LØRN Case #C1149
Den Digitale Jeger
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Tonje Stubsjøen Kvaløy, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. Episoden er en del av serien vi har med Miljødirektoratet, og går i dybden på muligheten digitalisering gir oss og hvordan det kan forbedre arbeidsprosesser. Dette utforsker vi ved hjelp av flere interessante og forenklede samtaler med inspirerende personer, som har ulike arbeidsroller hos Miljødirektoratet. Dagens gjest lærer oss om hvordan digitalisering skaper forbedret brukeropplevelse, og hvordan det gjør prosesser enklere og effektive. Vi ser på arbeidet med Jegerprøven og apper som konkrete eksempler av resultater på en digitalisering i Miljødirektoratet.

Tonje Stubsjøen Kvaløy

Seniorrådgiver

Miljødirektoratet

"Den digitale transformasjonen har bidratt til å forenkle tungvinte prosesser i digitale format. Jegerprøveeksamen med app-løsningen er ett eksempel på dette."

Varighet: 25 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: Miljødirektoratet
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 220216
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Digitalisering gir positiv brukeropplevelse  Forenkling og kostnadseffektivisering gir store direkte gevinster
Digital jegerprøveeksamen og Min jegerdokumentasjon (app) er to resultater

Mer læring:

Kurs: E-læringsprogram om arter og biomangfold

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0323
Bærekraft og sirkularitet

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
Bærekraft og sirkularitet

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
Bærekraft og sirkularitet

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

Utskrift av samtalen: Den Digitale Jeger

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til en podkast serie med Lørn og Miljødirektoratet på 10 episoder. Serien dreier seg om å se mulighetene digitalisering gir for å forbedre arbeidsprosessene og løse sammensatte behov på tvers av fag og roller i Miljødirektoratet. Miljødirektoratet er veldig opptatt av å sette brukeren i sentrum for fornyelse og innovasjon og ønsker da å inspirere alle sine ansatte på tvers, og også til å lære av hverandre og videreutvikle tjenester mellom det som er blitt gjort i forskjellige avdelinger. Temaet i dag er brukeropplevelse og effektivisering av tradisjonelle prosesser gjennom innovasjon og digitalisering. Gjesten min i dag er Tonje Stubsjøen Kvaløy og hun er seniorrådgiver i miljødirektoratet. Tonje er interessert i friluftsliv og kommer til å snakke med oss om den digitale jeger. Jeg gleder meg til å høre dine perspektiver Tonje på hvorfor den digitale jegeren er kanskje bedre enn den vanlige jegeren. Velkommen.

 

Tonje  Stubsjøen Kvaløy: Tusen takk.

 

Silvija: Vi skal snakke om digitalisering av jeger lisenser. Prosessen med å få dem og prosessen ved å vedlikeholde dem årlig. Og kanskje også noen apper relatert til dette her. Dette er spennende, litt sånn som Altinn har gjort livet mye enklere på skatterapportering for hver og en av oss så gjør dette også livet litt enklere på en bestemt funksjon på rundt en halv million nordmenn her i livene sine. Før vi snakker om selve prosjektet Tonje så vil jeg veldig gjerne at du forteller oss litt om hvem du er og kanskje hva driver deg. Hvorfor synes du at dette er spennende ting å jobbe med?

 

Tonje: Jeg er utdannet biolog og jobber på viltseksjonen som seniorrådgiver, og jobber stort sett innenfor feltet jakt og fangst. Har ansvaret for jegerprøven og alle de halv million jegerne som er registrert i jegerregisteret. Jeg er jo veldig interessert i tematikken for jeg driver jo mye friluftsliv og sånn på fritiden. Også synes jeg det er spennende med nye ting. Digitalisering. Synes det er veldig artig når det kommer nye systemer og nye ting vi kan ta i bruk og kanskje spesielt å jobbe opp mot brukere. Brukervennlighet. Brukeren i fokus. 

 

Silvija: Jeg må spørre deg om du har noen sære hobbyer. Jeg ser forresten at du driver også med jakt. Jeg trodde det var en sær hobby, men nå lærte jeg allerde fra deg at hvis det er en halv million jegere i Norge så betyr det at omtrent hver tiende nordmenn jakter. Er ikke det ekstremt høyt?

 

Tonje: Jo, vi har ganske mange som jakter. Og det som er litt gledelig er jo at den kvinneandelen stadig økes, og nå er det jo 15% kvinner av de halv million jegerne vi har i jegerregisteret så det er jo litt artig.

 

Silvija: Norge har mye natur og jakt er en veldig fin måte å bruke den naturen på. 

 

Tonje: Absolutt.

 

Silvija: Synes du selv det er en sær hobby?

 

Tonje: Nei, jeg gjør jo ikke det. Jeg synes det er veldig artig. Men hvis en ikke har noe forhold til det så kanskje man ser på det som sært, men det er jo noe man har drevet på med i  Norge siden tidenes morgen. Fra den gangen det var veldig viktig for å skaffe seg mat så drev vi jo å jaktet fangster. Nå er det jo kanskje ikke så stor betydning for dette for at vi skal overleve. Vi har jo fokus på å utnytte ressursene. Ta vare på kjøttet og bruke det som vi jakter. 

 

Silvija:: Det er på mange måter kanskje kjøtt som har vært lykkeligere enn det industrielt produserte kjøttet. Kan du si to ord for oss utenfor Miljødirektoratet om den seksjonen som du jobber i? Hva er deres hovedansvar og hvor mange er dere?

 

Tonje: Ja, jeg jobber jo med fagfeltet innenfor viltforvaltning. Så vi har både rovvilt forvaltning, vi har utøvelser av jakt og fangst og vi har hjort i viltforvaltning. Så har vi ansvaret for blant annet fjellrev som er en truet art. Så det er jo et vidt felt. 

 

Silvija: Er det mange ville truede arter i Norge? Jeg vet ikke det en gang.

 

Tonje: Det er jo en del arter som er på rødlista ja.

 

Silvija: Og denne seksjonen deres, men også jegere på mange måter forvalter og passer på resten av naturen. Jakt er en i utgangspunktet slags ikke bare naturopplevelse, men også forvaltningsoppgave?

 

Tonje: Ja, den er jo viktig og spesielt i forhold til hjortevilt der vi har store bestander blant annet av elg og hjort. Det er viktig at jegerne er med på å holde standarden på et akseptabelt nivå. Så da er jo jakten et veldig viktig forvaltningsverktøy. 

 

Silvija: For å kunne gå på jakt så må man ha jaktprøve. Og dere har digitalisert noe rundt den prosessen. Kan du veldig kort beskrive prosessen også beskrive hvor kommer digitalisering inn i bildet?

 

Tonje: Ja, det er jo sånn at for å bli registrert i jegerregisteret som er et krav for at du skal kunne ha lov til å gå på jakt og fangst i Norge, så må du være registrert der. For å bli registrert der så må du ha den obligatoriske jegerprøven. Da jeg begynte i i direktoratet så var det en tungvint prosess som tok veldig lang tid for den som skulle ta det for vi opererte jo med papirskjema med spørsmål på det, også satt kommunene med rette sjablong og rettet. Så var det gjerne liggende der hos kommunen en stund før de sendte det til jegerregisteret i Brønnøysund som deretter skannet dette svarskjema. Og da kunne det ta lang tid for den som ønsket å bli jeger faktisk fikk den bekreftelsen han trengte i posten for å gå på jakt. Så det var en sånn indre motivasjon for å gjøre det enklere for brukerne og mer strømlinjeformet. At alt foregår i sanntid at den lysten til å lage en digital jegerprøveeksamen kom. Så det var jo det det hele startet med. Helt tilbake til 1 januar 2013 kjørte vi i gang med elektronisk jegerprøveeksamen. 

 

Silvija: Det som skjer nå er at man fortsatt får opplæringen sin hos et lokalt jaktlag eller hvordan det nå fungerer. Men selve eksamen er i digital?

 

Tonje: Ja, selve eksamen er digital, men du må møte opp i et eksamenslokale hos kommunen sånn at det er jo en testleder og sånt som overvåker at alt går riktig for seg. Og det som er litt spennende nå i år er at vi har akkurat startet et nytt prosjekt, for siden 2013 har det vært sånne klasseroms pcer som har stått rundt omkring i sånne kurssaler hos kommunen. Men det er jo på full fart ut. Så i løpet av 2022 så skal vi legge til rette for en bruk av app sånn at deltakerne kan ha med seg sin egen enhet. Enten det er et nettbrett eller en mobiltelefon. Også gjennomfører dem eksamen på den. Men fortsatt på å møte opp hos kommunen. Og eksamensresultatet registreres rett i jegerregisteret. 

 

Silvija: Og etter at man har fått jeger sertifikatet så er det også noen årlige aktiviteter man må gjøre for å vedlikeholde tillatelse?

 

Tonje: Det er jo sånn at du må betale en årlig jegeravgift for hvert eneste jaktår. Og tidligere var det jo en tungvint prosess der vi drev å produserte sånne giroer og et sånt jegeravgiftskort på papir som vi sendte ut til alle jegerne. Og det kostet bare den prosessen med å produsere og sende ut i porto kostet jo 2.8 millioner. Så det er jo en årlig utgift som vi sparer nå som vi har gått over til en digital løsning. For nå har vi laget en sånn min jeger side hos jegerregisteret der jegerne logges inn via ID-porten, også betaler dem jegeravgiften med enten kredittkort eller vipps. Og da får dem tilgang på det digitale jegeravgiftskortet med en gang. Så det er jo veldig enkelt for jegeren da.

 

Silvija: Og dette er både snakk om 500 000 brukere som da får en enklere prosessforløp, men også litt distriktspolitikk fordi man lar alle uansett hvor de er basert ha like enkel tilgang til disse administrative tjenester. 

 

Tonje: Det har du. Så vi sender ut informasjon i Altinn til alle jegerne om at nå er det nytt jaktår og nå kan du gå på min jegerside og betale jegeravgiften din så du blir klar til årets jakt. Og det er jo uavhengig av hvor du bor. Men det er jo enkelte som ikke vil være med i den digitale verden som har reservert seg mot digital kommunikasjon med det offentlige. Så vi har faktisk bare 10.000 brukere som fortsatt foretrekker en papirløsning. Vi er litt overrasket og glad for hvor lett det har vært å innføre det. Hvor få som faktisk fortsatt ønsker en papirbasert løsning. 

 

Silvija: Hva synes du var mest utfordrende med å bygge denne løsningen? Hvilke deler overrasket deg mest? 

 

Tonje: Jeg vet egentlig ikke om jeg kan peke på noe spesielt for jeg synes det har gått ganske strømlinjeformet og greit og det tror jeg har med at jeg har hatt et nært samarbeid med Brønnøysund registeret som og er en veldig digital innrettet virksomhet og har veldig mange flinke folk i alle de delene jeg har vært med på, så har alle sammen vært flink å dra i samme retning, så vi har egentlig ikke støtt på noen sånne spesielle utfordringer. Så det er kanskje det som er har overrasket meg mest. At vi ikke har støtt på utfordringer.

 

Silvija: Der tror jeg du er inne på noe veldig riktig, for det offentlige i Norge har en del av disse veldig gode systemløsninger sånn som Altinn og Brønnøysund som gjør utvikling av nettopp den type tjenester veldig mye enklere enn det det ville vært i andre land hvor vi ikke har disse plattformene for samkjøring. Også er det også det at det er et generelt ønske hos flinke folk i offentlig forvaltning og digitaliser som  heller kanskje ikke er like spredt overalt. 

 

Tonje: Det er veldig positiv erfaring med den digitaliseringen vi har gjort hvert fall. Så det er veldig bra. Godt fornøyd med det.

 

Silvija: Brukeraksept for tjenesten har også vært ganske positiv høres det ut som? Du sier at det er et lite antall som egentlig ønsker å reservere seg uansett hva det er fra det digitale. Men de fleste opplever vel kanskje bedre brukeropplevelse?

 

Tonje: Ja, jeg har inntrykk av det. For vi er jo i kontakt med ganske mange av dem og vi får utelukkende positive tilbakemeldinger også ser vi jo det på hvor lite brukerhenvendelser vi egentlig har på utfordringer og problemer med løsningen med tanke på det store antall brukere så føler vi jo selv at vi har truffet veldig godt. Men vi er jo jegere og stort sett vi som  har vært med inn i prosjektet, så det er jo veldig enkelt å sette seg inn i også ha på jegerens briller. Vi har hatt veldig fokus på det at det er brukeren som er i fokus og lage gode enkle løsninger som er så god at det skal være selvforklarende. Så det føler vi at vi har truffet veldig bra på. 

 

Silvija: Jeg vil spørre deg om mulige videre innovasjoner. Jeg sitter å tenker på at dere samler veldig mye spennende data for å overvåke naturen i Miljødirektoratet generelt. Så det er alt fra satellittdata til sensordata også videre. Men dere har jo også disse biosensorer og det er jegerne som går ut å ser på tilstanden til natur. Hadde det vært mulig å tenke seg at man kunne sendt bilder eller observasjoner på et eller annet vis inn i noe databanker for å ha bedre kontakt eller øyekontakt med naturen vår?

 

Tonje: Ja, det er helt sikkert mulig og vi bruker jo jegerne til ulike ting for å samle inn data. Så det er helt sikkert mulig å tenke nye tanker der at jegerne og kan være en viktig bidragsyter til å innhente informasjon som kan være nyttig. 

 

Silvija: Hva er de viktigste nye utviklingene du ønsker deg i forhold til den digitale jegeren?

 

Tonje: Vi her jo fortsatt i prosess med dette prosjektet digital jeger dokumententasjon, for det er jo ikke bare den jegeravgiften som jegeren må dokumentere hvert år når den skal ut på jakt. Hvis du skal delta på felling av store rovdyr, så må du jo registrere deg som lisensjeger. Det gjør du og på min jegerside og kan vises i den appen. Vi har og utviklet en løsning for skyteprøven for alle som skal delta på jakt på storvilt må ha en sånn årlig skyteprøve. Og da tar dem med seg den appen sin på skytebanen også har kontrollørene på skytebanen en egen app, en kontrollør app også har vi ved hjelp av QR kode en sånn app til app teknologi som innhenter dokumentasjon på at du har fullført skyteprøve. Og nå holder vi jo på med det resterende av prosjektet, og det er jo å kunne vise frem en digital avtale på at du har tilgang på godkjent ettersøkshund som du faktisk er nødt til å ha når du skal jakte elg, hjort og rådyr. Så det er jo vi inne i nå. Vi er jo ikke ferdig med det prosjektet den digitale jeger. Vi er fortsatt i prosess. Så det blir jo spennende å fortsette det prosjektet videre til vi er i mål. 

 

Silvija: Jeg kan se for meg store overføringsmuligheter fra dette nettopp til sånn alt fra registeret med folk med søkerhunder også videre. Ser du muligheter for å kopiere dette prosjektet?

 

Tonje: Det er sikkert noen som kan se hva vi har gjort også gjenbruke noe av det vi har gjort. Men akkurat det som vi holder på med i Miljødirektoratet går jo på ettersøkshunder sånn som er spesialister på å finne skadet vilt. Altså for eksempel en elg som er skadeskutt og som er litt viktig å finne igjen så fort som mulig for å avslutte eventuelle lidelser. Så det er jo det vi styrer med. Men vi har jo sett hva statens vegvesen har gjort når vi har begynt å se på det prosjektet om digital inngåelse av avtaler med ettersøkshund. For dem har jo en sånn digital salgsmelding, så vi ser jo etter andre for å få ideer til hvordan vi kan løse våre problemer og utfordringer. 

 

Silvija: Hva er koblingen? Hva er en digital salgsmelding?

 

Tonje: Det er jo hvis du skal selge en bil også den godkjenningen mellom kjøper og selger foregår digitalt via en innlogging i ID-porten. Så det er en type handshake som er digital. Og vi ønsker å få til noe lignende på ettersøkshund og så vi akkurat er i startfasen av. Der den som eier hunden og som har ettersøkshund inngår en avtale med en jeger som ikke har en egen hund. Og der den avtalen inngås digital på jegerregisteret og der du får avtalen på min jegerside sånn at du kan vise den for eksempel i appen når du er ute på jakt. 

 

Silvija: Spennende. Er det stor andel jegere som ikke har sine egne hunder? Jeg spør fordi jeg vet ikke. 

 

Tonje: Jeg har ikke noe tall på det, men det er mange som ikke har sin egen hund ja. Som er avhengig av å skrive en sånn avtale. 

 

Silvija: Spennende. Bra Tonje. Hva tenker du om generell data-fisering? Miljødirektoratet har jobbet veldig fremoverlent med å jobbe databasert. Hva tenker du om det? Hvor ser du relevansen?

 

Tonje: Jeg tror jo at dette med digitalisering og dette med data blir bare mer og mer viktig fremover. SÅ det er viktig at vi har fokus på det, og det må jo vi ha fokus på. Så det blir veldig viktig fremover sånn som jeg ser det. 

 

Silvija: Det har vært utrolig spennende å få snakke med dere. Vi har snakket med folk som ser på alt fra kart og satellittdata, til toll, rapportering, til masse forskjellig. DNA-analyser og genetikk. Det som fascinerer meg er hvor utrolig mange forskjellige prosjekter som forekommer fra en institusjon. Og det også at dere er veldig flinke til å samarbeide på tvers og dele erfaringer fra prosjekter og et felles dataprosesseirngsgrunnlag. Veldig spennende. Er det noe anbefalt lesing eller noe mer læring som du kunne anbefalt til våre lyttere?

 

Tonje: Altså, vi har jo laget i forbindelse med jegerprøven, så har vi laget en sånn e-læringsprogram som er veldig informativ og lærerikt. Så hvis noen for eksempel har lyst til å lære mer om arter, så er det jo en stor sekvens der om de ulike artene og det tror jeg det ikke er så mange i direktoratet innenfor fagfeltet som kjenner til at vi har et såpass omfattende e-læringsprogram. Så det kan jo være litt interessant å anbefale.

 

Silvija: Man kunne nesten tatt et sertifikat på jeger uten gevær. Det virker som det er veldig nyttig opplæring for alle som ønsker å bry seg om bæringskraft på norsk. Med norsk natur som utgangspunkt. 

 

Tonje: Ja, også er det viktig for oss at dem som ikke er jegere har forståelse for den aktiviteten som vi driver. Og det er jo en grundig opplæring for å bli jeger og det er stort fokus på human og sikker jakt. Og utnyttelse av ressurser og sånt. Så det er viktig for oss at andre i samfunnet har litt innsikt og forståelse av den aktiviteten vi holder på med. 

 

Silvija: Jeg spurte deg om du har noe favorittsitat og det du sa er at det blir bra? Det høres ut som du er ganske optimistisk på vegne av både prosjektet og fremtiden. 

 

Tonje: Ja, jeg har jo hatt gode erfaringer med de prosjektene vi har hatt og vi har digitalisert veldig, veldig mye. Så hvis vi skulle snakket om alt vi har digitalisert innenfor jegerprøve og jakt så hadde dette vært en lang samtale. Men jeg har jo vært så heldig at det har gått bra. Derfor er jeg veldig positivt innstilt til de prosjektene vi har. Og da bruker vi å si at det blir bra tror jeg. 

 

Silvija: Det pleier å være det til slutt. Bare man holder ut. Det er min erfaring både med grunderskap og med utvikling forøvrig er at det kommer stadig nye overraskelser, men det er de som holder ut og som løser dem som alltid havner i de gode posisjonene til slutt. Så er det noe viktig vi har glemt å snakke om Tonje?

 

Tonje: Nei, vi har vel vært innom mye av det som hovedelementene i det som vi har digitalisert. 

 

Silvija: Jeg tenker at hovedkonklusjonen for meg er at et godt gjennomført digitaliseringsprosjekt forenkler prosessen både for miljødirektoratet, men også for brukere. Så det er en vinn-vinn, men det må gjøres med brukeren i sentrum sånn som dere har gjort her med jegere. 

 

Tonje: Men hovedbrukeren vår har jo vært jegere og den biten der, sånn som kommunene har jo fått mye enklere prosesser i den fasen her. Det er jo mye sånn manuelt arbeid og mye papirarbeid som man ikke har i dag, som dem hadde tidligere. Så det er jo flere brukere her. Men hovedbrukeren vår er jo jegeren og den som skal ta jegerprøveeksamen. 

 

Silvija: Og jo mindre tid man bruker på manuelt papirarbeid, jo mer tid kan man bruke enten på disse stor naturopplevelser, eller på å adminsitrere kommunen og utvikle kommunen sin videre. 

 

Tonje: Ja, det kan jo vi også. Også er det jo viktig at jegerne er fornøyde og. At dem synes det er enkelt og at man finner alt på en plass og at alt er samlet og at ting er lett tilgjengelig. Og ikke minst at du bruker lite tid som du sier. Det er stort sett systemer som opererer i sanntid. Det er ikke noe ventetid når du skal ha utført noe. Det tror jeg gir oss et positivt omdømme blant jegerne, at dem er fornøyd med de løsningene vi lager. 

 

Silvija: Veldig viktig egentlig. Opplevelsen av branded på godt norsk. Også i forhold til ikke bare kunder, men nye talenter eller nye ansatte. Man trenger nye partnere i nye utviklingsprosjekter, så veldig fint at man formidler de suksessene man har. 

 

Tonje: Og sånn som når vi utviklet det med skyteprøven og ved bruk av appen på skytebanen, så involverte vi jo dem som drifter aktivitetene på skytebanen og som har dem kontrollørene. Så da satt jo dem tett inne i prosjektet og kunne bidra med forslag til gode løsninger og det er jo viktig at man involverer dem som faktisk skal bruke det. Sånn at dem har både litt eierskap til det og at dem har fått komme med sine utfordringer og hva dem ønsker skal endres og hva som skal inn i prosjekt. Så det og tror jeg er nøkkelen til suksess. At du er litt åpen på å invovlere brukern. At det ikke bare kommer en ferdig løsning. 

 

Silvija: Veldig gode eksempler. Tonje Stubsjøen Kvaløy, tusen takk for at du var med oss i en inspirerende og lærerik samtale.

 

Tonje: Tusen takk. 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

 

Quiz for Case #C1149

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: