Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til en LØRN case som vi gjør i samarbeid med Miljødirektoratet. Vi lager sammen en serie på ti episoder og den dreier seg om mulighetene i digitalisering for å forbedre arbeidsprosessene og løse de veldig tverrfaglige og sammensatte behov på tvers av fag og roller i Miljødirektoratet. Miljødirektoratet er veldig opptatt av å sette brukeren i sentrum, og fornyelse og innovasjon skjer i eksponensiell rekordfart i organisasjonen, men det er med de behovene den nye brukeren har. Denne serien skal inspirere alle ansatte, men også alle utenfor Miljødirektoratet og også drive læring av hverandre på tvers av organisasjoner og funksjoner. Temaet i dag er smidig utvikling og tilrettelegging for fart, flyt og innovasjon i digitalisering. Gjesten min er Jonas Østlyng som er nestleder for seksjon for digitalisering, eller noe datagreier i Miljødirektoratet. Velkommen Jonas. 

Jonas Østlyng: Takk for det. 

Silvija: Hva heter seksjonen din helt korrekt? 

Jonas: Det er seksjon for digitalisering. 

Silvija: Veldig gøy. Vi skal nå snakke om hva dere gjør for at arbeidet i hele Miljødirektoratet skal flyte tverrfaglig og så effektivt som overhode mulig, men også hvordan man bruker overgangen til skyen til å forbedre sin egen innovasjonsevne i deres avdeling. Så skal vi snakke om hvordan data skaper ny verdi for alle som jobber i Miljødirektoratet, det har egentlig alle samtaler dreid seg om. Hvorfor er data en strategisk inngangsfaktor nå i arbeidet i Miljødirektoratet? Litt også om hvorfor du synes det er gøy i den flotte seksjonen i den fantastiske institusjonen som du er en del av. Høres det greit ut?

Jonas: Det høres veldig fint ut.  

Silvija: Veldig bra. Men da starter vi med å snakke litt om hvem Jonas er og gjerne om han kan si noe annet enn at han er en vanlig gutt fra landet. Hva er det uvanlige med Jonas?

Jonas: Nei, jeg er faktisk en gutt fra landet da så det stemte ganske godt det. Jeg flyttet til Trondheim, og her bor jeg med kone og tre barn. Utdannet dataingeniør fra høgskolen i Sør-Trøndelag. Har alltid hatt en interesse for friluftsliv og skikjøring osv. men også for IT. Så fort hvilke muligheter som lå i digitalisering. Jeg tok den utdannelses og karriereveien og fikk muligheten til å søke på drømmejobben for min del ihvertfall, der jeg kunne kombinere både fag og interesser i det som var direktoratet for naturforvaltning tilbake i tid. Så har vi blitt slått sammen med klima og forurensningsdirektoratet til Miljødirektoratet. Så jeg mener personlig at jeg har den beste jobben jeg kunne hatt her hos oss, som jeg sikkert kan si litt mer om senere. Digitaliseringsseksjonen er fordelt mellom Trondheim og Oslo rundt 20 ansatte. Stort og interessant arbeidsområde. 

Silvija: Veldig gøy. Du Jonas, jeg må skryte av deg hvis ikke du vil skryte av deg og det er at du kjører telemark. Det blir en utenlandsk jente som meg veldig imponert av med en gang. Det er kanskje det nærmeste vi kommer en eksentrisk hobby. 

Jonas: Ja, det er en hobby jeg har hatt med meg siden ungdomsalderen. Jeg har satt meg som mål at jeg fortsatt skal klare å kjøre disse telemarkssvingene selv om knærne begyner å bli litt mer skrøpelige og ryggen litt stivere så jeg holder fast med telemarkskiene. 

Silvija: Du holder farta. Det er også noe jeg alltid har lurt på når jeg ser dere i bakkene er hvordan i all verden klarer knærne de svingene. 

Jonas: Ja, det blir ikke noe bedre med alderen for å si det slik, men det er artig. 

Silvija: Du har titelen sjefsingeniør, hva betyr det?

Jonas: Ja, det betyr at man har et mer overordnet ansvar innenfor sitt fagområde i vår seksjon. For min del betyr det mer konkret at jeg har fått ansvaret for å implementere en ny styringsmodell. Det skal vi snakke litt mer om etterhvert. Jeg har bakgrunn som dataingeniør, ikke alle på vår seksjon har den teknologiske bakgrunnen, men det gir oss også et mangfold ved å ha litt ulik tilnærming innenfor det fagområdet vi har. Det ser jeg gi stor nytte.   

Silvija: Jeg tror vi kommer tilbake til dette hovedtema om tverrfaglighet både i miljødirektoratet og i din avdeling og seksjon og hvordan disse teamene må være tverrfaglige, men hvordan får man det til å funke effektivt? Det er nødvendig, men det er veldig krevende og komplisert, det vet vi alle sammen som har måttet jobbe i den modellen. Før det har jeg lyst til å spørre deg litt om smidig. Det er overskriften vår, ‘Vi går smidig’, det er egentlig et uttrykk for en prosessendring, en ny arbeidskultur nesten i deres avdeling. Hva er smidig og hvorfor er det viktig? 

Jonas: Vi ser at vi må endre oss i måten vi har innrettet vår IT-utvikling på. Fra å kjøre en del utvikling i prosjekter som igjen skal bli tatt over av en forvaltningsorganisasjon. Så opplever vi at verden endrer seg fort, uforutsigbar på mange ulike områder. Vi må være i stand til å hurtigere respondere på endringer og legge til rette for fartsflyt og innovasjon. Vi ser med hele vår brede portefølje på rundt 70 egenutviklere og tjenester som vi har med oss fra de her to tidligere nevnte direktoratene. At vi må innrette oss på en enda smartere måte for å holde disse tjeneste våres oppdatert, trygg, sikker og ikke minst videreutvikle. Så da ser vi at vi må innrette oss på en smartere måte. 

Silvija: To problemer her tror jeg som dere er nødt til å løse og dere løser med smidig. Det er at dere har 70 ganske store digitale løsninger som Miljødirektoratets ansatte forholder seg til. Man kan ikke ha 70 prosjekter gående helt uten at det er en synkroniseringsmekanisme mellom dem og visjonære retningsgivende greie på hva bygger vi, og hvordan vi bygger ting osv. Det andre er denne ekstreme tverrfagligheten i problemene som disse løsningene skal lage for dere. Så dere, hvis jeg forstår deg riktig endrer prosessen med å ikke lage sånne femårsplaner for hvert prosjekt og milepæler langt unna. At alt flyter smidig hvor dere justerer løpet i disse prosjektene og i disse produktene ettersom dere lærer kontinuerlig fra brukernes behov, er det sånn noen lunde forstått? 

Jonas: Ja, det var veldig godt oppsummert. Da ønsker vi at det produkteamet som vi setter sammen vil ha ansvar for en eller flere IT-produkter. Vi samler dem rett og slett til et team og da er det viktig at hver og en i det teamet, det kan være en innledeutvikler eller fagressurser fra oss representert av en produkteier. Man må forstå brukeren, brukerens behov og interesser. Du nevnte innledningsvis at vi ønsker å sette brukeren i sentrum og det holdes høyt i disse produkttimene. Vi må hele tiden vite hvorfor vi er til og hvilken effekt disse endringene vi gjør nå på våre brukere. Så det er noe vi skal jobbe med i de produkttimene. Så er det også viktig for meg å understreke at vi gjør mye av det her fra før av i dag, men vi gjør det nok på en ulik måte innenfor de ulike produktene vi har i dag. Så ønsker vi å samkjøre litt mer og gjøre ting enda mer likt. 

Silvija: Brukerne i sentrum, da har man ofte en person på gata i hodet, men brukerne for dere er alle ansatte i Miljødirektoratet. Som er fagpersoner som skal få oversikt over meteorologstasjoner på plass. Eller oversikt over handel med ulovlige arter, eller miljødna. Det er den jobben de skal gjøre for miljøet som da skal være i sentrum for alle disse produktene som dere lager nå. 

Jonas: Det er riktig det med våre egne ansatte, men det er også andre eksterne saksbehandlere i en kommune til statsforvaltneren, fylkeskommunen. Så har vi ikke minst privatpersoner som skal avlegge en jegerprøve, eller betale en fiskeavgift. Forholde seg til hovednettstedet vårt osv. Så vi har bred og sammensatt brukergruppe.

Silvija: Ja, det er veldig nyttig for oss å ha også som bilde i hode. At det er deres ansatte, også er det ansatte i relaterte institusjoner feks. kommuner også er det som du sier befolkningen. Som er jegere eller folk som søker om en eller annen tillatelse for forvaltning av eiendommen sin. Tingen er at denne digitaliseringen lager produkter som gjør deres oppgaver mer effektive, men den åpner rom også for en ny måte å samkjøre på, dermed noen nye tjenester. For disse 70 tjenester, kan du si noen ord om dem? 

Jonas: Ja, det kan jeg godt. Jeg kan ta et eksempel fra en tjeneste som jeg har ansvaret for. Jeg jobber med vårt elektroniske søknadssenter som er en tjeneste som har vært på lufta i 16-17 år hvor både privatpersoner og offentlig virksomheter søker om erstatning eller tilskudd. Det kan eksempelvis være erstatning for sau drept av fredet rovvilt. Så det er et eksempel på et produkt vi har. Så har vi innbetaling av fiskeravgift. Vi har et prosjekt hvor industrier søker om å kunne slippe ut forurensning. Så vi har en veldig sammensatt portefølje med ulike brukergrupper. Så de blir viktig for oss å identifisere hvem som er de viktigste brukerne våres. Hvordan kan vi være med å effektivisere deres hverdag, for å si det veldig forenklet. 

Silvija: Her er det to ting jeg har lyst til å spørre seg. Det er et ansvar som dere har for å utvikle dette her, men det er også et ansvar i deres organisasjon at man kommer tilbake til dere med en tilbakemelding om funksjonelle krav og ideer for innovasjon videre. Hvordan kan det foregå? 

Jonas: Det er riktig som du sier. Det er fagavdelinger som kan sitt fagområde. Vi er teknologer som jobber på digitaliseringsseksjonen, men vi forstår teknologien og hvilke muligheter det kan gi oss. Også er vi helt klart avhengige av et veldig godt samarbeid med fagseksjonen våres. Det har vi i dag og det er jo da, når vi setter sammen utviklere som er virkelig gode problemløsere. Når vi setter sammen problemløsere, tjenestedesignere og fagpersoner, en biolog for eksempel i det samme rommet og skal løse en konkret problemstilling. Det er da vi ser at vi virkelig kommer opp med de gode løsningene som vil komme en bruker til nytte. Det er det samarbeidet der vi vil legge mest mulig til rette for nå i vår nye styringsmodell. 

Silvija: Styringsmodellen innebærer da at man jobber i disse teams. At man har veldig god kobling til fagmiljøene ute, men også at man justerer planene kontinuerlig. Det er kanskje en utfordrende modell å lede? 

Jonas: Ja, det blir nytt for oss egentlig for vi er nok som en del andre litt større virksomheter, godt vant med å skrive en kravspesifikasjon. Vi mener selv at vi vet hva som må utvikles. At vi kanskje sitter på løsningen på en problemstilling. Også basert på mine egne erfaringer, det er  at hvis man først begynner å jobbe med problemstillingene og bryter litt mer opp, snakker med brukeren. Så endrer den veien seg etterhvert som man går. Så det må vi også være forberedt på og åpen for ikke minst at vi ender kanskje opp med noe annet enn vi hadde tenkt oss. Det blir ikke nødvendigvis en knapp opp til høyre, det kan hende at den knappen er borte. Så det blir en ny måte å tenke på for flere av oss. Også er det viktig for oss å være klar over at her må vi komme i gang, her må vi øve oss litt. Vi har ikke gjort dette her nødvendigvis før, noe av oss. Så her kommer vi til å prøve oss litt frem, ta en fot i bakken innimellom, evaluere, lære og gjør forbedringer kontinuerlig. Så skal vi også være litt tøffe på at vi legger ut funksjonalitet som er, om ikke halvferdig så skal det være godt nok. Vi skal ikke nødvendligvis bruke den ekstra tiden for å gjøre alt perfekt før vi legger det ut i produksjon for det kan godt være at en bruker har stor nytte av det vi selv mener er 70% ferdig. Så det vil også bli en endring for flere av oss. 

Silvija: Hva har dette med skyen å gjøre Jonas? Og hvorfor er overgangen til skyen viktig? 

Jonas: Jeg har jobbet med drift i begynnelsen av min karriere, så jeg ser nå at skyen gir helt nye muligheter i forhold til den mer tradisjonelle innretninga med servere på et serverrom. Det kommer hele tiden ny funksjonalitet, ting vi egentlig ikke var klar over kunne være mulig osv. Så legger det også til rette for at en utvikler selv kan gjøre endringer direkte i et produksjonsmiljø. Ha de tilgangene vedkomne tenger. Ikke nødvendigvis foreta en bestilling mot vår IT-drifts seksjon sånn at vi også får opp farten og endringsfarten ved at utviklere og teamet selv kan gjøre endringer i større grad i et produksjonsmiljø. Så skal vi selvsagt legge til rette for at det her gjøres under en viss form for kontroll og styring, men vi ønsker at teamet skal være mest mulig selvstyrte på alle mulige områder. Da må vi også holde oss oppdatert på hvilke muligheter som da finnes i skyen. Og være innstilt på å gjøre ting på en annerledes måte enn vi har gjort fram til i dag. Ta i bruk mest mulig av de her felles tjenestene som eksisterer, ikke utvikle noe som finnes fra før av. 

Silvija: Jeg har inntrykk av at det her med skyen har vært en kjempe oppblomstring også nå etter corona hvor folk har opplevd at fleksibilitet i måten man utvikler, men også jobber på er veldig mye større. Datadelingen ordner seg selv på mange vis og sikkerheten følger også med disse systemene. Men både for ansatte i Miljødirektoratet og alle de andre brukere av tjenestene, så tenker jeg kanskje den grunnleggende bidraget er dette med samkjøring og datadeling på tvers. 

Jonas: Ja, og det vil gi oss helt nye muligheter i skyen. Med samkjøring og datadeling som du sier. Det er også et nytt område for oss og der bygger vi opp kompetansen i egen seksjon på å legge til rette for en god dataplattform. Også trenger vi da at våre fagpersoner rundt omkring i direktoratet også skjønner hvilke muligheter som ligger i alle de dataene vi har tilgjengelig, og kun foreta gode analyser og bearbeide data rett og slett. Det vil også bli en endring for flere av våre fagressurser. 

Silvija: Ja, hvorfor synes du dette er spennende personlig? 

Jonas: Ja, jeg har alltid synes det har vært artig å jobbe i team. Det kunne for eksempel å sitte sammen under studiene å arbeide sammen. Trives godt i mitt selskap også, kan godt gå meg en lang skitur alene. Setter pris på det, men problemer og oppgaver skal løses så er det virkelig artig å sette seg sammen i et team og føle at man er i en flyt og at samspillet fungerer godt. Det er jo da vi oppnår de riktig gode resultatene. Ikke når vi sitter hver og en for oss og jobber. Så jeg har spesiell interesse for å sette sammen folk og få dem til å jobbe godt i et team og ikke minst at vi deler opp til det uformelle arena hvor informasjon kan deles. For det er en reel utfordring vi har i dag også med alle de her tjenestene våres. At vi skal klare å dele ting vi er fornøyd med, blant alle som jobber med noe av det tilsvarende. Så det ønsker vi også å legge til rette til nå fram i tid, med at vi rett og slett deler det vi er fornøyd med. Ikke bare det vi er fornøyd med, men også der vi har feilet. Det skal være rom for å feile hos oss. Det lærer vi av, også bygger vi videre på det. Så hele den her delingskulturen også, den har jeg så klart stor sans for. 

Silvija: Er det litt uvanlig? Altså jeg ser det er en overgang i veldig mange aktører i offentlig sektor mot mer smidig. Dere er så vant med å jobbe etter sektorprinsippet også internt ikke sant. Det er seksjoner, det er budsjetter, det er langtidsplaner og dette krever en viss endring i arbeidsprosesser for alle? 

Jonas: Ja, det gjør det, det har du helt rett i. Det starter jo med budsjettprosessen for vår del og flere offentlige virksomheter. Helt åpenbart, sånn skal det være. Så vi må jobbe også med den framover i tid. Det skal vi få til, det er jeg helt sikker på. Men at vi da klarer å sørge for stabile trykke rammer for et produktteam. Slik at som jobber som et team som består av innledekonsulenter og egne fagressurser, men at det teamet er mest mulig stabilt over en periode. Slik at vi ikke går inn med konsulenter som løser et oppdrag også er de ute igjen, så all den kompetansen som er bygd opp i løpet av en seks måneders periode eller et år hos de innledekonsulentene som stortsett gjør en strålende jobb for oss. At de da er lært opp i våre arkitekturprinsipper i hvordan vi gjør ting i skyen. Så i steden for at de skal ut av huset så ønsker vi å beholde flest mulig innad hos oss med en viss form for rotasjon. Så er det klart at vi får påfyll av nye ideer og innspill. Vi ønsker å legge til rette for mest mulig trygge rammer, for det vil være en viktig grunnpilar eller grunnplanke hos oss. Den her tryggheten som skal finnes i et team. Så da må vi se på hvilket handlingsrom vi har. 

Silvija: Den styringsmodellen som vi snakker om nå for IT i miljødirektoratet, grunnleggende da smidig som da er teambasert løp som har kontinuerlig oppdatering. Hva er de største utfordringene for deg som leder dette her. Eller kanskje overordnet største utfordringer. 

Jonas: Ja, de største utfordringene er nok å klare å forklare hvorfor vi ønsker denne endringen i en troverdig historie på at vi mener oppriktig at det her er nødvedig for oss. Så opplever jeg samtidig at det er stort gehør for den her endringen vi står framfor nå når vi snakker om det her ut til fagmiljøene. Det er jo klart at det handler om endringer av vaner her. Det er nok ingen av oss som ønsker å endre daglige rutiner og vaner. Så det å forklare det nye vi gjør nå, det er ikke noe nytt og skummelt egentlig, det her kommer til å gå helt fint, vi må prøve oss fram. Det er nok det som går på endring av eksisterende arbeidsform da. Det ville det vært uansett hvilken endring vi hadde stått ovenfor egentlig. Så vi er veldig bevist på at dette handler stortsett om folk, personer. Teknologien skal vi så klart også tenke på. Den er viktig, men teknologien er nesten litt av det enkle oppi alt dette her også. Det skal vi på digitalisering sørge for at fungerer. Så legger vi til rette for disse gode teamene, og det gode samarbeidet. 

Silvija: Det jeg hører deg si er at dere driver både med utvikling, drifter og forvalter disse systemene og fordi det er såpass stor kompleksitet på tvers av disse systemene så trenger man også kunnskap og fleksibilitet i arbeidsstyrken til å kunne flytte seg mellom forskjellige systemer. Så tenker jeg, at det er en spennende avveining her av eksterne konsulenter og interne bestillere og eiere av systemer. Der sa du at du er litt inspirert av NAV blant annet. En av mine favorittpersoner i Norge på dette med digitalisering i offentlig sektor er Torbjørn Eeg Larsen. Han pleide å si at du må ha peiling for å kunne kjøpe peiling. Det er litt rundt dette jeg har lyst til å spørre deg, hvordan bygger man en sånn mekanisme inn i deres avdeling som kan være også en bestiller av dette her på en kunnskapsrik og krevende måte?

Jonas: Ja, jeg er helt enig med deg at Torbjørn Larsen har vi hentet mye inspirasjon fra, og NAV ikke minst på hvordan de har innrettet seg. Nå er NAV også i en helt egen liga enn hva vi er på flere områder, men vi har hentet inspirasjon i hvertfall og prøvd å bygge videre på det de har lykkes med. Spørsmålet ditt var jo hvordan har vi riktig bestillerkompetanse i og med at vi kjøper såpass mange utviklertjenester eller vi leier inn utviklere. Da ønsker vi å sakte men sikkert  dreie oss over fra at vi kjøper hele leveranser, hele prosjekter fra en leverandør til at vi selv setter sammen et team med innledekonsulenter. Et godt stykke inn i horisonten kan det godt være at vi har et produktteam bestående av motiverte konsulenter som ønsker oppriktig å jobbe for Miljødirektoratet for å være med å løse våre samfunnsoppdrag. At vi setter sammen de riktige personlighetene i et team. Men det er litt lenger frem i horisonten her, og at vi ser på alle i et team, da er det ikke så viktig lenger hvem du får lønningsslippen din fra egt. Om det er fra en eksternt konulentselskap eller Miljødirektoratet. Det er oss sammen i teamet som skal løse vår felles utfordring. 

Silvija: Det som er kjernepoenget her er at kunnskapen må både forbli i Miljødirektoratet og spre seg sånn at ikke det sitter et eller annet sted ute. For da mister man også videreutvikling og bestillerevnen hvis man ikke sitter på den kunnskapen selv. 

Jonas: Helt riktig, så det er en konkret reel utfordring som alle andre og den her bestillerkompetansen man må vite hva man ønsker seg, vite hva man skal bestille og sørge for at vi får mest mulig igjen fra det digitaliseringsbudsjettet vi har.

Silvija: Jeg antar at dere er like involvert i denne kampen om talenter som egentlig hele verden akkurat nå. Hva slags folk drømmer du om? Hva slags nye hoder, eller er det noen gamle hoder også som du kan ha med på disse teamene? 

Jonas: Ja, vi ønsker et mangfold. Vi ønsker gjerne den nyutdannede masterstudenten som kommer nesten direkte fra universitetet. Som har pågangsmot, som ikke er uredd og tør å utfordre. Kjenner ny teknologi, og er nysgjerrig på det. Sammen med en senior som er på slutten av sin arbeidskarriere. Slik at vi har de her to ytterpunktene med forskjellig bakgrunn inn i et team. Det som så klart er det viktigste er jo at man har en motivasjon og at det er et ønske om å være med på å skape en forskjell innenfor vårt samfunnsoppdrag. Det tenker jeg er inspirerende for ganske mange. For vi er nok en gang en offentlig virksomhet, det er ikke alt vi kan konkurrere på, men vi har et ganske så interessant arbeidsoppdrag tør jeg påstå. 

Silvija: Dette er et veldig spennende poeng. Fordi du kan være biolog, du kan være jurist eller en teknolog, plattformarkitekt, men poenget er at her får du lære om effektive løsninger og bærekraft i praksis og med en sense of urgency. Det er det veldig få steder som har. Sånn sett så er det veldig meningsfylt teknologi. Det er det mange teknologer som er på jakt etter. 

Jonas: Ja, også har vi et veldig bra fagmiljø. Vi er lokalisert i to byer; Trondheim og Oslo. Som jeg sier, når du setter seg i kantina her på et litt fremmed bord så vil du uansett få en veldig interessant diskusjon med den du setter deg ved siden av. For det er så mange dyktige fagpersoner her innenfor et bredt fagområde. 

Silvija: Jeg har et helt personlig eksempel fra da jeg var fellow på Magdalen College i Oxford for hundre år siden. Tok en doktorgrad der og da ble jeg igjen som en fellow, og vi gikk rundt i disse Harry Potter sort kappene. Det beste med hele Oxford erfaringen har vært i lunsjer og middager. Når en matematiker som meg sitter sammen med en biolog, en jurist og en politiker og alle er eksperter i sitt fagfelt og det er helt utrolig hvor mye inspirasjon og innovasjon som dukker opp av sånne samtaler. Det at dere er så tverrfaglige på tvers av miljødirektoratet med et felles viktig oppdrag må jo være utrolig utviklende for alle ansatte. 

Jonas: Ja, det tør jeg påstå. Det er jo det som skjer her også at vi har de her fagpersonene og vi vil ha mange faglige diskusjoner. Ikke bare faglig så klart, men vi er veldig tverrfaglige. Når vi etterhvert klarer å sette de her gode fagpersonene inn i et utviklingsteam, da blir det virkelig dynamitt. Så det er ganske givende å jobbe her, det må jeg si. 

Silvija: Du, helt på slutten Jonas. Jeg har veldig lyst til å spørre deg. Du har anbefalt fire bøker. Vi pleier å legge igjen en liten gave til lytterne med anbefalt litteratur. Jeg synes du har fire perler her. Så jeg vil gjerne be deg si en setning om hver av dem også vil jeg gjerne at du sier litt mer enn en setning om den siste, for den har jeg fått helt urelatert til deg anbefalt av to andre i forrige uke så jeg har skjønt at det er et stort glipp i min lesehistorie. 

Jonas: Ja, så bra. Øverst på listen min har vi ‘Team topologies’, der har jeg også hentet inspirasjon når vi har satt sammen våre nye produktteam og ressursteam. Så den anbefaler jeg. ‘Rethinking agile’ av Klaus Leopold synes jeg også er nyttig. Sier litt om sammenhengen opp mot portefølje styring, ikke minst budsjettprosessen. ‘Radical focus’ av Christina Wodke. Den handler om implementering av OKR, det vil si målstyringsverktøy. Hvordan vi kan følge opp et team sånn at de har felles forståelse av våre ambisjoner. Den har også vært veldig inspirerende. Så er det selve perla, det er nok den bokeh jeg har lest flest ganger. Det er ‘Pelsjegerliv’ av Helge Ingstad. Den er skrevet tilbake på 1930-tallet da Ingstad flyttet til Nord Canada solgte advokatpraksisen sin i Levanger en by utenfor Trondheim. Det at han reiser inn i det ukjente uten en detaljert plan over hvordan han skal klare å overleve villmarken, men tar ting litt etterhvert. At han lærer av inuittene, de innfødte og beskriver en helt annen verden på alle mulige måter. Den er skrevet veldig ordrik og fin og flott skildret hele den naturopplevelsen. 

Silvija: Hvis jeg skulle prøvd å beskrive en sånn unik norsk innovasjonsmuskel så tror jeg den beskrivelsen du gir nå av ‘Pelsjegerliv’ og Helge Ingstad kommer ganske nærme der. Det er en kombinasjon av mot, evne til å kjenne sine ekstreme styrker. Han var nok ganske godt vant til det arktiske selv før han kom dit. Han hadde noen gode treninger og styrkekunnskaper. Så er det det å være i stand til å plukke opp gode ideer og lære underveis. Det tenker jeg at vi må anvende som en historie for ledelse i alle våre settinger i dag også. Du, tusen takk Jonas. Jeg synes dette ga et veldig inspirerende bilde av både smidig arbeid i digitaliseringsseksjonen og den enorme kompleksiteten, men også rikdommen i disse løsningene som dere forvalter. Og evnen til å koble dem på tvers med brukere og med data. Er det noe viktig vi har glemt å snakke om? 

Jonas: Nei, jeg synes vi har kommet gjennom ganske mye i løpet av denne drøye halvtimen. Så vi har vært gjennom det viktigste. 

Silvija: Tusen takk for inspirasjon og for læring. 

Jonas: Takk for meg.

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.