Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til en Lørn case i samarbeid med Norske Skog Skogn. Dette er en av åtte samtaler som vi gjør for bedriftsintern opplæring og for formidling til potensielle nye talenter og partnere om dette fantastiske bærekraft og digitaliseringsprosjektet som fabrikken Norske Skogs Skogn er med på nå. I dag skal vi snakke med Lars Johansson, som er prosjektleder for fiber ved Woodworks klyngen i Trøndelag. Velkommen Lars!

Lars Johanson: Takk så mye.

Silvija: Lars, i skal snakke om muligheter for både prosess, innovasjon og produktinnovasjon ut i fra en material-kjemiingeniør nerds perspektiv. Er det sånn noenlunde riktig?

Lars: Det er noenlunde riktig. Jeg skal ikke si at jeg er en nerd, men forsker og det er virkelig viktig å få ut resultatene sine. Det er helt klart. 

Silvija: Ja, du har doktorgrad i dette her, da kvalifiserer du i hodet mitt for ned og det mener jeg bare positivt. Hele Lørn serien dreier seg om nerde talks, men det som er så fascinerende er egentlig hvor relevant den forskningen din er for absolutt alle som bryr seg om relevant industri og bærekraft fra norsk perspektiv. Fordi det som du på mange måter snakker om, er at en av Norges eldste og mest relevante industrier som er skogindustrien, har ikke bare kjempestore markedsmuligheter der ute gjennom fornyelse, men også bærekraft perspektiver. Dette er veldig spennende for alt det arbeidet som nå folk ber om relatert til bærekraft. Er det riktig?

Lars: Det er riktig. Om vi ser på det så er det faktisk sånn at en skog som vokser hvert år i Norge plukker opp halvparten av den mengden som CO2 som Norge slipper ut. Så det er helt klart at det er en bærekraftig råvare som Norske Skogn bearbeider og anvender. 

Silvija: Du, vi skal snakke om hva materialteknologi relatert til skogs industri har med både prosess og produkt å gjøre. Men før vi gjør det, Lars, kan du si to ord om hvem du er og litt om Woodworks også?

Lars: Som du hører så er jeg fra Sverige og jeg er fra det område i Sverige som har mye skog som grenser inn mot Norge. Og har doktorgrad i skogs industritall kjemiteknikk. I Woodworks så er jeg leder for fiber. Woodworks jobber med skog, trebygg og fiber. Og fiber er alt som ikke blir planker. Og det er jo 50% av det vi tar ut i fra skogen. Og det er viktig at vi får verdiskapning og bra verdiskapning på det også. Og at det blir grønne produkter. 

Silvija: Ja. Og Woodworks er en klynge. Det betyr at man organiserer flere bedrifter? Hvem har dere med i klyngen deres?

Lars: Det stemmer, vi er 75 bedrifter i dag, og alle bedrifter jobber med noen form for skogen som råvare. Og samarbeider veldig. Og hadde vi ikke hatt det samarbeidet så hadde det ikke fungert så bra her oppe i Trøndelag som det gjør. Vi utnytter skogen veldig bra her oppe og får ut bra verdiskapning på råvarene. 

Silvija: Og hvis jeg forstår deg riktig, så har dere tre hovedområder eller hovedansvarsområder i Woodworks? Kan du fortelle oss litt  om de?

Lars: Det første er at skogen skal vokse. Så for hvert tre vi tar ned så skal vi plante to nye. Så er det logistikken med å fra trærne fra skogen inn til fabrikkene. Også skal vi lage god gode produkter. Også er jeg da ansvarlig for det resterende som da er fiber i alle former. Om vi da skal lage papir, fiskeför eller biokull, det spiller ingen rolle.

Silvija: Og dette materialet som dere jobber med er da norsk eller svensk tremateriale, er det riktig forstått?

Lars: I hovedsak. Det importeres jo også for i Midt-Norge. Så vi har brist på tilgjengelig skog også, så det importeres en del i fra andre land i tillegg. Så det er full fart i industrien i Midt-Norge.

Silvija: Ja, jeg trodde at Norge holder på å gro igjen i skog, men det er ikke nok for all den produksjon vi har?

Lars: Delvis gror det igjen, men det går på hvilke råvarer man vil ha. Vi ser bedriftene her oppe per i dag vil ha gran og kanskje litt furu, og det som gror igjen er løvskog og annet, men i fremtiden så ser vi også mulighet med løvskog også.

Silvija: Ja, veldig spennende. Norske Skog Skogn, som er en av de største fabrikkene til Norske Skog. De produserer på basis av trevirke. Det er det eneste eller det viktigste råmaterialet?

Lars: Dem har jo gran som råvare og produserer avis og forbedrer avispapir. Også har dem en del aviser som dem slår opp i tillegg. Også anvender man fyllstoff fra Danmark. Det er kalsiumkarbonat som man tilsetter for å få bedre produkt på det ferdige avispapiret. 

Silvija: Der er det i utgangspunktet avispapir som er produksjon, men det er mulig å tenke andre ting man kunne produsert?

Lars: Helt riktig i fremtiden, dels biprodukter som man får ut i dag skulle man kunne gjøre noe med. Men som hovedprodukt så tror jeg Norsk Skog Skogn skulle kunne bruke det vi kaller interligner. Dem har allerede begynt med en del i en ferdig kartong. Og der finnes det et stort marked for i og med at kartong markedet vokser så man kan produsere på eksisterende papirmaskiner. 

Silvija: Og du har forsket på trevirke som materiale. Så jeg har først lyst å høre deg fortelle litt  om den forskningen din. Hva vet vi om fleksibilitet og kanskje bærekraft effekter av trevirke?

Lars: Det vi vet i dag skal vi tilvirket avispapir i dag, så går nå ut veldig mye elektriske energi som en fabrikk som Norsk Skog Skogn forbruker kanskje 650 gigawatt timer per år. Det er veldig store mengder da, og derav de store raffineriene som skal dele opp trevirke til papirmasse som forbruker veldig store mengder elektrisk energi. Og skal vi redusere den energiforbruket, så må vi gjøre noen med de gamle raffineriene som har gått siden 80 og 90-tallet. Men heldigvis viser det seg at vi kan utruste dem med smarte sensorer. Om vi utruster dem med smarte sensorer og legger inn modeller så kan vi produsere papir etter sekund-nivå og produsere alt i riktig kvalitet. Og det er veldig spennende for framtiden at til og med gamle maskiner som forbruker mye energi kan styres på en ny måte.

Silvija: Så det du gjør - for materiale er jo naturlig materiale, og derfor så er det ikke alltid av samme type. Så de variasjonene som forekommer i materialet klarer dere å jevne ut eller tilpasse etter kundenes ønske?

Lars: Vi kompenserer for det materialet. At ikke materialet er likt hele tiden inn kan vi kompensere for. Også tilsier  vi hele tiden at vi produserer rett kvalitet ut. Fra raffinøren til papirmaskin er kanskje 5-6 timer, og da må man vite at man ikke produserer feil der for ellers har man produsert flere hundre tonn feil og da har man ikke utnyttet kapasiteten perfekt. 

Silvija: Og disse sensorene hva måler de? Hvordan funker det?

Lars: I vårt fall så er det temperatursensor, men man kunne sikkert hatt trykksensorer også. Men det er flere temperatur sensorer som hele tiden måler temperaturer i ulike posisjoner. Også derfra har vi skapt modeller for å beregne på kvalitet og andre ting innenfor dette, så vi hele tiden får ut en modell som gjør at vi kan produsere til riktig kvalitet hele tiden

Silvija: Hva er den største overraskelsen fra forskningen din?

Lars: Største overraskelsen er vel at at modellen som vi kom med til Norske Skog Skogn hadde vi prøvd på en helt annen type fabrikk, og den viste seg å fungere. Det var veldig likt en helt annen type fabrikk som produserte et helt annet produkt. Og enda så fungerte det såpass bra. Klart vi måtte tilpasse den, men som utgangspunkt så fungerer den veldig bra. Og sånn sett er jo temperatur sensorer og modeller veldig små investeringer som må til for å kunne produsere veldig mye bedre og redusere energiforbruket såpass mye. 

Silvija: Veldig bra. Trevirke er et av de mest bærekraftige materialer, ifølge FN. Kan du fortelle oss litt mer om hvorfor?

Lars: Det er fordi både når treet vokser så lagrer den jo grønt kull. Vi tar i fra luften og lagrer CO2. Og i tillegg når vi bygger hus av tre så lagrer vi det grønne kullet videre i kanskje 100-200 år. Og når vi tar fossile produkter og bytter dem ut mot grønne produkter fra skogen så har vi det vi kaller substitusjonseffekten. At vi subsidierer fossile ting med grønt kull. For eksempel om vi bygger et hus av tre så bygger vi ikke av betong og stål som slipper ut CO2. Lager vi noe av biokull av restene i fra skogbruket - vi skal ikke ha det fineste å lage biokull fra, men har vi det så kan vi erstatte vanlig svart kull med grønt biokull i stedet.

Silvija: Hva tror du er de største mulighetene for Norske Skog Skogn? Hvor ser du av de burde endre?

Lars: For norsk Skog Skogn, i første omgang så tror jeg det er to saker. Det ene er å utsatt de papirmaskinene som har, det vil si produsere produkter på det som ikke er trykkpapir i fremtiden, men kanskje noe med kartong å gjøre som jeg kalte interliner. Og det andre er jo at dem må anvende sine er kunnskap, for dem tar inn veldig mange råvarer i dag, og i stedet for å fyre og lage damp, så kunne man laget biokull og andre sånne produkter og i tillegg laget det. Det vil si at man har logistikken på plass, samarbeide med andre og utnytte denne grønne CO2, eller grønt biokull.

Silvija: Det høres egentlig ut som at disse interliner egentlig bare er en del av en større produktkategori. Det er sånne halvfabrikata som da brukes videre for diverse papir relaterte produkter?

Lars: Det stemmer. Interliner er bare en del i selve betongen som gjør selve betongen betydelig sterkere og bedre. Med papirmaskiner som Norske Skog Skogn har, kan man jo ikke lage kartong, det tror jeg ikke. Da må man bygge om kraftig. Men interliner kan man produsere i dag og det finnes et stort marked for det. 

Silvija: Og man kunne tenkt seg tilsvarende produkter som går i kanskje bare ikke kartong, men kanskje bleier eller andre andre ting som er konstruksjoner? 

Lars: Da får man ut fiberen slik den er. Og i dag er det ikke så mye fiber i bleier, men plastprodukter. Men i fremtiden vet vi ikke. For igjen så inneholder mye super oksidanter laget av plast som er fossile produkter i dag. I fremtiden vet vi ikke hva vi ønsker. Vi har sett på andre produkter som dette. Den lille puten som ligger under kjøtt og fisk har vi kunnet erstatte med fiberbaserte produkter, så det kan bli interessant med bleier og sånt i fremtiden. 

Silvija: Det ville vært veldig mye mer sirkulært i hvert fall.

Lars: Det er klart. Det er ingen som vet i dag hvordan man skal sortere ut bleier og sånne produkter i dag uten at de blir brent. Og det er jo mye plast i dem.  

Silvija: Du bare sånn av ren nysgjerrighet, og dette er et lite sidespor. Men jeg har alltid vært fascinert av at folk bytter ut et sugerør i drikken sin med papir eller en liten skje med liksom treverk som skraper i stedet for å ta de delene av produktet som har de virkelig store volumen. Sånn som disse absorbenter  i bleier eller bind eller eller andre andre plast greier?

Lars: Det stemmer. For det du nevner her er disse symbol produkter som vi har sett, men det er presist som du sier at det har veldig liten effekt av å bytte ut sugerør og sånt. Så de store sakene er de vi virkelig burde bytte ut. For eksempel bygg. Der har vi veldig mye å gjøre å kunne bygge i tre. Men det tar mye lengre tid å komme frem der. Å bytte et sugerør fra plast til papir går veldig fort, det kan ta en dag å gjøre om på. Men om vi skal bygge mer i tre så må vi kunne mer om lange og store spann, vi må kunne mer om brann, statistikk, lyd. Det tar lengre tid å stille om. Så vi stiller om det som går fort og som er symbolsk, men kanskje ikke det som gjør de store endringene når det gjelder CO2 utslipp. 

Silvija: Fortell litt om muligheter for samarbeid for disse bedriftene dere har i klyngen deres. Jeg har inntrykk av at det er et ganske spennende økosystem dere bygger? 

Lars: Det stemmer. Allerede i dag så samarbeid Norsk Skog Skogn med Biokraft med at man tar slammet, eller avløpsvannet fra Norsk Skog Skogn, og varmen, og sender det over til Biokraft, som da utnytter det og lager biogass. Men i fremtiden Norske Skog eier jo store mengder grønn råvare som da slipper ut i form av CO2. Og den CO2en kunne man utnyttet til interessante produkter. Enten grønne kjemikalier eller algeproduksjon i havet eller noen sånt. Da begynner det å bli veldig spennende. For da er det ikke bare CO2 vi bruker ut av det, det er grønn CO2 som vi bruker til nye produkter. Da blir det dobbelt effekt av det hele. Og det er store mengder vi snakker om, kanskje 250 000 tonn per år med CO2 i dag, og det er store mengder.

Silvija: Lars, dette er igjen litt manglende kunnskap fra min side, men transportkostnader både i form av penger og miljø. Er det en stor sak med tømmer, eller er det noe som dere har funnet noen smarte løsninger på?

Lars: Vi jobber med logistikk, og Norske Skog har gjort mye selv der. Allerede i forrige år så fjernet vi 1300 lastebiler fra veien med å omstille til jernbane. I år blir vel det seksdoblet med lastebiler som forsvinner gjennom at man transporterer mer gjennom jernbane. Og det er jo, det som går inn. Allerede i dag så går alt på eksport ut i fra Norsk Skog Skogn med båt. Og i fremtiden vet vi at båter ikke kommer til å gå på diesel, men noe annet grønt råvare, så det ser jeg ikke på som noe problem i fremtiden. Til og med lastebilene kommer til å kjøre på biogass, de lastebilene som må kjøres for å komme veldig nært og lokalt og last som ikke kan kjøres med tog. 

Silvija: Så vil jeg spørre deg et annet spørsmål. Du har nevnt biokull - også vet jeg ikke helt om jeg blander nå, men jeg har hørt om en spesiell type kull, et trevirke som brennes på veldig høye temperaturer og som fungerer som en utrolig effektive berikelse for jorden. Er det det vi snakker om her.

Lars: Helt riktig. Når vi lager biokull så tar vi trevirket også varmer vi det opp uten tilgang på oksygen. Og det var sånn man gjorde det under andre verdenskrig når man laget gass for å drive bilene gjennom gengass aggregatet som satt bak på bilene. Så når vi varmer opp tre og ikke tilgang på oksygen, så blir det jo biokull, bioolje og det blir gass. Det går på hvor fort vi varmer og til hvilken temperatur, så får vi ulike mengder av biokull, bioolje og gass. Og da kan vi styre hva vi vil lage av disse tre produktene. Og biokull kan vi ha for eksempel til jordforbedring. Da kan vi tilsette nitrogen og fosfor til biokullet sånn at det langsomt slippes ut når vekstene trenger det. Så ikke alt kommer ut på våren når kanskje ikke alle vekstene har nådd toppen. Og da slipper vi at det lekker ut nitrogen og fosfor til havet. På samme måte kan vi bruke biokull i smelteverksindustrien. Vi kan bruke det som vann eller luft rensemiddel. Og smelteverksindustrien kan egentlig forbruke uendelige mengder med biokull, men da kommer ikke den norske skogen å rekke til. Men det veldig viktig at det er ulike egenskaper på biokullet som vi kan bruke i jordbruk eller om vi skal bruke det i smelteverk. Så det er veldig viktig å gjøre det på riktig måte når man utnytter biokull. 

Silvija: Vi hadde et webinar vi lagde med blant annet Dag Hessen og Anja Røyne, som er veldig flinke bio- og kjemi forskere. De snakket så veldig varmt om biokull, og det hørtes ut som at det er et av de virkelig mest spennende produktene man kan lage fremover. Men hvordan relaterer det eventuelt til det Norske Skog Skogn gjør? Eller blir det på en måte to helt urelaterte produksjoner?

Lars: Norske Skog Skogn bruker jo trevirke i dag for å lage damp, altså bare få varmen for å kunne lage damp. Og i fremtiden kan man da lage biokull på Norske Skog Skogn, og i biokull prosessen produseres også varme som kan bli damp. Det er bare at man trenger å ta inn litt mer råvarer for å få både biokull og damp. Så man tar bare inn mer råvarer så får man begge deler. Også må man bygge om ovnene slik at man ikke tar inn oksygen, slik at de blir oksygen frie. 

Silvija: Jeg fikk så lyst til å prøve meg på bruken av dette biokull i hagen min, for det sies at det fungerer også som en sånn veldig naturlig hotell for mikroorganismer som er veldig gode for trærnes røtter og så videre.

Lars: Det stemmer. Man kan i praksis gjøre av biokull selv hjemme, med at man varme opp trevirke innestengt uten tilgang på oksygen, og da får man jo trekull. Det er som når man lagde grillkull før i tiden med en kål mila, det er på samme måte som man lager trekull. Og det er som du sier at det er veldig store spesifikk overflater, og der kan jo mikroorganisme sitte, pluss at vi kan binde inn til jordbruket at nitrogen og fosfor lekker ut når veksten trenger det og ikke så fort. Og det bryter ikke ned så fort, det lagres i jorden, og da lagrer vi kull på en måte i stedet for at det skal komme ut i atmosfæren, så det er også positivt at det lagres i jorden. 

Silvija: Beriker jorden og fanger et veldig fint lager på CO2. Det er et skikkelig kinderegget i kullform.

Lars: Det er bare å spørre hva bonden vil betale for dette, men det får vi se framover. Det er alltid lurt å spørre markedet, og kundene må jo finnes om bedriftene skal produsere biokull. Og kanskje politikerne har mulighet til å legge til restriksjoner og lokke med avgifter og muligheter.

Silvija: Det går alltid å stimulere det som går bra. Jeg bor nærme vannet her på Fornebu og jeg ser at buktene gror helt igjen av all den nitrogenet som renner ut i vannet fordi vi overgjødsler alle gressplenene våre. 

Lars: Det er sikkert nitrogen fra gressplener og vann, men sikkert mye også fra luft. Så det er sikkert flere veier. Men det er som du sier store utslipp, og det er mange små utslipp som gjør at det er vanskelig å måle i dag. Men der kan biokullet komme til stor nytte i jordbruket. 

Silvija: Veldig bra. Jeg har lyst til å be deg fortelle oss litt om en bok som du nevnte for meg før, og det er trærnes hemmelige liv. Det som fascinerte meg så mye med den beskrivelsen din Lars var at i utgangspunktet så tenker vi på trærne som et slags dødt, naturlig materiale. Men det er en vakker organisme vi egentlig ser på her.

Lars: Man ser på trær som veldig store organismer over jord, men det vi ser over jorden er bare en del av organismen. Det store og det som virkelig er interessant skjer jo også under jord. Og der kan trærne kommunisere med hverandre. Så blir et tre skadet eller et tre blir dårlig så kan andre trær gå inn og hjelpe til. Trærne kan advare hverandre om insekter, trærne kan gi hverandre veldig mye signaler mellom hverandre. Dem samarbeider og vi vet at våre skoger hadde aldri vokst så bra om de ikke hadde samarbeidet med soppen som vokser rundt. Det er veldig mye vi ikke kjenner til i dag som vi kunne trengt å kjenne bedre til. 

Silvija: Hvis du skulle gi råd til Norske Skogs Skogn om prioritert innovasjon fremover. Hva ville du sagt?

Lars: Prioritering en må jo bli å satse på nye produkter på eksisterende papirmaskiner. Og så se på biprodukter. Og nummer to er å se på nye mulige produkter som vi har pratet om - biokull og dette som kommer til å kreve større investeringer, men det er ikke gitt at det er Norske Skog Skogn er dem som må investere. Det kan være at Norske Skog Skogn er dem som produserer og noen andre står for investeringen.

Silvija: Så nye produkter på eksisterende maskiner, og noe av disse produktene kan være diametralt forskjellig fra avispapir. Det kan være sånne ting som biokull som du nevner eller disse interligner?

Lars: Helt riktig. Det, men også å fornye prosessen. Det vil si å oppgradere prosessen så du reduserer energiforbruk og sparer så mye penger man kan på eksisterende maskiner. Det jeg pratet med temperatur sensorer og modellering. Det ser jeg kjempe potensiale på dagens produksjon.  Og det kan også utnyttes på kommende produksjon på interligner.

Silvija: Det må du forklare litt bedre, så jeg får et bilde i hodet mitt. Du sa at dere har noen enten trykk eller temperatur sensorer, ikke sant? Også kan de gi oss data om hvordan det går med produksjon. Og så kan vi over tid se mønstrene for hvor det pleier å være flaskehalser eller problemer, så vi kan forbedre dette her over tid. Er det er det sånn prosess forbedring?

Lars: Egentlig er det sånn at vi styrer de store gamle maskinene og raffinørene slik at dem alltid går perfekt jevnt. Det kan redusere energiforbruket med kanskje 10%, også kan vi i tillegg øke produksjonen med 10%. Og bare at vi øker produksjonen, så reduserer vi energiforbruket. Og jeg pleier å si når alle sier at strømprisen er så høy, at det første vi må gjøre da er å redusere strømforbruket i  eksisterende prosesser. Det finnes et kjempepotensial der. Og det er sånn som vi og går inn å gir støtte til er å redusere energiforbruket. Gamle maskiner kan redusere energiforbruket med 10%. Det kan gjøre kjempe mye. Pluss at vi da også produserer bedre kvalitet hele tiden. Og for Norske Skog Skogn innebærer det både en kostnadsreduksjon direkte med 10%. Vi pleier å si at kostnaden for Norske Skog Skogn er 30% råvarer, 30 % strøm og 30% folk. Og kan vi redusere 30% på strømpriser som er det store for dem, så gjør det veldig mye økonomisk. Uten at vi produserer mindre, men produserer noe som er bedre. 

Silvija: Veldig bra, altså muligheter for produkt innovasjoner med eksisterende maskiner, muligheter for bedre prosesser med eksisterende maskiner. Ser du for deg behov for å skru om maskinene på noe særlig vis? Er det noe automatisering som man skal jobbe videre med?

Lars: Det jeg sier med modeller en slags automatisering, at vi vi får alt til å gå mye jevnere og mye bedre. Og det er ingen veldig store investeringer, men vi må å ha inn sensorene. Vi må ha datamaskiner som styrer det hele, tar i mot dataen og bregner det hele. Med dagens datamaskiner er det ingen problem. Jeg ser mange andre områder vi også kan anvende smarte sensorer. For eksempel i dag, så skanner maskinene som tar ned hvert tre og sjekker hvor tjukke dem, hva treet inneholder og alt sånn. Men den dataen når ikke frem til fabrikken. Kunne vi fått med den dataen til fabrikken så kunne vi visst hvor treet kommer fra, hva treet inneholder og kunne da tilpasset at man får jevnere råvarer inn i fabrikken. Så det finnes mye man kan gjøre med smartere sensorer. Man kan styre alle pumper slik at alt går jevnere og med mindre energiforbruk. Det er veldig mye å gjøre med dagens trådløse sensorer som ikke koster så mye. Det gjelder bare å utnytte teknologi.

Silvija: Og da skal på en måte dagens operatører egentlig også utvikle seg i forhold til å kunne jobbe med disse datamaskinene, som da skal styre de maskinene de har pleid å jobbe med. Her er det også behov for videreutvikling eller livslang læring?

Lars: Helt klart. Operatørene må lære seg mer, men vi skal gjøre det på en måte så det ikke blir vanskeligere for dem, så dem ikke hele tiden må ta stilling til flere saker på en gang. Det må være en smart måte å presentere dataene for operatøren. Vi kan ikke ha det sånn at de får inn 1000 signaler. Det finnes ingen mennesker som klarer det. Det må presenteres på en måte som gjør at de fortsatt forstår prosessen. Det skal gjøre det enklere for dem å forstå prosessen, sånn må vi hele tiden tenke. Og hele tiden tenke at det skal være videreutvikling av operatører, så dem forstår prosessen enklere. Det er viktig at vi ikke glemmer det perspektivet.

Silvija: Og denne her måten å automatisk overvåke og også kanskje automatisk justere og vedlikeholde noe av maskinparken gjelder vel også de som kanskje jobber med trucks og lagerstyring og logistikk planlegging derfra til havn og og så videre?

Lars: Helt riktig. Vi kan ta eksempelet på lastebiler i dag som kjører tømmer inn til fabrikkene. Vi skal skulle kunne utruste dem med og automatisk dekk kontroll. Det vil si at de alltid har rett trykk på dekkene. Da kan man på våren når det er kjølig ute i skogen og dårlige veier senke dekktrykket. Og vi kan laste mer på lastebilen. Når vi kommer ut på bedre veier kan vi øke dekktrykket og da kan de kjøre på veiene og redusere energiforbruket på selve lastebilen. Da slipper den Norske Skog Skogn å legge opp stort lager på våren og slipper å vente, da blir det ikke så mye penger som blir lagret i form av virke. Så med sensorer på lastebiler kan vi gjøre mye på logistikk biten inn til en fabrikk. 

Silvija: Spennende. Også er det snakk om å egentlig koble alle disse sensorer i et system som etter hvert ser helhetlig på hele produksjonssyklusen?

Lars: Jeg tenker at vi skal kunne ha mye bedre kunnskap om hvilke råvarer som kommer inn til fabrikken på denne måten og kunne styre hvilken råvare som skal til hvilken papirmaskin og når skal vi ha hvilken råvare til hvilken kunde. Det finnes mye å gjøre.

Silvija: Veldig bra. Lars, er det noe viktig vi har glemt å snakke om? Jeg husker også at du hadde en veldig spennende kommentar tidlig før samtalen om at FN har sagt at det å plante ny skog og bruke den nye skogen i produksjon er helt nødvendig for å nå klimamålene. Kanskje vi kan minne våre lyttere på det?

Lars: Helt riktig fordi det med å plante ny skog vokser fortere enn gammel skog som har stått lenge. Så betyr jo det at den plukker opp mer CO2, og planter vi da to eller tre nye trær for hvert tre vi tar ned så kommer vi til å binde enda mer CO2. Og som jeg sa tidligere om vi kunne tatt bort en del av denne krattskogen som ikke utnyttes i dag og fått mer produktiv skog, så kunne vi bundet enda mer CO2 på den måten. Og det behøves for de nye produktene som vi skal produsere. Skal vi gjøre det i tillegg til de produktene vi har i dag så trenger vi mer, men samtidig så har Norge et stort potensial fordi i Norge, tilveksten av skog betydelig større enn avvirkningen, så vi har et stort, stort lager som bygger seg på hvert år i Norge, da.

Silvija: Veldig flott. Jeg har glemt å spørre deg om eksentrisk hobby. Jeg pleier å starte hele opptaket med litt sånn personlig bli kjent, men kanskje jeg kan ta det nå som siste spørsmål?

Lars: Jeg har ingen eksentrisk hobby, kanskje, men i og med at jeg er kjemiker så liker jeg å lage mat. Jeg liker å sykle og løpe og kanskje i skogen. Så det elsker jeg.

Silvija: Lage mat i skogen?

Lars: Lager mat i skogen også selvsagt. Man kan jo finne både bær og sopp i skogen. Jeg er ingen jeger, men hadde jeg vært det så hadde jeg funnet det mest i skogen. Det er jeg helt overbevist om.

Silvija: Lars Johansen fra Wood Works, tusen takk for det du var med oss i denne både lærerike og inspirerende samtalen.

Lars: Takk så mye.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University