Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til en Lørn samtale. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Siri Børsum, som er global VP i Huawei. Jeg vet ikke om jeg sa det riktig Siri, men du får rette uttalen min.

Siri Børsum: Nei, jeg tenker at folk kan si det sånn som de føler er riktig, men kineserne sier Huawei.

Silvija: Veldig kult. Super hyggelig å ha deg her, Siri. Jeg tenker fortsatt på foredrag rundt Google, også snakker vi nå egentlig om en annen gigant med litt sånn motsatt fortegn. Jeg gleder meg veldig til denne samtalen. I vår serie som heter WLT, altså Women learn tech om damer som kan og vil innen teknologi. Og dine perspektiver om kanskje de beste tankene vi kan plukke fra de to veldig forskjellige teknologiske styresett som du har observert tett. Jeg begynner alltid disse samtalene med å be folk introdusere seg, og jeg lurer på om du kan fortelle oss litt om hvem er Siri? Gjerne både profesjonelt og litt personlig, så vi kan se hele personen bak stemmen.

Siri: Ja, jeg pleier ofte nå når jeg introduserer meg - for jeg har jo fått masse nye kolleger i det siste, så når jeg introduserer meg så sier jeg mitt navn er Siri og jeg er ikke Iphone appen, og da ler de gjerne veldig og synes det er kjempegøy. Men mitt navn er da som sagt Siri Børsum, og jeg har jo tatt på meg en veldig spennende oppgave. Å være med å bygge det tredje globale mobile økosystemet. Kort fortalt en konkurrent til Google sin Play Store og Apple sin AppStore. Mitt ansvar er innenfor bank og finanssektoren, og sørge for at alle bankappene eller de tjenestene som man finner gjennom bank og finans apper er tilgjengelig i da app butikken til Huawei, som vi kaller App Gallery.

Silvija: Fortell litt om hva du gjorde før?

Siri: Ja, jeg kommer fra 12 år i Google hvor jeg startet med titler som het Industry Leaders hvor man jobbet innenfor spesifikke sektorer og bransjer. Jeg har nok dekket de fleste i løpet av de tolv årene. Men de siste årene sånn mer spesifikt, så hadde jeg en veldig forkjærlighet for bank, finans og reise. Så der lå egentlig hovedfokuset. Og så var jeg jo veldig heldig. Google var og er et fantastisk selskap som gir muligheter for å gjøre veldig mye forskjellig. Og da fikk jeg muligheten til å være og jobbe i Silicon Valley i en periode som det som så fint med Google Evangelist. Og det handlet du egentlig om å snakke om verdien eller hva teknologi kunne bringe av både til til bedrifter, men også da til forbruker og hvorfor det var så viktig at man tok i bruk og brukte teknologi for å løse utfordringer gjennom tjenester og produkter som kan gjøre livene enklere for mennesker. Så det var en fantastisk tid. Hadde det kjempegøy! Kom tilbake til Norge og og da ble det litt sånn at alt jeg hadde lært og alle de erfaringene hadde gjort - spesielt var det det at jeg så verdien i å snakke med det man kaller C-level, altså senior. Hva kaller vi det i Norge? De som sitter og leder selskapene, og det var så viktig at de hadde full forståelse for hvilke muligheter teknologi kunne bringe på forskjellige nivåer. Så da fikk jeg faktisk rollen som Leader of digital transformation, med den visjonen om å øke akselerasjonen av digitaliseringen i Norge. Og det var jo en fantastisk mulighet. Og da var jeg var ute og snakket på konferanser. Jeg møtte veldig mange spennende mennesker og hadde utrolig mange gode samtaler om hvilken rolle teknologi kunne spille. Og så tok jeg det som jeg ofte kaller den motsatte graviditeten. Jeg begynte å tenke på skal jeg gjøre dette for resten av livet? Jeg var blitt 45 år gammel, hadde lært utrolig mye. Så tenkte jeg at jeg må ta med meg dette og å bruke det til noe mer. Og jeg synes det er utrolig gøy å være med på å starte selskap. Så jeg går tilbake og ser at jeg var med når OMD mediebyrået og vi var tre stykker som startet det og bygget opp det. Jobbet i Kanal 24 for de som husker det, var med å bygge det. Og var egentlig med på hele reisen til Google i Norge. Jeg var med å bygge det selskapet fra vi var seks stykker når jeg begynte til ja, nærmere 100 da jeg sluttet. Fra 16 forskjellige nasjonaliteter. Jeg synes det er gøy å være med på å bygge og skape noe. Så da gikk jeg ut av den døren uten å ha en jobb å gå til. Så tenkte jeg at det får bare stå til. Jeg er i min beste alder og jeg har teknologi kunnskap, så dette må kunne bringe med seg noe spennende. Og det gjorde det. Så kom denne muligheten her, og det var veldig, veldig vanskelig for meg å si nei til det når de ønsket å gi meg muligheten til å lede en global - bygge global avdeling fra kontoret her i Oslo. Det syns jeg var veldig gøy, så den slags måtte jeg bare ta. Og nå har jeg holdt på i et halvannet år.

