Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til en podcastserie med LØRN og Miljødirektoratet. Vi har 10 samtaler som skal på forskjellige måter belyse Miljødirektoratets ulike satsingsområder og skal bidra til den kontinuelige kultur- og kunnskapsbyggingen i direktoratet. Vi har også håp om at det her vil eksponere noen av de helt fantastiske prosjektene som Miljødirektoratet jobber med nå, for mulige partnere og andre smarte hoder. Tema i dag er stordata og datasmarte arbeidsprosesser. Gjestene mine er Nina Martinsen og Terje Krogh, velkommen begge to. 

Terje Krogh: Tusen takk.

Silvija: Jeg tror kanskje før vi starter om datasmart prosesser og faget at vi starter med Nina og Terje og spør i den rekkefølgen; Hvem er dere, og hvorfor i all verden synes dere at det å jobbe med data og bærekraft er gøy? 

Nina Martinsen: Ja, jeg heter Nina og er utdannet meteorolog og jeg jobber som seniorrådgiver i klimaavdelingen i seksjon for klimakunnskap og luftkvalitet. Jeg jobbet med luftforurensning i mange år, også har jeg tidligere jobbet med temaet i Statens vegvesen. Jeg tror jo at det å på en måte få innsikt i denne miljøinformasjonen har gjort at jeg også har vært veldig interessert i miljødata og luftkvalitetsdata i mange år da, sånn at jeg har hatt veldig interesse for også å jobbe med fagfeltet.  

Silvija: Også har du vært veldig faglig nå, så jeg må rett og slett spørre deg. Hvem er du når du ikke er en meteorolog som ånder og drømmer om luftkvalitet?

Nina: Da er jeg småbarnsmor på heltid, og alt det innebærer. Så ja,  det er det mye av tiden går bort til det når jeg ikke er på jobb. 

Silvija: Jeg klarer ikke finne noe eksentrisk ved deg, men. 

Nina: Nei, nei. 

Silvija: Vi får ta det når det kommer et liv etter å bli oppslukt av småbarna. Og du Terje, hvem er du?

Terje: Jo,  jeg er Terje Krogh, og jeg jobber på seksjon miljødata og geoinformasjon og der er jeg nå nestleder og fagleder for det vi kan si er kartgruppa. For å si det litt enkelt har jeg ansvaret for det kartfaglige arbeidet vi driver med. Ellers er jeg utdannet sivilingeniør fra MTH som det het den gangen innenfor geomatikk og fotogrammetri og da spesifikt. Men har også IT-fag og planleggingfag og teologi i fagkretsen. Litt variert der. 

Silvija: Og når du ikke driver med geomatikk og kartdata?

Terje: Nei da har jeg masse av interesser og hobbier som jeg dyrker. Kan ikke komme inn på alt, men selvfølgelig når man jobber i Miljødirektoratet så er man fengslet i natur og den type ting, men jeg er også interessert i musikk, historie, fotball kanskje. Det er de tingene. Nå er det historie som er litt greia. Jeg er veldig fasinert og interessert i det. 

Silvija: Hvilken del av historie? 

Terje: Jo,  det er akkurat nå, opplysningstiden og jeg er opptatt av de lange linjene og hvordan vi kan koble i dag til det som har skjedd i historien. Jeg er veldig fasinert av opplysningstiden da og også hvordan Norge ble en stat på 1200 tallet for eksempel,  å se på de prosessene som gjorde at vi ble det landet vi er i dag da. Så kan man nevne noen ting da..

Silvija: Det har jeg lyst til å lære masse masse mer om, men det kan vi sikkert sette opp en ny samtale etter at vi er ferdig med miljødata og luftkvalitet. Jeg har lyst til å spørre dere en gang til men det er litt sånn enklere hvis jeg var et barn og spurte dere hva gjør en meteorolog og hva gjør en som driver med geomatikk? Hva, hva er bildene der? 

Nina: Eh, nei for min del så tror jeg at det blir det å være opptatt av hva som måles rundt oss. Som meteorolog så lærer man jo veldig om ting som er litt større enn oss, mens når jeg jobber med luftkvalitet så er det litt nærmere oss. Vi ferdes langs veier, vi opplever på en måte at det påvirker oss litt mere enn det kanskje, ja. 

Silvija: Men hvis jeg var en åtteåring hadde jeg nok sagt at det skjønte jeg ikke noe av. 

Nina: Nei. 

Silvija: Men det jeg prøver å bygge bilde i hodet mitt nå er at meteorologi generelt er kanskje de store værmodeller og lufta som er veldig høyt oppe, mens du jobber med lufta som er veldig nærme oss. 

Nina: Nærme oss, ja, mer på bakkenivå. 

Silvija: Ja, og der skjer det veldig mye. Det er et veldig viktig tema både for oss i Norge, men det er land i verden hvor det begynner å bli helt helsefarlig å leve nettopp på grunn av den lufta som ligger nærme oss. 

Nina: Absolutt. Jeg tror vi er ganske heldig i Norge som har en relativt god luftkvalitet, mens man merker det jo i større grad i de store byene i Norge at det til tider er ganske dårlig luftkvalitet.  Som er ille for de som blir ekstra berørt, ved at de har astma eller allergi. De vil kjenne det ekstra på kroppen. 

Silvija: Du, det er bare et sånt sidespor igjen. Vi gjorde en serie med folk i byggebransjen og dette med luftkvalitet inne i husene,  og jeg har egentlig tenkt at det er skikkelig viktig å få lufta det ut, men så sier de at egentlig veldig mange store byer så er luftkvaliteten inne bedre enn luftkvaliteten ute. Det var et sjokk for meg. 

Nina: Ja, vi jobber jo stort sett nå med luftkvaliteten utendørs da, men det er jo klart at det som er utenfor døra påvirker også det som er inni huset ved at du enten lufter eller har ventilasjon inn som påvirker det du puster inn inne også. 

Silvija: Ingen lever i en boble. Og Terje, du da? Du samler miljødata. Hva betyr det? 

Terje: Det er jo et ganske stort tema egentlig, men det som er mitt hovedfokus er jo det som er stedfestet, altså kart. Så når en åtteåring kommer til meg og spør om det,  så vil jeg si at det jeg jobber med er å få vist på kartet hvordan det står til med naturen våres. Luftkvalitet er jo et eksempel som jeg godt kunne vist løsninger og sagt, se her er det vi jobber med på jobben våres, og viser hvor det er god luft, og hvor det er dårlig luft. Så ville jeg tatt i brukt noen enkle koblinger til kart da, for det forstår de aller fleste. Ellers kan det være ganske utfordrende for også voksne å vite hva jeg driver med på jobben. Så jeg bruker også det bildet ovenfor voksne for å vise resultatene, for det er jo resultatene av det vi gjør som kommer opp på et kart. Så det er ofte det bildet jeg bruker, også gir jeg noen eksempler på temaer vi jobber med. Natur er jo en ting. 

Silvija: Og det som gjør dette veldig spennende nå er at jeg har lært av deres kollegaer at etterhvert har det blitt så lett å samle data, og det er så mye data vi kan få samlet inn og dette gjør igjen at vi kan se noen helt nye mønstre eller muligheter for å reparere ting. Men kanskje vi kan spørre, vi starter med deg Nina. Hva er prosjektet ditt nå? 

Nina: Alle målestasjonene vi har i Norge som måler luftkvalitet sender data kontinuerlig. Disse dataene må vi samle et sted og lagre for å dra nytte av de. Så nå jobber vi i Miljødirektoratet med å lage en ny IT løsning som skal lese inn data, og lagre de hos oss. Også har vi en del brukere der ute som er kommuner, de som eier målestasjonene og de som drifter disse målestasjonene som da må kunne se på disse dataene, se om de er riktige.  De må kunne endre på de hvis de vet at det er noe som er feil og kvalitetssikre at disse dataene stemmer. Så de må på en måte ha en løsning der de kan jobbe med dataene, og så er det vi i Miljødirektoratet som skal sikre at det vi samler inn av data i Norge har lik kvalitet som det de samler inn i Paris for eksempel, sånn at dataene våres er sammenlignbare. Så når vi sender fra oss disse dataene til EU så vet vi at det er riktig kvalitet og det er godkjente data da. 

Silvija: Og hvordan kobler du deg på dette Terje? 

Terje: Jo, det gjør vi ved at vi har ansvaret for den geografiske infrastrukturen, det er et vanskelig ord- geoinfrastruktur, men det handler om at de har en platform til å ta imot data på som fungerer der du kan utveksle kartdata og andre data, ta imot og utveksle og også publisere ut. Så våres oppgave på min seksjon er å sørge for at det virker best mulig. Vi er også involvert i det prosjektet, men til motsetning fra Nina har vi masse prosjekter vi er med på for å bidra å sikre at den dataflyten skal fungere. Ja, så det er på en måte en av hovedoppgavene våres, men så er vi også med på konkurrerte prosjekt og bidrar med glisanalyse for å skape ny kunnskap ut av nye datakilder, det er jo en viktig jobb det også. 

Silvija: Så her kommer jeg nå med to eksterne fun facts. Det ene er at; jeg leste en bok som heter “Turings Cathedral” og det dreier seg da om de ni personene som har gitt oss denne digitalisierte science fiction alderen vi lever i nå. Alan Turing var en av dem. Men det som var et sjokk for meg var at det faktisk var to norske navn der, den ene var Bjerknes med sine bølgemodeller og meteorologi og det var visstnok noen av de mest komplekse modellene man kunne få tak i på denne tiden. Dette var helt avgjørende for den gjengen som bygget den første datamaskinen under ledelse av John Mauchly. Uten dette ingen suksess på Los Alamos heller. Jeg visste ikke at vi var så langt fremme i verden når det gjaldt meteorologi, og det var jeg veldig fascinert av. Hvorfor snakker vi ikke mer om dette? Det andre navnet som nevnes var en norsk-italiensk forsker som drev med digital life simulations, som jeg heller aldri har hørt om her i Norge. Tilbake til deg Nina. Vi har noen av verdens mest spennende meteorologi-tenkere i verden, i hvertfall i vår historie, og vi har veldig mye meteorologi, veldig mye vær og geografi, og klima. Gir dette her noen unike muligheter til både deg eller folk som jobber rundt deg, eller kanskje til offentlig sektor og Miljødirektoratet til å gjøre noe helt fantastisk her? 

Nina: Jeg tror du er inne på noe der, fordi det er jo det å kunne se dataene mer i sammenheng og betydningen av dataene. Vi som jobber med luftkvalitet har jo mye nytte av å vite hva slags vær det er på samme tidspunkt disse datene måles. Vet vi hvordan veitrafikk er samtidig så kan man knytte disse dataene mye bedre sammen, men man får mye mer innsikt da og kunnskap om de måledataene vi har. Så det å koble data mye mer sammen fordi man har mange parametre som spiller inn som har betydning for hverandre. Og det er det vi er litt inne på nå, med å se litt hvor skoen trykker, og se hva slags behov det er brukerne vi har, for å kunne visualisere og analysere på en mye bedre måte. Da må jo vi presentere de på en måte som er forståelig for andre uavhengig om du er en forsker, eller en journalist, eller om du bare er befolking som vil vite hvordan luftkvaliteten er. 

Silvija: Bare før vi sender den ballen videre til Terje. Hvis jeg forsto deg riktig så jobber du på en måte med å lage disse sugerørene som henter inn data, men også kanskje analysering og visualisering av de dataene mye lettere for brukerne, og brukerne er da folk som jobber i kommunen på disse meteorologistasjoner, men også forskere, journalister osv. 

Nina: Mhm. 

Silvija: Også jobber Terje med å sørge for at disse dataene blir satt i et system som gjør dem enda mer brukbare, og begge dere to jobber med forbedring av prosesser, men prosessen her er da datainnhenting og bruk av data. Er det riktig forstått?

Nina: Mhm. Jeg tror nok jeg er litt mer opptatt av å effektivisere brukerens arbeidshverdag da, med luftmålerdata, mens Terje ser det litt mer i en større sammenheng.  

Terje: Ja, hvis jeg kan si noe på det, så er det forsåvidt riktig. Vi lager jo karttjenester, og en karttjeneste er egentlig den siste veien ut i fra når du har gått igjennom den prosessen kan du formidle deg ut. Da kan de karttjenestene brukes av hvem som helst i hvilken som helst programvare fordi de følger standarer, og per i dag har vi godt over 80 forskjellige karttjenester i direktoratet. Jeg vil si at Miljødirektoratet må være ett av de direktoratene med mest spennende data og variert data. Vi er nødt til å standarisere. Det har vi egentlig jobbet med i en periode på 20 år. Vi var en av de første som var med på det her i offentlig sammenheng gjennom et sånt høykom prosjekt i 2001 og startet med det her, også har vi ligget i front hele tiden. Det er litt selv skryt, men jeg synes vi fortjener det, også fordi vi har gjort en ganske god jobb i alle ledd i organisasjonen gjennom disse årene. 

Silvija:

Jeg må stoppe og rewinde litt, for jeg tror du sa to veldig viktige ting her. Det ene er at vi har veldig gode data, og det er ikke noe som har skjedd bare de siste årene, men det jeg hører fra folk som ser disse nasjonale datasiloer på tvers av nasjoner er at Norge antagelig er det landet etter Island som har de beste offentlige data i verden. Jeg trodde, det er sikkert sånn altinn data, kanskje nasjonal data, neida sier de. Det er Vegdirektoratets data. Det er disse kartdataene koblet sammen, også har vi vært rimelig strukturerte og disiplinerte i mange år. Det er faktisk en mulig oppgave i Norge enn i de fleste andre land som ikke har noe data eller som har helt kaos i data. Det dere gjør nå Terje, hvis jeg forstår det riktig, er å løfte den standardiseringen på neste nivå. Og der har jeg lyst til å spørre dere begge to: Hva betyr standardisering i denne sammenheng? 

Terje: Ja, altså for mitt fagområde så betyr standarisering egentlig ganske mye. Fordi du standariserer, du produktspesialiserer det datasettet du jobber med som skal inn, og du leverer karttjenester ut i henhold til internasjonale standarder som gjør at det kan brukes av hvem som helst i hele verden. Så karttjenestene vi leverer kan brukes av hvem som helst. Vi ser også at det blir brukt i andre verdensdeler også. Så du kan si standardisering har du både når du definerer dataen som skal inn og du har det i sluttproduktet i form av karttjeneste som skal følge de standardene. Da må man bygge datasett slik at det passer inn best mulig slik at du kan få dataene ut. 

Silvija: Kan du bare gi meg noen eksempler? Du sa dere har rundt 80 datakarttjenester. Hva slags tjenester er det? 

Terje: Nei, vi har tjenster om friluftslivområder, artsdata, truet arter, vi har tjenester om naturtyper og forskjellig forurensning osv. Alle fagområder vi har, har snart en egen karttjeneste, og det er fler enn de jeg har nevnt også. 

Silvija: Men for oss som ikke jobber i Miljødirektoratet og ikke helt vet hva artsdata betyr eller hva friluftstjenester er, hva er det? Det bildet jeg har i hodet mitt er at jeg kan klikke meg litt inn på kartet også finne ut om det er noen truede arter på tomten min, eller byggeplanleggingsgreier, og dette med friluft dreier seg om at man kan finne ut av hvor det er uberørt natur eller natur som kan brukes.

Terje: Jada, du er inne på noe der. Nå er jo villmarksområder et eget datasett og som er beregnet av andre datakilder som er veldig interessant i seg selv, men det er riktig det eksempelet du nevner. Jeg har fått mange telefoner av folk som lurer på hvorfor den og den arten er registrert på tomta osv. Men her kan det også sies at vi høster data fra en annen institusjon når det gjelder artsdata, som heter “Artsdatabanken”. Det er de som har ansvar for å samle inn og lagre data om arter, men Miljødirektoratet trekker ut gjennom tjenester de artene som er interessante i forvaltningssammenheng og i kommuner og for planleggere, som vi da lager egne tjenester av. Så vi på en måte foredler egentlig data til det nivået vi har ansvar for da, ikke sant. Man skiller mellom forvaltning og forskning her da. 

Silvija: Du Nina, kan ikke du også si noe også om hva standardisering betyr for deg, og kanskje det har noe mer med prosess å gjøre enn med data? 

Nina: Vi følger jo på en måte et regelverk vi er styrt etter og det må jo alle brukerne våre forholde seg til, og kommunene har arbeidsrutiner som er standardiserte nettopp så man kan gjøre det på den samme måten. Man skal drifte disse stasjonene på samme måte for å sikre at denne kvaliteten på dataene er lik overalt, att det ikke er variasjon i dataene. Da vil det være vanskelig å sammenligne de mot hverandre. Så standardisering for oss betyr egentlig at alle behandler dataene på samme måte etter samme regelverk. 

Silvija: Og du sa at du er opptatt etter å forbedre arbeidsopplevelsen til de som jobber der. Hvordan gjør du det, eller hvordan gjør vi det? 

Nina: Vi har i dag et datasystem for disse måledataene som er gammelt. Det har blitt lite utviklet gjennom mange år og det gjør jo at systemet er lite brukervennlig for de som jobber med dataene. Ting tar veldig lang tid, det er mange manuelle oppgaver. Man jobber mye i excel som er veldig tungvint også er det veldig stor risiko for menneskelig feil rett og slett. At ting er veldig personavhengig. Så det vi ønsker nå, er å digitalisere mer, nettopp for å automatisere flere av disse arbeidsoppgavene. De som drar ut på målestasjonen har i dag med seg papir som de sitter og noterer på, de legger igjen dette papiret på målstasjonen eller tar det hjem på kontoret, og det blir jo da en stor risiko for at disse papirene forsvinner. Så det at man kan ta med seg en IPad på målestasjonen man kan registrere verdiene som går rett inn i databasen i stedet for at man har flere manuelle oppgaver da, gjør jo at man effektiviserer arbeidshverdagen for brukerne da. 

Silvija: Enda viktigere kanskje, er at man kan gjøre mye av dette her fra et kontor mot flere stasjoner og reise ut bare en gang om dagen eller en gang i uken og kalibrere og passe på at alt fungerer som det skal. 

Nina: Så det å kunne lese av data nettopp fra pcen sin fra kontoret da, i stedet for å måtte dra ut til stasjonen. Og mange kommuner har jo flere stasjoner også, så det er jo en effektiv måte å få arbeidsprosessene forbedret da. 

Silvija: Det er jo veldig spennende også, for da antar jeg at man kan samle inn mye mer kontinuerlig data. Også trenger man ikke bare samle inn to ganger om dagen, eller tre ganger om dagen eller hva det er, men at man kunne sett trendene og det kan brukes til å kjenne igjen hendelser eller utviklingstrekk tidligere. 

Nina: Og det vi prøver å utvikle nå er jo mer varslingstjeneste også, som gjør at brukeren får et varsel på mobilen sin eller på pcen sin om at nå er det noe feil med dataene, nå er det databrudd, eller nå må du på en måte gjøre tiltak her. Det sikrer oss at vi unngår databrudd og dårligere kvalitet på dataene.. Så det at det åpner seg så mange muligheter med en gang, gjør at man kan begynne å digitalisere litt mer for da kan du få mye mer eierskap og vite hele verdikjeden til dataene som kommer inn. Da kan man se hvor det er hindringer eller utfordringer som gjør at man kan forbedre arbeidsprosessen.. 

Silvija: Ja, Terje du nikker veldig. Har du lyst til å bygge på?

Terje: Ja, det er jo helt riktig det hun sier. Det er veldig fint å høre på. Det er som musikk for meg. Det er jo det vi har jobbet med, eller det jeg har jobbet med i mange mange år. Det er det som er så fint nå,  at det begynner å  å spre seg mer. Det er ikke bare en teknisk greie, men faktisk en faglig greie og det synes jeg er veldig bra. Det merker jeg at har skjedd en endring på de siste årene også, og det tror jeg er løsningen på å få enda bedre datagrunnlag, men ikke minst at du også skal kunne sammenstille i større grad enn det vi gjør i dag. For da kan man skape nye datasett av eksisterende data. Det er jo det som er litt spennende når du kobler forskjellige fagområder. Man kan jo ta et eksempel, som er ganske aktuelt på vindkraft der vi har jobbet mye de siste årene for å skaffe det vi kaller for kunnskapsgrunnlag som er en beslutningsgrunnlag for hva som skulle skje for de potensielle vindkraftområdene som man ønsket seg. Det er jo også en kobling til meteorologi, for da er vinddata utgangspunktet også plukker man ut de områdene det er mest vind naturligvis, også kjører man en analyse av alle de miljøfaktorene som spiller inn og definerer hvilke områder som ikke bør bygges ut med hensyn til miljø. Da sammenstiller du data med arter og naturøkologi, friluftsliv, støy, bebyggelse også for du  ut et nytt kart som viser hvor det kan være aktuelt å bygge og ikke bygge. Det kjenner vi til fra media, der har vært veldig mye støy om det. Akkurat nå så jobber vi med siktanalyse for vindkraftverk for å se på hvilke områder i Norge man ser disse vindturbinene. Det er ikke laget noe sånt enda. Jeg tenker jo da i offentlig debatt som er preget av mye polarisering så er det i hvertfall viktig at man har kunnskapen på plass så det ikke bare blir synsing. Så det er veldig mange sånne ting som man kan få ut av standardising, det er veldig viktig å huske på. Det er nye datasett, nye bruksområder og etter hvert som dette automatiseres vil det bli mer effektivt også. 

Silvija: Det er tre ting her jeg har lyst til å drodle litt rundt videre. Det ene er, jeg hører både Nina og du Terje, snakker om endring i arbeidsoppgavene. Vi oppdager helt nye og kanskje litt mer spennende arbeidsoppgaver for om det er meterologer eller om det er folk som planlegger for energiutviklingen i landet. Kanskje, Nina, oppdager vi avvik i data i stedet for å notere oss ned temperaturer eller luftkvalitet osv. og det er de avvikene igjen som skaper nye oppgaver for alle disse som jobber med meteorologistasjoner i dag. Jeg hørte dere snakke om forbedringer eller utvikling i datasett. Det finnes sammenstillinger av data som kan gi oss helt nye innsikter, men også dette med at dette kan bygge mere liksom kunnskapsbasert bærekraftsutvikling. Fordi det er så mye synsing rundt temaet, mye følelser og gammel politikk også er det litt for lite informert politikk i forhold til det som er de reele risiko og de reele mulighetene. Hvordan formidler vi disse nye datainnsiktene, og hvordan får vi folk til å kunne utvikle jobben sin på denne nye datasmarte måten? Kanskje Nina tar den første, og Terje tar den siste?

Terje: Ja, altså det handler jo også om flere ting. Det ene er teknologi og hvor raskt man faktisk kan prosessere datamengder, det spørs jo litt hva man ser på ikke sant. Jeg har jobbet så lenge at jeg husker tilbake til da man måtte sette på en analyse eller en datakonvertering som tok en hel natt som i dag tar noen minutter, så det går jo fremover. Men fremdeles er det sånn at vi har et enormt potensiale framover for å få mere data, mere prosessering av dem inn enn det vi har i dag, vi har bare så vidt startet. For å få gode resultater ut, som er troverdig så må man også ha gode data som input og det er jo litt det Nina snakket om også. At ved å standardisere og automatisere så sikrer du en jevn kvalitet og ikke en objektiv kvalitet, det er litt viktig. Fordi et resultat du publiserer som ikke er basert på troverdig data det blir avslørt ganske fort av samfunnet egentlig. Så det er ganske mye der også som kommer ved å bygge den dataen. Vi snakket jo om fjernmåling tidligere i denne her serien. Fjernmåling har jo et enormt potensiale for å skaffe datagrunnlag raskt og relativt billig ikke sant. Så det er ganske mange viktige sammenhenger der da. 

Nina: Jeg tror jo som du var inne på Terje, at man har sikre data man kan stole på som er grunnlaget for mange av de beslutningene som tas på politisk nivå da. Samfunnet kommer til å kreve mye mer av oss etterhvert med å ha sikre data. Jeg bare tenker på den klimaendringdiskusjonen som går. At man må bevise på en måte gjennom data at det er reelt det som skjer, at det er reele endringer, og da må vi ha data man kan stole på og man må ha data som kan presanteres på et nivå som alle forstår da. Så det å jobbe for ikke bare at det er forskere som skal sitte og bruke disse dataene, men det skal være befolknings rettet også da, at man skal kunne informere på alle nivåer. 

Terje: Jeg har et lite eksempel på vindkraft igjen siden det er noe mange kjenner seg igjen i. Der handler det om å taste ut den nye nasjonale terrengmodellen for Norge som har kommet. For å få troverdige resultater og objektive resultater, men det en del utfordinger knyttet til nøyaktigheter i modellen som for eksempel rundt vegetasjon, som og har betydning for sikt ikkesant. Da snakker man om ganske store mengder data som skal prosesseres. Men man skal også starte en plass, tenker jeg. En kan ikke vente på det perfekte, av og til så må du få noen ting du vet om, også må man ta det derfra. Det er kanskje det som er litt vanskelig, når du ser på nasjonalt nivå mot et lokalt nivå. Du vil alltid finne ting på lokalt nivå som ikke passer inn i forhold til nasjonalt nivå, altså det er mer grovt inndelt. Så det er der ofte man kan få litt forvirring da tenker jeg.

Silvija: Jeg synes det er så utrolig interresant å høre på dere, fordi jeg sitter nå og tenker tilbake omtrent fem år siden. Da satt jeg i en sånn intervjusamtale med Jan Grønnbech som den gang ledet Google, og han fortalte om et eksempel hvor Google bruker diverse spørsmål vi stiller for å finne ut hvor det kommer nye influensabølger. De oppdaget ikke corona da, men han fortalte om et sånt prosjekt, og jeg vet ikke om dette var noe de klarte å bli skalert opp. Men de fant ut hvor denguefeber begynte å spre seg i California, og da slo Californianere til da. Så googlefolk har laget noen kameraer som kunne kjenne igjen om dette her var han eller hun mygg, og det var en bestemt type tigermygg som sprer denguefeber. Hvis det var en hann ble det sprutet et eller annet på den også var den steril. Sånn at man stoppet spredningen av den farlige type mygg. Også tenker jeg at de sitter på så mye data eller mulighet til å prosessere så enorme mengder av data, men det de ikke har er tilgang til nettopp disse værstasjoner. De har ikke tilgang til den historikken som Terje sitter på og på den infrastrukturen Nina sitter på. Her tenker jeg at offentlig sektor kan faktisk ha en reel sjanse til å lage noen tjenester som faktisk utkonkurrerer Silicon Valley. Og sånn sett sitter dere på et vanvittig viktig oppdrag og disse tjenestene henger også veldig sammen med samfunnsfremtiden vår, for det hotteste temaet i år merker jeg på foredragsbestillinger, det er bærekraft. Det er ikke lenger digitalisering, nå er det bærekraft. Men det også hjelpe å forstå dette klimaet vårt som ingen av oss skjønner noe av, det å forstå hva er det vi kan se fra her vi er, dette må da være midt i smørøyet av der vi skal utvikle oss? 

Nina: Ja, jeg tror altså det er en del av utfordringen vi ser også i direktoratet kanskje, da at vi sitter litt på hvert vårt tue, på hvert vårt fagfelt og tenker nå skal jeg utvikle noe som er smart for meg og mine brukere, også glemmer vi litt å se ting i en litt større helhet da. Det er som Terje sier at vi sitter på ekstremt mange løsninger som kan hjelpe på en måte, og vise data enkeltvis, men at man glemmer litt det å se hvilken betydning har vind og vær og luft ikkesant sammen. Og at vi i offentlig sektor kanskje i større grad burde lage tjenester som kan tilby liksom alt, fordi vi er spesialister på veldig mange forskjellige fagfelt. Det er det man kanskje ser som en større utfordring, at man glemmer litt den. Vi er veldig opptatt av å digitalisere våre ting, eller våre fagfelt også glemmer man litt å evaluere underveis og se det litt mer i sammenheng. 

Silvija: Koblinger.

Terje: Ja, det er jeg helt enig i. Det er forsåvidt noe vi har jobbet med på våres seksjon da, å se sammenhenger er en del av ansvarsområdet våres. Den silotankegangen. Silo er et begrep som har blitt brukt flere ganger, og se den helheten og kombinere data og lage nye produkter som hun sa i sta. Det er det som er framtiden tror jeg. Marint område for eksempel i Norge, det er jo kjempe svære arealer og det er jo veldig mange spennende data som er laget. Der har vi en stor jobb å gjøre i forhold til å få koblet alt det her, men når vi greier det så sitter altså Norge på et helt unikt materiale også under vann. Det er litt viktig å huske på, at vi jobber også under vann. Det har jo betydning i forhold til kunnskapen om havområder ikke sant, og viktige beslutninger som skal tas der. 

Silvija: Og Norge som er den vannasjonen vi er. Dere, jeg har lyst til å spørre dere litt mot slutten, og litt tilbake til det dere begge to har snakket om nå. Det å koble på tvers både faglig og datamessig, men også det å huske at det er data som skal brukes til fremtidens beslutninger. Jo mer vår offentlig sektor og vår nasjon har data til å kunne ha så god informert politikk. Om det er smarte byer, smarte veier eller hva det er. Jo mer tror jeg demokratisk selvbestemmelsesrett har vi i realiteten om ti til femten, eller femten til tyve år. Så det er litt det jeg har lyst til å spørre dere om. Hvis dere kunne ønske dere noen spesielle fokusområder. Jeg vil ikke spørre dere hvor dere tror vi er om ti til tyve år, for det tror jeg er veldig vanskelig å gjette, men hva tenker dere er viktig for at vi er et godt sted om ti til tyve år? Først Nina også Terje.

Nina: Ja, det var et dypt spørsmål. 

Silvija: Hva vil du jobbe med? 

Nina: Hva vil jeg jobbe med? Jeg tenker det at det er viktig at vi fortsetter der vi er på veg, fordi jeg tror vi er inne på noe allerede. Det er nok bare å kanskje tenke litt større, at man er litt forrut på en måte, for alt. For vi har litt tendens til å være litt bakpå og utvikle ting, fordi vi ser at det er et behov også glemmer vi kanskje å spørre brukerne der ute, hva er det dere trenger. Så går utviklingen kanskje litt senere en det man kunne ha gjort hvis man hadde evaluert litt mer underveis og koblet på kanskje flere av de løsningene det lages for da. Så det er nok kanskje det jeg vil jobbe litt mer med og finne ut hvor vi vil på en måte, hva vil vi med arbeidsprosessene våre. Vi jobber på en måte i dag, hvordan vil vi jobbe i fremtiden og hvordan kunnskap trenger vi i framtiden for å ta de beslutningene vi trenger da. 

Silvija: Du Terje.

Terje: Ja altså, det er jo et veldig godt og dypt spørsmål. Jeg må jo bare først si det at, jeg har jo hatt denne jobben her i direktoratet nå i tyve år, og det er en grunn til at jeg jobber her. Jeg synes faktisk det er meningsfullt. Grunnen til at jeg synes det er meningsfullt er fordi vi skaffer kunnskap som kan bidra til at vi ivaretar økosystem, natur, klima. Det synes jeg er et fornuftig samfunnsoppdrag, men som også skiller mellom forvaltning og politikk. Vi driver med forvaltning, politikerene bestemmer, og da må jeg som borger ellers bruke min demokratiske stemmerett til å stemme på de partiene jeg mener er fornuftige. Jobben min handler jo om å få kunnskap ut og jo mer god kunnskap jeg kan bidra til å få ut til samfunnet og verden. Det er det jeg kan bidra med for at vi skal ha en god plass om ti til tyve år, og det er faktisk en ganske viktig motivasjon for meg. Ikke bare å være teknolog, men at det er en mening med det man driver med. 

Silvija: Kan jeg spørre dere om dere har noen Netflix dokumentar eller noe bok som dere synes inspirerer særlig godt i retning av det dere jobber med som har inspirert dere? 

Nina: Her leser du nok mer enn meg Terje.

Terje: Nei, jeg har nok ikke noen spesielle dokumentarer eller noe sånt som jeg kan referere til akkurat nå. 

Silvija: Du, da kommer jeg med min anbefaling. For jeg er litt sånn fascinert av alle disse Attenborough nature filmene, men helt tilfeldig så rota jeg meg bort i en film om “Hva jeg lærte av min venn blekksprut”, jeg tror det var på Netflix hvis ikke jeg tar helt feil. Den er så fantastisk, så Nina du må legge barna tidlig i kveld og se den. 

Terje: Det kan jeg bare si at jeg er enig i, for jeg har også sett den og ble veldig fascinert av den. Så det er jo et godt eksempel ja. Den kan jeg også anbefale på det varmeste. 

Silvija: Etter det er det bare å løpe og begynne å jobbe i Miljødirektoratet tror jeg. Begge to, tusen takk for en inspirerende og lærerik samtale. 

Nina: Takk. 

Terje: Takk.  

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University