Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn podcast. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Asle Sjørbotten, som er daglig leder i selskapet Vitari. Velkommen Asle.

Asle Sjørbotten: Tusen takk.

Silvija: Du, dette her er en litt spesiell case, en spesiell samtale vi har. For vi har hatt et samarbeid. Lørn har levert en serie til selskapet Vitari for intern opplæring om digitalisering i skyen av deres type tjenester, som er da regnskaps tjenester, administrative tjenester relatert til HR, logistikk, regnskap og administrasjon for øvrig. Vi har laget rundt 10 samtaler. Deres ansatte har vært gjennom dette opplegget med litt eksperimentell og ny pedagogikk som var utviklet i fellesskap. Og vi skal snakke både om hvordan det går med Vitari og digitalisering og skyen og deres kunder. Men vi skal også snakke om livslang læring i praksis, og jeg gleder meg helt enormt.

Asle: Jeg gleder meg jeg og.

Silvija: Veldig bra. Du, Asle det var veldig spennende å jobbe med teamet ditt, og vi skal snakke litt om hva jeg har lært av serien. Og jeg tror kanskje jeg har den morsomste jobben i hele Norge, nettopp med å møte spennende, fremoverlent tid thought leaders på alle nivåer. Jeg har holdt og tror jeg runder mitt 870 foredrag på diverse konferanser. Men det er de usual aspects. Det er de samme tre konsernsjefene og de samme tre politikere og sånn. Men det å få lov til å snakke med folk som jobber som prosjektledere. Folk som jobber som avdelingsledere hos dere eller hos deres kunder eksponerer oss for egentlig veldig mye mer innovasjon i praksis enn det de store konferansene gjør. Så jeg har lært kjempe mye, jeg kommer tilbake til det. Og jeg skal fortelle om min visjon av Vitari når vi kommer så langt. Men jeg har lyst å invitere deg veldig kort til å si hvem er Asle? Privat og profesjonelt? Og hva er Vitari? 

Asle: Ja spennende. Jeg har sitter med flere kommentar til dette du allerede har sagt, men det å møte mennesker er utrolig viktig for læring. Men det kan vi snakke om litt etterpå. Jeg er Asle Sjørbåtten og har vært i databransjen i så mange år at jeg har ikke lyst å snakke om hvor lenge det er. Men jeg har vært daglig leder og gründer av Vitari fra 2002 og fram til i dag. Det er den siste historien på 20 år. Så det er det faglige. Som privat så er jeg far til fire og bor i Lier og spiller piano. Aktiv mosjonist har et barnebarn som befinner seg i disse tider på andre siden av jordkloden. På New Zealand. Så jeg gleder meg veldig til å ta i han og holde han.

Silvija: Har du sett han? Er han født der eller her?

Asle: Han er født der for et halvt år siden, så jeg har bare sett han på skjerm.

Silvija: Koronaens gleder og sorger.

Asle: Ja, men takket være teknologi så har jo det gått veldig fint. Vi har jo god kontakt, synes jeg da.

Silvija: Jeg må bare spørre deg litt, hva slags piano?

Asle: Hjemme har jeg et flygel. Jeg har tre el pianoer og det er fordi jeg begynte å lære piano som ganske ung og spilte klassisk musikk og sånn. Og nå går det meste i Soul band.

Silvija: Spiller du med noen?

Asle: Jeg jeg spiller i et band i Drammen.

Silvija: Så gøy. Hva heter bandet?

Asle: Vi heter Soul Buddies. Så vi er verdenskjente i Drammen.

Silvija: Kanskje jeg har hørt dere?

Asle: Kan være. Det er veldig gøy hvert fall.

Silvija: Jeg har gått glipp av en 50 års bursdagsfeiring på grunn av Korona, og jeg skal lage tidenes hagefest neste sommer. Så kan det hende jeg at jeg må overtale deg til å bringe Soul Buddies fra Asker til Bærum.

Asle: Hadde vært kjempegøy.

Silvija: Veldig bra. Da har vi allerede skapt noe verdi med denne samtalen?

Asle: Absolutt.

Men du. Vitari da?

Asle: Vitari. Det har vært en kjempehyggelig reise. Vi begynte som sagt i 2002, og så har jeg hatt en litt spesiell strategi. Jeg vet ikke hvor spesiell den er lengre. Vi hadde en historie fra andre selskaper og lærte fort at skal vi få til noe, så må vi jobbe sammen. Vi må bygge det rette kulturen, og det har vært i som vår ledestjerne hele veien å bygge en god kultur hvor folk trives, hvor folk mestrer, hvor folk finner inspirasjon. Og hvis vi får fornøyde folk, så kan de skape en fornøyde kunder. Og har vi det, så får vi en god vekst og gode resultater i den rekkefølgen. Nå har vi stått i last og brast hele veien, og det har fungert veldig bra.

Silvija: Jeg digger navnet. Du må si noe om navnet.

Asle: Ja, Vi-tar-i. Det er noen som tror det er en italiensk bil som heter Vitari, det er ikke det. Det er Vi-tar-i - norsk. Når vi etablerte Vitari så måtte vi finne et navn på veldig kort frist. Så vi sendte alle hjem som ville være med og være med og sa kom tilbake med et forslag i morgen. Så var det en som kom tilbake med Vitari. Det var fordi han tenkte at Vita er liv, og ri er noe som skal til for å skape et liv. og derfor ble det Vi-tar-i en veldig god setning i det vi stod. For da sto vi akkurat på terskelen til å starte noe sammen. Så det var forklaringen den gangen. 

Silvija: Og den reisen, altså om et par-tre måneder og 20 år og på en måte også en ny fase akkurat nå?

Asle: Absolutt vi har i flere år hatt et samarbeid med en stor svensk aktør som driver med akkurat det samme som oss. Det var størst i Sverige på RP og Visma basert RP. Vi var størst i Norge. Vi var klar for å gjøre noe nytt og vokse. Også ble det sånn til slutt at de kjøpte oss, og nå er vi en del av Exsitec AB og har kommet hit i fra å være 100, så er vi nå godt og vel 400 stykker, og klarte det største miljøet i Norden på dette. Veldig spennende og veldig lærerikt, ref det vi skal snakke om i dag. Det er så mye å lære av andre. Og hvis du er nysgjerrig og sjekker ut hvordan de vurderer og hvorfor de gjør det sånn. Og å lære av å ta det i bruk. Den fasen er vi midt oppi nå. Endringsledelse rett og slett.

Silvija: Ja, jeg synes det er utrolig spenning, egentlig. Vi hadde en liten passiar her før opptaket, og jeg spurte deg, hvordan strategisk og sånt? Også sier du det er kjempespennende, fordi vi gjør veldig mye av det samme. Men de er litt bredere enn oss, og det skaper masse muligheter. Og jeg tenker at det å tenke på en verden som er litt sånn ekspansiv og full av muligheter også i det man kommer i nye samarbeidskonstellasjoner. Veldig motiverende. Men du Asle, si med dine ord veldig kort - hva er det Vitari leverer? 

Asle: Ja, jeg liker å si at vi leverer tid. Vi bruker jo slagordet "vi frigjør tid". Vi leverer system effektivt. Vi skal være en strategisk partner for kunder som er fremoverlente, som ønsker å ta i bruk moderne teknologi for å bli mer effektive og få til en vekst hos seg selv. Og da må det frigjøre tid som du kan bruke på noe mer verdifullt, mer skapende. Og det er det vi egentlig selger med.

Silvija: Ja, og dere er en slags altså en slags outsourcing partner i utgangspunktet for alt som har med logistikksystemer å gjøre, HR-systemer, regnskapssystemer og administrative systemer.

Asle: Ja, vi setter opp disse systemene for for kunden og tilpasser det kundens behov, sånn at de kan bruke tiden sin mest mulig effektivt.

Silvija: Og så har dere også selv foretatt en reise de siste årene fra å ha disse her on-premises systemer hos kunder til å levere skybaserte løsninger?

Asle: Ja, og der er vi midt i en endring. I dag er jo alle kunder som skal kjøpe noe, det første de sier er hva har du på sky-siden? Vi skal opp i skyen. Mange kunder er veldig kunnskapsrike, andre har et forhold til ski. Vet ikke riktig hva det innebærer alltid. Men alle skal til skyen, så det er jeg som gjelder, og det skjønner jeg jo samtidig. Samtidig er vi masse kunder som fremdeles er på det vi kaller på jorden. On-premises kunder, og kommer sikkert til å være der en stund ennå.

Silvija: Og så tror jeg det der med å forstå den virkelige verdien av å gå i skyen og strategisk mulighet, fleksibilitets rommet, sikkerhetsrommet som åpner seg. Det har vært en veldig spennende reise for dere som en leverandør av dette her, men også for deres kunder. Og nå skal jeg si hva som gjorde veldig inntrykk på meg, og det er at dere har holdt på i 20 år og dere her en del folk som kan se de store linjene i måten IT systemer har utviklet seg på. Og dere har vært utålmodige på vegne av deres kunder hele veien. Og det å høre det både fra dere, men etterpå høre det fra deres kunder. For i denne serien som vi lagde sammen, så hadde vi ni samtaler hvor fem var interne med deres folk. Og så var det fire med kunder, og så er dette her den tiende, et halvt år post-faktum. Post produksjon og distribusjon. Og det som var så spennende Asle, er å få høre for eksempel i Ida Rød Fredriksen som er CFO i Thon Gruppen, fortelle at en sånn opprydding i IT systemer - hvor den reisen til skyen på den administrative finansielle siden var en del av leveransen deres, har hjulpet dem å rydde opp i sine prosesser. Hvor de oppdaget prosess feil som gjorde at de tapte verdier før, uten å kunne se det. Og nå skjedde det en opprydning, en oppstramming og en forbedring av ganske mange strategiske aktiviteter hos dem. Tilsvarende med Huseby Gård tilsvarende med Noroff og er tilsvarende med Deli DeLuca Logistikk. Hvor de forklarer oss om hvordan de også fikk med ikke bare en IT reise eller teknologi reise sammen med dere, men også en strategisk reise. Og der synes jeg det å forstå hvilken rolle man strategisk spiller for sine kunder ha vært en veldig, veldig interessant side av historien. Jeg trodde og jeg tror mange av deres ansatte som forventet resultatet vårt, trodde at dette kommer til å dreier seg om skyen, APIer og data, data, data. Men egentlig snakket vi om veldig mye annet.

Asle: Absolutt noe av poenget for oss med å gjøre det sammen med dere - det høres litt rart ut å si det, men det var jo å avmystifisere disse begrepene. Vi har jobbet lenge med det. Vi vet hva det er, men allikevel så legger folk forskjellige ting i hva er egentlig digitalisering? Hva betyr det egentlig? Hva betyr det egentlig å foreta en og bli med på en digital transformasjon, og sånne kan uttrykk som har litt forskjellige mening i hodene på folk. Og noe av hensikten var å få det sånn ned på jorda og snakke om hva det faktisk var. Og det syns jeg det du sier nå eksemplifiserer godt at dette er noe alle her i Vitari er gode på. Alle i Vitari er i stand til å gjøre dette, og det tror har jeg de har fått opp øynene for etter denne gjennomgangen med disse kursene. Det er faktisk det vi driver med til daglig. Og jeg må si at du var inne på disse to - og du nevnte flere av de som har vært med av kunder. Veldig morsomt å høre på. Veldig gøy å høre hvordan vi har bidratt på den reisen for disse kundene. Jeg må også si at jeg bor jo da i Lier, ikke så langt unna Huseby gård, og jeg lurte litt på hvordan den storyen ble. Ganske imponert. Jeg har fått et helt nytt syn på på landbruket etter den podcasten der. Så fremoverlente, så søken etter ny teknologi for å gjøre ting mer effektivt. Fantastisk historie synes jeg.

Silvija: Ja, har jeg tenkt på folk som jobber på en familiegård som noen som har god tid og egentlig er ganske konservative. Og vi snakket da med Hans Albert Huseby. Og som du sier, ekstremt fremoverlent og sånn. Alle disse her mini gulrøtter som leveres til hundretusener av norske barn rundt omkring på skoler. Så begynte han å komme med med antall blomkål og kålhoder. Altså dette er en enorm produksjon, og det å beholde det nære og ikke bli industrialisert forbi det som ville ødelagt hele opplevelsen av å fortsatt drive familiegården og likevel være så effektiv og så bærekraftig som overhodet mulig. Og hvordan han står støtt på  en måte med en fot her i den ekstreme skaleringen og industrialiseringen, og den andre foten i de gode tradisjoner som han ikke må å miste. For meg var det en veldig spennende læring. Jeg tenkte at her kommer det til å være en som kanskje ikke er så opptatt av teknologi og vil si at dette her måtte vi bare gjøre, og de gjorde det. Men han var veldig uredd, og han var veldig konkret på hva han måtte få av disse systemer, så han skulle kunne gjøre jobben sin så bra som overhodet mulig. Nå kommer jeg littegrann borti vår pedagogikk da, for man kunne sikkert fått gode professorer til å fortelle noe om digitalisering og reise til skyen og API baserte plattformer og sånt. Men det å ha eksempler, det å ha historier, særlig som er nære og gjenkjennelige for ansatte eller for partnere, eller kanskje for resten av verden. Jeg tror vi lærer mer av det, og jeg tror vi lærer om motivasjonen, ikke nødvendigvis om det abstraktet.

Asle: Absolutt, helt enig. Og jeg tenker også at det er klart at i disse casene som du så vi snakker om her, så har vi bidratt med teknologisk kunnskap. Erfaring fra tidligere nye teknologier. Men når vi spør disse kundene om hva er det viktigste og hva er det vi virkelig har bidratt med, så er det det å være til stede. Det å stille spørsmålene. Det å lytte til kunden. Det å være en som faktisk følger opp, og at vi holder hverandre i hendene under hele reisen. Det er kanskje det aller viktigste bidraget.

Silvija: Det var et av disse her andre perspektivene som kom opp, og jeg husker at vi snakket med kjempe mange flinke folk hos dere. Og så kunne jeg dratt opp hver samtale nå, men jeg tenker på Cathrine Walstad Løken. En sprudlende lysende fontene for å sitere noen gamle venner. Og hun var så veldig opptatt av dette med kunderelasjonen. Dette med trusted advisor. Men så var hun også veldig opptatt av at det stopper ikke når prosjektet er levert det. Det begynner faktisk etter at prosjektet er levert. Og det at man skal utfordre kunden sin, at man skal ville mer enn det kunden vet eller vil selv, og hjelpe dem å se mulighetene. Den nødvendige veien til vekst. Det synes jeg var veldig spennende, fordi alt for ofte så tenker folk på et IT prosjekt som noe man leverer på basis av en RFP, altså request for proposal. Kundene har spesifisert hva de skal ha. Så kommer leverandører og konkurrerer. Den beste vinner. Eller av og til den billigste. Og så leverer man, og så er man ferdig. Mens det vi egentlig snakker i større og større grad om er en felles reise. Som kanskje begynner med et felles problem og mulighets forståelse. Og så leverer man prosjekter år etter år som bygger på hverandre.

Asle: Absolutt. Vi har jo tre verdier i selskapet og en av dem er entusiasme. Og da sier jeg ofte til kunder at når vi sier entusiasme så kan det godt være en type som Cathrine. Du ser hun er entusiastisk bare du ser henne. Men det vi mener med entusiasme er en som brenner mer for å få til en god løsning enn det kunden faktisk gjør. Og forstår problemet som kunden skal løse, eller den utføringen vi har løst. Forståelse og brenner for. Så jeg sier til kunden at det er fint om de kunne stått i døren når de møter noen fra Vitari og kan hake av for om dette en de kan samarbeide med? Er dette en som leverer kvalitet? Og er dette en person som brenner like mye for det jeg skal ha løst som det jeg gjør selv? Hvis du gjør det - og det handler om akkurat det du sier, nemlig å levere det prosjekt du er inne i, men vel så mye å fortsette reisen etterpå.

Silvija: Dere har også vært en veldig tidlig kunde eller partner av Visma Nett, og baserer mange av løsningene på Visma nett. Dere er en prisvinnende partner av dem også. Og en av de tingene som også sitter i meg etter de samtalene er hvor fornøyde kunder var på slutten av hver av disse delprosjektene. For de sier at det har ikke bare vært en dans på roser fordi vi tok i bruk en veldig tidlig fase teknologi. Men de sto på og de sto på, og de ringte Visma, og de var på Visma helt til vi fant ut av alle barnesykdommer. Så tenker jeg at tiden fremover kommer ikke til å gi oss mindre av nye barnesykdommer, for det kommer nye plattformer hele tiden. Men det å ha evne til å anvende noe og være med på å til og med videreutvikle det i så tidlig faser. Det er også en uvurderlig styrke hos teknologileverandører.

Asle: Helt klart. Og det der får jo vi bare til i et samarbeid med kunden som faktisk tar det i bruk og som begynner å prøve ut, og at vi er i stand til å sammen med kunden videreutvikle de systemene vi legger ut. Sånn som Visma Nett som var et nytt system. Også er det noe med å være til stede. En problemsituasjon trenger ikke nødvendigvis å ha noe feil med programvaren. Det kan være noe feil med hva vi har formidlet. Det kan være noe feil med at vi ikke er avstemt. Det er så mange sider av det. Selv om data er 1 eller 0, så er det ikke alltid svaret er 1 eller 0 på problemsituasjoner. Og det er der vi har en viktig rolle å spille.

Silvija: Nå har jeg lyst å begynne å gå litt over til vår pedagogikk. Fordi det var kjempe inspirerende og lærerike samtaler. Og så var tanken at alle ansatte - cirka 100, skulle faktisk få dette her med seg. Og som du sa, et av målene var en felles forståelse av hva digitalisering eller skyen betyr for dere. Kanskje en omforent forståelse av strategien. Og kanskje også et felles vokabular. For en av de tingene som dukket opp i flere av disse samtalene, og ikke minst i våre felles diskusjoner etter å ha lyttet til de samtalene var at det var egentlig to ganske forskjellig arbeidsmodeller. Det virker som om det var cirka halvparten av selskapet som jobbet mest med disse nye skybaserte tjenester, jobbet veldig kundesentrisk. Mens de andre jobbet litt mer produkt-sentrisk. Altså, at de skulle levere en løsning og de visste hvordan løsningen var. Mens de som jobbet nettopp med denne kanskje litt umodne teknologien var veldig mye med på en mindre definert og mer fleksibel reise med kunden. Og så viste det seg at man lærte litt på tvers av selskapet, for vanligvis ville man fortsatt å lære innenfor sin divisjon i sin gruppe. og det at vi blandet folk sammen gjorde kanskje at hele hele organisasjonen ble litt mer Lean er mitt inntrykk. Hva tenker du?

Asle: Du tenker da på at vi blandet sammen i læringssituasjonen?

Silvija: Jeg tenkte at vi blandet dem sammen i læring, så ikke mine diskusjon situasjonen. Men det jeg hørte en del folk si i de diskusjonene er at de har ikke jobbet så kundesentrisk før. Men nå har de bestemt seg for at sånn vil de også jobbe fremover.

Asle: Akkurat det der er veldig viktig, fordi vi kan fort havne nede i denne produkt siloen vår, og det er ikke det kundene som regel er ute etter. De er ute etter en totalløsning, uansett hva produktet måtte hete, eller alle disse fine tingene med produktene, de skal total løsning som fungerer. Så vi må ha helhetssynet når vi skal levere. Og jeg tror at en sånn arena som vi fikk til her åpnet opp for det, som du indikerer også. Jeg hørte en annen podcast fra dere som gikk på innovasjon som du hadde laget sammen med en fra Borregaard. Som snakket om innovasjon og han poengterte akkurat litt av det du sier er nemlig at det skal du få til innovasjon, så må du la folk møtes fra forskjellige deler av virksomheten, og jeg føler at de fikk til litt innovasjon i denne prosessen, i læringsprosessen som vi hatt samme dere. Og ja, enig med deg. Vi må opp av produkt siloene og møtes på et høyere nivå. Snakke om kundens behov framfor produktenes beskaffenhet.

Silvija: Jeg vet ikke om den samtalen være med Dag Arthur Aasbø, men han er en av mine store inspirasjoner. Faktisk for hele livslang lærings synet jeg har. Og jeg synes Borregaard er et helt fantastisk eksempel. Ekstremt tverrfaglig og ekstremt innovativt og historisk tradisjonelt, men ekstremt lønnsomt i det nye da. Og det er en sjelden kombinasjon, egentlig.

Asle: Det var veldig interessant. Jeg må si at når jeg hørte på dem, så lærte jeg akkurat det jeg  nå sa, fordi når vi skulle være innovative har vi oftest møttes på salg eller på konsulenter og sånn. Det er feil og det ble jeg overbevist om etter blant annet den podkasten der. Skal du være innovativ må du flytte folk sammen som har helt forskjellige bakgrunn. Og de tenker sammen. Og det er også en av våre store suksessfaktorer vil jeg påstå framover. Å sette opp tverrfaglighet og det å la kompetanse flyte på tvers av alle disse organisasjons hindrene.

Silvija: Jeg tror at det du sa nå er kjempeviktig, og det med tverrfaglighet. Ofte er det sånn at alle vil gjerne være for mer tverrfaglighet, men i praksis så har folk ofte ikke tid eller ikke råd. Og det vi har prøvd å gjøre her - jeg skal si bare veldig kort hvordan vi organiserte læringen. Så vi lagde nye samtaler på forhånd. Deres rolle var da å definere tematikk og overskrift på hver samtale, og gi oss navn som vi skal snakke med. Og så har vi da produsert de samtalene. Og så har vi innovert mest på hvordan dette fortæres og forbrukes i organisasjonen. Fordi der gjorde dere et veldig godt stykke arbeid med å blande folk i små grupper på tvers av geografi og på tvers av funksjon. Og dette var under korona, så det var nesten enklere enn å gjøre - hadde det ikke vært for Corona, for vi lærte å tenke digitalt. Men helt uavhengig av geografi. Også møttes man hver fredag eller hver annen fredag til å lytte og sammen og så til å svare på noen spørsmål sammen. Men det viktigste var egentlig å diskutere. Og så var det i noen situasjoner sånn at man lyttet på forhånd. Og det som vi i Lørn tror da, er at podkast er et veldig fint format fordi du kan høre på det på reising, på trening, på fritiden uten at du ødelegger fritiden. Ellers så er det altfor mye annet man må gjøre både på jobb-tid og på familietid. Men det som er viktig er å sosialisere og aktivisere denne læringen. Og det de kollokviegruppene som dere gjennomførte med alle for alle samtaler har vært kanskje den beste delen av prosessen. Også hadde vi noen felles diskusjoner helt på slutten, som resulterte i noen konkrete tanker og nye muligheter på prosjekter. Når den ene gruppen lærte om hvor fornøyd en kunne var med noe, så fant de ut at det kunne de også gjøre og så videre. Og det jeg har lyst å spørre deg er egentlig fra ditt perspektiv Asle, hva funket? Og hva ville du gjort annerledes?

Asle: Først vil jeg si det var innpå på slutten der med å ha disse kollektiv gruppene var veldig bra. Fordi der møtte vi det vi snakket om i stad, nemlig tverrfaglighet. Vi var satt sammen med helt forskjellig utgangspunkt og snakket om kunden og kundens behov. Vi så det på en felles måte, enten det kom fra organisasjon eller fra konsulent siden eller fra salgssiden eller fra ledersiden. Veldig bra, veldig oppbyggende at du setter et riktig mindset i bedriften. Også var det sånn disse kollokviene var også viktig for å få gjennomført prosessen- Det er klart at du hadde ikke lyst møte de i kollokviegruppen uten å ha hørt på podcasten. Jeg må innrømme at jeg prøvde det en gang, og det var ikke noe hyggelig. Så kan jeg si at det var bare for å sjekke ut det, men ja. Også når det gjelder gjennomgangen og opplegget for øvrig, så tror jeg at det er alt det der med tiden. Vi kjemper om å få tid hos folk. Vi valgte å bruke arbeidstid på det. Vi mener jo egentlig at alt vi gjør i dag må være bedre i morgenen. Og vi er kunnskapsbedrift og da må vi lærer hele tiden, livslang læring. Og dette er en viktig bit av det vi må drive med også i vår virksomhet, nemlig å drive med opplæring. Derfor gjør vi det også i arbeidstiden, og vi trodde at vi da kunne samle flere. I hvert fall i denne covid tiden hvor folk satt foran PC-en likevel. Og det tror nok jeg var bra, og det fungerte bra. Neste gang vi gjør noe sånt så tror jeg vi skal ha litt færre seanser, for hos oss gikk det over et halvt år. Det varte nok litt for lenge. Så det ville jeg nok har gjort annerledes, det siste der. Men at vi kan spisse temaer. Vi må hele tiden ha felles temaer i bedriften vår. Det som gjaldt nå var felles temaer uavhengig av om de jobbet på det eller andre området områder i bedriften. Sånne felles temaer tror jeg er viktig for å løfte den generelle kompetansen. Og de felles temaene finnes det mer enn nok av. Så kan de som jobber på salg spisse videre ned, eller de på konsulent, spisse det mer eller gå i dybden. Men vi må ha et felles fundament for alle som jobber i selskapet på visse temaer. Så fremover tenker jeg at vi kan blinke ut de temaene som er viktig for oss og kjøre serier som vi gjorde nå. Egentlig på samme måten, men kanskje kortere. Også sa du det med podkast formatet? Jeg hører mye på lydbøker og sånn og det er jo fordi det kan du gjøre samtidig med andre ting. Og sånn er med podkast også. Så jeg tenker at - dette vet du sikkert bedre enn meg, men så tenker jeg at lengden på podkasten er kanskje viktig også. Skulle jeg valgt så ville jeg heller hatt flere 30 minutters podkaster enn noen få lange. 

Silvija: Jeg synes det er kjempefine perspektiver. Grunnen til at jeg syns det er litt spennende å produktutvikler litt live er fordi jeg tror det er veldig mange bedrifter som lurer på hvordan vi skal angripe livslang læring for alle. Det som finnes av livslang læring i dag er i veldig stor grad enten litt sånn compliance kurs, HMS kanskje. Litt sånn kort og taktisk. Eller så er det solstrand for en heldig vinner per år eller noe sånt. Så det å demokratisere tilgang til strategiske lærings tema for hele bedriften, som du snakker om - disse felles temaer, det tror jeg det er mange som klør seg i hodet på nå og lurer på hvordan i all verden skal vi gjøre dette her? Og jeg tror det er flere ting her som du sa som jeg tror vil være veldig relevant for mange. Og det ene er at dette må skje på en måte som ikke koster for mye tid og penger. Så en eller annen prislapp. Det vi opplever er at opp til 200 000 eller noe sånt finnes på de fleste HR eller kommunikasjons budsjetter. Når du kommer over det, så begynner folk å være bekymret om at dette finnes det ikke noe budsjett for. Så da må vi vente til neste år, og det har vi ikke tid til. Og det er også veldig viktig at det er litt sånn komprimert. Jeg tenker at hvis vi hadde gjort det over en måned. La oss si det er fem samtaler, og det er én i uka som slippes. Og det er fredag frokost som er våre diskusjon tid hvert år i juni, eller hvert år i mars, eller hva som passer for bedriften. Så blir det en sånn type vitamininnsprøyting som er gjennomførbar. Og så kan folk følge opp på egen initiativ til å lære mer underveis, inspirert av den lærings måneden. En annen ting som jeg synes var veldig spennende er at dere insentiverte folk. Noen gir folk bonuser og dere har gitt folk arbeidstid til å gjøre dette på. Dere ga et veldig tydelig signal om at dette er en dugnad. Dette er en fellesoppgaver og alle må med. Jeg tror at gjennomføringsgraden var nær 100% på dette.

Asle: Ja riktig. Og det er også for å sette fokus på at hvis du ikke tar deg tid til å fylle bensin eller lade bilen, så stopper den til slutt. Du må fylle på med kompetanse. Det er så viktig at vi setter av litt godt med tid i arbeidstiden - valgte vi å gjør da, fordi dette er så viktig for vår videre konkurransekraft.

Silvija: En felles innovasjon som jeg har lyst til å få ditt perspektiv på. Det er dette her med at vi gikk ikke til en innsatt professor for å få fem foredrag om digital strategi. Vi gikk ikke til Coursera for å plukke av noe kurs som AI eller Lean. Vi tok deres egne eksempler og egne historier. De er ferske, de er nære og de er ganske uformelt formidlet. Funker det, eller ville du gjort noe av det annerledes?

Asle: For det første så tror jeg det er veldig bra. Når vi satte i gang og bestemte oss for å kjøre et kompetanseløft på disse temaene. Så undersøkte vi med forskjellige tilbydere, og blant de vanlig tradisjonell skole som du var inne på - akademia som har litt forskjellige tilbud der. Så valgte vi likevel opplegget som Lørn kom med, fordi vi følte at det var mer fleksibelt. Det var et fleksibelt opplegg som vi var inne på om podkast formatet som man kan bruke når som helst og når som helst, viktig. Så tenker jeg at ved å bruke egne caser på den måten her, så ville det bidra til at vi forsto mer i fellesskap hva kundene våre tenkte. Det skapte en stolthet, rett og slett gjennom hva vi faktisk ha fått til. Det er også viktig. Også var det et opplegg som gjorde at vi kunne inkludere alle. Det hadde ikke vært så lett i et annet opplegg. 

Silvija: Jeg var så imponert av disse workshopene Asle. For jeg husker at vi kjørte kollektivt i grupper hvor det var fem, kanskje ti personer per gruppe. Og de hadde ikke Lørn noe kontakt med annet enn at vi foreslo noen diskusjon tema i samarbeid med dere. Vi kommer litt tilbake til også deres rolle i å velge disse samtalene, og kanskje også å formatere dem med en spørsmålsliste. Men etter at disse jeg små-kollokvie gruppene var ferdig, så hadde vi plenum workshops. Jeg tror vi endte opp med seks stykker, men det er fordi vi delte hele bedriften inn i tre grupper for å slippe å dra ut hele bedriften i to timer utav av action og jobb. Og der var det folk som jobbet i resepsjonen og folk som jobbet i veldig forskjellige roller, som både hadde veldig gode innspill og som også sa at nå skjønner de også hvorfor vi gjør sånn eller hva vi gjør. Og av og til kommer noen av de mest interessante ideene, faktisk fra steder som man kanskje venter det minst. Så jeg tror at en ting er motivasjon og påfyll til alle. Men en annen ting er egentlig strategisk evne til bedriften som jeg tror kanskje blir styrket av noe sånt som dette.

Asle: Helt enig. Og derfor tror jeg du kan lære noe i møte med alle mennesker, praktisk talt. Og du bør egentlig skru på den lærings knappen når du møter et menneske og si at dette skal jeg lære noe av. Være interessert og være nysgjerrig. Og det oppnådde vi gjennom denne prosessen her.

Silvija: Så liker jeg veldig godt det du snakket om felles tema. Fordi vi plukket opp det tema som man trengte kanskje aller raskest en felles vokabular på. Og det er digitalisering,  strategi og skyen. Men det er mange flere man kunne tatt tak i også. Et veldig viktig tema for alle bedrifter vil typisk være hva betyr kunstig intelligens for deg? Og hvordan skaper du verdi gjennom data? Et viktig tema som jeg tror alle bedrifter trenger en sånn felles deep dive in er hva betyr bærekraft for oss i praksis? Hvordan kan bærekraft være en vekstmotor for oss? Så ser jeg at veldig mange bedrifter akkurat nå trenger litt organisatorisk "re-kalibrering" etter korona. Hvor arbeidslivet blir annerledes, ledelsen blir annerledes. Og hvordan kan de fort bli enige om hva dette her egentlig betyr for dem, ikke sant? Og så har vi tema som cyper security og compliance sånt. Så egentlig kunne man hatt en sånn årlig runde med et nytt felles tema som beveger hele bedriften i samme retning og videre.

Asle: Helt enig. Og da tenker jeg litt som jeg var inne på i sted at vi finner disse temaene som er viktig å sette ord på og snakke om og for å opparbeide en felles forståelse for. For vi bruker i vår bransje - og sikkert alle bransjer bruker vi buzzwods. Hiver seg på overskriftene man ser og hører et foredrag uten at du kanskje ikke har en felles nok oppfattelse av hva det faktisk snakkes om. Det tror jeg er viktig. Det høres veldig enkelt ut, men det er der det ligger. Og mange av temaene vi snakker om her finnes det ikke lærebøker på. Det er noe vi erfarer i møte med kundene, og det endrer seg også hele tiden. Det er også en viktig bit med dette opplegget som vi ikke kunne fått fra akademia på samme måten.

Silvija: Jeg synes det siste som du sa nå er kjempeviktig i forhold til en sånn dynamikk som livslang læring egentlig krever fremover. Og det er at verden endres raskere enn utdanningsinstitusjoner klarer å skape nye kurs. Eller å endre innholdet i kursene sine. Og de ender opp med å løpe etter den virkeligheten som dere faktisk lever gjennom og kjemper med eller mot, da.

Asle: Ja, absolutt.

Silvija: Derfor det å lære fra sine egne er kjempeviktig og spennende. 

Asle: Men jeg tenker i tillegg, så tror jeg kanskje at man trenger noen korte teori  sesjoner underveis. Det kan være noe som vil styrke et sånt opplegg fremover. At du har en litt blanding, men mest basert på kundehistorier, våre egne historier og våre møter med kunder som jeg har gjort nå. Og i tillegg har en fot i bakken innimellom med litt teori. Som du jo for så vidt gjorde på noen av oppsummeringene. Jeg må si en ting til da Silvija, at en av de grunnene til at vi valgte Lørn er jo også at du er der og har en profil og et navn i markedet som vi kan assosiere oss med.

Silvija: Ja.

Asle: Det er viktig.

Silvija: Men det kunne vært meg, eller det kunne vært noen andre som har kunnskap om digitalisering og strategi og alle samfunns behov fremover. Og det jeg syns er litt kult med våre podcaster at det er ikke et sånt manus intervju. Dette er en toveis samtale, ikke sant? Så jeg opplevde egentlig at det var ganske inspirerende, ikke bare for meg, men også for den andre parten. Så det er liksom litt nytt format. Man hjelper motparten til å lage et godt foredrag on the fly, nettopp ved å pushe og dra litt og mene litt ting selv underveis. Så jeg synes det er et veldig spennende format å både produsere, men også få lov til å da plante inn i bedrifter. Er det noe som er unikt ved å gjøre dette her digitalt? Ser du noe noe mer innovasjon vi burde gjort på den fronten? Savner dere noe korte videosnutter som forklarer ting? 

Asle: Jeg vet ikke. Jeg tror det viktigste er å finne tema som fenger og legge det opp på en måte som fenger. For det er en kamp om tiden hele tiden. Så det er det å finne det rette temaet også tro jeg formatet er bra. Det har ikke noe med innovasjon å gjøre, men de samlingene vi hadde skulle vi egentlig hatt fysisk var det vi snakket om først. Men det tok vi digitalt selvfølgelig midt oppi covid-19 perioden. Men det tror jeg vi skal satse på, å ha en fysisk samling, når vi har de oppsummeres møtene innimellom.

Silvija: Det er også et veldig interessant poeng nå etter korona, fordi jeg tror vi begynner å innse at når vi først samles, så er det kanskje dumt å kaste bort tiden på at jeg eller du eller vi to sammen bruker hele tiden fra scene til denne kroppen som er samlet. Men de har hørt også ganske mye fra oss på forhånd. Så kan man åpne opp og inspirere i ti minutter, men mesteparten av tiden brukes på at de er aktive, ikke sant? Og det er dette her omvendt klasserom formatet anvendt på konferanser eller anvendt på workshops, firma samlinger, julebordet ikke sant? Kanskje julebordet skal få lov til å være litt mer faglig - i hvert fall til å begynne med. Også virkelig sette pris på det sosiale, men da gjerne med litt faglig fortegn.

Asle: Det hadde vært kult å få til det. Akkurat i år tror jeg vi faktisk har et hel sosialt julebord fordi det er så lenge siden sist, men det er en god tanke.

Silvija: Den jobben som vi måtte gjøre i planleggingsfasen for å bli enige om hva er det vi skal snakke om og og hvem som skal inviteres - jeg har hatt veldig mange kunder er redde for at dette vil ta et par måneder å planlegge. Men det kan gjøres over et par telefonsamtaler. Teams møter er i hvert fall min erfaring, og jeg lurer på om du er enig?

Asle: Ja, jeg er absolutt enig. Nå tror jeg podcast format er noe vi er blitt mer husvarme med  og forstår litt mer hva det er. Spesielt etter denne covid-19 perioden, spesielt.. Så jeg tror folk vet hva de går til. Men når de blir invitert til å være med på en - kall det radiosending, og skal fortelle om seg selv så er det nok mange som lurer på om det har de ikke tid til og så videre. Men det viser seg jo at alle de som vi spurte av kundene våre var jo mer enn villig til å stille opp. Og jeg tror de i etterkant sier at dette var bare hyggelig og det var ikke en så stor jobb som jeg fryktet.

Silvija: Det skal på en måte være så ressurseffektivt for motparten som mulig. Også tror jeg folk snakker om ting de allerede mener noe om, og vet mye om. Vår jobb er egentlig bare å sørge for at det kommer frem.

Asle: Og jeg snakket med alle etterpå og takket for at de stilte opp og ville dele. Og alle har uttrykt at de syns det var veldig gøy og at det var fint å dele og at det var fin opplevelse.

Silvija: Men så bra, veldig bra Atle. Da går vi tilbake til ditt livsmotto eller sitat - en av dem i hvert fall. Jeg har hørt deg si flere veldig kule ting, men det du sa til meg nå er "alt vi gjør i dag, kan vi gjøre bedre i morgen", og det sier vi vel kanskje også i Lørn. Også så sier vi kjempe tusen takk for en veldig inspirerende og lærerik samtale og samarbeid.

Asle: Takk det samme.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University