder, så er vi akkurat det motsatte. Da er vi faktisk irrelevant. Men hva er det vi da streber etter? Vi har jo i Ruter nettopp det redefinert målbildet vårt til å hete bærekraftig bevegelsesfrihet. Hvis du tenker på det begrepet, så kan det defineres ganske vidt. I det å være bærekraftig bevegelsesfrihet, så ligger det også en dimensjon at vi som innbyggere i denne regionen faktisk kan velge å ikke reise. Hvis vi må reise, så skal vi ledes i gode, grønne valg. Altså, kollektivtrafikk er jo et slikt valg. Det er ikke bare det at vi jobber med å bli utslippsfrie og tilby grønne alternativer, men også dette som vi var inne på helt innledningsvis med det å bevare en demokratisk kontroll over arealbruken, der areal er en begrenset ressurs. Så vi er et virkemiddel selskap. Vi må være relevant for kundene. Når jeg begynte i Ruter for fem år siden, så styrte vi egentlig denne butikken på statistikk. Alle kjøretøyene, alle bussene var ute og kjørte og de fanga massevis av data. Det ble lagre om bord i bussen og trikken. Når den da kom å parkerte på kvelden så koblet den seg opp til en server som sto på depot også tømte den seg for data. Det tok vi i løpet av natten og transformerte det og flytte inn i datasentrene våre og i datavarehuset, og klarte akkurat ikke å ha alle rapporter ferdig til folk kom på jobben dagen etter. Da ser du når du kommer på jobben i morgen, så ser du hva som skjedde i går. Hva kan du gjøre da? Jo, du kan kanskje ta littegrann lærdom av det og prøve å unngå at de samme tingene skjer igjen. I 2018 så bestemte vi oss for faktisk å ta en omgrep rundt digitalisering av kollektivtrafikken og bestemte - hvis du ser rundt oss, alt og alle er jo i utgangspunktet online. Vi, beboerne - det er jo en smarttelefon andel blant befolkningen i Oslo som er nesten over 95%. Dette trenger vi ikke å si noe mer om, for alle er jo da vant til å være online hele tiden. Hvorfor skal da kjøretøyene våre og det som er så viktig for folk når det gjelder å komme seg fra fra der dem er til dit dem skal, hvorfor skal det da styres på statistikk? Det har masse god telekommunikasjon og god dekning i vårt område, så vi bestemt oss i 2018 for å sette alt online, inkludert kjøretøyene. Hvorfor det som du spør om Hanne? Det er nettopp for å forbli relevante og kanskje bli enda mer relevant ved å gi gode brukeropplevelser. Jeg sier det hjelper oss lite å vite - for eksempel sånn som i dag tidlig, det regnet, det er kanskje den største årsaken til forsinkelser i bussnettet i Oslo. Det er ikke snø, det er regn. Hvis du abonnerer på værvarsel fra Yr, så får du opp at det er byger i Oslo. Det kan du egentlig bruke til veldig mye for å forutsi hvor er det nå det blir forsinkelser. Og derfor, datadrevet alt er online. Vi abonnerer nå på et datasett i fra bussene våre som forteller når vindusviskeren går. Og da ser vi at hvis alle bussene våre i Groruddalen kjører med vindusvisker på, så kan vi med stor sannsynlighet fastslått at der regner det.

 

Hanne: Og hva bruker du det til da? Hva bruker du det til?

 

Terje: Det bruker vi inn i algoritmer i maskinlæring for å predikere hva er konsekvensen av dette regnværet. Hvor kraftig regnvær er det? Hvor stor utbredelse har det? Så kan vi forutsi at bytte punkt sånn og sånn, altså overgang for den og den kommer til å bli en utfordring for enkelte kunder. Og vi kan da rett og slett informere kundene våre om å ta kloke valg istedenfor å havne på et bytte punkt også er bussen de skal gå over til kjørt. Vi kan gi vesentlig bedre kundeinformasjon for å håndtere det. Vi vet av erfaring at kundene våre er svært opptatt av, nemlig uforutsette hendelser.

 

Hanne: Det ser ut som Sylvi har et spørsmål?

 

Silvija: Jeg har lyst til å snakke litt i bilder for blir litt lettere for folk og både forestille seg mens de hører på oss, men også huske. Og det jeg tenker er at en ting vi gjør med data Terje, er dette med å visualisere korrekt og presis det når bussen kommer, om det er forsinkelser. Det går å planlegge reisen sin mye mer presist etter hvert, men også for Ruter og for kanskje eierne. Det å planlegge fremtidige ruter, optimalisere fremtidens transport i forhold til disse endrede vaner. Og det er viktigere nå enn noensinne med disse vaner i sterk endring, både på grunn av korona og på grunn av sparkesykler og selvkjørende kjøretøy som kommer og så videre.

 

Terje: Selvfølgelig Silvija har du helt rett i det. Det eksempelet jeg brukte om Groruddalen og regnvær var et eksempel for å være veldig konkret i forhold til hva et relativt tilsynelatende ubetydelig datasett kan gi av verdi. Men det er klart at vi er jo i en overgang her. Halvparten av flåten vår er nå digitalisert og online. Så det vi har gjort er å lage digitale tvillinger som det heter. Alt det analoge som er busser med holdeplasser, alt det fysiske, har vi da ved hjelp av av teknologi, lagd tvillinger av digitale tvillinger som bor i vår plattform. Og det vil si at nå slipper vi å styre butikken på statistikk, fordi vi faktisk ser at ting skjer i trafikken når det skjer. Og da kan vi bruke den innsikten og teknologien til å skape enda større forutsigbarhet. Enda større og bedre brukeropplevelser for å hjelpe de reisende enda bedre i forhold til å ta kloke valg og gjennom det, så blir vi i dag mer og mer relevante enn å sende folk ned på en holdeplass og si at at toget er innstilt.

 

Hanne: Jeg syns det er veldig interessant det du sier Terje, for jeg har litt sånn analytisk transportplanlegging bakgrunn. Og det er veldig lett å tenke at data er noe vi trenger for å planlegge. Og jo mer nær i tid de dataene kommer, jo mer kan vi liksom inkrementell planlegge. Det er lett å forstå for en transportplanlegger at man vil bare ha mer og mer og mer. Men fra det til å klare å finne de relevante dataene som skal ut til kundene for at de skal kunne gjøre sine valg. Det er der jeg opplever at dere gjør ganske mye nå. Du nevnte jo dette med vindusviskerne, men har du noen andre eksempler? Altså, bussene går jo der de går, og de kan ikke plutselig kjøre en annen rute - hvertfall ikke sånn over natten. Eller kan de det? Og kan man få en mer sånn realtime etterspørsel spasert tilbudsutvikling hvor kundene nærmeste er med å definere tilbudet, eller er det litt langt frem i tid?

 

Terje: Det spørs hvilken skala du bruker, altså på en litt langt fram, hvis du tar en by som heter Sauda har de faktisk avviklet rutebussen i et forsøk. Nå betjener de hele området ved hjelp av mindre enheter som kommer når du bestiller. Og tilbake til det jeg sa i stad, tidligere så styrte vi Ruter og avviklingene og planene våre på statistikk. Nå er vi i stand til mer og mer ta innover oss hendelser når de skjer. Og når vi har gjort det en stund og fått samlet litt erfaring og litt innsikt og alt dette, og bruker da algoritmer og maskinlæring og det som går under betegnelsen kunstig intelligens. Så kan vi begynne å forutsi hva som skal skje. Og det vil si at vår våte drøm er jo å kunne justere, altså tilpasse tilbudet etter etterspørselen. Og hvis vi kan begynne å forutsi etterspørselen, da kan vi faktisk begynne å drive mye mer dynamisk ruteplanlegging også. For det er en kjensgjerning - og det vet jo du også Hanne er at vi kjører jo relativt sett mye luft. Utnyttelsesgraden på kollektiv transportsystemet i regionen er jo relativt sett lav. 

 

Hanne: Ja, for det var kanskje et av de temaene vi ikke var inne på innledningsvis når vi snakket om betydningen av kollektivtransport. Men som all annen offentlig tjeneste, så må vi jo bruke pengene våre effektivt, for da får vi mer penger til å bruke på bedre kundetilbud. Så det der med fylle togene, fylle t-banene fordi de er ganske dyre i utgangspunktet, og heller kanskje ha mindre type bestillingstjenester der hvor det er lavere passasjergrunnlag. Det er en utvikling som går og går, men som kanskje blir enda enklere hvis man får bedre data og bedre digitale tjenester da. Men jeg har ett spørsmål til til deg Terje. Og det er jo knyttet til at Ruter er jo et veldig stort kollektivselskap i norsk sammenheng, altså osloområdet er så stort. Og dere har jo mye ressurser og er veldig innovative og driver utviklingen fremover. Og så reiser jo folk i andre byer, og det er jo andre kollektiv selskaper, og ikke alle har like mye ressurser. Men det er veldig mye innovasjon som skjer rundt omkring i de ulike kollektivselskapene. Smått og stort. Og så lurer jeg litt på hvordan man jobber for at det blir sånn at man får best mulig løsninger totalt sett. Hvordan deler dere kunnskap? Hvordan jobber dere med å både lære av andre og få med dere andre? Sånn at på en møte den totale utviklingen i sektoren blir best mulig. Hva kan du si noe om det?

 

Terje: Det er klart at her er det et potensiale for å bli enda flinkere, enda bedre i å bare samhandle, men og så samarbeide på tvers. Som vi vet som er jo kollektivtrafikk et offentlig anliggende. Det offentlig midler som i mange sammenhenger fullfinansierer dette. Og det er klart at potensialet for å dele både data, men også erfaringer og løsninger er definitivt større enn det vi klarer å utnytte. Men når det er sagt, så hvis du tar innenfor innfor Norge, så pågår jo samarbeid i dag. Vi har jo mye samarbeid med EnTur. Helt siden EnTur ble etablert, så har vi samarbeidet om en god del av grunn tjenestene, altså det som ligger godt under panseret som vi pleier å si. Det som bare skal virke, betalingsformidling og billetter, alt det tekniske greiene som folk egentlig ikke bryr seg om, som bare skal virke. Der har vi et godt samarbeid med EnTur. Når det gjelder tjenestene ut mot kunde, så har vi jo det vi kaller kollektiv kameratene som er et samarbeid med fem andre kollektivselskap om mobil billettering. Der er det samme teknologi som ligger i bånd. Det er samme kildekode faktisk som brukes. Det er  samme løsning, og så blir den da tegnet ut med Kolumbus sine farger og Troms sine farger, sånn at det fremstår som en lokal tjeneste. Dette er jo et samarbeid regissert under det lovverket, offentlig offentlig samarbeid, som det heter innen konkurranseretten. Det er offentlig anskaffelser og det pågår og er i stadig utvikling. Og så ser vi jo at Ruter er langt framme på en god del områder, men vi er relativt sett - hvis du sammenligner med en del andre aktører og tilsvarende selskaper i Norge, så er de definitivt ikke alene om å være både innovative. Det er jo selskap rundt oss som er mye mer lettbent enn oss. Hvis jeg skal trekke fram noen så er det jo noen i Rogaland som er godt foran i forhold til det å teste ut nye ting. Også rett ut mot kundene. Og det lærer vi jo selvfølgelig av.

 

Hanne: Ja, det er interessant å observere både fra da jeg var på innsiden, og når jeg litt mer på utsiden av alle selskapene. Det er en sånn intern konkurranse i bransjen. Man jobber med å drive bransjen fremover, men det er også veldig gøy å være først med de nye løsningene. Det er jo kjempebra, men jeg lurer på om du kunne si litt - jeg vet at du har jobbet mye med standardisering, Terje, også internasjonalt og litt om hvorfor er det så viktig? Hva er det man vinner ved standardisering når det gjelder å bli mer datadrevet i sektoren? Bare si litt om det?

 

Terje: Ja, det var kanskje som jeg sa helt innledningsvis her -h vorfor skulle Terje over i kollektivtrafikken, liksom? Jo, fordi at den digitaliseringen prosessene vi hadde gjort med TV i Telenor er nesten likt det vi gjør nå innen kollektivtrafikken. Ja, det er en helt annen bransje, men det vi holder på med er akkurat det samme. Det er gjennom standarder, så oppnår du svært mange fordeler. Og det er klart de viktigste her er jo en raskere innovasjon, en raskere innovasjonstakt. Hvor du får til etter hvert også lavere kostnader, og du får til løsninger som du ikke klarer ved å gå i en sånn eneleverandør situasjon. Vi husker alle disse stereoanleggene vi hadde i stuene våre før? Det var en enhet, ikke sant? Og så var den som en middels platespiller, en middels radio og en middels forsterker. Alt dette var bygd inn i et kabinett. Ekvivalenten er at du kjøper en forsterker av de som er virkelig gode til å lage forsterkere. Og så kjøper du deg en platespiller fra de som er virkelig gode til å lage det. Cluet da er at de må snakke sammen, og det gjør de gjennom standardisering. Det er det vi har gjort nå innen kollektivtrafikken.

 

Hanne: Silvija vil spørre om noe?

 

Silvija: Jeg vil bare legge til her at for meg så er standardisering egentlig enda viktigere enn som så. Jeg tror at det å bli enige etter hvert om standarder gjør at vi kan sette en slags strategisk retning på hvordan vi tenker plattformer for transport, ikke sant? Hvor de forskjellige aktørene kan ikke bare samle Ruters data eller EnTurs data, men at vi har et felles bilde og kanskje også en felles måte å tenke på hva hvilke tjenester vi utvikler, hvordan skal hardware i fremtiden henger sammen med alt dette her? Det kommer en kaos, en jungel av nye muligheter. Og jo fortere vi bestemmer hva er det som skal være fellesnevneren i dette her, jo lettere blir det å dra i samme retning, og ikke dra i tusen retninger. Vi har sett kaoset med el sparkesykler hvor det i utgangspunktet ikke var noe standardisering, verken på trafikkregler eller på logistikk, på antall, på behov. Det hadde vært veldig ille hvis vi fikk det på biler eller busser. Så spørsmålet er hvordan disse standarder kan dra oss sammen.

 

Hanne: Du kan få svarte først Terje? Jeg har noe som er relatert. 

 

Terje: Det vi gjør nå med å være data sentrisk i forhold til hvordan vi kommuniserer med bussene før, så brukte vi masse penger på å kjøpe dedikert hardware, som var på vår spesifikasjon i fra et relativt begrenset antall leverandører. De kjøpte vi og monterte inn i bussene. Det sto fast der i 10 år og den brukeropplevelsen denne teknologien tilbød var låst i 10 år. Det vi har gjort nå, det er da å standardisere på datastrømmer i stedet for systemer. Egentlig så bryr vi oss ikke om hvem som har bygd de duppedittene som nå monteres inn i kjøretøyene, om det er skjermer eller om det er knapper du trykke på eller billetteringsutstyr eller hva det er. Det er helt irrelevant for oss å gå inn å diktere hvem som skal ha produsert det, det er datastrømmene vi er opptatt av. Hva skjer da? Jo, da åpner du faktisk internasjonalt marked på leverandørsiden ved at de som er rå gode på å lage billetteringssystem faktisk får innpass i verden uten å måtte spørre de store aktørene som leverer på en måte nøkkelferdig ende til ende løsninger. Vi ser buss produsentene, for eksempel. De kan nå gå til buss fabrikkene og si at neste år tror vi at vi trenger 8000 busser istedenfor å si at jeg trenger 40 til Ruter og trenger 28 til Kolumbus. Dette blir standardisert. Eneste forskjellen er fargen på trekket, antall dører du skal ha. Alt om bord er standardisert. Det gjør at du får stordrift i egentlig hele produksjonskjeden.

 

Hanne: Og det tror jeg er veldig viktig. Når vi var inne på dette her med  el sparkesykler og manglende standarder. Men hele denne el sparkesykkel innovasjonen handler jo også om - som vi var inne på innledningsvis, hvor populært det har blitt å drive med mobilitet og det at du får mye kapital. Og det er på en måte blitt noe som de store pengesterke aktørene faktisk går inn i, og så tenker jeg at det har nok kanskje litt å gjøre med at man får tilgang til noen data som man kan nyttiggjøre seg av å selge egne tjenester og andre tjenester, og at det er jo noen dilemmaer og noen risikomomenter knyttet til å være så åpen. Standardisering er veldig bra, men det vi også ser angående at data er den nye oljen er jo fordi data er så verdifullt. Ser du noen faremomenter, risikoer i sektoren Terje, knyttet til at det kommer store aktører på markedet som ikke nødvendigvis har dette samfunnsoppdraget, og som ikke nødvendigvis tenker helhetlig på verken bærekraftig utvikling eller det beste for den samlede kundemassen i en by da? Hvordan jobber dere med det egentlig?

 

Terje: Dette er jo et av de store kontroversene her. Vi er jo offentlig selskap og uten det lovverket og de rammevilkårene som offentlig selskap har er blant annet det om at offentlig data skal være tilgjengelig. Det er offentlig data. Det er av skattepengenes penger, og det skal da være offentlig tilgjengelig. Det er klart at da har de jo i utgangspunktet et fritt frem for de som har andre motiv enn å være et virkemiddel selskap. Hvis du drives av det å maksimere inntjening for aksjonærene dine, ja vel, så er det jo svært nyttig å få rede på hvor for eksempel er det kø på holdeplass? Da kan du jo faktisk utnytte den innsikten til å maksimere din egen forretning. Dette er jo et paradoks, og sånn sett så kan du si at den forrige oljen vi fant, altså den gamle oljen er etablert vi et direktorat for å liksom å styre hvordan vi skulle få ta del i den verdiskapningen. Og her kommer det store paradokset. Vi har jo ikke samme muligheten til å finne den nye oljen i og med at data skal være offentlig tilgjengelig. Hvis data er den nye oljen så gir vi jo den faktisk bort.

 

Hanne:  Og det er  litt tilbake til det vi startet med innledningsvis, hvorfor kollektivtransport er så viktig og så spennende, fordi det er nettopp den tosidig delen ved at det det er på en måte markedsstyrt. Fordi vi sier at per definisjon, så er det et gode for samfunnet at flere reiser kollektivt i byene. Det er på en måte det overordnede budskapet. Eller at flere skal reise med bærekraftig mobilitetsløsninger. Og det betyr at per definisjon så skal kollektivselskapene jobbe med å ta markedsandeler litt sånn forenklet. Og da skal man jo være forretningsorientert og kundeorientert. Og så har du den andre biten som handler om at ikke for enhver pris, og det må veies opp mot hvilke belastning man påfører samfunnet og av de som ikke reiser kollektivt. Og når du får inn aktører som bare har det ene perspektivet, så kan det bidra til masse innovasjon og positiv utvikling i utgangspunktet. Men hvordan man finner den nok er nok.  Det er jo ikke bare i Oslo, men alle byer har jo gått inn og regulert el-sparkesykkel andelen. Og det er jo nettopp fordi man ser at man må som offentlig myndighet så må man gjøre noe da. Men vi blir jo løpende litt etter de aktørene. Jeg har ikke noe svar på dette, men dette er jo den store diskusjonen nå fremover, egentlig. 

 

Terje: Her er det jo politiske virkemidler man må sette seg inn i, i form av regulering, eller om man blir enige om en skattlegging av disse internasjonale aktørene som ikke deler tilbake. Og i hvilken grad får man anledning til å stille vilkår til det å tilgjengeliggjøre data og dele tilbake igjen det du har brukt disse dataene på? Det er mange muligheter her, men det ligger utenfor Ruters kontroll og myndighet.

 

Hanne: Kanskje direktoratet kan jobbe med dette? Eller et nytt direktorat, Silvija?

 

Silvija: Jeg synes det du sa om at direktoratet kan jobbe med dette her er kjempespennende, fordi modellen jeg har i hodet er hjemfalls rettigheter på verdiene skapt på toppen av felles ressurser. Og felles ressurs her er veiene våre. Og  infrastrukturen vår. Det er veldig flott at det finnes flere aktører som da konkurrerer og innoverer på dette her med å forbedre vår felles mobilitet, da. Men at det de tjener og dataene de samler, de bør tilbake til fellesskapet så vi kan fortsette i fellesskap og utvikle verdier, og at ikke de få kommer i en monopolsituasjon etter hvert på grunn av over makt når det gjelder data. Og jeg tenker at tilsvarende problemstilling kommer vi til å ha i forvaltning av vår helse i forvaltning av ganske mange ressurser. Og det er egentlig veldig mye bra, akkurat som det er mange ting som har bra med korona, sånn som at den har gitt oss inspirasjon og kanskje litt positivt selvbilde på omstilling. Så den akselererte og gjorde det veldig synlig på noen trender som var der før korona. Så tenker jeg også at disse el-sparkesyklene kan være en sånn kanarifugl i gruven som viser oss hvordan dette blir når det blir veldig mange aktører som tilbyr disse delingstjenester på toppen av en felles infrastruktur. Og det blir fort sånn at på veldig mange områder så kan det være det som er himmelen for noen, blir helvete for noen andre. Jeg er en av de som - jeg er sikkert en skikkelig sånn gammel sur kjerring når jeg sier det, men jeg synes ikke at jeg og barna mine skal måtte hoppe til side fordi noen skal zoome forbi oss fotgjenger områdene med disse sparkesykkelen, ikke sant? Og og jeg tenker at vi må lære av dette her. Hvordan forvalter vi det? Og hvordan skaper vi vekst på en måte som er bærekraftig for alle?

 

Hanne: Ja, og det er jo nettopp det a det er gøy at vår sektor er blitt så populær for det er det den har blitt, den er blitt veldig populær. Det startet vel for fem seks år siden og jeg husker jeg var på Arendalsuka for tre fire år siden og det var jo mobilitets seminarer hvert kvarter i fire dager. Alle snakket om mobilitet, og det var blitt veldig sånn at alle vil inn i den sektoren, og det er jo kjempegøy. Det er kjempebra. Men så er det jo for oss som skal ha dette helhetsperspektiv og klare å balansere ulempene med de fordelen at det kommer nye aktører inn. Jeg satt å tenkte på den laksemilliardær diskusjonen nå, grunnrente og sånn. Det kan være at man må diskutere skattlegging med noen form for grunnrente på enten bruk av infrastruktur eller bruk av data for den slags skyld. 

 

Terje: Vi må få på plass en eller annen gjensidig og forpliktende avtale. Om du kaller det skatt eller regulering.

 

Hanne: Ja.

 

Silvija: Og folk sier at data er annerledes, for data går du aldri tom for og jo mer jo bedre. Men tingen er at den har en slags merkelig dynamikk i seg hvor den skaper verdier i fremtiden. Jo mer av det du har jo mer er den verdt, sånn nettverkseffekter. 

 

Hanne: Ja, og det er litt det samme som telesektoren, ikke sant? Det er veldig parallelt til det Terje har jobbet med tidligere. At  jo flere som har, jo bedre blir det. Men så er det noen ulemper der da.

 

Terje: Ja, det er klart, det er jo to divisjoner der og. Tradisjonelt så vi brukt data reaktivt. Vi har jo skaffet oss data, så vi blir analysert og sett på disse dataene. Og så har vi forsøkt og mene noe om fremtiden. Det man er i stand til nå med den teknologien som er der, hvor alt og alle er online og det streames inn data i sanntid. Du kan bruke algoritmer og lære maskiner til å håndtere disse dataene. Så kan vi bruke data mer proaktivt til å faktisk forutsi, som jeg sa her i stad for å gi enda bedre kundeopplevelser, sånn at de utfordringene og de problemene som vi alle opplever i hverdagen kan vi enten unngå eller gi gode råd for å unngå de. Så det er forskjell på reaktiv og proaktiv bruk av data. 

 

Hanne: Ja, jeg er veldig optimist jeg altså, selv om vi blir litt opphengt i noen faremomenter. Det er veldig mye spennende som skjer. Men Terje, jeg har egentlig litt spørsmål til deg for jeg jobber jo en sektor - jernbanesektoren som er veldig regelstyrt og har jo tradisjonelt også hatt ulike regler i ulike land, og det har vært noen historiske årsaker til det. Og nå jobber man jo gradvis gjennom forskjellige sånne jernbanepakker i EU med å standardisere ytterligere, og nå kommer sannsynligvis i jernbanepakke fire da, selv om det er noen som skynder seg med å få få vedtatt den før nytt stortingsflertall er på plass. Men jeg lurer på om du har noen anbefalinger til jernbanesektoren for nå er jeg litt inne på det du snakker om med teknologi i bussene og busser snakker med hverandre. Og på tog siden så handler det mye om signalanlegg og signalsystemer og det å få tog til å kjøre tettere, men også at man kan snakke sammen og at man kan kommunisere ut til kundene, selvfølgelig. Men har du noen tips til en jernbanesektor som skal forsøke å bli enda bedre på å bli datadreven? Da sier jeg ikke at vi ikke har mye på gang altså, det må jeg bare understreke. Men fra noen som er kommet enda lenger?

 

Terje: Jernbanesektoren som du sier er internasjonal og den er stor og tung og er regulert av av andre reguleringer enn for eksempel den buss og båter. Du har jo et helt annet sikkerhetsregime rundt tunge, skinnegående, greier. T-bane er det nærmeste vi holder på med sånn innenfor innenfor kollektivtrafikken. Men det er også bare et subset av hva som er på på de virkelig tunge. Men hvis du ser på i hvilken grad klarer klarer Ruter, så små som vi er da i en internasjonal sammenheng, hvor raske er vi til å teste ut og eksperimentere og å legge nye tjenester ut? Jeg sa at det er en gjeng i Rogaland som er enda flinkere til det, så jeg tror det har noe med modenhet å gjøre. Også har det noe med å tørre å rett og slett ta en sånn 90 graders sving og si at nå må vi tenke helt nytt og ikke gjøre det så veldig komplisert. For det kan være at noe av det som va viktig for ti år siden ikke lenger er viktig. Da kan det godt hende at du skal stoppe den reguleringen. Tenk enkelt. I den grad det er mulig innen en tung sektor.

 

Silvija: Jeg synes det Terje sa nå er også et utrolig godt poeng, for jeg tror at både måten kollektiv og offentlige selskaper i sektoren er regulert, men også måten disse oppdragsbrevene er formulert sokner til en annen tid. Og man har 140 år med erfaringer på skinner, og på veier, og på biler og på ditten og på datten. Og med alt dette har det oppstått problemer og som man har laget regulering for å fikse det. Og nå Detaljreguleres vi på en måte som ikke passer de nye kjøretøyene, de nye veiene og så videre. Så jeg tror det å tenke litt nytt rundt både regulering og oppdraget til de som leverer dette er et av de viktigste og vanskeligste stegene vi må gjøre innenfor transportsektoren.

 

Hanne: Det er er jeg veldig enig i.

 

Silvija: Med dere vi er litt på overtid. Hvis vi sier at vi prøver å oppsummere nå, så har jeg lyst til egentlig å spørre både deg, Hanne og deg Terje. Hvis det er en ting dere skal huske eller jobbe med videre fra denne samtalen, hva velger dere?

 

Hanne: Terje?

 

Terje: Det var et stort spørsmål Silvija.

 

Silvija: Skyt fra hofta med det som popper opp først.

 

Terje: Jeg tenker at den digitalisering prosessen som vi startet 2018, vi er knapt halvveis. Det å også få med de fysiske elementene til å tenke enklere og på samme måte. Hvor du tar å tenker hele livsløpet også til den fysiske infrastrukturen. Prøve å tenke i stedet for tunge prosjekter som skal gå over flere år, så prøve å tenke litt smidig i tilnærmingen på også hvordan vi skal gjøre det fysiske. Jeg skjønner at du ikke kan tenke smidig i bygging av ny tunnel til Fornebu. Det skjønner jeg, men passe på at man skaffer seg den fleksibiliteten som man har en mulighet til å gjøre med dagens teknologi og dagens løsninger, slik at vi ikke låser opp på en måte opplevelsen i de neste 40-50 årene. Det er jo å fortsette dette løpet og det har jo skjedd mer de siste fem årene enn de i de foregående 50, ikke sant? Så å begynne å spå hvordan verden ser ut i 2030, be my guest, men det kan jeg ikke drifte meg til. Man må tenke enkelt.

 

Terje: Det er et veldig godt stikkord å tenke enkelt. Og så så tenker jeg at det hvis jeg skal forsøke å oppsummere hva jeg tror jeg kommer ut av denne samtalen med, så er det kanskje litt sånn forsterkning av hva jeg kom inn med. Kanskje ikke så overraskende da, men det er en følelse av at vi står veldig sånn midt i en endringsprosess, og når du er midt i noe, så er det mye som er uklart, ikke sant? Og da sier jeg ikke at det det har vært uklart å snakke med deg Terje. Men vi er så midt inne i noe at vi kan snakke om noe som fungerer, noe som er lurt. Og så er det noen dilemmaer og noen utfordringer der som vi ikke har helt oversikt over. Og så snakker vi på veldig mange nivåer samtidig om både kundeløsninger og hvordan vi kan bli mer datadrevet til standardisering og reguleringer. Og når man er midt oppe i noe som er vanskelig, så er det ikke alltid så lett å sortere. Og det er litt den følelsen fortsatt at vi er midt oppi noe som er vanskelig, og det skjer veldig mye bra. Og Ruter og Terje du er på måte en sånn frontfigur i det arbeidet. Men vi må bare rett og slett jobbe veldig mye mer med dette temaet. Det er litt som hovedfunn fortsatt.

 

Terje: Vi må være forberedt på det ukjente.

 

Hanne: Ja, det ukjente.

 

Terje: Hvem av oss forstå det som skjedde rundt sparkesykler?

 

Hanne: Ja, ikke sant?

 

Silvija: Jeg synes det dere begge to sier er utrolig inspirerende egentlig. For transportsektoren tror jeg er et veldig godt og nært eksempel for veldig mange av oss andre i andre sektorer. Hvor denne dynamikken, denne usikkerheten, det vi omtaler som VUCA verden, Volatility, uncertainty, complexity and ambiguity, ikke sant? Det kommer til oss alle sammen. Og Hanne du minnet meg på et sitat som jeg tror kanskje var sagt av Einar Gerhardsen, jeg er ikke sikker? At båten blir til mens vi ror.

 

Hanne: Ja, det er akkurat sånn det er. 

 

Silvija: Det krever en ny type ledelse også, og vi har ikke tid til å vente til den båten er ferdig bygget for da blir det helt sikkert feil båt. Så det å finne ut av samfunnsmessig organisatorisk - hvordan gjør vi dette her er vanskelig. Samtidig så er det vanskelig for alle i hele verden. Og hvis det er noen i verden som har sjans til å komme ut av dette her på den gode siden, så er det kanskje Norge som er så ressurssterk og så kunnskap sterk og så sammen kjørt. Så dere har et utrolig spennende oppdrag.

 

Hanne: Jeg tror vi ligger godt an i Norge. Det er jeg helt enig. Det gjør vi.

 

Silvija: Så flott. Terje Storhaug og Hanne Bertnes Norli, tusen takk for en inspirerende og lærerik samtale.

 

Hanne: Takk for praten.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

 

Quiz for Case #C1090

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: