LØRN Case #C1144
Norske Skogs utviklingsmuligheter sett fra SINTEFs perspektiv
I denne episoden av #LØRN møter Silvija Seres Alexandra Bech Gjørv, som er konsernsjef for SINTEF. Denne episoden hører til en serie om Norske Skog Skogns ambisjon som et grønt vekstselskap, med visjon om å skape grønne verdier. Alexandra er jurist og har mange år som leder i næringslivet bak seg. Hun har sterk interesse for bøker og filmer, og engasjerer seg i samfunnsutvikling. I denne episoden vil du høre om hvilke muligheter SINTEF ser i innovasjon og bærekraft i Norske Skog Skogn.

Alexandra Bech Gjørv

CEO

SINTEF

"Bedrifter har behov for å utvikle nye bærekraftige prosesser og produkter, og vi kan bidra med forskningskompetense i verdensklasse slik at bedriftene styrker sin markedsposisjon og konkurransekraft"

Varighet: 27 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

NULL

NULL

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: SINTEF
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220127
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Utvikling av Norske Skog“Det grønne skiftet” og primærnæring
Bærekraftige løsninger
Fossile produkter
SINTEF sitt bidrag

Mer læring:

Bøker:
Havboka - Morten A. Strøksnes
Factfulness - Hans Rosling
På naturens skuldre - Anne Sverdrup-Thygeson
Mennesket og Teknomaktene - Dag Hareide
Ekko: et essay om Algoritmer og begjær - Lena Lindgren
Film:
Don’t look up
Serie:
Charité

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0026
Innovasjon i ulike sektorer

Oskar Bengtsson

Forsker

Borregaard

#C0025
Innovasjon i ulike sektorer

Anja Røyne

Forsker

UiO, BioZEment 2.0

#C0024
Innovasjon i ulike sektorer

Morten Isaksen

CEO

Bio-me

Utskrift av samtalen: Norske Skogs utviklingsmuligheter sett fra SINTEFs perspektiv

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn Case i samarbeid med Norske Skog. I denne serien så prøver vi å belyse perspektiver som har med bærekraft og innovasjon å gjøre med spesiell interesse for fabrikken som Norsk skog her i Skogn. Gjesten min i dag er Alexandra Bech Gjørv, som er konsernsjef i SINTEF. Velkommen, Alexandra!

 

Alexandra Gjorv: Tusen takk, hyggelig å være her.

 

Silvija: Veldig, veldig spennende. Å ha deg her for det vi skal snakke om i denne samtalen er hvilke muligheter SINTEF ser for innovasjon og bærekraftig utvikling i Norske Skog Skogn. Før vi begynner å snakke om selve faglig tema, Alexandra, så liker vi veldig godt å introdusere gjestene våre på en litt personlig måte for våre lyttere. Lyttere kan være både ansatte i Norske Skogs Skog, men også alle andre som kan ha glede av å lære om både papirindustri, men også industri for øvrig har muligheter i fremtiden i Norge. Og da lurer jeg på om du kan si noen ord om hvem er Alexandra, og hva er hennes forbindelse med innovasjon i industri og kanskje særlig Norske Skog?

 

Alexandra: Ja, kan jo starte med å si at jeg er gift trøndersk og har et sterkt forhold til Skogn, og syns det er veldig gøy å få lov til å være med her. Så har jeg gård på Inderøy og det hele. Så har jeg et langt liv bak meg i norsk industri, i Norsk Hydro, i Equinor, i forskjellige styreverv, inklusiv faktisk to år som styremedlem i Norske Skog. Og det begynner å bli ganske lenge siden, mer enn ti år siden, og i dag leder jeg forskningsinstituttet SINTEF. Vi er omtrent 2000 ansatte, og vi har prosjekter for tre og et halvt tusen store og små norske bedrifter både i Norge og utlandet. Hvert år. 7000 prosjekter, så noen av dem er kjempestore og noen av dem er små. Og vi har selvfølgelig hatt prosjekter med Norske Skog over tid. Ikke så veldig mye. Vi har gjort ganske mye for Biokraft som er på samme tomt, og vi gjør veldig mye i Trøndelag. Men jeg syns det er spennende å få en mulighet å få snakke med dere. Vi i SINTEF jobber jo da i egentlig alle bransjer, klima, naturmangfold, sirkulær økonomi, grønn digital omstilling og arbeidsplasser knyttet til det er jo egentlig temaer som går igjen i alle bransjer for tiden.

 

Silvija: Jeg skal kommentere bare veldig kort at jeg er litt sånn inhabil i forhold til deg, fordi jeg er i dette rådet til SINTEF Digital, og jeg må innrømme at jeg synes SINTEF er et av de mest åpent organisasjonene vi har i dette landet vårt. Det har noe med at man driver med såkalt industriell forskning som høres veldig vanskelig ut, men det er egentlig en slags konsulenthjelp til norske bedrifter og andre institusjoner, om å løse de ekstremt komplekse problemstillingene som de får nå i denne verden som utvikler seg veldig fort og på en veldig tverrfaglig måte. Og der jobber dere da både med å hjelpe oljebransjen å bli mer effektiv, men også renere. Dere har prosjekter mot offentlig helse. Dere har prosjekter med byggebransjen. Dere er veldig brede, og det er en veldig styrke i den brede bredden også.

 

Alexandra: Også jobber vi likt konsulenter på den måten at vi er veldig i tette inngrep med næringslivet. Så mer enn 90 prosent av våre inntekter kommer i fra konkurranseutsatte prosjekter og sammen med næringsliv eller offentlige etater. Samtidig, hvis det finnes konsulentfirmaer som kan gjøre jobben vår, så må de gjøre det. Vi jobber jo med utgangspunkt i forskning, og har forskere å nyttiggjøre oss. Veldig mye handler om at bedriftene har behov for å utvikle nye ting, og at vi også hjelper til å skaffe penger fra Norges forskningsråd eller EU eller andre virkemiddelapparatet som gjør det mulig for bedrifter å ta risikoen på å gjøre litt større forbedringer, og ofte kvantesprang, da.

 

Silvija: Det er to ting her som jeg tror er veldig viktig å si, eller å gjenta egentlig - understreke det du sa. Det ene er at dette er anvendt forskning og igjen, helt personlig så mener jeg at det er der den mest spennende forskningen foregår for tiden. Det er noe med at verden stiller oss så utrolig mange spennende problemstillinger som ikke har blitt tenkt på og løst før, at man trenger ikke gå i veldig dype teorier for å ha det gøy. Og det andre er at nesten alle prosjekter i bedrifter som virkelig ønsker å posisjonere seg for den fremtiden som treffer oss nå, har et veldig sterkt element av forskning i seg. Så alt er anvendt forskning og nesten alt har et veldig dypt element av forskning i seg. Og jeg tror at det å lære fra disse prosjektene på tvers - litt sånn på tvers av områder og temaer og bedrifter, er noe av det som kan gi oss ordentlig god konkurransekraft i Norge. Og da lurer jeg på hvilke muligheter ser du for Norske Skog? Hvor tror du at Norske Skog kan finne sitt bærekraft oppdrag og da med spesiell fokus på Skogn fabrikken?

 

Alexandra: Foredling av bio ressurser er jo en stadig stigende del av bærekraft agendaen. Fordi man må bort fra fossile råstoff, og da er jo det å utnytte de bio ressursene som finnes på best mulig måte en kjempeviktig strategi for å skaffe oss materialer og energi, og medisiner og egentlig veldig mye. Så sånn sett så er jo Norske Skog veldig godt plassert i en veldig effektiv virksomhet sånn som jeg husker det inni papir verdikjeden. Og avispapir har sin misjon samtidig så skjer det en digital revolusjon rundt oss som gjør at Norske Skog naturlig tenker på også andre markeder som vi kan betjene. Og vi har jo sett denne eksplosjonen i punkt til punkt handel, altså forsendelser fra et produksjonssted og helt hjem til folk. Sånn at det har vært en eksplosiv økning i emballasjeindustrien. Og den vet jeg at Norske Skog også jobber med å ta sin del av, og jeg antar at de allerede har gjort det. Det lille jeg kunne sette meg inn i på forhånd, så ser jeg at det er jo en kjempeviktig ting, og da er det jo utrolig viktig å bruke alle mulig virkemidler for å for å bli mest mulig effektiv i det leddet. Energieffektivisering er kjempeviktig, og vi ser stadig nye gjennombrudd. Energieffektivisering er et av de største samarbeidsområde. Altså vi har et senter som heter HighEFF hvor det utvikles nye løsninger for energieffektivisering. Helt nylig så hadde vi en varme lagringsteknologi basert på bivoks, som ble presenterte i vår konsernledelse. Det synes jeg var mindblowing, og jeg vet jo at Norske Skog er en storforbruker av kraft. Nå vet ikke hvor mye som går til Skogn, men er det ikke 14 terawattimer eller noe sånt, sånn at hele energisituasjonen må engasjere seg i den er jo viktig, og energieffektivisering er supert sentralt.

 

Silvija: Du, Alexandre, jeg har hørt deg si flere ting. Jeg tenker at vi må prøve oss å pakke dette her ut. Du snakket om både bio ressurser, altså trevirke i dette tilfelle. Som må utnyttes best mulig på grunn av bærekraft, men også som kan brukes til andre ting, blant annet nye produkter, men også nevnte du biokraft. Og så snakket du om energioptimalisering som tema to. Også snakket du også om logistikk og supply chain og det er veldig relevant også i inngang til Norske Skog Skogn. Ellers så snakket vi litt før vi gikk inn i samtalen om autonomi og robotisering. Så kan vi bryte dette opp i fire spor og så snakke litt om bioressurser først?

 

Alexandra: Ja, altså, bioressurser er jo bare biologisk materiale som enten er generert i naturen, eller for så vidt i laboratoriet. Man kan ha dyrket bakterier i stor skala, og det er et svært forskningsområde i seg selv som da kan konverteres til at man kan bruke fiber til avispapir eller annen type papir. Man kan bruke fiber til antagelig armering og byggematerialer og 3D-printing som du vel nevnte i samtalen før oss. Men også bio ingredienser i alle former for materiale industri. Jeg ble veldig overrasket. Jeg var nettopp å ta en kickoff for noe som heter Prosess For Planet, som er et stort EU samarbeidsorgan for å videreutvikle i kjemiindustrien. Og der kommer selveste sjefen i BASF, og sa det at  de liksom skal bort fra fossile ingredienser. De er et av verdens aller største kjemi selskaper som sier at en eller annen form for fornybare ressurser skal vi ha inn. Jeg snakket med sjefen for Innowin, som lager plastprodukter og sier at biologisk råstoff inn som innblanding i plast er veldig ettertraktet. Om det er bilseter eller de kalte det vel vegansk lær. Det var veldig interessant og jeg ser på dette både som en mulighet og en trussel for Norske Skog. For her skjer det veldig mye rundt, men det å ha en sånn kompetanse på bioressurser og tilgang til bioressurser må jo være en strategisk viktig posisjon i fremtiden. Og jeg vil håpe og tro at gjengen på Skogn jobber mye med det. Og jeg brukte ordet biokraft, men jeg tror det er navnet på det anlegget ved siden av fabrikken på Skogn, hvor de får inn forskjellige former for rester og stoffer, både fra fabrikken på Skogn, fra landbruket og ikke minst fra fra fiskeoppdrett og foredlingsindustrien. Og omgjør det da til biogass, så vidt jeg vet, og gjødselprodukter og slike ting. Og videre oppgradering av biogass, er jo en strøm ut fra bioressursene. Og mine kolleger som jobber mye med sirkulær bioøkonomi er jo opptatt av at det her med at man må tenke hva er den optimale bruken av den naturlige tilveksten som finnes i verdens skogarealer, og for så vidt også i sjøen. Vi må skape så mye verdier også. Det handler om arbeidsplasser og verdiskaping, men det handler også om samfunnets evne til å bygge på bærekraftige ressurser i sitt forbruk. I sine bygninger, i sin infrastruktur, i sin mat, i det hele, og vi ser jo veldig mye innovasjon innenfor innenfor de selskapene som har bra tilgang til de forskjellige biologiske ressurser.

 

Silvija: Jeg tror også det eksempelet du hadde med at dette ikke bare trevirke, men det er også fiskeri og jordbruk, også videre. Det er veldig viktig fordi et av paradoksene nå med Norske Skog Skogn er de er rigget til å bruke returpapir i nesten sånn 50/50 skala i forhold til jomfruelig trevirke. Men det er blitt så attraktivt med returpapir at det meste blir chippet i Kina og gjennom gratis container retur, ikke sant? Og ellers er prisene på det veldig høye, og det er litt for lite av det på markedet. Så det å tenke alternative sirkulerende ressurser er veldig spennende og veldig viktig her. Men du nevnte også dette med biomangfold?

 

Silvija: Hvordan henger det sammen?

 

Alexandra: Alle kjenner jo til FNs klimapanel. Og så finnes det jo også FNs naturmangfold panel som har jobbet like lenge, men fått veldig mye mindre oppmerksomhet. Men de siste årene så er jo oppmerksomheten rundt at vi mister arter og at vi mister viktig våtmarksområder, at det er en belastning på jorden som ikke kan fortsette på samme måte. Vi forventer at det kommer strengere reguleringer og også at det ikke bare blir regulering, men også at kunder vil være opptatt av å kunne sertifisere at de ressursene man kjøper produkter basert på kommer fra bærekraftig forvaltning av arealer. Og det er et område hvor vi i SINTEF har gjort en del tidligere. Men vi jobber mer sammen med type biologiske forskningsmiljøer nå, for å forstå det, fordi det blir et premiss for industriutvikling i fremtiden. Og det er ganske paradoksalt, fordi når jeg har forberedt meg litt til dette intervjuet, så ser jeg jo at på den ene siden så føler vi at Norge gror igjen. På den annen side sier mine kolleger at flere regioner rapporterer om at de har egentlig ikke optimal skogs gjødsel, at det er mye større produktivitets evne. Altså at det går å få mer skogproduksjon ut av det skogbruk vi har i dag. At det er et ganske stort forbedringspotensial der som en vinn-vinn situasjon. Det er bedre bærekraft og mer bioressurser. Sånt ble jeg veldig nysgjerrig på og satte med en gang mine folk til å se om vi kan gjøre noe spennende der. Det høres ut som noe som selvfølgelig har en kostnadsside, og det er ofte det som avgjør sånne ting. Samtidig så skjer det så mye på teknologi, avvirkning teknologi, transport teknologi som gjør at ofte så kan man stille spørsmålet gamle tommelfingerregler om hva som lønner. Et område vi jobber mye med er sånne autonome kjøretøy. Autonome skip veldig mye. Og da Trondheimsfjorden, som jo er et testa arena hvor Sjøfartsdirektoratet tillater dette. Og da har vi sett at autonom transport både på skip og på kjøretøy vil når det er på plass - og det er ikke så lenge til, det kommer jo nå autonome skip i kommersiell drift i Norge, vil kunne gjøre det mulig å ha mindre skip. Du må ikke dele det på så mange folk som skal jobbe der. Du får ikke skiftordninger som du må tilpasse, sånn at du kan kjøre på lunke fart. Du kan spare energi og du kan ha såpass små containere at du i mindre grad trenger mellomlagring. Det er ganske stort effektivisering potensial både på utslipp og energi, men også på arbeid. Sånn at du kan gjøre ting ting enklere, og det vil jeg også tro er et ganske stort tema innenfor skogsdrift. Men det er ikke jeg noe ekspert. 

 

Silvija: Så nå er du egentlig inne på autonomi og litt på logistikk fordi det er ganske store input ressurser i form av tømmer og eventuelt andre kjemiske ressurser som må inn her. Og så er det selvfølgelig veldig store output ressurser i form av disse enorme ruller eller ferdig klippet avispapir og alt det som skal det til England. De eksporterer papir til noen av de største avisene i verden. Og jeg tenker at det å finne ut av hvordan denne type tungtransport kan gjøres mest mulig energieffektivt og prosessene effektivt må være et veldig spennende tema.

 

Alexandra: Ja, det er det jo i aller høyeste grad både automatisering og optimalisering av energiforbruk og utskifting, selvfølgelig til nullutslipp fartøyer. Selv om lang tungtransport på skip er ett av de områdene som er virkelig komplisert. Men i SINTEF så jobber vi jo veldig mye med batteri løsninger og hybridløsninger med ammoniakk, med hydrogen og så videre og så videre, som vil sørge for i fremtiden å ha og ha en en null utslipp transportløsning. Men det finnes også electrofuels og mange løsninger, så der føler jeg ikke at juryen er helt ferdig med å si hvordan det blir. På Privatbilisme så er det jo batterier som er tingen, men for lang tungtransport både på på vei og sjø, så finnes det fortsatt ganske mange løsninger som det jobbes med. Så tenker jeg hele verdikjeden, nå har vi snakket om skogforvaltning. Vi har snakket om inngående råstoff transport, men også det med å kunne spore produktet hele veien frem. Det tror jeg kommer til å bli veldig viktig i fremtiden, og jeg vil tro at Norske Skog som en ansvarlig norsk produsent vil ha mye å tjene på å dokumentere bærekraften i sine produkter helt frem til sluttbruker. Blant annet det at det er basert på i all hovedsak grønn energi. Og så er det jo en energi situasjon i Norge som jeg vet ikke om vi skal bruke tid på å diskutere. Vi hadde møte med sjefen i Hydro i forrige uke, og hun fortalte hvordan de hadde i mange år jobbet for å øke resirkulering graden i sine kledninger som de har utenpå bygg og sånn. Og det  hadde de bare solgt som en service, men nå var det blitt en så stor etterspørsel at det var et produkt man fikk en helt annen betaling for. At markedet fordi du kan sertifisere hele verdikjeden   har snudd fra at det er et slags samfunnsansvar til at det er et forbrukerkrav. Og å ha en gjennom dokumentert og bærekraftig verdikjede.

 

Silvija: Det merker vi nå egentlig i alle bransjer, at akkurat samme type sertifisering kommer man til å måtte gjøre på alle leverandørkjeder. Og jeg tror det kommer en åpenhets lovgivning som krever at i hvert fall store bedrifter gjør dette her på en ordentlig måte. Og der kan Norske Skogs faktisk ha en fordel, ikke sant? For man kan bevise at det er god skogsdrift som leder til det produktet som de har, at det er optimalisert på alle de relevante aktørene som bidrar inn den til produktet deres.

 

Alexandra: Jeg var et arrangement hvor man skulle si hva kan jeg som leder bidra med på bærekraft? Og da var det en som sa du kan tenke på deg selv som en viktig fasilitator for omstillingen og snakke med de du har relasjoner til. Og det å se at en ting er inhouse i din fabrikk eller din bedrift. Men det å være opptatt av bærekraften i verdikjeden og inspirere verdikjeden til å løfte seg sammen og på å finne løsninger sammen, det er viktig. Det kommer jo ganske mye penger på bordet også, både i Norge og og i EU. Så det siste året så har vi hatt 1 milliard euro på bordet i konkurranse om forsknings og innovasjonsprosjekter i fra EU og en milliard kroner i Norge. Green deal og  grønn plattform var det det het. Og da vi sett at når det er mulighet å få hente ganske store ressurser, opptil hundre millioner, kanskje mer enn det til endring i en verdikjede, så kan man få til store forandringer. Og en del av det vi ofte gjør er jo å jobbe sammen med sånne konsortier og å se hvem er det som må samarbeide for å få til for eksempel på Finnfjord ved å fange CO2, og bruke den til å utvikle mer bærekraftig förresurser som de også utnytter i sin egen produksjon. Det er vel en oppfordring jeg har, og som jeg er helt sikker på det. Jeg kjenner jo om flere i ledelsen i Norske Skog, og som jeg vet at de også er opptatt av, og det er jo å nyttiggjøre seg de midlene som stilles til disposisjon fra samfunnets side fordi det er en så viktig omstilling. Jeg mener jo at det burde stilles enda mer penger, mye mer penger til rådighet. Men SINTEF er med på prosjekter i denne europeiske utlysningen, hvor vi fikk 16 prosent av de milliardene euro og vi kommer fra et veldig lite land, så vi opplever at det er en anerkjennelse til norske aktørers konkurransekraft når vi gjør det vi ofte er god til, og så hjelper hverandre.

 

Silvija: 16 prosent av en milliard er veldig mye penger.

 

Alexandra: Det er veldig mange land som konkurrerer om den milliarden. Så sånn sett er det liksom "Norway punching above its weight", for å si det på fremmedlandsk. Det er ganske konkurransedyktige miljøer i Norge, og det synes jeg er veldig bra.

 

Silvija: Du, Alexandra, vi har cirka fem minutter igjen, og jeg har lyst til å be deg om en form for oppsummering. Nå har du sagt hva ledere kan gjøre i forhold til bærekraft. Men hva kan vanlige ansatte tenke her? Og så tenker jeg at hvis noen er en trucksjåfør da, i denne spennende havne løsningen hvor tømrere tas inn i fabrikken og så videre. Og så snakker vi om autonomi. Tror du at disse jobbene står i fare, eller tror du at det blir bare enda mer spennende?

 

Alexandra: Så jeg tror i hovedsak at det blir mer spennende. Og vi ser jo egentlig i alle bransjer at det er en kamp om talenter. Det er en kamp om flinke folk, dyktige fag, operatører som har digital nysgjerrighet og interesse av å bruke sånne verktøy til å forbedre organisasjonen sin. Det er viktig. Vi gjorde en kartlegging for næringsministeren av bedrifter som hadde gjort mye på å omstille seg gjennom bruk av digital teknologi. Da en av de tingene vi fant som var aller viktigst at det fantes ildsjeler i organisasjonen. Og det var ikke ledelse, det var folk som brenner etter å prøve noe nytt, sånn som foreslår noe. Og så må du ha ledere som sier ja, det må vi prøve og gir hvert fall noe ressurser til den typen forbedringsarbeid. Det er bare å oppfordre folk med appetitt på forbedring til å spille seg selv gode og hjelpe hverandre til å få få gehør. Fordi det er faktisk en viktig konkurransefaktor for bedriften at man har ildsjeler og tør å legge til rette for at de kan prøve ideene sine. Og så ser vi jo at også det grønne, bærekraftig skifte handler veldig mye om presisjon. Da er digitalisering helt avgjørende. Og så ser vi at gjennomgående at det er ganske mange muligheter til å integrere menneskelig kompetanse og informasjon og prosesseringsevne fra digitale verktøy i klassisk forbedringsarbeidet i en fabrikk eller igjen i en verdikjede. Men hvordan man gjør det er veldig viktig, og det er en del av et lite forskningsmiljø i SINTEF er jo fortsettelsen av veiene Autosys kvalitetssikrer fra hundre år tilbake omtrent. De som begynte med selvstyrte grupper på Herøya og samarbeidet med japanske miljøer rett etter krigen er i dag avdelingen for teknologiledelse, og de har faktisk en liten forskergruppe i Steinkjer i nord. SINTEF Innocamp heter de. Man jobber med blant annet store EU prosjekter på den digitalt forsterkede fagoperatør. Et av de store problemene med digital transformasjon eller endring av arbeidsprosesser er jo at folk fort kan føle at de blir sittende med skylda for ting som går galt. Mens vi ser at i Norge så er det veldig ofte at organisasjonen føler at det å få informasjon og det å få lov til å bestemme ting det er, det er en anerkjennelse og noe man synes er gøy og man vokser på som videreutvikle jobben, mens i en del andre kulturer så ser man at det oppleves som en ansvarsfraskrivelse fra ledernes side. At nå får dere fikse det selv. Og det å få til et godt samspill mellom ledere og de som skal gjøre jobben og sørge for å bruke disse teknologiene til å gjøre det trygt. Men også gøy for de som er på arbeidsplassen, til å ta flere og flere egne beslutninger, og ikke sitte å vente på beskjed fra over. Det er jo noe av det som kalles den norske modellen, så må man ta den videre. Og LO er jo noen som er veldig engasjert i den typen forskning. Opplevde vel at LO er en pådriver for at digitalisering av arbeidsplassen er en forutsetning for å være konkurransedyktige i fremtiden og for å videreutvikle velferdsstaten for å si det litt fint. 

 

Silvija: Du, hvis jeg oppsummerer nå. Du hadde en så fin formulering på dette her med at det verden trenger mye mer av er dyktige fagoperatører med digital nysgjerrighet. Og hvis vi kombinerer det med en forståelse for hvordan bærekraft skaper både nye muligheter og har blitt en nødvendighet, så tenker jeg kanskje at vi har en sånn retningssans for hvor dette her kan gå?

 

Alexandra: Ja, jeg syns det hørtes bra ut jeg. Og at man skjønner at bioressurser er utrolig viktig i fremtidens bærekraftige økonomi så tror jeg vi har kommet gjennom veldig mye Silvija. 

 

Silvija: Tusen takk for en inspirerende og lærerik samtale, Alexandra.

 

Alexandra: I like måte, ha det bra. 


Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

 

Quiz for Case #C1144

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: