LØRN Case #C1174
Hvordan lage en by for en generasjon som er vokst opp på nett?
I denne episoden av LØRN møter Silvija Seres Arealplanlegger i TAG Ariktekter, Stig T. Thomassen. Sammen med medvert Johannes Goa Ludvigsen fra Sweco får vi vite mer om hvordan vi kan lage en by for de unge som er vokst opp på nett. Hvordan planlegger vi, med dette som bakteppe, for de gode møtestedene i byene o g hvilke ansvar gir dette byutviklere for å kunne skape en helhet rundt sosiale behov og fysiske bygg?

Stig T. Thomassen

Arealplanlegger

Tag Arkitekter AS

Johannes Goa Ludvigsen

Avdelingsleder Samfunnsplanlegging

SWECO

"«Biblioteket har gått fra å være en hysj-institusjon til å bli et all-aktivitetshus»"

Varighet: 32 min

LYTTE

Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: Tag Arkitekter AS
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220513
Sted: VESTLAND
Vert: SS/JL

Dette er hva du vil lære:


Hvordan byrommet endrer seg med den nye generasjonenUrbanisering
Helhetlig tenkning rundt fremtidens sosiale behov og fysiske bygg

Del denne Casen

Utskrift av samtalen: Hvordan lage en by for en generasjon som er vokst opp på nett?

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til en kunnskaps serie med Lørn og Sweco. I løpet av seks samtaler med noen av Norges mest spennende tenkere innen byggebransjens fremtid, utforsker Silvija Seres fra Lørn og Johannes Goa Ludvigsen fra Sweco, de viktigste endrings trender i digitalisert og data basert urbanisering. Med oss i dag har vi Stig Thomassen fra Tag arkitekter der han er arealplanlegger, til å snakke om en by tilpasset Wifi generasjonen. Velkommen Stig og velkommen Johannes.

Stig T. Thomassen: Takk.

Silvija: Dere, vi skal bruke sånn cirka tjue-tjuefem minutter nå til å prøve å komme litt inn i hodet ditt Stig. Og forstå det fremtidsbildet som du har om en både digitalisert, men også sosial smart by på norsk vis kanskje etter korona. Og jeg gleder meg kjempemye til det. Disse samtalene går litt i trekant så jeg kommer til å introdusere. Og så er det Johannes og du som har en slags faglig, om ikke duell i hvert fall en god bounter, nerdeprat. Og så kommer jeg tilbake inn med noen dilemmaer, og perspektiver fra utsiden av bransjen sånn som jeg har opplevd den under samtalen mellom dere. Og med det så starter vi. Og så lurer jeg på om Johannes først veldig kort og så Stig kanskje littegrann lenger kan introdusere seg selv. Gjerne litt personlig også. Hvem er dere?

Johannes Goa Ludvigsen: Jeg er i utgangspunktet arkitekt, jobber som byplanlegger i Sweco. Er firebarnsfar, bor i blokk midt i byen og kjenner til daglig på liksom byens puls og byens svakheter. Så derfor er tema for dagens samtale noe som opptar meg spesielt.

Silvija: Nå fikk jeg et utrolig kult bilde av dette her med å være firebarnsfar som velger å bo midt i byen. Og grunner til det som er unike, der må vi grave litt mer i. Det er kjempekult Johannes.

Johannes: Nei, det handler rett og slett om en slags hverdagslogistikk å få på en måte hverdagen til å henge sammen med korte avstander mellom dagens målpunkter. Og så er det et eller annet med den pulsen som byen tilbyr som er stimulerende, selv om man kanskje ikke alltid er så god til å benytte seg av byens tilbud, så er det liksom når du kommer ut på gata, på vei til jobb om morgenen, så kjenner en likevel litt på av den pulsen.

Silvija: Det er en urban energi der og den er veldig kul i byen vår. Jeg har en venn som heter Andreas Thorsheim som har introdusert seg i podkasten min. Jeg sa det er ikke lov å si at man er en enkel gutt fra landet. Også sa han nei, jeg en komplisert fyr fra byen, og jeg tenker at du kunne kanskje brukte en lignende introduksjon.

Johannes: Jeg er kanskje ikke så komplisert, men jeg er hvertfall en fyr fra byen. Og så er det jo på en måte noen som må betale prisen for det. Det er jo vanskeligere å huse fire barn i byen, så vi har innordnet at de ligger tre i høyden. Det kommer med en pris.

Silvija: Veldig kult. Stig, hvem er du?

Stig: Ja, jeg er vel ikke helt lik Johannes. Jeg har ingen barn og jeg bor i suburbia i Bergen, så jeg har et ønske om at byen skal bli mer tilrettelagt for folk som Johannes, som da har mange barn, eller har barn i alle fall, så man kan bo i by med de. Jeg er arealplanlegger i dag. Har en bakgrunn innenfor samfunnsgeografi og så har jeg et fagbrev fra way back, som anleggsgartner. Hadde en drøm å bli landskapsarkitekt, så uterom på og disse plassene som finnes mellom hus og i byen har egentlig alltid opptatt meg ganske mye.

Silvija: Jeg skjønner at jeg må dra deg hjem til meg når du er i Oslo neste gang, for jeg tror dette blir kjempegøy. Du Stig, du bor i en by som er kanskje Norges mest urbane setting. Det er en helt egen energi i Bergen spesielt. Og hva gjør at en by blir bra? Og litt sånn, hva hvis jeg kan koble det på faget ditt, ikke arkitekt, men?

Stig: Arealplanlegger.

Silvija: Nei, men før det så sa du...

Stig: Å,ja, samfunnsgeograf. 

Silvija: Samfunnsgeograf. Henger det sammen på noe vis?

Stig: Ja, altså i samfunnsgeografi så har man det store bilde og ser litt stort på hvordan ting henger sammen. Gjerne ikke nødvendigvis bare på de fysiske bygder og sånt. Men jeg tenker for Bergen sin del, det er veldig klisjé å si at Bergen hadde ryggen mot landet og ansiktet mot verden, sant. Altså, som en gammel havneby tilbake til hansatiden og diverse sånne ting. Men det har jo på en måte utviklet seg en sånn egenart i Bergen kanskje, som ulikt andre steder i Norge. Samtidig så vil du jo si at Norge har på en måte ikke den urbane historien som veldig mange andre steder har, sant. Med landsbyer og noder der man har flyttet seg rundt og kommet innenfor festningsmurer på store sletter nedover på kontinentet. Men hva som gjør at det fungerer er kanskje kombinasjonen av flere ting. Man har en veldig tett bykjerne i Bergen for eksempel. Det er som Johannes luftet frem i sted, korte avstander til ting. Man har det meste man trenger innenfor for en kort radius. Samtidig så er jo Bergen kanskje blitt en mindre urban by, spesielt i etterkrigstiden, der man på en måte har spredd bebyggelsen ganske tynt utover egentlig. Man har det fått noen suburbia-land, som jeg bor i, som har på en måte blitt enda mer av. Det har blitt flere av de da i forhold til sentrum. Bergen har vel hatt en nedgang historisk sett i innbyggere som bor innenfor det som defineres som sentrum. Så den urbaniteten, den synes jeg er interessant i et Bergens perspektiv fordi man har, i motsetning til Oslo, så har man ikke disse sterke bydelene eller små trafikknutepunkt på en måte som er blitt bygget opp noen kvaliteter med handel og service og så videre her. På en måte kjøpesenteret i en eller en sånn by som på en måte fra nord til sør har har dukket opp på sånne møteplasser kan man jo kalle de da, selv om de på en måte ikke er de urbane møteplassene.

Johannes: Jeg vil bare føye til at Bergen har jo også noe som er helt unikt som Bergen. Og det er jo patriotisme. Det er jo det der engasjementet og eierskapet til byen som jeg i hvert fall forbinder veldig sterkt med Bergen og som jeg tror folk ser er en ganske viktig ingrediens i å oppleve det urbanitet og å oppleve de gode sosiale møtene i byen.

Silvija: Egentlig ut ifra det standpunktet. Jeg kommer fra en by som har tre hundre tusen innbyggere i gamle Jugoslavia. Og vi hadde også en sånn by-patriotisme. Det er noe jeg tror det henger sammen med at folk brukte byen veldig aktivt. Og du følte at du hørte til når du var ute i gatene. Og bybildet var tilpasset disse menneskelige proporsjonene. Og det var mange steder å gå til og mange steder å møtes. Man hadde et eierskap til disse fellesområdene som er kanskje noe som vokser frem på en utrolig spennende måte nå i Oslo også med på en måte ringen rundt havet og langs disse elvene våre. Og så er spørsmålet, endres dette her når byen blir digital, ikke sant. Og hvordan gjør vi det på en måte som gjør at vi er like glad i disse byene våre. Like viktig som utsikt eller en benk å sette seg på, blir etter hvert - ikke nødvendigvis å kunne kjøpe en god kaffe latte, men at man har ladepunkter og wifi, ikke sant. Og hva endres nå? Johannes du kan kanskje ta over?

Johanne: Kjempespennende diskusjon og den toucher også litt innom dette som man kaller å være alene sammen. Viktigheten av at man faktisk er i et rom med andre mennesker, selv hvis man er opptatt med noe man driver med selv og ikke har noe relasjon til de rundt seg. Byen har jo spennende funksjoner nettopp som bare det å kjenne på energien at det er folk. Folk tiltrekker folk. Og så er det jo veldig spennende hvordan på en måte denne generasjonen som nå i en mye større grad sosialt ihvertfall interagere på nett. Hvordan planlegger vi for at de får de gode møtestedene. Det syns jeg er et utrolig spennende tema.

Stig: Ja, og noen ganger syns jeg det er kjempeinteressant med den byen, det urbane, dette som vi på en måte verdsetter veldig med en by, sant. Vil det behovet være like til stede i fremtiden. Vil den oppvoksende generasjonen som på en måte er på nett og på telefonen - nå høres det veldig klisjé ut, men hele tiden. Vil behovet deres for å få typ Rådhusplassen eller Torgallmenningen i Bergen eller vil disse byrommene ha den samme betydningen. Skal man begynne å installere ladepunkter i alle offentlige benker, i alle offentlig uterom så har man måtte gått veldig langt.

Johannes: De har jo installert ladepunkter på alle busser og alle T-baner.

Silvija: Men jeg hadde med jentene mine til Bergen for et halvt år siden, og jeg trodde vi skulle gå å se på Monet utstillingen og liksom vandre litt. Men denne her heisen til - hva heter den? Fløibanen, var stengt akkurat da. Så vi endte opp på VilVite. Og vet dere hva, jeg klarte ikke å dra dem ut av VilVite og vi brukte to dager inne på VilVite og de digger Bergen. Og jo de digger liksom Akvariet og litt sånne steder rundt der. Men det de virkelig digger er VilVite. Så for dem er det Bergen nå. Og det er litt sånn interessant. Ungene mine og vi bor da på Fornebu og har kjempe fine parker og greier, men når de er sammen med vennene,  så er de hjemme hver hos seg. Og så sitter de inne på PC ene sine. Hvordan skal vi bruke det fysiske rommet, urbant og suburban, når folk kanskje sogner mer til det virtuelle. Og det. Det er vel kanskje der du Johannes har lyst til å spille ut noen baller til Stig.

Johannes: Ja, jeg tenke på en måte hvordan vi kan nettopp i større grad kanskje gjennom den fysiske planleggingen legge til rette for at disse unge som i dag har sin sosiale interaksjon på nett, faktisk kjenner at de har sin rettmessige plass i byrommet. At de har lyst til å møtes. Så det har jeg lyst til å spille over til deg Stig. Hva tenker du? Hvordan kan dette sikres bedre under planleggingen?

Stig: Ja, det er jo et gigantisk spørsmål egentlig. Jeg har hvert fall ikke funnet noe forskning som på en måte underbygger det jeg skal si noe, eller mine tanker om det. Men jeg tror nok at byen vil jo være der. Altså det urbane rommet og det urbane livet vil på en måte være der, og det er på en måte en driver for å møtes også. Og jeg tenker at for de unge er bruken av disse byrommene og at de endrer seg veldig interessant. Som du trakk frem i stad Silvija - definisjonen av Bergen for dine døtre blir VilVite. Det er det de tenker på som som Bergen. Jeg tror nok at den endringen der, at de byrommene som klassiske gaterom, byrommene biten,  den er på mange måter permanent, da. Og så har man andre funksjoner som fyller et byrom eller en by med noe som er identitetsskapende. Men er for de unge da, et veldig stort spørsmål å svare på sånn ut av ingenting. Jeg tror at byen er der og byen vil alltid være der og jeg tror at bruken av byen vil vedvare.

Johannes: Vi ser likevel noen morsomme fenomener da. For eksempel hvis jeg tar kollektivt så ser jeg ofte en gjeng med ungdommer. De sitter i en gruppe på fire eller seks også har de hver sin mobilskjerm. Og så sitter de å ser ned i mobilskjermen og sveiper. Jeg vet ikke hva de sveiper, men de snakker sammen. Men de ser ikke på hverandre og det er måte å være sammen på som jeg på måtte synes er helt rar for meg.

Stig: Det er jo en generasjonskløft. Jeg ser jo også på bussen når jeg sitter på bussen på vei til og fra jobb også videre så sitter det gjerne to eller fire ungdommer ved siden av hverandre og de har gjerne en plugg i øret i tillegg. Så de hører på musikk samtidig så de kommuniserer på denne flaten sin. For noen år siden når Flesland åpnet på nytt igjen, så stod det et stykke i avisen om ungdommer da reiste til Flesland for der var det så godt WiFi. Da kunne man reise opp, også kunne man henge litt i terminalbygningen der for å få god dekning. Og ja man er jo sammen. Man er jo en gjeng. Så det er jo interessant i seg selv at man man trenger det Wifiet for å være sammen. Men vi går jo rundt med mobiltelefonen vår hele tiden. Det er ikke bare noe vi ringer med lenger, det er jo enda en data som som gir oss koblinger til alt som er rundt oss. Så den WiFi biten, dekningen, få disse tingene opp og fram tror jeg kanskje kan være veldig bra. Kjøpesentrene som jeg sa i sted - Bergen som har liksom kjøpesenter-sentrum rundt omkring. Det er masse ungdommer der og de har sikkert en eller annen form for rangering ut fra dekning og så videre.

Johannes: Det er interessant dette med kjøpesenter. Kjøpesenter er på mange måter blitt den der institusjonen som er det samlingspunktet vi har i dagens samfunn, som den der arenaen der vi møtes i større grad kanskje en på torget, eller i gaten, eller i kirken som kanskje var det stedet hvor man virkelig møttes i tid tilbake. Så jeg er spent på hva kommer digitalisering til å bety, liksom hva blir den neste institusjonen - er den virtuell? Eller blir det at det er kombinasjonen av de fysiske rammene, opplevelsen av å være sammen men at det er er en god WiFi dekning, Hva tror du Stig?

Stig: Wifi dekning er jo selvfølgelig et viktig element i det å omgås sosialt. Samtidig så tror jeg nok at - ta korona for eksempel, nå har vi sittet og sett på hverandre veldig flatt todimensjonalt i to år. Nå er vi kanskje ikke den WiFi generasjonen vi som sitter her. Men jeg tror jo at vi som menneske biologisk sett har et behov for å se andre tredimensjonale mennesker, omgås mennesker. Og så er det jo på måte hvilken måte man omgås på som hele tiden endrer seg. Du trakk frem kirken Johannes. Er vi tilbake 120 - 130 år kanskje der kirken var møtepunktet. Man jobbet 12 timers dag og hadde ikke så mye fritid. Så har vi fått mer fritid, også har vi møttes på ungdomsklubben på 50-tallet og så videre. Også har vi fått nabolagene som har vokst fram med drabantbyene, sant. Man har på en måte hatt noen kvaliteter som er annerledes enn det vi hadde. Så jeg tror på en måte at hele det greiene der er noe som går i utvikling.

Johannes: Jeg ser vel en sånn post-korona effekt at folk er litt tunge å dra ut av sofaen. Kulturinstitusjoner sliter med å få folk til å komme å se forestillingene og oppsetningene. Folk har blitt litt late foran den skjermen.

Stig: Vi har vel alle sammen fått kanskje noe korona-kilo ekstra og kanskje man har fått noe semi-sosial angst som følger det og andre ting. Men jeg tror at på sikt vil jo vi måtte tiltrekkes av hverandre. Når pandemien sto på som verst, så husker jeg der jeg satt og så på en TV-serie der folk stod på konserter, også fikk du en sånn "er dere helt fullstendig gal i hodet. Dere står alt for tette". Så hvis man på en måte har den med seg videre inn i fremtiden med denne avstanden og alt sånn, så ser det jo klart at da trenger vi jo enormt store byrom. Vi trenger enormt store møteplasser, men jeg tror jo at vi finner tilbake igjen til en form for normal, der vi henger med hverandre gjerne tett sånn som man gjorde før. Sitter ved siden av på bussen og på banen og så videre.

Johannes: Hvem tenker du skal ta ansvaret for å planlegge disse møteplassene, nå som handel i større grad flyttes over på nettet. Det er kanskje ikke sikkert at kjøpesenter blir den institusjonen vi kjenner den som i dag om 10-15 år. Hvem er det da som tar ansvar for å sørge for denne sosiale felles strukturen?

Stig: Det er jo litt vondt å si, men det er vel vår oppgave å planlegge for fremtiden sånn sett. Og det er en stor oppgave. Tenker jo kanskje at dette med handel og endring i kjøpesenter struktur og dette her - de kjøpesentrene er jo i stadig, utvikling tilbyr andre ting enn bare handel. Men det er klart det er kommersialisert, så kanskje det offentlige sammen med det private næringslivet på en måte må finne noen goder da som gjør at det blir attraktivt igjen. For det er klart at et offentlig byrom er noe helt annet enn et privat kjøpesenter gulv. Selv om det på en måte er et stort torg under tak så er det privat eie og ikke et offentlig rom. Så jeg tenker vi som planlegger og tegner og tenker for fremtiden, vi må ha med oss noen gode elementer og gode tanker inne i det som skal gjøres.

Silvija: Johannes, får jeg lov til å slenge inn et par tanker her?

Johannes: Ja selvfølgelig.

Silvija: En av de tingene som jeg ble fascinert av på noe som var en byutvikling og konferanse i Ulsteinvik for noen år siden - er den ideen om third spaces fra en som heter Art Boss. Som jobber veldig mye med å gjøre bibliotekene til disse nye torgene, ikke sant. Før så hadde man kirken og markedet, og nå har vi shoppingsentre og bensinstasjoner. Og utrolig kult det opplegget de har i Ulsteinvik med sånn aktiviserende og tilhørighet til byggene samfunnshus,  som har både litt svømmebasseng og klatrevegg og bibliotek og festlokale. Og jeg var innom Deichman, nye Deichman nå for noen uker siden i Oslo. Jeg vet ikke om du har vært der, Stig?

Stig: Jo, fantastisk.

Silvija: Mind blowing, fantastisk! Og jeg tenker at der sitter det folk og du blir så stolt av byen når du går inn der. Så disse stedene som aktiviserer og samler oss selv om mange av de som er der holdt på med skjermer likevel.

Stig: Jeg synes jo biblioteket er blitt det nye, og bibliotek har gått fra å være en sånn “hysj” institusjon der man på en måte skulle være stille og lese og fordype seg i kunnskap. Til å bli det nye nesten sånn "all aktivitetshus". Selvfølgelig ikke fotball og basket og alle disse idretts tingene. Men det er på en måte skapt og lagt til rette for aktiviteter som er en nyvinning i biblioteket og kanskje bibliotekene trengte et sånt løft. De har gjort det selv. Om det har vært bevisst eller ubevisst, men det de har skapt i tillegg til å bare være et bibliotek, det er jo å skape en møteplass i byene og i bydeler rundt om, som jeg synes er helt fantastiske interessant og ikke minst veldig kjekt.

Johannes: Det er kjempespennende akkurat dette her og det er veldig leselig på hvordan bibliotekene også er utformet i dag. De har disse rulletrappene som nærmest strekker seg helt ut på fortauet for å fange folk opp og få de inn. Og husene er orientert rundt store åpne atriumsrom hvor man har kontakt til andre. Så det er liksom ikke den der, du skal ikke under den høye døra og inn i det derre stille lesesal-universet, hvor du kjenner at du er et forstyrrende element. Tvert imot. Det er et sånt rom hvor du kjenner litt denne urbane pulsen som vi jo snakket om innledningsvis også. Det er fantastisk hvordan arkitektur og bruk henger så tett sammen.

Silvija: Jeg har litt sånne lignende spørsmål egentlig. Jeg veldig fascinert av disse co-working spaces, og ikke minst We-work, ikke sant. De var litt crazy, men de var også kanskje litt forut for sin tid fordi ideen med at arbeidsplassene skal være samlings og sosiale og inspirerende steder, ikke disse her lukkede dører. Det må ha kommet litt mer for å bli. Altså at byen og arbeidsplassene våre gir oss grunner til å samles. Til tross for all den gode digitale infrastrukturen vi måtte hjemme.

Johannes:  Dette er kjempespennende og jeg tenker også det at en ting er at man samles på arbeidsplassen, men også hvilken betydning får arbeidsplassen i nabolaget eller i kontekst av å være på en måte synlig for mange flere. Det tror jeg faktisk har er en ganske viktig betydning for hvordan man vil bruke byen i framtida også.

Stig: Ja, jeg tror også det. Også ser man jo også en økende trend. Ta Sweco for eksempel som skal flytte fra litt suburbia inn til byen igjen. Man har store store kontorer som flytter sine arbeidsplasser inn til sentrum, og jeg vil nesten si at sentrum for en sånn re-vibe med at det blir også arbeidsplasser som igjen genererer liv og genererer trafikk, og genererer andre næringer. Så du får på en måte en spin off effekt av at man får byen som en arbeidsplass igjen i tillegg.

Silvija: Jeg har prøvd å få plass på Olivia for å spise pizza med barna og vi ga opp, det var så lange køer. Så jeg tror dette behovet for å spise sammen og så bare er en del av den store klanen, den er der definitivt, men den kommer til å spille seg ut på nye måter.

Stig: Det tenker jeg også. Og det er jo, enten at man er en næringsaktører og institusjon på en måte i et nabolag eller man er privatpersoner. Men hvordan kanskje kommer til ha et større ønske om å interagere med sine omgivelser enn det vi kanskje har sett frem til nå. Hvert fall i relasjonen mellom arbeidsplass og bylivet.

Silvija: Men dere to er sånne folk som tenker et godt stykke frem og da har jeg et spørsmål til dere nå. Sånn mot slutten, lærer vi fort nok? Og hvordan kan vi sørge for at de som er planleggere, som er innkjøpere sånn at de tenker riktig. For jeg har inntrykk at vi kjøper litt sånn på tidligere budsjetter og på tidligere prosjekter.

Stig: Hvis man skal svare svare enkelt på om vi lærer, så vil jeg si kanskje litt bastant nei egentlig. Vi havner i de samme utfordringene. Sosiale utfordringer for eksempel i nabolag som bygges etableres rundt omkring, men man ligger litt etter med sosial infrastruktur for eksempel og disse møteplassene og på en må det som genererer liv mellom husene på en god måte. Så vi gjør en veldig god jobb. Det er ikke noe kritikk til disse som jobber med områdeløft. Men jeg tenker at hvis vi skal planlegge byene for fremtiden så må de planlegge så godt at vi slipper å ha områdeløft på sikt.

Johannes: Jeg kunne ikke vært mer enig og jeg tror nettopp det å evne å se helheten i en større sammenheng. Det kommer til å bli en kjempeviktig utfordring for planleggere og byutviklere fremover. Og jeg tror kanskje planprosessen sånn som vi kjenner dem har jo vært veldig som objekt basert seg. De har vært tilrettelagt et spesifikt prosjekt om det har vært et kontorbygg eller et kjøpesenter eller boligprosjekt. Men vi trenger de dere planene som faktisk snakker noe om hvordan den store veven skal fungere og ikke da bare i form av sin fysiske infrastruktur, men også den sosiale infrastrukturen.

Stig: Det er det som jeg tenker vi må bare bli flinkere til å få til. For det er så utrolig viktig. Vi har snakket om 10 minutters by unna og 15 og 5 minutter samfunn og alle disse tingene. Da må man ha det sosiale på plass. Vi må ha møteplassene. Om det er Wifi eller ikke der, er kanskje mindre viktig. Men vi veldig basic skrudd sammen at vi vi tiltrekkes av andre folk. Ser vi folk på gaten så vil vi være der. Du stilte deg opp i kø på Olivia for å prøve å få en pizza. Det er ikke nødvendigvis fordi du så det var mange der, men man får noen tanker med en gang da og jeg tror den sosiale biten og klare å se helheten av ting, jeg tror det er så ufattelig viktig. I fremtidens by og byer og egentlig steder er uansett hvilket sted man snakker om. Så må man klare å se helheten og koblingene som gjør at vi kan bevege oss ute, se folk og få noe innhold. Jeg har en liten ting som jeg ser på eom kjempespennende som handler om dette med opplevelsen av tid og rom. Det å bevege seg nøyaktig de samme tre kilometerne fra ett sted eller i en del av byen til en annen del av byen. Det kan oppleves så ufattelig forskjellig. Og det å skape innhold i den og skape noe som som både trygghet, men også en eller annen sosial interaksjon der tror jeg er kjempeviktig. Og det kan vi gjøre ved å se helheten på ting og helhetlig på det.

Silvija: Jeg skal skal si hva jeg sitter igjen med sånn fremst i pannebrasken etter samtalen og så har jeg lyst til at Johannes skal bare se om vi har tatt opp alle de viktigste punktene som han ville sånn avslutningsvis. Jeg tenker at i utgangspunktet så tror man at en WiFi tilpasset eller en by tilpasset WiFi generasjon dreier seg da om ladepunkter og Pokemon jakt og godt 5G overalt og sånn. Men etter å ha hørt på dere så tenker jeg faktisk at det ligger et enda større ansvar for byplanleggere å tenke sosial infrastruktur, sosiale arkitektur og ikke minst sosialt innhold. At vi må sørge for at det er innhold i disse byene våre som gjør at vi klarer å konkurrere mot det der enorme innholdet i digitale sfærer, men husker at menneskelig kjemi, menneskelig biologi forutsetter at vi hører til og at vi trenger disse tilhørighets-skapende mekanismer. Særlig kanskje i disse digitale virtuelle byer. Jeg tenker at kanskje kan Johannes spille inn de siste ballene og så kan du Stig kanskje prøve å konkludere med et par setninger.

Johannes: Det jeg synes er at det har vært spennende perspektiver du har bragt inn der Stig. Jeg tenker kanskje først og fremst også som Silvija, at det er denne dualiteten. At vi har et slags virtuelt liv, men som er så tett ledsaget av det nære behovet som ligger forankret i genene våre. At vi tiltrekkes av andre folk. Vi tiltrekkes av de, vi tiltrekkes av eller som puls som kanskje ikke alltid er så lett å sette form og farge på. Hva er det for noe? Men det er likevel en sånn energi der som jeg tror kommer til å være veldig viktig også fremover. Så jeg kunne bare ønske det helt sånn til slutt om du kunne kommet med en litt sånn anbefaling til arealplanleggingen for liksom hva er den viktigste ingrediensen når vi planlegger nettopp dette denne sammenhengen. Hva er den viktigste ingrediensen tror du?

Stig: Ja, altså et stort spørsmål å måtte konkludere kort på. Det første tror jeg at vi få et bredere samarbeid. Både det offentlig og det private. Altså vi som sitter på privat side som planleggere og oppdragsgiver og kunde og alt det der, men også for å få for myndighetene med oss på måte i den helhetlige tankegangen Og spesielt der i Bergen så synes jeg kommunen er flink til å tenke helhet. Men så begrenset det seg fra en fragmentert eierstruktur. Og da får du noen grenser for å få muligheten til å tenke helhet. Men jeg tror vi må bli flinkere til å bringe til torgs dette sosiale aspektet og den møteplassen som vi trenger som ikke nødvendigvis bare er en mulighet. Altså en benk utenfor en oppgang i en blokk. Det ikke nødvendigvis bare de tilfeldige, men vi må ha disse litt større plassene der vi kan gjerne holde på med sambruk på tvers av alder, på tvers av interesse og så videre. At man man få det livet i gaten og i uterommet som gjør at man har lyst til å være der. Og da selvfølgelig sosial infrastruktur i form av møteplasser, skoler - hva det skal være. Og det tror jeg trengs et godt samarbeid mellom offentlig og privat for å få til.

Silvija: Steder som inviterer til samvær og systemisk tankegang, litt sånn på tvers av roller også hører jeg deg si. Og utrolig spennende å høre på dere begge to. Tusen takk for en god og inspirerende nerde-kast har vi vel bestemt å kalle det. Takk.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online univeristet Lørn.University