Silvija: Gjennom korona da?

Siri: Ja, den var tøft. Jeg var ikke forberedt på den.

Silvija: Du vi kommer tilbake til kulturelle perspektiver rundt både innovasjon og teknologi utrulling. For der tenker jeg du har unike sammenlignings perspektiver da. Men før vi slipper helt temaet - jeg spør om hobby, for jeg liker å spørre om hvem er du som person når du ikke har på arbeidsklær, og du har en del sånne ting som er nesten sant hygienefaktor hos nordmenn. Du har begynt å lære deg langrenn og alpint og randonee og turgåing og sånt? Men så sier du at du prøver deg litt på kjøkkenet, men har ikke så veldig høy selvtillit der enda. Den digger jeg. Det er den fineste beskrivelsen. Hva er stilen din på kjøkkenet?

Siri: Ja, det er veldig godt spurt. Jeg tror det er noe med når du ikke har nok timer i døgnet, så blir det jo til at en av de tingene som er litt sånn lett å putte bort er jo det der å lage middag, og da har det ofte vært veldig sånn enkelt. Og det var egentlig spesielt sånn under covid, for da hadde vi med litt mer tid. Så tenkte jeg at nå må jeg bare begynne å lære meg.  Når du skal hjem på søndagsmiddag til foreldrene dine, så får du du de ordentlig gode stekene, det er ordentlig god mat. Så tenkte jeg at dette er jeg nødt til å begynne med. Så  jeg har begynt å bevege meg inn i den sfæren nå. Lage italiensk lam og lage alle disse rettene med litt vanskelig navn som man bare tenker det får ikke jeg til. Samme med baking. Uansett hva jeg baker så blir det blir det flatt. Og selv hvis jeg skal lage en brownie av pose, det får jeg ikke til. Så derfor så har jeg litt dårlig selvtillit på det. Men det begynner å komme seg. 

Silvija: Noen ting funker?

Siri: Ja, og det blir jo litt sånn som med alt annet rett og slett. Øvelse gjør jo mester. Så det er hvis du bare gjør det en gang, så er det naturligvis ikke sikkert det funker første gangen. Men hvis du øver, så blir det jo til slutt bra, så det kommer seg. Og jeg syns det er gøy. Det er veldig gøy.

Silvija: Jeg kjenner meg igjen.

Siri: Ja, du må ha et glass rødvin og litt hyggelig musikk og du må ha tid.

Silvija: Jeg kjente meg så innmari godt igjen, Siri. Vi bodde i Oxford i mange år, og da hadde vi større kjøkken enn de fleste folk rundt oss. Og der lagde vi sånne middager for åtte og det å ha en god middag og prate til langt ut på kvelden og drikke litt vin. Det var så hyggelig. Og så kom barna, og nå er det veldig lenge siden vi har laget sånn mat som vi liker. Så nå føler jeg at jeg er liksom falt tilbake akkurat det du beskriver. Nå har jeg fått til sånn marengsbunn fra pose for pavlova. Nå funker den.

Siri: Og det er veldig bra.

Silvija: Neste steg er å få den kremen på toppen til å bli litt mer fluffy enn det den der. Og så kommer vi i mål ganske snart.

Siri: Så kan jeg jo fortelle deg at vi har jo en datter som har reist i Boston for å studere der, så nå er det bare og Einar igjen hjemme. Og dermed så er vi jo nødt til å ta opp dette og skape litt det rommet og den hyggen. For nå er det jo ingen å kjefte og smelle på hjemme lenger, så så da må vi gjøre noe annet.

Silvija: Ja, og plutselig så er det lov kanskje å kanskje lage noe annet enn taco.

Siri: Ja, og tilbake til teknologi da. Jeg var jo så heldig å få være med på å lansere Google assistenten i Norge. Og det jo en av de tingene jeg faktisk synes er veldig kult. Fordi i stedet for når du står da med hendene dine fulle av ett og annet griseri, så kan jo jeg nå snakke til både høyttaler og en sånn liten skjerm som jeg har på kjøkkenet hvor jeg får opp da oppskriften. Så i stedet for å måtte hele tiden gå tilbake til mobilen eller pc'en og må vaske hendene hver gang, så snakker jeg. Og så får jeg da opp det som er det neste i oppskriftene. Så det hjelper jo faktisk og forenkler jo hele hele den jobben.

Silvija: Jeg har noen av disse Google assistenter i huset her også, men akkurat for litt siden, når jeg sa Google to ganger for mye, så plutselig begynte den å snakke til meg. Så nå tror jeg at vi skal være litt forsiktig. 

Siri: Jeg skjønner det. Jeg er ganske kjent med det. Hver gang jeg introduserer meg selv, så pleier det jo å gå av assistenter hos de andre der og.

Silvija: Men du, Siri, det jeg vil spørre deg om er at du har en sånn helt unik perspektiv, og positivt perspektiv på både den amerikanske digitaliserings kulturen og nå den kinesiske digitaliserings kulturen. Og jeg tror at vi i Norge har uendelig med mer både kunnskap og kanskje beundring og respekt for selskaper som Apple, Google, Microsoft og Amazon versus selskaper som Huawei og Tencent for eksempel. Kan du fortelle oss noen av de positive sidene som disse selskapene fra Kina har, kanskje med utgangspunkt i det enorme markedet. Hva er det som gjør at du synes det er spennende å jobbe med dem?

Siri: Ja, først og fremst så tror jeg akkurat sånn som du sier det enorme markedet. Det gir jo en veldig mulighet til å teste og lære. Jeg pleier å beskrive hvis det er en influenser som klipper pannelugg, så går det ikke veldig lang tid før 3 millioner andre har klippet pannelugg.. Så de har en en helt unik evne, de hermer ofte litt. De tar i bruk det andre tar i bruk fordi de tenker at det er helt sikkert en veldig god grunn til at naboen min, eller han som sitter ved siden av meg, faktisk bruker det. Så de leter etter løsninger som gjør livene deres enklere i mye større grad enn hva vi gjør her i Europa. Hvis vi kan snakke om Europa eller Norge. Vi som forbrukere, vi er ganske trege til å ta i bruk teknologi. Og hvorfor det? Da må vi jo kanskje se på om det er vår egen skyld at vi har gjort det så komplisert, eller at vi har gjort det skremmende. Det vet jeg ikke. Men jeg selv synes det er utrolig at ikke alle handler hos Oda for eksempel, fordi hvem er det som ikke ønsker at noen går å handler for deg. Slippe å gå i butikken og så videre. Men der er kineserne raskere. Det går mye, mye fortere det test markedet. Og så er det jo mange av de tingene som som jeg synes er veldig kult, som Huawei har vært med på å drive frem. Det er jo for eksempel det å bruke tre kameraer på mobilen. Det var det Huawei som gjorde med den Mate 20 Pro telefonen sin. Man har jo også sett mange av den type innovasjoner komme tidlig på mobiltelefonen, og det er jo sikkert igjen fordi kineserne har jo egentlig hoppet over hele desktopen i mye større grad enn hva vi har og gått rett på mobiltelefonen til å løse oppgaver og gjøre ting. Så dermed så ser du en mye større fart i innovasjonen rundt det som er bruker fokusert i større grad. Så det synes jeg er veldig spennende, noe som jeg også tror at vi vil se i mye større grad her. Jeg jobbe mye inn mot bank og finans og det er jo å betaling. Hvordan de bruker QR koden. Jeg husker jeg så den første QR koden på en stor plakat i New York i 2007 eller 2008, og det var jo ingenting i min villeste fantasi som skulle tilsi at det på tidspunkt skulle bli en betalingsløsning. Men det gjør det jo, så da er det jo alt fra om du er en gatemusikanter, eller om du går inn i butikk så ligger QR koden som egentlig ryggmargen eller grunnmuren til kineserne.

Silvija: Jeg var og besøkte en partner av Lørn i dag og i kafeen deres så prøvde jeg å betale med kort og de sa nei takk. Her er QR koden til Vipps og kan du vær så snill betale med Vipps, så da tenkte jeg jøss, vi har kommet et stykke på vei likevel. Et år kanskje før pandemien, så husker jeg at jeg observerte kinesiske turister på Gardermoen som prøver å betale i utsjekkingen i duty free med Apple Pay. Det var litt kronglete, og det var liksom ikke tilrettelagt. Og da tenkte jeg at de ser antagelig på oss med våre kredittkort, sånn som vi ser på engelskmenn med sine sjekkhefter. Og akkurat på betalingstjenester så har kineserne ville virkelig hoppet over en hel generasjon infrastruktur. Leap frogged rett og slett.

Siri: Ja, og jeg tror jo at i og med at vi også har hatt en pandemi nå, så ser vi jo at kontaktløs betaling er i ferd med å ta av. Og jeg tror at det er jo det som kommer til å definere en kundeopplevelse fra og med i dag og til evig tid. Vi er ikke interessert i dette kortet lenger som skal inn i terminaler, du skal ha pinkoder og det ene med det andre. Så vi kommer til å se mye mer bruk av biometriske modeller for å løse betaling tror jeg. Og at vi bare bruker og gjør oss de kjenne med den QR koden for eksempel, at det blir litt vår personlighet. Men der må jeg si sånn teknologi vis da, og hvis du ser på på Amazon og det de kaller grab and go konsept hvor du gjør deg til kjenne med QR koden og går inn i butikken med sensorer, machine learning, kameraer følger med på hva det er du putter direkte ned i posen din. Og så kan du bare gå ut av døren. Betaling og alt har skjedd. Så jeg tror liksom fremtiden nå er at betalingen kommer til å bli helt usynlig, vi  kommer ikke til å tenke på det lenger, og da får vi en en stor utfordring i forhold til det å forstå verdien av penger. Det å forstå at det må penger inn for at penger skal gå ut. Jeg snakke veldig mye om det jeg kaller financial health fordi jeg mener det er så viktig at at vi alle forstår og kan bruke tjenester og produkter til å forbedre vår personlig økonomi. For det er veldig sånn at hvis ikke du ikke har orden på økonomien din, så har du det stort sett ikke noe bra. Det er litt sånn som med dårlig helse, og nå har vi teknologier som kjenner oss og  vet hvordan hvilke behov vi har som kan hjelpe oss i mye større grad. Også tror vi skal ta det inn i skolen fra et tidlig stadium, sånn at man har et forhold til økonomi. Forstår hva skatt da er, forstår hva moms er og så videre. Sånne enkle begreper som er en utfordring i dag.

Silvija: Jeg tror også dette her du sier med at opplevelsen av transaksjonen blir litt pulverisert, ikke sant? Men jeg merker at det er lettere å bruke penger fra et kredittkort enn når jeg må betale med cash. Og det blir sikkert enda større avstand når du ikke er helt sikker på når gikk det akkurat ut og så videre. Så jeg tror det å være veldig bevisste på verdien av ting og konsekvenser av handlinger og så videre. Det kommer til å pålegge sikkert et ansvar også på leverandører av disse tjenester til å være veldig tydelig på det.

Siri: Og det gjør det nok. Og da har man jo dette som dette som kalles PST 2 regulativet som har åpnet opp for det man kaller open banking. Men open banking handler egentlig om tilgang til konto, direkte tilgang til pengene dine. Og hvis man får mer av det, så vil jo denne type betalinger kunne gå direkte fra konto istedenfor gjennom kredittkort, sånn at du slipper å faktisk ende i den situasjonen at du bruke for mye kredittkort. Og det vil jo også redusere kostnadene rundt betaling betraktelig. Og det mener jeg er veldig viktig for samfunnet generelt at av det at det faktisk skal skje en transaksjon, at det er så store beløp i omspill rundt det. Det er jo sånn vi har egentlig fått fintech. Det er jo sånn de har kommet på banen i mye, mye større grad og spiller en kjempeviktig rolle. Og dette synes jeg er veldig spennende å se hvilken retning det vil ta på sikt.

Silvija: Jeg må spørre deg om et lite sidespor her. Jeg å ha vært innom Gardermoen litt for mye i det siste, og jeg ser store, store reklamer fra DNB som går på dette med - jeg husker ikke helt hva de kaller det, men liksom din finansielle persona din. Eller litt sånne finansiell IQ eller noe sånt hvor de skal finne ut hvilken finansiell psykologisk profil du har. Og jeg får så utrolig sånne vibber i retning av Cambridge Analytica som brukte psykologi tester på folk eller personlighetstester for å finne ut hvilken politisk persona du er. Er det litt at man skal tenke litt på hvordan legger man igjen data og hvem man gir dataene sine til og til hva?

Siri: Det er jo klart at det er noe man bør være bevisst på. Vi fra jo veldig fokus på akkurat det så, så jeg tror de fleste bedrifter sørger for å ha dataen eller GDPR sin i orden. Det jeg tror det DNB gjør her er jo egentlig allerede å ta data som de allerede har. Også egentlig ber om at du verifiserer deg for å kunne hjelpe deg og gi deg litt mer kontroll da, over over din egen økonomi. Og der syns jeg jo faktisk at DNB gjør en kjempegod jobb med å få kvinner på banen i å ha og ta kontroll over sin egen økonomi. For det er dessverre et kjempestort problem at man overlater det til mannen. For historisk sett så var det jo sånn at mannen var den som gikk på jobb, og mor var hjemme. Men så har det på et eller annet rart hvis blitt hengende igjen. At regninger betales av mannen, at lånet står på mannen og at det går ut fra hans konto selv om han kanskje er medlåntaker. Så det er en del sånne ting som jeg tenker at DNB gjør veldig fint. Og si også at hallo ladies, hvis du skal være med på å styre, så må du også faktisk være med og investere. Du må være med på å eie. Og det å lære bort hvordan investerer man? Hva er det man skal tenke på? Hvilke fallgruver er det? Og rett og slett bidra til bevisstgjøringen rundt det. Det applauderer jeg. Det syns jeg er kjempebra, og det vil jeg gjerne se mange flere gjøre.

Silvija: Jeg er helt enig. Jeg synes kanskje at man burde også støtte kvinnelige grundere litt mer, for jeg tror ofte så har man litt mindre likviditet og litt mindre risikovilje enn gutta. Men der har jeg ikke jeg sett noen sånne produkter som spiller på den type bærekraft så veldig bevisst enda.

Siri: Nei, men det var jo sånn at i forhold til lån så var det jo sånn at hvis du hadde sønner - dette var en algoritme som lå i bunnen i den om hvor mye lån du skulle få om du skulle få la lån. Så var det sånn at hvis du hadde sønner, så kunne du få høyere eller mer lån enn hvis du hadde døtre. Fordi det å oppdra sønner var var mer finansielt krevende enn å oppdra døtre. Og det er jo sånn ting som når man da skjønner og det har ligget der lenge, så blir man jo helt fascinert over at det i det hele tatt kunne være en grunn, eller at det er et parameter. Men det er jo sånne ting som heldigvis. Gjennom bevisstgjøring på at kvinner skal liksom bidra i større grad inn i arbeidslivet enn hva man kanskje gjorde før. Så så ser vi jo at det blir mye mer fokus på den type ting, og det syns jeg er kjempebra.

Silvija: Du Siri, jeg har lyst til å gå litt tilbake til i Huaweis visjon. Og de sier at de ønsker å levere en sømløs, eAI opplevelse for sluttbrukeren. Hva betyr det?

Siri: Det betyr jo egentlig at i og med at vi nå er koblet på så utrolig mange forskjellige enheter, så ønsker man å sørge for at at dette går sømløst. Så om du ønsker å ta noe fra en klokke over på en datamaskin eller på en TV, eller inn i en bil, eller kjøleskapet ditt som etter hvert begynner å samle data, så gjøre hele den operasjonen sømløs og enkel at alle enhetene snakker sammen. Det er vel egentlig det sånn i korte trekk. Så man sier jo kanskje at mobiltelefonen er liksom senter. Det er nummer én, den den står i midten. Og så har du alle de andre enhetene som du har koblet på. Og så har du alle tjenestene som ønsker å være en del av ditt liv, om det skulle være en betalingstjeneste, eller om det skulle være Oda som jeg bruker når jeg handler. Eller Netflix eller hva som helst, sånn at alt det der er sømløst. At ikke du som må drive og strule for å få det til å spille. For det gjør vi jo fortsatt. Teknologi er ikke feilfritt, og vi sliter jo fortsatt med en del sånne ting hvor man bare tenker at det må da være mulig å gjøre dette enklere. Så der er man jo langt ifra i mål, men visjonen er der.

Silvija: Jeg bare lurer på hvordan dette spiller seg ut når vi begynner å bygge chipper litt mer i kroppene våre også. Er det på en måte de chippene som blir sentrum og telefonene vår en satellitt eller motsatt. Jeg tror dette her finner vi ut av i løpet av de neste fem år, og det er nettopp derfor jeg tenker to ting. Det ene er at vi lever i helt ufattelig spennende tider. Og nummer to er at vi må alle sammen være med etter hvert for å både kunne og mene noe om disse tingene.

Siri: Jeg syns det vi har sett veldig gjennom pandemien som jeg syns er veldig positivt, er at alle har vært veldig engstelig for artificial intelligence, machine learning, skal de komme å ta fra oss jobbene våre? Hvordan kommer det til å spille seg ut? Og det jeg føler vi ser nå kanskje spesielt om gjennom skyløsninger som nå tilbyr både den teknologien og disse tjenestene. Sånn at man ser at vi vi jobber i team med teknologien, for nå er den tilgjengelig for alle. Den er ikke så dyr lenger, den er mye lettere. La meg si det enkelt, nå er liksom teknologien tilgjengelig for alle. Selv for et mye mindre selskap. Du slipper å bygge stor egen infrastruktur for å kunne få tak i den innsikten og dataen som du også trenger. Og dermed så blir det det ikke  maskinene mot oss. Vi blir et team fordi vi kan nå brukes på en helt annen måte fordi vi forstår hvordan vi skal bruke data og prosessere det. Vi forstår hvordan machine learning fungerer i større grad. Vi har liksom fjernet det elementet, det litt skumle elementet. Det er litt borte fordi vi har fått mye mer kunnskap om det, og det tror jeg drar oss i en utrolig bra retning. 

Silvija: Jeg er helt enig til et visst punkt. Jeg tror at fremtiden er hybrid, og vi blir et team med maskiner, ikke sant? Det forutsetter er de som bygger de maskinene som etter hvert blir helt nødvendige deler av våre liv, setter vår felles velferd overfor sin profitt, det er det ene. Og det andre er at det er ikke alle som har lyst å være med på en sånn hybrid fremtid, ikke sant? Og det er veldig viktig at vi få med alle, for ellers så blir det et veldig delt samfunn. Og det tror jeg vi gjør bare hvis vi minner folk på hva det er som er unikt menneskelig i dette her, og det er type etikk og medmenneskelighet og empati og sånt. Jeg synes vi er for lite insisterende på at folk skal forstå muligheter og lære seg det nødvendige for å kunne aktivt måtte ta en posisjon på dette her da.

Siri: Ja, så tror jeg fortsatt at vi har en lang vei å gå på at tjenestene og produktene er gode nok, at de er enkle nok fordi det handler faktisk om det. Og jeg tror også stemme vil også ta en mye større plass fordi stemme inkluderer nesten alle, ikke sant? Det er noe du lærer fra du er liten og snakker, så hvordan man man bruker det. Men men det er ikke tvil, igjen har pandemien vist at vi trenger å klemme på hverandre, vi trenger å være i samme rom. Jeg kjenner jo selv på at jeg blir utrolig mye blidere, gladere og mer kreativ. Og jeg tror også jeg får gjort faktisk mye mer på en sånn rar måte ved å være sammen med kollegaene mine og ikke sitte hjemme alene å se på den skjermen dag ut og dag inn. Så noen noen oppgaver er kjempefint. Men jeg tror virkelig vi trenger hverandre, og vi trenger å sparre. Og vi ser hvor viktig informasjonen er for å kunne løse oppgaver. Og når vi ikke er sammen, så får vi ikke denne informasjonen.

Silvija: Du, vi går sakte men sikkert mot landing, og det er så mye mer jeg hadde lyst å spørre deg om. En bok som jeg tenker masse på når jeg prater med deg der denne the AI superpowers fra Kai-fu Lee som sammenligner da hvordan teknologi og kultur er litt som høna og egget. Først bygger vi teknologien, og så bygger den oss, men da med våre kulturelle utgangspunkt, og han snakker med veldig stor kjærlighet for både Kina og USA. Og det jeg håper Siri er at vi kan fortsette dialogen med og prøve å finne en sånn tredje vei nettopp for Norge og Norden oppi denne teknologi kultur symbiosen fremover. Sånn avslutningsvis spurte jeg deg om du hadde noe anbefalt lesing, og du anbefaler en fin podcast med Oslo business forum som heter Game changing games?

Siri: Merkelig at jeg anbefaler den. Men ja, jeg må fortelle litt om den, fordi det er jo mitt lille initiativ på å få kvinner til å tørre og til å bli litt mer interessert i teknologi. Og så synes jeg også det er viktig å vise frem alle de flinke damene som er der ute. Så da tenkte jeg at da slo jeg to fluer i en smekk, og så får jeg de til å komme i studio og forteller litt om teknologi og ting som jeg synes er spennende da. Men jeg er veldig amatør. Men jeg koser meg, og jeg lærer masse selv. Så det får jeg hvert fall ut av det.

Silvija: Det er noe av det som er morsomt med disse podkastene at det er veldig lærerikt, egentlig for alle parter og en utrolig fin og uformell måte å lære på mens man trener eller gjør noe andre ting. Du nevner også We Work dokumentaren på NRK nå for tiden og jeg er veldig enig i at den er veldig høyt anbefalt.

Siri: Jeg fikk jeg sjokk rett og slett. Og det er jo litt sånn som du sa, vi må jo følge litt med i timene. Vi må ikke bare la oss rive med og ikke stille stille spørsmål underveis. Det er veldig viktig at vi gjør.

Silvija: Men det fortell litt om No Rules Rules på Netflix. For meg er Netflix en litt sånn skjult perle når det gjelder HR, talenter og ledelse, så si noen ord om hvorfor du liker det?

Siri: Ja, for min del så tror jeg at veldig mye av av innovasjon kommer jo fra kultur. Og jeg har fått lov å kjenne på en fantastisk kultur gjennom mine 12 år i Google, og jeg er i ferd med å bli kjent med den kinesiske kulturen som har noen likheter, men er også veldig, veldig forskjellig. Det jeg syns var spennende med å lese - jeg har ikke lest absolutt alt, men jeg lest deler av den, det er jo da å bli kjent med en helt annen type kultur. Det er litt som med barneoppdragelsen. Skal du sette grenser for barna og fortelle de hva de skal gjøre? Eller skal du bare la dem få lov å løpe ut og la det stå til? Og det er jo litt sånn Netflix da opererer. De gir deg masse, masse, masse tillit. Og gir deg også litt som en retning. Og det kommer utrolig mye spennende ut av det, ikke sant? Så igjen, Netflix er jo fortsatt et ganske ungt selskap, så hva som kommer videre der, det er jeg veldig, veldig spent på.

Silvija: Det er utrolig interessant og litt sånn Amazon med motsatt fortegn, tenker jeg. Og det er veldig, veldig spennende å se hvordan man kan få til en Lean ledelse på veldig forskjellige måter. Så veldig, veldig sterkt anbefalt herfra også. Jeg pleier å spørre hva er det viktigste vi har snakket om? Og jeg tror egentlig at vi har snakket litt for lite om fintech, men ganske mye om kultur og innovasjon. Bare for å liksom forsvare litt det at vi har fintech i overskriften for samtalen kunne du sagt to setninger om hva er det som er spennende ved fintech for deg?

Siri: For det første så er det jo det at det blir nå investert enorme summer inn i denne industrien for å komme opp med gode løsninger for betaling eller for finansielle tjenester og produkter. Så det er jo det første fordi det er så mange ideer der ute. Det er så mange gode potensielle løsninger. Og jeg er veldig opptatt av at vi ikke ender opp i en sånn winner takes it all innenfor bank og finans, sånn som vi kan ha sett at vi har gjort i teknologi. At det er blitt noen store, veldig store selskaper. Jeg vet at vi trenger å ha et mye større spekter fordi vi er så forskjellige som mennesker, og vi trenger forskjellige løsninger. Vi har forskjellig type økonomi, vi trenger forskjellige løsninger. Og det går tilbake til oss som forbruker og som jeg nevnte litt om det med financial health, at det er forskjellig type løsninger der ute så er det mye større sannsynlighet for at flere kommer til ta det i bruk. Så det er det jeg syns er spennende. Og så syns jeg også det vi ser med regulativer som nå er i hele Europa, som gir nå Europa en mulighet til å være med og spille en viktig rolle. Vi kan være med nå istedenfor å la USA ta den nok en gang, ikke sant? Eller Kina for den saks skyld, så kan vi i Europa nå være med på virkelig å sette den agendaen og bestemme hvordan det skal være på en god og bærekraftig måte ikke minst. Så det er det som jeg synes er veldig spennende akkurat nå, og fordi vi er i startgropen. Det er litt sånn som Wasp på mobiltelefonen way back then, det er der vi er. Så det er så mye som kan komme ut av dette og det synes jeg er gøy å være med på. 

Silvija: Kjempespennende tide. Siri jeg spurte deg og om et favoritt uttrykk når det lugger litt, og du sier dette kommer ikke til å bli enkelt, men vi får til det vi får til, og det synes jeg er en veldig fin måte å angripe ting på. Det er ingen garantier om suksess, men hvis man ikke prøver så lykkes man i hvert fall ikke. Utrolig inspirerende å høre deg og høre om reisen din. Tusen takk for en god prat.

Siri: Tusen takk, det var kjempehyggelig.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University