LØRN Case #C1091
Transportløsninger for det gode liv
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med etnolog og seniorrådgiver i Statens vegvesen, Elisabeth Skuggevik, sammen med direktør for forskning og innovasjon hos ITS Norway, Ragnhild Wahl. Transport er noe man forbinder med teknologi, men i denne samtalen får man også innsyn i hvordan innovasjon, samarbeid og reguleringer har like stor tyngde i hvordan moderne transport fungerer. Hør hvordan etnologi og kulturvitenskap kan lære oss å forstå, men også aktivt forbedre løsningene våre innen transport og bærekraft.

Elisabeth Skuggevik

Seniorrådgiver

Statens vegvesen, ITS Norway

Ragnhild Wahl

Director for Research and Innovation

ITS Norway

"Økonomien, klima og miljø, og det sosiale skal spille på lag for at man skal oppnå den kraften man trenger for å kunne bære utviklingen videre"

Varighet: 48 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i transport og teknologien rundt?

Kulturviter i ingeniørverden.Mobilitet og transport, sammen med riktig arealplanlegging legger viktige premisser for muligheten til bærekraftig utvikling gjennom samarbeid og eksponering av veldig dyktige og gode folk lærte jeg at teknologien kan være verktøy for å ta ut den effektiviseringen og inkluderingen økonomien og menneskene har bruk for på en miljømessig forsvarlig måte – velger man å bruke verktøyet på den måten. Jeg hadde lyst til å være med å styre retning på utviklingen av verktøyene og derfor jobber jeg med dette.

 

Hva er det viktigste dere/du gjør på jobben? 

Det er å bidra til overordnede mål, og å sikre bærekraftigutvikling, samt samarbeid på tvers av aktører og fag. Det er viktig å engasjere seg i andre sine fag og meninger – for å kunne gå i dialog mot felles utvikling.

 

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon? 

Det som kan viser seg å være gode verktøy for økt grad av bærekraftig utvikling.

 

Hvorfor er det spennende? 

Nasjonal transportplan 2022-2033 har et overordnet mål om et effektiv, trygt og miljøvennlig transportsystem i 2050 – under her ligger det 5 delmål:

 

· Mer for pengene

  • Effektiv bruk av ny teknologi
  • Bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål
  • Nullvisjon for drepte og hardt skadde
  • nklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet

Dette gjør det spennende å gå på jobb. For meg ligger bærekraftsmålene over dette. Jeg tror det er viktig å jobbe med identifisering av målkonflikter og konsekvenser.

 

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Jeg synes vi skal bruke mer tid på målkonflikter mellom sosiale, økonomiske og økologiske mål, heller enn å gå rett på å velge og vekte (målkonflikter – bærekraft) – målkonflikter er løsninger som ikke er funnet enda, kilder til nytenkning og større kunnskap.

 

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Jeg har mange prosjekter og aktiviteter, dette er de jeg jobber mest med nå: Testarena Kongsberg By&Lab, Testarena Arendal, SIITS, Tilstandsregistrering og ORCHESTRA.

 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden

Kunnskap i samspillet teknologi, byutvikling og sosio-kulturelle forhold.

 

Og favoritt sitat?

Det er ikke helt et sitat – men et spørsmål: Hva kan jeg bidra med for å løse utfordringer, og hvem har lyst til å bli med?

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i transport og teknologien rundt?

Kulturviter i ingeniørverden.Mobilitet og transport, sammen med riktig arealplanlegging legger viktige premisser for muligheten til bærekraftig utvikling gjennom samarbeid og eksponering av veldig dyktige og gode folk lærte jeg at teknologien kan være verktøy for å ta ut den effektiviseringen og inkluderingen økonomien og menneskene har bruk for på en miljømessig forsvarlig måte – velger man å bruke verktøyet på den måten. Jeg hadde lyst til å være med å styre retning på utviklingen av verktøyene og derfor jobber jeg med dette.

 

Hva er det viktigste dere/du gjør på jobben? 

Det er å bidra til overordnede mål, og å sikre bærekraftigutvikling, samt samarbeid på tvers av aktører og fag. Det er viktig å engasjere seg i andre sine fag og meninger – for å kunne gå i dialog mot felles utvikling.

 

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon? 

Det som kan viser seg å være gode verktøy for økt grad av bærekraftig utvikling.

 

Hvorfor er det spennende? 

Nasjonal transportplan 2022-2033 har et overordnet mål om et effektiv, trygt og miljøvennlig transportsystem i 2050 – under her ligger det 5 delmål:

 

· Mer for pengene

  • Effektiv bruk av ny teknologi
  • Bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål
  • Nullvisjon for drepte og hardt skadde
  • nklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet

Dette gjør det spennende å gå på jobb. For meg ligger bærekraftsmålene over dette. Jeg tror det er viktig å jobbe med identifisering av målkonflikter og konsekvenser.

 

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Jeg synes vi skal bruke mer tid på målkonflikter mellom sosiale, økonomiske og økologiske mål, heller enn å gå rett på å velge og vekte (målkonflikter – bærekraft) – målkonflikter er løsninger som ikke er funnet enda, kilder til nytenkning og større kunnskap.

 

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Jeg har mange prosjekter og aktiviteter, dette er de jeg jobber mest med nå: Testarena Kongsberg By&Lab, Testarena Arendal, SIITS, Tilstandsregistrering og ORCHESTRA.

 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden

Kunnskap i samspillet teknologi, byutvikling og sosio-kulturelle forhold.

 

Og favoritt sitat?

Det er ikke helt et sitat – men et spørsmål: Hva kan jeg bidra med for å løse utfordringer, og hvem har lyst til å bli med?

Vis mer
Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: Statens vegvesen, ITS Norway
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 210928
Sted: OSLO
Vert: RW, Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


EtnologiSamspill i “sandkassen”
Regulering som fremdriver
Samarbeid i teknologi-miljøet

Mer læring:

Hvis du vil lære mer om Statens vegvesen, sjekk ut:
https://www.vegvesen.no/

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0242
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0267
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

#C0266
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo

Utskrift av samtalen: Transportløsninger for det gode liv

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN podcast om transport. Jeg er Silvija Seres og gjestene mine i dag er Elisabeth Skuggevik fra Vegvesenet og Ragnhild Wahl fra ITS Norway. Velkommen begge to.

 

Elisabeth Skuggevik: Takk skal du ha.

 

Silvija: Jeg skal si noen ord om selve serien, og så skal vi sette i gang med samtalen. Og dette her er en av cirka 20 samtaler som LØRN produserer sammen med partnere,  ITS Norway, ruter og Startuplab. Og tanken er å få en dyp tverrfaglighet innenfor tankene rundt innovasjon i transportsektoren. Og LØRN har opprinnelig jobbet med veldig sterkt fokus på teknologi. Men dette her er en av de seriene hvor vi faktisk ser at noe av det mest spennende skjer på innovasjon innenfor regulering, innenfor måten man samarbeider på, og kanskje også innenfor bærekraft. Så vi kommer til å gå høyt og lavt på det dere synes er mest spennende innenfor - og kanskje mest viktig også innenfor transports fremtid, fra norsk perspektiv og fra veivesenets perspektiv og fra ITS Norway sine perspektiver. Og måten vi gjør det på er at det er dere to i samtale og jeg i en slags regissørstol. Jeg klarer aldri å holde kjeft, så jeg blander meg inn når dere kommer med veldig spennende tanker som jeg har lyst å spille litt ball med. Og det vi da alltid starter med det er å be våre gjester introdusere seg både profesjonelt og personlig. Og så skal jeg etterpå be Ragnhild fortelle kort om hva er det viktigste hun har lyst til å prate med deg om Elisabeth. Og vi starter med Elisabeth, og så går vi til Ragnhild når det gjelder introduksjoner.

 

Elisabeth: Ja, jeg kan begynne med jobb og bakgrunn. Jeg er utdannet Etnolog fra Universitetet i Bergen. Og jeg skrev masteroppgave der. Og så jobber jeg da i Statens vegvesen på en seksjon som heter Transport Styring. Så da jobber jeg sammen med mange sivilingeniører og med en helt annen type fagbakgrunn enn det jeg har selv. Og har tidligere jobbet i veivesenet med universell utforming, gange, kollektiv, sykkel, overordnet planlegging. Så har jeg fått lov til å jobbe ganske bredt innafor transport.

 

Silvija: Elisabet, jeg må spørre deg. Du har fortsatt ikke avslørt en eksentrisk hobby, så det kommer vi tilbake til. Men før du gjør det, kan ikke du oversette litt for meg og lytterne våre. Hva gjør en etnolog? Og hvorfor er det spennende på transport?

 

Elisabeth: Etnolog er spennende i forhold til system tankegangen. For det å forstå på en måte sammenhengen av kulturer i en kultur og interaksjon mellom mennesker. Og mennesker er vi jo alle også i prosjektet, og man har som regel ikke en objektiv tilnærming til ting, man tar med seg selv og bakgrunn inn i alt det man gjør. Helt ned på algoritmene og hvordan man koder. Og det å kunne forstå det synes jeg har vært spennende å jobbe med innenfor et sånn mobilitet eller transport perspektiv.

 

Silvija: Du har inspirert meg nå til å tenke. Jeg har prøvd å verbalisere, behov for etno-teknologer. Jeg er overbevist om at teknologien formes på basis av kultur og historiske og andre preferanser i en nasjon. Og også former den tilbake til samfunnet, ikke sant? Så det er litt sånn som Churchill sa at først bygger vi våre hus og så bygger husene oss. Og det er sånn det er med både transportsystemer og all annen teknologi, men jeg sliter fordi de fleste av oss er utdannet litt sånn enten eller. Så det å finne disse hybrid fagene, men også de hybrid prosjektene, er en utrolig viktig del av vår innovasjonsevne fremover.

 

Elisabeth: Man skape ikke seg selv alene. Man skaper og former "Jeg'et" sitt i interaksjon med andre, og man gjør det innafor menneskelige kulturer. Og det ligger en kultur også i teknologiutvikling, så det sosiokulturelle har også en viktig del, man tar med seg det inn i prosjektene. Man må bare ta på seg de riktige brillene og forstå at man har ulike oppfatninger av hva som er en sannhet, og man slår det sammen da. Så mister man skylappene i veldig stor grad. Også tar man den Matrix pillen er ikke det?

 

Silvija: Veldig bra. Jeg skal ikke presse deg da på eksentriske hobbyer, for jeg tenker at jobben høres ut som en spennende hobby også. Men da går vi til Ragnhild.

 

Ragnhild Wahl: Ja, Ragnhild Wahl heter jeg da. Jobber ved ITS Norway som Korrigerende direktør for forskning og innovasjon. Så jeg kan jo bare henge meg litt på det Elisabeth sier om hybrid bakgrunn, for jeg har bakgrunn innenfor industriell økonomi i kombinasjon med kjemi. Av alle verdens ting. Det er sivilingeniør. Men så har jeg en doktorgrad innenfor samferdsels teknikk, så da kommer jeg litt tyngre inn på teknologi sporet. Men jeg har alltid jobbet med teknologi og grenseflater mellom teknologi, forskning, politikk så det er der jeg får min energi. Og det har jeg gjort siden tidlig på 90-tallet. Så jeg har vært igjennom noen teknologiske trendbrudd i hvert fall. Skal du ha noen eksentriske hobbyer?

 

Silvija: Ja gjerne det. Jeg har ingenting på deg, så det hadde vært veldig spennende å lære noe.

 

Ragnhild: Jeg synger i kor, det gjør jeg, når jeg ikke er på reise. Og det har jo vært fantastisk egentlig i korona tiden å ha kveldene hjemme for en som reiste ganske mye i jobben. Så det må jeg vel si har vært det mest positive med pandemien. Men hvert år har jeg et nyttårsforsett om at i år skal jeg se mer film. Og det har jeg alltid klart å fylle. Så jeg ser stadig mer film og det blir mer år etter år, og nå har jeg rett og slett måtte begynne å skrive opp, fordi jeg husker ikke alle jeg har sett.

 

Elisabeth: Du driver kartlegging altså?

 

Ragnhild: Jeg driver med kartlegging.

 

Elisabeth: Ja, men det er bra.

 

Ragnhild: Så når har jeg utvidet til serier også da.

 

Silvija: Jeg var veldig god og glad i film en gang i ungdommen, og det er så forferdelig lenge siden. Nå er det litt sånn tilfeldig hva jeg kommer borti av gode ting, så det hadde vært kjempegøy å få litt mentoring på hva man bør få med seg.

 

Ragnhild: Ja, bare si når så skal du få.

 

Elisabeth: Kan jeg låne lista?

 

Ragnhild: De filmene jeg har sett med tolvåringen min er ikke sikkert du vil ha, men dere har vel barn dere og så det kan være noen tips der også. 

 

Silvija: Jeg har oppdaget Miyazaki for noen år siden med barna. Og disse japanske vakre anime filmene. Men det er så mye som står igjen av både nye klassikere, gamle klassikere og så videre. Også er det litt spennende å gjøre det med barna også, fordi min eldste er 14, og nå begynner han å bli såpass stor at nok kan jeg begynne å tvinge ham til å se på Citizen Kane, og ran og sånt.

 

Elisabeth: Jeg gleder meg  til vi kan komme opp på litt bøker som jeg synes er hyggelig å lese fordi nå er vi fortsatt på bøker med mye bilder med min yngste. Så når jeg kan liksom komme opp på å lese Den uendelig historie, eller Momo og kampen om tiden og kunne på en måte oppdage de bøkene som man husker som formet en når en var liten. Det gleder jeg meg til. Narnia bøkene, svakheten for alle sånn eventyr sjangere kommer frem her.

 

Ragnhild: Ja, Harry potter og Ringenes herre da er vi straks over på film.

 

Elisabeth: Ja, nå kommer det ut ny serie på Ringenes Herre. Det gleder jeg meg til.

 

Silvija: Ja, men dere damer, transport.

 

Ragnhild: Transport ja.

 

Silvija: Vi kunne kanskje laget en liste om de fantastiske filmene innenfor transport sjangeren og kanskje begynne med trainspotting, som er helt utafor, men likevel.

 

Ragnhild: Jeg har tenkt å komme tilbake til litt transport etter hvert. Men Elisabeth, etnologi det er noe jeg ikke egentlig har noe sånn veldig sterkt forhold til må jeg innrømme, men hvordan ramler en etnolog inn i teknologi og transport?

 

Elisabeth: Først så går du ut av universitetet, og så ser du det at det er så veldig få stillinger der det står behov for en etnolog. Så da må du begynne å kikke litt bredere, fant jeg ut. Det var en del museum stillinger som var opptatt og folk hadde jobbet der ganske lenge. Så da jobbet jeg jo litt først i Bergen hadde en del sånn prosjekt ledelseserfaring derfra. Så flyttet jeg ned til Arendal, og så fant jeg ut at da var jobbmarkedet litt annerledes enn det det var i Bergen. Det var enda færre stillinger hvor det stod etnolog på. Da tok jeg først med meg en del sånn prosjekt jobbing ned til Arendal, og så begynte jeg å kikke på stillinger i vegvesenet. Og så var det en stilling jeg tenkte at den kan jeg søke på. Da skulle du gå inn som koordinator og forme et nytt fagområde innenfor vegvesenet, det å jobbe med organisering og implementering av universell utforming. Så begynte jeg og å lese litt i Nasjonal transportplan og tenkte at dette er jo midt i blinken for mitt fagområde. Også gikk jeg på intervju, og forklarte jeg litt hvorfor jeg synes det her var spennende fra mitt ståsted. Også fikk jeg den stillingen og derfra så jobbet jeg med flysektor ansvarene, med miljøvennlig transport opp mot overordnet planlegging. Og så var det den sjefen min der da som sa du Elisabeth det skal være et sånt prosjekt i Kongsberg på noe selvkjørende buss, kan ikke du møte opp der. Og så tenkte jeg som så veldig mange med samfunnsfaglig bakgrunn gjør at jeg sa nei, det er det teknologene som tror de finner en løsning her da. Men så gikk jeg opp, og så så jeg på det her, også snakket jeg med de folkene som jobbet med det. Og så begynte man å tenke tilgjengelighet, fremkommelighet, økonomi, effektivisering. Begynte liksom å vurdere mulighets rommene. Og så tenkte man at dette har jeg lyst til å være med på, men så ble det fort at det ikke ble det prosjektet. For her fant jeg ut at akkurat som kultur, vitenskap og etnologisk forståelse av kulturer. Det handler om å bygge system av systemer. Og at denne bussen bare var siste ledd det i et større økosystem rundt automatisering og oppkoblet samvirkende teknologi. Og så ble jeg kjent med Ola Madland da han jobbet i Acando, men nå jobber han i applied anatomy og der fikk jeg det private perspektivet. Og så snakket jeg med ingar vaskinn???som er en fantastisk næringssjef i Kongsberg, så var det god kjemi og mye spennende samtaler. Så tenkte vi at dette har vi lyst til å gjøre mer. Så det var en liten sånn grasrotbevegelse som ble testet gjennom Kongsberg By&Lab. 

 

Ragnhild: Det er spennende. Det var i det første prosjektet på selvkjøring jeg ble kjent med deg.

 

Elisabeth: Det var i 2016, så det begynner å bli en stund siden.

 

Ragnhild: Men det må jo være ett av de artigste prosjektene jeg har vært borti. Ja, men den den gangen så hadde vi et prosjekt som het Smartfeeder. Det var jo utrolig spennende, så det var jo et forsøk på å lage en nasjonal paraply over sånne selv kjørings prosjekter. Den gang så var det forstadsområde prosjekt som jeg var ganske sentral i og, så det var en utrolig artig periode. Men Kongsberg by og lag, det var ikke etablert da. Så kan du si litt om hva det er og veien frem til at man fikk definert noe som var så satt i system da?

 

Elisabeth: Ja, det kan jeg gjøre. Det er jo akkurat det som er cluet vi har satt det i system, så fra 2016 til i dag, så har man kontinuerlig jobbet med samarbeidet og forståelsen av hverandre og de ulike perspektivene, og hvor vi vil. Så når vi startet opp så var vi egentlig enige om at vi måtte skape en felles verdiplattform og noen felles målsetninger og hvorfor de ulike perspektivene var så verdifulle inn i det samarbeidet. Så fra min side så var jeg opptatt av at det arbeidet som hadde vært gjort innenfor stedsutvikling, innenfor byutvikling. Det med riktig areal transportplanlegging, at det ble koplet sammen med forståelsen av hvilket verktøy teknologien kan utgjøre i den konteksten. Så det var viktig å på en måte få definert teknologi som verktøy for noe, ikke et mål i seg selv, men et viktig verktøy i verktøykassa. Når det gjelder stedsutvikling. Så det er på en måte egentlig det Testarena Kongsberg By&Lab bygger på. At vi har sagt at vi skal ha bærekraft som en felles verdiplattform. Bærekraft er kriteriene for de prosjektene vi tar inn i porteføljen, for vi har organisert oss i en styringsgruppe etter hvert. Vi har noe vi kaller for det engine som er på måte, der vi skal generere nye prosjekter, og i the engine så skal vi ta med aktører på tvers av private, offentlige akademier. Og det er i et bærekraftig perspektiv, fordi økonomien, klimaet, miljø og det sosiale skal spille på lag for at man skal oppnå den kraften man trenger for å kunne bære utviklingen videre. Og det er det jeg ville som konsentrere the engine. Og så har vi test arenaer. Og så bruker vi begreper på tvers av de som jobber med by test og tettstedsutvikling, stedsutvikling og overordnet planlegging og de som jobber med teknologi test arenaer gjennom folk kjenner til det som. Men en tradisjonell tilnærming til tester arena er ofte det at man rigger et område med utstyr. Man tester ut generelle behov. 

 

Silvija: Jeg skal bare si at på meg høres så veldig nært ut det man også omtaler som sandkasser, som er en utrolig fin måte å lære på fordi det er veldig mange. Og det er en del folk som skal prøve å planlegge ting som er helt umulig å forstå og planlegge før man har prøvd å gjøre det. Og så er det noe med at man prøver å tester, som du sier, og så kommer problemene opp, som er veldig viktig å forstå og regulere seg ut av.

 

Elisabeth: Det er en sandkasse. Det vi vært veldig tydelig på at det den sandkassa skal være til stede. Men man skal forstå hvordan man leker sammen på i den sandkassa, og det skal være noen kjøreregler samtidig som man skal ha rom for kreativitet og nytenkning og tillit og respekt for eksempel. Det er jo veldig viktige elementer inn i en sånn sandkasse. Og da snakker man ikke om naiv tillit eller at folk alltid vil deg godt, eller noe sånt. Men den tilliten baserer seg på at man har en interesse for hverandre sine målsetning. Man har en forståelse, man har investert nok tid til å ha analysert hva i det andre får ut av det, og hva det jeg får ut av det. Og hvilket avhengighetsforhold ligger der mellom oss. Vi er avhengig av denne sandkassen.

 

Ragnhild: Ikke slåss for mye om samme spaden?

 

Elisabeth: Nei, og finne ut av hvilken spade man slåss om i så fall og være veldig tydelig og ærlig på det. Og så kan man gå og justere sånn om det er deler av spaden som er mer interessant for deg enn for meg. Så handler det om å finne de forretningsmodellene. Norge er ikke så stort. Teknologimiljø i Norge er ikke så stort. Det er nyttig for oss. Vi har store gevinster av å kunne finne ut av et godt samspill, sånn at man kan tenke utvikling av løsninger som man kan eksportere også ut fra Norge.

 

Ragnhild: Du var inne på i sted at utgangspunktet var jo litt selvkjørende biler og minibusser. Du har vel en privat litt personlig interesse i at den type kjøretøyer når fram. Har du ikke det?

 

Elisabeth: Ja, jeg har ikke så lyst å ta sertifikatet. Så jeg synes det hadde vært så greit hvis vi fikk på plass de selvkjørende bilene før minstemann må hentes veldig seint på kvelden og sånne ting. Det hadde vært veldig greit.

 

Silvija: Ja, jeg må innrømme at jeg følger deg hundre prosent på den, Elisabeth. For jeg har en 82 år gammel far som kjører mine fire barn til svømming cirka 20 ganger i uka. Og vi kommer oss ikke dit med offentlig transport for det tar 15-20 minutter til nærmeste buss, også er det vinter. Og så er det tidlig. Og så er det sent og så videre. Så jeg tror at de av oss som har størst interesse av både kollektiv transport, men også dette med selv kjøring, og kanskje også når vi kommer borti i dette med bærekraft. Vi kommer til å pushe mest utålmodig på at dette kommer så fort som overhodet mulig. De som maler seg selv litt i et hjørne hvor du ikke har noe utvei. Du velger aktivt å ikke ta et førerkort, og jeg ser at jeg klarer ikke dette her uten pappa. Og jo fortere bilen støtter ham mer og mer i forhold til hvor mye hans helse eventuelt svekker ham, jo større sjanse er det for oss at vi overlever, ikke sant? 

 

Elisabeth: Jeg vil jo helst egentlig at både din far og barna dine slapp å ta en privatbil, autonome eller ikke til svømmingen. Det beste hadde jo vært hvis man kunne gjøre det som en del av et offentlig reise kjede tilbud. Det hadde vært det beste. For det blir ikke så mye bærekraftig i at hver kjører rundt med sine private, autonome bil.

 

Ragnhild: Ja, men vi må tilbake til film. Silvija var inne på det med en klassiker da. Og en av de virkelig store klassikeren for oss som jobber med teknologi i transport, det er jo Blade Runner Jeg regner med at dere har sett den?

 

Elisabeth: Snakker vi vampyrer?

 

Ragnhild: Blade Runner er jo en klassiker nummer en da. Det kommer en oppfølger.

 

Silvija: Elisabeth vi må ta en filmkveld skjønner jeg.

 

Elisabeth: Ja, jeg fikk et behov for å google nå kjente jeg.

 

Ragnhild: Dette er en film fra 1982. Handlingen er lagt til 2019, så det er ganske artig å se hvordan man forutså fremtidens kjøretøy og teknologi i samfunnet. Så den må dere bare se. Det som er litt kult med den er at de forutser videotelefoni, stemmestyring, små kameraer som ligner på web kamera, det er genteknologi eller bioteknologi i kombinasjon med digitalt også videre. Men på biler så har dem flyvende, manuelt styrte biler. Det har dem, men de er ikke selvkjørende. 

 

Elisabeth: Det er mye barskere å sitte inne i en bil og styre selv. Nå Googler jeg bilder her. Jeg ser jo at det heller over på den maskuline siden. 

 

Silvija: Ideen er at de skal jage opp disse Cyborg robotene som utgir seg for å være mennesker. Og det er en ganske så skummel og mektig dame også i filmen. Men det det jeg har lyst å spille.

 

Ragnhild: Vi trenger vakker opera for øvrig.

 

Silvija: Ja.

 

Elisabeth: Men jeg skjønner hvor du vil, Ragnhild. For her er det disse gamle filmene innenfor teknologi. De visualiserer jo veldig hvordan ting skal se ut, og vi kjenner det jo igjen i det som utvikles nå. Og det er jo noe med at alt det man har sett i barndommen sin. For de som er blitt vokse og sitter å utvikler teknologi nå da. Så hvor henter man inspirasjon fra? Hvordan skal det se ut i fremtiden? Og jo, jeg har allerede fått en oppskrift på hvordan det skal se ut. Og det fikk jeg i de gamle filmene og det er kanskje mye av det vi ser igjen nå da på Design.

 

Ragnhild: Jeg har noe om en bitteliten film til. Det er for øvrig han Gary Oldman som spiller hovedrollen, det er en fantastisk rolle. Men Westworld er en nyere, ganske kul science fiction serie.

 

Elisabeth: Nå er jeg med.

 

Ragnhild: Nå er du med ja, det er bra. De kjører jo selvkjørende så det holder. Men de trekker jo veldig koblinger mellom genteknologi og og digitalisering og autonomi og så videre. Så jeg tenker at det gir jo et bilde på det du sier at er teknologi verktøyet eller er det midlene? Og hvordan samfunn ønsker vi egentlig? Hvordan spiller teknologien inn i utviklingen av samfunnet? Og det er jo nettopp der du er? 

 

Elisabeth: Ja, og det er et spørsmål om finnes det noe konkret skillelinje mellom natur og kultur og det man ser på den cyborg tilnærmingen, ikke sant. Min tilnærming til system av systemer er at disse systemene like deler. Menneske og teknologi, man koder inn så mye av seg selv inn i disse systemene. Og man er veldig flinke til å etterspørre brukermedvirkning fra et sluttbruker perspektiv. Men det er veldig få som belyser hvor mye menneske som kommer inn i starten. Hvor mye påvirker mennesket dette systemet helt i starten? 

 

Silvija: Jeg har lista understreke et par ting som jeg hørte deg si nå. Jeg holder disse foredragene mine om fremtid, samfunn og teknologi. Og to hovedpoeng er at jeg tror at fremtiden er grunnleggende hybrid. At teknologien blir en så nødvendig del av det vi skal være og det vi skal gjøre, at vi er nødt til å måtte lære oss disse verktøyene og jobbe med dem, og kanskje tvinge dem til å jobbe for oss på en måte som er kulturelt, økonomisk og på andre måter riktig for oss. Så det du sier at det er både menneske og maskin og at de påvirker hverandre og at det er mennesker som koder, er kjempeviktig. Og jeg tror det er veldig viktig at vi koder noe av dette her selv i Norge. At ikke vi bare blir forbrukere av teknologi, for da får ikke vi bestemt noe av dette her selv. Så det dere jobbe med både i ITS Norway og i vegvesenet i dette tilfellet er å utvikle våre egne systemer på en måte som passer oss politisk, sosialt, økonomisk, kulturelt, og at ikke vi bare blir et “kundeland” for Tesla.

 

Elisabeth: Vi skal jo utvikle norsk næringsliv. Vegvesenet skal være med og legge til rette for utvikling av norsk næringsliv. Hvordan vi gjør det blir jo spennende nå med teknologiutviklingen når infrastrukturen ikke bare lenger er fysisk, men man snakker om den digitale veien. Det er spennende å skulle jobbe med næringsutvikling perspektivet inn her. Og det gjør man best i sånne type samarbeidskonstellasjoner. Det er jo en av de tingene vi får lov til å utforske i stor grad i Test arena Kongsberg By&Lab.

 

Ragnhild: Det er jo som du sa i sted at du håper ikke verken Silvija eller Bestefaren eller barna beveger seg rundt i en privat selvkjørende bil. Så hvordan kan vi styre bruken av teknologien til vi få det samfunnet vi ønsker? Så det ikke bare er bilindustrien som utvikler de kjøretøyene, og at det ikke kommer i en sånn regulært kollektiv setting. Så det er jo samspillet offentlig og privat og hvilken rolle det offentlige kan ta. Det er utrolig viktig. Men jeg kunne tenkt meg en bitte liten refleksjon i fra deg rundt det med bærekraft. For hva er bærekraft? Vi så jo før valget så gikk MDG ut og sa at de ønsker å få alle biler, også elbiler ut av byen som et grep for å gjøre Oslo til en mer bærekraftig by. Så har EUs taksonomi for bærekraftsmålene kommer og nå og blir en obligatorisk ramme som vi alle må forholde oss til. Hvor flinke er vi egentlig til å se det store bildet? Er løsningen og systemet bærekraftig selv om enkelte elementene er det? Har du noen tanker rundt det? 

 

Elisabeth: Ja, masse. Masse tanker rundt det. Jeg kan jo si at jeg sitter og jobber med et lite metodeutviklingsprosjekt, men med store tanker rundt bærekraft. Det jeg har sett i forhold til det å utvikle en metode for evaluering eller vurdering av bærekraft i mobilitetsprosjektet er jo veldig ofte på et stort bypakke nivå. Ellers er det på store byggeprosjekter der det klima og miljømål og bærekraft er jo også sosiale og økonomiske aspekter. Også savner jeg en metodikk der du ikke får lov til å velge deg ut etter den og den og den og den boksen innenfor de 17 bærekraftsmålene. Og så skal jeg bare vise hvor flink jeg er til å levere på de målene. Og det jo ikke noe nytt. Du bare velger de boksene som passer en også slenger man på noen ekstra, så er man flink liksom. Satt på spissen da. Jeg vet har folk gjøre i aller beste mening. Men jeg synes det er mye mer spennende å kunne forstå sammenhengen. Altså hvilke konsekvenser. FNs 17 bærekraftsmål er jo et lite økosystem. Det er jo det de skal gjenspeile, vår verden, da. Så er det jo hvordan disse målene påvirker hverandre, som er det mest interessante. Hvis jeg gjør noe innenfor mobilitet, hvilke konsekvenser får det for sosial rettferdighet på et område? Så det er litt sånne system engineering tankegangen at systemet større enn hver del, eller summen av hver del og da må man jo uforståelig konsekvenser i det edderkoppnettet når du pirker litt der. Hvilke vibrasjoner kommer hvor. Så det er den metoden jeg skal ta utgangspunkt i da. For da kan man faktisk være med å bidra til å hjelpe folk til å gjøre bedre valg. Og det er jo litt av poenget at man skal hele tiden styrke den kraften til å bære. Man må bruke bærekraft, og så må man plukke bærekrafts ordet fra hverandre. Hva er bærekraft? Kraft til å styrke til å bære. Og da må man forstå sammenhengen og konsekvensene. Det som man lærer når man liten. Du må skjønne konsekvensene, handlingen dine.

 

Silvija: Og å tenke litt langsiktig, ikke sant? Og så er det noe med denne her markedsøkonomien vår har trent oss litt for mye mot kortsiktighet da, både oss teknologer og de fleste økonomene. Men det er det jeg har så lyst å understreke i det du sa nå Elisabeth. Veldig mange mennesker likestiller ordet bærekraft med et eller som har med klima, CO2, fint med elektriske biler der det bærekraft, ikke sånn. Men hvis man ser på de 17 målene i det systemet som du omtaler, så er det i hvert fall tre hovedkategorier. Jeg snakker av og til om grønn, rød og blå, hvor det grønne er det som har med klima og natur og vannkvalitet og så videre å gjøre. Det røde har med samfunn og rettferdighet og anti polarisering kanskje, om lik tilgang å gjøre. Og det blåe har mer med økonomi, innovasjon, evne til omstilling, fleksibilitet, å gjøre det. Altfor ofte så henger vi oss opp i det grønne, og så glemmer vi det røde og det blå. Mens det er like viktig nettopp for å bygge den evnen til å bære på lang sikt.

 

Elisabeth: Jeg tenker at man ri prinsipper på klima og miljø, men hvis man tar bærekraft så kan det være en pragmatisk tilnærming til å nå klima og miljømålene. For det da legger du til rette for at de menneskene som skal være med å bidra til klima miljømålene faktisk får en mulighet til å gjøre det gitt sine forutsetninger, og gjerne på en måte som gjør at du kan få et godt liv. Og i et litt større perspektiv hvis man ser utenfor heldige Norge på en måte og hvor store muligheter vi har egentlig til å bidra til bærekraft, uten at det gjør livskvaliteten vår veldig mye dårligere. I et større perspektiv så handler jo om faktisk om at mange mennesker har ikke noe valg annet enn å gjøre de negative valgene i forhold til klima og miljø.

 

Ragnhild: Ja, det er veldig gode poenger. Denne tredelingen og det å tenke like tungt på også det rød og blå. Det er et veldig godt bilde. 

 

Elisabeth: Det gjør det veldig mye vanskeligere. Men komplisert er gøy.

 

Ragnhild: Komplisert er gøy.

 

Silvija: Komplisert er gøy for deg, Ragnhild og meg. Det er kanskje ikke gjør for den gjengse velgerne. Og så har du folk som stemmer på bompenge partiet og så videre. Finnes det noe måte Elisabeth å forenkle dette som gjør det håndterbart og forståelig? Hvis fremtiden er så kompleks at folk flest ikke orker, hva gjør man med det?

 

Elisabeth: Jeg tror ikke man skal gjøre det enkelt, men man skal vise gevinst. En av de tilnærming vi har til den bærekraft metoden er jo at hvis den skal være aktuell for private aktører, offentlige aktører og akademier, så må man kunne vise gevinster. Og en gevinst for private aktører kan jo være å si at det er metodikk for å avdekke innovasjonsmuligheter. Hvis du kan gå inn i en type digital løsning, for din kommune og gjennom det at folk har evaluert mange av prosjektene sine i en sånn bærekraftig metodikk der man har komme med forslag til hvordan man kan gjøre det bedre og sånne ting. Eller identifisert målkonflikt eller interessekonflikter, så ligger det en fantastisk innovasjons mulighet. Å skape bedre løsninger som gjør målkonfliktene mindre eller eliminerer de. Det må være kjempeinteressant fra et gründer perspektiv, eller fra et litt større selskaps perspektiv. Noen andre har jobbet med å avdekke behov. Så jeg tenker å vise gevinstene i istedenfor å gjøre det enkelt For det er ikke alt i verden som skal være enkelt.

 

Ragnhild: Og så inngår det kanskje også litt sånn grønn vasking av prosjekter med å få en sånn metodikk som gir deg det større perspektivet. Men er det i  vegvesen regi denne metodikken utvikles? Eller hva er rammene rundt det?

 

Elisabeth: Jeg kaller det for mitt - jeg lærte nettopp et nytt ord for prosjektet, con amore prosjekt. Jeg synes det var fantastisk. Et kjærlighetsprosjekt. Ellers har jeg kalt det for hobbyprosjekt mitt da, så hvis jeg har noen hobbyer, så er det denne bærekrafts metoden. Jeg vet ikke hvor eksentrisk den er.

 

Ragnhild: Jeg synes det teller som eksentrisk, Silvija. Så absolutt.

 

Elisabeth: Jeg er jo ansatt i vegvesenet, så alt jeg gjør skal jo gi kunnskap tilbake til vegvesenet. Og i Test Arena Kongsberg By&Lab så får jeg lov til å utforske den samarbeids rollen med flere aktører. Så selve organisasjonsmodellen er en liten pilot på samarbeid i seg selv, der vi har flat struktur. Så når vi går inn og jobber med prosjektet, så er det ikke en aktør som setter premissene. Men det er aktører på tvers av offentlig, privat og akademia som setter premissene og som får lov til å ha den lommelykten på hva som skal være fokus og hva som er sannhet. Og man kan jobbe inn i hverandre sine faglige paradigmer. Og det og en av de tingene jeg har lyst å si noe om i forhold til Test Arena. Et eksempel på resultat av en sånn type tilnærming når det komme til test arenaer er at vi tar ikke et sted og utstyrer det opp og ber noen andre kommer med behov. Man lager et testarena sammen med lokale aktører på bestemte steder hvor det finnes behov. Så test arenaene er med utspring i behov. På test arena ved Norefjell hadde de utfordringer knyttet til det å finne gode mobilitetsløsninger på tvers for de som jo er på hyttene og som bor der halve uka og lokalbefolkningen som bor der hele uken. Finne god forretningsmodeller på ett sted, bruke teknologi, ha forståelse for hvordan mobilitets strømmene er på stedet, tenke nye løsninger som løfter opp lokale aktører, bruke sånne app baserte handle løsninger med geo sensor, hvor den lokale slakteren kommer opp. Og så se på hvordan kan det være med å redusere antall kjørte kilometer? Altså redusere bruk av egen personbil, øke fremkommeligheten, tenke mobilitet, gods, aktivitet i sammenheng. For når jeg ut å reise så tenker ikke jeg at nå har jeg en transport etappe også litt senere på dagen så skal jeg hente en pakke og da blir det en gods etappe. Også har jeg en aktivitetsferie senere. Du gjør jo bare reisene dine, også hvis du kan slå sammen flere av de tingene så er det hipp hurra. 

 

Ragnhild: Vi må mimre bitte litt tilbake til da vi satte og utarbeidet transport 21 som vi var en kjempeartig prosess, og det vi lagde som slagord var "det gode liv og et konkurransedyktig næringsliv", og det er vel egentlig oppsummering av det du sier om Norefjell.

 

Elisabeth: Der piloterer vi løsninger som folk bruker. Så det er på en måte en living lab. Du kan kalle det en test arena, du kan kalle det en Living lab. Om du kommer fra en samfunnsfaglig arkitekt bakgrunn, så vil du kalle det for Living Lab. Hvis du kommer fra en teknologisk bakgrunn, så vil du bruke begreper som Smart bygd, eller en test arena. Også må man prøve å oversette litt mellom de ulike faglige kulturene. Ikke bygger broer, men bryte ned siloene. 

 

Silvija: Jeg synes det er utrolig spennende, og jeg vil gjerne høre mer. Jeg lurer på om vi må lage en helt ny serie som dreier seg om innovasjon i komplekse systemer, gjerne med god blanding av det offentlige eller sterk roller fra det offentlige. Jeg tror det er dere i offentlig sektor som på mange måter har den systemiske makten til å få dette her til å skje, og kanskje også definisjonsmakten. Og så tenker jeg at det du sa nå om at dette er living lab, test arena. Men med det som er så spennende er at det er så konkrete målbærer prosjekter. Og så høres det faktisk ut som at det ikke bare er sånn det fine bryte siloer tverrfaglighet greier. Men at det er deling av læring og at det er også kanskje en anvendelse av det man er lært i konkrete prosjekter, og det er det jeg ofte savner i piloter, ikke sant? Nå er det en kjempefin pilot. Nå går vi videre til neste pilot med dette.

 

Elisabeth: Ja, det er akkurat sånn vi tenker, og vi bruker jo ordet pilot. Men pilot handler egentlig om finansiering for oss da. Hvor får man finansiering og fra, man må levere et resultat på slutten av den finansieringen. Men i By&Lab så tenker vi prosess. Det er prosess arbeid vi driver med, for det er jo hele hensikten med den felles porteføljen på tvers av test arenaene. Sånn at Nordfjell må dele med Kongsberg og sånn at man får lov til å bygge trappetrinn. Hvis man skal sette det at man har jobbet med med selvkjørende buss i ordinært rutetilbud i Kongsberg, så skal man ikke begynne på nytt i Norefjell. Du skal jo bygge videre på det. Da fortsetter du der du slapp i Kongsberg. Og så bygger du videre på den løsningen på Norefjell og tilpasser den lokale behov. Så det å utvikle gode generiske systemer med riktig lokal tilpasning, og da har man bruk for de test arenaene som tar utgangspunkt i lokale stedsutvikling behov med et bærekraftig perspektiv.

 

Silvija: Vi må avrunde nå damer, men det du snakker om nå, Elisabeth. Det hadde vært så vanvittig nyttig i helsesektoren som ikke har jobbet nok med å lage generiske test arenaer, så det er litt sånn hver kommune finner opp hjulet på nytt. 

 

Elisabeth: Man kan slå sammen helsedata og moblitetsdata. Da hadde man hatt en god pilot.

 

Ragnhild: Det er jo dessverre det som har vært litt situasjonen i mobilitets området og. Hvert fylke og hver by har på en måte laget hvert sitt system. men der synes jeg vi har blitt flinkere til å samhandle og lage nasjonale løsninger. EnTur er jo en aktør som er etablert for å møte en sånn utfordring. Så jeg synes det er utrolig spennende tanker her, og det å komme seg fra pilotering av teknologi til det å bygge samfunn, det å bygge industri og industrialisere. Det skaper det gode liv og et konkurransedyktig næringsliv.

 

Elisabeth: Ja. Enig.

 

Silvija: Veldig spennende damer. Jeg ville så gjerne holdt på i noen timers til, men vi er litt på overtid, så jeg spør dere egentlig helt på slutten. Vi har hatt en god samtale. Dette var ikke et intervju, men er det noe vi har snakket om som dere kommer til å ta praktisk videre, sånn i første omgang eller hva er den ene tingen som dere har og sitter sterkest fra samtalen?  Først for deg Elisabeth og så for deg Ragnhild?

 

Elisabeth: Det er jo det å se hva man jobber med i en større kontekst, og at det man bidrar til er jo ikke teknologiutviklingen i seg selv, men at man har et samfunnsperspektiv og et ønske om å bidra positivt i riktig retning da.

 

Ragnhild: Så var det meg da. Jeg synes de tankene om hvordan vi kan utvide fokuset vi i ITS Norway har på industrialisering til å også dra inn mer av den kompleksiteten, samfunnsutvikling og metodikken som du kaller ditt kjærlighetsprosjekt. Hvordan vi kan utvide tankegodset på det vi har veldig fokus på i dag som handler om industrialisering.

 

Silvija: Jeg har lært masse og sier bare til slutt tusen takk for en veldig inspirerende og lærerik samtale.

 

Elisabeth: Takk for at vi fikk være med. 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

 

Quiz for Case #C1091

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: