LØRN Case #C1143
Fremtidens Norske Skog Skogn
I denne episoden av #LØRN møter Silvija Seres, Bjørn Einar Ugedal, som er fabrikksjef for Norske Skog Skogn. Denne episoden hører til en serie om Norske Skog Skogns ambisjon som et grønt vekstselskap, med visjon om å skape grønne verdier. Som leder er det viktig at det tenkes helhetlig og hvordan fremtiden til fabrikken ser ut. For fremtiden er det viktig å ha evne til å kombinere ulike teknologier og kunnskap for å skape noe unikt!

Bjørn Einar Ugedal

Adm Direktør

Norske Skog Skogn

"Du kainn itj analyser dæ te Champions League, du må utpå der og spæll dæ te Champions League!"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 39 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

NULL

NULL

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Norske Skog Skogn
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220307
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Nye produkter fra Norske Skog Skogn Hvordan samarbeide med flere aktører i næringslivet og skape synergier i klyngen
Hvordan teknologien bidrar til utvikling
Karbonfangst

Mer læring:

Petter Stordalens fortelling er inspirerende mht målrettethet, strategi og tilnærming til problemstillinger!

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0025
Innovasjon i ulike sektorer

Anja Røyne

Forsker

UiO, BioZEment 2.0

#C0024
Innovasjon i ulike sektorer

Morten Isaksen

CEO

Bio-me

#C0023
Innovasjon i ulike sektorer

Aksel Sterri

Forsker

UiO

Lytt #C1143

Video for Case #C1143

Tekst for Case #C1143

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til en podcast serie med Lørn og Norske Skog Skogn på åtte episoder. Denne serien dreier seg om Norske Skog Skogn og bedriftens visjon om å skape grønne verdier og utvikle regionens mest attraktive bedrift gjennom samhandling og verdiskaping i verdensklasse. Veksten skal være basert på fornybare naturressurser. Og tema i dag er fremtidens Norske Skog, der gjesten vår er Bjørn Einar Ugedal. Velkommen, Bjørn Einar.

 

Bjorn Einar Ugedal: Takk skal du ha.

 

Silvija: Vi skal snakker rett og slett med fabrikksjefen for Norske Skog Skogn i dag, og hovedfokus i samtalen skal være egentlig et helhetlig blikk da, på hvordan denne flotte fabrikken fungerer. Hvilke største muligheter du ser for utviklingen av fabrikken og. Kanskje også hvorfor dette her er et unikt sted å jobbe, og jeg liker å starte med å spørre folk om å introdusere seg selv. Si litt om hvem du er og hvorfor det er så spennende å jobbe i Norske Skog Skogn?

 

Bjørn: Ja, er jo Bjørn Einar da, 1971 modell. Opprinnelig utdannet innen materialteknologi, eller rettere sagt som Metallurg fra NTNU i Trondheim. Har jobbet ganske mange år, et par 20 år i smelteverks bransjen innenfor stål og ferrolegering inntil jeg for snart tre år siden valgte å gå til Norske Skog Skogn av flere grunner. For det første så er jeg jo utflyttet trønder selv. Så det er deilig å komme tilbake til Trøndelag. Trivelige Trøndelag. Og for det andre at synes jeg at Norske Skog for meg representerte en kjempesterk merkevare. Å operere i en industri som er veldig fremtidsrettet med den fornybare råvarebasen som som bedriften baserer produksjon på. Og du har fornybar, jomfruelig fiber fra skog og virke, og du har energi input av elektrisk energi basert på vannkraft i vårt tilfelle. Som jeg synes er en veldig god setting på starten.

 

Silvija: Jeg hadde hatt tre utrolig spennende, egentlig unike ressurser som dere kombinerer. Og det ene er dette med skog som materiale, hvor Norge produserer utrolig mye skog. Og det kan vi snakke mer om de store fordelene med å bruke materialer som fanger masse CO2 mens det vokser, og det vokser mer enn det man bruker og så videre. Og så har det dette med tilgang til energi. Altså norsk ren vannkrafts energi i det området hvor dere bor og egentlig også en sekularitet rundt den energien dere produserer og så videre. Og så tilgang til gode norske ingeniører og prosess fagarbeidere som er blant de beste i verden. Anvendt på spennende stor teknologisk komplekse løsninger og god utnyttelse av naturressurser. Så en veldig, veldig spennende trekløver. Og så så husker jeg at jeg fikk lov til å besøke dere da. Og dette er jo et så utrolig fint sted. Norske Skog Skogn - du sier at du var veldig glad for å kunne komme tilbake til der du måtte trives kanskje aller best. Si to ord om denne fabrikken deres og stedet der?

 

Bjørn: Ja, fabrikken ligger veldig idyllisk på Fiborgtangen på en liten odde i Levanger, ved tettstedet Skogn. Og de ligger jo i et veldig fint område synes jo jeg. Jeg kaller det gjerne for mitt Toscana, Skogn og i nærheten er det så vakker natur. Og spesielt på sommeren med helt fantastiske landskap synes jeg. Så det ligger bra til.  Ideelt plassert også med tanke på logistikk synspunkter. Så nærhet til sjø, nærhet til hovedvei, og jernbane lagt inn på området, så sånn sette mange gode styrker logistisk sett for fabrikken på Skogn.

 

Silvija: De valgte godt.

 

Bjørn: De som etablerte fabrikken, de har tenkt absolutt mange gode tanker og lagt til rette for god drift og en effektiv produksjon helt fra starten. Og det nyter vi godt av. Det har vi nytt godt av i alle de år fabrikken har operert, og det nyter godt av fortsatt.

 

Silvija: Ja, du er sportsmann hvis jeg husker riktig?

 

Bjørn: Nja, kanskje litt å ta i.

 

Silvija: Er det mye fotballprat på fabrikken?

 

Bjørn: Ikke så mye fotballprat kanskje på for min del. Men nei, jeg er ikke sånn utpreget sportsman, men jeg liker å prøve å holde meg litt i form når jeg kan. Har ikke vært med så mye med på organisert idrett, men det viktig å bruke kroppen.

 

Silvija: Du er mer på sykkel og ski siden?

 

Bjørn: Ja, kanskje det. Jeg tar meg heller en joggetur enn å gå på ski. Men det er jo fint å gå på ski også. Men jeg går gjerne på fjellet og i ikke nødvendigvis i lysløypa.

 

Silvija: Ja, fint, veldig vakkert stedet å gjøre det fra i det området, i hvert fall. Du er metallurg, og da tenker jeg en som kan mye om maskiner og kan mye om materialteknologi. Kan du si to ord om hvordan henger din utdanning sammen med ditt yrke og dine perspektiver?

 

Bjørn: Ja, den type materialteknologi som jeg utdannet meg innenfor var jo stål og aluminium. Og da egenskapene til materialet stål og aluminium som jeg jobbet mye med i studietiden. Så jeg fikk jo relevant jobberfaring gjennom smelteverks miljøet som er jobbet i gjennom mange år, men har vel rettere sagt beveget meg oppover i næringskjeden og jobbet kanskje mer med prosesskjemi og prosessmetallurgi i de siste årene. Og der er det faktisk mange paralleller til treforedling også. Selve det her med å drive prosessindustri er det mange paralleller, selv om det er helt forskjellige jeg materialer og prosesser, så er prinsippene veldig ofte lik i mange sammenhenger. Man kan koble problemstillinger som skjer ved fabrikken på Skogn til det jeg har hatt erfaring med tidligere og på mange områder. Så det passer egentlig godt. Det gjorde det for min del hvert fall. 

 

Silvija: Og denne fabrikken deres kan ikke hjelpe oss littegrann med dimensjoner og prosesser. Det jeg husker er at det er stort. Jeg var sjokkert først over skalaen på disse maskinene deres. Det er noen veldig store, veldig komplekse sammensatte mini fabrikker i hver av disse maskinene. Det kobler sammen veldig godt logistikk sånn som du har nevnt allerede, energieffektivitet og da material produksjon, hvor man da tar jomfruelig fiber eller brukt papir og resirkulerer papir og kjører gjennom disse maskinene til å lage verdens fineste avispapir.

 

Bjørn: Ja, det er som du sier. Det er store dimensjonene på alt fra fabrikkbygningene til  tomteområdet det ligger på. Du kan si også at råvarene vi tar inn krever jo veldig mye volum for å lagres, håndteres og prosesseres. Så det må være litt størrelse på ting. Og når alle anleggene går for fullt, så det jo en stor gjennomstrømming av massevis av tonn med produkt i alle leddene til enhver tid per time. Så vi har jo en en form for benchmark på produktivitet på sluttproduktet vårt, som strekker seg opp mot vel 70 tonn i timen ferdig papir ut av fabrikken. Så det er store anlegg, og papir er et krevende produkt å lage. Det skal jo være veldig, veldig tynt. Og så produserer vi i store bredder. De to eldste maskinene ligger på rundt 6 meters bredde og det nyere langt bredere enn det. Og papiret produseres med en fart på over 80 kilometer i timen på det raskeste. Så det er veldig mye teknologi som bidrar til at det her skjer så fort, og produserer så stor mengder hver time. Det er et imponerende anlegg.

 

Silvija: Hvis jeg ikke tar helt feil er det bygget i 1966?  Og så har man egentlig utviklet det ganske aktivt til i dag. Hvor i dag snakker man ikke bare om automatisering, sånn som man snakket i den tredje industrielle revolusjon, men dere er opptatt etter hvert av data og mulighetene til å gjøre dette her til et data smart produksjonsanlegg? Kan du snakke littegrann om veksten og endringen i fabrikken?

 

Bjørn: Hovedprinsippet for produksjonen i fabrikken er jo de samme, men det er klart at det har skjedd en del opp gjennom årene. Der har det skjedd fremskritt. Fabrikken ble jo grunnlagt i 1962. Den første produksjonen startet i 1966. Da så det har vært en byggeperiode på noen år. Men uansett, ganske imponerende når man ser på den tomten de startet med i sin tid. Men opp gjennom årene så har det jo skjedd en del mot modernisering, selv om grunn-utstyret stort sett er det samme. Så har det skjedd ganske mye modernisering på den siden som har med instrumentering og kontrollsystem og den type ting å gjøre. Men jeg tror nok at det kan gjøres enda mer på den siden inn i framtiden. Jeg tror ikke det står på det. Så alt det er med machine learning og den type ting kan sikkert bli tatt mye mer inn fabrikken i framtiden og å gi effekter. Men foreløpig så er vi også veldig avhengige av gode operatører. Og det kommer nok det til å være i mange år til uansett.

 

Silvija: Jeg tror det er et viktig i som tematikk. For hva skal menneskene gjøre når maskinene kan gjøre alt? Og jeg tror at det menneskene skal gjøre er å gi oppgaver til maskinene og sørge for at maskinene justeres. Så akkurat som det kommer alltid til å være behov for truck sjåfører. Ja, det blir selvkjørende biler, ikke sant? Men det kommer hele tiden såkalte edge cases, hvor det er nødvendig å løse dilemmaer som kanskje bare mennesker kan ta ansvaret på seg for å løse, og tilsvarende med alle de produksjons situasjoner som dukker opp, og tilsvarende med egentlig hvilken vei skal denne fabrikken vokse videre? Og for å for å kunne gjøre det, så må man ha den erfaringen også som folk har hos dere av å kunne produksjon så godt.

 

Bjørn: Absolutt. Det finnes jo de også som sier at alt kan styres eller beskrives av algoritme i framtida eller i dag og for din del. Men jeg tror nok at et sånt anlegg som vi har her på Skogn, så tror jeg operatør kompetansen uansett bli veldig viktig. Samme hva vi gjør fremover, selv om vi har visse deler av prosessene våre som er et slags selvregulerende sløyfe i små deler av det. Så er fortsatt operatøren utrolig viktig da. Og kompetansen til de må være høy. Og det det er en viktig sak for oss. Så må vi jobbe veldig målrettet hele tiden på Skogn for å sørge for at vi hele tiden har påfyll av komponenter på døren, som etter hvert får den kunnskapen og erfaringene de trenger for å drive prosesser godt. Det er viktig for oss.

 

Silvija: Du Bjørn Einar, du som materialteknolog også. En av de tingene som du snakket tidlig med meg om, er at du ser for deg mulighet for å utvide produktspekteret til fabrikken. Hva betyr det, og hvilke nye produkter kan man se for seg?

 

Bjørn: Jo. Først skal jeg merke meg en ting du sa Sylvia i ditt foredrag som jeg hørte på her på Skogn tidligere i år. Og var at papiravisa alltid kom til å være viktig og aldri kommer til å forsvinne. Det var litt godt å høre da. Og jeg håper at det også kan være tilfelle. Men nå er det sånn at papiravisen og avislesere - lesere av papiravisen blir færre og færre og volumet av de papiravisene som selges blir lavere og lavere. Og det har vært en utvikling som gått over mange år og det er forutsatt å skje i årene som kommer også. Og det må vi forholde oss til og det må vi reagere på. Skal vi opprettholde driften vi har på fabrikken på Skogn i dag i den skalaen vi har i dag, så er vi nok nødt til å se på andre produkter som enten er nært beslekta med det vi produsere i dag - det produktet som vi kanskje har god kompetanse på produsere, eller fornye oss på andre områder. Så det er et viktig  satsingsområde for oss på Skogn fremover. Det å tilpasse oss den utviklingen som har skjedd med avispapir da. Og så er det et spørsmål behovet og etterspørsel for avispapir noen ganger kommer til å gå ned i null. Vi tror vel kanskje ikke det, men det vil uansett være en nedadgående trend i avispapir markedet i årene som kommer, og vi må tilpasse oss det. Og vi må tenke alternative produkter som vi kan produsere på vårt anlegg med vårt produksjonsutstyr og vår kompetanse i fremtiden. Det tror jeg vi må være åpen for å se på.

 

Silvija: Og da snakker du om produkter som fortsatt er basert på trefiber, men ikke er avispapir, så det kan være halvfabrikata for eksempel, emballasje produkter. Gi oss noen bilder sånn at folk kan forestille seg hva dette har er for noe.

 

Bjørn: Ja, vi tror og jeg tror at uansett produkt vi skal produsere i fremtiden, så tror jeg vi må se på produkter som kan produseres av det vi kaller jomfruelig fiber da, eller fersk fiber fra fra skogen i vårt tilfelle. Vi tror at det er en styrke for fabrikken på Skogn og kunne produsere produktet av fersk fiber, i og med at tilgang for fersk fiber ellers i verden, og kanskje lenger sør i Europa ikke er så god som vi har. Så der kan vi ha en styrke da, i det også. En type produkt som kan være aktuelt å produsere - en ting vi ser på i dag, og som vi har kjørt test og kvalifikasjons batcher på er jo  emballasje papir. Og emballasje papir som er nært beslekta med avis som ikke krever store ombygginger eller omstilling i vår anlegg for å kunne produsere det. Det kan være en fremtidig mulighet. Det markedet eksisterer i dag, og det er et marked i vekst også når man tenker på emballasje markedet som helhet. Så her er det absolutt muligheter for det også. Og det jobber vi konkret med da og kvalifiserer oss som leverandør inn i et sånt segment. 

 

Silvija: Bare som jeg forstår det, dette er veldig spennende. Emballasje papir er annerledes enn avispapir, antar jeg. Fordi det tåler litt mer vann og det der et litt sterkere på en måte. Og da klarer dere å lage det i noen flere lag hvor hvor de fleste lagene er resirkulerbare. Istedenfor å kombinere dette med ikke resirkulerbare materialer sånn som plast. Tenker jeg riktig nå?

 

Bjørn: Ja, det gjør jo for så vidt det. Det er jo sånn at emballasje er ferdig. Emballasje produkt er jo gjerne sammensatt av flere typer emballasjepapir eller emballasjekartong. Så det vi ser som mulighet for oss er jo å produsere en type papir som til slutt kan settes inn i et ferdig produkt bestående av flere typer emballasje, papir lag. Så det ferdig produktet en sammensetning av flere typer emballasje. Ja, så vi tror at det kan bli et viktig produkt for oss og et volum produkt for oss framover, i og med at emballasje markedet er såpass i vekst som det er.

 

Silvija: Nå tenker jeg litt i forhold til Jara, de produserer noen ferdige produkter i aluminium, men de produserer egentlig veldig mye halvfabrikata. Disse aluminiums ruller og så videre. Så man kan se for seg at det er ganske mye spennende sånne oppstrøms muligheter her, sånn at andre som da innoverer på materialer får noe unike del materialer fra dere for å lage mer bærekraftige og resirkulerbare produkter selv.

 

Bjørn: Ja, det kan absolutt være aktuelt. Og det vi produsere i høyeste grad er et produkt med lavt karbon fotavtrykk, i selve produktene vi lager så binder vi jo karbon. Sånn sett så er det ikke noe store utslipp knyttet til selve prosessen hos oss i så måte. Så vi tror at den type produkt som vi produsere er attraktivt i flere sammenhenger og i fremtiden. Og jeg tror at vi er avhengig at det skal skje og må skje en del produktutvikling også for å tilpasse fiberbaserte produkter til andre applikasjoner. Og det sies jo at fiber baserte produkt - altså fiber basert på skog og virke, er jo et fremtidens produkt og har potensiale i seg til å ta over mange av de her fossil basert plast produktene som produseres i dag. Men vi avhengig at det da skjer en produktutvikling på de områdene. Og vi Norske Skog er jo med i klynge samarbeid som jobber og og er med i initiativ som jobber målrettet med å utvikle denne type produkter. Tilpasse fiber produkta til fremtidige behov. Så det er spennende.

 

Silvija: Veldig bra. Det er ikke bare papir dere tenker på. Du har nevnt for meg også sånne ting som biokull. Hvordan henger dette her sammen med fabrikken deres?

 

Bjørn: Ja, vi driver og ser så smått på det her med biokull, for å nettopp finne ut mer og lære mer om hvordan det kan henge sammen eller ha synergier med oss og vår drift og vår infrastruktur. Det biokarbon handler om er jo biokull som skal erstatte fossile materialer i mange sammenhenger, men som også kan brukes i andre sammenhenger, som i innen jordbruk, landbruk og den type ting. Som å være tilskudd til gjødsel og den type produkt som brukes i landbruket da. Det som er interessant for oss å se på det er at om vi kan utnytte vår infrastruktur med tanke på rå material tilgang i en annen form for biokarbon produksjonen da. Så i biokarbon produksjon så er råmateriale tilgangen viktig, og det vil gå mye råmateriale inn i en biokarbon produksjon, og så i produksjonsprosessen så vil det også kunne være synergier med vår drift i forhold til termisk energi eller gasser, som utvikles i prosessen som vi kan bruke som en ressurs inn i vår prosess. Og så kan sluttproduktet av biokarbonet være så mye forskjellige som jeg var inne på. Det kan enten være et produkt som kan brukes i landbruk, eller det kan være et produkt som gjennom videre bearbeiding kan brukes i smelteverksindustrien. Og vi vet at behovet for å erstatte fossilt karbon i smelteverksindustrien - som jeg selv har bakgrunn fra, behovet for å få inn bio basert karbon i de prosessene er enormt da, og markedet uendelige sånn sett. Og i og med at CO2 prisene er så høy som de er, så er det også betalingsvilje tror vi for et sånt type produkt, og her kan vår infrastruktur på sourcing, eller  anskaffelse av råmateriale  sammen med vår prosess kunnskap generelt og i synergi med med aktivitetene vi har på fabrikken i dag på Skogn. Det kan være et interessant konsept å se inn i. Akkurat det ser vi inn i nå, uten at vi har alle svarene i dag på hva vi skal gjøre og hva vi skal satse på, så kan det være interessant å se på, definitivt. Det synes vi.

 

Silvija: Spennende produkt og veldig spennende å tenke litt sånne komplekse prosesser som har flere resultater og ikke bare det ene hoved resultatet man har sett på hele veien. Du Bjørn Einar, jeg har lyst oss snakke litt med deg om fremtidsbilde av fabrikken. Hva er drømmen din om 5 og kanskje 15 år?

 

Bjørn: Jo, jeg ser jo for meg fabrikken på Fiborgtangen sånn som den ligger i dag. At den ligger midt i en bio industripark eller en biopark som vi gjerne sier, med flere bedrifter og virksomhet dunt på Fiborgtangen som vi har plass til på området vårt. Som eksistere sammen i en form for moderne, tidsriktig og bærekraftig synergi. En ting er hva fabrikken sånn som den ligger i dag skal produsere. Og hva skal hovedproduktet der være? Sannsynligvis en blanding av papir, emballasje produkt, fiberbaserte produkt i en annen form basert på jomfruelig fiber. Jeg ser for meg at vi har et stort energisenter i midten som skaper energi av biobaserte energikilder. Kanskje av gasser utvunnet fra de prosessen rundt biokarbon og produsere masse termisk energi som vi trenger i vår prosess ved produksjon av papir, emballasje produkt og andre fiber produkt. Sammen med kanskje energiproduksjon. At vi produsere elektrisk kraft fra damp og samtidig  kan gi termisk energi til de bedriftene som måtte eksistere rundt oss da. Så jeg ser for meg en fornyelse av fabrikken i så måte til det å kunne produsere noen nye hovedprodukt basert på jomfruelig fiber. Og så ser jeg for meg at vi har synergi med flere bedrifter rundt oss som driver med relaterte ting i forhold til det vi driver på med, og som har etablert seg her fordi det er fornuftig. Med bakgrunn i at vi kan dra veksel på hverandre og dra fordeler av hverandres eksistens og drift. Så jeg ser for meg en biopark der det masse forskjellige aktivitet og utvidet aktivitet i forhold til det vi har i dag, med bedrifter som opererer synergi med hverandre. Det ser for meg uten at jeg helt vet eksakt hva det skal bli. Så jeg er helt sikker på at det ligger muligheter i det i dag, og det at fabrikken er så sentralt plassert og har så god tilgang på infrastruktur knyttet til logistikk, det blir en nøkkel i fremtiden også for for oss.

 

Silvija: Ja, du, Bjørn Einar. Jeg har sett noen av disse her andre institusjoner i nærheten av fabrikken deres. Og det er et utrolig spennende økosystem hvor man kan få en del sånn sirkulæret med energioverskudd fra dere som går og lager bio termisk energi eller om det er noe sånn bio produkter med hjelp av dette her eller avfall, utrolig mye som man kan tenke systemisk. Det kan være veldig bra generelt for regionen også, tenker jeg. Det å lage et mottaksapparat for noen av de fantastiske råvarene man har, og den energi fordelen dere faktisk sitter på der, og den logistikk fordel som du også snakket om. Du nevnte for meg at det er noen eksterne også som imponerer deg, og det er MOMEK i Mo i Rana og Borregaard. Kan ikke du kommentere kort litt på de to bedriftene?

 

Bjørn: Jo, det er flere ting som inspirerer meg med de to bedriftene. Det som er kanskje mest kjente er Borregaard. Det også en del av treforedlingsindustrien. Men det de har klart i forhold til å utvikle en så bred produktportefølje, som gjør de mer robust i forhold til at om markedet for et produkt går litt ned, så har de fremdeles flere andre produkter å leve godt på. Så det som imponerer meg med Borregaard er den produktutviklingen de har klart å fått til over så mange år og som har gjort de så robust og så god, og hvor flink de er på det området er veldig imponerende. Så det imponerer meg med Borregaard. Og for å få til det, så har de selvfølgelig måttet sats. De har sikkert satset og hatt mange initiativ som ikke har blitt noe av, og nå har de hatt noen initiativ som har slått til så til de grader da. Men summen er at de i dag er utrolig robust og har veldig god inntjening på et bredt sortiment av produkter knytta til den samme råvaren som vi har på Skogn i bunn og grunn. Jomfruelig fersk fiber fra fra skogen for der det meste. Veldig imponerende. Og der tror jeg vi har noe å lære av de på på Skogn og Norske Skog også, selv om vi har en søster bedrift i Halden, Saugbrugs som også er flink på utvikling. Men her må kanskje vi på Skogn også bli enda bedre for vår egen del.

 

Silvija: Det som jeg synes var så imponerende med Borregaard er av de klarer å - Det hørtes ut som du skal si noe mer, så skal jeg legge inn litt mer...

 

Bjørn: Vi kan avslutte med Borregaard, så kan jeg si litt mer om MOMEK etterpå.

 

Silvija: Jeg er så imponert av hvordan de kombinerer nettopp disse tre ben på krakken sin, hvor det ene er produksjon og fabrikk, og det andre er innovasjon av nye produkter, og både på forretningsidé og teknologisk side. Og det tredje er egentlig salg. For det å selge verden nye produkter og jeg har hørt og nå har jeg glemt de tallene, men det er noe sånt som den 15 prosent av overskuddet kommer fra produkter som er nye. Altså ting de ikke hadde for fem år siden. Og det tenker jeg er helt utrolig for det å kunne selge noe som verden ikke ha forstått enda, som verden ikke vet at de trenger. Det er ganske spennende. Det er ikke hele verden som nødvendigvis kjøper vaniljesmak basert på trefiber eller verdens sterkeste lim, eller nye ting som du putter inn i klesplagg og så videre. Så det å klare å bygge business på noe som er så nytt og noe så bærekraftig er fascinerende.

 

Bjørn: Absolutt, det er jeg helt enig i. De har vært fantastisk gode på på det området av utvikling. Det er imponerende.

 

Silvija: Og MOMEK?

 

Bjørn: Ja, MOMEK, utgangspunktet for de som ikke kjenner MOMEK er egentlig et mekanisk firma som driver mekanisk produksjon av deler til offshore og andre applikasjoner, men kanskje først og fremst et utpreget vedlikeholdsfirma. Jeg kjenner MOMEK fordi jeg har sett de helt fra starten da de startet med tre kamerater som kjøpte en pickup, og hadde noe sveise apparat og en verktøykasse på lasteplanet og dro rundt å solgte vedlikeholdstjenester, mekanisk vedlikehold. Og som over en 15-20 års periode har klart å utvikle dette til et fantastisk flott selskap. Og det som imponerer meg aller mest foruten om det faglige og tekniske. Det er den lojaliteten og trivselen det har klart å skape i det selskapet blant de ansatte. De har en enorm goodwill blant de ansatte. Selv om de nå er blitt stor med flere hundre ansatte, eller tilsluttet ansatte i selskapet i dag. Veldig imponert over hvordan de har klart å skape en så positiv bedriftskultur med en sånn stolthet for arbeidsplassen sin blant alle. Det er unikt da. I tillegg til at de er veldig flink på de tekniske disiplinen, så er det den bedriftskultur som jeg først og fremst beundrer mest og som jeg vil trekke frem i denne sammenhengen. 

 

Silvija: Veldig god og viktig bedriftskultur og jeg er så imponert over dere for å være ærlig på det. En ting at dere har noen unike utgangspunkt i forhold til at vi snakket om energi tilgang, råvaretilgang og egentlig også tilgang til logistikk. Men så er det dette med tilgang til hoder som er kanskje noe av det vanskeligste nå for tiden. Den store kampen om talenter da. Og talenter er i like stor grad ingeniører og folk med masse grader sånn som deg, eller alle de flotte operatørene dere har prosess-fagarbeidere, logistikk-fagarbeider og så videre. Og vi snakker må analysere muligheter for fremtiden. Men der har du et veldig sjarmerende sitat fra Nils Arne Eggen og hvordan dere bygger denne fabrikken deres. Jeg klarer ikke å uttale dette her riktig, så du må nesten gjør det for meg.

 

Bjørn: Nils Arne Eggen er sitert i veldig mange sammenhenger, og har alltid vært fascinert av Eggen selv og det han har fått til og måten han fremtrer på. Og alle disse sitatene. Det er kanskje et sitat som jeg har merket meg. Jeg har ikke hørt så mange andre som har gjentatt akkurat det sitatet. Men det var på slutten av  nittitallet, så ble jo fotballaget Rosenborg som Eggen var trener for, og herjet i Champions league i Europa og gjorde det veldig godt. Liten klubb og veldig spennende reise de hadde i den tiden. Og så var det jo sånn at det var veldig stor virak og ståhei rundt før de viktige kampene og så videre. Det var pressekonferanse og jeg husker spesielt en pressekonferanse der det var veldig teoretiske spørsmål, og Eggen satt gjerne enkle ord på ting da. Likte å betrakte ting kanskje på en enklere måte enn mange av de journalistene som skulle analysere alt opp og ned og vurdere muligheter. Det endte opp med at på en sånn pressekonferanse, etter veldig mange teoretiske spørsmål fra journalistene så satt Eggen ned foten og sa at "det nytter ikke å analysere seg til champions league, du må gå ut å spille deg til champions league". Og det synes jeg var veldig bra sagt fordi det sier litt om at du må brette opp armene og tørre å gå ut, tørre å gjør det når er det snakk om muligheter for framtiden også videre. Dette nytter ikke å bare sitte å prate om det. Du må ha gjennomføringsevne, da.

 

Silvija: Gjennomføringsevne og mot kanskje til å gå inn selv om du ikke har perfekte svar og perfekt alt, men at du finner det ut underveis da.

 

Bjørn: Ja. Mot og Selvtillit da. Som også Eggen sa at selvtillit er ikke noe du har, det er noe du får.

 

Silvija: Ja.

 

Silvija: Veldig, veldig spennende. Vi har snakket da om denne flotte industribedriften deres, denne flotte fabrikken også. Både for de dere har og de dere skal ha i fremtiden. Har vi dekket det viktigste Bjørn Einar?

 

Bjørn: Jeg er tror det altså. Veien blir jo til mens vi går videre i forhold til utvikling og den type ting. Så det er bare å følge med videre hva som skjer ved Norske Skog Skogn. For det er veldig mye spennende.

 

Silvija: Spennende nå og blir enda bedre i fremtiden. Så dette her er et utrolig flott sted å være. Tusen takk for en interessant og inspirerende og lærerik prat.

 

Bjørn: Selv takk, bare hyggelig.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

 

Quiz for Case #C1143

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

2

C1143 INDUSTRYTECH Fremtidens Norske Skog Skogn - med Bjørn Einar Ugedal

1 / 3

Hvilke produkter ser Norske Skog Skogn på i fremtiden?

2 / 3

Hvorfor ser Norske Skog Skogn på å produsere Biokull?

3 / 3

Hvilke tilpasninger vil være viktig i fremtiden?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: