Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til podcast med Løren og Miljødirektoratet. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Kristin Herring Orby, som er informasjonsarkitekt ved Miljødirektoratet. Velkommen, Kristin!

Kristin Herring Orby: Takk!

Silvija: Du vi skal ha ca. 30 minutter i en god samtale om prosjektet ditt i Miljødirektoratet, som dreier seg i veldig stor grad om hvordan får man orden i eget hus når det gjelder data og digitalisering i Miljødirektoratet? Før vi gjør det, så skal jeg bare si to ord om selve serien og denne samtalen. Det er en digital samtale som da spres både som podcast og video, og forskjellige andre tilleggs moduler for læring. Det er en del av en serie som Lørn gjør sammen med Miljødirektoratet, både for å informere alle ansatte i Miljødirektoratet om de utrolig spennende prosjektene dere har på det digitale, men også mulige partnere og for så vidt befolkningen og resten av både offentlig og privat sektor i Norge, som mulige partnere eller andre type samarbeidsaktører med det som har med bærekraft og digitalisering i vår felles fremtid å gjøre. Så med det, pleier vi alltid å starte med å spørre gjesten vår om å introdusere seg og si noen ord om litt mer personlig kanskje, enn det som være vanlig i sånne business intervjuer om hvem er Kristin, og hvorfor syns hun det hun gjør er veldig spennende?

Kristin: Ja, jeg heter Kristin og er 57 år og jobber da i dataverdenen og har gjort det i veldig mange år. Startet som IT-tekniker og jobber mye med databaser og vært prosjektleder videre. Og når man blir eldre så får man lov til å bli informasjonsarkitekt fordi man kjenner det vi har i Miljødirektoratet veldig godt da. Og det er jo utrolig morsomt å jobbe med egentlig data generelt i Miljødirektoratet. Det skjer veldig mye og vi har veldig bred portefølje, og det er ikke tid til å sette seg ned på stolen og vente på at det skal skje noe, for det skjer noe hele tiden.

Silvija: Og det er litt opp til dere at det skjer noe også. Det er noe av det som er så spennende.

Kristin: Ja, det er jo det. Det er ikke bare opp til oss, men det er jo regelverk på en måte som styrer oss ofte. Hva er det vi skal gjøre og hva det vi skal ha. Og for å få det vi har behov for, og det regelverket sier at vi skal ha, så må vi jo digitalisere og og få dataene inn på en god måte, og ikke bare i PDF rapporter sånn som har vært før.

Silvija: Du Kristin, jeg har spurt dine kollegaer om de har noen eksentriske hobbyer, eller noe som gjør at vi kan se litt personen bak jobben. Hva gjør du når du ikke jobber?

Kristin: Jeg er ikke se så eksentrisk. Jeg er jo å en mamma og har en drøss av unger som nå er blitt voksne da. Men barn har du til du ikke lever lenger, for å si det sånn. Men jeg er jeg veldig, veldig glad i å gå på fotballkamper fysisk. Kan se på alt mulig rart. Det spiller nesten ingen rolle hvilken divisjon eller hva det er, det er moro med alt. Og så etter at jeg er blitt godt voksen - jeg hadde aldri trodd jeg skulle like håndarbeid, men jeg syns faktisk det er ganske morsomt å både strikke og hekle. Det hadde jeg ikke trodd for 25 år siden, for å si det sånn.

Silvija: Du, Kristin, jeg tror du har da to terapeutiske metoder som jeg tror du kunne lært meg litt om. For ingen av de to delene er jeg noe som helst god på. Men jeg hører det fra folk jeg kjenner at det er faktisk litt meditativt og ekstremt sånn sosialt også. Det med fotball.

Kristin: Det er det det. Det er mye rare folk der for å si det sånn. Men det er mest morsomt å gå på stadion da, og gå på fotballkamp på stadion. Det er da det er mest spennende.

Silvija: Ja, det hjelper sikkert at man forstår spillet litt mer enn det jeg gjør da. Også har jeg lyst å spørre deg være veldig kort. Du sa du er informasjonsarkitekt, men kan du forklare litt hva gjør en informasjonsarkitektur?

Kristin: Ja, en informasjonsarkitektur er jo opptatt egentlig av dataene vi samler inn, hvordan vi samler inn og hva vi gjør vi med de underveis. Hva slags flyt har disse dataene fra de kommer inn og til de på en måte blir forvaltet og levert ut igjen til noen andre, til en konsument der ute i verden. I verden eller i Norge, eller til oss selv eller i en rapport. Og gjør vi det egentlig likt når vi holder på med det i Miljødirektoratet? Og hva gjør de andre som vi kan sammenligne oss med når de gjør det samme? Har vi på en måte orden i sysakene våre når vi gjør dette her? Og i og med at vi har holdt på med data i fryktelig mange år, så gjør vi det jo egentlig veldig forskjellig. Så min jobb blir jo egentlig å prøve å samle trådene, prøve å få oss til å gjøre det likt. Jeg har litt sånn orden i et system da, at vi ikke bare gjør det litt her og litt der, men at vi samler alt det vi har og og prøver å koordinere oss da.

Silvija: Jeg tenker at hvis jeg skal bruke bilder, så tenker jeg egentlig at parallellene til fysiske hus og arkitekter er ikke så verst her. Der hvor en arkitekt definerer noen prinsipper og tegner på et abstrakt nivå, hvordan skal dette huset egentlig bygges og settes sammen, så kommer det rørleggere og elektrikere og lager all den der koblingen og implementerer og så videre. Men den som definerer hvordan det skal bli og sørger for at det er noen godt forståtte prinsipper som kan følges for videre utvikling, så alle forstår hvor dataene kommer fra, hvor de skal, hvordan skal man bruke dem, hvordan kan man bruke dem, er din jobb?

Kristin: Ja det blir jo det. Egentlig lage rammene, og hjelpe de til å bruke de rammene og følge opp at det gjøres da. For det er jo akkurat som et hus. Hvis du ikke pass på det, så råtner det. Og sånn er det jo egentlig med dataene våre også. Hvis vi ikke passer på at vi gjør ting på den rette måten, så vil dataene våre bli dårlig til slutt. Og uten bra kvalitet og kontroll.

Silvija: Det som er greia med data er at vi snakker om at data er den nye oljen. Men hvis ikke vi vedlikeholder data, og hvis ikke vi vet hva vi vil med de dataene, så er de dataene egentlig bare et kjempestort problem. For det er så mye av det, og det er så mange typer.

Kristin: Ja, det er jo det. Og sånn som fremtiden vil bli og når man ser på innsamling av data, den økende innsamlingen av data, så må vi på en måte samle inn dataene på en riktig måte allerede nå, sånn at det hvis vi ikke helt vet hva vi skal bruke det til i dag. Så kan vi på en måte legge de der med god metadata. Altså data om disse dataene, hva det er for noe, hvor de kommer ifra. Også kan vi legge det der. Også kan de ligge der til vi på en måte skjønner hva vi skal bruke det til i framtiden. Da gjelder det ikke bare oss i Miljødirektoratet. Det gjelder på en måte alt det vi holder på med overalt egentlig, når vi samler inn data. Hvis vi ikke vet hva vi skal bruke det til i dag, så kan det hende at vi vet hva vi skal bruke det til i morgen.

Silvija: Der er det to veldig viktige poeng som jeg tror igjen folk som bare tenker på digitalisering som noe magisk som foregår der i serverrommet ofte glemmer. Og det første det er at data må samles, ikke sant? De må lages av noe sensorer, av noe tekster. Vi henter inn data via kilder, og da må vi være ganske bevisste allerede nå -som du sier, om innhenting av data som skal brukes i fremtiden når vi har enda mer regnekraft og så videre. Og veldig mye av disse dataene kan være også ustrukturerte. Så det å liksom legge på denne strukturen på dem, det er kanskje der du snakker om metadata?

Kristin: Ja, metadata er jo egentlig bare informasjon om dataene, og det betyr allikevel at de kan være ustrukturerte i sin form når vi lagrer de. Og så kan du tenke deg det at vi samler inn data i 10 år, og så samler vi data i 10 år til. Og da har vi data for 20 år. Også kommer det en eller annen luring, ikke sant? Som har utdannet seg innenfor noe smart noe og blitt forsker også får de lov til å se på de dataene der. Og det kan på en måte hjelpe til for eksempel å si noe om miljø miljøets tilstand om 50 år. Fordi at vi har lange tidsserier, og da kan godt dataene være ustrukturert. Men de har så gode metadata at de er brukbare og kan struktureres i framtiden. Det er sånn deilig å tenke på at det det faktisk kan være en mulighet da.

Silvija: Og det å begynne med den ryddejobben for hånd når det har gått 10 år, det blir kanskje uoverkommelig?

Kristin: Ja, det kan bli overkommelig. Men det er klart at vi blir jo bedre og bedre på å lage løsninger som henter ut data som gjør ting med dataen. Og det er ganske stor forskjell på hvordan det gjøres i dag. Fram til for tjue år siden, ikke sant også? Vi er jo i en helt annen verden nå, synes jeg da i hvert fall. Men det å lage oss orden for å kunne gjøre dette er superviktig, og det må vi gjøre nå.

Silvija: Og hvis jeg forstår deg riktig, så er kanskje det viktigste spørsmålet hva vil vi med data og hvilke nye problemstillinger kommer vi til å kanskje kunne tenke på sånn at vi begynner å forberede for det?

Kristin: Ja, og det er det vi må gjøre. Og det må jo alle vi i Miljødirektoratet gjøre. Dette er jo utrolig viktig at man ikke ser på som et sånn IT-prosjekt eller noe sånt. For IT kan legge til rette for at, og så er det på en måte alle som jobber med dataene i fag-seksjoner, fag sammen med IT som kan gjøre dette til noe kjempebra og at vi får orden på dataene våre. Og når vi har orden på dataen våre, kan vi fortelle alle andre at "hei, dette her er dataene våre, de har vi", og så kan andre se at "Oi, har dere de dataene, de passer veldig godt med våre data. Vi kan slå de sammen, og så kan de gi oss en ny innsikt". Og det er jo da det begynner å bli virkelig gøy. Og det er det mange i Miljødirektoratet som begynner å se at faktisk er mulig.

Silvija: Tvers av siloer for det det du snakker om er at egentlig så er dette her noe som alle i Miljødirektoratet må forholde seg til - bør forholde seg til. Og de bør tenke på hvilke data har jeg? Hvilke data trenger jeg og hvilke andre data har de andre? Og så kan vi lage et puslespill som blir kjempespennende prosjekter?

Kristin: Ja, det er det jeg tror tror på. Og vi er jo på den ferden nå hvor at vi driver å kartlegge våre arbeidsprosesser forstår egentlig hvordan er det vi gjør jobben vår? Men det vi ikke har begynt å se så veldig mye på enda, det er egentlig hvordan flytter dataene når vi gjør jobben vår? Og hva er start resultat og hva sluttresultat? Og hva er det som egentlig gjør de dere dataene vi starte med til veldig bra rapporterings data, for eksempel til slutt. Den reisa skal vi jobbet på nå.

Silvija: Du må fortelle oss nå litt mer om hvilke data dere egentlig har. Jeg har bare lyst til å legge til en liten ting her, og det er kunstig intelligens som kommer og på en måte blir et utrolig nødvendig og effektivt verktøy i absolutt alle direktorater, alle jobber, alle type funksjoner. Og kunstig intelligens kommer til å finne nye spennende mønstre og kunne gå tilbake 10 år og frem i 10 år og hjelp oss på regulering og hjelp oss på bærekraft, men bare hvis vi har data. Og hvis vi vet hvilke problemstillinger vi egentlig vil at det skal løse for oss. Og det du sier nå er at vi må begynne å tenke fremover, sånn at når vi anvender kunstig intelligens på alt dette her, så har den mulighet til å hjelpe oss.

Kristin: Ja, jeg har vel sagt det noen ganger nå, at det vi gjør nå, det er jo ikke for akkurat nå. Men det er jo for at vi skal på en måte rigge oss for fremtiden da. Både å kunne ta imot mer data og kunne håndtere det på en bedre måte maskinelt da i framtiden. For nå gjøres jo det veldig mye av mennesker som ser på også gjør man beslutninger ut i fra dem man ser. Mens i framtida så så kan vi jo kanskje gjøre enda mer maskinelt, selv om det alltid nok kommer til å være forskere og folk som kommer til å se på dataen og for å kunne gjøre fremtidige vurderinger. Det tror jeg i hvert fall når det kommer det sånn miljøets tilstands greier, hvis jeg kan si det. Der tror jeg det alltid kommer til å være folk med, fordi at man ser jo i miljøets tilstand langt frem i tid. Og det er gjort basert på målinger som er gjort, pluss menneskelige vurderinger. Så jeg tenker at det her blir det litt sånn som hånd i hanske med folk og kunstig intelligens, maskinlæring og digitalisering i et stort spann rett og slett.

Silvija: Det blir gøy og det blir blir nødvendig egentlig for at alle skal forholde seg til det også. Kan du si litt om hva slags data er det man har i Miljødirektoratet?

Kristin: Det er veldig mye forskjellige data. Jeg pleier jo egentlig å si at vi har alt i fra verneområder og i et verneområde, så kanskje vi har et oppdrag på å ordne en bro eller et skilt eller noe sånt. Til utslipp av farlig avfall, søppelhåndtering, planer for hvordan avfall skal håndteres. Vi måler vannkvalitet i elver og innsjøer. Så vi har utrolig stort og bredt felt som gjør at det kan nesten være litt sånn vanskelig å få oversikt, i hvert fall for oss som da ikke jobber sånn inne i fagseksjonene og får helt oversikt over alle de type dataene vi har da. Og det er jo interessant i seg selv, og da blir det jo også kanskje vanskelig for våre folk da, når noen som jobber i en seksjon som har med avfall fra industrien å gjøre, for eksempel. Hvordan skal de treffe de som driver med pollinerende insekter og ser på det for eksempel? Det er ikke så lett det. For det betyr ikke bare at dataene våre er i siloer, men avdelingene våre og folkene våre er i silo de også, for det er så innmari bredt nedslagsfelt, og det synes jeg er moro.

Silvija: Jeg var så utrolig glad egentlig, når vi fikk dette prosjektet med Miljødirektoratet fordi jeg var så fascinert på forhånd. Og fascinasjonen var todelt. Først en samtale jeg hadde med en av deres utrolig flinke folk på dette med miljø DNA, hvor dere analyserte type avløpsvann for å sjekke etter spennende konvensjon om DNA for om det er skadelig organismer eller andre ting. Og så koblet jeg det mot en en artikkel som jeg plukket opp helt tilfeldig i Economist for cirka et år siden, hvor de snakket om at det er gjort et tilsvarende prosjekt hvor man analyserte kloakk i forskjellige områder, jeg tror dette var i England. Og ut fra biologisk informasjon i kloakken, så kunne man utlede utrolig mye både om livsstilen og helsen til folk, og koble dette her på sånn sosioøkonomisk nivå da. Og det var en helt ny tanke for meg at at man liksom kunne koble data - som jeg i utgangspunktet ikke trodde hadde noe med fremtidens helse i bestemte klasser i et samfunn å gjøre. Så jeg tror at det å se disse nye koblingene må være en utrolig spennende faglig utfordring til alle dere biologer og samfunnsvitere og så videre.

Kristin: Ja, det er jeg jo helt enig i. Nå er liksom litt sånn på tynn is siden jeg er en sånn IT person og alltid har vært det. Men å jobbe i Miljødirektoratet med alt det vi har å gjøre, kan ikke annet skjønne annet enn at det må være ekstremt spennende. Også når man begynner å forstå at man kan slå sammen dataene og at det er ikke bare våre data som er interessante for oss, men også andre data. Og man kan jo si at disse syv livs hendelsene da, som på en måte er liksom greia om dagen at man skal se på, der er jo på en måte helse en del av det og miljøet en del av det. Ja, det er litt sånn interessant vinkling da. Men det er klart at alt det vi gjør med miljøet, det påvirker oss også. Så vi er jo en del av det da.

Silvija: Jeg tenker at bærekraft har blitt en av de to største driverne av absolutt all utvikling fremover. Digitalisering var det inntil nylig, men nå har bærekraft blitt en sånn kraft i seg selv, og dere er en veldig viktig kobler der. Og det vi på en måte gjør nå er å invitere noen av disse her utrolig flinke folkene deres med masse doktorgrader, eller hva det nå er - til å utnytte mulighetene for sin faglig utvikling i. Og ta i bruk disse unike dataene som dere sitter på, på en veldig fremoverlent måte.

Kristin: Ja, og for å få til det så må jo vi ha kontroll på dataene våre. Og vi er jo da ikke bare vi på digitalisering seksjonen, men det er jo også denne miljødata seksjon eller miljødata og geo informasjon seksjonen sammen med fag. Da er det jo teknologi som møter fag, altså biologer og hva slags type stillinger de har er skikkelig morsomt. Det kan gi utrolig mye. Og jeg kan jo også si det at i forhold til det med deling av data i dag, så er vi ganske gode når det kommer til deling av sånne stadfeste informasjons data. Hvor det er et X og Y punkt og at man kan sette det på kartet. Det er vi ganske gode på. Men så er det all den andre dataen da. Der er vi kanskje mindre gode, nesten. Men det skal vi bli god på. 

Silvija: En av de tingene som jeg har hørt Kristin er at Norge har sammenlagt kanskje den beste samlingen av offentlig data i verden, og det har noe med at vi egentlig har samlet data ganske lenge. Vi er en veldig god digital infrastruktur og er veldig uredde brukere av den også i offentlig sektor. Og så har vi vært ganske disiplinerte også. Det er likevel mer strukturert enn det meste du kan få i veldig mange andre steder. Jeg har drevet å ha hatt behov for noe kartdata i Montenegro, og jeg kan fortelle deg at digitalisering av kardasterdata og så videre er et helt annet univers, enn det vi holder på med her i Norge. Og dette her kan også være en sånn spennende konkurranse fortrinn for Norge. En utrolig konkurransedyktig offentlig sektor som kan gjøre oppgavene sine på en helt ny måte sammenliknet med resten av verden.

Kristin: Jeg og det er jo derfor vi også kanskje kan gå ut i verden og hjelpe andre land som har behov for eksempel å jobbe med forurensnings industrien sin for å lage på en måte kanskje både regelverk, men også lage løsninger for hvordan de skal samle inn data inn i løsningene sine. Og ja, jeg visste egentlig ikke at vi har vært så framme  på sånn verdensbasis, det har jeg vel egentlig kanskje ikke visst, men jeg synes at det vi selv har vært veldig flinke. I hvert fall helt siden jeg begynte så har det vært stor innsamling av data i kontrollerte former etter regelverk, og det er på en måte blitt kontrollert at det er gjort riktig sånn at dataene våre i hovedsak er gode, da.

Silvija: Jeg tror vi tar det for gitt egentlig som ganske mye annet. Men vi stopper aldri å tenker over vidunderet, Altinn eller sånne ting som EHF-fakturaen.  Det er altså norske oppfinnelser begge to.

Kristin: Ja, ikke sant.

Silvija: Det skal være en utrolig fremoverlent offentlig sektor for å komme opp med dem. Men en annen ting som er et litt sånn morsomt sidespor her. Jeg har lest en bok som heter The Innovators, og den vil jeg anbefale alle. Det er egentlig en sånn serie biografi av alle folkene som har fått digitaliseringen og Silicon Valley til å skje. Og det som dukker opp i den, og i en annen bok som heter Turing's cathedral som er om disse viktigste personene innenfor digitalisering. Det dukker opp norske meteorologer og deres bølgemodeller. Og dette med at nå Norge har både meteorologi data og sånne type ENV-data og kartografi-data også norske satellitter også. Det er virkelig visstnok de mest komplekse datasett i verden som vi da har lang og god erfaring med å håndtere. Og så vi gjort det så lenge at vi tenker ikke så mye over det.

Kristin: Nei, ikke sant? Det en kollega som fortalte det at han har jo koblet sammen værdata med vanndata, med hvordan er det fisken flyter i vannet når vannet står på denne måten og været er på denne måten, og da kan man kjøpe fiskekort og gå ut å fiske. Det har han gjort for seg selv da. Bare fordi han hadde lyst til å gjøre og er glad i å fiske. Og man blir jo imponert av sånne ting som det da.

Silvija: Nå minner du meg på at vi har gjort en serie med en klynge som driver med innovasjon innenfor fisk, Seafood Innovation. Og de har en data plattform for fiskeri produksjonsdata som de kobler sammen. Og der er det veldig mye bærekrafts data og miljødata og så videre. Og de prøver å finne ut av hvordan skal de skape mest mulig verdi og mest mulig aktivitet rundt de dataene? Og der kommer vi egentlig til at de data det som dere sitter i Miljødirektoratet også har en ganske stor verdi utenfor Miljødirektoratet.

Kristin: Ja, absolutt ikke sant. Man kan jo si det at regjeringen sier at vi skal dele alle våre data, vi som jobber i statlige virksomheter fordi vi skal nesten ikke bry oss om hva de egentlig skal bruke det til, eller hvem som låner de da. Men vi skal dele de, og de skal deles gratis, sånn at det de kan brukes til andre formål. Og så må man jo ha noe sånne. Ja, dere kan få låne dataene våre, men dere må fortelle at dere har tatt ifra oss, ikke sant? Så det er jo en form for lisensiering uten at det koster noe penger da. Og det er jo absolutt en stor mulighet. Jeg antar at det sitter på en måte lure bedrifter der oppe, eller sånne som startups, som på en måte tenker ut ting hvor de kan lage nye tjenester ute på internettet ved bruk av å sette sammen data fra forskjellige. Jeg tror jo at hvis vi først begynner å dele våre data, så kommer de til å brukte det til det. Enten det eller at det er for eksempel universiteter og sånne forskerspirer som skal forske på ting som lett får tilgang på dataene våre, sånn at de kan se på de og lage fine avhandlinger og doktorgrader hvor de bruke våre data. Sånn at dataene kan antakeligvis både brukes til å skape penger, men også skape på en måte kunnskap og læring da.

Silvija: Og det du snakker om nå er egentlig at disse offentlige data som dere bruker både til deres egen utvikling og deres egne oppgaver og oppdrag, er nyttige der. Men at disse felles data som det offentlige samler finansiert av fellesskapet, kan også brukes som en veldig viktig innovasjonsplattform for hele landet.

Kristin: Ja, og det tror jeg. For jeg tenker jo at mye av dataene våre er interessante. Ikke bare som de rapportene vi ofte leverer kanskje til EU eller til departementet vårt, men også som at det er folk der ute - om det er privatpersoner eller om det bedrifter eller om det studenter. De vil være opptatt av dataene som vi har, for vi samler inn veldig, veldig mye forskjellig data. Ja, og da er det kanskje både natur data, kanskje det som kanskje er mest interessant for for vanlig folk. Verneområder? Hva har vi der da? Hva slags type elver har vi som vi gjør forskjellige ting i og sånn ting. Og skal du bygge hus eller noe, så kan du jo kanskje være interessert i informasjon om forurenset grunn. Er det forurenset grunn i nærheten av hvor jeg er? Eller er det mye støy i? Eller er det mye forurensning? Sånne ting deler vi jo allerede. Så vi deler mye. Det gjør vi.

Silvija: Kristin, det jeg tenker er at det er så mye prat om bærekraft og det grønne skiftet. Og hvis man ser litt på utlysningene fra forskjellige regioner, kommuner, land, til og med EU. Absolutt alt skal kobles nå til bærekraft, og det er kjempebra. Problemet er at vi vet ikke helt hvordan vi skal måle bærekraft, men der ligger noe unikt gull i kombinasjoner i deres data på tvers av siloer. Hvor er det det faktisk monner? Hvordan koble man det til forskjellige bærekraftsmål og så videre. Så jeg tenker at det er så mye grunnlag for fremtidig utvikling hvis man kobler de siloene. Det er helt til å bli svimmel av.

Kristin: Helt enig det. Og nå har vi på en måte innsett det selv. Nå er vi kommet så langt selv at vi skjønner at det å koble sammen dataene vil gi merverdi.

Silvija: Jeg har lyst å spørre deg veldig kort, for du snakker egentlig også om nye data. Hva mener du med nye data? Hva er det som har endret seg i forhold til tilgang til det å skape data i det siste?

Kristin: Ja, hvis man tenker seg hvordan har vi samlet inn data i dag? Kanskje vi samler det inn ved at vi går ut og tar prøver, så går vi tilbake - eller ikke vi da, men vi sender ut oppdrag til andre som går ut, tar inn prøver fysisk, ikke sant. Eller ta bilder. Og dette her gjøres over år, og så samler man liksom inn dataene litt sånn fysisk, mens i framtida så kan man jo for eksempel ha droner som tar bilder av skogen og finner ut om det er det sitkagran der? Eller er det vanlig gran? Og de tar mer og mer tydelige bilder sånn at på en måte kan da gjøre bildegjenkjenning på og få ut gode ting på over år. Man kan også ha ha måleinstrumenter i vannet som tar prøver der og da, analyserer de og sender svarene. Mye av dette her finnes jo ikke enda, men det kommer. For de blir bare flinkere og flinkere sånne som lager sånne ting som det der. Og det betyr jo egentlig at man kan bruke maskinvare da, for å samle inn data og mye, mye mer data. For det man vet i dag er jo at det å samle inn data når du må sende ut massevis av folk, det er dyrt. Det koster veldig mye penger, og det tar veldig, veldig mye tid. Og så må det inn og analyseres. Og så skal man sette seg ned og samle alle dataen, analysere dem, og levere ut ett eller annet i en rapport. Mens hvis man kan samle inn dataene ved hjelp av droner og andre type instrumenter som man setter der ute. Måleinstrumenter langs veiene. Det har jo vært i årevis, for eksempel, som måler. Finner ut av hvor mye eksos partikler og sånne ting er det og sender det av gårde inn i systemene. Og så kommer det ut i andre enden, og vi kan selv gå inn og se hvor forurenset er det i nærmiljøet ditt eller på den nærmeste målestasjon, for eksempel? Og det tror jeg kom til å bli veldig mye mer da.

Silvija: Jeg har tre eksempler til deg, og så husker jeg bare navnet på en av dem. En av dem heter Airthings, og det er sånne små sensorer som måler luftkvalitet og er ekstremt anvendelige nå. Og blant han så tror jeg Trondheim bruker dem til å måle luftkvalitet og trafikkbildet ut av det og så videre. Og så var det i disse samtalene med blant annet disse NCE Seafood Innovation selskaper hvor sånne kameraer som tar veldig gode høyoppløselige bilder i 360 grader av fisk i fiskevarer og ut i fra dette kan de utlede alt fra lus, til fiske glede og helse og velvære. Og  i Østfold så var det også et eksempel som jeg husker navnet på med hvor de måler trafikken i veien, ikke sant? Og utifra det igjen justerer seg med smartby løsning og så videre. Og jeg tror det kommer til å komme så mange sånne billige data innhenting mekanismer, at jobben din blir nesten uoverkommelig.

Kristin: Det er da vi må ha gode løsninger sånn at vi bare at vi bare samler dataene og dataene legger seg pent på plass der hvor de hører hjemme i skuffen sin med riktig metadata på. Og så kan vi bruke de. Det er vel det som på en måte er å ha god en struktur og ramme for hvordan vi får inn i de dataene når visst når vi skal ha de dataene. Når de er våre data. Jeg har i hvert fall tro på at det her kommer vi til å få til på en god måte, sånn at vi kan gå løs på data etter data for å få de modellert på riktig måte og få de strukturert og ordnet. Så skal vi jobbe oss videre. Og dette her er jo en pågående prosess. Vi kommer aldri i verden til å være ferdig med dette så lenge jeg er i arbeid, for å si det sånn. 

Silvija: Det er et evig prosjekt, men det må starte i dag.

Kristin: Ja, og jeg tror ikke det er et prosjekt nesten. Jeg tror bare det er et evig arbeid for en datagruppe å holde på med det. En data grupper som på en måte består av som tverrfaglig folk fra alle lag. Ikke noe IT greier igjen, liksom. Det er noe som alle må være med på for å få dette er til å bli bra da.

Silvija: Den tverrfaglig enheten er også et utrolig viktig poeng. Kristin Jeg skal prøve å oppsummere, også må du fylle på hvis jeg glemmer noe veldig viktig. Og det jeg tenker er at vi har snakket om oppgavene som du og din avdeling jobber med i forhold til dette med å skape orden i eget hus. Og da mener vi orden i vårt data hus i Miljødirektoratet. Og jeg har et bilde i hodet mitt nå med masse skuffer hvor dere tegner skapet og hvordan disse skuffene skal henge sammen. Det er liksom en omstrukturering av dette skapet også i fremtiden. Og dere ønsker innspill fra forskjellige siloer, forskjellige grupper om hvordan de kan tenke seg å koble disse dataene og bruke dem til både eksisterende, men også fremtidige prosjekter. Så tenker jeg at jeg har hørte deg også snakke om at disse dataene har stor glede, ikke bare for Miljødirektoratet, men for så vidt for både andre deler av offentlig sektor, andre direktorater og departementer, men også det private næringslivet og forskere. Nettopp fordi man kan både lage nye tjenester, men også kanskje skape ny kunnskap. Er det sånn noenlunde oppsummert? Er er det noe viktig jeg glemmer?

Kristin: Synes det høres bra ut jeg. Det viktigste er kanskje at det er ikke digitalisering seksjonen som skal gjøre dette. Det er vi i Miljødirektoratet, og da er vi alle.

Silvija: Hvis jeg kan legge igjen en liten invitasjon fra deg til kollegaene dine. Hvis de har hørt på dette her, kan de komme med noe forslag med noen spørsmål? Hva tenker du der?

Kristin: Ja, det tenker jeg er fint. For innspill er kanskje det som gjør at vi på en måte gå framover. Når man holder på med dette så har man på en måte noen tanker i hodet. Men så kommer det jo innspill fra andre på en måte som inspirerer eller som tenker at ja, det var lurt. Det må vi ha med. Oja, kanskje vi skal tenke litt sånn i istedenfor også endrer vi litt sånn retning på stien da. Selv om ikke det er brå vending, så er det på en måte at  stien blir krokete i stedet for helt rett da. Så det er bare å komme. De vet hvem jeg er.

Silvija: Og det er denne reisen i fellesskap som er hele poenget, ikke sant? Det finnes ikke noe endelig mål. Det er reisen som er greia.

Kristin: Det er det.

Silvija: Da sier jeg Kristin Herning Nordby, tusen takk for en inspirerende og lærerik samtale. Og så sier jeg også tusen takk til dere som har lyttet til oss.

Kristin: Takk!

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University