LØRN Case #C1119
Bruken av miljødata
I denne episoden av LØRN snakker Silvija Seres med geograf og seksjonsleder Ingunn Limstrand og agronom Agnès Moqet-Stenback. Samtalen er en del av en kunnskapsserie i samarbeid med Miljødirektoratet og går i dybden på hvordan vi kan bruke fjernmåling i arbeidet vårt og videreutvikle potensielle mulighetsrom. De diskuterer blant annet miljødata, geoinformasjon, kart og fjernmåling. Hva er det som rører seg i feltet, og hvorfor trenger vi jordobservasjon-programmet?

Ingunn Limstrand

Seksjonssjef Seksjon for miljødata og geoinformasjon,

Miljødirektoratet

Agnès Moquet-Stenback

Prosjektleder

Miljødirektoratet

"Norge er ansvarlig for mye av datainnsamlingen om marine og arktiske områder"

Varighet: 43 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

test

test

Vis mer
Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: Miljødirektoratet
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 211203
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Utvikle bruksområder for satellittdata Satellitt-typer, egnethet og egenskaper Piloter som bruker satelittdata

Mer læring:José van Dijck, Thomas Poell & Martijn de Waal - The Platform Society: Public values in a connective world Carl frode Tiller - Begynnelser Andrea Wulf - The invention of nature Serie: Black Mirror

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0323
Bærekraft og sirkularitet

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
Bærekraft og sirkularitet

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
Bærekraft og sirkularitet

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

Utskrift av samtalen: Bruken av miljødata

Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN kunnskapsserie i samarbeid med Miljødirektoratet. Jeg er Silvija Seres og gjestene mine i dag er Ingunn Limstrand og Agnes Moquet Stenback. Før jeg introduserer gjestene og dagens tema så skal jeg veldig kort introdusere serien. Dette er den andre av totalt åtte samtaler som vi digitalt produserer med de flinke fagfolkene fra Miljødirektoratet for å diskutere hvordan digitalisering påvirker både arbeidet og mulighetsrommet innenfor prosjekter i grenselandet digitalisering og bærekraft. Vi kommer til å fokusere på livslang læring slik at alle ansatte finner sine måter å ta til seg kunnskap og kanskje utvikle sine perspektiver og sine prosjekter litt på tvers av de oppgavene og avdelingene de jobber med i dag- tverrfaglighet har vi veldig troen på. Hvis dere er enige i den beskrivelsen så tror jeg vi introduserer hovedtematikken i dag. Dere er begge to i seksjon for miljødata og geoinformasjon og dette har noe med kart å gjøre, men det har også noe med data på de kartene og bærekraftsdynamikk som man kan lese ut av det å gjøre. Vi skal blant annet snakke om noe som heter jordobservasjonsprogrammet. Vi kommer også til å snakke om fjernmåling og noen eksempler hvor vi er veldig opptatt av å ikke bare ha piloter men også oppskaleringer av disse implementasjoner. Så før vi går inn i faget, må vi bli litt kjent med personene. Jeg pleier å be folk være litt personlige når de introduserer seg selv sånn at de som hører på dere kan se litt på personen bak skjorta eller bak faget og forstå hvorfor dere brenner for det dere brenner for. Kanskje vi kan starte med Ingunn også gå til Agnes?

 

Ingunn Limstrand: Ja si det. Jeg er nordlending i hvertfall kan jeg jo si først og fremst også er jeg som fagidentitet en geograf og da er det veldig naturlig for en geograf å være opptatt av jordobservasjon. Jeg er mellomleder i Miljødirektoratet og leder den seksjonen her og har jobbet med kart og fjernmåling og den tematikken her kanskje i 20 år begynner det å bli. Så jeg begynner å bli en gammel dame i det gamet her, både privat og i offentlig sektor. 10 år i Miljødirektoratet. Sånn privat så er jeg jo kanskje litt sånn som jeg er på jobb. Liker litt fart, litt utfordringer, litt vann og snø. Hva skal man si, liker litt diverse ting. Liker å lære nye ting. 

 

Silvija: Sport?

 

Ingunn: Ja, mye sport. Mye svømming, ski og brettkjøring osv. Så mye glad i ulik sport og noe jeg ikke er like glad i, men liker å gjøre mye forskjellige ting. Og natur særlig, jeg er jo nordlending. Derfor også opptatt av miljøet. 

 

Silvija: Veldig gøy, og Agnes?

 

Agnes Moquet Senback: Ja, Agnes og jeg kommer fra Frankrike. Jeg flyttet til Norge i 2013 og er utdannet agronom, med videreutdanning i prosjektledelse for Gis og fjernmålingsprosjekt for arealplanlegging. Jeg har begynt med fjernmåling med min master til sist og jeg har sett på bilder over våtmark i sør-Frankrike og da ble jeg hektet. Og fortsatte å jobbe med Gis og fjernmåling siden da. 

 

Silvija: Ja, vi kommer tilbake til både begrepet Gis og fjernmålinger og hva man kan lese ut av bilder, men du fortelle oss om en eksentrisk hobby du har før vi går videre. 

 

Agnes: Hobby, ja. Jeg har en storfamilie. 

 

Silvija: Har du blitt så norsk at du har begynt å være like glad i ski som det Ingunn er eller?

 

Agnes: Ja, jeg har blitt veldig glad i å gå på ski og gå på fjellet og sånt. 

 

Silvija: Du ligger foran meg i løypa jeg fryser alt for fort. Veldig bra. Kanskje vi skal starte med Miljødirektoratet og jordobservasjonsprogrammet. Kanskje vi skal starte der? Hva i all verden er det? Kanskje vi starter med Ingunn, med motivasjon? Også kan Agnes fortelle om oss litt mer om detaljer. 

 

Ingunn: Ja, jordobservasjon programmet er et stort program fra EU der man har sendt opp mange satellitter som tar bilder. Og jordobservasjon programmet er motivert av behovet for at man ønsker å få masse data om miljøet, om tilstand og det er en av de største dataprogrammene. Et veldig stort data program, og Norge deltar i det programmet. Dette programmet har mange komponenter, og vi kaller det for et romprogram og det er spennende fordi et romprogram handler både om satellitter, men det er ikke satellittene vi er opptatt av. Vi er jo opptatt av det som kommer fra satellittene som er data. 

 

Silvija: Jeg må ha et bilde inni hodet mitt som jeg tror er nyttig for lytterne også. Satellittene tar bilder og fra disse bildene kan vi se at det har blomstret opp alger i det Kaspiske hav eller at det står dårlig til i deler av Amazonas jungelen, eller at det har blitt endringer i skogarealet i Norge. 

 

Ingunn: Ja, og det er det som er veldig viktig her. Du har forskjellige programmer som kan gjøre forskjellige ting. De satellittene man sender opp har forskjellig syn. Noen har et optisk syn og noen har et radar syn og noen tar bilder. Det viktigste her er hva du kan se når vi skal bruke det til noe. For oss så er det viktigste hva vi kan bruke det til. På ti meters oppløsning, hva kan du se der? Så ser du kontraster så kan du se eng og skog, og du kan se endringer i bebyggelse. Dataen kommer ofte så vi kan se endringer, så det er veldig viktig her. Så da kan du også bruke det til ganske mange interessante ting. 

 

Silvija: Men når du sier ti meters oppløsning, tilbake til det å ha bilder i hodet. Jeg kan ikke nødvendigvis se hvert enkelt tre? Men jeg kan se endringer i farge og jeg kan se endringer både på vegetasjon men kanskje også på jordsmonn. Så man kan lese alt dette her selv om det er ti meters oppløsning? 

 

Agnes: Ja, jeg kan si absolutt. Hvert bilde har flere kanaler som sier forskjellige ting. Du har rød, grønn, blå, infrarød og hver sin kanal ser forskjellige ting. Det er noen som er veldig bra til å se på vegetasjon, til å se på vann. Så da kan man se endringer i et storområde. Du kan se endringen i fuktighet for eksempel, eller i hvilket type tre i hvilken type skog det er. Du kan også kombinere i de ulike kanaler til å få indexer, feks. Fuktighet indexer, vegetasjon indexer som hjelper til å kategorisere hva man ser. 

Silvija: Og der er i kombinasjon av disse bildene med meteorologi, data og serlig med dynamikk over tid at vi ikke kan se hver bille i et billeangrep i en Norsk skog, men vi kan se nok til at man kan se at disse trærne har blitt endret som tyder på billeangrep. 

 

Agnes: Ja, absolutt. De første satellittprogram heter Landsat og eksisterer siden 1970- tallet så vi har en langtidsserie på nesten 50 år som hjelper oss med å se disse endringene du snakker om. Hogsflate og hvordan det vokser. Hvordan by utvikler seg også. Det er veldig viktig i dette tidsperspektivet. Og at denne satellitt blir i fremtiden, vi vet at vi vil ha satellittbilder til å følge opp. 

 

Silvija: Ingunn?

 

Ingunn: Ja, det er viktig det her med stabilitet i datastrømmene at de kommer i veldig lang tid. Vi kan bruke dem til å overvåke endringer. Også kommer de som du sier på en oppløsning på 10 meter men så kan man bytte over til andre instrumenter som er mer detaljerte. Så hvis du ser en endring på et sånt bilde, kan du dra dit også kan du bruke noen andre instrumenter som laser eller drone for å gå nærmere inn og se hva som har skjedd her. Så det hjelper oss med å identifisere ting som har skjedd. For eksempel i naturen, eller i havet.  

 

Silvija: Hvis jeg forstår det riktig så dreier dette seg like mye om hav som om land? Og dette dreier deg like mye om urbane strøk som naturstrøk? 

 

Ingunn og Agnes: Og om atmosfære. 

 

Silvija: Og dette kan også brukes til å overvåke miljø og bygningsaktivitet som du nevnte Agnes. Jeg har hørt et tall, og vet ikke om det stemmer, men Norge har gått ned til omtrent 11% rene naturområder eller sånne naturbeskyttende områder at vi har egt dekket det meste med mark og by. 

 

Ingunn: Ja, det tapet av villmark er et kart vi bruker veldig mye. Vi har også en del internasjonale mål som for eksempel bærekraftsmålene eller Agenda 2030. Som er noen mål om at vi skal bevare så og så mye natur, vi skal verne så og så mye områder og bevare så og så mye villmark. Så det er konvensjon eller ting som Norge har forpliktet seg til, også må vi raportere hvordan vi ligger an. Og da bruker vi den her type data som sier noe om hvordan vi ligger an. Endringene skjer veldig fort i dag, det vet vi så vi trenger data mye fortere, og med disse satellittene kommer det mye hurtigere enn det har gjort før. 

 

Silvija: Kan man se noen effekter av klimaendringer av disse data? 

 

Agnes: Ja, om man for eksempel ser på havnivå som kommer fra en ny satellitt som heter Sentinel 6. Det vil se på havnivå på millimeter presisjon. Så det skal hjelpe med å følge det. 

 

Silvija: Og da sikkert også isbreer og spredning av snø. 

 

Agnes: Ja, absolutt. Spesielt i Norge kan man godt se hvordan isbreer utvikler seg. 

 

Silvija: Er det virkelig mer eller mindre snø på Nordfjell i år enn det var i gamle dager? Så teknologisk, er dette noen avanserte satellitter sånn som dere beskrev med noen veldig kule kameraer. Det er laserkameraer, og radargreier, bilder og fantastisk mye regnekraft som klarer å behandle alle disse bildene og klarer å forstå hva som står der. Bidrar vi noe teknologisk eller er vi en datakunde av disse satellittene? Hvordan samarbeider vi med å utvikle disse prosjektene? 

 

Agnes: Særlig på det copernicus programmet deltar Miljødirektoratet med nasjonssenter i Brussel. Der kommisjonen styrer programmet og vi deltar som alle de andre land og vi melder oss for behov og vi deltar også i den copernicus kommiteen i nasjonssenter og klimadepartemanget. Så dette er et program som styres av alle landene som er medlem i programmet. 

 

Silvija: Det setter de bestilling på. 

 

Agnes: Ja, bestilling av satellitt og tjeneste. Altså parametre som skal regnes ut fra satellitten som altså blir tilgjengelig gjennom programmet. 

 

Ingunn: Ja, og det er kanskje viktig å si at det er mye kontrakter som går gjennom det her European space agency knyttet til det programmet her. Også er det jo viktig både for norsk miljø er dette her viktig. Det er to ting som kommer fra det her programmet, det er data som blir tatt ned i sånne hubber og vi har en nasjonal hub her i Norge som meterologisk institutt har. Så vi har det vi kaller for et bakkesegment her i Norge. Vi tar med all den dataen til oss også lagrer vi de hos oss også tilbyr vi de i Norge. Så man genererer veldig mye aktivitet både privat og hos myndighetene. Så det er veldig mye samarbeid her. Vi kaller det jo et miljøprogram. Både data, men også ferdige produkter som de lager kan man bruke direkte. Når disse produktene lages, som for eksempel et kart over hele europa som sier noe om vegetasjon eller fuktighet for hele europa. På denne måten blir det likt for hele europa så lager dette programmet produkter som vi kan bruke. 

 

Silvija: Er det noen områder som er spesielt interessante for Norge? Hvor vi også kan lede bestillingssporene? 

 

Agnes: Ja, arktisk for eksempel er vi ganske aktive. Alt som gjelder marinområder. Også deltar vi i produksjon av mange produkter fra nordisk eller atlanter området. 

 

Ingunn: Ja, disse miljøinstituttene og forskningsinstituttene har jo en rolle. Det er mye fagkunnskap som skal på plass i bearbeiding av de store datamengdene. Så vi bestiller og får dem til å tilrettelegge slik at vi kan bruke det. Det er jo viktig samgang her. 

 

Silvija: Veldig bra, dere snakket også om dette her om å gå fra pilot til implementering. Hva betyr det?  

 

Agnes: Det betyr at om vi har et behov men ingen metode til å detektere. Vi kan ta dette eksempelet av et prosjekt vi har som gjelder å detektere endringer i inngrepsfri natur. Så vi har et behov som er å oppdatere på et nasjonalt nivå, vår database. 

 

Ingunn: Og det er det kartet du snakket om i sta det der med hvor mye villmark har vi. 

 

Agnes: Og da er det nesten ikke noe bedre enn å følge de med satellitt. Og disse satellittene på verdensbasis går rundt og rundt, og ender på samme sted etter fem dager. Mens i Norge bruker de bare to dager. Det er et super fartøy til å studere endringer. Og vi trenger en metode for å detektere i en otomatisk måte disse endringene. Vi har funnet en som har basert seg på referansedata vi har og med maskinlæring utviklet en automatisk deteksjon. Så hvert bilde som kommer det fjernes sjø og snøområder også viser det områder hvor det har blitt bygd en vei og ny infrastruktur for eksempel.

 

Ingunn: Og der er ganske morsomt. Vi hadde veldig stor spenning her for det begynte med de ti meters bildene hvor vi jobbet med hva vi kunne se. Og da vi så en skogsbilvei så var vi veldig fornøyde. For hvis man ser det så kan vi automatisk detektere det. Og overvåke det. Mens i dag oppdaterer vi dette kartet 3-5 år med masse mic. Så det hadde vært helt fantastisk om vi kunne fått det til å være kontinuerlig for da får vi masse andre anvendingsmuligheter i forhold til varsling og inngrep i verneområder og ulovlig hogst. Så det er mye man kan bruke disse metodene til. Men det tar tid å utvikle slike metoder. 

 

Silvija: Og det er klart det at det er enormt mye data, men med dette kan dere på en måte lage en digital tvilling av hele Norge. 

 

Ingunn: Det kan vi absolutt og vi kan lage digitale tvillinger på ulik skala til ulikt formål. Vi har jo gjort en del interresante øvelser. Det er jo høyde i disse dataene og vi har ganske mye god høydedata i Norge sånn at du kan få veldig fine digitale tvillinger. Og vi har jo gjort dette her på depomi med droner for vi driver med tilsyn av depomi. For å kunne se sånn ulovlig lagring og masseberegning. Og masseberegningene er veldig viktig å gjøre. Så mulighetene er enorme, så man må ikke ta grip over for mye og ikke ta alt på en gang. Ta det litt stegvis. 

 

Silvija: Jeg må invitere dere til den bukta jeg ser på her og det er Holmekilen på Fornebu. Som har grodd helt inn med overvann og mudder og greier, og det hadde vært veldig greit å få litt oversikt over den utviklingen. Men dette her kan også brukes etterhvert til å håndtere om det er kriser i Norge. Altså om det er noe som henger sammen med store skogbranner eller med flom. Og etterhvert kan man se sånne ting også?

Agnes: Absolutt. Og spesielt med de satellittene som har radar. For radarsatellitter går gjennom skyer og det er det som er det største problemet med optisk satellitt. Når det er skyer, kommer det ingen bilder. Så radarsatellittene går gjennom skyer og kan detektere vann slik at man kan få et flomkart. 

 

Ingunn: Men det er kanskje viktig å si at det brukes veldig mye i dag. For værvarslinger, varslinger til sjøs og satellitter har jo vært her lenge, så vi har brukt det ganske lenge. Det som er nytt med copernicus og sentinel, det er jo at det åpner frie data. Det er litt de nye mulighetene at man gratis og innrettet inn mot tema om miljøet her som er viktig. 

 

Silvija: Jeg bare lurer på, og dette er et litt sidespørsmål. Hvor lett er det å kombinere denne data som kommer fra satellitter på et globalt nivå med lokale norske gründere som har sensorer som måler luftkvalitet i Trondheim eller veiaktivitet i Sarpsborg? Det finnes ganske mange spennende lokale sensorer. Går det an å koble det sammen? 

 

Agnes: Ja, særlig det som er viktig med referansedata er å bygge de modellene. Vi kan ikke ha modell eller estimere hva vi ser fra satellitt om vi ikke har noe referansedata, som kommer fra målinger fra felt. 

 

Ingunn: Ja, det er det at det må korrigeres. Det er en lang vei her. Det høres ut som dette her er veldig lett, men en sånn superviktig ting er at alle disse målestasjonene og vi som har veldig etablerte måleprogrammer og målestasjoner rundt om kring. Hvis disse dataene også blir fri, og blir en del av helheten så får vi gode referansedata som vi kan bruke for å korrigere det som kommer fra satellittene. 

 

Agnes: Kalibrere og validere modeller.  

 

Ingunn: Så det er en veldig spennende samgang som krever at man åpner og har like måter å dele det på. 

 

Silvija: Hvordan kan vi tilrettelegge for at dette brukes som en innovasjonsplattform også i Norge? Fordi det er så mye fokus på digitalisering og bærekraft. Dette her er midt i blinken av tematikken. Går det an å tenke på noe form for at det er utlysning eller samarbeid eller prosjekter. Dere nevnte norsk regnesentral. Det er noen miljøer som er ekstremt langt forran, men det er mange andre også. Hvordan kan vi åpne og invitere til dans her? 

 

Ingunn: Ja, bra spørsmål. Vi har prøvd litt forskjellig. Vi skjønte egentlig at vi må aktivere alle her tidlig. For det er jo en forutsetning at vi aktiverer miljøene på forskjellige måter. Så det med ulike innovasjonsbaserte anskaffelser er kjempe viktig. Altså åpne muligheten for at det kan eksperimenteres og at også det offentlige tilbyr det. Så vi har også kjørt en sånn førkommersiell anskaffelse for å åpne opp. Altså innovative anskaffelser er veldig viktig her. Det er det samarbeidet som er viktig her, at man utveksler metoder. Det er noe vi har begynt på nytt nå. Da må også infrastruktur, at man lager sånne sandkasser hos forskningsinstituttene dannes. At man får et sted hvor de store dataene er slik at man kan leke sammen med dem. Som er en veldig viktig forutsetning her. 

 

Agnes: Ja, og det viktigste er å koble de som har fagkunnskap med det høye IKT-fag. Så det er å koble disse kunnskapene til å få prosjekter til å funke. 

 

Silvija: Kanskje også inspirere og snakke om disse prosjektene og de viktigste mulige anvendelser for jeg tror det er veldig mye inspirerende her som mange har lyst til å anvende. Hvis de har gode sensorer eller de har tenkt å bruke det de har mot la oss si transportstyring så kan de se nye anvendelsesområder sånn som du sa nå Agnes. Og anvende det også til miljøovervåkning eller utvikling. 

 

Ingunn: Ja, det har jo vært veldig viktig for oss at miljøet skulle komme på banen her. At biologimiljøene eller de miljøene som tradisjonelt ikke er så langt framme i teknologi, at de også får bygget sin kompetanse og lærer seg å bruke fjernmålingsdata. For noen fagmiljøer er jo veldig langt framme, mens vi må aktivere konsulentbransjen også for at de også har fokus på miljøet. Det er viktig i forhold til bærekraft. At de temaene vi jobber med kommer høyt på dagsorden. 

Agnes: Vi kan også si at vi organiserer også internt til at ulike avdelinger i fagseksjon blir koblet til fjernmåling. Hvor hver person i en avdeling som er spesialisert i et tema blir en del av den gruppe som blir med å diskutere. Så disse spesielle personene blir med på å koble behov med den teknologifjernmålingen. 

 

Silvija: Så hvis jeg tenker sånn veldig overordnet så snakker vi nå om fjernmåling og overvåkningsteknologi som endrer ting veldig fort uansett vær og i veldig store områder. Det kan brukes på seks store områder som jeg har hørt dere si. Dere snakket om land, atmosfære, klima, sikkerhet, katastrofehåndtering og hav. Og på hver av disse her har Norge noen unike behov og kanskje noen unike gründere og forskere. Det vi ønsker er at de skal melde sin interesse i forhold til hva vi kan få til her. Jeg vil også spørre hva dere har lært og om det har vært noen overraskende innsikter siden dere begynte med dette programmet?

 

Ingunn: Ja, skal jeg ta det først. Det har vært kjempe mange. For noen som er utålmodig kan dette nok bli litt krevsomt kan man si. Det tar mye lenger tid enn jeg hadde trodd. Norge har også en veldig etablert måte å jobbe på og har etablerte metoder, mye saktere endringsvilje enn jeg hadde trodd. Fordi man har så godt etablerte koblinger mellom data og forvaltning. Og det at du hele tiden må holde oppe motet og si at, vi har troen på dette her, det kommer til å skje. Men for å komme seg i en fase der vi faktisk får det ordentlig i bruk, den er lang for offentlig forvaltning og for alle. Så det er det jeg kanskje har lært mest, å skjønne at du må være ganske tålmodig og snakke mye om mulighetene.  

 

Silvija: Før vi går til Agnes, så hørte jeg deg si noe utrolig viktig. Vi alle snakker om at data er den nye oljen og her har vi masse data. Problemet er at før data virkelig kan skape verdi så må vi finne ut av hvordan data skaper verdi for oss. Hvilke metoder som Agnes også snakket om kan vi anvende, hvordan skal vi bygge disse metodene. Hvordan bygger vi modeller for de metodene? Det å utålmodig utforske det mulighetsrommet er den eneste effektive veien inn i digitalisering. Det er veldig spennende at dere kan undersøke om vi har dette nye gullet og se hva dette kan skape for oss. Se på relevant innsikt og styringsevne. 

 

Ingunn: Ja, veldig viktig. Og det her med utforskinga ettersom vi har etablerte metoder og modeller som er viktig også i langsiktighet i overvåkning. Hvis du skal endre det, så må du endre mye mer enn man hadde tenkt. Så det tror jeg er helt vesentlig å si at alle snakker om datadrevet økonomi og datadrevet forvaltning, men jeg tror vi burde konkritisere hva og hvordan det må gjøres og at det kreves mye innovasjon og uttesting. Det må settes i en brukssammenheng ganske tidlig, men samtidig når du har fått en brukssammenheng så kommer det plutselig masse andre anvendelser. Så du må ikke tro at du ser veien helt med en gang eller alt det kan brukes til. Så man må tørre å prøve det ut. 

 

Silvija: Bare en påbygning til på det. Det er litt om hvordan Silicon Valley holder på med innovasjon. De samler masse data også har de et problem, unic value proposal eller noe sånt som de bygger ut. Veldig ofte pleier de å tjene penger på noe helt annet enn de opprinnelig tenkte på da de startet å samle data. For meg så er dette poenget enormt viktig for offentlig sektor. Fordi offentlig sektor har sine oppdrag i dag og det er veldig dyrt å begynne med alt dette her med data å regne det hjem i forhold til gårsdagens oppdrag, men jeg tror at hvis vi gjør dette effektivt så vil oppdraget utvikle seg og offentlig sektor vil kunne komme med tjenester som ingen i privat sektor kan fordi dere har tilgang til data. Dere har tilgang til internasjonale måter å jobbe på, dere har tverrfaglighet bygget inne i systemet, så jeg tror dette her med å lære om bruken av miljødata er også utrolig viktig som oppdrags definisjon. Sorry Agnes, nå skal jeg ikke avbryte. Hva var overraskende for deg?

 

Agnes: Nei, det er hvor fort det går med utvikling av teknologi. Per i dag har vi ti meter oppløsning på satellitt og vi planer allerede de neste satellittene som vil ha fem meter i oppløsning. Nå begynner vi også å se på data som kommer fra Copernicus som har to meter oppløsning. Så vi bygger metoden basert på en modell på ti meter. I løpet av to år så vil det komme helt ny data. Det kommer helt nye muligheter med Cloud og nye muligheter med infrastruktur og ny data. Så det går alltid forran. Så det er veldig mye kompetansebygging og det å følge alle i den utviklingen det er en spennende utfordring.

 

Silvija: Jeg har lyst til å dra inn selvkjørende biler i et lite øyeblikk. Fordi de har disse kule kameraene på toppen av biler ikkesant som tar 5000 bilder i sekundet. Ikke så veldig langt men akkurat langt for at man klarer å kjøre og utviklingen der i kvaliteten på kamera, men også prosesskvalitet har vært enorm. I tillegg blir bilene bedre og bedre til å navigere. Det vi glemmer er at det er ikke bare det som vokser eksponentiellt altså data og regnekraft men også nettverkseffektene. For et menneske bruker kanskje 50 timer på å lære å kjøre bil, men en selvkjørende bil har 10.000 timer innabords for den lærer av alle andre selvkjørende biler også. Så dette her med deling av data er også utrolig utviklende hos dere, og nettverkseffekter som du også nevnte nå. 

 

Ingunn: Ja, deling av datametoder er helt vesentlig her.

 

Agnes: Nei, jeg tenker også på det du sa med at man finner annet bruk av data enn det man tenker først. Jeg var på en workshop hvor de presanterte hvordan de bruker alle dataene fra Google street. Du vet de bilene som tar bilder i 360 grader. Og de fant ut at de hadde så mye kraft til å kunne kartlegge og automatisere hver side av veien. 

 

Silvija: Så plutselig blir science fiction, science reality. Dere litt sånn tidsmessig, jeg har så mye jeg har lyst til å spørre dere om, men så vet jeg ikke helt hvordan vi skal styre tiden. Dere har nevnt flere morsomme eksempler for oss før opptaket. En av dem var Edna. Kan dere si noe kort om det? For jeg tror vi kommer til å ha en separat samtale om det. 

 

Ingunn: Ja, Edna er også en metode i forhold til å bruke dna prøver for å få inn data. Det er litt det samme prinsippet. Det som er litt morsomt med Edna og fjernmåling, det er at vi ser det litt likt. For det trengs innovasjon, man trenger nye metoder og for å bruke helt nye metoder må man skjønne hva som er potensialet, også skal man prøve å intervenere måtene vi jobber på i dag. Potensialet er kjempestort i det at man faktisk bruker dna og bygger opp de databasene sånn at man har mulighet til å identifisere arter. Det er en annen innfallsvinkel enn fjernmåling som ser på ting fra oven og ned. Så den typen teknologi og måten man må innføre det på er veldig sammenlignbart. Nå har det også kommet lyd som er super interessant som overvåkning. Mye av den teknologien man bruker for å identifisere både arter og det vi overvåker rett og slett.  

 

Silvija: Jeg har lyst til å ta en liten sving innom dette med dna fordi det også på mange måter er drevet av denne eksponensielle utviklingen i regnekraft. Hvor i Human genome project skulle kartlegge det til mennesket. Det tok over ti år og ganske mange millioner dollar. Og nå kan vi gjøre samme øvelsen på under en time og under hundre dollar. Etterhvert vil vi kunne gjøre det på bare noen minutter. Litt sånn som Agnes beskriver den utviklingen. Da kan man begynne å bruke disse samtidsdataene til å oppdage virus ganske fort, eller om det er skadelige arter eller spredning av arter. 

 

Ingunn: Ja, særlig dette her med fremmeddataene som kommer inn til Norge og identifiserer det fort. Det endrer seg jo så fort, med klimaendringer. Så vi trenger jo metoder der det går mye fortere fordi ting endrer seg raskere. Det er lettere for oss nå for krisa er mer på oss. Det er lettere å argumentere. Samtidig har du dette paradokset at den krisa går fort også må vi være tålmodig fordi det tar tid å utvikle metoder for å implementere det. Så det der er jo en sånn balansegang. Vi er på et litt sånn punkt nå at vi må ta i bruk nye metoder. 

 

Silvija: Også har jeg lyst til å spørre Agnes som et prosjekt hun nevner, som er den svenske marktechdata. 

 

Agnes: Ja. Sverige har kartlagt hele Sverige med denne ti meter oppløsningen, så ti meter pixel. Til å karakterisere dette pixel. Hvilken type skog, hvordan type vann og infrastruktur etc. Så hele landet har en kartlegging over disse klassene. Det synes jeg er spennende og veldig nyttig til rapportering og for å ha noe statistikk om endringer, for det er et kart som skal oppdateres regelmessig. 

 

Silvija: Også har du nevnt en finsk portal som heter Terka som kommer fra Syke som driver å overvåker vannkvalitet.

 

Agnes: Absolutt. Det er også et eksempel på å tilgjengeliggjøre data til alle. Så man har Syke, som er det finske Miljødirektoratet som hver dag får ny informasjon om vannkvalitet i Baltikum, og vannkvalitet i alle innsjøer. Så det er spennende å se. For vannkvalitet er klorofyll av mengde som er veldig fint å se både faglig, men også infrastruktur messig for å se hvordan man tilbyr denne store mengde data. Man får informasjon raskt alle som er i forvaltning der. Så det er de to prosjektene jeg liker godt. Kartlegging og overvåkning. 

 

Silvija: Spennende. Dere sånn mot slutten har jeg lyst til å spørre dere om litt videre inspirasjon. Dere har vært på en kjempe læringsreise selv. Hvordan lærer dere og hva kan dere anbefale andre å lære fra? 

 

Ingunn: Skal du begynne Agnes? 

 

Agnes: Neida, bare begyn du. 

 

Ingunn: Nei, jeg føler jeg lærer kjempe mye fra jobb. Men man blir jo inspirert ved å feks høre på podcasten din det kan jeg jo si. Jeg synes det er kjempe bra. Tenk fokus, tenk læring. Les bøker, men jeg skal si at jeg blir mest inspirert så er det jo det møtet med folket. Altså det samspillet. Vi treffer veldig mange flinke folk på de arenaene og samarbeidsformene vi har som forteller om det de jobber med. Så jeg kan nesten si at jeg leser mye mindre enn det jeg gjorde, men jeg får kjempe mye input gjennom at vi har laget veldig mange fine sånne samarbeidsarenaer for å lære. Så i hvertfall i min jobb nå, så er det det som kanskje er det viktigste. 

 

Silvija: Også før vi går til Agnes så har du anbefalt en klassiker eller en bok som holder i hvert fall mye lenger enn et kurs, og det er Humboldt biografien. Du må si et ord om han. 

 

Ingunn: Ja, jeg kan si et ord om han. Selvfølgelig som biograf så er jo han den største. Den handler om at han gikk ut og så på de store kontinentene og tegnet ned store og små ting. Store sammenhenger mellom fjellkjeder. Så han er jo den fysiske geografiens far og har som geograf vært en veldig stor inspirasjonskilde. Du skjønner fjernmåling tror jeg hvis du leser den boken. Sammenhengen mellom det store og det små. Det appellerer veldig til meg som person tror jeg. Det er nok derfor geografi traff meg, men der er jo jordobservasjon for biografer et fantastisk verktøy. 

 

Silvija: Ja, så gøy. Og du Agnes? Hva gjør du for å lære fort? 

 

Agnes: Jeg prøver å følge med i miljø. Det er mange workshops og per idag mange digitale workshops organisert av Copernicus og Esa- European space agency. Så det er det jeg gjør for fjernmåling, men fjernmåling i seg selv er ikke brukbart, men det svarer til et behov. Så samarbeid er så viktig og snakke med de fagpersoner. Det er det viktigste. Det å koble det tekniske til behovet. Når jeg snakker om samarbeid, snakker jeg om internt i Miljødirektoratet og de som er spesialister i vann, våtmark og skog. Men også eksterne, med de som har kompetanse i fjernmåling. Med det private selskap og forskningsinstitutt. Vi prøver å organisere regelmessige seminar, til å koble de to miljøer internt og nasjonalt. 

 

Silvija: Ingunn og Agnes, dette har vært utrolig lærerikt og veldig inspirerende å høre på dere. Tusen takk for at dere har lært oss om jordovervåkningsmetoder gjennom nye digitale verktøy. 

 

Agnes: Takk for invitasjonen. 

 

Ingunn: Takk. 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University. 

 

  

 

Quiz for Case #C1119

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: