LØRN Case #C1111
Ultrafleksibel læringsdesign
Arne Krokan er Professor i Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Hans store prosjekt er å forstå mer av hvordan ny teknologi endrer samfunnet, spesielt organisasjoner, deres forretningsmodeller og vilkår for verdiskaping. I en samtale med Silvija Seres snakker de om hvordan vi kan lage en god og aktiv læringsdesign for bedrifter og organisasjoner. Krokan snakker om hvorfor han mener forelesninger fungerer dårlig, og hvorfor han bevisst setter all læringen på norsk. Vi belyser også den norske samarbeidsmodellen 2.0: Akademia, Fagforening og Arbeidsgiverforening som Krokan (NTNU) jobber mot med Finansforbundet og Finans Norge.

Arne Krokan

Professor

NTNU

"Finanssektoren er en samfunnskritisk virksomhet, og den er blant sektorene med størst behov for rask kunnskap utvikling. Øverst på lista står kunnskap om bærekraft og forretningsutvikling, sier han."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 40 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

Altfor nysgjerrig på det meste og ukuelig optimist

Faglig: en som er opptatt av å forstå teknologi og koble teknologiutvikling og samfunnsendring … se nye sammenhenger

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?

Forskning og utdanning – KUNNSKAP FOR EN BEDRE VERDEN

Hva er du best på?

Se sammenhenger på tvers av siloene, og å forklare komplekse forhold. Eks: matematisk kommunikasjonsteori: I = -log x

Jo mer sannsynlig et utsagn er jo mindre informasjon gir det, eks det regner i dag ….

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Evne til å lære på egenhånd – bygge personlige læringsnettverk

Kritisk sans for hva er fakta, fake news og ren løgn

Kreativitet og evne til å se nye muligheter, finne nye løsninger på utfordringene våre

Hvem inspirerer deg?

Studentene mine som er så positive og dem som ser sammenhenger og utvikling 20 år før alle andre …

Noe anbefalt lesing eller seing, så vi kan lære mer?

Dag Hessen: Verden på vippepunktet

Hvem er du, personlig og faglig?

Altfor nysgjerrig på det meste og ukuelig optimist

Faglig: en som er opptatt av å forstå teknologi og koble teknologiutvikling og samfunnsendring … se nye sammenhenger

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?

Forskning og utdanning – KUNNSKAP FOR EN BEDRE VERDEN

Hva er du best på?

Se sammenhenger på tvers av siloene, og å forklare komplekse forhold. Eks: matematisk kommunikasjonsteori: I = -log x

Jo mer sannsynlig et utsagn er jo mindre informasjon gir det, eks det regner i dag ….

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Evne til å lære på egenhånd – bygge personlige læringsnettverk

Kritisk sans for hva er fakta, fake news og ren løgn

Kreativitet og evne til å se nye muligheter, finne nye løsninger på utfordringene våre

Hvem inspirerer deg?

Studentene mine som er så positive og dem som ser sammenhenger og utvikling 20 år før alle andre …

Noe anbefalt lesing eller seing, så vi kan lære mer?

Dag Hessen: Verden på vippepunktet

Vis mer
Tema: Bøker og nye utdanningsmodeller
Organisasjon: NTNU
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 211201
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Digital transformasjon for finanssektorenEt samarbeid mellom NTNU, Finansforbundet og Finans Norge: Vi kaller modellen vår den norske samarbeidsmodellen 2.0: Akademia - Fagforening – Arbeidsgiverforening
Ultrafleksibelt læringsdesign
Hva politikere, næringsliv og offentlig sektor etterspør
Hvordan bruke video, tekst og ulike typer oppgaver

Mer læring:

Dag O. Hessen – Verden på vippepunktet

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0135
Bøker og nye utdanningsmodeller

Karin Berentsen

Gründer

Arct

#C0134
Bøker og nye utdanningsmodeller

Ole Goethe

Professor 

Høyskolen Kristiania

#C0133
Bøker og nye utdanningsmodeller

Sigurd Ringstad

Head of Events i Kahoot!

Kahoot

Lytt #C1111

Video for Case #C1111

Tekst for Case #C1111

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til en Lørn samtale. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min i dag er Arne Krokan, og er professor ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU. Han har et nytt spennende prosjekt innenfor utdanning i finanssektoren som vi skal snakke om i denne episoden. Velkommen Arne

 

Arne Krokan: Tusen takk

 

Silvija: Du er også et styremedlem i Lørn, kan jeg come clean with med én gang. Og så skal vi snakke mer om digital pedagogikk og digitale undervisnings opplevelser. Men før vi gjør det, så inviterer jeg deg nok en gang til å si kort om, hvem er Arne, og hvorfor er dette viktig for ham?

 

Arne: Jeg må først si at det å være i styret i Lørn er noe av det mest interessante og det viktigste jeg er med på. Fordi vi trenger jo absolutt en organisasjon som Lørn som kan iscenesette gode lærings design, så det håper jeg at jeg kan være med å utvikle på en god måte videre. Men hvem er jeg? Jeg er vel kanskje ikke helt typisk professor som sitter nede i siloen sin. jeg er mer en som er interessert i mye rart, og det gjenspeiles ved at jeg både er tatt opp i Norsk Teknisk Vitenskapsakademi og at jeg er utnevnt som merittert underviser. Så det er jo både tech og penn kompetanse som jeg har en dokumentasjon på. Jeg er også utdanna sosiolog, har studert både informatikk og statistikk og psykologi, og på veien har doktorgrad i medievitenskap. Og så har jeg da de siste tjue årene jobbet på NTNU, hvor jeg jobber veldig mye på tvers av siloene. Det å lage krus i ting som handler om denne digitale transformasjonen, skrev bøker om digital økonomi, nettverksøkonomi, plattform økonomi og også læringsdesign på noe som jeg kalte for “Smart Læring”.

 

Silvija: Jeg tror vi skal tilbake til boka “Smart Læring”. Men du har utelatt noe kjempeviktig, og det er at du er også birøkter på toppen av alt.

 

Arne: Birøkter og Ølbrygger Silvija!

 

Silvija: Ølbrygger også.

 

Arne: Og det er noen som har lurt på om du kan bruke bier i stedet for humler i ølet, men det går ikke, det kan jeg forsikre om. Det fascinerende med bier er jo det sosiale livet og det at man skaper et samfunn. Og det er nok mange kvinner som er litt misunnelige på dronningen i biesamfunnet. Fordi i biesamfunnet så ble alle mennene som ikke døde i løpet av sommeren hevet ut på høsten, så lager hun nye mannfolk på våren. Det er jo en artig sak.

 

Silvija: Jeg husker jeg så på disse bie filmene og maur filmene fra Disney eller hvem det nå var som lagde dem, og jeg har alltid syns synd på de dronningene. For det egentlig ganske brutalt, det livet de har.

 

Arne: Du kan jo prøve å legge to tusen egg hver dag, så kan du se hvor lett det er å være dronning. Så nei det er et hardt liv.

 

Silvija: Ikke rart du blir matet og passet på da, men det er ikke så veldig bra livskvalitet likevel.

 

Arne: Jeg tror du har et veldig godt poeng der, tror ikke så mange hadde byttet når det kommer til stykket. Og kanskje er det kjekt å ha et mannebein i løpet av vinteren også.

 

Silvija: Ja, også tenker jeg at kanskje, nå går vi langt ut i skogen med diskusjonen. Men psykologen i deg kunne kanskje hjulpet meg å tenke litt på disse manne biene, som vet at de bare har en sommer på seg. De tar livet enda mer seriøst, lever enda større liv i løpet av den sommeren fordi den er så kort.

 

Arne: Ja kanskje det, de har jo bare et mission, og det er å finne en dronning. Etter at han har funnet den dronningen og hatt seg med henne, så er livet slutt uansett. Så det er noe rart med det der. Men det fantastiske med biene er at vi kan ikke beskylde hver bie for å være intelligent, men som samfunn er de det. Det er veldig mange organisasjonsforskere som har blitt inspirert av insekter og maur, som måte å organisere arbeidet på.

 

Silvija: Denne flokk intelligensen? 

 

Arne: De har et eller annet, ikke sant? Og så for eksempel å se på hvordan tre maur samarbeider om bære et bein fra en gresshopper. Det er fascinerende å se hvordan man kan skape så komplekse organisasjoner med så enkle individer.

 

Silvija: Ja, utrolig kult. De lærer på et eller annet vis implisitt, kanskje gjennom dette felles genmaterialet. Mens vi mennesker har jo den unike, både evnen og muligheten til å lære fra hverandre gjennom språk og etterhvert ikke bare gjennom det tradisjonelle utdannings apparatet vårt, men gjennom noe helt nytt som disse nye digitale læringsopplevelsene. Der er du en utforskende både antropolog og astronaut. Jeg tror du både prøver å lære det som fins, men også oppdage nye verdener, og er du i ferd med å kjøre ut dette prosjektet som du har sammen med Finans Norge. Kan du si litt om prosjektet?

 

Arne: Det er jo sånn at man har hatt fokus på læring i norske bedrifter og offentlig sektor i mange år. Ofte så har man sendt folk på kurs for å lære, så kommer dem tilbake kanskje like frustrerte fordi det er bare de som har vært på kurs som snakker språket, og man har ikke noe å dele dette med. Vi har tenkt at dette kan vi jo gjøre på en annen måte, vi kan alliere oss med virksomhetene og bedriftene og gjøre noe sammen med dem, og nå fikk vi anledning til å lage kurs da. Det er åtte kurs, som til sammen blir to emner. Dette er emne gir studiepoeng på eksamen bare på universitetet. Men vi gjør det sammen med Finansforbundet som er fagforeningen, og Finans Norge som er arbeidsgiverforeningen. Og da har vi lagd et konsept som kaller for den norske samarbeidsmodellen 2.0, altså Arbeidsgiverforening, Fagforening og Akademia. Det fine med er at vi jobber med å skape en felles forståelse av, hvorfor skal vi endre oss og hvorfor må denne sektoren endre seg? Og du kan jo tenke deg, hvis vi går tilbake til endringen som skjedde i mediesektoren. Den gangen fagforeningene styrte aftenposten, legendariske fagforeningslederen Gunnar Nordby. Han var legendarisk ikke bare i  Aftenposten, men i hele Medie-Norge, og fagforeningene satt på eneretten til å punche inn tekst som skulle i avisa. Rett og slett det var lovregulert. Det er klart at det bidro til å hindre en raskere omstilling, fordi journalistene skrev på PC, og så kom typografene og skrev det samme inn igjen som skal inn i maskinen. Nå jobber vi sammen med å skape en felles forståelse av hvorfor må vi være forberedt på endringer? Hva slags type endringer er det snakk om, og hva må du kunne for å mestre dette nye? Så nå som Fagforeningen og Arbeidsgiverforeningen har satt av en 10% stillings eller lederressurs til å jobbe sammen med meg, både i planlegging og gjennomføring, så skaper vi et helt nytt fundament for å skape virkelige endringer ute i virksomhet. Og det tenker jeg er kanskje nesten det viktigste ved denne nye måten å jobbe på, pluss at vi jobber heldigitalt. 

 

Silvija: Jeg tror begge sidene er utrolig spennende. Jeg tror at denne felles forståelsen for livslang læring og den umulige alternative kostnaden ved å ikke gjøre det ikke har blitt spredd ennå. Og man kan ikke trykke livslang læring nedover halsen på folk, hverken på studentsiden eller på arbeidsgiversiden. Det må komme som en reise som man vet er både en nødvendighet og privilegium. Jeg tror det arbeidet du gjør nå og det arbeidet vi gjør i Lørn med SMBer er en viktig del av den reisen. Hva er annerledes nå?

 

Arne: Jeg vil bare si at jeg tror den mission som Lørn har tatt på seg, nemlig å være en fasilitator for læring i organisasjoner er veldig viktig. Og jeg tror universitetene ikke er gode til det, særlig i små og mellomstore bedrifter. Vi har en tradisjon for at vi er veldig teoritunge og teori orienterte. Det gjør at i veldig mange sammenhenger har vi ikke forståelse for hva denne teorien skal bidra til på de arenaene. Og jeg tenker at noe av det som er annerledes nå er at, jeg kan tenke at mine læringsdesign kan jeg bygge i tre lag. Det nederste laget er det som er generisk, som matematikk og fysikk. Hvis vi går til kunstig intelligens, så handler det om, sånn fungerer dype nevrale nett, det kommer ikke til å endre seg. Hvordan prinsippene for det, hvordan teorien er de neste årene. Så har vi det andre laget. Hvordan fungerer ting nå? Da vet vi at veldig mange av algoritmene, de tjenestene som kommer ut av dype nevrale nett, har en del slagsider. Det kan være at man trente algoritmer til å bli chat-botter, og så ble de super rasistiske etter bare et døgn. Det forteller oss at teknologien ikke er perfekt. Ansiktsgjenkjenning fungerer bedre på hvite mennesker enn svarte mennesker for eksempel. Så da kan vi si, hvor langt har vi kommet og hva er problemet nå? Så har vi det tredje laget som jeg tenker vi kan jobbe mer felles på, og det kontekstualisering til en sektor. For eksempel, du kan lære det samme om kunstig intelligens på de to første lagene, men så brukes det forskjellig i finanssektoren og helsesektoren. I helsesektoren så vil man være veldig opptatt av bistanden til å analysere bilder, ulike radiologiske bilder. Mens i finanssektoren vil man bruke det til å redusere risiko, som støtte til å fatte bedre beslutninger. Og da tenker jeg vi kan lage læringsdesign som er generiske og tids spesifikke, der vi bare bytter ut noen komponenter, slik at den har samme verdien på forskjellige sektorer, uten at vi må gå all in og bygge opp alt på nytt igjen. Så vi har skapt oss en mye større fleksibilitet enn det som var mulig tidligere.

 

Silvija: Jeg tror dette her med å bygge disse lagene og kontekstualisering, og også komme med konkrete norske eksempler. Hvis vi tenker på hvordan Lørn kan bygge på toppen av lagene dine, så kunne vi kanskje kommet med lag nummer fire som er helt konkrete eksempler, fra små bedrifter, fra store bedrifter, fra offentlig sektor, fra gründerskap, fra forskning, ikke sant? Der føler jeg ofte at vi er altfor raske til å bruke Harvard Business School case materiale fra andre siden av jorda, fra tjue år tilbake, ikke sant? Når vi egentlig sitter på noen av de beste eksemplene i verden innenfor en del av disse områdene vi snakker om, og også kan være veldig nær gjøring av teorien. Folk kjenner seg i våre lokale eksempler, mer enn det de gjør med bedrifter på en helt annen størrelse og en helt annerledes politisk og markedsmessig tilgang.

 

Arne: Jeg er helt enig med deg. Jeg bruker aldri Harvard case, jeg bruker aldri amerikanske lærebøker. Noe av cluet med det jeg lager er for det første at det skal være på norsk, fordi det oppfattes som lettere tilgjengelig selv om folk folk kan engelsk, det er noe med at det er nært, det er ens eget morsmål. Vi bruker veldig mye norske eksempler, og alle tekster som inngår i mine læringsdesign er en del av en læringsdeal. Det har jeg fått til fordi at i ti år så har jeg skrevet for hånd på alle forlagskontrakter, at jeg skal ha full mulighet til å bruker innholdet på den måten jeg selv finner det formålstjenlig på en digital arena. Vanligvis så frasier vi oss rettighetene til å bruke innholdet når vi leverer en bokmåls eller artikkel manus til et forlag, men jeg har beholdt den rettigheten til å bruke det digitalt selv. Det gjør at jeg kan fleksibelt bruke det. Når jeg nå skal lage kurs i digital økonomi, så kan jeg klippe fra fire bøker som jeg har skrevet om det. Også kan jeg oppdatere det som jeg syns var dårlig, også kan jeg trekke inn de eksemplene som er mer aktuelle nå. Så når jeg nå jobber med finans teknologi sektoren bruker jeg selvfølgelig eksempler fra Norge, folk vet hva Vipps er, de vet hva Horde er, de vet hva en del av disse selskapene som nå seiler opp i Norge er. Og så er det denne kjennskapen, den nærheten tenker jeg er viktig, for den gjør det lettere å tenke at vi kan gjøre noe selv, hvis det er et norsk eksempel. Mer enn hvis det er et eksempel fra et amerikansk eliteuniversitet, eller fra Google, eller Apple, eller Alibaba da, selv om vi selvfølgelig bruker dem som eksempler også, men på en annen måte.

 

Silvija: Veldig spennende. Arne, du har tenkt på dette med læring og pedagogikk, særlig i lys av digital utvikling lenge. De siste årene så har det skjedd en revolusjon i digitale medier, og vi ser det gjennom selskaper som Netflix, Spotify, Amazon og Audible osv. Mange av dem har laget helt nye opplevelser for å få folk til å gå over til disse nye formatene. Det har ikke skjedd i så stor grad i utdanningen, og det vel egentlig der vi i felleskap ser en kjempestor ny mulighet.

Arne: Ja, jeg sliter jo med denne forståelsen selv inn mot min sektor, og jeg opplever at det ikke er veldig stor interesse for å lage sånne læringsdesign som jeg jobber med. Det kan jo selvfølgelig også ha noe med at det er veldig mye arbeid. Jeg bruker veldig mye mer tid på å lage et og et halvt studiepoeng læringsenhet enn å gjennomføre et syv og et halvt studiepoeng kurs med tredve studenter i fire dager i et auditorium eller på et hotell. Så det er mye mer ressurskrevende, og det er ikke universitetene rigga for rett og slett. Men det er også mye mer skalerbart, når man først har lagd det så kan man, iallfall fram til det timer ut på dato, gjenta det. Så det å lage de gode læringsressursene er krevende, og det jeg har god erfaring med er å bygge læringsløyper, læringsstier som består av en innledning til et tema, et totalt studieplan kan jeg dele inn i ti deler for eksempel. Så tar det kanskje to-tre timer å gå gjennom hver av de delene. På to timer får du da en tre til fem minutters video som forteller hva det er som kommer nå, og hvorfor er det er viktig. Så kommer tekstene som forklarer det, og i tekstene er det fullt av lenker til alle kildene, så hvis du kommer inn i noe du føler er spesielt viktig for deg finner du mange andre ressurser lenka inn i det. Så kommer det forskjellige ting du skal gjøre, det kan være en multiple choice oppgave som fokuserer på det du nettopp leste og highlighter noen av de tingene slik at du husker det. Det kan være en ordsky oppgave der du blir bedt om å prioritere de tre eller fem tingene du mener er viktigst med tanke på digital transformasjon. Det kan være en oppslagstavle oppgave, der du blir bedt om å finne en ressurs på nett som handler om et bestemt tema, og legge lenke til den på oppslagstavla med en ingress som forteller hvorfor andre skal gjøre det. Og tenk deg, når du har hundre eller to hundre eller tusen sånne ressurser, tenk deg hvilken gullgruve det er da, som folk innenfor et tema har funnet fram og gjort tilgjengelig for andre. Så kan vi bruke hverandrevurdering, du blir bedt om å skrive en tekst, og så får tre andre i oppgave å vurdere den teksten ut fra gitte kriterier, for eksempel, er det lett å forstå hva denne personen mener? 

 

Arne: Så bygger vi en læringsopplevelse da, som innebærer at man også må reflektere over hva betydning av noe av innholdet er, det kan være betydningen for seg selv, hva tror du dette har å si for utviklingen i samfunnet eller din bedrift eller din bransje? Det kan være mange forskjellige innfallsvinkler til det. Men igjen denne refleksjonen, man sier jo at kompetanse består av kunnskap, ferdigheter og holdninger, og veldig mange av kursene får man også trent ferdigheter. Ferdigheten til å samskrive med andre, man har trent ferdigheten i å faktisk spille et dataspill, fordi det er en helt annen måte å lage et læringsdesign på. Man har trent ferdigheten i dele bilde på nett, eller andre ting som du må gjøre for å ha en digital kompetanse. Nå har vi selvfølgelig kommet lenger enn da jeg begynte med disse nettbaserte designene for ti år siden, men fremdeles er det ferdighets elementer som mange trenger å trene.

 

Silvija: Ja, og så tenker jeg at på toppen av det så har du kunnskapselementer, og så har du dette med instrumentelle evner for samarbeid og alt det blir dekket. Jeg har lyst til å spørre deg om innspill og råd på to områder, for vi i Lørn lager også kunnskaps bakker. Vi tar utgangspunkt i podkast, og det tror jeg er en fantastisk digital pedagogisk kanal som ikke er forstått godt nok ennå. Grunnen til at jeg digger det er at det gjør det tilgjengelig i disse mellomrommene mellom jobb og privatliv, ikke sant? Mens du reiser, mens du trener, mens du går tur eller husarbeid. Du trenger nødvendigvis ikke være på en skjerm annet en kanskje en mobiltelefon, så kan du koble på litt quiz og sånn. Dette her med mobile first og sound first tror jeg er en veldig stor ny mulighet som oppstår. Men når jeg da beriker våre podkaster med refleksjonsoppgaver, quizer, infographics, sitater, delbare sosiale medier, TikTok video om du vil. Så får jeg beskjed, både fra teamet og omverden at du kan ikke bare bruke masse tid på å produsere det, og at det er veldig lett å produsere i en veldig fabrikk aktig modell. Men de vil at det skal være mye forskning på det først, og jeg tenker at vi må forske oss frem til det ved å gjøre det, for ellers tar det for lang tid. Og det er det med høna og egget sant? Hvordan beviser vi at det funker, uten å prøve å gjøre det? Har du noen gode råd der Arne?

 

Arne: Jeg er jo helt på din linje, og det har vært en krasj i forhold til veldig mange av de pedagogiske miljøene, for de har vært veldig opptatt av hva som virker. Men det er jo en ting vi vet virker dårlig, og det er forelesninger, det vet vi virker dårlig, ikke sant? Vi vet jo at alle aktive læringsdesign virker veldig mye bedre. Nå har jeg i halvannet år tilbudt rene nettbaserte læringsdesign etter den modellen jeg nevnte istad, og det er faktisk folk som spør om jeg kan lage podkast ut av det. For de vil gjerne ha det på øret når de gjør noe annet, går tur som du sier, jeg hadde en kar som ringte meg her i sommer, og var helt ekstatisk begeistret for at vi hadde lagd dette tilbudet. Så til slutt måtte jeg spørre ham hvor han bodde, og han bodde i Honningsvåg og jobbet som fisker! Han mente, og det handler om digital transformasjon og bærekraft, at et sånn studietilbud burde være obligatorisk for alle mennesker i Norge, fordi man setter seg inn i det. Så var du inne på dette med å forske på det, og det jeg tror vi kommer til å måtte jobbe mye mer med, det er kunnskap som er på en måte sertifisert ved at den forskningsbasert, at det vi formidler er forskningsbasert kunnskap og ikke myter og eventyr. Så er jo spørsmålet, hvordan skal man skille det? Konsulentselskapene er veldig flinke til å lage nye konsepter, men veldig mange av de konseptene bygger ikke på forskning, det bygger ikke på en forståelse at verden er sånn de beskriver. Men man kommer ofte opp med nye begreper, nye konsepter, nye måter å forstå ting på, og så selger man inn det. Men jeg tror at hvis vi kunne kombinere det som er Lørns, kanskje fremste egenskap, det er jo dette å forstå kontekst, det å komme inn i en virksomhet med forskningsbasert kunnskap og formidle det på en god måte. Så tror jeg vi kunne laget noe nytt, som er i grenselandet mellom universitet brukere av kunnskap, og som er noe forlagene ikke har tradisjon for å lage, eller de som har tradisjon for å jobbe med lyd, nemlig radio, de har heller ikke en tradisjon for å lage noe sånt. Så her er det et vakuum som kan fylles på en god måte.

 

Silvija: Helt enig, og der møter jeg også en annen misforståelse hos mange bedrifter som sier, tusen takk, dette er sikkert veldig fint, men vi har allerede vår egen podkast. Da prøver jeg å si at det handler ikke om lage en egen podkast der du pusher ut en historie per uke eller måned om noe du syns er viktig, men det å lage et læringssystem. Jeg satt å tenkte, da vi to og Merete Løland hadde en annen samtale relativt nylig, for min matematiske bakgrunn er innenfor programmeringsspråk, og jeg har jobbet veldig mye med funksjonelle programmeringsspråk. Særlig med et som heter Haskell, og i Haskell har vi noe som heter høyere ordens funksjoner hvor du kan ha en funksjon som tar til seg andre funksjoner. Og det bilde jeg fikk i etterhvert når jeg hørte det snakke, både da og nå, om hvordan du setter sammen disse læringssystemene, er at det er høyere ordens funksjoner der du bruker podkast, video, tekst, hypertekst, gruppeoppgaver, refleksjonsoppgaver og du blander de sammen på forskjellige måter. Det er din høyere ordens funksjon, og så prøver du å finne ut hvilken høyere ordens funksjon fungerer for hvilken sektor.

 

Arne: Veldig god beskrivelse, det er akkurat sånn det er, men det som er fundamentet, det er det som er lærings enhetene, objektene eller ressursene. Det kan være en tekst, som et delkapittel eller et avsnitt fra en bok eller artikkel, eller så kan det være en tre minutters video. Det som er vanskeligere i mitt design, jeg putter for eksempel ikke inn hele artikkelen og sier at du skal lese den, jeg deler heller opp artikkelen sånn at den ligger i denne læringsstien. Så det å komme inn med en sånn førti minutter podkast, det bryter med logikken min, jeg vil ha for eksempel den refleksjonen vi to har nå da, putte den inn i en tekst. Så diskusjonen kontekstualiserer, eller fremstiller dette temaet på en annen måte enn det teksten gjør, sånn at teksten og det verbale blir komplementære, de utfyller hverandre i en opplevelse. Så kan man gå tilbake til studenten og spørre, hva tenker du er den viktigste delen? hva fungerer best for deg? Vil du ha teksten, vil du ha videoen, vil du ha lyden på øret, ikke sant? Så kan vi skape videre refleksjon ut fra det.

 

Silvija: Siden vi nerder om digital pedagogikk, så skal jeg tillate meg å gå videre på sporet, for det som jeg tenker er at en sånn 30-40 minutters samtale, jeg klarer ikke å gå under det. For hvis du skal regissere det på forhånd kan du kutte de ned til kanskje 20 minutter, men litt av den stilen som jeg prøver å fange her, er litt tilfeldige intellektuelle møter. Litt blind date intellektuelt, ikke sant? Mellom to interesserte og erfarne personer på området. For hadde ikke vi rota borti bier og dronninger og litt forskjellig før, så hadde vi kanskje ikke kommer til dette punktet i samtalen. Så det er litt sånn, sokratisk toveis samtale med litt positiv friksjon begge veier. Og så er spørsmålet om det fungerer best som materialproduksjon, råvareproduksjonen, og om disse samtalene burde da kuttes inn i de mest relevante bitene, og det burde settes inn i et større system som ditt, ikke sant?

 

Arne: Jeg tenker at det er ikke enten eller, men både og, fordi dette sokratiske bildet er viktig.  Jeg har vært med å skrive en artikkel nå om fremtidens læring i en bok som ligger gratis på ntva.no. Jeg har skrevet den sammen med Henrik Syse som er filosof.

 

Silvija: Der har dere mitt kapittel også.

 

Arne: Ja du har også skrevet et utmerket kapittel der, i samme boken. Så vi kunne laget noe podkast fra den boken, kanskje? Og så trekke fram noe av det. Men det interessante med det er jo nettopp akkurat forlengelsen av hva du sa nå, Silvija. Fordi jeg har trukket fram tre perspektiver her, den ene er science-fiction perspektivet. Hvordan man, for 50 år siden, tenkte seg at læring kommer til å foregå om 150 år fra nå, og det er jo ikke i nærheten av hva vi tenker allerede i dag. Og så har jeg trukket fram en bok som heter Hvis Skolen Ikke Fantes, altså hva er det med skolen? Og hva er det med dette perspektivet på læring som skolen institusjonaliserer? Nils Christie var skeptisk til skolen, og han skriver at skolen i stor grad er blitt lærernes skole. Jeg tenker også at universitetene i stor grad er professorenes universitet, de eneste som på en måte opplever hva som foregår der er studentene som går på tvers av våre siloer, mens vi vet ikke ikke hva de andre komponentene våre studenter får med seg er. Men vi ser jo at det blir stort sett ålreit folk av alle som kommer ut av det likevel. Det tredje perspektivet er Sugata Mitra, som har laget et konsept som heter hole in the wall, hvor han sier at det er jo flere hundre millioner barn i verden som ikke har tilgang til skole, skal vi ikke lage et tilbud til dem? og sier han, jo vi kan lage et digitalt læringsdesign, men det er ikke en instruksjon. Han har lagd noe som heter SOLE, Self Organised Learning Environment, hvor han sier at barn, de kan lære hva som helst, og har vist det. De kan lære hva som helst hvis de bare får anledning til det, og så har han lagd en metodikk for det. Så kommer Henrik Syse inn med denne sokratiske tilnærmingen, nemlig at vi må i mye større grad dyrke dialogen, og det å fremme som er det spesifikke ved å være menneske, hvordan utvikler vi hele mennesket, og ikke bare de instrumentelle sidene? Men det jeg har påtatt meg da, det er ikke veldig hands-on, det er ikke sånn at du skal trene ferdigheter, men det skal trene litt det som vi holder på med nå Silvija, denne refleksjonen, en opplyst refleksjon rundt et tema. Det temaet jeg jobber nå er hvordan teknologi endrer sektorer i samfunnet, og akkurat nå med mest fokus på finanssektoren. Men det er jo to ting som trumfer alt for tiden, og det er digital transformasjon og bærekraft, så veldig mye sirkulerer rundt akkurat de to temaene der.

 

Silvija: Så utrolig spennende, og dette med Henrik Syse sitt perspektiv på det menneskelige gjennom dialog og refleksjon. For når du hører på hva folk snakker om i forhold til fremtidens behov for utdanning osv. Så er det veldig, ok vi har STEM og det faglige, og så har vi det instrumentelle, fordi verden er kompleks og tverfaglig og ukjennelig så må vi være kreative og team fokuserte osv. Men det å være menneske oppi alt dette her, det tror jeg kommer til å bli et veldig spennende tema i forhold til, hva gjør vi når AI kan gjøre begge disse tingene, etterhvert, ganske bra? Så utrolig spennende, men tilbake til hovedtemaet vårt, dette læringsopplegget som du nå jobber på og med for finanssektoren. Du sa at hovedoverskriften er hvordan teknologien endrer den sektoren, og at det sirkler i stor grad rundt digitalisering og bærekraft. Hvis du skulle gitt meg en salgspitch på hva de viktigste læringspunktene er, kunne du sagt noe om det? 

 

Arne: Ja, jeg tenker at det er tre drivere i den utviklingen. Det ene er teknologi. Det andre er endrede reguleringer som består av det som heter open banking PSD2, og så er det GPRS som handler om personvern, som får mye større fokus. Bare i løpet av det siste året for eksempel, har Datatilsynet avsluttet sin Facebook konto og er ikke på Facebook lenger. Det er tredje er endret forbrukeratferd, folk blir mere digitale, mere trent, og Millennium Generasjonen er nå på vei ut i arbeidslivet. Dem kjøper boliglån på en måte enn det man har gjort før. Og de teknologiene jeg tenker er viktig at man forstår, det ene er plattform organisering, plattform arkitektur gjennom økosystemer. Det at man gjør utvikling så veldig enkelt, du nevnte programmerings teknologi, men det er jo to kjente norske professorer som har utviklet objektorientert programmerings tankesettet. Du trenger ikke å kunne programmering for å modellere forretningsprosesser lenger, du kan gjøre det med blokker som det står navn på, så genereres programmet automatisk på grunnlag av dette her. Så det man trenger er logikken ikke sant? Å være god på den logikken, kunne dekomponere det, det å forstå plattformer, det å forstå mulighetene som ligger i big data, i det å gjøre dataanalyse. Det som ligger i å forstå hvordan data kan trenes til ulike yrker og kunstig intelligens oppgaver. Også har vi en utfordring til som jeg tenker er spesifikk for finanssektoren, og det er at det er mange som mener at blokk kjeder vil gjøre for håndtering av verdi, det samme som internett gjorde for mediene. Der er vi bare i begynnelsen. Så vi lager også et kurs i blokk kjeder som bygger på fundamentet hvor vi har hatt et forskningsprosjekt på blokk kjede på NTNU gjennom tre år nå, med seks stipendiater. 

 

Arne: Så salgspitchen er at man må forstå hvorfor man jobber med endring også i Norge, selv om det går bra i dag. Norske finansvirksomhet i dag merker lite av konsekvensene til FinTech sektoren, både på kundesiden og økonomisiden. Nå har Facebook rullet ut av sin egen sånn digitale lommebok, som fungerer mellom USA og Guatemala tror jeg det var. Men det er klart når tre milliarder mennesker har tilgang til samme lommebok, så har vi skapt en infrastruktur som gjør at ting kan endre seg ganske grunnleggende på veldig kort tid. Så vi forsøker å tegne dette bilde, kall det trussel og mulighetsbilde. Men vi tar også tak i dette med mennesker, vi lager også et kurs om hvordan skal man lede store endringsprosesser, og hva slags utfordringer står man overfor da? Fordi noe av det viktigste folk sier er vanskelig med digital transformasjon, det er alltid to ting som kommer på topp. Det ene er kompetanse, og det andre er at vi har ikke kultur for å skape de endringene. For veldig mange virksomheter er opptatt av å gjøre det de har gjort før litt bedre ikke sant? De er opptatt av kontinuerlig forbedringer, og så lenge pengene triller inn, folk har jobb og alt ser pent ut, så er det et litt sånn moment av at vi lever på lånt tid her, er det noen som tenker da.

 

Silvija: Du Arne, utrolig gøy å snakke med deg både om digital pedagogikk og om dette nye kurset. Jeg gleder meg veldig til å ta en ny prat om dette nye kurset om noen måneder for å høre litt om resultater, og hva du lærte i forhold til studentenes og bedriftenes opplevelse av opplegget.

 

Arne: Jeg har en overraskelse til deg, og det er at jeg har tenkt å involvere Lørn i dette her også. Fordi jeg tenker at dette formatet vårt er så bra, så jeg ser at med det store behovet man har for kompetanse i norske virksomheter, så jo flere nettverk vi kan koble sammen og gjøre tjenester komplementære, desto større effekt kan vi få. Og jeg tenker at det verste som kan skje i Norge, det er at folk ikke vet og ikke bryr seg. Så hvis vi sammen kan få flere til å få hvertfall et flik av innsikt, men enda viktigere til å bry seg sånn at man begynner å lete etter kunnskap, så tenker jeg at vi har gjort en god jobb Silvija. Og ved å slå våre pjalter sammen, så blir det ikke 1+1=2, det blir mye mer, og det tenker jeg at vi skal få til.

 

Silvija: Det gleder jeg meg til. Jeg avslutter da med å spørre deg, vet du hva Netflix sier, eller Reed Hastings da, sier når han blir spurt om sin viktigste konkurrent?

 

Arne: Alibaba kanskje? Eller Amazon?

 

Silvija: Nei det er lurespørsmål, han har sagt iallfall at det er søvn, og han sier at de forsåvidt også vinner. Grunnen til at jeg tenkte på det nå Arne, er at jeg tror du har 100% rett i at største konkurrenten for både Lørn og de nye læringsopplevelsene, designene og produktene du lager utifra om det er NTNU, Kristiania eller finansnæringen, er apati. Det å få folk med på denne reisen er den største bøygen, så jeg tenker det er mer enn nok å gjøre for oss alle sammen, og jeg gleder meg veldig til å gå videre på denne reisen med deg.

 

Arne: Jeg også.

 

Silvija: Tusen takk for praten.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online univeristet Lørn.University  

Quiz for Case #C1111

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

2

C1111 EDTECH Ultrafleksibel læringsdesign - med Arne Krokan

1 / 3

Hvem er inkludert i arbeidet om den norske samarbeidsmodellen 2.0?

2 / 3

Prosjektet Digital transformasjon vil gi avansert kunnskap om hva digital transformasjon i finanssektoren innebærer og hvilke drivkrefter som påvirker utviklingen både på makro- og mikronivå. Krokan snakker om teknologi og plattformøkonomi, men hva annet trekker han frem som en viktig del av utviklingen?

3 / 3

7 av 10 selskaper i finanssektoren har udekket kompetansebehov ifølge Finans Norge. Hva topper lista?

Your score is

The average score is 67%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: