Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til en podcast serie med Lørn og Civac på åtte episoder. Serien dreier seg om å skape nye sirkulær økonomiske verdikjeder som gir økt verdiskapning og konkurransekraft, og har basert det på resirkulerte ressurser og ny teknologi. Tema i dag er hvordan starte med innovasjon og gjesten vår er Therese Troseth Engan fra Innovasjon Norge. Velkommen Therese!

Therese Troseth Engan: Tusen takk for det.

Silvija: Vi har snakket sammen før, og det tror jeg var i sammenheng med damer og teknologi, eller?

Therese: Ja, det var nok det var nok det. Og så var det litt fokus på innovasjon i offentlig sektor som var litt vinklingen.

Silvija: Der har vi det. Og du har jobbet med innovasjon i offentlig sektor ganske lenge?

Therese: Ja, har jobbet med innovasjon i offentlig sektor nå i 4-5 år. Og så har jeg jobbet ganske mange år i privat sektor og, så jeg ser jo verdien av at både privat og offentlig sektor har fokus på innovasjon og ikke minst jobber godt i lag med å løse de store samfunnsutfordringene, så dette er et spennende tema.

Silvija: Jeg har jeg skrevet en bok for cirka ett år siden. Den heter staten og dataen, og det en utvidet utgave av Digital Dugnad, og grunn til at jeg nevner disse to bøker er at den som lærer mest av å skrive en bok, det er den som har skrevet den selv. Og det viktigste jeg har lært er at jeg tror at en av Norges unike muligheter, i hvert fall konkurranse-messig i verden, er denne veldig rike og kunnskapsrike og fremoverlente og ikke korrupte offentlig sektor som vi har. Som kan fungere som verdens beste og tøffeste bestiller på å løse disse samfunnsutfordringene som du snakker om. Og bærekraft er en sånn paraply av mange samfunnsutfordringer. Så det å sette istand offentlig sektor til å innovere ved hjelp av privat sektor og løse disse oppgaver fort nok, tenker jeg må være en av de mest spennende oppgaver som finnes i Norge i dag.

Therese: Absolutt. Og vi har en veldig fremoverlent offentlig sektor. Jeg synes jo det tema vi skal snakke om i dag viser jo at Midt-Norge, ikke bare Midt-Norge med Norge har jo enormt store muligheter innenfor renovasjonsbransjen til å ta internasjonale posisjoner og de har vært langt fram på teknologiutvikling for bransjen. Og der er jo kommunene som eier ekstremt viktig. At man tar risiko og investere i framtiden for å få til mer ressursutnyttelse og å skape arbeidsplass og verdiskaping på lenger sikt da.

Silvija: Du Terese? Før vi setter i gang med innovasjon som tema, så har vi lyst til å holde littegrann på Therese som tema. Kan ikke du si to ord om deg selv? Hvorfor syns du dette er et spennende tema og har du noen sære hobbyer når du ikke holder på med innovasjon?

Therese: Ja, det har jeg jo, men jeg jobber jo veldig mye med innovasjon, og må jo si at innovasjon og næringsutvikling det noe jeg brenner for da. Så jeg bruker ganske mye tid på det. Men jeg har noen ssære hobby. I tillegg til det så jobber jeg som spinning instruktør, så jeg trener noen timer i uken og møter mange positive å blide folk og jeg kjøre blant annet en time klokka  sju på fredags morgenen. Og det har jeg gjort i 17 år nå tror jeg faktisk. Hver fredag klokken 7 er det 20-30 stykker morgenfriske blide folk som møter meg, og det synes jeg er helt fantastisk. I tillegg så har jeg tre unger som er veldig aktiv i  håndball og fotball  i mange år så og vi bruke mye tid på det og. Også hører det med til historien at vi har også hund. Som mange andre i disse covid-tider så fikk vi en hund for et år siden. Så det er en fin hobby for hele familien.

Silvija: Ja, du må ta med hunden din etter hvert på spinnings trening. 

Therese: Ja, vi må prøve det. 

Silvija: Så er du egentlig Innovasjon Norge Trøndelags avdelingsleder?

Therese: Mhm.

Silvija: De fleste av oss har et forhold til Innovasjon Norge, men være som en sånn stor organisasjon. Fortell bittelitt igjennom om disse her distriktskontorene deres  hvis det er det lov å kalle dem det?

Therese: Ja, vi har jo regionkontor i alle fylkene. Så i Trøndelag så er vi 30 personer fordelt på to kontorer, Steinkjer og Trondheim. Og da jobber vi jo innenfor prioriterte næringe for Trøndelag og jobber mye med kompetanse, mye med kapital og jobbe mye i regionalt nettverk. Så vi å jobbe jo i et økosystem i lag med med gode samarbeidspartnere både i offentlig og privat sektor for å utvikler det næringslivet. Og når Civac er et tema i dag så er det jo det som skjer innenfor bioøkonomien i Trøndelag med det ressursgrunnlaget vi har. Et av de prioriterte satsingsområdene som vi jobber med i Trøndelag, og vi har mange ansatte som er engasjerte både på jord, skog og landbruk og havbruk i Trøndelag. Og selvfølgelig er vi jo priviligert som har Trondheim med NTNU, Sintef som er sterk på teknologi. Så jeg tror at den koplingen mellom de naturressursene vi har og den teknologiutvikling vi og kan få til i Trøndelag og i Norge, det det det som vil gjøre at vi kanskje klare å skape nye eksportnæringer. Basert på de områdene da.

Silvija: Gjenvinning og sirkulær økonomi og bruk av gode ressurser industrielt. Det er kjerne tematikk for Civac klyngen. Men dette her er noe vi har holdt på med lenge, så litt sånn provoserende spørsmål fra min side. Hvorfor trenger vi å innovere her? Hva er innovasjonen i den sektoren? 

Therese: Grunnen til at vi trenger å innovere er jo det første utfordringene vi har knytta til klima og miljø i verden. Og så er det jo behovet for nye løsninger. Det behovet for mer ressurs utnyttelse. Også har vi jo ganske ambisiøse klimamål som er satt i EU som Norge tar del i. Og det fordrer jo at vi tenker helt annerledes rundt hvordan vi utnytter ressursene. Og hvorfor innovasjon? McKinsey utga nylig en rapport som med fokus på 10 mulighets næringer for Norge og den er utrolig bra. Jeg anbefale å se litt nærmere på den,. Og der trekker man fram sirkularitet som 1 av de 10 mulighetsområdene, med fokus på utvikling og ressursutnyttelse på tvers av økosystemer, teknologi, og materialer. Så det er en av de næringene der vi vestlige har som potensial for å skape arbeidsplass. Eksport, nye verdier, men det fordrer ny tenkning, hvordan vi leser oppdragene våre og hvordan vi samhandler. Og også hvordan vi involverer kunder i det arbeidet. Når vi snakke om invasjon i den forbindelsen så er jo kunde fokuset ekstremt viktig. Vi vil jo ikke lykkes med utvikling og innovasjon innen ferie byggebransjen heller, hvis ikke vi klare å involvere kunden på en god måte i den utviklingen da.

Silvija: En av de tingene som dukker opp i samtaler om gjenvinning og innovasjon, er at vi har nok teknologi på mange måter. Men det vi ikke har er forretningsmodeller som gjør det mer lønnsomt å bruke det gamle og gjenbruke enn å faktisk bruke jomfruelig materialer. En annen ting som dukker opp er at man kan ikke være sirkulær alene, men må være sirkulær i system. Men det finnes ikke nok ting som både støtter denne koblingen eller samhandlingen. Så akkurat de to tingene du snakket om her, at kunder og markedet på den ene siden som må være med på dansen. Og det må være veldig gode grunner til å samhandle på nye måter også, kanskje.

Therese: Og så er det jo sånn som du sier at det tar jo tid og det er mye risiko forbundet med den utviklingen. Og man ser jo at det er et stort behov for både stayer-evne, tålmodig kapital, offentlig kapital i kombinasjon med privat kapital for å ta ned den risikoen, og for å bidra til at å løse de områdene hvor det er varslet behov. Så der kommer det samspillet mellom offentlig og privat sektor inn. Og Innovasjon Norge snakker ofte om at vi skal være utløsende. I det betyr det at det er såpass stor risiko i å utvikle ny teknologi, nye forretningsmodeller og at vi skal være med å ta bort litt av den risikoen da og da er utløsende både i forhold kapital og ikke minst tempo og takt på den utviklingen som er nødvendig, da. 

Silvija: Du snakket nå om offentlig og privat og en er ting er at det offentlige kan komme med midler, ikke sant. Og støtte og sånn som Innovasjon Norge støtter og så videre. Men jeg tror også det at det offentlige kommer inn som en krevende, men modig bestiller av løsninger på de store samfunnsproblemene vi har, eller mulighet til det om du vil. Hvor hvor man bestiller for eksempel om det er en bydel, så skal det være en form for sirkularitet i materialer i den bydelen. Som den utvikleren som bygger den legger til rette for. Eller hvis det er en havn, så hva kan man gjøre der for å sørge for maks gjenvinnings evne? Og en av de tingene som fascinerer meg med Civac klyngen er at dette er et samarbeid mellom forskjellige offentlig eide gjenvinning selskaper som går 20 år tilbake i tid, og de har felles innkjøp, felles prosjekter og så videre. Så det offentlige er ikke nødvendigvis så veldig opptatt av konkurranse. For ofte så har man på måte adskilt geografier, men man kan isteden finne ting man kan gjøre sammen nettopp med de som er like seg.

Therese: Og det ser man jo mer og mer av heldigvis da, at man finner finner sammen. Og jeg tror den teknologiutvikling, som nå skjer, så tror jeg at kundene etter hvert har større krav til hva selskapene kan levere. Som forbruker så forventer du kanskje at det bli enklere å bestille en ekstra avfallsdunk, og at du bare kan logge deg på og at ting foregår i sanntid. At du kan følge med ditt eget avfall. Hva skjer med avfallet mitt fra jeg går å levere matavfallet til har vært gjennom en sirkulær verdikjede. Så forbrukerne blir mer oppmerksom og krever litt mer. Og gjør at samarbeid tror er jeg er helt kritisk, og jeg tror vi innenfor denne bransjen bare står i startgropen på det samarbeidet. Hvis du ser innenfor energibransjen med nettselskap og de strukturendringene som har skjedd i den bransjen, så tror jeg du vil se mye mer sammenslåing, fusjoner og mye mer allianser strategisk for å klare å løfte sammen rett og slett. Så det blir spennende å se hvor man kommer med det. Men som jeg sier er det veldig viktig å ta vare på det lokale, og det å bli oppfattet som at det er enkelt å komme i kontakt med bransjen og at man inviteres inn til å komme med sine synspunkter. Skal du lykkes med denne endringen så tror jeg at alle ansatte må kjenne at ideene sine er viktig. Det må jobbes med innovasjon i selskapet helt fra styrerommet og videre ned i organisasjon sånn at man legger til rette for å få inn de gode idéne og behovene. Det jo alle de ansatte som er ute og jobber som kjenner på det. Og hvis man ikke føler at det man opplever er viktig, så ser man heller ikke noe grunn til å ta del i den utviklingen. Så det tror jeg er veldig viktig om man skal lykkes, da må man legge til rette for gode ideer og ha systemer som ivaretar kontinuerlig utvikling og forbedring da.

Silvija: Therese, du nevnte dette med at innovasjon krever risikovilje. Jeg tror at når vi snakker om innovasjon, så tenker alle sammen på en Reodor Felgen og han har som regel både god tid da og ikke noe sånn kjempe press på seg på kostnader. Og så er dette her ekte bedrifter som må tenke kostnader. De må tenke konkurranse, og så blir det ofte sånn at man tør ikke. For det er en risiko. Og der har jeg lyst til å spørre deg litt for våre - demystifisere innovasjon. Hvorfor innovasjon, hva er innovasjon og hvordan skaper man rom for det?

Therese: Ja, det er er veldig gode spørsmål. Og det er en veldig enkel definisjon som jeg har veldig når det gjelder innovasjon - det er noe som er nytt, og det må også oppleves som nyttig. Og så er det noe som er nyttiggjort. At det tas i bruk. Først da er det en innovasjon. Så nytt, nyttig, nyttig gjort, enkelt å komme på. Og så kan det være små innovasjoner og det kan være store innovasjoner. Da det er jo viktig å tenke på at når vi snakker om invasjon, så er det for det første et fag. Så det å sette innovasjon i system det krever kunnskap. Men når vi snakker om innovasjon, så kan vi også snakke om små innovasjoner. Sånne helt hverdagslige forbedringer. Inkrementell innovasjon da, som er mindre endringer på det du holder på med. Og på andre enden så har du de mer radikale endringene. Innføring av ny teknologi som gjør at du får helt andre drivere og helt andre muligheter i selskapet. Sånn at du har et spekter i muligheter fra de små forbedringene til de store radikale endrngene. Så må jeg også si at jeg har jo vært med å jobbet i flere selskaper. Også har jeg vært borti at folk synes det er vanskelig med begrepet innovasjon. Så kan vi ikke slutte med å bruke begrepet og heller snakke om forbedring eller utvikling? Og da er svaret nei. Det er jo selvfølgelig både forbedring og utvikling, men innovasjon er et fagområde. Og man trenger ikke å gå rundt å tenke at er dette innovasjon eller er det ikke? Men man skal ha respekt for at det kreves ganske mye å sette innovasjon i system hvis du skal lykkes med de store endringene. Men som en medarbeider i et renovasjonsselskap, så trenger du ikke å gå rundt å tenke på om dette er renovasjon eller ikke. Men du må gå rundt å tenke at det er artig å være med å utvikle selskapet de er med. Og der har ledelsen en kjempejobb. Så skal du jo lykkes, og du spurte litt om det. Det må settes i system og du må ha klare visjoner og ambisjoner med det innovasjonsarbeidet.

Silvija: Ja, jeg tror du sa noe utrolig relevant her, fordi jeg tror ansatte kan ofte føle at innovasjon det gjøres av den kule gjengen som sitter i det der hjørnet. Mens egentlig er det litt sånn opp til alle. Og så finnes det radikale innovasjoner også. Sånne som endrer ting veldig. Selvkjørende søppelbiler da. Eller smarte søppelkasser som melde fra når det er på tide å hente. Eller så finnes inkrementelle innovasjoner som gjør at man får bedre fester på denne bilen, eller at man har forbedret søppelkassene sånn at de sorterer bedre, eller vanskeligere å åpne for skadedyr. Alt mulig rart, ikke sant? Og alt dette her er veldig viktig, men det viktigste av alt er kanskje at alle skal føle et slags ansvar for å være med og videreutvikle selskapet sitt, og kanskje det systemet de opererer i. Den dagen man sier at jeg gjør bare jobben min, så har man kanskje mistet også evnen til å vokse med jobben sin?

Therese: Ja, og det må jeg jo si at det er fantastisk spennende å få lov til å jobbe med en sånn bransje. Være med å løse de store utfordringene og være en del av noe som virkelig betyr noe. Det å få til bedre ressursutnyttelse. Vi har enormt mye å gå på. Og det å utnytte de avfalls strømmene og se om vi kan tenke helt nytt, kan vi samarbeide med flere for å skape noe mer enn det vi klarer på egenhånd? Det er jo veldig fremtidsrettet og veldig meningsfylt å få lov til å jobbe med denne næringen.

Silvija: Det er også et kjempeviktig poeng som jeg tror vi ikke har snakket nok om i denne serien, og det er at gjenvinningsbransjen har gått egentlig fra å være en sånn - i hvert fall oppfattet som en sinke, altså en bransje hvor man bare fokuserer på kostnader, til å være kanskje en av de mest spennende bransjer å jobbe i akkurat nå. Og det minner meg om den der gamle anekdoten du veit den der byggeren som flyttet på steiner. Og så var det noen som mente at ja, men synes du dette er det store i livet? Ja, for jeg er med på å bygge en katedral. Og det er litt sånn det med denne bransjen også, at ja, de er med på å gjøre samfunnet bærekraftig, ikke sant? Og uten gjenvinningsbransjen så faller egentlig hele sirkulær systemet og egentlig hele bærekraft økosystemet sammen.

Therese: Absolutt. Og ett av selskapene som er med i Civac klyngen og Innherred Renovasjon har jo en en slogan som sier ikke noe søppel. Så jeg tenker nei, det er ikke noe søppel. Det er ressurser. Hvordan kan vi klarer å skape verdier ut av de ressursene. Veldig spennende.

Silvija: Jeg har snakket med Innherred Renovasjon. Ikke i denne runden, men jeg tror det er tre år siden. Og Therese, det var lenge før korona. Hvis det er sånn man tenker på epoker i livet sitt, og vi gjorde en serie. Jeg lurer på om det var faktisk fokus på Molde eller noe sånt. Jeg husker ikke detaljene lenger, men de var så imponerende. Og det som jeg husker jeg reagerte på er at de er et offentlig eid selskap. Og så er de likevel så innmari interessert i å prøve å finne på gode områder og innovere seg selv på, selv om du ikke nødvendigvis blir målt på dette her som et offentlig selskap, ikke sant? Dette med gevinstrealisering og så videre. Det står av og til i veien. Jeg husker ikke lenger detaljene, men jeg husker jeg var så imponert over at du trenger ikke være en grunder eller et Tesla selskap for å for å ønske å være innovativ.

Therese: Nei, og det er jo viktig. Og du kan jo være pådriver for å etablere nye satsinger. Selv om du er et offentlig selskap, så kan du jo både gå inn og investere i nye satsinger. Du kan jo være en primus motor for å få flere private på banen, og opplever jeg her i renovasjonsbransjen og Innherred renovasjon har gjort en kjempejobb. Man her i langt flere selskaper etablert nye selskaper. Sånns om EcoPro som nå ligger i Verdalen der man tar matavfallet og utvikler biogass og jordprodukter på matavfallet. Så du virkelig fr til den sirukære verdikjeden. Så det er mange gode eksempler. Så jeg tror ikke man skal tenke at man er noen begrensning bare fordi man er et offentlig selskap. Snarere tvert i mot. Bruk den muligheten til å påvirke og utvikle.

Silvija: Det offentlige har egentlig et helt unikt utgangspunkt i å løse de store samfunnsutfordringene og det å være litt mer sirkulær og bærekraftig det er en av dem. Og så er det noe med å være flinke til å invitere det private til å levere på noen av disse her problemstillingene og være med å innovere sammen. Du har sånn ekstremt godt bird sight view på Trøndelag. Ser du noen områder hvor Trøndelag kan skille seg spesielt godt ut i forhold til innovasjon, bærekraft tematikken som berører denne klyngen?

Therese: Ja, vi har jo også i forhold til den tematikken som berører klyngen, så ville jeg jo si at bioøkonomi rådet da. Vi har har jo unike ressurser på havbruk i Trøndelag. Og det koblet til grønn sektor og det utviklingen kan få til tvers av de næringene er helt unikt. Og så har vi et veldig tungt forskningsmiljø innenfor blå-grønn sektor, så vi har veldig mange aktører i et økosystem for å utvikle konkurransedyktig næringer på bioøkonomi, både på utdanning, forskning, næringsliv og offentlig sektor. Så vi er veldig godt rusta. Så der bør vi absolutt ha en ambisjon på vegne av Trøndelag og ta en posisjon også internasjonalt. Når vi snakker om det og det å utvikle i et økosystem. Jeg er så heldig at jeg er med i et forfatter nettverk sammen med Sjur Dagestad, og vi sitter å jobber med et kapittel på innovasjons ledelse og strategi. Og i den forbindelse så inviterte vi inn flere selskaper i Trøndelag til å kom å snakke om de kritiske, suksessfaktorene for å lykkes med innovasjon. Og hva er det som skille innovasjon i 2022 fra det arbeidet som var på innovasjon for 10 år siden. Hva er det som skjer? Jo det som skjer er at man er mye med avhengig av å jobbe med innovasjon i et økosystem og det å jobbe i lag. Sam-skaping, co-creation som man bruker på engelsk. Og det en mye viktig er suksessfaktor i dag enn det var for 10 år siden. Så det samarbeid på tvers av næringer og det å jobbe med relasjoner. Så du kan snakke om teknologi, men relasjoner blir bare viktigere og viktigere for å klare å utvikle nye løsninger. Og det var litt sånn ja, vi vet jo egentlig det, men tar vi nok innover oss? Hva betyr det egentlig i forhold til måten vi jobber på? Både i offentlig sektor og i privat sektor. Det å lykkes i den type nettverk som Civac kar etablert da det kreve hard innsats, langsiktig arbeid og tydelige målsettinger, da med den jobben som skal bli gjort, men at det er fremtiden, helt sikkert.

Silvija: Jeg tenker et av de mange gode sitater i denne serien er at "man kan ikke være sirkulær alene", den synes jeg er så fin. Da bygger vi videre på det Terese med det du sa nå, og det er et man kan faktisk ikke være innovativ alene heller. Og dette er en diskusjon vi har hatt med noen av disse gode trøndere i området. For dere er så flinke til å finne på ting, og så er dere kanskje ikke så flink til å skryte. Og så skal man helst ha det perfekte svaret før man deler det. Og jeg tror det å tørre å stille spørsmål, det å tørre å være åpen om at jeg kan løse denne delen, men aner ikke hva jeg skal gjøre med denne delen - hvem vil hjelpe? At det kan føre til veldig rask og veldig effektiv og kanskje unik innovasjon?

Therese: Ja, jeg deler den med deg absolutt. Det å være litt sårbar rett og slett. By på seg selv og fortelle hva man opplever som vanskelig og ikke har svar på. Og der er det som du var innom kanskje en fordel at du opplever at du ikke har feil tøff konkurranse rundt deg. Selv om man oppleve at at det er tøff konkurranse, så ser man at man lykkes best i lag og samarbeid på det som det er mulig å samarbeid om. Så jeg tror ikke at konkurranse og ny teknologi som man skal holde for seg selv er ikke løsningen. Jeg tror man må dele og by på seg selv for å lykkes fremover.

Silvija: Jeg hater fotball forresten. Jeg kan ingenting om fotball  er kanskje heller det riktige uttrykket, men jeg sitter å tenke på et fotball bilde i hodet mitt. Det er 11 kjempegode spillere med en rolle hver. Poenget mitt er egentlig at de har en rolle hver, og de har forskjellige roller, og de er bevisste sin rolle. Og jeg tenker at et godt klynge samarbeid er vel også litt sånn rolle basert. At ikke alle trenger å innovere på samme ting. Om det er gjenvinning som er tema, eller om det er sirkularitet. Men at man kan også ha en verdikjede i klyngen. Og der nærmer vi oss disse systemene for innovasjon som du snakker om.

Therese: Ja, absolutt og man vil jo i en klynge ha flere bedrifter som samarbeider på tvers av klyngen. Man har jo ofte   både utviklereren og produsentene og leverandør og hele verdikjeden i en klynge. Det som er viktig og knaskje også vanskelig er å forene seg rundt et felles mål. Sånn at vi er veldig tydelig på hva man ønsker å oppnå og hva er felles behov da. Sånn at man jobber opp imot felles målsetting som er konkret og tydelig og det er ikke alltid like enkelt. Man kan jo sitte å føle at her har vi mye å samarbeid om, men så er det noe med å gå derfra til å bli veldig konkret nok til å begynne å mobilisere ressurser og skape resultater. Og det krever veldig mye tid innledningsvis i den type samarbeid i både klynger og i mindre nettverk. Så er det jo det med relasjoner, tillit og det med å få en felles forståelse. Så er det jo heller ikke alltid lett å jobb i lag, men så finner man jo fort ut av det når man ser på hvordan ambisjoner selskapene har.

Silvija: Har du noen råd til denne flotte klyngen Civac om hvordan vi kan innovere enda bedre, samarbeide enda bedre?

Therese: Jeg tror det må gå litt på hvordan de behovene selskapene har som er knyttet til klyngen. Og hvordan kan klyngen bidra til å løse mer gjennom samarbeid, enn at man jobber hver for seg. Så det å identifisere hva behovene til medlemmene i klyngen er, hva slags ambisjoner har man og hva kan være de konkrete strategiene og målsettingene.. Og så er det jo en hvis fare i den type nettverk at man kanskje skal løse alt inne i et klynge samarbeid. Det krever jo fokus, valg og prioritering. Strategi er prioritering og valg. Så det at strategien er tydelige og at man ikke går ut og skal lese alt, for det er jo flust å ta av innenfor den bransjen og av utfordringer. Men at man jobber litt strukturert og fokusert tror jeg er viktig.

Silvija: Veldig bra. Du har et sitat som jeg liker veldig godt. Den kommer bedre ut hvis du uttaler den selv, enn om jeg prøver å lese den

Therese: Ja, jeg tenker at det ikke er noe som kommer av seg selv. Og det er sitatet mitt. Og når du skal jobbe med utvikling så er det hvert fall ikke noe som kommer av seg selv. Det krever hardt arbeid. Men jaggu meg, så er det artig. Så jeg tenker at for ansatte og, å ta del i de enorme mulighetene som ligger fremme, det kommer ikke av seg selv. Men så artig det er når man klarer å løse store utfordringer i et fellesskap. 

Silvija: Så tenker jeg at du også har din rolle som en tilrettelegger for at det skal skje mer av dette her. Og både klynge ledelse, men også kanskje ledere i alle bedrifter i klyngen som tilrettelegger for denne innovasjonen og samarbeidet. Kjempe spennende og viktig rolle. Og der er det også en liten sånn appell til folk, både innenfor klyngen og de eksterne som lytter til dette her at hvis de kommer med gode ideer, så er det det alltid en vei inn. Det er alltid en måte å komme med forslag. Det er alltid mulig muligheter for å tenke på eller å skape samarbeid hvis man har ideer, så ikke nøl.

Therese: Nei, veldig bra. Det er helt rett, og vi tar gjerne å diskutere nye ideer og og nye mulighets områder. Også er vi inne i klyngene og jobber helt konkret med å fasilitere og bidra på strategiprosess. Så vi er absolutt tilgjengelig. Så det er bra.

Silvija: Tusen takk, Therese for en god, inspirerende, morsom og lærerik samtale.

Therese: Tusen takk for at jeg fikk komme.

Silvija: Takk!

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University