LØRN Case #C1175
Grønne natteravner for en bærekraftig byutvikling
I denne episoden av LØRN møter Silvija Seres bærekraftsdirektør i Sweco, Merete Saugestad. Sammen med medvert Johannes Goa Ludvigsen fra Sweco får vi lære mer om byen som en bærekraftmotor og hvordan byen kan være en bidragsyter til det grønne skifte. Her vil vi også reflektere over hvordan vi kan tenke sosial bærekraft, hvordan vi kan få naturen tilbake i byene og hvordan vi kan styrke byens innhold og gjøre den både mer effektiv og smart.


Merete Saugestad

Bærekraftdirektør

Sweco

Johannes Goa Ludvigsen

Avdelingsleder Samfunnsplanlegging

SWECO

"“Ingenting gjør folk så stolte som når de kan være stolte av der de kommer fra”"

Varighet: 29 min

LYTTE

Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: Sweco
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220513
Sted: OSLO
Vert: SS/JL

Dette er hva du vil lære:


Sosial bærekraft og kulturell tilpasningSamfunnsstrukturer
Kollektivisme og tilhøring
Delingsløsninger

Del denne Casen

Utskrift av samtalen: Grønne natteravner for en bærekraftig byutvikling

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres:  Hei og velkommen til en kunnskaps serie med Lørn og Sweco. I løpet av seks samtaler med noen av Nn Goa Ludvigsenorges mest spennende tenkere innen byggebransjens fremtid Utforsker Silvija Seres fra Lørn og Joha fra Sweco - de viktigste endrings trender i digitalisert og databasert urbanisering. Denne samtalen kommer til å dreier seg om urbanisering som bærekraft driver og så kan vi ha det digitale litt som bakteppe. Og gjesten vår er Merete Saugestad som er bærekraft direktør i Sweco. Velkommen Merete og velkommen Johannes.

 

Merete Saugestad: Takk. 

 

Johannes Goa Ludvigsen: Takk.

 

Silvija:  Da skal jeg egentlig bare introdusere dere og prøve å introdusere et tema litt løst. Og det jeg er mest nysgjerrig på nå er egentlig hvorfor dere brenner for dette temaet. Så vi skal snakke om byen som er ikke bare veldig effektiv produksjon maskin i forhold til arbeidsplasser, men det er også en bærekrafts motor både fordi det gjør visse ting. Det hjelper oss å jobbe med grønn bærekraft, også det som har med miljø, klima og natur å gjøre. Veldig veldig effektivt, men også sosial bærekraft som hjelper oss med anti polarisering i en tid hvor det er mange krefter som putter oss i disse digitale ekkokamre og virtuelle siloer. Så først veldig kort Johannes og så litt lengre Merete. Hvem er dere og hvorfor bryr dere dere om dette temaet?

 

Johannes: Jeg er jo da leder for byutvikling i Sweco og er brennende opptatt av selvfølgelig at byen og måten vi planlegger byen på må skje på en måte som i økende grad tar hensyn til klima og utslipp, men ikke minst det elementet du var innom, Silvija i forhold til det sosiale. Den sosiale bærekraften er enormt viktig og kanskje ett av de bærekraftige elementene vi har snakket lite om, opplever gjennom de siste mange årene. Og vi ser at planleggingen av dagens by kanskje i mindre grad har tatt hensyn til det enn vi har vært flinke til å ta hensyn til hvordan byen i større grad kan bli en bidragsyter til det skal si klimamessige, eller grønt skifte.

 

Silvija: Hva med deg Merete?

 

Johannes: Ja, Merete Saugestad heter jeg. Jeg er bærekrafts direktør i Sweco. Og jeg har nok lenge hatt et ønske om å gjøre ting bedre og gjøre ting bedre for verden. Og så tenker jeg at det å ha fokus på bærekraft det kombinerer det med business som er min i jobb verdenen. Så det å få lov å jobbe med akkurat det å gjøre verden bedre hver dag det syns jeg er helt suverent. Jeg hadde lyst til å jobbe i et firma som Sweco som jobber med disse strukturene i samfunnet vårt. Byutviklingen, veiene, byggene fordi så mye av den påvirkningen som vi mennesker gjør den kommer implisitt gjennom hvordan byen er utformet. Det påvirker hvordan jeg velger å bevege meg eller hva jeg velger å gjøre eller hvem jeg treffer. Så jeg hadde lyst til å jobbe i selskap som jobber helt konkret med strukturene rundt oss.

 

Silvija: Jeg har lyst til å skyte inn to ting her. Litt sånn scene setting fra min side. Det første er et sitat fra Winston Churchill som jeg kanskje allerede har sagt Johannes. Jeg husker ikke, men tanken er at først bygger vi våre bygninger og så bygger de oss og det samme tenker jeg gjelder byer. Først bygger vi våre byer og så former de oss. Og denne utrolig viktig system perspektivet, struktur perspektiver, samfunnsstruktur perspektiv som spiller på infrastruktur som du snakker om Merete. Det tror jeg faller litt gjennom mellom aktører som jobber med hver sin del av verdikjeden. Regulatorer som er orientert på sine sektorer. Det er så mange siloer som man er nødt til å koble sammen i denne komplekse verden. Og det å tenke på tvers tror jeg blir kjempeviktig. Og så tenker jeg alle disse fremtidsfilmer, science fiction - uansett hva jeg tenker på om det er Batman og Gotham City eller om det er Brasil, eller om det er Ready Player One, så får vi ganske dysfunksjonelle, dystopiske bilder av fremtids byer. Det blir sånne bikuber med oppbevaringsbokser for mennesker hvor mesteparten av livet foregår i noe virtuelle greier og egentlig ganske sånn fremmedgjorte byer. Og det er sikkert mange trender som kunne dyttet oss dit hvis ikke vi følger med nå. Så det å ha disse samtaler nå tenker jeg er superviktig. Og spørsmålet er da på en måte hvordan kan vi begynne å tenke fremover på en god og strukturert måte. Og der kanskje tar du over Johannes.

 

Johannes: Det kan jeg gjøre. Veldig spennende å få kunne ha denne samtalen med deg Merete. Og jeg har lyst til å fokusere litt på dette med byens kulturelle betydning som bakteppe får en en grønn omstilling. Hvor viktig den der kollektive opplevelsen av at her gjør vi det sånn, eller her gjør vi det slik er våre daglige valg. Og hvordan ser du for deg at byens rolle kan på en måte underbygge folks bevissthet rundt egne valg og at de på sikt liksom nærmer seg en annen måte å leve og å samhandle på?

 

Merete: Ja, jeg tenker jo at det som Silvija er inne på - det med at vi må tenke litt bredt når vi skal tenke på byene våre og hvordan de skal utvikle seg. Og at vi må ha med mange i den prosessen når vi tenker bredt. Vi må ha med alle som skal bruke byen, gamle og unge, forskjellig type folk med forskjellige utdannelse og arbeid. Forskjellige bakgrunner må være med å påvirke. Og så må vi nok også begynne å se for oss andre bilder, jobbe litt med hva kan en by være? Hva er det vi liker ved byen vår eller stedet vårt? Og hva er det vi ønsker å få til?

 

Silvija: Jeg skulle bare si at Johannes og jeg har snakket nå med litt forskjellig perspektiver, mye rundt Oslo og Bergen. Men det dere snakker om her gjelder i like stor grad også Lillehammer og Lillestrøm. Og der denne her kollektivismen og tilhørigheten som er greia med byer og kanskje desto viktigere å bygge nå i disse digitaliserte tider som på en måte fjerner oss litt fra det fysiske.

 

Merete: Ja absolutt. Og jeg tenker at noe av det bygger ved å delta i utformingen. Det finnes en modell for å snakke om byutvikling som jeg liker ganske godt som heter Creating City Portraits av Kate Raworth. Hun er en økonom som sier hun har gått over til andre siden og den sier at når du skal tenke på byutvikling så skal du først tenke på hva er det som gjør det til et supert sted for oss. Og det dreier seg om identitet og tilhørighet. Og hvilke løsninger vil vi ha hos oss. Og så sier hun også - og det er nok det vi tenker på som klassisk byutvikling, men så sier hun også at vi skal også ta hensyn til hva skal til for at denne byen fortsatt kan virke som natur og kan at den ikke går utover naturen her hos oss. Og da kan man jo tenkes at byen kan levere det at den kan ta imot nedbør eller at den kan levere på kjøling eller at den også er et hjem for dyr og insekter. Og da har vi det lokale perspektivet. Og i tillegg skal vi ha med oss to blikk til og det er at vi skal tenke på hvordan skal denne byen ikke være til skade for sosiale forhold andre steder i verden. Eller miljøet og naturen andre steder i verden. Og det er rammeverket da, tror jeg kan være med å åpne blikket for hva en by kan være og hva den skal få til og at den skal både se innover og lokalt og du skal også ha blikket utover.

 

Johannes: Her er det en del veldig spennende etter hvert en sånn tematisk tilnærming som vi ser at blir viktigere hos en del forespørsler. Så denne måten å tenke byens bærekrafts bidrag i en mye videre kontekst enn det lokale som du er innpå det, det kommer nok til å få større plass det tror jeg også. Jeg har lyst til å komme litt tilbake til det der med hvordan tror vi at de digitale arena kan være med på å bevisstgjøre og på å bringe folk sammen og skape denne kulturelle endringen som vi vel ser behov for. Har du noen tanker på det Merete?.

 

Merete: Ja, altså jeg tenker det digitale gjør oss gjør det ofte enklere å ta inn meninger. Det er en plattform som spesielt de unge kommuniserer på og lettere å dele og også dele erfaringer fra andre byer og andre steder sånn at vi kan få litt innblikket og får litt inspirasjon. Det er en kjempeviktig ting. Og så tenker jeg også at helt konkret så kan digitale løsninger koble mennesker med ulik med behov sånn at de kan komme sammen. Eller det kan koble ting med mennesker. Og jeg tror all den koblingen er kanskje hemmeligheten til digitalisering. Det er ikke digitaliseringen i seg selv som er verdifull, men hvordan den hjelper til å koble. Et helt sånn konkrete eksempel som eksisterer allerede i dag er for eksempel REKO-ringen. Det gir deg mulighet å handle lokalt produserte varer på lokale plasser på plattformen Facebook, fryktelig enkel, men en kobler altså produsenter med kjøpere. Veldig, veldig enkelt og gjør at man får for eksempel tilgang til lokalproduserte varer mye enklere og at de som produserer har en kanal å selge på. Og da bruker man den digitale digitalisering som blir et verktøy for å møtes og for å koble mennesker og varer.

 

Johannes: Det er ganske spennende. Jeg fikk et bilde i hodet av disse match.com og tinder hvor to stykker med på en måte de samme ønsker og behov kan finne sammen. Kunne tenke seg en slags bærekrafts match.com, hvor du kan gå ut og finne din alliansepartner i det å dyrke lokale gulrøtter eller du kan gå ut og rydde eller du kan gjøre på en måte et bidrag i nabolaget ditt?

 

Merete: Absolutt. Jeg har jo selv funnet epler i nabolaget mitt som jeg kunne plukke. De som eide eplene orket ikke å se på de eplene som hang i trærne som de ikke hadde kapasitet å plukke og jeg kunne plukke og kan du bruke de eplene videre. Så det funker allerede i dag. Og så er det kanskje også noen av når de blir litt lokale grupper, fordi du kan lager så stor eller små du vil, så bygger det identitet også. Så der jeg bor så har vi vi som bor på Kjelsås.

 

Silvija: Dette er utrolig utrolig spennende. Og det jeg fikk som bilde i hodet mitt - Johannes, ungene mine har begynt å mase om å bruke To Good to Go, ikke sant. Hvor vi går og henter godt bakverk eller hva der. Byggebransjen snakker om disse om bruktmarkeder og vi har så lyst å jobbe mer sirkulert, men det er ikke noe sted å gå og kjøpe eller lete etter brukte vinduer, brukt treverk og så videre. Så det finns en del sånne apper. Det finnes også disse ski markedene hvor du kan gå og kjøpe neste størrelse ski for ungene når du må kjøpe et nytt par hvert år og så videre. Men det å bare ta regi for dette her og drive dette her som en ny kultur. Der tror jeg at vi har ikke helt funnet ut hvem som har den rollen. Er det byggebransjen? Er det byene? Er det bottom-up og vi som bor på Kjelsås som er heldige nok til å ha organisert seg? Eller hvordan startet vi denne nye by kollektivisme revolusjonen?

 

Johannes: Det er spennende Jeg tror kanskje det er en kombinasjon av litt sånn bottom-up og litt top-down. Og vi ser jo for noen år tilbake så ble det stiftet en slags ideell forening i Oslo som kaller seg for Pådriv, og vi i Sweco er med i Pådriv. Og pådrivs motto er at det snakkes ofte om at noen burde gjøre det ene eller det andre og Pådriv tar på seg å være denne noen. Og jeg tror det er utrolig viktig rolle å sette ting i gang. Fordi så ser man jo ofte at responsen er veldig god. Som du sier disse ski markedene eller disse bodene hvor du faktisk kan gå inn og låne skøyter eller sportsutstyr for barna dine skal på skidag på skolen, så du slipper å gå på XXL å kjøpe. Alle disse får veldig god oppslutning når de først er der, men det er det å få satt det ut i livet som kan være litt barriere tror jeg.

 

Merete: Også tror jeg kanskje at vi står midt i den endringen og ikke helt egentlig skjønner om det går fort eller sakte akkurat nå. For det finnes så utrolig mange ting som har startet bottom-up. Det finnes mange aktører som prøver å samarbeide profesjonelt på litt sånn stort. Og det finnes kommersielle aktører. Jeg synes bildeling er et sånt eksempel som har kommet ganske langt. Det er lett å leie seg bil og hvis du trenger en bil på noen timer eller en helg, og det er ganske mange forskjellige aktører å velge mellom. Men det er litt sånn jungel hvis du ikke har gjort det før. Så akkurat nå er vi i gang også er det ikke helt sånn strømlinjeformet enda.

 

Silvija: Det vanskelig å se en revolusjon når man står midt i den, men jeg tror vi er i en. Også er det noe med å liksom dytte det gently i riktig retning som er den viktige muligheten dere tar tak i nå.

 

Johannes: Også tror jeg igjen dette kulturelle det tror jeg har en kjempestor betydning. Jeg fikk lyst til å nevne det at  jeg for fem år siden i 2017, så flyttet jeg med hele familien min til Toronto i Canada. Og vi flyttet inn i et nabolag litt utenfor det etablerte senteret. Sånn syv kilometer fra sentrum. Og en av de tingene vi etter hvert merket oss der var hvordan alle naboer og alle foreldre i barnehagen alle barn i barnehagen de var veldig opptatt av at vi handlet lokalt. At vi bygde liksom oppunder det lokale næringslivet gjennom vår daglige handlemønster og hva vi spiste lokalt. Og det ble etter hvert sånn at vi så at den ene klesbutikken i gata som solgte barneklær, alle barna i barnehagen hadde på seg klær fra den butikken. Så den følelsen av å komme utenfra og så bli integrert i en verden som på en måte var et slags definert mønster for sånn gjør vi det her og på samme måte tror jeg disse fremtidige løsningene som handler om nettopp at vi låner hverandre sportsutstyr, vi vil møtes for å dyrke lokale grønnsaker eller vi handle lokalt fordi de ønsker å ta vare på den lokale kolonialen på hjørnet. Alt dette her er kulturelt betinget og jeg tror det er med på å skape identitet og eierskap til det byen og gi byen kanskje en enda viktigere rolle i det grønne skiftet.

 

Silvija: Merete, både du og Johannes snakket innledningsvis om at det er to typer bærekraft vi ser på her. Det ene er det som har med miljø og natur å gjøre og hvis dere kommer med noen eksempler som dere syns jeg litt unike kanskje. For om det er Oslo eller Norge eller muligheter, jeg tenker rådyr i byen og så videre. Eller for den slags skyld i Oslo. Johannes vi har ikke snakket om det, men det at man kan ta denne T-banen vår opp til Holmenkollen. At vi ikke tenker over hvor utrolig fantastisk det er, ikke sant. Men det ene er miljø og det andre er det sosiale. Om dere prøver å skille littegrann de to typer bærekraft for oss og norske muligheter.

 

Merete: Hvis vi tar miljøet først så tenker jeg kanskje det vi nordmenn er mest vant til er vi har den luksusen at naturen er tilgjengelige for oss og nært på oss. Og så kan vi nok tenke, går det an å fantasere at den skal bli enda mer integrert i byen. Jeg bor i Oslo og jeg bor ved en elv. Og bare det faktum at det finnes bever der og at jeg har sett dem en gang iblant gir en verdi i seg selv. Og det med naturen i seg selv og få den aktiv tilbake i byene. Og vi gjøre mye bekkeåpninger for tiden. Det er vel populært å trekke vann som har vært som gjemt i rør under bakken for ikke forstyrrer liksom byen vår. De graver vi fram og trekke fram. Jeg har et eksempel fra Bergen, Mindemyren hvor vi skal løfte en elv opp i dagen igjen. Og så skal vi få til at den blir så bra natur at ørretene kan bruke den som en kanal til å vandre fra saltvann til ferskvann. Det er utrolig spennende og gir oss en ekstra dimensjon da til det området utover at det blir et fantastisk bra område å jobbe i og bo i. Og leve i så, så bidrar det ekstra. Så det er natur dimensjonen. Men det er jo andre dimensjoner, vi har mye om klima og det dreier seg jo egentlig om å kjøre mindre fossilt fritt. Alt som har med olje og gass å gjøre og å bruke mindre energi. Så det dreier seg mye om transport løsningene våre og byggene våre. Hvor effektive vi lager dem og hvor smart det vi lager dem. Så det har mye med den naturbiten å gjør og nå ble det litt mye av miljøbiten av bærekraft å gjøre.

 

Johannes: Men du er inne på noe viktig der da, med dette med forflytning og det er også et viktig element. Ved å styrke byens innhold så kan man også kanskje redusere behovet for kaos. Og dra på helgetur til Niece eller til New York. Eller hva folk finner det for godt å gjøre. Det der å skape både rik byliv der du er, men også lokalt eierskap til det og ønsket være en del av det sosiale fellesskapet der hvor du er det tror jeg er en viktig del, eller et element for at folk skal finne den roen. Kanskje redusere det behovet for at alt positive inntrykk og sanselige inntrykk, det henter du andre steder fra enn i nabolaget ditt.

 

Silvija: Det sosiale og.

 

Johannes: Det sosiale.

 

Meret: Det dreier veldig mye om tilhørighet tenker jeg. Og så dreier det seg om jeg hører hjemme i identitet. Og så dreier det seg om et sted å være aktiv og få innspill. Sånn som Johannes var inne på, få inntrykk vokse. Og så dreier det seg også om på den andre siden å kunne være trygg hjemme. Så både det å se utover og å være trygg samtidig, hvis byen klarer å levere det da får vi gode byer å bo i tror jeg.

 

Silvija: Vet dere hva, jeg er en innvandrer ikke sant. Kom hit som 18-åring og jeg sitter nå å tenke på dette. Jeg har tatt meg mange år og bli glad i Oslo og jeg synes det var en ensom by å vandre i. Også synes jeg den er utrolig vakker, men den det har gått gjennom en metamorfose de siste ti årene. Og jeg er kommet et sted hvor jeg er utrolig stolt av den. Og Lars Saabye Christensen og det å lese bøkene hans, det var min første på en måte integrasjon med Oslo. Beatles ikke minst, begynte å kjenner meg igjen i noe av det så da tenkte jeg jøss dette her liker jeg faktisk. Også nå så jeg verdens verste menneske. Og da tenker jeg litt at jeg kjenner meg igjen i hvordan hun bruker denne byen og ble så glad av det og så stolt av byen. Så jeg tror at det å bygge byer som du liker å høre til, som du er stolte av, som du identifiserer deg med - det er en ganske spennende systemarkitektur oppgave og så skal man gjøre det i tillegg langsiktig bra og det er bærekraften som dere snakker om. Og der er det ganske mange steder som er i veldig spennende utvikling nå. Jeg tenker på Drammen blant annet og den transformasjonen som Drammen har vært gjennom. Kanskje for ti år siden som har gått fra å være en sånn bro og veikryss nærmest til denne utrolig fine opplevelsen langs den elven og det sosiale som ble bygget rundt det. Så noe gjør vi riktig her ikke sant. Også er spørsmålet hvordan kan vi strukturere det så det gjelder så mange kan gjør det. Jeg vet ikke om dere har noe innspill der på hvordan lager man et system som er litt sånn stemplene?

 

Johannes: Jeg synes dette er veldig spennende  og jeg tror det har veldig mye å gjøre med de strategiske planene for en by å gjøre og Drammen har jeg jobbet målrettet strategisk og tid og det er også gode eksempler på dette internasjonalt for eksempel. Man kunne vært tilbake på 90-tallet og 2000-tallet. Og hadde en sånn plan politikk som handlet om at alle prosjekter skulle bidra tilbake til byen og det var på en måte det tidligste mål fokuset. Og på samme måte sett, Drammen har jo også hatt noen enkeltstående prosjekter, men som er sett i en sammenheng som jo nettopp gir denne kontinuerlige aksen langs elven som folk kan bruke og som blir til det elementet som du blir stolt av, som du tar eierskap til. Så jeg syns dette er veldig spennende temaer i et sånt plan univers. Hvordan vi faktisk også som planleggere kan legge til rette for en sånn vilje til utvikling.

 

Merete: Og så er det kanskje mer økt bevissthet knyttet til det med byer i Norge. Det med det urbane i de la oss si ganske mange små stedene vi har i Norge. For identitet har alltid stått veldig sterkt her. Hvor kommer du fra er jo det første spørsmålet du får når du treffer noen nye folk. Så identitet er sterk. Men å knytte det sammen til den fysiske byen og ha det med seg inn i den planleggingen. Det er jo kanskje vi kan øve oss på enda mer å se til de som lykkes med det. For det er jo ingenting som gjør folk så stolte som når de kan være stolte av der de kommer fra.

 

Silvija: Johannes, jeg vet ikke om du har noen viktige ting vi ikke har rukket over, men jeg jeg skal gi en veldig kort oppsummering og så skal jeg slenge inn et spørsmål. Og min oppsummering er at jeg er digger egentlig navnet på den boken også som du nevnte fra Kate Raworth, Merete som du kalte Creating City Portrait. Og du sa det er en modell for å tenke både lokalt og globalt og samfunn og miljø ikke sant. Og at byer kan spille på de fire aksene, men bare det navnet Creating city portraits, for når jeg tenker på Drammen så tenke på den elven og jeg tenker på Oslo så tenker jeg både Akerselva, og Holmenkollen, og Vigelandsparken. De definerende trekk ved byen og hvordan man spiller godt på dem og med dem i også en digital fremtid tenker jeg. For meg var det et veldig sterkt verktøy da fremover. Men jeg har lyst å spørre dere - vi har snakket mer om bystrategi ut i fra bærekraftsperspektiv. Vi har snakket litt om delings plattformer når det gjelder det digitale. Men er det noe annet viktig digitalt som vi har glemt å nevne som på en måte hjelper oss med jobbe bærekraftig med byer?

 

Merete: Vi kunne også snakket om hvordan teknologien er en nyttig hjelper i forhold til å sortere ressurser, i forhold til å styre transport gjennom byene våre. Og når jeg tenker på ressurser kan det være lys, og det kan være strøm forbruk, eller det kan være hvordan måle vannet vårt sånn at vi ikke taper så mye vann og kan reparere vannrørene våre der det trengs repareres. Og at vi bare vanner når det er tørt. Så hele den tech-dimensjonen har vi ikke snakket så mye om i dag og den er også viktig å ha inn i en bærekraftig byutvikling.

 

Johannes: Et godt eksempel på det var da det kom en sms fra Oslo kommune for to uker siden som sa at nå er vannreservoar i ferd med å tømmes og de henstillte alle til å bruke mindre vann. Og bare se i min familie, så så vi hvordan det på skapte et engasjement og et ønske om å redusere vannforbruket og la barna passe på at ikke vi lar vannet løpe mens vi pusse tennene for eksempel. Og jeg tror det er mange som kjenner på et sånt ønske om at de vil bidra. Men så vet man kanskje ikke alltid hvordan man skal gjøre det.

 

Silvija: Dere snakket også om denne dugnadsånden. Hvor man kunne kanskje finne et folk som ligner en i forhold til oppgaver og interesser og gjøremål som byen som etter hvert må distribuerer kanskje litt med sånne aktive citizenship eller involverende innbyggerskap eller hva det nå heter.

 

Johannes: Ja, dette jobbes det med. Det er et program som jobber med hvordan man kan aktivere innbyggerne til å ta større eierskap og ansvar når det kommer styrtregn. Til å sørge for at man har fri flomveier og at avløpene ikke er tilstoppet. Så dette finnes det allerede initiativ som som tar taket.

 

Silvija: Ja. Du Johannes er det noe viktig vi har glemt å snakke om og etter det Merete - hvis det er en ting du ønsker at vi skal ta med oss fra denne samtalen, hva vil du at det skal være?

 

Johannes: Tenker du kan svare på det Merete, for jeg føler jeg har fått mange gode svar.

 

Merete: Hvis det er ting så tenker jeg at digitalisering er et verktøy, men at vi skal være mennesker i byen og naturen skal inn i byen. Digitalisering er et verktøy for å få til det.

 

Silvija: Kjempeviktig poeng for vi skjuler oss av og til bak digitalisering nesten som et magisk verktøy, men vi venter på at det skal gi oss svarene mens det må komme fra oss egentlig og våre visjoner om byen. Tusen takk for en veldig inspirerende og lærerik nerde-kast.

 

Johannes: Selv takk.

 

Merete: Takk for at jeg fikk komme.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University