LØRN Case #C1147
Byttet fabrikkens hjerte i fart
I denne episoden av serien om Norske Skog Skogn møter Silvija den unge og lovende prosessingeniøren Peder Lutdal. Han har hatt ansvaret for et omfattende digitaliseringsprosjekt, med oppgave om å “bytte fabrikkens hjerte i fart”. Fabrikken hadde siden 80-tallet hatt det samme produksjonsstyringssystemet, og så behov for et mer moderne system. Hva betyr det å digitalisere en fabrikkvirksomhet, hvilke muligheter gir det i fremtiden, og hvilke utfordringer må man være bevisst på?

Peder Lutdal

Process Engineer

Norske Skog Skogn

"“Du får ikke til en vellykket endring hvis du ikke får med de som skal bruke det på laget”"

Varighet: 39 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

NULL

NULL

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Norske Skog Skogn
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220128
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Papirproduksjon som prosess Automatisering og optimalisering av maskinprosesser
Måling og kvalitetskontroll
Planlegging og logistikk
Behovsanalyse
Kommunisere behov for endring
Ivareta involverte i endringsprosessen

Mer læring:

Boka: “Blue Ocean Strategy” - Innovasjon og skape nye markedsrom
Boka: “Langt fra Stammen” - Historien om Norske Skog

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0026
Innovasjon i ulike sektorer

Oskar Bengtsson

Forsker

Borregaard

#C0025
Innovasjon i ulike sektorer

Anja Røyne

Forsker

UiO, BioZEment 2.0

#C0024
Innovasjon i ulike sektorer

Morten Isaksen

CEO

Bio-me

Utskrift av samtalen: Byttet fabrikkens hjerte i fart

Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn case i samarbeid med Norske Skog. En ung og lovende ingeniør for ansvar for et omfattende digitalisering prosjekt, hvor det beskrives at man bytter fabrikkens hjerte i fart. Endringen er vellykket, og det gir nye muligheter fremover. Han er utdannet i teknologiledelse og har fagbrev som industrimekaniker. Det vi skal prøve å se i denne samtalen er de store linjene, og det vi skal høre om er også hvordan man får med seg organisasjonen med på en endringsreise. Velkommen, Peder Lutdal, til denne samtalen.

 

Peder Lutdal: Takk for det.

 

Silvija: Peder, vi! Vi skal lage en samtale basert kunnskaps produkt som jeg håper både gir nytte internt i Norske Skog Skogn, men også er interessant for folk utenfor. Og dette her er en av en del samtaler hvor vi snakker med folk som leder, folk som bygger folk, som jobber og folk som bidrar utenifra til Norske Skogs Skogn. I dette her komplekse landskapet, hvem er du og hva er det som er så spennende med oppdraget ditt?

 

Peder: Jeg er jo som sagt som du, du, sa en ingeniør på 28 år som jobber i produksjonsavdelingen på Skogn. Er en del av et team som til det daglige vi leder teamet da, som drifter papirmaskinene som lager avispapir til hele verden. Det den daglige jobben, også har jeg i tillegg da ledet digitaliseringsprosjekter som vi sikkert skal gå mer inn på etterhvert.

 

Silvija: Ja. Fortell littegrann mer ufaglig om deg selv. Hvem er du når du ikke er ingeniør?

 

Peder: Ja, si det. Det er et godt spørsmål.

 

Silvija: Har du noen eksentriske hobbyer, kan jeg spørre.

 

Peder: Det er dårlig med eksentriske hobby. Det er brukt... Bruker litt tid på trene for holde seg litt i form, og så har jeg brukt mye av det siste året på pusse opp totalrenovere leilighet, blant annet. Så det er det jeg har... Tiden har gått til.

 

Silvija: Det må være gøy for en prosess-ingeniør.

 

Peder: Det er en utfordring, og det blir bra til slutt heldigvis.

 

Silvija: Ja, du, så har jeg lyst til spørre deg littegrann om, sa jeg det riktig, er du en prosessor-ingeniør eller hva slags ingeniør er du?

 

Peder: Det er det som er tittelen, en prosessingeniør, det er det jeg er ansatt som. Men som sagt så er jeg litt variert bakgrunn fra gulvet faktisk. Begynte i Norske Skog da jeg var 16 år, som lærling. Og så har jeg jo bygd på med fem år i Trondheim, på studier som maskiningeniør da. Så jeg er litt rettet mot ledelse, innovasjon, økonomi og den biten der. Sånn det er, liksom. Jeg er litt som en potet, da den kan brukes litt i alt.

 

Silvija: Ja, men så spennende Peder, du forklare oss littegrann, hva gjør, hva kan en maskiningeniør? Hva? Hva går den utdanningen ut på, og hvordan bruker du det i Norske Skog?

 

Peder: Jeg er bruke ikke så mye i det daglige, i daglige, mer den ledelses biten og å være en del av et team og jobb sammen med ja kan jo være et forbedringsprosjekt, en daglig drift støtte til operatører ja. Planlegge større, større jobber. Men som en del av utdanninger så er det er… Som maskiningeniør da, så er det ikke er en spesialisering på drift og vedlikehold. Der du har fokus på hvordan å drifte utstyr og anlegg og hvordan ivareta den tekniske tilstand så den ikke forringes da, eller.

 

Silvija: Passer på maskinene rett og slett. Og dette er ganske svære, komplekse maskiner satt i et veldig komplekst system også. Jeg var å besøkte fabrikken deres, og er fortsatt fascinert av de enorme maskinene og de veldig, hva skal jeg si, voldsomme prosessene som foregår der.

 

Peder: Ja, det... Det er blant det mest avanserte industrien du får. Treforedlingsindustri hvor du har en delprosess i seg selv, kan være like så avansert eller mer avanserte enn en annen bransje. Også sette dere sammen til en i en komplett kjede som henger sammen med i hverandre, og der blir det ble ekstremt komplekse og store, store fabrikker.

 

Silvija: Og siden du startet da du var 16, er du fra området?

 

Peder: Ja, det stemmer. Jeg kommer fra nabokommunen. Så har, ja, har tilknytning til stedet da. Så er nok ganske viktig.

 

Silvija: Ja. Veldig fin inngangs vare eller råvare som dere bruker også. Jeg har lært veldig mye om hvor både sirkulært det er med å bruke trevirke til alt mulig og men også hvor mye det hjelper å fange karbon fra luften, og hvor mye mer det kan brukes til enn avispapir. Og så ligger det noe som en spesiell fascinasjon i forhold til at man jobber med trevirke eller liksom.

 

Peder: Ja, altså. Når det er fra fra bygda i Trøndelag, så er jo skogen, den er utenfor stuedøren din uansett hvor du er hen. Så det jo det at du har vært med i skogen da du var liten. Har vært med på hugget tre også. Så er det en fascinasjon til at det blir et produkt som går over hele verden det. Og det er ganske spennende. Det er nærhet samtidig som det globalt.

 

Silivja: Ja. Du, også nevnte du også. Og så du. Du driver ikke bare og, på en måte, planlegger og utvikler disse maskinene. Du snakket om et digitalisering prosjekt, hva er det for noe.

 

Peder: Det har egentlig vært hovedjobben min i ja, 2 år cirka. Det er der vi hatt et, i fra 80-tallet så hadde vi en måte, et system å følge opp produksjon på, planlegger produksjon, og om å gjennomføre selve produksjonen da. Og den måten å drive på er så, har vært så, blitt så gammeldags at vi har måttet fornye oss til et topp moderne system. Så, og lede den prosjektgruppen som har gjennomført den jobben har vært, har vært hovedjobben min de siste to årene egentlig.

 

Silvija: Men, men jeg må få et bilde i hodet mitt om hva det prosjektet går ut på. Så jeg har sett disse enorme maskinene, og det er store krefter og veldig godt energiforbruk og sikkert veldig mye avansert automatikk og mekanikk. Men digitalisering, går det ut på da å legge masse sensorer på dette her som samler produksjonsdata som optimaliserer produksjon med de dataene eller hva? Hva? Hva betyr digitaliseringsprosjekter her?

 

Peder: Da du sikkert var ute og så i fabrikken vår og så du ruller i forskjellig størrelse blant annet. Noen var stor, noen var mindre. Det er jo da produkter vi selger mange forskjellig produkt som er skreddersydde etter det kundene over hele verden bestille. Men så når en...

 

Silvija: Det er, det er en sånn enorm rull, 8,7 meter bred, som blir klippet i om det er 60 eller 90, eller hvor mange centimeter man skal ha det for de forskjellige avisene. Og det var noen forferdelig store kniver som gjorde denne jobben.

 

Peder: Ja, det stemmer. De kundene bestiller ruller som enten kan være fra 30 centimeter brede til 2,5 meter bred. Så det er en del av det prosjektet da. Og blant annet ta de kundeordrene som kommer fra hele verden. Det kan være fra Beijing, fra India, fra Afrika eller fra London, Berlin litt mer hjemlige trakter. Vi lever over hele verden. Og da er det noe avanserte algoritmer, samt veldig erfarne folk som planlegger sånn at den store rullen som du snakker om bli delt opp i de korrekte breddene, som kundene vil ha, i rett mengde og med minst mulig tap i produksjon. Det en del av den. Det systemet da, som det håndterer.

 

Silvija: Ja, og så er det jeg så også at for eksempel denne ene papirmaskinen da, som jeg fikk se, det kommer en sånn treverk gugge inn, og denne her presses da gjennom mange, mange, mange runder med masse damp og veldig stor fart og i det hele tatt. Og det å kvalitetskontrollere denne produksjonen det også kan man etter hvert kanskje se litt på og så, rett ut på papir kvaliteten nå på diverse ting. Så her er det ganske mye man kan måle av ting som man kanskje ikke målte før.

 

Peder: Ja, altså. En kan se da når papirer kom ut av de store papirmaskinene som beskriver. Da begynner jo nesten som nær 99 % vann og 1 % trefiber. Og når det kom ut av andre ende, så er det 90 % trefiber og, eller 91 da, og 9 % vann, så det er veldig mye. En stor prosess når den skriver og da på slutten der mens papiret, hva skal jeg si, har en fart på 70-80 kilometer i timen, så blir det scannet, og det tar da kvalitetsmåling av det sluttproduktet. Hver papirrull får da, skal vi si, et eget  fingeravtrykk med kvalitets data. Sånn at når kunden i utlandet får den rullen, så har vi eksakte data, og på alle kvalitets parameterne som lagres. Så hvis du da har et problem med, i et trykkeri i London for eksempel, så kan vi gå tilbake og se hvordan det var, forholdene på maskinene, på den eksakte rullen da den ble produsert for kanskje et halvår siden.

 

Silvija: Veldig bra, okay. Så vi snakker om et tradisjonelt eldre produksjonsstyringssystem til et moderne produksjons styringssystem. Nå har du fortalt meg at du kan automatisere og å planlegge bedre for for breddene på disse rullene. Det er også automatisert kvalitetskontroll. Hva mer inngår i denne moderniseringen, og hvor vil du kanskje hvis ikke du er der enda?

 

Peder: Ja, så selve prosjektet var implementert i systemet, vært implementert i fjor. Så det er jo i full drift i det daglige produksjon. Så mer av det den gjør, den styrer jo, den jeg oppkoblet mot alle maskinene er i papirfabrikken sånn at den sender jo styringssignal, og den får all informasjon tilbake. Der enkelte maskiner styres helt av... Asså logikken i de maskinene styres av det nye systemet, sånn at den, hva skal jeg si da, transporterer rullene dit den skal. Men pakk inn dem som de skal, etter kundene sine ønsker. Men så det er jo egentlig masseprodusert skreddersøm i praksis det her da, i enorm skala. I tillegg også brukes etter planlegg, lager og logistikk. Vi har et kjempe svært lager med papirruller på størrelse med fire fotballbaner og der hvordan rullene skal plasseres, sånn at de kommer på riktig dekk, på riktig båt, når båtene kommer inn fra   fjorden og skal lastes. Lastes papir til den store verden, så blir det optimalisert i det systemet. Med at de lager, plasseres riktig sted på lager. Og det effektiv og sikker logistikk når papiret skal ut, shippes ut det til hele verden.

 

Silvija: Du, jeg må spørre deg en gang til. Sa du fire fotballbaner?

 

Peder: Ja, “ich”. Det er forholdsvis store forhold da.

 

Silvija: Ja. Og det er ikke, altså disse papirrullene står ikke på det lageret i et år. Det er liksom, jeg antar det er ganske stor gjennomstrømning gjennom det lageret også.

 

Peder: Ja, det er nesten rett inn og rett ut. Sånn som når det gode... Når det står etterspørsel i markedet, så blir det lite lager, og da er det... Da ligger båtene å venter på papiret nesten. Det står nesten ikke på lager i det hele tatt.

 

Silvija: Og det er selvfølgelig ganske store kostnader ved å ha de båtene ventende. Eller å laste feil ting på feil båt. Så jeg antar at dette her igjen er en veldig vesentlig del av optimalisering av prosessen, og kanskje en av grunnene til at man sier at dette er en av de beste papirfabrikken i verden.

 

Peder: Ja, vi håper jo at vi har bidratt positivt på flere områder. Med det nye systemet.

 

Silivja: Så jeg hørte deg snakke da om generell produksjonsstyring. Der var det blant annet planlegging av dette her med oppdeling av ruller. Hørte deg snakke om kvalitetskontroll underveis og kvalitetsstyring. Jeg hørte deg snakke om lager og logistikk. Hva med fleksibilitet? Går det an å tenke på at, for jeg har hørt at dere vurderer.... Jeg vet ikke hvor langt man er kommet med dette med nye halvfabrikata, og er disse maskinene, de lager bare én type produkt, eller går det an å bruke digitalisering på noe vis til å ekspandere repertoaret da?

 

Peder: Digitalisering i seg selv vil ikke endre maskinen sin fysiske beskaffenhet. Men systemet er jo forberedt på fremtidens produkt sånt at vi kan hvis vi i framtiden utvide produktporteføljen, så er jo det allerede tenkt på en tidlig fase, som at vi har, kan håndtere lignende produkter basert på fra tømmerstokken. I det samme systemet.

 

Silivja: Så nå må du korrigere meg, Peder. Men da tenker jeg at det dere egentlig her på denne fabrikken deres. Det er i utgangspunktet maskiner som er super optimaliserte for en type produkt. Men det dere i tillegg her er utrolig med prosess erfaring og kunnskap med å jobbe med veldig avanserte maskiner. Kanskje bygge ekstremt avanserte maskiner som tar biomasse som input. Så der kan man egentlig utnytte den muligheten til å skape nye produkter eller til og med nye markeder.

 

Peder: Ja, det vil absolutt være en muligheter for det. Jeg vet ikke hvor mye av det jeg skal gå inn på. Men vi har jo som du ser veldig mye erfaring, og vi har mye prosessdata da, logging av den prosessen vi har fra før som kan brukes, til enten optimalisere eksisterende produksjon, eller kanskje danne et grunnlag da for å se hvordan annet produkt eller prosessar vi kan lage, eller kan utvikle basert på det utstyret vi har.

 

Silvija: Dette er en endringsreise, ikke bare for deg, men også for alle fag operatørene. Kan ikke du snakke littegrann om ledelsesaspektet når man skrur om fabrikken?

 

Peder: Ja, det har jo egentlig vært et av hovedfokuset. Min som prosjektleder er jo at du får ikke vellykket endring hvis du ikke får med de som skal bruke på laget. Og vi har jo fire under ansatte på fabrikken, og hvertfall halvparten av dem bruke det systemet i det daglig drift. Så det at det ble implementert og mottatt på en god måte det er kritisk for at et sånt prosjekt skal lykkes. Et IT-system i seg selv er ingenting, så lenge ikke  menneskene omfavner det, og er i stand til å bruke og ønsker å bruke det.

 

Silvija: Og dette er et veldig godt eksempel også på livslang læring og videreutvikling. Hva tenker du var suksessfaktorer for at folk skal omfavne en ny måte å jobbe på, kanskje, og en del nye verktøy?

 

Peder: Det første vi gjorde er jo at vi har med operatører med veldig mye erfaring inn i tidlig fase i prosjektet. For å få med seg alle detaljene i fra deres arbeidsområder, sånn at vi er sikker på at alle forretningsprosesser blir rett og arbeidsprosessen, og at vi har forstått det rett og at systemet blir bygd etter den erfaringen og den arbeidsprosessen vi har da. Så det er egentlig en kritisk faktor at vi har gått veldig i detaljene og prøvd å lyttet på alle behov, og prøvd å ha dekket opp alle behov i det nye systemet. Men det... Ja, vi har gjort vårt beste, og det vil jo alltid... Ikke alle behov vi greier å dekke 100%, men sånn er det. Også har jo hatt veldig fokus på den hvordan et menneske gjennomgår en endring. Hvis noen kommer og skal endre deg uten å ha logisk grunn, så vil du naturlig gå i opposisjon mot den endringen. Så det er det har vært et fokus for oss. Og for det første bygge et, eller å kommunisere rasjonale, hvorfor de her endringene måtte skje? Som er første steg og at vi kommunisere til dem som kom til å gjennomgå endringer i hverdagen. Hvordan, hvilke faser dem vil gjennomgå når vi kjører prosjektet, og ikke minst hvordan vi i prosjektgruppen skal ivareta eller å hjelpe dem gjennom den fasen de går gjennom sånn at de skal føle seg ivaretatt i endringene. Og det må være en... Det er en kritisk faktor for å få til et vellykket prosjekt.

 

Silvija: Så spennende prosjekt! Så det er... Det jeg hører deg si er at dere kjørte en sånn god behovsanalyse og involvering egentlig, og sørge for at det dere leverer passer med de erfaringene, de som har jobbet mest med saken her fra før av. Og så har dere vært veldig flinke til å forklare og forankre, og så hvorfor dette prosjektet er nødvendig, og også en god forståelse av hvordan det kommer til å bli, rulle ut også...

 

Peder: Ja, og at dem som når dem kjenner på det føles som frustrasjon, den tap av motivasjon så skal jo det... Hvorfor føler jeg sånn. Og hva gjør vi for å hjelpe dem gjennom det, så lenge dem har den tryggheten i bakhodet når dem føler på det. Så, ja, så vil det hjelpe hverdagen og endringen da. Det har vært et fokusområde.

 

Silvija: Peder, er man redd for at det blir mindre jobber for folk, eller er det sånn at disse her ekspertene man har er faktisk utrolig viktige, uansett hvor mye man digitaliserer?

 

Peder: Det ikke noe fare med mindre jobb. Det er heller at denne, en sånn stor, hva skal jeg si, en gammel eller tradisjonell fabrikk, modernisere seg. Det er helt kritisk for å ha opprettholdt jobber, og ikke en fare med digitalisere. Så det er ikke noe motsetning av det i det hele tatt. Det er jo heller et steg inn i framtiden. Så det.

 

Silvija: Ja også. Og så tenker jeg at det er veldig viktig at folk er med på å definere sine nye oppgaver, og så, ikke sant?  Det blir en tilpasning. Og jo mer de er med på den prosessen på, hvordan jobber jeg nå og i fremtiden. Jo lettere det er å glede seg over reisen. Det er et veldig sånt spennende bygg-data perspektiv også i dette prosjektet. Kan du fortelle litt mer om det? Det er 20.000 kvalitetsmålinger i minuttet. 

 

Peder: Ja. Det var det jeg nevnte litt i sted at vi, mens papiret går gjennom papirmaskinen så har vi... Jeg vil måle det cirka 20.000 kvalitetsmålinger da i minuttet vi gjennomfører, som igjen skaper det fingeravtrykket som jeg fortalte om i sted,  hver papirrull har egentlig eget fingeravtrykk med kvalitets data. Og i tillegg til det, så har jo all prosess-dataen, alle trykkmålere, temperatur, mengdemålere, all slags, alt som logges i prosessen. Blir tatt vare på i det nye systemet. Og det er jo forsåvidt noe vi har gjort de ti år i et annet system som det noe nye, det implementert i det nye system i tillegg. Og det snakke om rundt hundre og femti millioner datapunkt i døgnet, så det er forholdsvis store, en kjempestor fabrikk. Enormt mange prosesser, og alle, hva skal jeg si, alle parameter i de prosessene blir logget. Som igjen kan utgjøre en stor ressurs for framtiden for videre digitalisering.

 

Silvija: Du får meg til å tenke på digitale tvillinger nå, hvor jeg tenker på digitale tvillinger av oljeplattformer eller skip eller hva det er, ikke sant, som består egentlig av tre modeller eller modeller på tre nivåer. Det første er en beskrivelse av maskinene, ikke sant? Tegninger og litt sånn material informasjon. Det andre er en beskrivelse av prosess flyten gjennom disse maskinene, ikke sant?  Hvordan går denne massen til det blir papir? Og hvordan kommer strømmen til og energibruk og så videre? Og det tredje er disse sanntidsdata punkter som gjør at man etter hvert kan drive med "predictive main" tendens, og så at man forebyggende vedlikeholder før maskinene bryter ned. Hvor man kan dermed øke både levetiden av maskiner, men også effektiviteten av produkter, men også bærekraft forståelsen at man kan også kvantifisere de tingene. Og alt dette her høres ut som på en måte det riktige oppsettet for en fabrikk i fremtiden.

 

Peder: Ja, og det er jo egentlig noe vi har holdt på med veldig lenge. Og nå vi har, hva skal jeg si... Det blir litt sånn på en, forholdsvis stor avansert fabrikk, så er det mye, og det vi holdt med en selvfølge for oss. Men det er ganske... Vi merker det at andre bransjer og kanskje media og kommer etter hvert da. Så ser vi at det er noe vi har holdt på med i kanskje 10 år. Så det er absolutt mange muligheter som ligger i det her uten at vi har så mye fokus på den dataen vi skaper i dag da. Vi bruker kanskje litt for liten grad. Men det som du ser i prediktiv vedlikehold, det har vi eget system med egen avdeling som jobber med, eller med forebyggende da, basert på sånne data. Og der er det og mulig å bygge på med det her er prosess dataen som vi skal ha så slått sammen tilstand dataen med prosessdata. Så kan vi jo lage modeller for å se i hvordan prosessen påvirker teknisk tilstand på utstyret, og da kanskje kommende behov for vedlikehold. Så det er mange, det enorme muligheter som ligger i data, datamengden som vi ikke benytter i dag. Vi benytter det jo litt, skal vi si, som mennesker og vi mennesker har jo begrenset kapasitet med tanke på beregninger. Så der kan nok like store muligheter i framtiden, og å utnytte dataene med det, hva skal jeg si, beregne kapasiteten som finnes i dag, og modellering.

 

Silvija: Ja. Ja, jeg tror at det å bygge litt sånn "AI" kunstig intelligente systemer på toppen av disse data som etter hvert kan finne nye... Og både sånn, hva skal jeg si, flaskehalser, sånn sorte hull hvor ting bare glipper gjennom, ikke sant? Eller hvor man ser optimaliserings-muligheter både på effektivitet, økonomi, råvarer og bærekraft for øvrig, som har veldig mange dimensjoner. Utrolig spennende å tenke på. Og jeg har så lyst å kommentere, for du er så norsk, Peder, dere er så quietly confident, og gud forby at man skryter litt av det man driver med. Men det å bygge disse utrolig komplekse og veldig gode industrielle systemer i den skalaen som dere gjør her, det er egentlig en av de virkelig unike styrkene. Områdene hvor Norge er verdensledende og det er så det er så typisk at man sier, det skulle bare mangle, ja, men sånn gjør vi det bare. Men dette her er supermoderne i industriell utvikling, og jeg tror at vi må skryte av det litt mer da.

 

Peder: Jeg er helt enig, vi. Vi er litt beskjeden, men så er det. Vi jobber jo hver dag for å sørge kundene våre med papir til rett tid, til rett kvalitet, og da blir hele liksom, en del i det steget. 

 

Silvija: Sånn er det bare.

 

Silvija: Men hvis du tenker på disse her, store, mega monopoler innenfor digitalisering, det kan være Google, eller det kan være Microsoft, eller det kan være Amazon, eller hvem det nå er. De, ikke sant, de har data om mennesker, men de har ikke disse data om prosesser. Og de ville ha synes det er utrolig spennende å få tak i disse data og være med å utvikle disse systemer, for da har de et helt nytt marked å bygge på. Men det har de ikke ennå. Derfor så synes jeg det er så spennende også at vi kan gjøre dette her selv. Men det... Da må vi utvikle algoritmene. Da må vi finne data håndtering-mekanismer. Og her er det et kjempespennende blue ocean-strategy da, siden jeg vet at du liker, blue ocean-strategy.

 

Peder: Ja, det var en fin overgang, det. Ja, det finnes enorme muligheter. Men det er vel, hva skal jeg si, det er vel ikke noe vi har fokus på i det daglige. Men det er som du sier det er mulig å skape nye markedsrom for sikkert store aktører. Og det er kanskje mulighet for å gjøre noe selv. Det må kanskje noen andre snakke om enn... Uttaler seg noe om...

 

Silvija: Ja. Også det er littegrann med hvordan man ser på seg selv. Ser man på Norske Skogs Skogn som en veldig god papirfabrikk? Eller er man en verdensledende institusjon for prosessindustri med biomaterialer som inngangsverdi. Eller er man egentlig etter hvert et software selskap som bruker veldig avanserte styrings mekanismer for en veldig bærekraftig prosessindustri da, med store muligheter. Og jeg tror det er det å løfte blikket på seg selv som virker som en veldig, veldig stor mulighet i det dere driver med. Og det er en helt fantastisk fabrikk med helt fantastisk utgangspunkt da.

 

Peder: Jeg er helt enig i det.

 

Silvija: Hvis vi oversetter littegrann. Det er to bøker som du har nevnt for meg. Det ene er Blue Ocean-strategy, og der vil jeg bare du forteller to ord om hva i all verden er blue ocean-strategy? Også om du forteller littegrann om Langt fra stammen etterpå.

 

Peder: Ja, det å snakke om, blue ocean, det er jo det at du på en måte du skaper nye markedsrom. Du går ikke i den eksisterende konkurransesituasjon som kanskje litt tradisjonell strategi tenking og, du kjemper om det markedet og det akseptere de rammen som finnes, og kjemper om det innen det det røde havet da, skulle jeg til å si.  Men hvis du daglig må gjøre litt konkurranse irrelevant, så du innoverer og du, hva skal jeg si.  Du liksom tenker på en helt annen måte ut av boksen.

 

Silvija: Du konkurrerer ikke med eksisterende konkurranse, du skaper... Du blir en konkurranse i et helt nytt marked da.

 

Peder: Ja, så det er det ganske fascinerende for vi mennesker er jo forholdsvis forutsigbar og lineær, vi er litt, vi er kanskje ikke så flink til å tenke stort og tenke ut om boksen. Men det gjør de litt der da. Og det å... Og prinsipper i fra den boken her nevner det som jeg har brukt i blant annet endringsledelse i prosjektet, i prosjekter.

 

Silvija: Veldig gøy! Og Langt fra stammen.

 

Peder: Ja, du ba meg om å komme med to eksempler på bøker som som er mer relevant i sammenhengen her, og det er jo den Langt fra stammen som er historien om og Norske Skog. Skriver fra starten, og at fram til, ja, 2007 tror jeg det var. Og det er jo... Vi er litt inn på det samme, det handler om å se muligheter som du sier i bioøkonomien, og du har en utfordring, eller, og du liksom, det går i lag, tar et felles løft. Første kapitlene i den boken der så beskriver hvordan du etablerer en fabrikk på Skogn, der mange tusen skogeiere gikk i lag. De hadde et produkt. De hadde skogen som de ikke fikk solgt, for det var ingen kunder til dem. Så gikk de i lag og skapte og etablerte en... Norges største landbaserte i industri satsing. Og det kan jo være relevant i dag og når vi har nye utfordringer. Den kan være et godt eksempel på at du løfter i lag...  Finner likemenn og satser stort, tenke stort og gjennomføre. Det er ikke mange i området som har troen i dag, hvis du kommer å sier at du på en grønn holme ute i fjorden her, så skal du bygg en av verdens mest avansert industri. Det var sikkert enda mer uhørt da. Så det at vi liksom tør... Så tenkte tanken som kanskje virker umulig.

 

Silvija: Se mulighetene i bioøkonomien. Jeg synes du har utrolig fine formuleringer rundt hva dere er og kan være enda mer. Er du stolt av å være en del av denne reisen?

 

Peder: Ja, det... Jeg er jo det. Ellers så hadde jeg vel ikke jobbet her, så det. Ja, det er ikke så mange industrier i verden som har fornybare råvarer, hvis man tenker sånn på det, og vi egentlig, ja, plassert rett i det grønne skiftet sånn sett. Og det er noe som kommer enda sterkere i framtiden og. Og det er artig å være en del av.

 

Silvija: Og så også Peder. Ser du store utviklingsmuligheter for deg selv? Synes du det er en spennende lærings reise og være der du er?

 

Peder: Når en får sånne oppdrag som prosjektleder, så handler det vel egentlig om du greier å svømme eller drukne, på det nivået var det ganske... Helt enormt ansvar, ikke minst, og du lærer ekstremt mye. Så med sånne utfordringer så har det en enorm læringskurve. Helt, helt ekstremt. Og det å få den tilliten til å prøve å gjennomføre noe sånt det er artig.

 

Silvija: I stedet for å måtte slåss om bord plass med andre konsulenter i et stort konsulenthus, så høres det ut som du rett og slett her en blue ocean der med arbeids, spennende oppdrag da. Og at for meg høres det også ut som siden du har vært der som 16 åring, så er det veldig store muligheter også for både formell og uformell utdanning og utvikling gjennom hele livet.

 

Peder: Ja, vil tro det. Og det jo å ha, det vi har gjort med prosjektet siste årene er jo at vi har tatt med, tatt med operatører, fagoperatører som må vise interesse og engasjement for litt ekstra oppdrag. Så dem må få lære seg nye ting for å utvikle seg, og få bidra på kanskje områder som de egentlig er interessert av på fritiden, mens de ikke utøver i yrkeslivet. Så da er de liksom å... Får utviklet veldig et enormt kompetanseløft. Vi har vært igjennom bare det de som har vært med i prosjektet og lært nye ting, og bidratt med sin kompetanse og sin interesse og engasjementet.

 

Silvija: Jeg har hørt at det er et generasjonsskifte hos dere. Hvis jeg forstått det riktig at det er en del folk som har jobbet der siden fabrikk-start egentlig. Og da har egentlig to spørsmål som går på hvordan sikrer man at den enorme kunnskapen og erfaringen blir overført til nye hoder, og er det lett å attrahere nye hoder?

 

Peder: Det er rett som du sier at vi har et generasjonsskifte. Mange jobber... Mange startet her for 40 år siden, og den siste papirmaskinen var bygd. De største som nå begynner å nærme seg pensjonsalder, og da har vi fått inn veldig mye ungdom inn i siste årene. Og som det vi har vært gjennom det siste par året her nå, med blant annet stor endringer, og her så er det jo, og  de som er helt ung som har vært med på å lære og hjelpe de som er eldre. For de er født inn i den digitale verden, mens de mangler, de mangler 30 års erfaring i å lage papir, men de er født inn i den digitale verden og kan hjelpe de som er... Har mer erfaring enn seg selv. Og så er det en veldig god kultur for å lære opp nye. Det var kanskje noe av det, den kulturen vi har for å hjelpe hverandre og utvikle hverandre. Og sånn som er god så de... Det imponerende hvor fort folk lærer.

 

Silvija: Ja, nei, det er. Det er både den der respekten for all den erfaringen som dere sitter på, som jeg synes er imponerende, og det at man gir ungdommene eller de nye så stort ansvar så tidlig, sånn at man faktisk lærer gjennom jobben. Veldig meningsfullt. Hvis vi skal oppsummere denne samtalen, så skal jeg prøve å si at vi har snakket om en fornyelse, oppgradering av prosess, styringssystemet deres, som både er en ingeniøroppgave og en digitaliserings mulighet. Og at du har gitt oss noen gode eksempler på hvordan blant annet dette brukes for å sikre kvalitet, og i disse fingeravtrykkene i forhold til individuelle produkter som kommer ut av fabrikken. Men at det er veldig, veldig mye mer muligheter i å styre etter data, både i produksjon, men også i forhold til utvikling. Vi snakket om ledelse, og da var det veldig spennende å høre deg snakke om hvordan man involverer for å være sikker på at man bygger den riktige maskinen eller utvider på riktig måte, men også hvordan man forankrer ved å forklare hvorfor det er nødvendig, og å gjøre det mulig og så enkelt som mulig for folk å være med på denne endrings reisen. Er det noe veldig viktig jeg har glemt, Peder?

 

Peder: Jeg synes det var en bra oppsummering av all samtalene. Fikk med det meste, og det som du sier enorme muligheter i den den bransjen vi er med den, hva skal jeg si, på det avanserte nivået vi er og tar som en selvfølge. Litt beskjedent så finnes det jo enorme muligheter i framtiden, og bygg på nye prosesser på en allerede avansert, stor, konkurransekraftig bærekraftig industri.

 

Silvija: Så flott! Tusen takk for en inspirerende og lærerik samtale, Peder Lutdal.

 

Peder: Takk, takk.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet, Lørn.university.

 

Quiz for Case #C1147

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: