LØRN Case #C1173
Algoritmestyrt byplanlegging - – en by på innbyggernes premisser?
I denne episoden av LØRN møter Silvija Seres utviklingsdirektør for Nye hjem i OBOS, Christina Solli Ektvedt. Sammen med medvert Johannes Goa Ludvigsen fra Sweco lærer vi om hvordan vi kan vi ta i bruk nye digitale verktøy for å planlegge byen bedre. Her vil du også få vite hvordan OBOS setter medvirkning og testing av nye boformer i fokus når de utvikler nye prosjekter.

Christina Solli Ektvedt

Utviklingsdirektør OBOS Nye hjem

OBOS

Johannes Goa Ludvigsen

Avdelingsleder Samfunnsplanlegging

SWECO

"«Noen ganger trenger vi et interaksjonspåskudd»"

Varighet: 34 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

NULL

NULL

Vis mer
Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: OBOS
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220513
Sted: OSLO
Vert: SS/JL

Dette er hva du vil lære:


Algoritmer og digitale verktøy Byutvikling og digital medvirkning
Digitale verktøy for beboere og nabolag

Mer læring:

Fyll inn (det kan også være filmer eller podcaster)

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

#C0242
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0266
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo

#C0267
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

Utskrift av samtalen: Algoritmestyrt byplanlegging – – en by på innbyggernes premisser?

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres:  Hei og velkommen til en kunnskaps serie med Lørn og Sweco. I løpet av seks samtaler med noen av Norges mest spennende tenkere innen byggebransjens fremtid utforsker Silvija Seres fra Lørn og Johannes Goa Ludvigsen fra Sweco de viktigste endrings trender i digitalisert og databasert urbanisering. Samtalen i dag dreier seg om algoritmestyrt byplanlegging, en by på innbyggernes premisser. Og det som blir så utrolig spennende her det er å se hva kan algoritmer og data gjøre for oss. Og hva er det vi mennesker må fortsette å ha ansvaret for. Og det er Christina Solli Ektvedt som er utviklingsdirektør av Nye Hjem ved OBOS som skal være vår felles gjest. Velkommen både Christina og Johannes.

Christina Solli Ektvedt: Tusen takk

Silvija: Jeg digger å lage disse podcaster for det er jeg som lærer aller mest i hele landet, tror jeg. Koser meg med å snakke med folk som dere. Vi starter alltid med en kort i introduksjon hvor Johannes må finne på en ny eksentrisk hobby om seg selv. Og Christina kan fortelle oss i litt lengre lag om hvem hun er og hvorfor brenner hun for dette.

Johannes Goa Ludvigsen: Jeg er jo byboer og bor i blokk, så sånn sett så er det denne samtalen med OBOS utrolig spennende. Og jeg er en ivrig tilhenger av alt som utspiller seg i både fellesarealene og i oppgangen. Og jeg tenker OBOS for meg er selve symbolet på på det.

Silvija: Ganske kult Cristina og høre det liksom. Det store selskapet med det store hjertet.

Johannes: Ja vi ser jo på oss selv som det. Vi hadde jo en liten sånn omdømmekrise for akkurat ett år siden, hvor vi ble utfordret på nettopp det om vi har medlemmenes beste i fokus når vi utvikler nye prosjekter og bygge boliger. Og i retrospekt så har det vært veldig sunt for oss for da har vi måttet gå i oss selv og virkelig diskutere og bli mer bevisst på den rollen vi har som ikke bare boligbygger, men også samfunnsutvikling. Vi har 500 tusen medlemmer og vårt primære mål er å gi de muligheten å komme seg inn på boligmarkedet og en god bolig. Men spesielt etter den debatten i fjor så så har vi fått et enda mer fokus på også områdene rundt boligene og kvalitetene vi legger i boligene vi bygger.

Silvija: Så mistenker jeg det blir masse spennende å snakke med deg også om de nye hjem etter korona med innebygde kontorer og og kanskje ny type energi sikkerhet etter Ukraina og så videre. Så det er kjempemye å ta av her. Men må fortelle oss littegrann om hvem du er.

Christina: Ja det gjør jeg gjerne. Jeg er 42 år. Jeg har jobbet i OBOS siden 2016, henholdsvis som utviklingsdirektør som er i dag, men også som rådgiver for konsernsjef og konserndirektører for bolig. Før det jobbet jeg i politikk og jobbet som byrådssekretær for byutvikling på i Oslo for Bård Folke Fredriksen som da var byråd. Så jeg var heldig i politisk sammenheng for jeg jobbet på det samme fagområdet i nesten fem år, fordi i politikk så blir mange kastet fra fagområde til fagområde. Men jeg fikk lov å være på byutvikling hele tiden. Og før det så jobbet jeg også i politikk, men som politisk rådgiver i parlamentet i Storbritannia for to ulike konservative parlamentsmedlemmer. Og det var på olje energi politikk og arbeidslivspolitikk så det var helt andre områder. Men det jeg lærte av det hvert fall er hvor etter bygge og anleggsbransjen er på digitale løsninger sammenlignet med olje og energi feltet. Dette ser vi bare her i Norge og.

Silvija: Og så var du kjempeflink - er kjempeflink fortsatt i tennis har jeg også hørt.

Christina: Jeg er vokst opp med å spille tennis. Og når jeg studerte så tok jeg bacheloren min i USA på tennis Scholarship. Så det er en unik mulighet som man har i USA som man ikke har her i Norge hvor man kan kombinere det å satse på en idrett og også få gratis skolegang da. Men det er jo et land hvor du hvor det å ta universitetsutdannelse er veldig veldig dyrt. Vi er jo så heldige her i Norge at vi har ikke det samme perspektivet på hva det betyr å studere gratis.

Silvija: Ja, jeg er helt enig. Før vi setter i gang med selve faget - jeg syns den der definisjonen av tematikken har vært utrolig spennende av dere begge to. Og nå Johannes har vi brukt opp kvota vår på å si spennende, så nå må vi tenke hardt. For det som du også nå sa Cristina til verdens beste utvikler i boliger. Boligbransjen er kanskje ett av de bransjene som har vært for profitabel og hvor det har vært litt sånn som finansbransjen. Litt for enkelt å fokusere på den ene dimensjonen som er den opplagte dimensjonen og det er fortjenesten ikke sant. Og så ser man at akkurat som bærekraft nå og denne her people profit planet stakeholder måten å tenke på - går inn i bransjer som teknologi og helse og finans, så går den veldig sterkt inn i hele byggebransjen. Og det å tenke at man skal ikke bare lage effektive bo-areal av boliger, men boliger som er gode både på kort sikt og på lang sikt, som endrer seg med samfunnet som forstår innbyggerne på riktig kulturelt vis. Det har jeg inntrykk av at det jobbes egentlig ganske nytt og ganske interessant i hele byggebransjen nå.

Christina: Ja det stemmer. Det er ganske stort det du beskriver der, men det jeg liksom vil svare på det er at det er en balansegang som vi som vi synes er krevende og som vi jobbe med hver dag. Dette med å ha sosial bærekraft, bærekraft fra et miljøperspektiv og økonomisk bærekraft i boligprosjektene våre, fordi det er jo en balansegang å legge på mange kvaliteter i en bolig, men på samme tid forsøke å holde det på et nivå hvor flest mulig har råd til å kjøpe den boligen. Og vi får jo av og til spørsmålet på en kritisk måte hvorfor vi ikke selger under markedspris. Og da er jo svaret så enkelt som at vår samfunnsoppgave er jo ikke å gjøre enkelt medlemmene rike. Det er jo å reinvestere det vi tjener i nye prosjekter og nye tomter, sånn at vi bygger flest mulig boliger og vi får flest mulig inn på boligmarkedet og bor i våre boliger. Fordi det som har skjedd med boligen er hvis du ser historisk så er det ikke sånn nå at man får en bolig også "yeey", også bor man der de neste fem og tredve årene. Det er jo et snitt i Norge på at man bor i bolig i syv år og det er snittet. Så det har jo blitt et investeringsobjekt. Så de prosjektene hvor vi har bommet på pris for eksempel ett i Oslo som er veldig tydelig - det var tredve rekkehus hvor halvparten solgte etter ett år med over en million i fortjeneste. Og det viser jo hva som skjer når man selger under markedspris. Men i forlengelsen av det så har vi da nå introdusert boligkjøps-modeller som heter OBOS deleide OBOS Bostart. Hvor man i OBOS bostart selger lavere enn markedspris mot at kjøper den dagen de ønsker å selge boligen at OBOS har forkjøpsrett på den boligen. Og OBOS deleie handler jo om at man kjøper minimum 50 prosent av en bolig, fra 50 prosent til 90. Og så eier OBOS resten og den leier man til markedspris med en plan om å kjøpe seg opp. Det er sånn vi har valgt nå å satse på en annen måte å på et vis selge den med markedspris da. Fordi man kan ikke bare gjøre det sånn som folk tidligere har bedt oss om.

Silvija: Nei. Johannes?

Johannes:  Dette er liksom en sentral diskusjon i det å måtte skape gode nabolag. Jeg ser også dette med hvor lenge blir folk boende. En ting er jo pris driverne her og man på en måte dytter seg oppover. Men det man jo ser da i noen godt etablerte nabolag er jo at det foregår en stor grad av intern flytting og at folk faktisk velger å bli boende enten i samme, nabolag i samme blokka, i samme oppgangen eller i hvert fall i en umiddelbar nærhet. Og det tenker jeg er den type kvaliteter den type nabolag vi må strekke oss mot og utvikle. Og det er jo særlig der jeg ser at kanskje boligsektoren de siste 30-40 årene har feilet litt. Så det at folk flytter hyppig tror jeg også er en direkte årsak og konsekvens av at kvaliteten er for dårlig. Og jeg synes det er spennende å utforske da - som vi jo gjør i denne samtalen hvilke verktøy er det vi i dag kanskje har tilgang til som faktisk kan hjelpe oss til å planlegge disse nabolagene eller boligområdene på en bedre måte enn vi har vært i stand til de siste årene. Og se både da sammenhengen mellom de faktiske bokvalitet at boligen er fleksibel nok og kan være relevant for bruk i ulike faser av livet, men også hvordan den kobler seg på et fellesskap og en større sosial interaksjon på tvers av både boligtyper og i en nabolags kontekst blir liksom et godt sted å være. Der folk kjenner et eierskap er et engasjement for sitt eget nabolag. Og så vet jo jeg at dere i OBOS er jo også pådrivere for den digitale utviklingen og blant annet så var det for noen år tilbake et norsk oppstartsselskap som kaller seg Spacemaker som dere i OBOS valgte å ha og å satse på og integreres inn i deres måte å tenke utvikling av bolig på. Og det er jeg litt sånn nysgjerrig på å høre. Hvorfor gjorde dere det?

Christina: Jo. Det er en veldig fin historie faktisk. Det er en suksesshistorie, men generelt så heier OBOS veldig på proptech og ønsker å være med og investere i oppstartsselskaper som man ha tro på da. Det er jo veldig mange som også får tilbakemelding - ja?

Silvija: Jeg skal bare definere proptech for de som ikke kan det. For det er hvis jeg forstår deg riktig så snakker vi da om digitale løsninger innenfor byggebransjen, ganske bredt. Og det kan være løsninger som da enten optimaliserer noe med å forstå leietakerne dine eller det kan være Spacemaker som vi skal snakke om. Så det er masse forskjellig. Men det er noe med møtet mellom digitalisering og bygg, ikke sant?

Christina: Det stemmer. Så Spacemaker er et verktøy som vi bruker i tidlig fase i vår boligutvikling både når det gjelder tomtekjøp og når vi skal planlegge prosjektene som bruker kunstig intelligens og matematikk til å hjelpe oss med det strukturelle. Hvordan byggene kan plasseres på en tomt i forhold til dagslys, utnyttelse, støy. Sånn at vi legger jo inn all informasjonen som vi har på en tomt og så er det akkurat litt sånn som Lego klosser som Spacemaker bruker. Og vi har jo da ikke bare vært investor, men vi har hatt ukentlige møter med Spacemaker helt fra starten til de ble solgt da, åpenbart. Hvor vi ga tilbakemeldinger på bruken av verktøyet sånn at de kunne gjøre justeringer og også legge til nye funksjoner som vi etterspurte. Som sa hvis dere legger inn en muligheten med si for eksempel stay da, så vil det optimalisere bruken av verktøyet for oss som utvikler. Og det har vært en veldig veldig god dialog. Og så må jo Spacemaker som nå har blitt kjøpt opp av Autodesk også svare på sin egen side av bordet, men en veldig stor del av den investeringen har vært å prøve å gi gode tilbakemeldinger til dem på hvordan de kan utvikle verktøyene da.

Johannes: Spacemaker, de bruker system og matematikk til å optimalisere den enkelte bolig sånn at den enkelte bolig får dagslys forholdene som er gode, kanskje utsikt forhold og støy forhold som du var inne på. Også synes jo jeg at det kunne vært spennende dersom man fant opp en algoritme eller et program som faktisk så dette i en enda større kontekst som handlet om nabolags kvalitetene og kanskje også integrerte den sosiale infrastrukturen i et område sånn at man faktisk kunne se et planlagt boligprosjekt kom til å bli fattig på enkelte ingredienser som vi vet er viktig for at det skal oppstå et godt bomiljø der. Er det en del av verktøy eller programporteføljen som dere har i dag eller ser du for deg at det kan utvikles?

Christina: Ja, det er jo noe som høres veldig spennende ut, men jeg vet ikke om det ligger i pipelinen nå. Men det jeg vil kommentere på det du sier der er at da tror jeg man må tenke litt dobbelt. For en ting er den sosiale infrastrukturen som skoler, barnehager og kanskje liksom type idrettsplasser. Som ville vært et fantastisk verktøy også for kommunene og de som er med å planlegge byen våre. Men så har de jo også på måte disse møteplassene. Altså skape det fellesskapet og møteplasser hvor folk ikke bare møter hverandre, men vil bli værende. Det er kanskje kunnskap man i større grad avdekker gjennom samtaler og er litt sånn at det krever en viss nyansert samtale fordi ikke alltid folk vet det selv hva de er ute etter. Sånn som vi har jo et prosjekt på Vollebekk som heter OBOS Living Lab og vi har 34 leiligheter som er leid ut for at vi skal teste ulike boformer. Å bo i kollektiv og også generasjonsbolig hvor du på måtte dele kjøkken, men man bor i ulike rom. Og det vi ser da som er overraskende er at det mest brukte stedet i fellesarealene er brette-bordet utenfor fellesvaskeriet fordi det er så lav terskel. Det er interessant. Du trenger ikke ha noen grunn for å stå der annet enn at du skal brette de klærne du akkurat har hentet ut fra tørketrommelen. Og der møtes alle og de står og snakker sammen mens det kjempestore rommet ved siden av, det brukes mye mye mindre. Og det er et interessant funn for oss når vi i dialog med politikerne og myndigheter får beskjed om at størrelsen på fellesarealet er det absolutt viktigste i et prosjekt. Og så ser jo vi da ved hjelp av OBOS Living Lab at nei, det er funksjonen. Det er hvor lett det er å bare være der. Det er det som er det avgjørende for et velfungerende fellesareal. Så ja, kunstig intelligens kan hjelpe oss med utrolig mye. Men vi ser jo også verdien av kunstig intelligens og digitale løsninger, må jeg si hjelper oss med veldig veldig mye. Men det er kombinasjonen av det digitale og på måte det analoge som som gjør at vi vi får de gode svarene da. Spesielt når du kommer med litt sånn mykere verdier og ting vi skal ha med i prosjektene våre som nettopp det. Hvordan skape gode nabolag.

Christina: Jeg synes det er et veldig kult eksempel dette med brette.-bordet. Det finnes et begrep - de det kaller det interaksjonspåskudd. Og det er jo en ganske sånn morsom ting det der med at man ikke nødvendigvis har en åpningsreplikk forberedt eller at vi vegrer oss litt for å ta kontakt. Men i det øyeblikk man faktisk må stå ved samme bord og utføre samlet aktivitet, så falle på måtte den terskelen for å være sammen. Så det er et kult eksempel. 

Silvija: Jeg mistenker at kaffemaskiner og køer rundt dem både på konferanser og i kontorer spiller litt samme rolle, ikke sant. Du må jo stå der og du kan like godt smile til naboene og begynne en samtale. Og det virker som du sier ufarlig, men det jeg sitter å tygge littegrann på nå er - du nevnte sosial bærekraft,  økonomisk bærekraft og miljø bærekraft og denne nye taksonomien rundt bærekraft til FN. Den omtaler egentlig bærekraft akkurat sånn i de tre dimensjonene. Man har gått fra SDG - sustainability, development, goals til ESG,  environmental, social, and governance. Og det er de tre du snakker om Christina. Og det jeg tror vi ofte glemmer er at det er ikke sånn at du skal maksse ut på alle 17. For de er i konflikt med hverandre veldig ofte. For eksempel så er klimamålene ofte i konflikt med naturmangfold målene også videre. Men det er noe med å finne ut kulturelt og som du sier menneskelig. Hvordan prioriterer vi mellom dem. Og så kunne man tenkt seg dette Spacemaker 2.0 dyret til Johannes som kunne kanskje kommet opp med noen forslag på å optimalisere flere ting enn sol og støy. Og kanskje på bynivå til og med. Hvordan får vi denne byen til å være en smart by for oss. Og hvordan kan vi få noe algoritmisk hjelp der.

Christina: Ja, jeg har ikke løsningen. Men jeg har veldig tro på det. Og jeg vet at OBOS helt klart vil være med investere i noe som vi tror fungerer akkurat på det der.

Johannes: Og dette er viktig også fordi jeg tror oftest er det sånn at et en funksjon eller tjeneste eller en lekeplass, eller en park er ofte ikke god alene. Det henger seg jo på en serie av ulike funksjoner som sammen faktisk gjør det til et vellykka sted. Og det er jo litt sånn det spennende som bor i det digitale. Der vi hvor vi som mennesker noen gang kanskje feiler å se de sammenhengene eller i hvert fall ikke sette opp de kompliserte regnestykkene. Så kan kanskje maskinene bidra til at det er en innsikt som vi kan ha med oss i planleggingen av våre nye prosjekter.

Silvija: Hva tenker dere rundt dette med med digital medvirkning? Ser dere for dere noen sensorer i bygg som kan hjelpe oss å forstå flyten eller? Hva betyr digital medvirkning?

Christina: Jeg kan begynne hvert fall. Vi i OBOS har ikke alltid vært like gode på medvirkning. Men siden 2018-2019 så har vi hatt en ganske stor satsing på det og blitt mye flinkere til å gjøre systematisk medvirkning. Og i medvirknings øyemed så var covid kjempebra fordi vi var tvunget til å ta alle disse nabolagene og workshoppene og informasjonsmøtene som vi tidligere hadde hatt fysisk. Vi var tvunget til å gjøre de digitale og det har vi løst på ulike måter. Men det enkle har jo vært da at vi har laget egne websider som har vært interaktive sånn at du kan gå inn og trykke hvor på et kart hvor du typisk oppholder deg i det området du bor i. Litt sånn ala det du har snakket om Johannes - avdekke folks behov og hvordan man skal skape gode nabolag. Også hvor de har svart på masse spørsmål og gjennom digital medvirkning, så får vi jo tak i så vanvittig mye flere mennesker som ellers ikke verken har tid eller er motstandere av et prosjekt. Fordi vi ser jo det at hvis du er motstander så har du tid til å bli med på det informasjonsmøtet fra 6-8 på en onsdagskveld. Men hvis du ikke er motstander, hvis du syns det er helt greit at det kommer en endring i nabolaget ditt så tar du deg ikke tid til å stille på det. Og småbarnsforeldre kan sjeldent sette av 2 timer om kvelden. Også er det ikke alle som er like komfortable med å rekke opp hånden i et stort lokale. Men hvis du sitter hjemme eller på kontoret og skal fylle ut mange spørsmål rundt der du bor. Klikke på et kart, de tingene. Hvis du sitter alene gjør det så er det ikke så farlig å ha en sterk mening som på fysiske møter da. Så det er det første når det gjelder digital medvirkning, at vi ser fordelen med å få tak i veldig mange av med de stille stemmene.

Johanne: Og det er jo interessant det der. Hvordan fraværet kanskje av de som under de tradisjonelle folkemøtene liksom sitter på første benk og er veldig ivrige som faktisk også får en ja. Du får et bredere kanskje spekter av innspill og ikke bare den motstanden da som du er litt inne på. Det jeg syntes var spennende var da du fortalte dette med Living Lab da på Vollebekk. Er det sånn at dere jobber systematisk med å kartlegge liksom modenheten i markedet rundt sånne ulike type dele-løsninger. Sitter dere med innsikt i hva som har folk egentlig ønsker seg der?

Christina: Ja, jeg skal ikke være veldig kjekk og grei når jeg sier at vi har masse kunnskap allerede. Men OBOS Living Lab  åpnet i oktober i fjor, sånn at vi har allerede hatt en del innsiktsarbeid i rett og slett intervjuer med beboerne. Og liksom kontinuerlig tilbakemelding på hvordan de opplever. I tillegg til disse sosiale boformen, altså ulike måter å bo på, så tester vi også sånn kunstig dagslys, ulike former for å åpne dører, sånn som Unlock og andre type løsninger. Vi ønsker jo også se hvordan tekniske løsninger kan optimalisere folks hverdag. Så arbeidet er begynt, men vi er vi ikke der at vi sier at vi har fått all den info vi trenger nå. Det kan vi på ingen måte si. Men vi er der at vi har turt å planlegge et nytt prosjekt nå på Furuset hvor vi skal selge rom for rom. Så i stedet for at du leier rom med bad i et kollektiv, så skal du kjøpe rommet og badet. Og så deler du liksom stue og kjøkken med de andre beboerne. Og det så vidt jeg vet har ikke vært mye gjort i Norge før og det håper vi å komme i gang med i høst. At vi har rammesøknad i september. Så vi er jo veldig heldig i OBOS at vi liksom har en sterk vilje til å ville prøve ut ting. Og det med OBOS Living Lab, det som jeg synes er spennende med det er jo at vi er jo alle på mye konferanser og høre mye på presentasjoner med hvordan hvordan folk ideelt vil bo. Men med OBOS Living Lab så får vi jo se det IRL. Det er liksom in real life.

Silvija: Ja, jeg synes det er også veldig veldig lærerikt og veldig gøy å se dere jobbe med disse sandbox ideene ikke sant. Hvor man i et begrenset kompakt tester og så ser hva som funker og anvender teknologi for å bruke det på en klok måte også. Veldig gøy også å se dere tenker fort fordi jeg tror at post korona i denne nye normalen, så blir det en ny normal også innenfor bolig tradisjon. Kontoret har kanskje flyttet inn i hjemmet, i hvert fall på deltid. Vi bruker hjemmene våre både som etterhvert sykestuer og som undervisnings lokaler. Det er noe rundt aldring hvor vi skal bo hjemme lenger, men da under nye forutsetninger og det å være sosiale på tvers. Og til tross for det digitale er også en veldig spennende. Så det at dere eksperimenter med alt dette her og prøver å balansere og finne kanskje en løsning som passer nettopp for norske kulturelle verdier tenker jeg er en helt riktig og veldig inspirerende måte å utvikle byggebransjen vår. Jeg har et lite spørsmål til slutt og så håper jeg at Johannes kan stille sine siste spørsmål hvis han har noen. Og at vi oppsummerer med kanskje det viktigste du ønsker Cristina at vi skal huske. Mitt spørsmål til deg er i hvor stor grad klarer dere å jobbe på tvers av verdikjeden. Fordi hvis vi skal få til dette her så må man starte egentlig med arkitektene og før dem kanskje med byplanleggerne. Og så må man sørge for at leverandørene kan etter hvert levere på det man egentlig ønsker å ha bygget her og så videre. Det jeg nysgjerrig på er dette veldig systemiske og komplekse utviklingsløp. Og du har jobbet på et politisk overordnet nivå. Hva kan vi gjøre for å få den verdikjeden til å flyte så bra som mulig?

Christina:: Det er et veldig betimelig spørsmål fordi at nå er vi i en situasjon i alle de store byene hvor alle planleggingsprosesser rundt bolig, altså alle bolig utviklingsprosesser tar uforholdsmessig lang tid og alle utviklerne sier seg om vi kan få mye flere prosjekter ut i markedet hvis vi har en bedre dialog med myndighetene. Og det starter jo allerede i tidlig fase der der hvor jeg jobber. Og det jeg tror er viktig er at man har både den formelle dialogen - i forhold til alt som man skal løse innenfor plan og byggingssstaben, men også en uformell dialog som går mer på dette samfunnsoppdraget. Og at liksom både vi som utviklere og myndighetene er begge samfunnsbyggere og samfunnsutviklere, da. At vi kjører et  mer et sånt dobbeltløp, at vi har en bedre dialog på den samfunnsbygger. En løsere dialog og en mer konstruktiv dialog på den samfunnsutvikler delen av det. Jeg vet ikke om det svarer på spørsmålet ditt, men det jeg vil ta med i forhold til den dialogen og bruken av digitale verktøy er at når vi har for eksempel Spacemaker, som også vi opplever at Plan og bygningsetaten i Oslo har brukt. Så blir det mye mer objektive parametere som vi kan på måte enes om med en gang. For det er ikke noe vi OBOS hevder. Det er outputen fra Spacemaker som vi begge to vet hvor kommer fra og som vi er enige om med en gang. Det ser jeg som en kjempefordel. Da trenger vi ikke å diskutere dem. Da er det klarert ut med en gang. Og hvis vi finner andre muligheter sånn som du snakket om Johannes, hvis vi kan ta Spacemaker et hakk til opp og også dra inn sosial infrastruktur og se på måter å skape bedre nabolag på med noen objektive parametre og kunstig intelligens. Så kanskje vi ikke hadde så mange diskusjoner om, og om, og om igjen som gjør at reguleringsplanene tar 5,6 år i snitt, men at vi var enig fordi det er jo fakta. Så det ville gjøre at det er et mulighetsrom.

Johannes: Det ville jo i så fall innebære dialogen med myndighetene gikk fra et slags fokus på løsning til et et overordnet målfokus. Det tror jeg også ville vært en veldig heldig utvikling da hvis man kunne kalle det i dialogen nettopp på tvers av sektorer og mellom myndigheter og private. 

Silvija: Johannes, fikk du spurt alt du ville spørre?

Johannes: Har han fått veldig mange gode svar og jeg er på optimist på vegne av både OBOS og boligutvikling generelt. For jeg synes dette med Living Lab og at det faktisk eksperimenteres er utrolig kult å høre om.

Christina: Så bra og da vil jeg var skyte inn på slutten at vi gjør jo det samme med seniorboliger. Så vi har akkurat lansert et senior konsept i samarbeid med diakonhjemmet omsorg. Akkurat det du peker på Silvia med at det vi ønsker at folk skal bo hjemme mye mye lenger og bli godt ivaretatt i hjemmene sine. Det er også noe vi prøver å jobbe med fremover. 

Silvija: Både livskvaliteten kan økes med dette her og store samfunnsverdier kan skapes ved at vi ikke bruker unødvendig sykehjemsplasser og folk trives godt hjemme og bor i veldig trygge og gode sosiale forhold. Så vinn-vinn for alle. Tusen takk til begge to for en inspirerende og lærerik nerde-cast.

Christina: Tusen takk for at jeg fikk være med. 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

Quiz for Case #C1173

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: