NULL
NULL
Ung på en fabrikk Hvorfor velge prosessindustri
Kontinuerlig læring
Hvordan teknologi åpner for nye jobber
Behovet for lærlinger
Kunnskap for fremtiden
Deepwater Horizon - Peter Berg
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Aksel Sterri
Forsker
UiO
Velkommen til LØRN.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til en LØRN CASE sammen med Norske Skog. Min gjest i dag er Anne Holan, hun er lærling ved Norske Skog. Velkommen.
Anna Holan: Takk for det.
Silvija: Da har jeg sagt det riktig, for du er lærling prosessoperatør?
Anna: Ja, det er jo det samme. Jeg går 3 år istedet for 2, og gikk jo studiespesialiserende på videregående og dermed tar jeg opp kjemiprosessfaget som privatist da. Dette imens jeg er lærling.
Silvija: Jeg gleder meg veldig til denne samtalen for jeg føler vel kanskje at mens jobben min i en del andre samtaler er å kanskje gi ekstra energi så har jeg skjønt etter et kort møte med deg i Skogn, og nå digitalt, at det er du som skal gi meg energi nå.
Anna: Vi får håpe på det.
Silvija: Ikke sant. La meg bare si to ord om selve samtalen, for folk som kanskje ikke har hørt på oss før. Dette er en av åtte samtaler som Løren gjør sammen med Norske Skog Skogn fabrikken. Vi har som mål og snakke om bærekraft og innovasjon med både ledere, partnere, ansatte og lærlinger i denne flotte fabrikken. Det vi ønsker er å samle ideer internt om “Hva gjør man på innovasjonssiden og hva gjør man på bærekraftssiden?”. Og vi ønsker å ha rett og slett omforene flette dette sammen for alle interne som lytter, men like mye for folk på utsiden som er nysgjerrige på enten Norske Skog, Norske Skogs Skogn eller på prosessindustri som er en av de største innovasjons mulighetene for Norge både nå og tidligere. Det vi skal snakke med deg om Anna, er egentlig deg og hvorfor du har valgt å jobbe for Norske Skog Skogn og hvorfor du synes at det er både meningsfullt og gøy. Høres det greit ut?
Anna: Det høres veldig greit ut.
Silvija: Men du, fortell oss først littegrann om… hvem er du?
Anna: Ja, jeg da tre og tyve år og kommer opprinnelig fra Skogn. Som sagt er jeg jo tre årslærling på Norske Skog. På fritiden min, jeg kan si litt om det. Jeg jobber jo skift så det er litt vanskelig å være med på felles sosialisering som har faste tidspunkt i ukedagene, men jeg liker å være ute i naturen. Jeg går litt på slalom på vinteren og så liker å være litt på fjelltur på sommeren, også driver litt sånn smått med inneklatring da.
Silvija: Jeg var så heldig at jeg besøkte dere for ikke så veldig lenge siden. Det er utrolig vakkert sted, Skogn og området. Men er det.. Du må lære meg litt om geografien. Er det er det bra med fjell og muligheter i nærheten?
Anna: Egentlig så er det ganske flatt her. Det en veldig mye skog og så ser vi og rett ut på sjøen. Jeg bruker å kjøre et stykke for å komme meg høyt til fjells, ja.
Silvija: Men det er fantastisk da for sykling og for alt som har med vann å gjøre?
Anna: Ja, det er veldig fint for akkurat det. Det er det absolutt.
Silvija: Okei. Når du sier at du jobber skift, er det er tre skift og det skifter fra uke til uke. Hvordan fungerer det?
Anna: Ja vi har i fem skiftordning og da jobber vi både 12 timers og åtte timers, formiddag, ettermiddag og natt. Det er noe vi rullerer på.
Silvija: Er det noe man venner seg til?
Anna: Ja.. Jeg må være ærlig å si at jeg var litt skremt av tanken på 12 timers skift før jeg begynte her, men det går veldig veldig bra. Det viktigste er jo at man får sovet mellom skiftene. Hvis ikke kan det bli litt tussi i lengden. For min del så synes jeg det er veldig greit dette.
Silvija: Dette åpner kanskje for andre muligheter, som å være tilgjengelig når været er som best eller?
Anna: Ja absolutt. Vi har jo ei langfri uke som vi kaller det at vi har åtte dager med fri, så da kan man jo reise, eller gjøre hva annet man har lyst til å gjøre. Så det er veldig greit.
Silvija: Jeg må spørre deg om det. Du valgte prosessindustri som fag eller kjemi, kan du lære oss littegrann om det? Hva dreier det seg om?
Anna: Ja. kjemi prosess. Det er litt av alt egentlig, føler jeg. Det litt mekanisk, litt automasjon og hovedsakelig mye prosesser, styring, regulering og diverse. Også er det litt kjemi-læring i det. Det er veldig variert vil jeg si.
Silvija: Og så klager man på at man ikke har nok jenter i teknologifag og dette høres ganske teknologisk ut. Du trives?
Anna: Ja, jeg trives veldig. Det er litt vane-sak tror jeg. Man er nok mer redd teknologien enn det man bør være. Den er kommet for å bli, så det er bare å bli vant til den rett og slett.
Silvija: Det er veldig mye spennende kontekst rundt teknologi. Hvis man ser det må til hvilken vei det går, og hvordan man selv kan påvirke det så er det også utrolig samfunnsoppdragende.
Anna: Absolutt absolutt. Det gir jo mye mer muligheter til egentlig alt i samfunnet.
Silvija: Ja. Og det at du er en lærling betyr at du fullfører utdanningen din og får et fagbrev når du er ferdig med denne praksisperioden? Eller hvordan fungerer det?
Anna: Ja. Jeg har delprøver etter hvert halvår. I fjor tok jeg den eksamenen jeg nevnte, innen kjemi og prosess. Det i underkant av cirka et år igjen til jeg tar og forhåpentligvis består fagprøven.
Silvija: Det går helt sikkert fantastisk bra også. Og så var det dette med Skogn fabrikken. Hvorfor valgte du å være der?
Anna: Det var egentlig litt tilfeldig at havnet her. Jeg var på utkikk etter sommerarbeid og så søkte jeg her litt for artig. Jeg tenkte at, “men jeg har jo ikke noe erfaring eller utdanning innen dette yrket?”. Men så fikk jeg plass og så syns jeg det var utrolig spennende og at dette yrket her må jo passe meg. Det er en del fysisk arbeid og så er vi inne i kontrollrom og styrer litt fra skjerm og regulerer. Det er en veldig variert hverdag.
Silvija: Det er en veldig spennende fabrikk. Vi fikk en omvisning av Kari og det er store maskiner. Det er veldig flotte maskiner. Det går så fort, sånn 50-60 kilometer i timen hvor denne papirmassen blir til papir på ganske mange meter i store tuller. Det er en ganske spennende produksjon å være med på?
Anna: Ja absolutt. Og det var jo litt derfor jeg ble så nysgjerrig på det. Det jeg tenkte før jeg begynte, og før jeg visste om Norske skog, var at “hvor vanskelig kan det være å lage avispapir?”. Min påstand viser seg å ikke stemme i det hele tatt, det er mye som skal til.
Silvija: Og i forhold til dette med innovasjon og bærekraft. Hva hva tenker du er mulighetene både for skogn, men også for deg oppi alt dette?
Anna: Som sagt så er jo digitaliseringen kommet for å bli, og det er ingen hemmelighet at flere les avisen på nett enn i papirformat. Jeg tror det er flere produkter som blir laget av trefiber. Som plastikk. Det er mer fokus på at vi ikke ønsker plastikken lengre. Det er mye som skjer, rundt forskning på trefiber. Det er populært og mer bærekraftig enn plastikk- og oljeindustrien.
Silvija: I de samtalene jeg har hatt med diverse folk, om Norske Skog Skogn og treverk-industrien bekrefter akkurat det du sa nå. Jeg har aldri forstått før nå hvor utrolig gjenbrukbart og effektivt trevirke er. Det fanger nå, fra skogen i Norge, fanger det omtrent halvparten av vårt i karbonutslipp og dette blir da brukt enten i bygg og i papir som vi bruker til andre ting. Og så ja, og så også vokser det på nytt. Og i det veksten så fanger det karbon igjen. Så utrolig spennende sirkularitet i det. I tillegg så høres det ut som, nettopp disse produkter som du nevner, hvor vi lager nye typer plast, hvor det er 75 prosent fiber fra treverk. Eller hvor vi lager nye type ting som man putter inn i mat eller i piller som er mye sunnere og mer miljøvennlig enn de tradisjonelle tingene vi puttet oppi. Det er et kjempespennende materiale å jobbe med.
Anna: Det er det. Det er jo mye muligheter til å rett å slett kutte plastikken. Det blir interessante år framover ville jeg absolutt tro.
Silvija: Du er 23. Blir du litt sliten eller skremt av å høre at du aldri skal slutte å lære?
Anna: Egentlig ikke. Jeg tror det er viktig å ha kontinuerlig lærling, nei, læring. Beklager. Læring gir jo en slags mestringsfølelse til oss, og det jo en herlig følelse å kjenne på. Det er en viktig og fin tanke å ha i livet.
Silvija: Jeg tror også når du nå sa kontinuerlig lærling, så er det også en fin tanke. Jeg tror egentlig at ikke vi trenger så forferdelig mange flere mastergrader. Vi trenger mange fagbrev på alle disse forskjellige typer industrier som berører oss. I ditt tilfelle så kan det være automatisering av industri, som du nevnte, mekanikk osv. Det er masse spenning rundt logistikk, i hvordan disse tømmene kommer og hva som skjer med papiret etterpå osv. Vi har kjemi, materialteknologi og datastyrte prosesser. Jeg tror det er så mange ting vi skal lære, og vi skal lære det med en anvendt, motsatt måte. Det blir da å ta fagbrev og det er å være lærling på nytt hele tiden. Det tenker jeg vi skal se på som et stort privilegium og kanskje en nødvendighet for å fortsette å kunne ha relevante jobber.
Anna: Absolutt, absolutt. Jeg tror det er mange, ikke for å sette det gamle folket i bås, men det er mange som er veldig skeptisk til den teknologien og digitaliseringen. “Vi skal gjøre ting manuelt, på gamlemåten”. Men jeg tror, som sagt, at det er blir veldig interessant fremover. Mye skjer nå.
Silvija: Jeg tror at det du snakker om nå, er veldig viktig å forstå. Det er ikke det at jobbene forsvinner, men jobbene gjøres med nye verktøy. Det å bruke de nye verktøy er egentlig veldig bra, fordi man bruker roboter og automatisering på det man omtaler som dirty jobs. De kan gjøre de jobbene som egentlig ikke er så veldig gøy for oss mennesker å gjøre. Det finnes også masse i styring av disse veldig kompliserte prosesser som kun mennesker kan gjøre. For det er ingen som kan tilpasse seg nye problemer og løse problemer så bra som vi er. Vi er veldig robuste, vi mennesker.
Anna: Helt klart. Jeg tror det er viktig å tenke på at automatisering ikke nødvendigvis gjør at jobber forsvinner, som du sier. Det er litt det vi jobber med. Vi styrer automatisering og regulerer. Vi trengs jo uansett.
Silvija: Vi kommer til å trengs. Ikke minst det vi gjør for hverandre. Men det jeg er litt nysgjerrig, for du nevnte for meg at nå skjer det er generasjonsskifte? Det trengs egentlig flere lærlinger nå enn på lenge?
Anna: Ja. Det er mange på denne fabrikken som begynte fra starten av, som nå pensjonerer seg nå. Vi trenger derfor noen som tar over for disse ansatte og lærlinger. Vi har jo mye fag å tilby. For å nevne noen, har vi kjemi.prosess fag, produksjonsteknikk, laboratorie-fag, mekaniske-fag, logistikkfag, elektrofag og automatiseringsfag. Det en mange muligheter her, både for læring og en interessant og variert hverdag.
Silvija: Blir det et morsomt sosialt liv også? Klarer dere å organisere dere for en liten intern greie hvor dere hjelper hverandre?
Anna: Ja det er jo mye selvstendig arbeid, men også samarbeid. Da er det selvsagt viktig å trives i lag. Jeg kan jo bare snakke på egne vegne. Vi som går skift blir en liten familie til slutt når vi går 12 timer i lag. Vi ser hverandre mer enn familie til tider. Det er morsomt med denne bedriften, det er fokus på bra arbeidsmiljø. Vi har fokus på det. Også treffes vi utenfor arbeid. Vi samles som ett lag og snakker om noe annet enn arbeid.
Silvija: Det blir sikkert mye sånn nisje-humor også?
Anna: Ja det blir jo det.
Silvija: Det er det som gjør at man føler også litt ekstra tilhørighet. Det er veldig veldig spennende. Ja, i disse tider, særlig, hvor det ble litt for mye av det gode hvor vi alle sitter på hver vår maskin og treffes aldri.
Anna: Mhm.
Silvija: Men hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden, og hvordan tror du at man kan fortsette til å lære gjennom jobb?
Anna: Jeg tror at det viktigste vi gjør på arbeid nå, er egentlig å dele erfaringer med hverandre. Det blir også viktig i framtida. Men vi må prøve oss litt, og tørre å prøve oss. Som faren min alltid har sagt til meg, er at det er bedre å ha gjort noe feil enn å ikke gjøre noe i det hele tatt. Du tar erfaring av det. Vi lærer mest og best i samarbeid med andre i praksis.
Silvija: Det er det jeg også tror er veldig viktig. Jeg tror det man kan analysere og planlegge egentlig herfra inn i evigheten, men man lærer veldig mye raskere hvis man prøver å bygge. Du prøver i smått og så nøster man rundt det etter hvert. Jeg tror du nevnte for meg at du har sett på “Deepwater Horizon”, og at det har vært i like stor grad en inspirasjon som et skrekkeksempel?
Anna: Ja, det jo en sånn katastrofefilm, men det åpner også litt øynene mine for prosessoperatør-yrket. Når jeg var enda yngre så hadde jeg ingen anelse om at yrket fantes. Det jeg liker best er at det er fysisk, samarbeid i team, men og selvstendig. Vi får styre på skjermer. Jeg vil ikke gjenta meg selv, men det en variert hverdag da. Det er veldig mye muligheter for mye læring uansett om man har vært på arbeidsplassen i to-tre år. Det er fortsatt noe nytt å lære seg.
Silvija: Tror du at din generasjon er mer opptatt av bærekraft og verdier når de søker jobb, når de bestemmer seg for karrierevalg?
Anna: Det tror jeg absolutt, ja. Det er stort fokus på det, som er veldig bra. Den foreldregenerasjonen vet ikke så mye om det, fordi det er mye mer snakk om det nå. FOkus er der nå, og man vil bidra positivt til samfunnet.. Jeg merker det selv, jeg er stolt at våre kunder som leverer skog til oss. Kun basert på at dem og skal bygge ny skog etter seg. Det er stort fokus på det blant ungdommen. Man bryr seg om klima og bærekraft. Absolutt.
Silvija: En ting at man velger jobber som man opplever som meningsfulle, men man velger definitivt ikke jobber som man ikke har lyst til å assosiere seg med lenger. Der må veldig mange bedrifter tenke seg skikkelig godt om, for de mister tilgang til talenter hvis ikke de oppfyller disse her nye hygiene kravene til bærekraft.
Anna: Det er jo derfor det er litt viktig at vi konstant utvikler oss hele tiden. At vi hele tiden tenker litt nytt og prøve oss litt. Å ha fokus på klima og bærekraftig.
Silvija: Anna, jeg liker å spørre folk om de har et sitat de liker og der sa du “man lærer så lenge man lever”. Men du tror ikke man blir sliten eller utslitt av læringen?
Anna: Nei, jeg heller det er motsatt. Det gir påfyll. Jeg tror det er viktig å prøve seg litt, få erfaringer. Man finner ut hvem man er.
Silvija: Hvis du skulle gi noen råd til ungdommer der ute som både lurer på hva de skal gå i lære på, og om de skulle kanskje tatt en tur til Norske Skog Skogn. Hva ville du sagt?
Anna: Prøv deg. Det er bare å prøve seg og så finner man ut av det. Kanskje finner man ut at det ikke var noe for deg likevel, men da vet man hvert fall om muligheten. Man må utforske mulighetene.
Silvija: Men dere ha har dere noen åpne dager, eller kan folk maile deg eller hvordan kommer man liksom fra langt unna til Skogn for å for å prøve seg?
Anna: Hos oss kan du ta kontakt med ledelsen, også tar vi inn besøk.
Vi tar en rundtur i fabrikkområdet slik at man får sett litt. I tillegg, hvis man sitter hjemme å spekulerer, har vi noen videoer ute på nettet. Hvis man søker opp Norske skog på “trønder TV”, faktisk. Der har vi noen små snutter som viser hvordan det ser ut på fabrikken og hva vi gjør i løpet av en dag. Det kan være av interesse for ungdommen.
Silvija: Veldig gøy. Veldig bra. Hvis du skulle gi noe og noen råd til ledelse, har du nå har du nå nå ønsker om hva det skulle vært? Hva er det å snakke om de neste 12 måneder?
Anna: Ja si det. Det var et veldig vanskelig spørsmål. Jeg synes det er flinke i det de gjør, de tenker nytt og er ikke redd for å tenke nytt. Vi er gode på det vi gjør, men vi burde fortsette å ha prosjekter i bakhånd.
Silvija: Jeg er også imponert over hvordan man involverer ansatte i denne utviklingen og innovasjonen. Det tyder også denne serien på.
Anna: Dette kommer også veldig godt frem i hverdagen vår. Vi har kontinuerlig samtaler og diskusjoner med blant annet ledelse og ingeniørene. Litt fra alle avdelinger, dette blir viktig for å få en respekt for hverandre, men også for å diskutere problemstillinger og hva vi kan gjøre bedre og få frem det vi gjør bra i fra før.
Silvija: Anne, nei, Anna. Det har vært kjempehyggelig å snakke med deg. Inspirerende egentlig. Det å se både det engasjementet som du har for bedriften, dette har du vist i andre forum også. I tillegg til det engasjementet du har for fellesskapet og fremtiden. Takk på praten.
Anna: Takk for praten.
Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online-universitet LØRN University.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: