Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til en podkastserie med Lørn og Miljødirektoratet på 10 episoder. Serien dreier seg om om å se mulighetene digitaliseringen gir for å forbedre arbeidsprosessene og løse sammensatte behov på tvers av fag og roller. Miljødirektoratet setter brukeren i sentrum for fornyelse og innovasjon og denne serien skal inspirere både i Miljødirektoratet og utenfor om hvordan man kan lære fra hverandre og videreutvikle tjenestene. Gjesten min i dag er Ellen Hambro som er direktør i Miljødirektoratet. Vi skal snakke om hvorfor vi bryr oss om digitalisering i miljødirektoratet, litt visjon for miljødirektoratet fremover og kanskje aller viktigst - innovasjonskultur og læringskultur som dere håper å bygge. Velkommen Ellen. 

Ellen Hambro: Tusen takk.

Silvija: Ellen vi startet alltid med å spørre folk litt om hvem de er. Nå har du og jeg eksepsjonelt kort tid i denne samtalen, men hvis du skulle introdusere deg sosialt for folk. Altså ikke som hun strenge direktøren, men hun som alltid har med noe strikketøy eller hvem er du?

Ellen: 57 år, tre barn, samboer med tre barn. Vi har til sammen ganske mange barnebarn allerde. Jeg strikker bestandig. Har alltid en god bok. Jeg holder på å lese minst 2-3 bøker om gangen også har jeg en jobb som krever mye av meg, men som er utrolig gøyal, og som handler om å egentlig redde planeten. Så det er veldig motiverende selv om jeg tildels jobber alt for mye innimellom.

Silvija: Da må jeg spørre deg i fortsettelsen om hvorfor det ble deg og miljødirektoratet? Hvorfor havnet du der?

Ellen: Jeg begynte å jobbe i miljøverndepartementet mens jeg var student. Egentlig litt tilfeldig, også ble jeg bitt av basillen med en gang. Det å jobbe med de store miljøutfordringene. Har ekstremt meningsfull jobb. Jobbet tett på de politiske besltunignsprosessene. Jobber med de overordnede samfunn spørsmålene og å være med på å utvikle nye løsninger for landet. Jeg ble umiddelbart bitt av basillen. Og siden har jeg stort sett jobber i miljøforvaltningen. Jeg jobbet i landbruksdepartementet med en pause på 3 år, men da jobbet jeg også mye med miljø der. Så miljøforvaltning har blitt min bane i livet og det er jeg veldig glad for. 

Silvija: Jeg ble kjempe inspirert og opplært av disse samtalen som vi har hatt. Vi snakket gjennom 10 samtaler med dere flinke folk. Utrolig stor bredde i oppgaver. Og noe av det som fascinerer meg aller mest - jeg har nå levd i flere land underveis. Jeg kommer opprinnelig fra Sør-Europa. Det er ikke så veldig mange land hvor offentlig sektor er så innovasjons villig som den sektoren vi har i Norge. Det er noe med at de største samfunnsoppgaver blir egentlig løst av dere. Oppleves det sånn fra innsiden også? 

Ellen: Ja, det tror jeg. Jeg tror veldig mange hos oss opplever at de har en veldig meningsfull jobb. Jeg opplever at i Norge så er det små forskjeller. Jeg husker jeg traff min tyske kollega, der står folk skolerett når de snakker med sjefen og omtaler han som professor og med etternavn og sånn. I Norge, selv om vi er en hierarkisk organisert organisasjon så er det veldig lett å ta initiativ. Vi har få formelle strukturer som hindrer folk å ha dialog på kryss og tvers og opp og ned i en organisasjon. Og det tror jeg er med på å fremme kreativitet og på å finne gode løsninger. For løsninger må som regel komme fra de som jobber med et fagfelt. Det er jo ikke sånn at det sitter noen kloke sjefer på toppen og vet hva som er smart å gjøre. De smarte løsningene kommer fra de som holder på med det til daglig. 

Silvija: Jeg har som innvandrer i Norge vært veldig fascinert av hvordan veldig mange andre land ser på offentlig sektor som en ren utgift og det er byråkrati. Det er papirflytting, det er kontrolloppgaver hovedsakelig, men mitt inntrykk er at vi har et sjelden ikke bare ikt, men kunnskapsrikt og modig offentlig sektor. Og jeg tror vi i dette landet undervurderer de innovasjonene som offentlig sektor skaper og derfor er et konkurransefortrinn for landet. Og kanskje alltid når brønnøysund som noen fremste eksempler. Og alt det som dere gjør for å få systemet til å henge sammen. Så jeg vil spørre deg hva ser du for deg som hovedoppgavene for miljødirektoratet nå og kanskje fremover? Hva er det dere er til for? 

Ellen: Kort versjonen så er vi i miljødirektoratet, vi gjennomfører regjeringens miljøvernpolitikk og gir råd om videre utviklingen av det. Og de bitte små utfordirngene vi står ovenfor - altså vi skal omstille Norge til å bli et lavutslippssamfunn. Vi skal tilpasse oss de klimaendringer som kommer. Vi skal sørge for at vi bremser og helst stanser tap av natur. Tar vare på økosystemene. Utvikler en sirkulær økonomi. Sørger for at vi ikke sprer miljøutgifter og forurensning. Det er liksom helt enorme globale utfordringer som henger sammen. Og der har vi en viktig rolle både å forvalte de virkemidler som vi har i dag og sørge for at man hele tiden har et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne videreutvikle politikken. Vite hva som er de viktigste negative påvirkningsfaktorene og driverne og hva vi kan gjøre med det og vi skal gi råd til utviklingen av politikken og vi skal ivareta Norske interesser på den internasjonal arenaen. Så vi har utrolig mange funksjoner også jobber vi med et enormt bredt spekter av ansvarsområder. Frilufts politiken, truede arter, vi regulerer olje og gass sektoren og prosessindustrien på land. All avfallshåndtering. Alt innhold av farlige kjemikalier på produkter. Og nasjonalparker, rovdyr, vil forvaltning, you name it. Vi har en ekstremt stor bredde. Selv om det er veldig forskjellige områder så handler det alt sammen om klima og miljø.

Silvija: Jeg prøvde å notere meg noen knagger å snakke om, men du snakket om lavutslipp,  du snakket om mangfold, naturmangfold. Du snakket om forvaltning av parker og hva heter det?

Ellen: Nasjonalparker og verneområder.

Silvija: Verneområder. Sirkulær økonomi også snakket du om typ behandling av miljøgifter også videre og enda mer. Så veldig bredt sett med oppgaver og dere forvalter, men også utvikler kunnskap, sa du? 

Ellen: Ja, og en veldig viktig del av jobben vår er at vi skal ha stålkontroll med hvordan det står til med naturen der ute. Men hvor mye klimagassutslipp er det fra hvilke kilder? Hvor mye avfall blir gjenvunnet. Hvor mye laks svømmer det i elvene våre? Hvor mye vilt løper i skogene? Hvor mange rovdyr har vi? Hvor mye støybelastning er det for folk? Så all den kunnskap skal vi ha. Det er masse internasjonal forpliktelser å formilde om det. Og du skal vite hvordan er utviklingen. Beveger vi oss i riktig retning? Går utslippene ned? Blir trusselen mot artene ferre? Hvordan står det til med verneområdene? Hva er det viktigste årsakene til at ting enten blir bedre eller verre? Hvor langt er det igjen til måloppnåelse? Så vi bruker mye ressurser, både penger og folk på å sørge for at vi har den stålkontrolen på fakta. Og da er innovasjon en viktig del av det. Hvordan kan vi hente inn all denne informasjonen på en effektiv måte? Kan vi bruke nye metoder? Vi har brukt miljø DNA som jeg vet dere har snakket om her i Lørn tidligere. Vi bruker satelitt overvåking og vi jobber kontinuerlig med å se hvordan vi kan utvikle, så kunnskapsinnhentingen blir så effektiv og presis som mulig. Også skal vi forvalte all den kunnskapen og sørge for at den er åpen, tilgjengelig og forståelig for andre. Enorme databaser som folk skal kunne finne frem i. Så det å forvalte og formidle den kunnskapen er også en viktig del av jobben vår. Det står faktisk i den norske grunnloven at befolkningen har krav på informasjon om miljøet tilstand og utvikling. Så vi har et ekstra viktig sånn formidlings budskap. 

Silvija: Det har jeg lyst til å ta tak i ltit for, først må du lærer meg forskjellen på et direktorat og et department. Kan du si det relativt enkelt så jeg og andre som ikke er i offentlig sektor forstår det?

Ellen: Det er politikere som bestemmer politiken. Og politikere, altså statsrådene og minsiterne har et department som server dem. Som er på en måte sekretariatet for politisk ledelse, så de fleste av de som jobber i departementet er jo nøytrale embetsmenn og ikke politisk ansatte og jobber med det faglige grunnlaget for dem. Mens vi er en selvstendig enhet som forvalter mye av den løpende - altså fatter enkeltvedtak og deler ut midler. Gjør masse forskjellig løpende arbeidsoppgaver som departementet gir styringssignaler om hva vi skal gjøre. Mens vi er ikke sekretæria for politisk ledelse, så jobben vår er også å eventuelt gi råd om hva de bør gjøre. Faglig råd som de kanskje velger å ikke følge fordi de gir andre politiske avveininger. 

Silvija: Hvis jeg veldig forenkler og tenker at de er sekretariat for politisk ledelse, mens dere er sekretariat for staten? Eller staten er litt for stort kanskje? 

Ellen: Vi er utførende, vi har alle de operative utførende arbeidsoppgavene. Også har vi en mer selvstendig rolle. Mens når man jobber som embetsverk i departmentet så er man på en måte en usynlig som server statsården. Så er direktoratet mer synlig og er et selvstendig ansvar. Men vi er jo underlagt politisk styring. Det er politikerne som bestemmer hvor mye penger vi har å rutte med og hva slags arbeidsoppgaver vi skal gjøre, og det er de som vet regelverket. 

Silvija: Dere er gjennomføreren.

Ellen: Ja, vi er gjennomføreren.

Silvija: Ja, så vil jeg spørre deg - for du sa du  har vært i miljødepartementet, eller det som det het før - direktoratet. 

Ellen: Jeg jobbet i departementet før, og nå har jeg jobbet i det som er miljødirektoratet i mange år, men innenfor det vi kaller miljø familien har jeg stort sett vært hele livet.

Silvija: Ja, og der vil jeg spørre deg litt om endringer i rollene, oppgavene, status nærmest, som denne miljø familien har fått bare de siste to årene. For hvis jeg skal være litt provoserende fra utsiden så har jeg inntrykk av at det har gått fra å være et sånt mikkemus departement eller direktorat. Ikke en av de med størst makt i samfunnet, til en av de med aller størst innflytelse og makt i samfunnet. For meg var det fascinerende å se at Espen Barth Eide ville fokusere på klima. Og det skjer noe helt magisk i folket forståelse rundt viktigheten av deres jobb.

Ellen: Ja, jeg tror at bevisstheten både globalt og nasjonalt rundt viktigheten av klima og miljø utfordringen har økt veldig bare de siste par årene. Sånn at miljøpolitikken har kommet veldig mye høyere opp på dagsorden og gis større prioritet politisk. Og Espen Barth Eide som er en veldig erfaren statsråd blir sett på som klima og miljøminister er sånn sett veldig bra. Også er det fremdeles sånn at miljøpolitikken går på tvers og tvers av mange andre samfunnshensyn og vi møter mange krevende diskusjoner med andre sektorer. En viktig del av jobben er også å sørge for å samarbeide med andre direktorater. Energimyndigheten, samferdsel myndigheter, landbruks myndigheter, fiskeri også videre også videre. 

Silvija: Og der er dette med å spre kunnskap og fakta en kjempeviktig del også i folkets bevissthet, politikens bevvisthet og egentlig i det hele økosystemet som dere da prøver å løfte. Digitalisering er da en viktig del av den oppgaven. Hvorfor det?

Ellen: Altså, digitalisering er for det første en viktig del av regjeringens politikk. De ønsker mer digitalisering i hele samfunnet og også i offentlig sektor, så det er forsåvidt en selvstendig grunn til å drive med det. En annen viktig grunn til å drive med det er at vi ser åpenbart at det er et behov for det. Vi må få gode digitale løsninger for, for eksempel det jeg sa om kunnskapsinnhentingen og kunnskapsformidlingen, men også all vår løpende saksbehandling og å finne gode digitale løsninger som forenkler arbeidet og som gjør det mindre ressurskrevende internt hos oss og som gjør det lettere for brukerne våre å kunne søke om tilskudd eller søke om tillatelse og å kunne levere rapporteringer til oss og den type ting. Sånn at vi digitaliserer for å bedre hverdagen for brukerne og for å effektivisere hverdagen for oss selv, sånn at vi kan frigjøre ressurser til enda viktigere og vanskeligere og høyere prioriterte arbeidsoppgaver. For det er sånn som du sa, miljøpolitikken er ekstremt i vinden. Vi har en økende arbeidsmengde hele tiden samtidig som vi ikke får økte ressurser sånn at vi har behov for å effektivisere arbeidet gjennom digitalisering. Og det gjør vi og det driver vi med hele tiden. 

Silvija: Vi har hørt på utrolig spennende prosjekter, eksempler på digitalisering fra Miljødepartmentet - direktoratet. Jeg kommer til å lære det innen vi er ferdig med samtalen. Den som jeg først tok kontakt med hos dere er en som heter Janne. Hun snakket om miljø-DNA og det synes jeg var utrolig spennende prosjekt. Da tenkte jeg at jøss, dere driver å analyserer med digitale verktøy og bio informatikk og alt mulig annet. 

Ellen: Miljø-DNA bruker vi først og fremst som et verktøy for å kunne identifisere hvilke arter som befinner seg i et miljø og først og fremst har vi brukt det aller mest i aquatisk miljø, altså i vann, for å identifisere om det er fremmede arter der. For da får man DNA også kan man sammenholde det opp mot et slags globalt kartotek over arter. Og da kan man på en veldig mye enklere måte enn å drive å fiske for å se hva slags fisk man får finne ut om det finnes edelkreps som vi ikke skal ha for eksempel i denne vannforekomsten. 

Silvija: Det var det første vi hørte. Også har vi hørt om den digitale-jegeren for eksempel. Også har vi hørt om bruken av satellitter til fjern-måling også videre. Det er utrolig mange spennende prosjekter. Har du lyst til å kommentere noe rundt noen av det?

Ellen: Ja, det er veldig mye spennende vi driver med. Det med digitale egen forvaltning har vi fått til nå over noen år. Og det er en halv million nordmenn som er registrert i jegerregisteret. Alle skal ta jegerprøve og de skal ta skyteprøve og de skal ha dokumenter tilgjengelig når de er ute på tur og de skal betale og de skal sende regninger og sånn. Alt det foregår nå via en app. Så det har vært en enorm effektivisering for oss. Vi har spart penger på porto. For før måtte alt sendes fysisk i posten til folk. Nå betaler jo de via vipps og wops er det utrolig effektivt. Så det har vært en effektivisering for oss, men først og fremst en effektivisering fra alle de nordmennene som går på jakt ved at de slipper å ha løse papirer. De har alt lett tilgjengelig og det er rett og slett et veldig godt eksempel på tilgjengeliggjøring og forenkling som tjener både brukerne og oss. Så er det nok sikkert en og anne gamme jeger som synes dette er tungvint og likte papirene bedre. Men de blir det stadig ferre av.

Silvija: Også kan de håndteres manuelt de som må det.

Ellen: Du sier om fjernmåling av satellitter er liksom på en hel annen arena. Det å hente ned informasjon fra kopernikus fra satellittbilder og bruke det som overvåking av kunnskapsinnhenting er jo noe vi har startet litervis med nå og som er en helt ny måte. Så klart jo mer vi kan gjøre og hente inn informasjon på den måten fremfor å ha forskere ute i felt for å gå å telle og registrere så vil det være en enorm utviklingsmulighet for å effektivisere og forbedre kunnskapsinnhentingen vår. Så har vi sånne ting som vi kaller elektronisk søknadssenter som er noe som ble utviklet for noen år siden og som begynte med at noen av gutta på viltseksjonen vurderte hvordan kan vi få til en mer effektiv behandling i tilskuddsøknader. Og det utviklet seg til å bli et helt genialt elektronisk søknadssenter. Alle søknader om tilskudd kommer inn og vi har tusenvis av søknader om tilskudd på ulike tilskuddsordninger. Så er det hel integrert med økonomisystemet og arkivsystemet og regnskapssystemet oss. Sånn at når vi tar stilling til hvem som skal få tilskudd og ikke skal få går det via regnskap og arkiv og utbetaling og  brev ut på en utrolig effektiv måte. Det synes jeg er et glitrende eksempel på flinke medarbeider som kan faget sitt og som er nysgjerrig og tenker hva kan vi få til av løsninger. Hvordan kan dette gjøres på en enda smartere måte. Og etter hvert at det har utviklet seg til noe jeg tenker er - jeg skal ikke skryte så mye, men det elektroniske søknadssenteret vårt er det få andre statlige etater som har på en så effektiv og bra måte som oss. Og uten det så hadde vi ikke hatt sjanse i verden til å håndtere så store økende tilskuddsmidler ordninger som det vi nå har kunnet håndtere fordi vi har dette på en veldig effektiv og god måte. 

Silvija: Vi har hørt så mange kule historier her. Dere har veldig mange som vil noe mer og legger til det. VI skal snakke om livslang læring om et lite øyeblikk. Hvis vi skal si hvorfor digitalisering så hørte jeg deg si forenkling eller forbedring, effektivisering av arbeidsprosesser. En bedre brukeropplevelse. 

Ellen: Absolutt. Det er de to viktigste tingene.

Silvija: Så har jeg også hørt deg si litt sånn oversikt gjennom data. Et slags datasyn hvor man kan se noen nye mønstre og kanskje forbedre politikk etterhvert. 

Ellen: Absolutt og bruke det til både kunnskapsinnhenting og kunnskapsanalyse. Og se på hvordan kan vi bruke stordata eller maskinlæring til å avlaste oss fra å gjøre oppgaver. Slippe manuelle arbeidsoppgaver og samtidig få det mer treffsikkert så vi har jo nå testet ut bruk av sånn robot maskinlæring for å analysere handel på nettet for å kunne velge ut hvilke netthandlere vi bør drive tilsyn med. Der har vi tusen millioner å velge mellom, så det at en maskin sitter å finner ut hvem er mest tvilsomme her er et eksempel på en sånn type effektivisering og ny kunnskapsgenerering fra oss. 

Silvija: Et siste poeng om digitalisering er at jeg har hør flere av disse kjempeflinke folka dine snakke om samarbeid og integrasjon internt, men også med andre etater. For eksempel politiet, toll, diverse. 

Ellen: Ja, du vil ha mye samarbeid på luftkvalitet, på luftforurensning, så har vi et samarbeid mellom oss, helse myndighetene, meteorologisk institutt. Så nå kan du gå inn på yr-appen din og på samme måte som du kan se pollen varsel så kan du se sanntids varsel om fremtidig luftforurensing som er viktig for både de som har astma som må vite når de skal holde seg inne, men også for kommunene for å vite når de skal iverksette tiltak for å begrense kjøringen for å redusere alvorlig luftforurensning. Så vi har mye samarbeid på tvers og digitalisering på tvers mellom statlige etater. Det er viktig for å få det til å ikke drive dobbeltarbeid og sånn. Også er det også viktig å få til gode systemer utover der vi skal ha kontakt med kommunen. 

Silvija: Jeg har lyst til å bruke de siste tre minuttene på å snakke om livslang læring. Hvis jeg skal legge litt ord i din munn om hvorfor dette er bra for folk så er det noe om at dere er så ekstremt tverrfaglig og bredt department. Folk må lære litt mer fra hverandre. Hvorfor er det viktig for deg og ledelse og egentlig hele departementet å lære på jobb?

Ellen: Jeg lærer noe nytt på jobben hver eneste dag og det er det som gjør det så utrolig gøy å jobbe med miljødirektoratet. Det at det er så utrolig bredt og man må samarbeide på tvers av biologi, ingeniører, økonomer og jurister og folk som kan digitalisering. Så det tverrligger samarbeidet er utrolig gøyal del av jobben hver eneste dag synes jeg. Vi er svære og man lærer av hverandre på kryss og tvers. Vi har en god del gode mekanismer for å spre kunnskap og noen edderkopper som prøver å vite hva vi gjør på kryss og tvers av ulike seksjoner som kan være nyttig for oss andre å dra nytte av. Så tror jeg denne podkastserien er en ny måte for oss å dele kunnskap internt på. Jeg er selv veldig glad i podcaster.Hører masse podkast når jeg går på tur og sykler og lærer mye av det. Det er en veldig effektiv måte å lære på, og inspirerende og litt annerledes. Jeg håper at dette er noe som vil falle i smak. 

Silvija: Jeg tenker at vi har fått kjempegod hjelp av disse ekte edderkoppene deres som da har hjulpet oss å lage en digital læringsplan. Vi har hatt utrolig spennende samtaler med folk. Noe av det viktigste jeg har lært av å snakke med dem er at for det første så er dette typ biologer, jurister og andre som har lært seg å bruke mye verktøy til å gjøre sitt yrke mye mer effektivt og spennende. Så det er imponerende og det andre er at jeg tror vi må lære fra hverandre. Det er ingen professorer, ingen andre land der ute som kan gi oss svaret på det de prøver å forstå her. Vi må lære fra hverandre.

Ellen: Absolutt. Learning by doing and learning by sharing. Jeg er kjempestolt av så utrolig mye kreativitet og innovasjonsevne som er i miljødirektoratet og hvor flinke folk er til å dele med hverandre. 

Silvija: Tusen takk for en god prat og jeg håper at både du og dine kjempeflinke kollegaer i miljødirektoratet kommer til å lytte og nyte disse mens dere trener, reiser eller gjør noe annet i det flottet miljøet dere hjelper å passe på.

Ellen: Veldig bra og tusen takk for at dere hjelper oss med denne metoden med å spre kunnskap og motivasjon på.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University