LØRN Case #C1170
VAKE - hjelper oss med kontroll av netthandel
Denne LØRN samtalen er del av en serie med Miljødirektoratet. I dagens episode snakker Silvija med senioringeniør, Katarina Enevoldsen, som jobber i tilsynsseksjonen hos Miljødirektoratet. Hun skal fortelle oss mer om hvordan vi kan effektivisere arbeidsprosesser. På jobben sikrer de at virksomheter følger regelverket og er en veileder slik at virksomheten de fører kontroll med er bedre rustet til å drifte virksomheten sin i henhold til lovgivning.

Katarina Enevoldsen

Senioringeniør

Miljødirektoratet

"Jeg synes det er spennende hvordan vi i jobben kan bruke tilgjengelig teknologi for å effektivisere våre arbeidsprosesser, og hvordan vi kan utvide omfanget av hva vi får til i porteføljen vår."

Varighet: 30 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: Miljødirektoratet
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220428
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Robotteknologi for automatiserte nettsøk Smart datainnsamling for å avdekke mønster i ulovligheter

Mer læring:Jeg vil anbefale alle interessenter å kikke innom nettsidene våre. Her finner du informasjon om Miljødirektoratets ansvarsområder og nyttig informasjon innen ulike temaer innen våre områder. I tillegg er det et fint sted å holde en enkel oversikt over hva som rører seg innen miljøforvaltningen.
Filmen "Dark waters" som handler hvordan en kjemikalievirksomhet forgiftet mennesker i nærområdet med stoffet PFOA, et bioakkumulerende og kreftfremkallende stoff, og hvordan en pågående advokat jobbet med å avdekke og å holde virksomheten ansvarlig for dette. Filmen viser etter min mening hvor viktig det er å regulere kjemikalier og at man har en uavhengig kontrollmyndighet som kan ettergå virksomheter som driver forurensende virksomhet.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0323
Bærekraft og sirkularitet

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
Bærekraft og sirkularitet

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
Bærekraft og sirkularitet

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

Utskrift av samtalen: VAKE – hjelper oss med kontroll av netthandel

Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til en podcastserie med LØRN og Miljødirektoratet på ti episoder. Serien dreier seg om å se mulighetene digitalisering gir for å forbedre arbeidsprosessene og løse sammensatte behov på tvers av fag og roller. Miljødirektoratet setter brukeren i sentrum, fornyelse og innovasjon og ønsker å inspirere med denne serien. Både internt og eksternt. Folk skal lære av hverandre og videreutvikle tjenestene i samarbeid. Gjesten min i dag er senioringeniør Katarina Enevoldsen som jobber i tilsynsseksjonen hos Miljødirektoratet. Hun skal fortelle oss mer om hvordan vi kan effektivisere arbeidsprosesser via digitalisering og om det spennende prosjektet veik Velkommen Katarina.  

 

Katarina Enevoldsen: Tusen takk, hyggelig å være her. 

 

Silvija: Veldig hyggelig å ha deg her. Dette er ikke helt som å møtes men det er ikke så langt unna når man kan se hverandre allikevel.  

 

Katarina: Ja, vi er godt vant med den situasjonen etter disse årene vi har hatt på hjemmekontor. 

 

Silvija: Det er vi. Jeg tror at det blir veldig spennende å se hva det hybride arbeidslivet betyr også både for dere og for resten av Norge. De mulighetene vi har nå til å nettopp definere denne nye normalen. Vi skal snakke om arbeidsprosesser, men relatert til tilsynsfunksjonen.

 

Katarina: Ja, absolutt. Da tenkte jeg vi ser litt nærmere på hvordan vi kan bruke en del ny teknologi til å effektivisere de arbeidsprosessene og egentlig også å kunne utvide porteføljen vår av hva vi får til. 

 

Silvija: Ja, veldig gøy. Før vi starter med både prosjektet og som du sier porteføljen og utvidelse og brukercaser, så har jeg lyst til å bli litt bedre kjent med deg. Hvem er Katarina og hva driver henne?

 

Katarina: Ja, jeg er en vesterås jente, så jeg er fra nordland. Jeg er 30 år og har jobbet her i direktoratet i fire år. Jeg startet her i 2018 tilsynsseksjonen i 2019. Jeg er utdannet sivilingeniør i maskin og prosess. Det er den formelle utdanningen min nå, også jobber jeg med primært industritilsyn i tilsynsseksjonen. På fritiden driver jeg en del med klatring, og så er jeg veldig interessert i planter. Ellers så strikker jeg ganske mye.  

Silvija: Ja, jeg har hørt at det fungerer som meditasjon, for meg fungerer det bare som frustrasjon, men du er sikkert mye flinkere enn meg. 

 

Katarina: Ja, jeg tror faktisk det er en kombinasjon. Det er litt avhengig av hvordan prosjekt man har som andre ting. 

 

Silvija: Ikke ta på seg mer enn man takler er kanskje det jeg burde lære. 

 

Katarina: Ja, det er noe med det. 

 

Silvija: Du, når det gjelder det med planter. Kan du noe om uteplanter også? 

 

Katarina: Det er begrenset. Men jeg har lært litt og det er nok mest knyttet til det prosjektet som vi skal snakke om her. Uteplanter som er forbudt. Det har jeg lært litt om. 

 

Silvija: Ja, da kan du sikkert lære oss noe først om tilsynsseksjonen. Altså hva betyr det, og hva passer man på? 

 

Katarina: På tilsynsseksjonen driver vi med myndighetsutøvelse. Så vi går ut til virksomheter, primært da på industritilsyn for å kontinuere at de overholder krav i regelverket. 

 

Silvija: Altså kontroll over utslipp feks. eller innkjøp av materialer. At de følger standarder og lov. 

 

Katarina: Ja, absolutt. Så det er utslipp til luft og vann. At de har etablert et godt styringssystem for virksomheten sin og at de driver forsvarlig og i henhold til de kravene vi har stilt til dem i tilatelser og i regelverket. Også har vi en viktig rolle med å veilede virksomhetene også på regelverket, sånn at de er bedre til å drive i samsvar med regelverket.  

 

Silvija: Gjelder dette også offentlig sektor?  

 

Katarina: I utgangspunktet så gjennomfører ikke vi kontroll med offentlige virksomheter. Det gjør vi ikke. 

 

Silvija: Nei, jeg har en situasjon. Jeg bor på Fornebu som ligger ved siden av Holtekilen og her tror jeg det er både nitrater og greier som flyter inn i overflod i vannet, men også gammel morro fra Fornebu. Veldig mange tunge metaller i mudderet. Så spørsmålet er om det er kommunen eller Avinor som løser dette, men det spørsmålet kan jeg kanskje spare til en senere workshop. 

 

Katarina: Ja, det tror jeg er et godt tema for en senere workshop. Det synes jeg dere burde vurdere. 

 

Silvija: Så du jobber hovedsakelig med tilsyn mot industrien. Det finnes også tilsyn av varer. Hva betyr det? 

 

Katarina: Absolutt. Nå har det seg sånn at vi også har en veldig bred portefølje av kontroller av varer. Både til salgs på det norske markedet fysisk i butikker, men også på internett. Så vi kontrollerer produkter etter produktkontrolloven og det er alt fra leketøy til sportstøy til ulike kjemikalier, også forvalter vi også naturmangfoldloven. Da ser vi for eksempel på salg av forbudte organismer, eller fremmede organismer. Genmodifiserte organismer har en rekke krav på hva man kan få lov til å plassere ut og hvordan informasjon det skal inneholde. Så har vi også biosider, og kjemikalier. 

 

Silvija: Så det er deres seksjon som ville oppdaget hvis noen hadde prøvd å importere noen forbudte papegøyer, skilpadder, kjemikalier eller leketøy med giftige farger. 

 

Katarina: Det stemmer. Det er vi som fører kontrollen med de type produkter. 

 

Silvija: Hva har dette med digitalisering å gjøre?

 

Katarina: Ja, nå har det seg sånn at det er ganske bred portefølje av produkter og varer som omsettes. Den utfordringen nå når det er såpass mange varer som omsettes på internett så er det veldig utfordrende for oss å få oversikt over alle nye trender som er på nett. Og få oversikt over alle nye varer som omsettes via netthandel. Hvordan kan vi altså effektivisere de type søk og finne frem til varer som kan være ulovlig, eller som kan gi nok informasjon til at vi kanskje har lyst til å kontrollere en virksomhet? Det var litt det som var utgangspunktet for akkurat det prosjektet her, er det å få automatisert søk på internett så vi får fram en rekke av de her varene som vi mistenker kan være ulovlig. 

 

Silvija: Så hvis jeg tenker litt forenklet finnes det andre myndigheter som overvåker økonomisk kriminalitet, mens dere overvåker økologisk kriminalitet. 

 

Katarina: Ja, det kan man si. 

 

Silvija: Da er det samarbeidsmuligheter på tvers av grenser også antar jeg?

 

Katarina: Ja, det er nok det. Dette er ikke det feltet jeg jobber mest med, så akkurat det kan jeg ikke si noe på hvordan vi samarbeider på tvers av landegrenser, men det er absolutt noe vi gjør. 

 

Silvija: Fortell meg, hva går dette prosjektet veik ut på? 

 

Katarina: Det går ut på at vi har nå utvikleten såkalt søkerrobot som er en webcrawler som overvåker internettet og plukker ut mistenkelige varer. Eller salg av mulige ulovlige varer. Så har vi mulighet til å se på de spesifikke varene og følge opp de spesifikke varene og følge opp videre. Da knytter vi det opp mot virksomhet og de som selger varene på det norske markedet. Så rett og slett er det et verktøy vi bruker for å ha målrettet automatiserte søk ut på internett. 

 

Silvija: Dette er da en effektivisering av arbeidsprosesser. Tidligere så gjorde man manuelle søk i steden for robot. 

 

Katarina: Ja, absolutt. Før gjorde vi jo manuelle søk der vi brukte Google eller gikk inn på kjente nettsider som vi allerede kjente til og var veldig spesifikke for hva vi søkte på. Da har vi kanskje gått glipp av kanskje potensielle nettsider som kan ha interessante varer som er ulovlig som er ulovlig å omsette i Norge. Så da har vi både fått utvide porteføljen vår av hva vi faktisk når ut til å oppdage i tillegg har vi effektivisert hele den prosessen. For nå slipper vi hele den søkeprosessen selv, og kan bare vurdere ut av de resultatene vi får fra søkerroboten. Om det er relevant eller interessant å følge opp. 

 

Silvija: Er det stort omfang av dette her? Er det mye handel med ulovlige organismer eller kjemikalier?

 

Katarina: Ja, det er det. Det er mye omsetning av det og mye salg av det, men så er det jo sånn at det er noen som er mer eller mindre alvorlig. Noen er omhandlet det at det er farlige kjemikalier i produktet, eller at det er feilmerking. Det er jo også alvorlig fordi det handler om hvordan informasjon man tilgjengelig gir. På den andre siden så har man det her med handel med truede arter. Det kan være både planteprodukter eller levende og døde dyr som plasseres på det norske markedet. Det kan være litt utfordrende å finne. 

 

Silvija: Sikkert et etablert sort marked som har sine kanaler og det å få kartlagt det fullstendig er en kjempe oppgave. Hvordan henger dette sammen med det dere kaller for Tilde tilsyn?

 

Katarina: Akkurat det her med Tilde tilsyn er vårt verktøy for å registrere tilsyn, eller hjelpe oss gjennom tilsynsprosessen. Tidligere hadde vi et sånt system hvor vi bare gikk inn og registrert nødvendig data for å få statistikk som vi trenger for å følge opp og utvikle arbeid og følge opp virksomheter. Nå så har vi fått utvidet den funksjonaliteten ikke bare til å omhandle virksomheter, men også for å inkludere varer. Så nå har vi muligheten til å registrere varer inn i Tilde. Når vi har Vake som vi etterhvert har lyst til å integrere inn i Tilde så tenker vi at da bruker vi mange av de resultatene som vi finner i vake for å opprette varer automatisk som vi kan følge opp. Og da kan vi knytte en del aktører opp mot de varene for å se litt nettverk.

 

Silvija: Du, jeg klarer ikke la være å spørre deg litt om data. Så de dataene som dere samler inn, er de av interesse for andre i Miljødirektoratet for eksempel, er det noen delingsmuligheter her?

 

Katarina: Ja, absolutt. På industritilsynet så er det mange av de dataene vi samler inn som er interessante for saksbehandlerne hos oss. Her har vi skilt mellom den utøvende kontrollmyndigheten og de som gir posisjoner og tillatelse. De type dataene er veldig interessante for dem. Også har vi mange andre som er interesserte i de her data. På vareområdet har vi en seksjon i Trondheim som jobber med regulerte arter som kan være interessert i de. Så har vi også ulike seksjoner her i huset i Oslo som også kan være interessert i det. 

 

Silvija: Jeg er litt nysgjerrig. Du er altså en maskiningeniør hvis jeg forsto det riktig. Du jobber nå med biologi som anvendelsesområde. Hvorfor synes du det er spennende og hva synes du om å være med å utvikle verktøy i den digitale verdenen? 

 

Katarina: Ja absolutt. Nå jobber jeg både med biologi, men også en del med prosessrelatert industri. Så jeg har vært på tilsyn på en del av de industrivirksomhetene som er ganske prosesstunge. Jeg har alltid vært veldig interessert i biologi også har jeg vært litt reflektert i mine  private hobbyer også. Så jeg synes det er kjempespennende å jobbe innenfor noe som er så viktig for de arbeidsoppgavene og porteføljen som vi har. Nå er det også sånn at jeg i utdanningen min har jobbet mye med digitaliseringsprosjekter, og har tatt i bruk mye ny teknologi. Så det var litt naturlig at det falt inn at jeg jobbet med det også i direktoratet. Jeg synes det er veldig spennende, og de prosjektene jeg har vært med på har vært ganske store. Spesielt det her Tilde prosjektet som jeg har vært med på, og nå Vake som jeg har vært en del av. Så det er veldig spennende å se hvordan det egentlig utvider den porteføljen og rekkevidden av det vi får til. Man kan jo si at det er en del utfordringer knyttet til det, spesielt når det er såpass mange brukere som skal bruke de her verktøyene. Så det er et sånt element man har tenkt over i den utviklingsperioden og hvordan det faktisk blir mottatt og implementert av brukerne. Veldig mange av disse prosjektene har vi et konsept med minimumsversjoner så da blir det litt begrenset hvor fullstendig de prutene blir når man er ferdig. Jeg vil heller ikke si ferdig, for det blir man aldri med sånn her type prosjekter, men i hvertfall at prosjektet har nådd en viss milepæl. 

 

Silvija: Ja, veldig gøy. Du sier nå at man aldri blir ferdig, det er forsåvidt en utfordring, men hva tenker du er de største utfordringene for å rulle dette her ut best mulig. 

 

Katarina: Utfordringen er vel kanskje det å få folk engasjert til å ta i bruk de nye verktøyene. Jeg tenker at veldig ofte, og spesielt i det offentlige så har det vært ganske mye sånn utskiftning og man har kanskje en litt utmattelse. Kanskje noen har det som jobber veldig lenge, og da er det litt vanskelig å ta i bruk nye systemer og blir litt demotivert. Da handler det om å få et engasjement blant de ansatte. Sikre at man har god opplæring i forkant av utrulling også det at man er tilgjengelig underveis sånn at man kan få hjelp hvis man sitter fast. Det er lett å gjøre når vi sitter såpass nærme hverandre som vi har gjort i disse to prosjektene her da. 

 

Silvija: Jeg tror folk generelt er litt utmattet av digitalisering, også kom corona i tillegg. Jeg hørte en kommentar her om dagen, at kan vi ikke i hvertfall ha en god krise i fred? Vi må spare oss litt for den mulighetsorienteringen. Det er vel sånn at det ikke er så mye tid å tape, gitt at de andre digitale aktørene skynder seg veldig. Da må man nesten være med ved å lage sine egne konkurransedyktige løsninger. Er det noe du ser som unike muligheter der i forhold til norsk offentlig sektor? Er det noe du ser hvor dette kan vi gjøre bedre enn noen andre?

 

Katarina: Det var et veldig godt spørsmål. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal svare på det. 

 

Silvija: Jeg kan svare på det!

 

Katarina: Ja, har du et svar på det? 

 

Silvija: Jeg er veldig opptatt egentlig av at de mest spennende prosjektene akkurat nå defineres av offentlig sektor. Også skal man selvfølgelig kjøpe tjenester fra privat sektor på deler av disse innovasjoner. Det å være en skikkelig tøff og ambisiøs bestiller, er det ingen andre som kan gjøre med så store ressurser, og så stor myndighet som offentlig sektor. Så er det veldig få land som har en så kunnskapsrik, rik og lite korrupt offentlig sektor som Norge. Jeg tenker dere sitter på de mest spennende oppgavene, og når man da i tillegg sitter på disse veldig gode datasiloer. Hvor vi har data fra feks meteorologi og en del annet som går lenger bak enn det de fleste andre land. Så har man egentlig en utrolig spennende sandkasse å lage unike løsninger. 

 

Katarina: Ja, absolutt. 

 

Silvija: Også er det noe med å sørge for at folk ikke definerer seg ut av den reisen. Det jeg også opplever er at det er mange som blir attrahert. Nettopp av å få lov til å jobbe med bærekraftig praksis selv om man er en ingeniør, jurist, eller noe helt annet enn en datanerd som meg. Hva inspirerer deg? 

 

Katarina: Ja, det er et godt spørsmål. I arbeidshverdagen så er der som inspirerer meg et godt arbeidsmiljø og at man har engasjerte kollegaer som man kan utveksle en god del erfaring og ideer med. Akkurat det har jeg synes vært et element som jeg har savnet litt under de to årene med corona. Man går litt glipp av de her korte samtalene rundt kaffemaskinen. At man går glipp av hva som rører på seg i hverdagen til andre. Og litt det hva andre jobber med og hvilke prosjekter de har jobbet med i det siste som man ellers ikke får høre om. Så jeg blir litt inspirert av å høre om andre som er engasjert og har en spennende oppgave. Jeg blir også inspirert når vi ser at de tiltakene som vi pålegger faktisk funker, og at ting forbedrer seg. 

 

Silvija: At det betyr noe. Du har forresten nevnt en film som heter ‘Dark waters’ som kanskje kan åpne våre øyne litt i forhold til denne verden som veldig få av oss kjenner fra utsiden. Kan du ikke si litt om denne filmen? 

 

Katarina: Ja jeg synes jo dette her er en ganske interessant film fordi den handler om teflonsaken. Det er en sak som dreier seg om en kjempe kjemikalievirksomhet som har drevet på med utvikling av teflon og har gjennomført mange egne undersøkelser og forskningsstudier på det her stoffet som er pfoa og har funnet ut at det har en del helseskadelige egenskaper. Allikevel på grunn av den riggen i USA så er det sånn at industrivirksomhetene er selvregulerende. Altså de har ikke en uavhengig kontrollmyndighet som kommer og kontrollerer dem, som vi har i Norge. Dermed så er det sånn at om de produserer et stoff som ellers ikke er regulert av staten, så bestemmer de. Da kan de unnlate å si noe om det, og da er det i for seg greit. Så ble dette egentlig blåst opp, eller avdekket av en bonde som fikk kjempesyke dyr og etterhvert ble også hele familien syk. Det er det som er interessant med den filmen der, som også er litt synd. Det skal bare noen enkeltpersoner til som har den drivkraften til å avdekke og få blåst det opp, og som ikke gir seg i sånne type saker slik at det får konsekvenser. Det synes jeg er litt skummelt. At man må ha en ildsjel, at man ikke har rigget det for å avdekke disse tingene selv.  

 

Silvija: Hvis jeg husker riktig så var det dupont som hadde dette stoffet. Så er det sånn at det er enorme økonomiske interesser fordi det er et svært vellykket produkt som ble internasjonalt brukt mye. Det er utrolig interessante avveininger. Det er noe med prioriteringer mellom miljø, bærekraft og helse, til noen få lokale folk på den ene siden, og store økonomiske effekter på den andre siden. Jeg tror vi har gjort noe liknende også i corona. Dette her med hvor mye skal man stenge ned forskjellige land for å spare noen liv. Akkurat nå leser jeg en bok som heter ‘The new great depression’ hvor det er en økonom som er utrolig imot nedstengingen. Han skrev denne boken et år før vi ble ferdig med corona, så he spoke to early da. Det dreier seg for det meste om samfunnsbærekraft det som skjer under corona. Jeg tror disse bærekraftsperspektivene heldigvis begynner å bli førende i veldig mange tilsvarende situasjoner. Merker dere en økt interesse og økt talentforflytning til det dere holder på med? Ser du noe liknende. 

 

Katarina: Ja, vi får veldig mange søkere på de stillingene som vi har. Det er veldig mange unge folk som søker seg inn. Nå har jeg ikke helt den oversikten. Vi er en veldig stor organisasjon, men jeg tror absolutt det er en trend vi ser. Spesielt blant den generasjonen min og under min generasjon er det mange som er opptatt av miljø og at det forvaltes på en god måte. 

 

Silvija: Jeg ser at det både nå under the great resignation som de snakker om etter corona. At folk forlater jobbene sine og går mot jobber som er mer fleksible, mer utviklende og mer opptatt av bærekraft. Det at det har skjedd et sånt utrolig spennende skift mot det grønne, mot det bærekraftige de siste et eller to år må være et kjempe spennende sted å være nå. Av interesse, du er tretti og en av de nye hodene. Hvis ikke du utvikler deg gjennom jobb og gjennom livslang læring blir du også utdatert om fem år. Så hva tenker du om livslang læring og hva tenker du er relevant kunnskap for fremtiden? 

 

Katarina: Ja absolutt, det er et veldig godt spørsmål. Jeg tror kanskje noe av det mest relevante og det viktigste for oss å henge litt med er å være oppdatert på hva som rører seg i samfunnet generelt. En annen ting er å være fleksibel i sinnet, og ta i bruk digitale verktøy med ease, at du ikke blir så veldig stagnert i en viss måte å jobbe på. At man har den fleksibiliteten. Det er litt av det vi ser nå også, som du har nevnt. Man har en veldig fleksibel hverdag og man jobber på veldig mange forskjellige måter. Så jeg tror det er viktig at man lærer seg å ta i bruk nye verktøy og finner andre arbeidsprosesser, og ikke låser seg fast i en bestemt rutine. Det tror jeg er en viktig egenskap for det fremtidige arbeidslivet. 

 

Silvija: Fortsette å være nysgjerrig og fortsette å utvide verktøykassen sin. Du, mot slutten, har du et sitat vi kunne brukt som du gjerne ville printet på flagget ditt? 

 

Katarina: Ja, absolutt. Jeg hadde jo tenkt på et sitat her og det er av Thomas A. Edison og han sa: “I have not failed, I have only found ten thousand ways not to do it”. Den synes jeg egentlig er litt fin for da har man en positiv grunninnstilling om at alt er læring. 

 

Silvija: Jeg tror hvis ikke man feiler litt, så driver man ikke innovasjon. Da driver man bare med videreutvikling av det man forstår 100%, og da kommer det ikke nye ting. Man skal være litt robust og litt optimist som du sier for at dette her går veldig bra tilslutt. Kanskje nødvendig til og med. Er det noe viktig vi har glemt å prate om? Hva tenker du? 

 

Katarina: Jeg kunne nok pratet veldig mye om Vake og hvordan vi har anvendt det og hvordan vi har brukt det. Det tenker jeg at de som er interessert i det kan ta kontakt med oss og høre litt mer om hvordan vi har tatt det i bruk. Eventuelt om det kan være relevant og interessant å bruke for andre seksjoner hos oss eller om det er noen som vil ha litt erfaringer på hvordan vi har tatt det i bruk. For sånn jeg har forstått så er det i Norge ganske ny teknologi. 

 

Silvija: Og det følger tilbake til det du beskrev, at dette her er en automatisert, robotisert innhenting av informasjon fra åpne kilder der ute som da kan brukes både til tilsyn eller kanskje andre oppgaver som Miljødirektoratet forvalter. Jeg tror vi lar det være med den invitasjonen også sier jeg tusen takk for en veldig god samtale. Den var inspirerende og lærerik. Takk Katarina.

 

Katarina: Selv takk. 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.   

Quiz for Case #C1170

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: