Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til en podcast serie med Lørn og Civac på åtte episoder. Denne serien dreier seg om å skape nye sirkulære økonomiske verdikjeder som gir økt verdiskapning og konkurransekraft basert på resirkulerte ressurser og ny teknologi. Tema i dag er hvordan skaper man vekst gjennom da godt samarbeid, konkret samarbeid, samarbeid mellom utradisjonelle partnerskap mellom for eksempel privat og offentlig sektor, og med bærekraft som hovedfokus og teknologi og innovasjon som gode verktøy. Dette er hele beskrivelsen av Civac klyngen og gjesten vår i dag er styrelederen fra Civac, Asle Hasselvold. Velkommen Asle.

Asle Hasselvold: Takk for det! Det var hyggelig. Spennende og få var med i en sånn type podkast. De er jo nytt egentlig i min bransje. Og jeg tror det blir viktig at vi spiller på lag i nye media framover.

Silvija: Ja, du, dette her er ikke bare nye medier, men dette er ny strategi. Og jeg skal legge på 2-3  ting her da før før vi snakker om Civac. Så skal jeg snakke bitte litt om Lørn modellen. For det vi er veldig opptatte av Asle er at det skal være ikke bare podcaster, men kunnskaps programmer. Så noen kan velge å høre på det som en podcast. Det gjør 90 prosent av lyttere, og blant de lyttere så har vi da ansatte i alle medlemsbedrifter i den flotte klyngen deres. Men det er noen som liker å se på folk, så de vil kanskje se på første ti minutter og så bare høre på resten. Det er noe med å kunne forestille seg personen bak stemmen, og så så lager vi quizer og vi lager gruppeoppgaver og vi lager tekster, artikler, korte video oppsummeringer. Og poenget er at det er to tre pedagogiske effekter som er kjempeviktige. Det første er blended learning hvor man kan bruke litt forskjellige formater, og så er det omvendt klasserom som dreier seg om å høre på noen foredrag og samtaler alene og så møtes i grupper for å diskutere, sosialisere og aktivisere kunnskapen. Og det er egentlig disse diskusjonene som vi håper at folk tar etter å ha hørt på de samtalene. Enten da i organiserte former, som da i Civac, som er vår bedriftsintern opplærings kunde, eller i egne lagde grupper med sine lærings kamerater som gjør at kunnskapen sitter og blir eiet personlig av de som hører på det der. Det er rett og slett kjedelig å sitte på et foredrag og gå hjem å glemme, lese bok og gå hjem å glemme det. Mens det å det å kunne krangle litt med de du er glad i og de du respekterer. Og hvordan kan jeg få bruke disse ideene i det jeg gjør til daglig gjør at ting sitter. Og dette med å jobbe i konkrete ord er også kjempeviktig, fordi vi tror at den nye innovasjonen kommer i like stor grad av for eksempel deres medlemsbedrifter, som fra professorer fra de største business og andre skoler i verden og i Norge. Innovasjon skjer i konkreter år i dag, og den skjer hos de som gjør det. Og det å hele tiden forbedre litt. Det er denne lean leveranse modellen, men også lean strategi modellen for alle våre bedrifter. Og det siste poenget som er veldig viktig for oss, er at dere får lov til å bli litt kjent med hverandre gjennom å høre på hverandre og uten unntak så oppdager vi at det finnes folk med utrolig spennende både erfaringer selv og problemstillinger til de andre i denne felles verdikjeden. Så det at medlemsbedriftene hos dere kan da få lov til å komme med med oppdrag til hverandre, eller kanskje invitere andre til noen felles oppdrag. Og der er Civac en utrolig interessert case for oss å få lov til å jobbe med. For dere har et helt unikt utgangspunkt i forhold til deres opprinnelse fra kanskje offentlig sektor og gjenvinningsbransjen. Vi kommer til Civac om litt, men jeg må bare få bli kjent med deg bittelitt. Det er en annen del av Lørn modellen. Vi liker å og ha litt personlige samtaler med flinke folk. Så hvem er Asle? Det er det første du kan lære meg.

Asle: Noen sier Asle og noen sier Asle, det kan du velge selv? Det får du vurdere og si hva du har lyst til selv. Ja, jeg er jo da administrerende direktør i et avfallsselskap som etter Midtre Namdal Avfallsselskap som da er i den nordre del av Trøndelag. Da er vi et område der det bor relativt lite folk, og vi har store arealer. Så i hverdagen så jobber vi veldig, veldig mye med logistikk og utfordringer rundt det. Men så er det jo sånn da, at vi som bor her vi har mye plass. Så på fritida så har vi ofte interesser som gir muligheter her vi bor da. Det kan jo være jakt, fiske, friluftsliv som jeg interesserer meg for mye. Ja, og veldig mange aktive her med idrettslaget sammen med barn, og veldig mange som engasjerer seg. Kanskje litt annerledes enn i større byer. Kanskje ikke så vant til å engasjere seg og være med på alt da. Men i distriktet må du være med liksom barna dine og hjelpe til for at det skal være nok til dette i hele tatt. Så det blir litt annerledes, men det er jo hyggelig. Blir jo kjent med folk.

Silvija: Den digitaliseringsbølgen som vi så nå i korona kan være kanskje et av de viktigste gavene til distriktspolitikk i Norge? Fordi nå kan man få det beste av begge verdener gjennom den digitale arbeidsmetoder og alle de gode fordeler ved å bo kanskje utenfor de største urbane sentrene, hvis det er det man foretrekker.

Asle: Veldig glad for du sier det og det tenker jeg tenker at gjennom den her typen måten å lære på, så tror jeg at vi som bor i distriktene får nye muligheter. Det er jo sånn at i framtida så må jo alle bli flinkere på alle måter og  de må ta del i utviklingen. Og vi må ta del i kunnskapshevingen. Og det er jo mange måte å gjør det på med podcast og Lørn syns jeg er kjempespennende. Det blir viktig for oss framover å tenke på nytt og nye måter å gjøre ting på. Gleder meg til vi får gjennomførte her.

Silvija: Ja, du Asle, jeg har lyst å spørre deg litt til. For Civac er da en klynge. Den fokuserer da på gjenvinning som problemstilling, også masse teknologi og innovasjon, gitt at dere er nærme både NTNU og mange andre utrolig spennende, altså Sintef også. Det er en verden av teknologien innovatører. Puss en problemstilling som dere kjenner veldig godt historisk. Men dere har en opprinnelse i offentlig sektor hvis jeg forstått deg riktig?

Asle: Ja, det stemmer det.

Silvija: Men nå skal vi snakke litt om Civac og jeg har lyst til å spørre deg hva er det med Trøndelag som gjør dere så flinke med innovasjon i offentlig sektor? Jeg har nå hørt mye om samferdsel i Trøndelag, og det også utrolig spennende. Nye helse løsninger i Trøndelag på systemiske problemstillinger som dere løser i samarbeid med utgangspunkt i det offentlige og løsninger fra de private. Hvis du kan også tenke litt sammen med oss på hvorfor funker det?

Asle: Ja, nå sa jeg litt om det i sted. Når du bor i distriktene, så må du være med og ta del i det som skjer for å skape aktivitet. Vi er vant til det fra vi små at alle må stille opp og vi må hjelpe hverandre. Og det tar vi med oss når vi blir større. Skal vi skape en utvikling så må vi samarbeide og det tror jeg at vi har hatt et fortrinn på vi som bor i distriktene. Vi skjønner at det må til for at vi skal få til noe. Om det er spesielt for Trøndelag vet ikke jeg, da. Men det er hvert fall  skapt et unikt miljøet rundt SINTEF og NTNU. Flere miljøer i Steinkjer er det og. Og god utvikling.  Nibio er jo fremadstormende innenfor grønn sektor dem og. Det er mye spennende som skjer på forskning, og det tror jeg er kjempeviktig fremover. Vi må bli flinkere på å ta vare på jorda vår, og vi må prøv å bruke litt mye ressurser enn vi gjør i dag. Utviklingen viser at det blir mer og mer folk. Hvert fall i vesten så blir vi rikere og rikere, og det ser ut som vi bruke enda mer og enda mer. Så skal vi nå etter hvert prøve å få alle opp på samme nivå, så blir det vanskelig å få det til å gå rundt. Hvis ikke vi ble flinke, er det at jeg både bruker mindre og gjenvinne mere da. Fra. Her er det mye spennende som må skje fremover.

Silvija: Men det er likevel noe som skjer i at jeg har inntrykk av at deres offentlig sektor er veldig flinke til å sette ut en del bestillinger. At de er en veldig kunnskapsrik og krevende bestiller, men at de er veldig, kanskje usedvanlig åpne for godt samarbeid med privat sektor.

Asle: Ja, også hvis man tar utgangspunkt i det offentlige, så har man jo for så vidt skjønt at det er ingen konkurranse mellom det offentlige selskap om det er i Namsos eller om det på Steinkjer, eller om det da er i Orkanger eller Trondheim. Vi har den samme utfordringen når vi har de samme målene. Og da er det viktig at vi sette oss ned sammen. Vi prøver å finne ut hvordan skal vi nå målet? Det ene kan være å sette ut et anbud, og det andre kan være å samarbeide oss imellom. Lære av hverandre er kanskje det viktigste vi gjør. Og det har vi stor erfaring med i Midt-Norge. Det er over tjue år siden avfallsselskapene i Midt-Norge gikk sammen og startet Avfallsforum Midt-Norge, der man har som målsetting om å lære av andre. Se hvem som gjør ting bedre enn oss og hvordan det kan gjøres. Og over tid så har dette fått utviklet seg, og vi ser jo det at vi har lært utrolig mye av hverandre. Vi er veldig like i avfallsbransjen hvert fall. Og vi har har behov for å videreutvikle oss også var det det med at stopper litt opp etter etter hvert når du å samarbeida over 20 år. Du har et behov for få nye impulser. Og hvem andre er bedre en det private, ikke sant? Du nevner der, sa en trøtt vi.

Asle: Jeg har behov for å få inn nye impulser. Kanskje om det er konkurranseutsetting kanskje er det samarbeid. Det kan være begge deler, så vi må tenke nytt. Og de private kan tenke litt annerledes enn de offentlige, og da er jo kunsten å prøve å få det her 1 pluss 1 til å bli mer enn 3 da. Det er det vi kjemper med alle sammen. Så på ett vis utfordre hverandre, peke på hva som trengs av utvikling. Hvor ligger utfordringene? Kanskje priva og det offentlige kan ha et samarbeid. Det er mange nye måter å se det her på, men til sammen så tror vi at vi løser det bedre enn vi gjør i dag, da. Og det er viktige med Civac også, at vi prøver å knytte oss sammen i en klynge. Klyngeutvikling er viktige. Og å dele og videreutvikle kunnskapen. Se hvem som kan samarbeide bedre enn man gjør i dag, og legge utfordringene på bordet. Diskutere i gruppa. Og det er så spennende det her Civac prosjekter for for vi åpner for alle sammen som er med inn. Peke på utfordringa den ene har, så kan man spørre om det flere som lyst til å være med og dele den utfordringen, løse det her sammen og det er jo hele poenget med Civac.

Silvija: Jeg synes du sa det så pent nå, og det er dette med felles eierskap til utfordringer, ikke sant? Og at ikke det er sånn konkurranse. Og ikke tråkk i mitt bed og sånt, men at det heller er ok. Men jeg kan bidra med dette. Og nå er det kanskje din din rolle, og hvordan kan vi begge to? Og hva kan jeg hjelpe med? Og hva gjør vi annerledes neste gang? Og det er utrolig viktig å være i en sånn kontinuerlig utviklings modus også. Si litt om når ble klyngen startet og hvorfor? Og kanskje også littegrann av den forhistorien dere her? Hvorfor akkurat dere?

Asle: Ja hvorfor akkurat oss, ja. Det er som jeg sa at avfallsselskapene i Midt-Norge har jo hatt et godt samarbeid og det starta egentlig for 20 år siden man etablerte det her avfalls Forum Midt-Norge. Så var var det bare det ene og det andre og plutselig så har man utviklet en felles avfall strategi sammen. Man har jobbet med felles avfallsløsninger. Blitt enige om at vi er like på kildesortering, for eksempel. Og så var vi på en avfalls konferanse der Per Erik Sørås hos fylkeskommunen utfordre oss på å ta det her videre. Og det var jo i 2018-2019. Så hadde vi jo behov for å diskutere litt fram og tilbake. Man var jo litt skeptisk til det her da. Litt sånn kanskje frykt fra fra det private kanskje, jeg vet ikke. Det kan jo være litt sånn alt nytt er jo spennende og utfordrende. Men i hvert fall så endte vi opp med at vi ble enig med Per Erik Sørås om at vi skulle gjennomføre en forstudie, og vi utreder det her og fant ut at å etablere en klynge, det var jo fornuftig. Så 20 mai 2020 starte vi opp fire avfallsselskap som sammen stiftet klyngen. Det var Trondheim så ReMidt på Orkanger og Innherred Renovasjon på Levanger. Og så er man alle. Så da starter vi opp og da var det jo korona av tid og alt det her da. Men vi kom i gang, og vi holdt det litt sånn gående, og vi ser nå at det har løsnet littegrann rundt koronaen, så er det kjempe stor aktivitet i klyngen, og alle har lyst til å komme i gang med sine utfordringa. Har sikkert sittet og tenkt, gått i de to årene som har gått og greid og peke på utfordringer som det er behov for å ta tak i. Ja, Så vi får treffes litt mer nå, så tror jeg vi løser utfordringene framover og får laget gode prosjekter og forhåpentligvis så greier vi å finne ut av hvordan plasten skal materialgjenvinnings bedre. Og treverket kan kildesortere og så gjenvinnes.

Silvija: Det er veldig mye prat om dette her mange steder, men jeg syns det forblir litt med prat, og det blir sånne symbolhandling hvor man putter i inn et papir sugerør eller en treskje istedenfor plastikk, mens liksom alt øser over av plastikk for øvrig. Men jeg har inntrykk at dere har vært veldig konkrete på en del prosjekter, og at det er i det konkrete innovasjon foregår hos dere. Og det har jeg veldig sans for.

Asle: Ja, det aller, aller beste eksemplet er jo etableringen av Ecopro og Ecogass. Dit sender vi i dag matavfallet og slammet vårt. Septik slammet. Og så produserer vi da biogass og restprodukter. Da er det av gjødsel da, som vi har på dyrka mark. Så bussene i Trondheim går jo på biogass i dag, og etter hvert som vi får utvikle oss, så tror vi at vi får biogassen ut i alle distriktene og kan kjøre tyngre kjøretøy på biogass da, som et alternativ til el. Så det er et veldig konkret og godt eksempel på hva samarbeid kan gi av utvikling av muligheter. Så er det jo egentlig et industri eventyr som vi kan lære mye av alle sammen.

Silvija: Og kanskje også dette her med at disse offentlige selskaper har hvert sitt gjenvinningsanlegg eller logistikk løsninger, men for meg virker det som det er ganske store overføringsmuligheter der, og at det er en del både kunnskapsoverføring og kanskje noe logistikk samarbeid også.

Asle: Ja, det er veldig stort samarbeid rundt det der da. Vi har ofte felles innkjøp, felles anbud på - ja, det kan være behandling av restavfall for eksempel. Det kan jeg være innkjøp av lastebiler med videre. Vi har jo stiftet et felles innsamling selskap sammen for å skape stordriftsfordeler, så det er mange ender å ta tak i her, og det er mye bra å vise til. Vi har jo startet opp et felles selskap innenfor IT som vi kaller ReIt - innovasjons IT.  Og der er vi jo i gang med å jobbe rundt digitalisering i avfallsbransjen. Vi er egentlig godt i gang, og har jo fått på plass min side løsning der du kan gå inn å se på hvilken avfalls abonnement du har. Du kan se hvor mye du betaler. Du kan bytte beholder, søke om fritak med videre. Og det og bare starten på en sånn digital løsning som vi lager sammen. Og vi tror jo at det er starten på en fin utvikling i innenfor det området der. Uendelig mye å ta tak i der. Avfallsbransjen vet jeg ikke, men vi ser det i andre. Vi ser det at det er et kjempepotensial innenfor digitalisering og utvikling. Alle offentlig og for så vidt private skal jo å levere langt bedre tjenester i framtiden enn vi gjør i dag. Alle kjenner jo Nokia eksempler sant, så vi kan ikke sovne på post. Så vi må ut og jobbe på, og jeg syns vi sammen finner gode løsninger altså. Det gjør det mye lettere når vi står sammen, risikoen blir mindre.

Silvija: Dere har 22 bedrifter nå i klyngen deres, hvis ikke jeg tar helt feil. Må bedriftene være i Midt-Norge for å få være med? Eller kan alle som har noe spesielt relevant å tilby til avfallsbransjen søke å være med?

Asle: Foreløpig så er det Trøndelag som er vårt område der vi ønsker å etablere samarbeid og utvikle fremtiden sammen. Det er jo ofte sånn at du kan bli for stor og. Skal du skape utvikling, så er også det avhengig av at du må snu deg raskt. Du må være villig til å være med, og du må stå på. Så hvis vi blir for mange så er vi redd for å miste den nærheten.

Silvija: Og dette er bedrifter da som kan jobbe med materialteknologi, IT, prosessteknologi, logistikk. Det er et ganske komplekst system som man skal drive å optimalisere. Og da trenger dere ganske sånn dyp tverrfaglighet?

Asle: Ja, det er jo pekt på at vi ønsker å jobb med trevirke og biologisk materiale, det kan jo være matavfall, slam, det kan jo være andre ting. Det er altså to store områder. Og så er det det å jobbe videre rundt plast, en kjempe stor og bredt område som vi alle kjenner til. Jeg har jo gjennomført en kjempestor plukk analyse der vi har analysert avfallet, og ser jo det at her er det mye å ta tak i. Plast kan jo være igjen i et område der vi ser at det er mer plast i restavfallet enn i den utsortert råvaren som vi kaller det. Den rene plasten. Så det som peker på litt av de utfordring vi står oppi, og hvordan skal vi løse da her? Det er maskina som skal sortere. Hvordan skal vi gjenvinne denne plasten, sant. Det er ikke nok å bare få den ut, du må gjør noe med den og. Så vi jobber på hele kretsløpet til plasten sammen med private, sammen med med andre og så videre. Det er kjempespennende å få lov til å være med i. Det er folk som er super interessert som er med i klyngen og brenner for dette og ønsker å skape en god utvikling. Så er det jo lov å tjene penger, for all del. Vi håper jo at bedriftene som er med sammen med oss tjener penger som trenger det. De offentlig skal og drive effektivt, men de har liksom litt andre økonomiske mål en kanskje å skape et stort utbytte.

Silvija: Det fins både kortsiktig og langsiktige gevinster her. Og er det du som sa at avfall er gull?

Asle: Det var ikke meg det, vi håper en dag det skal bli det. Jeg håper det. Per i dag er vi jo litt helt der da. Det er jo først og fremst at folk skjønne at det er viktig å kildesortere for å skape gode råvarer, men og det å skape de gode gjenvinningens mulighetene og de verktøyene som gjør det mulig å gjenvinne og, skape en sånn ren råvare og at det går å bruke den til noe. Det er det som er kjernespørsmålet her.

Silvija: Jeg tror også disse andre gangs bruk av materialer, man kan snakke mye om sirkularitet og gjenvinning og bærekraft og sånt. Men hvis ikke det finnes en infrastruktur som muliggjør det, så blir det en helt uoverkommelig stor og kompleks oppgave. Så disse hjemtraktene mine i Sør-Europa - det er ikke det at folk ikke nødvendigvis har en kultur for å tenke klima og miljø og bærekraft og ønsker renere by og renere jord. Men det finnes ikke et system som kan ta imot brukte batterier eller glass på en effektiv måte eller plastflasker. Bare det der man har fått til i Norge med panting av plastflasker er kjempestort. Hvis vi hadde klart å gjøre noe lignende med plastposer for øvrig, så så har vi løst en så utrolig stor del av plast problemet, ikke sant? Og det å ha hatt en offentlig sektor som tilrettelegger for denne infrastrukturen. Er en del av forklaringen at Norge er et rent land?

Asle: Da er er jeg enig. Det er store utfordringer i Norge og. Det er jo ikke noe å legge skjul på at i Norge vi stort sett rike alle sammen. Og vi blir vel litt slappe da, antallet. Og når de her plukk analysene viser at det er tompanteflasker for mange hundre tusen i avfallet i  Midt-Norge, så er det litt avskrekkende å se. Hvor begynner du liksom? Du peker på at det finnes land som ikke har ordninger, og i Norge har vi ordninger, men vi bruker ikke dem så det er jo litt skummelt det og. Vi bor på samme kloden alle sammen, så det er viktig å ta tak i de mulighetene vi har rundt oss. Vi må alle bidra.

Silvija: Ja, hvis en av de tingene som jeg syns hadde vært utrolig spennende her, det er å utdanne folk for det første. Jeg ser på barna mine og generelt ungdommen. Hvordan de tenker nå på dette med bærekraft. Som egentlig et sånt hygienisk ansvar for oss alle sammen. Og nå begynner barna å utfordre oss på hva slags bil vi kjører, og om vi faktisk orker å ta det ekstra skrittet med å resirkulere et eller annet som kanskje krever litt mer i resirkulering. Og kanskje ikke kjøpe. "trenger du virkelig noe mer klær, mamma?", "ja men jeg har så lyst", "ja, men du trenger ikke". Jeg tenker at det kommer mye godt ut av en sånn bevisstgjøring av folk, og så tror jeg det også å la folk forstå økonomien i det, fordi det er klart at på kort sikt så koster det kanskje litt ekstra å resirkulere, men på lang sikt er kostnadene ved å ikke gjør det helt uoverkommelig. Så det å forstå  økonomien i det er vel også en mulighet for oss alle sammen?

Asle: Ja, det er jo sånn at i dag så bruker vel vi cirka 1,7 av jordklodens produksjon i året, så det betyr jo at vi tar jo ut langt mer ressurser i fra jorden enn vi klarer å skape på den. Så det er vanskelig det her i det store bildet da. Vi er vel sånn alle at når vi har mye penger, så har vi sikkert lyst på nye ting. Vi må jo spørre oss om vi kjøper kvalitet, eller hva gjør vi? Kjøper vi den genseren som kanskje da er 200 kroner dyrere og kanskje vare i tre år i stedet for en som du må skifte nesten hvert år da. Bli litt bevisst når du har mye penger.

Silvija: Du vet, litt av problemet er at ting har blitt så billige. Og hvordan setter man virkelig pris på ting når det er så mye markedskonkurranse og driv mot sånn "Race to the bottom"? Men jeg tror at kjøper du noe som er skikkelig dyrt, så tenker du at dette må jeg bruke i fem år. Så det er rom for å egentlig øke den der prisen betydelig. Men du, jeg var ikke klar over 1,7 ganger jordas produksjon. Man trenger ikke være som en kjemper matematiker for å regne ut å at det er ikke så forferdelig mange år vi kan holde på med dette her?

Asle: Nei, vi er rå til å ta ut ressurser og flinke til å ta ut metaller og det som er. Men vi er ikke så flinke på materialgjenvinning, så her er det å jobbe på fremover. Ser jo det er mye politikere som tenker, gode tanker om dette og ønsket å ta bærekraft godt inn i de årene som kommer. Og det tror jeg er ekstra viktig. Det er ikke nok å bare ta det innover oss. Vi må og vil må ta det på alvor.

Silvija: Jeg antar at i disse 1,7 ganger, så er det ikke bare mat, men det er også sånne ting som energi eller metaller, eller alle typer ressurser. Så det er noen områder hvor det er lettere å skape nok, for eksempel på visse typer mat. Men så er det andre områder hvor disse spesielle metaller som inngår i telefonene våre og pc-ene våre og klokkene våre og alt mulig at det er der vi er ekstremt ille.

Asle: Ja, og på klær da.

Silvija: Og klær?

Asle: Ja, bomull for eksempel. Så det er jo mye og der jobber jo klesbransjen på da ser jeg. Og hvis man kikker så er det mye material igjen, med mye råvarer i klær og etterhvert. Og det håper jeg det kommer mer av fremover. Sånn at vi slipper disse kles-bergene, men at det heller går å material vinne i isolasjon eksempel. På biler, hus, men og lage nye klær da. Det er jo fullt mulig i dag, men vi er ikke noe flinke til å stille krav vi som kjøper de klærne da. Vi ser bare på farge og utseende da, så tenker vi ikke mer på det sikkert.

Silvija: Ja, men det du sier er kjempeviktig, for jeg har vært innom en Hennes & Mauritz her om dagen, og de har veldig mange fine klær som det står responsible også står det recycled polyester. Også er min første tanke at jeg har ikke lyst. Det er her vi må lære at noen av disse nye materialer er minst like effektive, behagelige, varige som de originale materialer som vi alle sammen har vokst opp med.

Asle: Det er noe med det. Det jobbes jo på da, og jeg synes det er flott. Det var jo nevnt at det var en sånn bytte dag med klær på Levanger. Og det kom jo inn så mye klær, ungdommene er jo så flinke og til å tak i utfordringene vi står i. For min del er jeg over 50 år og jeg er vel en sinke på det området her hvert fall. Så tror vi har utrolig mye å lære av ungdommen og hvordan de tenker. Hvis dem er lei av klærne, så kan dem bytte dem i stedet for kaste dem. En dongeribukse er vel kanskje ikke helt utslitt etter å ha brukte den noen få ganger. Men kanskje du er lei av den og lar den bli liggende i skapet, eller kanskje du kaste den i verste fall. Så det er mange gode tiltak her da. På den andre siden så var vi i går å kikket på Hamar, på Sirkula. Der har dem greid å bygge opp en ombruk, satser på ombruk, og der har man en sportsbutikk blant annet som tar inn brukte varer. Fantastisk å se at det går å få det til. Du  er avhengig at det bor en del folk i området som synes det er greit da, men et snøbrett trenger jo ikke å være helt nytt for at du skal kunne bruke det. Det blir jo stripete etter første gangen allikevel. 

Silvija: Jeg vil gjerne ha en sånn butikk her på Fornebu, og tingen er at det trenger ikke å være dårlig om noen er ferdig med å bruke det. Jeg har fire barn og alle fire svømmer, og jeg måtte bare rydde opp i dette her svømme skapet vårt i går kveld. Og hun nummer tre trenger nye svømmeføtter og tenger dem i størrelse 37-38. Og vet hva jeg fant åtte par med svømmeføtter i det skaper, og noe sånt som fem av de parene er i størrelse 40-41.

Asle: Typisk.

Silvija: Så istedenfor å sitte der og vente på at den ene jenta mi skal trenger fem par av svømmeføtter i samme størrelse, så ville det vært utrolig digg å ta det med et sted hvor noen få brukt dem. Men uten at det blir som når du gir bort leker til barnehager og de får ikke lov til å ta det imot, liksom. De skal ikke ha søppel. Så det er nesten sånn hvor skal du ved gamle leker?

Asle: Nå snakker vi kanskje ikke om krig her i dag, men jeg så det var en del innsamling av klær til Ukraina, og der var man redd for at det og var innsamling av søppel. Vi er rå hvis det er sånn at vi leverer inn søppel når vi driver med innsamlingsaksjoner. Litt pussig tankegang, vi som har så mye.

Silvija: Men jeg tror det er en kulturreise, egentlig, både for oss og for hele verden. Jeg er vokst opp i gamle Jugoslavia og jeg har aldri sett en bruks bruktbutikk før jeg kom til Norge. Og når jeg har kjøpt klær til meg selv i en bruktbutikk, så var det nesten litt sånn. Jeg sa at vennene mine i Serbia. Hvis jeg prøve å kjøpe en gave eller gi bort noe som jeg ikke bruker lenger, så er det litt sånn har du ikke råd til å kjøpe meg noe nytt, så kan du like godt la være, ikke sant? Men det der med at jeg gjør faktisk noe som er bra for for verden og for dem. Det tar tid å utvikle den måten å tenke på, ikke sant? Det er helt ok å kjøpe brukt bunad til barna. Det er helt fantastisk. Det er et plagg som har blitt brukt to ganger. Og mine skal bruke det to ganger.

Asle: Og det er jo et kvalitetsprodukt sånn som vi snakket om. Det er langt tid og energi i det og man har gode råvarer. Og det greit at det kanskje ikke brukes så ofte, men vi kan jo snakke om dressen min som går ut av og design før jeg har slitt den ut i hvert fall, det er helt sikkert.

Silvija: Den kommer tilbake i trenden før du sliter den ut. Det er bra det. Jeg har et spørsmål mot slutten til deg. Hva slags anbefaling har du til bedrifter i denne gode klyngen deres? Hva kan vi gjøre for at det skal bli enda mer samarbeid, enda mer sirkularitet. Hvor trykker skoen?

Asle: Det er det med å tørre å samarbeide. Vi er tøffe og flinke i Trøndelag her, men der er det enda mer å gå på. Vi må tørre å legge utfordringen våre på bordet, tørre å tenke at vi må ha med noen andre som er flinke for at vi skal lykkes med det. Vi må ta oss tida til å bruke litt tid og få de andre til å modnes opp litt på vårt nivå. Sånn at vi ser at vi sammen kan løse det på en bedre måte enn alene. Jeg tror det at sjansen for både å kanskje få tilskudd til og med på et prosjekt er langt større, men og det å nå målene på en helt annen måte. Få folk inn som tenke annerledes enn oss, bryte med tanken vi har. Jeg tror resultatet blir langt, langt bedre hvis vi tar oss tiden til det. Vi har det travelt vet du, vi løper alle sammen. Litt sånn fra gamle tiden så het det sånn messe-konger. Var høvdinger nesten alle sammen. Vi har det så travelt og vi tror vi vet det beste selv. Men ta oss litt tid, tenke litt igjennom det. Kanskje spilling til klynga og høre om det andre som har samme utfordringen. Jeg har lyst til å være med å dele denne utfordringen. Da tror jeg man vil oppleve at vi vil nå helt andre mål enn vi driver på alene. Så det må jeg ønske mitt at vi får inn enda mer prosjekter og utfordringer inn i klyngen. Det er en fantastisk gjeng som er med her og det er som du nevnte forskningsinstitusjonene og det er investeringsselskap, og offentlig selskap kjenner jo hvor skoen trykker hver dag. Det er uendelig mye spennende å ta tak i, så bare vi lykkes med det, så tror jeg vi vil nå målene våre i klyngen. Og det med materialgjenvinning og løse klimautfordringene kanskje fra noen hakk bedre enn i dag. Kanskje ikke internasjonalt. Men litt skritt for skritt.

Silvija: Foran sin egen dør?

Asle: Ja, sten for sten.

Silvija: Jeg har lyst å bygge på det du sa bare veldig kort. Det ene er at en av dine tidligere med-gjester i denne serien hadde et fantastisk uttrykk som jeg syns vi burde bruke mer, og det er at man kan ikke være sirkulær alene. Det er et eller annet med hele forretningsmodellen i klyngen som passer så ekstremt godt med deres hovedtema. Og burde være et eksempel på prosesser på måten å samarbeide på. Det andre, og det er mitt hjertesukk til nordmenn generelt. Jeg synes dere er utrolig flinke teknologer, men ikke alltid like gode businessmen. Og der jeg jobbet var et halvt norsk og halvt amerikansk selskap, så hadde vi alltid "the quitly confident norwegians". Disse her rå aggressive markeds folka i USA. Og jeg tror begge kan lære litt av hverandre, ikke sant? Og det at nordmenn ikke trenger å komme med alle svar det er lov å komme med noen spørsmål også. Det er av og til det mest verdifulle du kommer med. Det er en problemstilling som du har. At man ikke skal være så perfekt på alle svarene før man ønsker seg samarbeid.

Asle: Veldig enig meg der og da, nemlig at vi har jo finansieringsinstitusjoner med oss inn i klyngen, og det tror jeg vi er vi trenger. Og som jeg sa tidligere at det må være lov å tjene penger i Trøndelag og. Vi kan være flinke på alle vis vi og. Men skal vi skape utvikling fremover, så må noen tjener penger, og det må vi tåle. Og vi må være med og applaudere når dem  lykkes med det, så jeg synes det var et godt poeng du tok med deg der også. Det er et område vi kan bli et langt bedre i.

Silvija: Ja, dere har faktisk noen av de mest spennende Venture Capital selskaper jeg vet om i Norge da. Og det har noe med den nærheten. Ekstreme nærheten til noen veldig sterke teknologimiljøer. Så det å utnytte det også i dette her ekstreme, privat og offentlig bærekraft og teknologi kombinasjonen som dere har er en kjempemulighet. Veldig spennende Asle. Da har vi gått tomme for tid. Du har et veldig fint sitat fra  Gro Harlem Brundtland. Jeg liker å legge det som en liten gave til lytterne. Vil du si hva det var og hvorfor du liker det?

Asle: Jeg har gått på Norges landbrukshøgskole i starten på 2000-tallet, og på den tida der var jo Gro Harlem Brundtland og Torbjørn Bjørnsen de to store som jobbet virkelig med miljø og miljøutfordringene, og etablerte jo miljøvernleder i kommunen på den tiden og var jo med og skrev..

Silvija: Brundtlands kommisjonens - vår felles fremtid?

Asle: Ja, den var det. Og det var vi i den tiden der at Gro Harlem Brundtland kom med slagordet fra verdens møte om klima og miljø i Rio 1992. Tenke globalt og handle lokalt, og det har jeg egentlig tatt med meg inn i avfallsselskapet som jeg jobber i nå. Så vi har et slagord som er veldig likt det. Jeg synes jo det er viktig.  Vi må tenke stort, men det er som du sta at vi må feie foran vår egen dør. Det er det vi kan gjør noe med. Vi har lov til å tenke store tanker alle sammen, men vi lykkes ikke hvis vi ikke tak i de små utfordringene foran oss.

Silvija: Grunnen til at jeg liker det så godt er at jeg tror at det er oppskriften på å faktisk gjøre noe. Være konkret og målbar, for ellers så blir det så uoverkommelig og man fortaper seg analyser isteden for å prøve å løse problemer i dag.

Asle: Oftest er det sånn at hvis du leser intervju av mannen på gata i avisa, og spør hva han gjør for miljø så er jo det jo kildesortering man ofte svarer på det. Og det er det enkle og det konkrete. Og det som vi må jobbe mer med i årene som kommer. Vi snakket jo litt om klær her, og vi snakket litt om biler. Det er mye å ta tak i for oss alle. Vi får begynne med den ene tingen, også får vi ta det neste etterpå.

Silvija: Asle Hasselvold, styreleder i Civac, tusen takk for en inspirerende og lærerik samtale.

Asle: Selv takk. Det var hyggelig å få være med.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University