LØRN Case #C1160
Karbonfangst og sirkularitet gjennom sjøorganismer
I denne episoden av LØRN møter vi prosjektdirektør Lars Strøm i Ocean GeoLoop AS. Lars forteller hvordan Norske Skog Skogn og Ocean GeoLoop AS utvikler løsninger som bidrar til å utvikle karbonfangst på naturens premisser. Hva betyr dette i praksis, og hvilken rolle spiller sjøpungen i dette arbeidet?


Lars Strøm

Chief Project Officer

Ocean Geoloop

"«Never waste»"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 31 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

NULL

NULL

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Ocean Geoloop
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220325
Sted: TRØNDELAG
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Bærekraft i prosessindustrien Tverrfaglig samarbeid i industrien Karbonfangst, bærekraftige og innovative løsninger Hvordan tankesett endres – fra avfall til ressurs Hvordan industrien selv utvikler lønnsomme løsninger for karbonfangst

2000+ lyttinger

Litteratur:«Factfulness» av Hans Rosling

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0025
Innovasjon i ulike sektorer

Anja Røyne

Forsker

UiO, BioZEment 2.0

#C0024
Innovasjon i ulike sektorer

Morten Isaksen

CEO

Bio-me

#C0023
Innovasjon i ulike sektorer

Aksel Sterri

Forsker

UiO

Lytt #C1160

Video for Case #C1160

Tekst for Case #C1160

Velkommen til Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til en Lørn case med Norske Skog Skogn. Denne samtalen er en del av en serie på 8 samtaler og den dreier seg om Norske Skog Skogn sitt innovasjonsarbeid og eksternt som i dette tilfellet med en god partner. Målet er å utvikle både innovasjonsevne til regionen og vise hvordan Norske Skog Skogn er en av de mest attraktive bedrifter gjennom samhandling og verdiskapning i verdensklasse basert på fornybare naturressurser. I dag skal vi snakke med Lars Strøm som er leder av Ocean GeoLoop. Sa jeg det riktig Lars?

 

Lars Strøm: Hei, ja Ocean GeoLoop det er riktig. Jeg er ikke leder, men prosjektdirektør i selskapet.

 

Silvija: Ocean GeoLoop er et av de mest fascinerende selskaper jeg har vært eksponert for det siste året, så jeg gleder meg til denne samtalen. Vi kommer til å snakke om hvordan en marin organisme, som heter tunikat eller sjøpung, brukes til å være en del av en sirkulær prosess som fanger karbon og andre avfallselementer eventuelt fra produksjonsbedrifter, for eksempel Norske Skog Skogn, og omsetter dem til utrolig viktig ressurser, for eksempel medisinske materialer eller dyrefôr. Dette er et supert eksempel på teknologi og innovasjon anvendt på noen naturressurser som er fornybare og som Norge har overflod av. Norske Skog Skogn jobber hovedsakelig med fiber og cellulose fra trær, men dere viser vei til hvordan man kan tenke mye bredere i forhold til andre organismer som kan spille den rollen. 

Er innledning sånn noenlunde på temaet, Lars?

 

Lars: Det synes jeg høres bra ut.

 

Silvija: Da går vi tilbake til start spørsmålet vårt, og det er gode Lars, jeg vil veldig gjerne at våre lyttere, både ansatte på Norske Skog Skogn og de 3-4000 andre som lytter til hver av disse samtalene, har et bilde av den innovatøren vi skal lære fra. Så hvem er Lars og hvorfor bryr han seg om sjøpung?

 

Lars: Lars er en 51 år gammel mann som har vokst opp i nærheten til Norske Skog Skogn og har også jobba der. Vært ute en del år og har nå for noen år tilbake flytta tilbake til Trøndelag igjen. Far til to tenåringsjenter og har samboer. Har et sterkt forhold til Norske Skog Skogn, fordi der har alle jeg kjente i oppveksten jobbet og det er en hjørnesteinsbedrift som det er veldig morsomt å komme tilbake å jobbe sammen med. Litt mer om meg så er jeg utdannet innenfor kjemiteknikk, prosessteknikk og har jobba i den type bransje i stort sett hele livet mitt. Ellers er jeg en familiemann som forsøker å stille opp for to aktive døtre og holde meg selv i form gjennom fysisk aktivitet og bidrar i nærmiljøet gjennom litt frivillig arbeid.

 

Silvija: Du sier at Ocean GeoLoop jobber med å utnytte naturressurser på avveie, det synes jeg er en veldig fin beskrivelse, fortell mer.

 

Lars: Vi tar det bilde av at verden står ovenfor flere kriser, det er jo klimakrise som vi hører mye om, miljøkrise, miljøet vårt påvirkes av menneskelig aktivitet. Vi er en voksen befolkning som har rett på å ønske å ta del i verdiene som finnes og økt levestandard og da må vi utnytte ressursene på en smart måte. Vi må unngå å legge ting på ny, vi må sette ting i arbeid gjennom sirkularitetVåre miljøteknologier tar sikte på nettopp akkurat det. Ser avfall som ressurser som er på avveie som de må sette i konstruktivt arbeid.

 

Silvija: Bare for å sette et bilde på det, for når folk hører på en samtale uten å se hvordan vi vifter med hendene, så er det veldig viktig å skape bilder. Det bilde jeg har i hodet nå er at Norske Skog Skogn bearbeider et fantastisk råmateriale, kanskje verdens beste råmateriale, og lager flotte papirrelaterte produkter, avispapirer og både halvfabrikata og fullfabrikata. I den prosessen er det avfall materialer også, det er noe som går i lufta, noe som renner i havet. Ved å plassere noen installasjoner som er basert på disse sjø organismene i nærheten av fabrikken så kan man fange disse utslipps elementer i luft eller vann og gjøre noe nyttig med dem til og med.

 

Lars: Ja det er absolutt vår klare ambisjon. Vi er jo et ungt selskap, vi fikk vår CEO på plass 1. januar i fjor, men allerede på våren i fjor satt vi en prototype av en installasjon ut ved Norske Skog der formålet er at man kan gjennom bruk av denne sjøpungen eller tunikaten, som er en organisme som finnes i norske fjorder naturlig, bygge et fjøs i havet der organismene kan bo. De filtrerer sjøen og gjennom sin bygging av egen biomasse, kropp og vekst så binder de opp nitrogen og fosfor som blant annet finnes i prosessutslipp fra industri, i kloakkutslipp og avrenningen fra landbruk. Ved å dyrke det her, kan vi høste biomasse i stedet for å ha problematiske stoffer i sjøen, faktisk for verdifulle skapninger, i en slik innhegning. Der har vi masse spennende muligheter av utnyttelse av den organismen som et verdifullt produkt.

 

Silvija: Jeg måtte google litt imens du snakket her, jeg måtte se den sjøpungen for meg. Jeg prøvde å si sjøpølse, da sa du nei ikke sjøpølse, sjøpung, men det er en organisme med noen små kanaler på seg og det er en renselse organisme. Veldig pen også egentlig, den går det an å dyrke mye i norsk farvann.

 

Lars: Ja den finnes naturlig i norske farvann også har den som andre organismer sine foretrukne saltinnhold, temperaturer også videre, men den finnes i ganske stor utstrekning. Den består egentlig av en cellulose kappe og filtrerer store mengder av sjøvann for å skaffe seg mat.

 

Silvija: Jeg må fortsette med dette bildet mitt. Det har dette dyret med de cellulose, kappe bygde rørene som flyter i vannet og det filtrerer vann. Hvordan fanger den co2, er det co2 som havner i vann også minker den surhetsgraden i vannet?

 

Lars: Det blir en indirekte fanging av co2. Mikroalger i havet driver fotosyntese og slike mikroalger binder opp co2 og det her er igjen mat for tunikaten. Slik at mikroalger som trives suger opp co2 gjennom sin fotosyntese også blir spist eller filtrert opp av tunikaten så binder man opp co2.

 

Silvija: Så her bygger dere fjøs, jeg likte veldig godt det bildet med sjøfjøs, som et slags naturlig renseanlegg for sjøen. Hvis jeg forstår deg riktig så er det ikke bare Co2, men en del andre ting som disse tunikaene kan få ryddet ut av vannet.

 

Lars: Ja det er riktig, de er avhengig av flere stoffer, kjemiske stoffer, for å bygge sitt protein og bygge olje i kroppen, slik at særlig kjemiske forbindelser av nitrogen og fosfor er viktig for dem. Det er mye av det i avrenninga fra landbruk, fra gjødsel, fra kloakkrenseanlegg for eksempel. Vi vet at Oslofjorden har fått stor oppmerksomhet, fordi den er på vei til å kveles av for mye nitrogen.

 

Silvija: Du har fått en kunde, jeg har et hus ved siden av en bukt i Oslofjorden, og vi har det problemet at det gror til og det kveles. Det er avrenninger fra E18, der er det sikkert ting som ikke er så bra for til og med sjøpung, men det er også masse avrenninger fra jordbruk eller fra hager og gressplener og alt for mye kunstig gjødsel. Det er så mye nitrater at havet ikke klarer å rense det med sine naturlige prosesser lenger.

 

Lars: Riktig, det er der vi har en ambisjon om å kunne bidra.

 

Silvija: Det her har en ganske store internasjonale muligheter, fordi ved siden av alle storbyer vil man ha dette problemet. Jeg har sett på en diverse rapporter om Bosporos i Istanbul, en av verdens største by som er kvalt av en alge gugge som er brune alger som bare er der, de blir ikke kvitt dem lenger. Man trenger noe naturlig som spiser de opp.

 

Lars: Ja vi skal ikke love å fikse alle verdensproblemer selv om vi har høye ambisjoner, men absolutt, du treffer hodet på spikeren, det er jo en av de områdene vi synes er veldig interessant. Det ene er at det kan bidra til å redusere et miljøproblem, det andre er jo at vi gjennom den prosessen ønsker å utvikle verdifulle varer som de tunikatene utgjør, slik at man ikke bare har en renseprosess, men renseprosessen er starten på en verdikjede for verdifulle produkter.

 

Silvija: Ja, vi kommer tilbake til alle disse elementene, for jeg har lyst til å høre om historien til dette prosjektet, dette selskapet, også jeg har veldig lyst til å høre om teknologien, hvorfor er dette avansert teknologi. Jeg har hørt om markedspotensialet, det at man kan lage dyrefor eller medisinske materialer av proteiner eller cellulose i tunikatene er helt fantastisk. 

Før det har jeg lyst til å dra linjen tilbake til Norske Skog Skogn. La oss si at jeg er en ansatt på fabrikken, hvorfor er dette her relevant for meg. Jeg har jeg to ting her også må du rette på meg og utdype. 

Det første er at dette er også en investering, hvis jeg forstår det riktig, det er noen felles eierinteresser i hvert fall, og dette viser hvordan Norske Skog Skogn tenker på helhetlig verdikjede i disse prosessene og materialer så man ikke bare kjøper veldig fornybart materiale, men tenker på fornybarhet med det man dytter ut. Det ene man har fokusert veldig mye på er hvordan vi gjør avispapiret resirkulerbart, men det er masse annet som kommer ut, så det er egentlig å dekke den delen av verdikjeden. Så dette er veldig spennende for ansatte som tenker bærekraft. Det er ikke bare bærekraft ved inngangen til fabrikken, men også ved utgangen av fabrikken. Også er det kjempekul teknologi i tillegg som er spennende å vite for folk som jobber med materialteknologi og prosessteknologi dag inn og dag ut, og utvider synsfeltet sitt. Er det sånn du tenker?

 

Lars: Ja det synes det er en god oppsummering, jeg synes jo at Norske Skog Skogn har utviklet seg utrolig spennende. Tar jo stadig nye grep for å gjøre seg mer robust for de endringer som skjer i eget marked og søker nye grønne muligheter, skulle til å si daglig. Vi har etablert en langsiktig samarbeidsavtale med Norske Skog Skogn om å jobbe sammen, bruke industriområde for pilotering av vår nye teknologi og bruke det kompetanseområde som fiborgtangen utgjør. Det har også ført til at Norske Skog har kjøpt en liten eierpost av Ocean GeoLoop og vi tror det kan bety i årene fremover muligheter for videreforedling av proteiner eller bearbeiding og utnyttelse av co2 som vi ønsker å fange i en annen type prosess, industriell prosess. Jeg synes det er utrolig spennende å jobbe med Norske Skog og at de ser inn i fremtiden etter nye muligheter i tillegg til papirproduksjon. 

 

Silvija:Da er vi tilbake til Ocean GeoLoop. Hvem er gründeren hvor kommer ideen fra, og hvorfor synes at det er et spennende selskap å jobbe i?

 

Lars: Gründeren er Hans Gude Gudesen, eller Gude som han gjerne kaller seg.

 

Silvija: Vi har en felles bestefar, visste du det? Vi er i familie sånn sett. Jeg har jobbet i Fast, Search And Translator i mange år.

 

Lars: Ja, da skjønner du hvorfor jeg gjerne vil jobbe i selskapet. Gude er mannen bak, han er en fantastisk arbeidskapasitet og oppfinner gjerne og har jobbet mange år med de her tunikatene. Det etablerte et firma i Bergen som har sprunget ut av universitet i Bergen og har jobbet spesifikt med medisinsk bruk av cellolusen fra de her tunikatene.

 

Silvija: Kan du bare pakke ut den setningen. Det høre veldig komplisert ut. Tunikater, når de har gjort jobben sin, kan males opp og lage noen medisinske greier, hvorfor det? 

 

Lars: La oss dele dette pølsedyret i tre komponenter, proteiner som man kan se for seg brukes til dyrefor, det samme med olje og en helt spesiell cellulose, det er det eneste marine dyret som produserer cellulose. Når man da maler opp dyret så kan man lage spesifikke nanocellulose kvaliteter som man i Bergen har utvikla medisinske bruksområder for.

 

Silvija: Og det kan være type sånn hjelpe såret gro raskere, eller noe materiell for å binde eller ting vi putter inn i kroppen vår etter hvert.

 

Lars: Ja det gjøres noe forskning på bruk i behandling av hjerteskader blant annet, regenerativ medisin.

 

Silvija: For dette er bedre enn Gortex på en måte, som man kunne puttet der eller noe plastikk.

 

Lars: Ja det er et naturmateriale så kroppen aksepterer det uten å støte det vekk. 

 

Silvija: Kan jeg spørre et annet kanskje litt dumt spørsmål, men cellulose lages vanligvis av planter, det er det vi har fra trær og gress. Er det relativ unikt at det er et dyr som lager cellulose?

 

Lars: Ja, nå er ikke jeg noe biolog, men så vidt som jeg forstår så er det unikt at det produseres av dyr i det hele tatt.

 

Silvija: Ja, fantastisk. Da er det enda morsommere. 

 

Lars: Vi kan snakke litt invasjon, jeg kom i kontakt med Gude gjennom min jobb i Proneo som jeg har jobbet i en del år, og med kobling til Sintef så introduserte vi Gude for Norske Skog og industri i Midt-Norge og det ble starten av etableringa av et hovedkontor til GeoLoop utenfor sogn. 

 

Silvija: Hva er teknologien da, altså teknologien er gitt av naturen, dette merkelige dyret, sjøpung eller tunikat som har en kjerne, har noe cellulose greier på sugerør ser det ut som på bildet, eller filteringsrør. Så kan det lage disse flotte proteinene, eller består av proteinene, oljer og cellulose. Det er naturen som fikser det, så hva er riggen rundt, er det fjøset?

 

Lars: Ja, det å få en effektiv produksjon av det her er en nøkkel, for at dette skal bli en industri i større skala så må vi ha en effektiv produksjon. Det å kunne drive denne produksjonen optimalt og det å kunne starte mest mulig nedstrøms verdiskapning er jo kritisk for at dette skal bære seg og bli så bra som vi håper det skal bli. Så produksjonsteknologien er en del av det vi jobber med. Å kunne rense opp og oksygenere  og samtidig som man skaper verdifulle produkt. 

 

Silvija: Vi har laget i Lørn en veldig spennende serie som heter NCE Seafood Innovation, der lærte jeg disse fjøsene de har for laks på vestkysten inneholder enormt mye teknologi og etter hvert data og disse styringsprosessene du ser for mat og forurensing av vann og for vannkvalitet, matkvalitet og fiskevelferd. Det er litt det dere bygger i disse fjøsene deres

 

Lars: Det er en god analogi. Vi må bygge modeller og styring og forståelser om hvordan vi optimaliserer denne her driften for de spesifikke organismene som vi ønsker å dyrke.

 

Silvija: Disse organismene, når du legger ut disse fjøsene, de gjør vannet renere,  men de har ikke noe annet avfallsproblematikk rundt seg?

 

Lars: Dem fungerer egentlig som en god komprimator av avfall, så jo som alle dyr er det et avfall.

 

Silvija: Det er bygget inn i kroppen

 

Lars: Ja de bygger i egen kropp også er det noe avfall som egentlig er mye av det samme som det som er råstoffet deres. Vi vil nok se på og samle opp det avfallet fordi vi mener det også har en verdi. 

 

Silvija: Plugger det tilbake i sirkulære løp som dere bruker. Har dette noe med data å gjøre, jeg klarer ikke å la være å spørre om data for det blir kanskje noe form for overvåkningsmekanismer, det blir kanskje noe styringsmekanismer?

 

Lars: Gjennom det utviklingsarbeidet vi gjør så vil jo vi bygge modeller som viser hvordan den her prosessen kan oksygenere, kan rense, slik at vi vil bygge datamodeller, simuleringsmodeller. Det er i hvert fall en ambisjon som gjør at om vi skulle dratt til Bosporus for å rense opp kunne man simulert forholdene der på forhånd slik at man er mest mulig rusta, riktig rigg for riktig case.

 

Silvija: Caset vil være avhengig av kjemi i vannet, temperaturforhold og strømningsforhold og en del sånt.

 

Lars: Nettopp

 

Silvija: Hvis vi nå snakker om lønnsomheten i dette her, så dere tar stoffer som folk helst vil bli kvitt, for min del ville det vært veldig verdifullt å bare ha en installasjon som bare står og renser. Så har dere også verdien til råvarene som dere skaper for andre og da nevnte du å bruke i kanskje dyrefor kanskje til og med medisinske materialer eller noe annet.

 

Lars: For nå er dette løp som er i utvikling, men det er klart at bioprotein er veldig interessant for den bransjen du nettopp nevnte, oppdrettsbransjen. Det importeres store mengder soya til Norge hvert år, kan man produsere en hjemlig biogass eller marint basert protein til den bransjen så tenker vi at det bør være veldig interessant. Så skal man gjennom kvalifisering av proteiner for den type bruk som er et område vi synes er spennende å se på, om man kan utvikle en jevnlig fôr produksjon. 

 

Silvija: Det vi ser med krigen i Ukraina, vi teller 25 mars når vi gjør dette opptaket, og verdens matsituasjonen er usikker. Særlig for fattig land og dyrefôr, alt vi kan gjøre for å hjelpe balansen må være langsiktig.

 

Lars: Det var jo det som ble sagt innledningsvis også, det med en ressurskrise, det er viktig å benytte ressurser best mulig og sørge for at det blir gjort ressurser tilgjengelig for flest mulig mennesker som har behov for det er en viktig driver bak Gude sine ambisjoner for selskapet, å gjøre noe godt. Et annet spor vi jobber med er tulikat silikosen, hvor vår søsterbedrift Ocean TuniCell som jobber med dette for medisinske formål så vil vi produsere material komponenter som kan brukes i industriprosesser. Den her cellulosen har små mange fantastiske egenskaper at vi ser verdier av det også i insustriprossesen fremover. Så det er en teknologi spor som vi i Ocean GeoLoop forfølger sammen med forskningsmiljøet i Trondheim gjennom Sintef og PFI.

 

Silvija: Veldig gøy, litt tilbake til Norske Skog Skogn og Ocean GeoLoop, hva er dine ønsker i forhold til samarbeid og muligheter fremover? Hva kunne vi tenke oss der?

 

Lars: Jeg kjenner Norske Skog Skogn som en organisasjon med veldig stolte og kompetente ansatte, vi har gjort en avtale at vi i løpet av våren skal sette i gang en annen pilot med karbonfangst teknologi. Der kommer disse komponenter basert på tunikaer til sin rett. Det ser jeg veldig fram til at vi sammen skal videreutvikle og verifisere vår teknologi som er trinn i fange co2 som enten kan deponeres i langsiktig prosjektet eller brukes i andre industri prosesser fremover. Det er en annen teknologi vi utvikler så i løpet av et år vil vi ha to piloter på teknologi sammen med Norske Skog og det synes jeg er kjempeartig å få lov til å jobbe med Norske Skog og den teknologiutviklingen vi driver på med sammen.

 

Silvija: Veldig gøy. Jeg har bare lyst til å spørre deg kort om livslang læring for i Norske Skog Skogn har vi masse operatører, fagpersoner på diverse deler av produksjonen, men det er veldig få biologer der og egentlig veldig få i utgangspunktet datanerder, prosessteknologi, sirkularitet, litt sånn sci-fiction material teknologi møter biologi som vi snakker om her. Jeg har lyst til å høre deg snakke litt om livslang læring, hvordan kan folk involvere seg uten å være redd for å ikke ha to mastergrader eller hva enn du har?

 

Lars: Jeg tror at evnen til læring har ikke sammenheng med hvor høy utdanning du har, det handler om en innstilling om at endring faktisk er noe positivt. Mange er jo redd for endring, men det er omfattende endring og ta kontroll på det og ønske å være del av en positiv endring. Da er det alle muligheter til å lære og bidra selv om man ikke har formell kompetansen. Jeg tror et engasjement og et ønske om å lære av andre er kjempeviktig for å bidra om man nå er operatør eller sjåfør for å si det sånn. Min erfaring opp igjennom er at evnen til å lære og lære bort og å bidra handler mye mer om engasjement enn utdanning.

 

Silvija: Ja, og da er vi egentlig litt tilbake til denne samtalen og denne serien der vi har samlet mange gode historier og tanker om fremtiden, men det er litt opp til hver eneste ansatt å lytte og kanskje finne noen å snakke med om dette her. Kanskje man kunne hatt noen lunsj diskusjoner eller sene nattskift diskusjonsgrupper om hva dette betyr for meg.

 

Lars: Ja kanskje det, Ocean GeoLoop er få ansatte, men vi jobber egentlig veldig sånn, prøver å jobbe ekstrovert og koble oss på masse smarte folk. Det er jo det som er så fantastisk, du går jo på jobb hver dag og snakker med folk som er mye smartere enn deg selv og får bryna tankegangen og sett ting fra et annet perspektiv og det er jo alltid er bra. I samtalen utvikles det jo mye mer enn når du sitter alene og tenker det er det ingen tvil om. 

 

Silvija: Det du sier nå får meg til å tenke Lars at kanskje man trenger noen arenaer på jobb som gjør at du kan løfte blikket litt forbi det du må gjøre det dagen og gjennomføring oppgavene og kravene du har, og har kanskje 10% kapasiteten 5%, noe kapasitet da, til å få lov til å tenke endring og være med på endringen.

 

Lars: Spennende tanker, man blir fort fanget av hverdagen. Så det å sørge for tid til å tenke og diskutere har jeg stor tro på.

 

Silvija: Da er vi egentlig på slutten av vår tid, er det noe kjempeviktig vi har glemt å prate om nå Lars?

 

Lars: Helt sikkert, men da trenger vi enda en halvtime.

 

Silvija: Det jeg har er masse inspirasjon om invasjon som jeg trodde kom til å være mye mer mekanisk modell av sjøfjøs, men det jeg sitter igjen med er egentlig en invasjon som går på helhetlig verdikjede og systemtenkning og egentlig til om med forretningsmodeller der Norske Skog Skogn er en viktig komponent i denne kjeden. Det å tenke hele systemet rundt seg ikke bare det produktet du produserer i dag, er en veldig viktig inspirasjon her.

 

Lars: Støtter den oppsummeringen

 

Silvija: Tusen takk for en god prat, og jeg gleder meg veldig til å både bli inspirert og lære enda mer om Ocean GeoLoop i kontekst av Norske Skog Skogn. 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.universitet. 

 

Quiz for Case #C1160

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

3

C1160 INDUSTRYTECH Karbonfangst og sirkularitet gjennom sjøorganismer - med Lars Strøm

1 / 3

Hva betyr det at man utvikler karbonfangst på naturens premisser ?

2 / 3

Hvilken fase er teknologien til Ocean GeoLoop?

3 / 3

Hvilken påstand er riktig ?

Your score is

The average score is 33%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: