Ombruk og sirkulære modeller i byggebransjenTverrfaglig samarbeid
Digitale løsninger for en bransje med mye siloinformasjon
Hvorfor det er behov for nye digitale verktøy på ombruksmaterialer
Proptech Innovation – podcast
Swecos egen Urban Insight – https://www.swecourbaninsight.com/
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Anders Thingbø
CEO
Zaptec
Håvard Haukeland
Co-founder og CEO
Spacemaker
Hans Kristian Grani
Gründer og daglig leder
Areo
Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til en kunnskaps serie med Lørn og Sweco. I løpet av seks samtaler med noen av Norges mest spennende tenkere innen byggebransjens fremtid, utforsker Silvija Seres fra Lørn og Johannes Goa Ludvigsen fra Sweco de viktigste endrings trender i digitalisert og databasert urbanisering. Velkommen også til dere to Johannes Goa Ludvigsen og Andreas Bratteli.
Andreas Bratlie: Takk for det.
Silvija Seres: I denne samtalen så skal vi fokusere på digitale verktøy og sirkulære modeller i byggebransjen. Og digitalisering leder ikke bare til effektivisering men det skaper rett og slett muligheter for å tenke nytt rundt verdikjeder og rundt forretningsmodeller. Og dette leder da til ny tankegang rundt bærekraft også. For å utforske dette her sammen med Johannes og meg har vi da altså Andreas Bratteli som er digitaliseringen direktør i Sweco. Og litt sånn tradisjon tro så har jeg lyst å invitere dere to. Først Johannes veldig kort og Andreas littegrann lengre om å introdusere seg selv. Dere må gi oss også en liten sånne personlig fun fact, så vi føler at vi blir enda litt bedre kjent med dere. Hvem er dere?
Johannes Goa Ludvigsen: Jeg kan du starte da. Jeg er jo arkitekt opprinnelig, men er leder nå for byutvikling i Sweco. Et stort ingeniørselskap med nesten 2000 medarbeidere innenfor alle fagretninger. Så det er jo på en måte litt sånn beskrivende kanskje for min interesse for faget også. At jeg liker å se litt på tvers av faggruppene.
Silvija:Veldig bra. Vi skal snakke mer om tema byutvikling, men Andreas hvem er du og hva driver deg?
Andreas: Andreas Bratlie heter jeg. Jeg er utdannet byggingeniør i bunn. Jobbet masse med samferdsel i mange år og så har jeg blitt mer og mer dratt inn i digitaliseringsbølgen etter hvert som årene er gått. Det var egentlig ikke en selvfølge at jeg skulle bli bli ingeniør. Jeg kommer egentlig fra en musikerfamilie. Så er jeg vel kanskje en av de få som fikk litt kjeften når jeg ikke valgt å bli musiker, men heller valgt å bli ingeniør. Det er for så vidt en litt annen bakgrunn enn kanskje ingeniører flest. Men hva er det som driver meg, helt klart, det er å se hvordan vi kan bruke teknologi til å skape verdi og engasjement rundt de menneskene som jeg jobber med og selvfølgelig de kundene som vi jobber tett med. Det gjør meg glad og engasjert.
Silvija: Veldig bra. Hvis du hadde blitt musiker hva slags musiker hadde du blitt?
Andreas: Pappa ville at jeg skulle spille cello, jeg endte opp med å spille gitar for det var litt kulere på ungdomsskolen. Så gitarist hadde nok vært der jeg hadde vært best ja.
Silvija: Men cello er så kult også. Så kanskje begge deler, da. Når du blir eldre?
Andreas: Ja, på mine eldre dager så er helt klart cello et nydelig instrument. Liker veldig godt å høre på det.
Silvija: Johannes, du er vår redaktør i denne serien. Hvorfor ønsket du å invitere Andreas og hvorfor dette temaet?
Johannes: Vel, jeg har jo gjennom mange år vært en del av en bransje som utvikler seg veldig tregt sett med mine øyne. Og særlig dette behovet for å tenke nytt knyttet til hvordan vi kan bruke ressursene smartere. Bruke de på nytt. Det har liksom vært noe jeg ønsket meg over lang tid, men frustrert over hvorfor utviklingen likevel ikke går raskere. Og som relativt ny digitaliserings direktør i Sweco, så er det spennende å få Andreas sitt blikk på hvordan dette kan endelig prege bransjen fremover og ikke minst hvilke endring vi kanskje kan forvente oss i den tiden som kommer.
Silvija: Andreas du skal snakke både om hvordan digitale verktøy tilrettelegger for disse nye måter å tenke på rundt sirkularitet og ombruk, men også hvordan vi bygger kunnskap på litt som kvantifiserbare fremskritt. Men før dere går inn i puddingen vil jeg spørre deg - kan det være at det er en bransje som egentlig gjør det altfor godt til at man skal skynde seg med digitalisering og bærekraft?
Andreas: Jeg tror det er et veldig veldig bra spørsmålet stiller der og det er også kanskje litt av av grunnen til det som vi har sett tidligere. Vi fikk jo i 2015 et lite skudd for baugen når McKinsey kom med rapportene som sa at vi var den neste minst digitale modne bransjen som de hadde sett på. Vi slo jordbruk. Jeg føler at det er med min bakgrunn og det jeg har jobbet med, så følte jeg at det var trist og litt hardt for meg å ta inn over meg. Men jeg tror det er et veldig viktig poeng du sier der. Det har gått veldig bra. Det har ikke vært store insentiver for å endre seg. Tjener du mye penger, så er det vanskelig å endre seg. Det tror jeg. Og så er det selvfølgelig mange andre aspekter så rundt dette, men bedrifter som gjør det bra har en tendens til å stagnere littegrann hvis ikke de tar til seg det potensialet som det ligger i blant annet digitalisering da. Så det er viktig og litt utfordrende og spennende for meg fordi det ligger mange muligheter. Men vi ligger kanskje litt bak, men vi har en bra retning og fart og øyeblikket da. Det er den største endringen siden siden 2015. Og hvis du ser på den involveringen som vi har fått fra fra de statlig aktørene sånn som Statsbygg, de har skapt insentiver med å gi oss tydelige krav til hvordan vi skal jobbe videre. Og vi ser nye veier, BaneNord og Statens vegvesen. De gir oss insentiver og muligheter i prosjektene sine til å dra bransjen videre. Så selv om det sånn historisk at vi har har sovet litt i timen, så er vi på vei i riktig retning. Det synes jeg er både gøy og motiverende å jobbe videre med.
Silvija: Jeg har lyst å fortelle dere en super kort historie før Andreas setter i gang med sitt første hovedspørsmål. Og det er fra bilbransjen faktisk. Hadde det ikke vært for Tesla, hadde jeg slått dere på bunnen av den lista. Men der var det for cirka 50 år siden nye krav til HR-messig biler og kvalitet og sånn. Og så tok den amerikanske bil hobbyen og sa at dette her fikser vi ikke. Vi taper konkurranse hvis dere setter så strenge krav på oss. Og de fikk det som de ville med sine standarder. Japansk bil hobby gjorde det motsatte. De sa dette liker vi. Dette fikser vi bedre enn noen andre, bare kjør på enda hardere. De fikk det også som de ville. Så ser vi hvilken av disse to bilbransjene som egentlig vant gjennom den perioden. Og der opplever jeg fra utsiden av byggebransjen at byggebransjen har egentlig gjort et slags kvantesprang de siste 12-24 måneder. Hvor dere selv ber om disse nye standarder og den nye måten å tenke på i bestillingene som kommer til dere. Det er utrolig spennende.
Andreas: Jeg er helt, helt enig. Det her gjelder ikke bare oss som rådgivere, men bransjen som helhet. Vi har entreprenører, de som produserer det vi jobber med, byggherren. Altså hele verdikjeden her er med på å etterspørre den endringen som må til da. Og en ting er at bransjen er ganske stort strekk i laget, så hvis du ser på andre deler av verden så ligger vi i Norge langt foran. Og mye av det er på grunn av nettopp at vi har så gode byggherrer som faktisk er med og pusher oss i riktig retning samtidig som det etterfølges av en bransje som ønsker endring fordi de ser behovet for det.
Johannes: Jeg har lyst til å ta frem et element til som jeg tror har vært viktig for denne endringen som vi nå kanskje ser. Og det er at vi er jo i en bransje som har vært ganske fragmentert, at det har vært veldig mange aktører inne i ulike faser helt fra planlegging til gjennomføring og til ferdigstillelse. Og nå ser vi jo en slags konsolidering i det mer kontinuerlige forløp, der flere av de store aktørene faktisk går inn og er involvert helt fra tidlig planlegging til ferdigstilt. Og kanskje til og med også til drift i perioden etter at tinget er ferdigstilt. Så det som det også gir et et økt potensiale for å ta kontroll med digitale verktøy og se verdien av hvordan det kan slå inn.
Silvija: Hvis vi bare kan spille den ballen tilbake i det jeg hører deg si nå Johannes, og egentlig som bygge på det Andreas snakket om - er det en slags økende forståelse at det er systemtenkning som er viktig her? At det er ikke sånn at da arkitektene kan gjøre sine greier og byutviklere sine greier og byggherrene sine greier og så videre. Men at det er den der koblingen på tvers hvor noen av disse har største effektene kan også oppnås. Og der kommer sekulariteten inn i bildet også.
Johannes: Det er helt riktig. Og jeg tenker at vi har jo hvert fall opptil ganske nylig sløst med ressurser er sløst med de investeringer i ulike modeller av ulike systemer som på en måte har gått tapt i mellom fasene. Og hvis vi nå på en måte i større grad kan tenke dette igjen som en slags sirkulær kontekst, der man faktisk man kan starte tidlig fase planlegging med som slags ressursbank. Man har på en måte kataloger over hva man allerede har tilgang til, kanskje av materialer som kan ombrukes eller oppsirkuleres. Så starter man det ut med et helt annet utgangspunkt.
Silvija: Du Johannes, du hadde tre hovedpunkter du hadde lyst til å diskutere med Andreas og hva var de? Dere har ti minutter på å prøve å servere dem på en måte som jeg og lytterne skjønner.
Johannes: Det første hovedpunktet gikk på nettopp på dette med hvordan digitalisering faktisk kan være en viktig forutsetning for at vi kan ta i bruk resirkulerte byggematerialer og implementere det inn i nye prosjekter. Det neste er hvordan en økende bevissthet rundt utslipp og hvordan bygningenes utforming faktisk er en viktig driver for utslipp i systemet. Det kan være med å påvirke hvordan vi planlegger byggene. Altså den bevisstheten inn i tidlig fase vil være et kjærkomment element av en friksjon til ideene i den kreative prosjektutviklingen også. Og det at det siste er litt av hvordan denne kunnskapen som vi da tilegner oss gjennom et bredere digitalt kartotek, faktisk kan brukes og hvordan vi med omhu kan bruke det på en sånn måte at det skaper interessante bygninger og interessante byrom.
Andreas: Jeg tror at hvis vi tar det første spørsmålet som du nevnte, så mye her handler om kommunikasjon og da mener jeg digital kommunikasjon. Måten vi kommuniserer på er veldig fragmentert. Vi har allerede vært inne på en del av de punktene som er viktige for dette. Hvis vi kommunisere for eksempel et vindu som en del av et bygg i et byrom. Så har denne delen egenskaper i seg selv, det høres relativt enkelt ut. Men det å plukke fra hverandre et vindu og å beskrive et vindu digitalt det har vist seg å være ganske vanskelig. Vi har hatt mange insentiver. Det er mange initiativer som har prøvd på dette her. Kanskje det mest kjente er jo måten vi sender filutveksling på. VFC som er et kjent format har jobbet siden 1996 frem til nå. Det er ikke dessverre er bransjestandard selv om man prøver å gå dit. Og det å beskrive et vindu med materialkvalitet, egenskaper på lyd, bilde, luft, varme varmetap, og eventuelt de egenskapene som et vindu har. Det er rett og slett vanskelig. Og når man ikke får det til så klarer man ikke å automatisere prosessene. Så det som skjer er at vi gjøre en jobb i starten. De sier til en byggherre at det bør se sånn og sånn og sånn ut. Og så går man med det til produsenten også tar han den informasjonen og putter han det inn i sitt eget system. Også går det videre til de som som skal bygge og montere dette. De putter den samme informasjonen i inn i sitt eget system og bearbeider den. Hvert ledd her er relativt digitalisert. Men når du setter dette inn i en lang kjede så tapes det informasjon. Og man mister muligheten til å se helheten i et vindu. Og dette er jo representativ selvfølgelig for alle bygningsdeler som vi snakker om.
Silvija: Så det jeg hører deg si Andreas, er at det er behov for både standardisering av disse systemer, men også standardisering av informasjonen. Hvordan formidler vi materialer, funksjoner. Altså vi har jo disse BIM systemer, men dette er noe mere enn det?
Andreas: Det er jo for så vidt egentlig en utvidelse av BIM systemene våre der ute. Problemet er at det er det vi klarer ikke strømlinje for måten vi kommuniserer på mellom de forskjellige aktørene i et lukket økosystem som fungerer ganske bra. Og det er derfor kanskje vi har trodd at vi har vært mer digitale enn det vi egentlig er. Fordi at vi gjør jo masse fine analyser på alt vi holder på med. Bare at vi gjør analysene isolert sett. Og hvis vi skal få ut potensialet i dette, så må du kunne sette de forskjellige analysene i system sånn du får et større og bedre beslutningsgrunnlag. Du er nødt å kunne si til kunden at dette vinduet tilfredsstiller alle kravene, det er innenfor de estetiske retningslinjene, det jeg henhold til myndighetenes krav, det er i henhold til produsentens mulighet til å levere det og så videre og så videre. Og hvis ikke man klarer å samle dette på en god måte, så får man ikke ut potensialet fra fra digitalisering. Det er det som jeg prøver å stresse littegrann, og ikke få disse silo baserte informasjonene, som isolert sett er relativt bra.
Silvija: Er ikke dette Andreas noe som krever ganske mye tverrfaglighet på? For misforstå meg rett, dere arkitekter er kjempeflinke, men jeg har inntrykk at dere er litt mer opptatt av hvordan ting ser ut enn nødvendigvis hvilke type tre eller energi faktor. Så hvordan klarer man å beskrive dette her på en måte som tilfredsstiller alle ledd i verdikjeden?.
Andreas: Jeg tror det veldig viktig med med tverrfaglighet og det ser vi også. Det er jo noe som kundene våre etterspør og vi ser at der vi jobber godt tverrfaglig så skaper det rett og slett bedre verdi. Og så vil jeg bare stresse akkurat den biten med å kunne standardisere dette. Det er noe software industrien ikke har turt å ta tak i nettopp fordi de ikke er standardisert. Det krever ganske stor investering og som du også påpeker - det krever tverrfaglighet. Så istedenfor at du har en isolert leverandør av en tjeneste så må du involvere IT og ingeniørene på en god måte, sånn at man skaper de verktøyene som ivaretar tverrfagligheten. Og det er veldig komplisert og har vist seg litt litt tungt å få i gang. Men vi ser en endring som er veldig spennende og gir et stort mulighetsrom.
Johannes: Så er det en overgangsfase her hvor jeg tenker du faktisk også kan gjøre noe med insentivet for myndighet siden, at man faktisk åpner for et litt mindre rigid regelverk eller krav til de enkelte komponentene og produktene som gjør det mulig å tenke og ombruke en helt annen utstrekning enn det vi gjør i dag. I dag er det på måte fortsatt på pilot nivå mens, dette kan faktisk gjøres i stor skala. Hvis man var litt mindre pekte på at all informasjon må være på plass for at det skal ha livets rett videre.
Andreas: Ja og der jobber jo IT industrien kjempebra enn så lenge. De jobber agilt, de tilpasser seg. De tar inkrementelle steg. Det er ikke sånn at vi skal løse alle verdensproblemer med en turn. Da er kommer vi aldri mål, det helt sikkert. Men det finnes gode eksempler på på at vi jobber med dette også da. Vi har jo bedrifter som Varig for eksempel, som jobber med å monitorere bygg på en god måte og viser oss hvordan vi kan drifte byggene våre på en bra måte. De begynner å samle data og standardisere måten vi ser på dataene på og kan gi oss bedre informasjon på hvordan vi skal jobbe med byggene. Og så har du for eksempel Madaster, ref. sirkulariteten, de jobber med hvordan du kan regne på klimagass avtrykket på eiendomsporteføljen din. Og hvordan du kan gjenbruke det som er i et bygg når du eventuelt skal bygge nytt. Det er veldig spennende, men selvfølgelig en tidlig fasesak som Johannes påpeker her. Ønsker at det skal komme litt lengre og litt fortere selvfølgelig. Det må jeg jo bare innrømme.
Johannes: Også er det en dimensjon i dette som jeg synes er spennende, og det er jo hvilket utfall det har for det ferdigbygde. Når man faktisk tar i bruk noe som har hatt et liv før og som skal inn i en ny kontekst å sette sammen med noe kanskje nytt. Dette med en slags tidkrevende, eller at det skjer noe med som du sier, ja et eierskap eller en tilknytning til ting og bygningskomponenter på et annet plan enn at det på en måtte det bli litt sterilt. Litt for dødt som det har en tendens til å bli når alt er på måtte helt nytt.
Silvija: Det er utrolig mye historie i det gjenbrukte og jeg har hørt noen fra byggebransjen si at for eksempel trehus som rives ned i hvert fall fra riktige perioder har ofte bedre treverk enn det jomfruelig nye treverket, fordi skogen vokste saktere før og så videre. Men vi trenger kunnskap om bieffektene da.
Johannes: Det er helt riktig og det er jo ikke sånn at man bruker jo ikke lenger den type trevirke i vinduer eller i dører som var vanlige å bruke før i tiden. Så det å faktisk få tak i denne disse gamle vinduene er gull. Men så er det dessverre altfor mange barrierer og altfor mange hindre på veien til at det gjøres effektivt. Og helsemessig å bruke det på nytt.
Silvija: Så hvis jeg forsto dere riktig så har dere snakket litt om tilrettelegging for type markeder og kunnskap om materialer og tilgjengelighet i materialer. Men du nevnte også nå Johannes at ville snakke med en CO2 kalkulator. Og at man kunne måle effekter av bruken?
Johannes: Det tenker jeg kjempeviktig at det blir bevisstgjort så tidlig som mulig. At man sitter hjemme i reell tid mens man planlegger foran skjermen i 3D modelleringsverktøyet og ser effekten av at man gjenbruke komponenter eller verdien av å på en måte tenke bygningen utformet på en litt annen måte. Du kan kanskje spare enn en masse utslipp.
Andreas: Så tenker også at jobben vår som ingeniør er jo å gi kundene våre et best mulig beslutnings underlag. Måten det gjøres på nå ofte i bransjen er jo at det blir en sånn type statusrapport. Dette er kostnaden. Dette er klimautslippene på alternativ en. Og det kommer da en, to, tre uker etter at man egentlig er ferdig med designet. Dette burde jo vært en integrert del av arbeidsprosessene. Det blir silo baserte som er nevnt flere ganger. Det skal integrere de forskjellige prosessene og beslutningsdriverne. Det er viktig. Og involverer selvfølgelig da alle parter når man jobber. Og det er noe som jeg savnet når jeg jobbet med samferdsel som jeg har gjort i mange år. Det å kunne kontinuerlig se konsekvensene av de endringene jeg gjør og å kunne vise vi gikk fra dette til dette og se hele den utviklingene. Det vil bevisstgjøre både ingeniører, men også de forskjellige aktørene på en helt annen måte. Som jeg tror er nødvendig hvis vi skal komme i mål med de ambisiøse klimamålene som vi har i tiden framover.
Johannes: Jeg tror også det kan frembringe en litt ny type design. For ofte er det sånn at design handler om å gå opp på en milepæl også den milepælen slår det inn noen kvalitetssikring rutiner som gjerne innebærer at man regner på CO2 utslippene. Men da har man allerede kommet litt langt så da blir det en negativ friksjon til ideene i stedet for at det blir en positiv friksjon til ideene mens man sitter og er i kreativ til prosessen.
Silvija: Jeg tror det er problemet er at man vet ikke hva som er mulig og hva som kan funke bra og det å formidle noen nye kreative løsninger med litt sånn god CO2 utslipps fakta underlag, systemiske måter å se på det på. Det kan være en i hvert fall ikke et godt verktøy for de som driver og dimensjonerer og designer.
Andreas: Og for beslutningstakerne også. Å synliggjøre det kontinuerlig gjennom prosessen. Ikke bare gi en rapport. Sånn her ble det, værsågod. Deal with it. At du ser konsekvensene av de valgene hvis du ønsker og har lyst til å få tre ekstra parkeringsplasser. Hva betyr det? Det får du svar på om to uker. Det er liksom det. Sånn ønsker vi ikke å jobbe. Vi ønsker at du skal få rask tilbakemelding på de ønskene du har og de endringer du eventuelt legger inn i prosjektene. Så det tror jeg er både er nødvendige og gir mange muligheter.
Silvija: Dere, vi har et par minutter igjen. Jeg skal prøve å oppsummere fra mitt perspektiv og så håper jeg at Andreas og Johannes kan oppsummere fra deres, liksom den viktigste tingen dere tar med dere fra denne samtalen. Og det jeg har hørt dere snakke om er at digitale verktøy kan være en driver for en raskere utvikling av sirkularitet i byggebransjen. Både gjennom at de skaper synlighet i standarder, i muligheter og i disse markedene hvor man kan få tak i gjenbrukte materialer og gode eksempler på hvor dette her kan brukes. Også kunne jeg gjerne tenke meg at i hvert fall Johannes kommenterte littegrann på hvordan settes dette her i et byutviklingsperspektiv.
Johannes: Jeg tenker jo at man kan være på mange måte litt sånn redd for framtida at når alt blir digitalisert så blir det også standardisert og at byen blir standardisert. Det kan hvert fall skremme meg fordi jeg tenker at en homogen by, en lik by er også litt kjedelig by med lite plass til individet. Men gjenbruks perspektivet - dette syns jeg nettopp kan være litt av av det positive målbildet her. For da får man det historiske laget, den nære tilknytningen til det som var, inn i mye av det nye. Og kanskje også noen litt sånne rariteter, at vinduene de så ikke egentlig ut til å passe akkurat der. Men det har sin historie fordi de kom fra noe som var. Og det tror jeg gir en rik by.
Silvija: Andreas, hva vil du at folk skal ta med seg?
Andreas: Jeg vil at at de som styrer de offentlige byggene gjerne skal fortsette med det god arbeidet som de gjør. Og så vil jeg at vi som ingeniører vi skal gå sammen videre og gå i samme retning, det er litt viktig. Så man ikke løper helt løpsk. Også håper jeg at de som sitter rundt omkring og tar beslutninger involverer seg i prosessene og krever noe fra oss sånn at de blir mer involvert i nettopp konsekvensene av de valgene de tar. Akkurat som vi som ingeniører må gjøre det samme. Det er viktig.
Silvija: Du sa noe viktig der og det er et fart er ingen erstatning for retning. Så det å være tidlig om at dette er retningen vi vil ha er kanskje noe av det viktigste. Dette er både riktig for miljøet og veldig bra for by utviklingsmulighetene våres som Johannes også påpekte. Tusen takk for en veldig inspirerende samtale begge to.
Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: