Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til en Lørn case i samarbeid med Norske Skog. Min gjest i dag er Sven Ombudstvedt, som er konsernsjef i Norske Skog. Jeg skal bare si to ord om hva folk lytter til, i tilfelle noen lytter til oss for første gang. Og dette her er da en 30 minutters digital kaffeprat, hvor jeg får lov til å høre fra Sven om hva  han tenker om strategisk retning for Norske Skog, og spesielt da Skogn i dette bildet. Og det er veldig uformelt,  det er ment til å både inspirere og kanskje gi litt læring. Høres det greit ut Sven?

Sven Ombudstvedt: Det høres veldig bra ut for meg.

Silvija: Veldig bra. Da sier jeg velkommen en gang til.

Sven: Tusen takk for det.

Silvija: Før vi begynner å prate om strategi og Norske Skog, så har jeg lyst å prate litt om Sven. Og da kan du forestille deg at vi sitter ved siden av hverandre på en middag, og så spør jeg deg, hvem er du? Og hvorfor syns du at jobben din er morsom?

Sven: Ja, det er jo et av mine favoritter temaer du er inne på det. Jeg er 55 år, mann og bor i Drøbak. Det er vel så kort man kan være. 

Silvija: Er det definerende? Det er Drøbak som er greien?

Sven: Til en viss grad så er nok drøbak definerende for oss som er fra Drøbak. Jeg får si som min tidligere kollega Øystein, han sa det at gud er glad i deg så lenge han får bo i Drøbak. Derfor har jeg ikke flyttet heller. Jeg har vært en stund i Norske skog. Jeg har tilbragt tiden min der siden 2010, så det er vel godt over ti år siden. Jeg synes at det er veldig, veldig spennende selskap, en spennende sektor og en spennende industri. Det at vi får lov til å jobbe med norsk fornybare råstoff. Og vi får lov å jobbe internasjonalt, og vi får lov å strekke oss etter utfordringer. Litt mer personlig, de som kjenner meg vet at jeg er veldig spesielt fotballinteressert og sportsinteressert og  liker idrett, Selv om jeg aldri har vært noe god i idrett selv, så er jeg definert litt av konkurranse på små og store plan.

Silvija: Du, jeg kan mye om mye, men fotball er jeg fullstendig blåst i.

Sven: Da skal vi ikke snakke så mye om det.

Silvija: Der kan jeg ikke bløffe en gang, jeg blander sammen de viktigste klubbene og de viktigste trenerne. Bare et lite sidespor der, jeg ha vært nestleder i styret til Norsk Tipping i en periode hvor jeg endte opp med å måtte være vertskap i en sånn idrettsgalla. Fordi styrelederen ikke kunne være der da. Og der fikk jeg hilse på noen inneværende og tidligere idrettsstjerner og jeg kom borti i Hjalmar, hvis jeg husker det riktig, som jeg lærte senere, en skøytestjerne. Mens jeg skulle da vise hvor godt integrert jeg er i det norske samfunnet og kan så mye om norsk vintersport. Så jeg har sagt at jeg har hørt om den fine historien, hvor han brakk staven, og da har jeg lært at jeg må slutte å bløffe om idrett.

Sven: Den er litt tung ja.

Silvija: Du er konsernsjef i Norske Skog. Fortell oss litt om selve konsernet, nå har vi blitt litt kjent med deg. Jeg har fått lov til å bli litt kjent med den fantastiske fabrikken i Skogn. Men hvordan henger konsernet sammen?

Sven: Konsernet er jo et etter hvert ikke blitt så store lenger, nå er det fem fabrikker igjen. Så Skogn er en av fem store fabrikker. Og så har vi noe mindre virksomhet også. Men det er jo fortsatt i flere geografier, vi er i Australia av alle steder. Og så er vi jo da i Frankrike, Østerrike og i Halden og i Levanger. Så det er de fem fabrikk stedene og er ikke noe vi har satt sammen fordi at vi har et ønske av en profil som er litt historisk betinget. Så har vi en mindre pellets virksomhet på New Zealand og salgskontorer rundt i verden. Så produktene blir jo solgt fra disse fabrikkene til mellom 80-100 land. Så det er jo en global salgsvirksomhet som så. Og vi som sitter på hovedkontoret her i Oslo, som er den enheten jeg ikke har nevnt foreløpig, det er jo hovedkontoret. Og det er ikke så veldig stort, så vi er vel rundt 30 stykker her som er ledelsen, men også regnskap og sentrale IT funksjoner og noen av støttefunksjonene. Vi har alltid hatt et lite, men selvfølgelig, syntes vi, et viktig hovedkontor.

Silvija: Forsto jeg deg riktig når jeg sier at dere eksporterer til rundt 80 til 100 land, og så vidt jeg skjønner så er noen av disse fabrikkene blant de største i verden,innenfor bransjen.

Sven: Det er riktig, innenfor sine bransjer, så er det store og vel investerte gode anlegg. Og vi har jo den fordelen etter å ha ha krympet selskapet, så er det det vi kan si er de beste anleggene som er igjen. De fem anleggene som er igjen er både størrelsesmessig, men også  investeringsmessig, kompetansemessig, utviklingsmessig, mulighets messig er det veldig gode anlegg.

Silvija: Og du nevnte pellets, men resten dreier seg om papir eller?

Sven: Det dreier seg om papir. Men det som er er litt spennende nå er jo at vi vil investere i konvertering til papp som på engelsk kalles container board.Som er basert på resirkulert papir i Europa, i både Frankrike, Østerrike så pågår det konverteringen, så i løpet av en toårsperiode til å bli en av de ti største europeiske papp produsentene. Som jo er et nytt område for oss, men som vi er veldig, veldig fornøyde med at vi har tatt et steg i den retningen. Og så er det andre andre aktiviteter, og hvis vi sitter der om fem år eller ti år, så vil porteføljen se ganske annerledes ut enn den gjør i dag. Det er helt riktig som du sier, det er trykkpapir for å være presis, som vi leverer i dag rundt til avistrykkerier,til magasin trykkerier, til brosjyrer og så videre.

Silvija: For det som jeg har fått med meg så langt da er at dere har en utrolig effektiv og bærekraftig innsatsfaktor. Råvaren, trevirket er noe som vi kan ekstremt godt, og vi kan kjemien rundt det, og vi kan tenke konstruktivt og kreativt rundt mulig utnyttelse. Så er det nærliggende muligheter, til og med i type kraft og så videre. Biologiske energikilder. Det du sa nå, du snakket om emballasje og kartong. Jeg glemte begrepet du brukte?

Sven: Container board.

Silvija: Så vidt jeg forstår, og så må du rette meg, er et veldig sterkt voksende marked på grunn av Ecommerce.

Sven: Det er det helt korrekt, så historisk har det vokst.  De siste årene så har dette vokst mer på grunn av Ecommerce. Der har man jo i motsetning til våre trykkpapir markeder som hadde en negativ effekt av pandemien, så har vi hatt en positiv effekt på container board. Så her har da pandemien økt veksttakten, og vi ser hvor dette landet. Gjennom pandemien med Ecommerce, mange som sitter hjemme å bestille mye på nettet, så har dette en betydelig veksttakt. Vi har jo sett nesten 7% vekst i Europa i 2021 i dette markedet og med såpass store markeder så er det sjelden man ser det. Vi tror veldig at det dette vil ha en interessant veksttakt fremover.

Silvija: For vi snakker så mye i Norge om hvordan vi kan gjenbruke kunnskap og erfaring fra oljebransjen til fornybare energiløsninger og prosjekter. Men her hører jeg egentlig ganske parallell argumentasjon hvor vi kan gjenbruke den unike kompetansen og prosess forståelsen, fra en type papirproduksjon til andre produkter som har med samme inngang, men med helt ny markedsdynamikk.

Sven: Det er helt riktig. Altså kompetansen kan brukes mange steder. Jeg pleier å si at man får ikke til det grønne skifte uten en bærekraftig skogsektor. Vi er definitivt en del, spesielt i Norge, men også i Europa, en del av en bærekraftig skogsektor. Det betyr at man bruker treet lager mest mulig verdi ut av mest mulig av trestokken, og at du resirkulerer det produktet som du kommer ut av. Og det kan jo være emballasje former, det kan være myk papirformer. Man kan også ta andre mer avanserte produkter. Så i utgangspunktet den gamle, muligens klisjeen etterhvert at alt som du kan lage med olje kan du lage fra treet. Den er jo riktig, men fortsatt, så skal man selvfølgelig sette det i et system og skal ha kompetansen til gjøre det. Man skal ha infrastrukturen til å håndtere store mengder med med materie. Og det skal ofte ha energi. I tillegg til de trestokken, så er den andre innsatsfaktoren vår, som du forsåvidt har vært inne på, er energi. Vi bruker energi og genererer energi i prosessen vår, noe som jo gjør dette interessant også for det grønne skiftet. Til dels for å ta ned CO2. Vi er ikke veldig store på å slippe ut CO2, vi slipper i praksis ikke ut CO2 nå. Men vi kan jo egentlig være et laboratorium for å gå videre og ta CO2 ut av luften for eksempel.

Silvija: Det som jeg lærte gjennom å snakke med noen av dine kollegaer eller partnere, er at papir egentlig er et veldig bra CO2 lager eller lagrings instans og at skogen i Norge for eksempel, fanger halvparten av vårt karbonutslipp. Og sånn sett er skogsdrift en veldig viktig del av denne sirkulære økonomien vår, både som en veldig fornybar ressurs, men også som en rensende ressurs.

Sven: Absolutt. Og det er helt klart at å plante et tre er et bra klimatiltak, men det er også et bra klimatiltak å bruke et tre. Som du nevnte at, og at det kan lagres CO2 i treet. Hvis du bygger et bygg i tre, så varer det jo lenger i en bygning, og i form av papir eller kartong som resirkuleres mange ganger. I prosessene våre så kan vi tenke oss, i hvert fall konseptuelt, at man kan ta CO2 ut av lufta gjennom prosessene eller og å ha hav-lagring og som er aktuelt for skogen i samarbeid med Ocean GeoLoop,som også er veldig interessant. Det er jo da enten å ta CO2 fra land og lagre det nede i havet, og la trykket i havet gjøre at man får vekst i algene som man kan bruke til noe annet som biomasse. Eller man kan til med tenke seg at man greier å fjerne CO2 som allerede har sluppet ut fra lufta gjennom ulike renseteknologier. Så det er ganske mange interessante muligheter. Og det viktige er, som du forsåvidt har sagt, fagkompetansen. At vi besitter kompetansen,vi har folk som kan dette. Vi har utslippspunkter som blir målt og vi har infrastrukturen. Så dette er jo ting som både SINTEF og andre er interessert i, og som vi er interesserte i. Vi selvfølgelig følge fra en forretningsmessig modell, men også for å for å øke det norske samfunnet klimafotavtrykk.

Silvija: Og det her er det viktig å bygge den bevisstheten om at kjernekompetansen til disse fantastiske fabrikkene deres, inkludert Skogn, er ikke å lage avispapir, men det er å lage veldig effektive prosesser for forvaltning av trevirke industrielt.

Sven: Trevirke og energi. Så norsk ren vannkraft og norske gran er det som vi videreforedler. Og det er der det som virkelig er det vi gjør. Jeg vil gå så langt som å si at når når skogeierne fant fiberet en gang på 1960 tallet og bestemte seg for å lage industri av det, så var det på grunn av også lokasjonen med tilgang på disse disse råstoffene. Den lokasjonen er ikke blitt mindre interessant selv etter 50 år med avispapir, så skal vi selvfølgelig lage andre produkter over tid der. Men her er det jo både i forhold til drivstoff, i forhold til biokarbon og i forhold til andre ting som man ser på og vil se mer på ved Skogn også, så er det veldig interessante områder.

Silvija: Dette må du pakke litt ut. Jeg har vært der, og jeg kan si at det er veldig vakkert og det lukter godt. Og det er imponerende maskiner i den fabrikken. Og så er det og imponerende folk, for det er et enormt anlegg som driftes av cirka 300 operatører og ingeniører. Sånn sett fantastisk spennende med.Hva mer mener du, når du sier at det er en veldig interessant lokasjon?

Sven: Det jeg mener er forsåvidt det samme som du har sett når du er der, at det er masse flinke folk der, masse velutdannede, høykompetente folk. Det er jo på en måte der det starter, men også at størrelsen på stedet er der. Man har tog, man har båtkai. Man har hele infrastrukturen og slipper å investere i det, og enhver utnyttelse av trestokken til andre andre bruk enn det vi gjør i dag vil kreve mye areal, og det vil kreve mye kompetanse. Det vil kreve den type infrastruktur som Skogn har, så vi kan jo tenke oss en framtid med biokull, for eksempel. Hvor  vi vet jo at Elkem og ferrolegeringsindustrien i Norge har sagt at de skal ta bort CO2 fotavtrykket sitt. Da må de bruke treet på en eller annen måte som en reduksjon faktor i sin prosess. Noen må lage det, og jeg kan ikke se hvorfor ikke Skogn skal være veldig attraktivt sted for den type ting. Som gjør at hele den norske verdiskapingen basert igjen på grønn energi. Og den kompetansen og de tingene som vi er gode på i Norge, at vi sammen kan finne løsninger. Vi kan også tenke oss drivstoff som jeg tror kanskje er noe mer komplisert å se for seg, men også om biodrivstoff, hvis teknologien der utvikles noe. Det er det ikke nødvendigvis vi som gjør teknologiutvikling på, men hvis den utvikles videre kan også Skogn være et aktuelt og attraktivt sted for å lage biodrivstoff. Hvis aktører som er i den verdikjeden ønsker å satse på det i Norge. Så jeg tror Skogns attraktivitet som fabrikksted og industrikultur sted, er like spennende nå som år  som for 50 år siden.

Silvija: Hvis jeg har forstått det riktig, så oppfatter jeg at Circa en tredjedel av kostnadsbildet i Norske Skog Skogn er energi, en tredjedel er råvarer og en tredjedel er folk. Og for meg virker det egentlig ganske godt balansert i forhold til både hvor vesentlig det er og kanskje den største mangelvare fremover er folk?

Sven: Det blir ikke lettere antageligvis, å skaffe det, og jeg tror kompetanseprofilen spisses i et moderne samfunn. Så det er jo en del oppgaver nå som vi egentlig ikke gjør, eller har for lite folk til å gjøre som man for 20-30 år siden hadde mye folk til å gjøre. Men nå er det jo mer høykompetente medarbeidere på nesten alle områder, så kompetanse blir selvfølgelig viktig fremover. Man har jo vært flinke til å rekruttere og så på Skogns, men det er klart det er en konkurranse om arbeidskraft, talenter og kompetanse. Det er det liten tvil om.

Silvija: Og der tenker jeg spisskompetanse kanskje er enda bedre uttrykk enn høy kompetanse, og der har vi folk med vanvittig spennende spisskompetanse. Som da er nysgjerrig på både nye verktøy og kanskje også drives av denne sterke bærekraft bølgen som passer veldig bra profilen av Norske Skog Skogn. Det vi hører er at det er en veldig viktig magnet for å tiltrekke seg nye hoder, det er et godt sted å leve og en spennende og riktig verdisett messig, jobb.

Sven: Jeg er helt enig i det og vi kommuniserer jo det også ved enhver anledning. Jeg sa jo tidligere at jeg tror de norske ambisjonene på det grønne skiftet ikke kan skje uten en bærekraftig verdikjede for tømmer og tre. Og vi er en veldig viktig del av det. Vi er ikke alene om det, men vi er en veldig viktig del av det. Men enda viktigere er at hele industrien i Norge, som skal gå gjennom et grønt skifte, også er og avhengige av oss. Derfor så vil det være masse spennende arbeidsplasser på Skogn og i Norske Skog fremover. Vil du være del av noe, på mange måter, helt nytt. Hvis man er ung, og kommer ut fra for eksempel fra NTNU eller tilsvarende i dag og ser fremover og kanskje tenker at man skal jobbe i 30-40 år, eller kanskje enda lenger. Så vil dette være en fantastisk reise å være med på.

Silvija: Man kan selv være med på å definere utviklingen i dette?

Sven: Definitivt og jeg tror en av fordelene vi har både på Skogn og i konsernet, er at man får veldig mye ansvar. Man får være med på et veldig bredt spekter av oppgaver fordi at det ikke er så mange ansatte og ikke så store organisasjoner. Det er relativt ubyråkratisk, og man forventes å ta ansvar. Men man får også rom til å spille inn  å komme med idéer å være med å forme fremtiden der. Det er ingen ideer som ikke ikke blir hørt, det er ingen ideer som ikke blir vurdert. Og det vet vi også fra historien vår at mange av de forbedringene vi ser i anleggene kommer fra forslag som de som jobber nærmest problemstillingene har kommet med.

Silvija: Jeg har lyst å spørre deg litt om noen av disse vekst initiativene som dere har, Sven. Kan du fortelle meg litt om Cirka?

Sven: Jeg kan fortelle litt om Circa. Det kommer fra Australia, det er egentlig fra universitet i Melbourne. Så dette er en av våre synergier av å være litt rundt i verden. Så vi har jo da gjort en pilot i Australia på vårt anlegg der, og er de første som lager levoglucosenone, som jo er et binde stoff som kan brukes inn i forskjellige andre produkter. Dette er jo et typisk produkt som forbrukeren ikke ser, men dette er jo også ment å erstatte petrokjemiske stoffer i for eksempel medisiner. Så hvis du spiser en pille; grunnen til at den ikke bare er pulver er fordi det er litt olje i den, for å si det litt enkelt. Og det kan jo erstattes med trevarer som vi tidligere har diskutert. Og Circa har vi børsnotert i Oslo og den norske skogeier 26% av det og skal bygge en fullskala fabrikk i Frankrike nå. Så det er et eksempel hvordan vi jobber med disse tingene. Her er det jo både kompetansemessig og andre grunner til at ikke vi kan løfte dette selv. Og store forskningsmiljøer som har ligget bak oss og samarbeidet. Men vi med vår industrielle kompetanse, i dette tilfellet i Australia, har klart å løfte dette opp, sånn at man er klar for å gå inn i dette med EU midler så vi har klart å gjøre investeringen i Frankrike og en fabrikk.

Silvija: Her må jeg stille noen dummy spørsmål nå. Jeg blir så fascinert av hva vi finner på og hvordan dette her egentlig forbedre verden. Så løsemidler brukes da både i kosmetikk, i mat, i helseindustrien og mange områder. Og det vi gjør er å bytte ut petroleumsbaserte, for eksempel løsemidler, med ting som både er bra for miljøet, men kanskje også bedre for helsa?

Sven: Ja, da er definitivt det. Jeg tror i Circatilfellet dette begynte med helseaspektet i og for seg. Fordi dette har vært et forskningsprosjekt som har vært ganske langt. Og jeg tror spesielt de fra EU kommisjonen har dette de kaller human health, det er nok viktigere. Altså helseaspektene for hva du putter i kroppen og er eksponert for,  er nok viktigere. Etter hvert så har miljøaspektet også kommet spesielt for storprodusenter, farmasi eller annen kosmetisk industri som du nevner også. Så har du mer behov for å si at de produktene vi sender på markedet ikke inneholder endel ting. Og noe av dette er giftig og, som man nå kan erstatte med ting som binder like godt uten å ha en negativ effekt. Det er jo det vi leter etter, er jo den type kinderegg.

Silvija: Det liker vi. Dere har flere ting. Det er noen utbygginger, som for eksempel Cebina. Kan du lære oss litt mer om det?

Sven: Vi har jo det og det er nærmere hjemmebane. Dette er produkter som er så langt utviklet i Halden ved Saugbrugsforeningen der. Hvis vi begynner med Cebina, så er jo det litt den samme ideen som Circa, men kommer jo da ut fra en litt annen prosess og dette er mikrofibrillære prosesser. Det er veldig fin malt tømmer, ekstremt små partikler som da har den egenskapen at det er veldig lett og veldig sterkt. Så hvis du drar en fiber veldig langt, så kan du få en ekstremt lang tråd som du ikke greier og ryke for å si det litt enkelt. Og dette er også et bindemiddel eller løsemiddel i andre produkter. Dette er testet ut i ting som maling eller lim og andre typiske industriprodukter. Hvis du tenker deg at du står hjemme å maler, så får du disse stripene som renner nedover på malingen som  da gjør at det bruker lang tid og kanskje er litt frustrert at ikke blir så fint.

Silvija: Det drypper alltid.

Sven: Hvis du har Cebina i så drypper det ikke. Det fester mye bedre og fordelen her er at det er gjennom tre basert lim, limet fra treet. Som ikke er verken giftig eller farlig, eller til og med har bedre brannsikrings kvaliteter. Så dette er jo gode produkter som vi nå tester ut sammen med maling produsenter og lim produsenter.

Silvija: Nå må jeg oversette dette til et bilde i hodet mitt. Så har jeg forstått deg riktig at dette er et bindemiddel. Det er basert på noe super fin oppmaling av fiber, altså veldig, veldig fint pulver. Og så kan dette her brukes av for eksempel Jotun, til å lage noen typer maling som både har veldig fine bærekraft perspektiver i forhold til brannsikkerhet. Men så funker det bedre også?

Sven: Det funker bedre, så det er jo både mer miljømessig at det ikke, igjen, kommer fra petrokjemiske stoffer, så den delen er med. Og så har det bedre kvaliteter i seg.

Silvija: Vent litt, jeg slipper det ikke enda. Så hvorfor vi ikke gjort dette før? Er det utvikling i prosessindustrien?

Sven: Det er nok to grunner til at man ikke har gjort dette før. Det ene er jo at teknologien må fungere. Og dette kommer ut fra det vi har snakket om tidligere i dag, nemlig prosessteknologien som eksisterer. I dette tilfellet på Norske Skog Saugbrugs. Og så er det jo da at det er en grad av konservatisme i alle bransjer. Og hvis man går til for eksempel Jotun eller andre så har jo de sine rutiner i dag, og må ha en grunn for å skifte. De er nødt til å teste produktene om igjen. De må standardisere og sertifisere og så videre, som jo er en kostnad. Riktignok kanskje en engangskostnad, men en kostnad like fullt. Det gjør jo at hvis det ikke er en god grunn for å gjøre det, og så gjør man det ikke. Og den gode grunnen er jo da i tillegg til kvalitets tingene vi snakker om nå, er da også at det er et helt annet fokus på miljø nå. Så dette er nok et produkt som ikke har vært like relevant, hvert fall for 10-15 år siden som det er i dag.

Silvija: Og da har jeg lyst til å bare understreke det siste du sa, for jeg tror at for inntil 12 måneder siden nesten. Så har mange tenkt på bærekraft og miljø og det grønne skiftet som noe som man gjør for litt PR. Det ser så bra ut på årsrapporten med litt bilder av trær og sånn. Nå har det blitt en vekst plattform, en nødvendighet som skaper både veldig lønnsomme produkter og egentlig finnes det etter hvert ingen alternativ, for folk vil ikke kjøpe det som ikke er bærekraftig.

Sven: Jeg tror det er riktig. Jeg tror det som har skjedd de siste par årene , er vel i tillegg til sterkt press fra fra både du og meg som konsumenter, men også også selvfølgelig regulativ myndigheter, kanskje spesielt EU. Jeg tror også finansmarkedene har tenkt at nå skifter det. Så jeg tror enhver investor nå ser etter dette. I Norske Skog er det og investert i miljøfond som kun gjør spesielle miljøinvesteringer, ofte store miljø investeringer. Og der er vi kvalifisert i det. Så har vi gått gjennom testing på det, og man har funnet at det vi sier det er riktig, det kan vi verifisere. Den type kapitalstrømmer kommer til å bli mye større fremover, så dette vil drives også av kapitalkreftene. Da er det ofte sterke krefter bak der, i tillegg til konsument og regulative ting.

Silvija: Det var da maling og Cebina. Hva er Cebico?

Sven: Cebico, det er en blanding av plast og trefiber. Så det er fortsatt sånn at verden kommer til å bruke plast i mange år, men også her vil man ha et behov for å og redusere plast avtrykket, samtidig som man gjør produktene bedre. 

Silvija: Nå trenger jeg en sånn liten opplæring i kjemi. Jeg trodde at plast er plast og at plast er noen sånne polymer greier som alltid kommer fra olje. Men du kan få samme struktur?

Sven: Det du gjør her er å blande inn trefiber mellom 50 og 75% av ferdig produkt vil være trefiber. Resten vil være resirkulert plast. Så polymerer ligge jo der også. Dette er jo da for produkter som har lang levetid. Hvis du tenker deg rør som ligger i bakken som i dag er hundre prosent plast. Så er det to grunner til at man skal blande inn tre. Det ene er jo da at man reduserer plast bruken, og det er jo også viktig. Ikke bare for at verden skal bruke mindre plast, men også fordi at avleiring av plast blir mindre ved å ha tre som binder dette bedre. Problemet med plast er jo i og for seg ikke at det ligger i bakken, men problemet er at det kommer steder det ikke skal være. I havet og andre ting. Så dette reduserer jo det problemet. Og så er det et sterkere produkt som også kan bendes mer. Så vi er litt tilbake igjen til det vi diskuterte tidligere. Det har bedre egenskaper i det du skal gjøre og det er betydelig mer miljøvennlig, spesielt gjort i resirkulerbar verdikjede som jo er en forutsetning til det. Og så er det vel muligheter for at dette til og med kan være billigere etter hvert, når man får opp storskala. Så jeg tror at det kan være et ganske interessant produkt. Og dette er også ting vi tester ut med folk som har behov for dette, kanskje på emballasje siden, kanskje som jeg nevnte rør i bakken, det kan være i bygg. Det er gjerne ting som varer lenge som du ikke bytter ofte så er dette kanskje det mest interessante område.

Silvija: Her er det en fun fact som jeg har plukket opp fra deg, som jeg må få deg til å forklare meg litt. Verdens søppelfyllinger inneholder 6 milliarder tonn plast, nesten ett tonn per menneske på jorden. Og ett tonn plast det er forferdelig mye plast.

Sven: Det er mye plast, og verden bruker mye plast, så vi bruker fortsatt 350 000 000 tonn plast i året. Og det har mange ment vil vokse betydelig fremover. Så kan man jo mene hva man vil om det, men sannsynligheten er vel stor for at i hvert fall i den nære fremtid så vil vi fortsatt bruke mer plast, heller enn mindre.

Silvija: Da hjelper det egentlig ikke at vi bytter ut plast sugerør med sånn papir sugerør som smelter i munnen med en gang, men at vi vi kanskje finner løsninger som har den riktige funksjonaliteten. Kanskje matemballasje, for eksempel en yoghurt kan være i Cebico emballasje som er 90% trevirke.

Sven: Ja, det det kan være. Og emballasje har man jo kommet veldig langt med å bruke mye trevirke allerede. Og disse forskningsprosjektene vi begynte med i stad og, er en medvirkende faktor. For plast problematikken, så er det nok viktigere at man finner større bruksområder, kall det mer prosess og industri vennlig og. Sånn at vil bli brukt mye mer trevirke i bygningsmasser, i infrastruktur, veier, rør, rørgater og den type ting. Og for så vidt da i mer møbler og ting som konsumenter bruke mye mer av. Vi må også jobbe sammen med å ikke lage fiendebilde av plastindustrien, man må jobbe sammen med plastindustrien. Man må løse dette med gode industrielle løsninger, og derfor så er vi veldig entusiastiske for Cebico. Fordi vi tror det svarer på de problemstillingene som er. For jeg er enig med deg om at, bytter vi ut et sugerør, så er nok det litt mer symboltungt enn reelt for problemstillingen.

Silvija: Dette er utrolig spennende, for her har du egentlig to områder hvor Norge kanskje er unike, ved siden av Sverige og Finland, på trevirke. Vi kan olje industrielt, i skala og ekstremt komplekse installasjoner, og vi har kompleks materiell kjemisk prosessindustri på trevirke, og her kan vi virkelig lage noe som er verdensledende.

Sven: Det kan vi definitivt og Norge har jo på en måte den fordelen med at man har både avanserte systemer for resirkulering,det å begynne i Norge. Og så er vel Norge lite som marked, så vi må jo ut i Europa, ut i verden etterhvert. Jeg tror man kan få komme fra en god base her og så komme komme ut i Europa. Fordelen er at Europa er vel så avansert på lovgivning og støttesystemer for den type ting. Så fra et norsk og et europeisk perspektiv tror jeg det kan bli veldig spennende i et femårs perspektiv. Globalt, kanskje da i et lengre perspektiv.

Silvija: Og så har jeg veldig lyst til å høre deg litt rundt energi og litt rundt carbon capture eller ting rundt CO2?

Sven: Vi har to veldig spennende prosjekter i dag rundt CO2 og ved Skogn så har vi et samarbeid med Ocean GeoLoop som vi også er en liten aksjonær i.  Som også kommer ut, skal vi si, fra forskningsmiljøet og som nå går over i industriell utprøving. Og der mener jeg at våre fabrikker og spesielt Skogn er ideelt egnet for det, med kompetente medarbeidere, interesserte og flinke folk og Trondheimsfjorden rett på utsiden. Dette kunne nesten ikke blitt bedre. Her er jo tanken at man skal først teste fra prosessanlegg og se hva man kan gjøre, hvordan kan man ta ut CO2 og eventuelt bruke hav dynamikken for å lage et produkt ut av dette som vil være alger i så fall. Eller at man kommer så langt at CO2 kan bli tatt ut fra lufta. Vi har også andre med i Østfold, vi er med i noe som heter Borg CO2 som ser på mer tradisjonell håndtering, hvor dette blir frakta ut i havet og lagret under i r havbunnen i Nordsjøen. Begge deler er nok en del av løsningen, tror vi. Her har vi flere element å spille sammen hvis man skal nå de CO2 målsetningene som både Norge og mange andre land har kommet frem til.

Silvija: Hvis vi går tilbake til Norske Skog Skogn. Hva tenker du er de viktigste mulighetene som vi burde inspirere ansatte og potensielle nye ansatte til å tenke på.

Sven: Jeg tror det er mulighetene vi har vært litt inne på. Jeg tror Skogn over tid kommer det å være en betydelig bidragsyter i det grønne skiftet i Norge på en industriell basis. Så dette er med kompetanse som er der. Jeg vil ikke er overrasket over dette hvis vi for eksempel har biokull som hjelper den metallurgiske industrien til å ta bort CO2. At det jeg er er en business umulighet, en forretningsmulighet for Skog. Skogn har som sagt en betydelig infrastruktur. Det er masse positivt rundt kompetansen, folkene, villigheten til å prøve ting, villigheten til å jobbe. Bare det å gå skift er det jo ikke alle som får til i dag, men dette ligger i kulturen på Skogn og man har vært flinke til  kjøre prosjekter der. Så dette ligger jo godt til rette for den type investeringer sammen andre selskaper, i dette tilfellet metallurgiske industri. Så her ligger det mange muligheter, jeg tror og at vi kommer å lage papirer lenge. Med den posisjonen vi har, vi er nær de store eksportmarkedene med båt til England, for eksempel fra Skogn. Høy grad av konkurransekraft basert på totalt fornybare ressurser og ingen søppel eller avfall gjennom prosessen. Tvertimot, så det er og positivt at det skjer, og nye produkttyper som jeg også vært inne på. Om det er innen forpakning eller andre ting kan det også åpne seg muligheter for. Så jeg vil ikke utelukke noe egentlig, men det er viktig å tenke på, som vi også vært inne på tidligere, at det industristedet Skogn med menneskene, infrastrukturen, investeringene som er gjort, beliggenheten. Er egentlig egentlig fantastisk spennende sånn som det ligger, og like spennende som det var for 50 år siden.

Silvija: Det høres veldig, veldig flott ut. Jeg er veldig inspirert egentlig. Selv om jeg ikke kan så mye i utgangspunktet, om trevirke. Så du har åpnet en helt ny industri i hodet mitt med denne samtalen, Sven. Og særlig den kombinasjonen, disse hybrid produktene hvor trevirket brukes til å foredle det ikke sirkulære med noe med mye bedre miljø av trykk og kan anvendes på mye mer effektive måter i tillegg. Det virker kjempespennende.

Sven: Det er dit vi skal.

Silvija: Tusen takk for en inspirerende og lærerik samtale.

Sven: Takk skal du ha. 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University