Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn serie med BI om bærekraft i daglig drift. Silvija Seres fra Lørn skal i samtaler med Caroline Ditlev Simonsen fra BI og flere gjester snakke om tematikken fra BI-kurset bærekraft i daglig drift. Vi diskuterer de viktigste drivere for bærekraft på tvers av miljø, samfunn og ledelse for alle bedrifter i Norge.Vår faglige vert i denne serien er Caroline Ditlev Simonsen som er professor ved department of law and governments og med leder av BI-senteret for bærekraft og energi. Velkommen Caroline.

Caroline Ditlev Simonsen: Tusen takk. 

Silvija:  Dette er et nytt kurs og de første studentene starter egentlig om det par dager og det er utrolig spennende hele opplegget. Så vi skal ha flere halvtimes samtaler som da prøver å veldig uformelt grave frem motivasjonen for kurset og de viktigste temaene. Litt sånn populistisk formulert og formatert i podkast formatet med oss. Så vi pleier alltid å starte før vi starter med faglig tema å be våre gjester om å introdusere seg. Gjerne som hele personer. Så hvem er du faglig og privat og hvorfor ble du sånn?

Caroline: Det er jo en lang historie. Vi har jo ikke tid til hele den nå. Men jeg skal lage kortversjonen av den. Jeg har alltid vært kjempe interessert i bærekraft fra forskjellige perspektiver. Jeg fant en avisartikkel for noen uker siden hvor det er et intervju med meg i Aftenposten om hvordan jeg samler flasker for å tjene penger. Og da var jeg 12 år gammel og egentlig så har det fortsatt sånn etter det. Men hele tiden bærekraft utført i et økonomisk perspektiv. Det skal lønne seg å tenke bærekraft. Og først da vil det faktisk bli noe større av det i stedet for noe som man gjør på si. 

Silvija: Du er professor nå. Din bakgrunn er da økonomi? Fortell litt om utdanningen.

Caroline: Jeg tok min første mastergrad i Vancouver innen økonomi. Så kom jeg tilbake til Norge så begynte jeg å skulle få jobb innen bank og sånne ting som det var masse behov for det. Så tenkte jeg at dette passer jo ikke meg i det hele tatt. Så tok jeg en videreutdannelse - bank og sånn er interessant, men det var på siden av det jeg egentlig hadde lyst til å gjøre. Så tok jeg en master til i energi og miljø i Boston, også begynte jeg i statens forurensningstilsyn som det het tidligere, med å se på panteordninger på båter. Så var jeg gjennom forskjellige bedrifter i Kværner og sånn før jeg startet i Storebrand. Der var jeg miljøsjef også etter hvert så ble fokuset mer på ikke bare miljø, men andre små sosiale forhold med bedrifter og da var jeg ansvarlig for det jeg så langt har sett - den første rapporten om forretningsmessig samfunnsansvar, altså bærekraft. Vi kalte det forretningsmessig samfunnsansvar. Mange kaller det for samfunnsansvar nå, men jeg ser de den forretningsmessige delen i det, men det falt litt mer ut. Og det var i år 2000 rundt om kring. Også fikk jeg så mange spørsmål rundt dette at jeg tenkte at her trenger vi mer informasjon. Så satt jeg i styret i verdens naturfond, der satt Jørgen Rambech også og han jobbet jo på BI. Så sa jeg til  han at jeg vil ta en doktorgrad innen dette, også sa han ja men da kommer du til BI også er jeg din veileder. Og etter det så har jeg bare blitt på BI. Det er så mye forskjellige ting som skjer her på forskjellige måter. Nå har jeg vært der snart i 20 år. 

Silvija: Utrolig progressiv og proaktiv institusjon og jeg er enig i utrolig mye spennende som skjer der. Jeg har veldig lyst til å begynne å dreie dette mot tema. Det jeg vil starte med Caroline er at mitt inntrykk fra utsiden er at bærekraft har gått fra å være en sånn nesten mote-tema buzzword, noe du grønn-vasket, ansvarlighet rapportering med, til å faktisk være en vekstmotor og en nødvendig del av employee branding for alle bedrifter. Både gamle og nye hoder velger nå arbeidsgivere ut i fra oppdraget som da har noe med langsiktig vekst og bærekraft å gjøre. Og det har skjedd noe magisk egentlig og jeg vet ikke om det er 12 måneder eller 24 måneder, men dette har gått fra å være et politisert tema til å bli et nødvendig strategisk tema. Hva skjer? 

Caroline: Det er jeg helt enig. Det har virkelig skjedd bare det siste året en kjempeforskjell. Jeg har jo fulgt dette over flere år. Det var et eksempel til en jeg kjenner som ble sjef for bærekraft i et stort selskap fordi alle måtte ha en sjef på bærekraft. Så var jeg på besøk til henne på kontoret hennes, og så at hun var en del av ledelsen. Så gikk jeg rundt og hilste sammen med henne på resten av ledelsen. Og dette var en ung kvinne. Det er ofte unge kvinner som blir ansvarlig for bærekraft i et selskap. Så hilser jeg på disse eldre kollegaene hennes også sier det at det er så bra at hun har begynt nå, for da slipper jeg å svare på alle disse spørsmålene om bærekraft. De bare flyttet alt over på henne og det er et eksempel på at det ikke er integrert. Nå ser vi et eksempel på utvikling på det. At det faktisk begynner å bli integrert, at det blir en del av alles jobb. Og det er på en måte forskjellen. Det vi har sett spesielt hvordan havet stiget og vi ser dårlige forhold i lavkostland. Og om kanskje korona også har gjort at vi har blitt litt mer bevisst på hvordan vi har det og hvordan det står til på jorda. Jeg vet ikke helt. Så er det jo litt smittsomt også når noen begynner å brenne for det så begynner andre å brenne for det. Og sånne bølger av bærekraft har vi hatt mange ganger også går det over. Det er som når det blir poppis også blir det et utbrukt ord også stopper det opp, sklir ut. Nå tror jeg det kommer til å bli på et annet nivå vi kommer. Interessen kommer til å gå opp og ned, men vi kommer til å ligge på et høyere nivå både når det gjelder kompetanse og interesse for bærekraft og integrering av det de neste årene.

Silvija: Jeg lurer på om det er blitt en hygienefaktor og en driver av endring på samme måte som digitalisering som også var en sånn greie som man slengte rundt uten nødvendigvis å putte veldig mye innhold i det, og der har vi også tror jeg over de siste 12-24 måneder kommet til veldig mange bedrifter som nå begynner å tenke aktivt på hvordan bruker vi data. Hvordan skaper vi verdi på data. Hvordan skaper vi langsiktig vekstmuligheter, unike posisjoner på data. Og sånn tenker jeg at det skjer noe rundt bærekraft. Det er to ting fra min side som jeg opplever som har dyttet oss i veldig god og riktig retning. Det ene er teknologiens modning, om det er energiteknologi eller industriell prosessteknologi eller helseteknologi. Ting begynner å funke veldig bra. Også med solceller og med vind produksjon også videre. Det begynner å lønne seg og det begynner å bli nødvendig også på grunn av energisikkerhet også videre. Og det andre er dette med at vi begynner å innse langsiktige alternative kostnader hvis vi ikke gjør noe. Og der har jeg en god venn - Andreas Thorsheim i Otovo. For meg er han en liten sånn kanarifugl i gruven. Han begynte med disse solcellene sine og da tenkte vi kanskje ikke markeder for energi gjennom solceller og nabolag og sånn. Det er kanskje 10 år siden nå. Jeg husker vi satt på t-banen og han fortalte om dette prosjektet og jeg tenkte at jeg kan ikke investere i solceller i Norge og nordmenn bryr seg ikke om strømpriser. Ikke  min greie. Det har gått fantastisk bra. Så traff jeg han fem år etter det også var han så veldig miljø radikal kalte jeg han. Jeg sa at på vår alder så kan du ikke være for mye Greta Thunberg, også sa han bare at jeg skulle lese en bok som heter "The uninhabitable earth", og det er en bok som pakker ut litt sånn black-mirror aktig disse 3-4 graders scenarier i forhold til økonomi, politikk, psykologi, alt mulig. Og det er litt etter å ha lest hvordan det kommer til å gå hvis vi ikke gjør noe at jeg begynte å ta dette litt mer på alvor. Jeg lurer på om det er ganske mange ledere rundt om kring som kombinerer dette med muligheter for vekst og talent tiltrekning også videre sammen med dette ansvaret for neste generasjon og det umulige alternativet som er å gjøre ingenting. Sånn sett er det du gjør i dette kurset en utrolig viktig driver for å spre praktiske verktøy og praktisk forståelse av hva kan vi gjøre for å drive med bærekraft. Ikke bare i praksis, men på økonomiske premisser. Har jeg forstått deg riktig?

Caroline: Ja, du har forstått det veldig bra. Dette med økonomien som du sier er kjempeviktig. Og hvis vi ser på solenergi og ser på den prisen det koster per kilowatt per time for 10 år siden så er det bare en brøkdel av den prisen i dag. Og det at strømprisene går opp for oss gjør at man blir mye mer interessert i å tenke alternative energikilder. Og det ser vi jo bare etter jul hvor det har vært kjempe høye strømpriser og da begynner folk å tenke at okey, vi må isolere huset er, sparedusj, begynner å tenke på den type ting. Så ja, vi er opptatt av isbjørnen og sånne ting som sitter der på et isflak, men når vi merker det i lommeboken - da skjer det noe. Og det ser vi også på børser nå med nye krav til både rapportering fra bedrifter når det gjelder bærekraft, men også at man ser at det er en lønnsomhet i det. Og da begynner man å investere i det og da ser bedrifter at hvis de har orden på bærekraft ideen sin, så kan de få billigere kapital og det motiverer også. Samtidig så må vi ikke glemme at ja vi kan tenke på disse negative konsekvensene ved å ikke tenke bærekraft, men vi er også en veldig homogen gruppe mennesker når det gjelder bærekraft. Ta eksempelet med en frosk. Vi er som en forsk i det vannet som gradvis varmes opp og vi hopper ikke ut, vi er der sammen med alle sammen og sånn. Mens en frosk som kommer oppi det varme vannet vil hoppe ut med en gang. Så man blir litt blind på det når vi alle er i samme situasjon og tenker at dette ordner seg. Men når økonomidelen kommer inn så blir man mye mer fokusert på det. Hvis man tenker på hva folk på forbruk og dårlig oppførsel innen bærekraft egentlig koster samfunnet så umiddelbart lønner det seg jo å gjøre noe med det. Myndighetene er en kjempeviktig rolle der. Hvis du tenker på hadde vi ikke tatt bort avgifter på elbiler så var det ikke så mange som ville kjøpt elbiler i Norge i dag. Og ser vi også i andre deler av vannet hvor de skulle sette inn bompengering for å få ned kjøringen. Også blir det et nytt parti som er mot bompengering. Så økonomien er en viktig del her egentlig. Dessverre, men sånn er det. Og det må man gjøre noe positivt utbytte av. 

Silvija: Bruke det konstruktivt.

Caroline: Bruke det konstruktivt, helt riktig.

Silvija: Ja, for det du snakker om her Caroline er ikke bare miljøutfordringer som vi ser i dag, men også sosiale utfordringer og de spiller sammen. Der tenker jeg disse begrepene - jeg merker man er gått fra 17 SDG'er. Altså sustainability development goals i taksonomien. Til ESG - som  da er environment, society governance. Kan ikke du fortelle litt? For bærekraft, jeg lurer på om vi blir litt sånn grønn-blinde og tenker at det dreier seg om plast i havet eller carbon capture eller isbjørnen, men det dreier seg om en ganske stor bredde av ting.

Caroline: Ja, sånn som det er i samfunnet i dag så er det så mye om bærekraft på forskjellige vinkler og forskjellige definisjoner. Og helt klart, man blir forvirret av det. Derfor er det det vi prøver å gjøre i dette kurset å gi en oversikt over dette så man setter ting i perspektiv og sånn at man kan finne ut hva er det som er relevant for meg og hva skal jeg fokusere på. Det blir plutselig tema, nå er det plast som er i fokus. Nå er det energi som er i fokus. Nå er det dårlige arbeidsforhold på en fabrikk i Kambodsja. Det er sånne ting som gir oppmerksomhet også mister man den ordentlige oversikten. Når det gjelder de 17 bærekraftsmålene så er jo det noe som 193 land - altså de fleste land i verden som er blitt enig i at det er det vi skal satse på. Og da skal vi oppfylle de innen 2030. Og det er 169 targets eller mer sånn konkrete eventer vi skal oppnå som er på en måte en sånn oversikt over hvor man bør gripe tak. Og det henger sammen med hvilken bransje man er inne i. Så det er SDG, som da er sustainbility, development goals. ESG er environment, social governance, og det er et begrep som brukes i finansnæringen hovedsakelig hvor man vurderer bedrifter i forhold til miljø performance. Det sosiale og hvordan de styres. Altså governance. Og der er det ikke noe absolutt hva som er en riktig SDG. De har ikke noe konkrete mål sånn som bærekraftsmålene har fordi det er veldig forskjellig definisjon av hva som er en riktig E. Ta for eksempel environment. Noen vil si at kjernekraft for eksempel - selskap som driver med det er virkelig de man bør satse på for da kan man gå bort fra petroleum og kull. mens andre vil si at kjernekraft er absolutt det verste, så det må vi eksplodere. Og derfor så blir E'en for eksempel veldig forskjellig. Så ESG for et selskap kan score veldig høyt på det, mens andre kan score veldig dårlig på det selv om det er samme selskap, for det kommer an på hva man ser på hva som er bærekraftig og hva som ikke er bærekraftig. 

Silvija: Men det du snakker om her er litt sånn modellmakt. Og verdien av en modell er at man har definert disse 17 STG'er og at man har satt noen konkrete mål på dem. Det gjør at vi endelig kan begynne å marsjere i noenlunde samme retning. Også er det også veldig viktig som du påpeker å tenke at du kan ikke makse ut på alt. Du må velge noen. Og det er veldig viktige prioriteringer som kan støttes av myndigheter på forskjellige måter i forskjellige land. For mange av disse målene er i en indre konflikt. For eksempel det å ha mest mulig naturmangfold - går på bekostning av mulighet til å bygge vindmøller. Og dermed renewable energy. Og dette er derfor det er spennende politikk fordi noe må du prioritere opp for at noe skal du prioritere ned, for at du skal komme noen vei i det hele tatt. Og akkurat det du sa om kjernekraft tenker jeg nå i Ukraina krisen og den nye forståelsen av behovet for energi tilgang og energisikkerhet i Europa, så ser man Frankrike og Tyskland gå diametralt motsatt retning når det gjelder kjernekraft. Frankrike vil og prøver å finne ut av hvordan man bruker ethereum og alt mulig rart. Mens Tyskland vil absolutt ikke og de tenker fortsatt Fukushima. Så jeg tror det må være opp til hvert land og hver bedrift og hvert menneske å tolke disse, men vi er nødt til å tolke det aktivt. 

Caroline: Ja, helt riktig og det er jo det som er litt av problemet. Dette er ikke som matte hvor det er to streker under svaret, det er rett og alt. Sånn er det ikke her. Og det er også en utvikling, folk har en personlig overbevisning av hva som er riktig og hva som er galt.Også er det veldig ofte at vi mangler informasjon, sånn helheten av informasjonen. Når man ser for eksempel på diskusjonen rundt vindkraft i Norge, så kan man si hvor mange fugler som dør på grunn av vindkraft, også hvis man ser det i forhold til hvor mange fugler som dør i Norge totalt sett, så blir det en veldig liten del. Samtidig hvis man da går enda dypere og ser det er en veldig spesiell type fugl som dør i forbindelse med vindkraft, da blir argumentet litt annerledes igjen. Og når det gjelder kjernekraft - jeg skal ikke si at jeg er verken for eller i mot kjernekraft, men hvis du tenker i Frankrike hvor det er 58 kjernekraftverk og det ikke har vært noen ulykker, så må man ta med disse i debatten, men samtidig som problemet med avfallet er jo der alltid. Men igjen, bak dette kurset så er det dette å komme videre på det. Få en god oversikt over det. Ikke bli kanalisert inn i en liten del av det. For da mister man oversikten rett og slett. Og for å diskutere dette så må alle ha en god basiskunnskap sånn at man snakker samme språk på dette. Da kan vi komme hit.

Silvija: Caroline, jeg vil reagere tilbake på det med vindkraft og fugler. Fordi jeg har inntrykk av at det er to ting som hindrer oss. Det ene er mangel på kunnskap. Det du sa nettopp. Prosentvis antall fugler som blir truffet av dette versus de som dør av forurensning forøvrig også videre. Men det andre er også at vi mennesker klarer ikke å tenke geografisk særlig stort. Vi tenker lokalt og det er veldig sånn "not in my backyard" tankegang. Vi vil veldig gjerne bærekraft for alle andre, bare ikke akkurat for meg akkurat her. Også er det veldig vanskelig for oss å forstå tidslinjen her som du også var inne på. Så jeg vil spørre deg litt om dette lokale versus globale når det gjelder bærekraft. Og det kortsiktige versus langsiktige. For man ser så lite effekt i år. Men over 10 år blir det massiv effekt, og hvordan sørger vi for at alle gjør noe i år likevel?

Caroline: Ja, for å ta et steg tilbake på det er det jo det som er litt av utfordringen jeg har sett nå over de senere årene. Alle blir jo veldig opptatt av bærekraft og alle har lyst til å hjelpe alle andre til å bli flinke med bærekraft, endre atferd, fly mindre - bare ikke meg. Og jeg er på ingen måte noe flink på den måten. Når jeg regner ut mine egne CO2 fotavtrykk så er jeg helt klart en typisk nordmann. Min unnskyldning er at det må ikke være sånn at jeg fordi jeg er forsker innen bærekraft skal leve som en asket, det må være en helhet i dette. Men det er jo en unnskyldning fra min side. Det må være sånn at dette går av seg selv. Og der har vi litt å gjøre med for eksempel flyreiser som er det verste  i driver med - hvis vi betaler mer CO2 avgifter på flyreisen vår som faktisk dekker de negative konsekvensene av det, da vil det automatisk endre atferden vår. Og vi ser veldig mye på naboen. Alle rundt oss reiser verden rundt, da er det ikke så morsomt å være den som ikke reiser. Men når vi hadde korona delen hvor ingen kunne reise, da var det greit på en helt annen måte. Så alle må få ned forbruket litt og det jeg har forsket mest på nå er jo akkurat hva som skal til for at vi faktisk skal endre atferden vår og i hvilken grad påvirker det vår lykke. Jeg har sett på Norge siden 1990, så har jo forbruk av for eksempel tekstil import mangedoblet seg. Mens vår happiness er helt flat. Så vi kan fortsette å ha det bra selv om vi går ned i forbruket vårt. Og jeg ser også på det i sammenligning med Tanzania. Hvordan de har en ganske mye lavere standard enn oss, men de er faktisk litt mer happy enn oss. Så vi har mye å lære av andre som ikke har det samme forbruk som oss.

Caroline: Jeg tror du er inne på utrolig mye viktig her. Det ene er at jeg tror at lykken vår og vår opplevelse av vår standard er veldig relativt til folk rundt oss. Så hvis vi hadde klart å få en samfunns-bred begrensing på for eksempel hvor mye klær man kjøper eller hvor mye man reiser på fly også videre så vi like godt kunne fortsatt å oppleve oss selv som like happy eller like komfortable. Også er det dette med at vi vet ikke hva som monner. Også e det så veldig fristende å lese en eller annen rapport fra en eller annen forsker om at dette er bare tull. Det er solflekker som forårsaker oppvarmingen og sånn. Også bare se at okey, da gjelder det ikke. Så det å bygge den forståelsen av hva er de virkelige drivkreftene og hvordan kan vi påvirke dem alene eller i system - er nødvendig for å få en bevegelse. Og det er mange ting vi kan gjøre i dag som gir akkurat den, at man blir glad og som ikke er så dårlig formulert. Jeg tenker på ut i fra det personlige - når jeg var student så sparte jeg mye av studiegjelden min til å kjøpe en Burberry veske, og den har jeg fremdeles. Og den er akkurat like fin og jeg ser mange andre som har den også, så den er ikke gått ut av mote. Og hvis jeg tenker på hvor lenge jeg har brukt den og deler den de påvirkningene den må ha hatt på miljøet, så er det noe av det mest miljøvennlige man kan gjøre. Hvis man kjøper sånne billige vesker på Hennes og Mauritz og sånn flere ganger i året og som man kaster for å få litt god samvittighet og gir bort, så er det utrolig mye mindre bærekraftig. Så at ved at prisene går opp så setter man også mer pris på det. Ved å kjøpe dyre ting som setter mindre fotavtrykk eller som vi bruker lenger, da går kvoten betraktelig ned eller da setter vi mye mindre fotavtrykk. Jeg svarte på spørsmålet eller kom jeg litt ut?

Silvija: Nei, det var det første spørsmålet. Det andre spørsmålet var dette med å prøve å kvantifisere ting på en måte som gjør det forståelig for individer og for bedrifter. At det faktisk monner eller hva er det som er viktig. Du snakket om flyreiser. Noen snakker om ku-promp. Det er mange ting å forholde seg til også må man velge noen som man virkelig vil påvirke. Hvordan kan man jobbe med tall relatert til bærekraft?

Caroline: Ja, det enkleste å ha tall på er CO2 utslipp. Men det er jo også på energiforbruk, kilometer man reiser, hva slags mat man har i kantinen også er det noen typiske ting som å ikke ha plastkopper eller pappkopper, men heller vaske de. Også hvis man har ordentlig regnskap på det, så kan man jo finne ut hva slags kopp man har og  hvordan man vasker den. Vasker man den i kaldt eller varmt vann - det har en innvirkning. Jeg tenker klær og at du vasker det i kaldt vann så er det utrolig mye mindre miljøpåvirkning. Hvis man går litt ned i dybden på dette og gjør denne livssyklus utregningen på dette så finner man ut hva som er de viktigste tingene å gjøre noe med. Jeg sykler til jobben hver dag, det er fem kilometer og da tenker jeg at nå sparer jeg masse CO2 utslipp. Også regner jeg ut hva det er, og jeg er liksom ikke kommet halvveis til København i flyet til Paris. Så i forhold til det - hvor er det man har en innvirkning? Og prioritere de riktige tingene. 

Silvija: Men selv om det kanskje ikke er halvveis til København Caroline så er det likevel muligens at det er en endring i livsstilen din og dette påvirker både din samvittighet og din lykke og har en systemisk endring på folk rundt deg. Så det er mange effekter av de gode tingene vi gjør individuelt eller som bedrifter. 

Caroline: Ja, også gjør du jo det så riktig. For du tenker positivt og drar ut de positive tingene. Jeg har lett for å være veldig skeptisk. Å tenke positivt på det, det er helt riktig det du sier at det endrer livsinnstilling på dette. Når man skjønner at man selv kan bidra og det motiverer hva andre gjør innen dette. Så nå er det jo endringer i flyreiser for det er så lett å forstå og sammenligne. Nå er det nesten flaut å fly. Det er ingen som flyr til New York for en weekend. Før var det mer folk som synes det hørtes spennende, men nå er det flaut. Så det har vært en endring når det gjelder det. 

Silvija: Ja, veldig bra. To ting jeg vil understreke før jeg avslutter denne første samtalen. Den ene er at denne uncomfortable truth,. At vi nordmenn i et av verdens rikeste land kanskje ikke gjør nok per i dag når det gjelder klima. Liker komforten vår - både veldig varme hus og veldig gode biler. Der har det skjedd mye, men særlig der. Vi er et av de landene som flyr mest per capita. Vi har et usedvanlig godt utbygget lokalt kortbane, flynett. Og det er masse vi kan gjøre og vi kan gjøre det i samarbeid med disse flyselskapene, med myndighetene også videre. Så vi har mye å gå på som nasjon og bedriftene kan vinne mye økonomisk på å være tidlig ute med dette. Og det skal vi snakke om nå i neste leksjon. 

CS: Og gjøre de riktige tingene.

SS: Å gjøre de riktig tingene både i forhold til vekst og egen utvikling også videre. Vi har snakket om to sentrale begreper. Det er disse 17 FNs bærekraftsmål som er SDG er også er det disse taksonomiene rundt ESG, environment, society, governance brukes blant annet i finans også videre. Men det er et begrep som du har nevnt for meg tidligere som jeg bare vil be deg definere og det er stakeholder management. Hva er det?

Caroline: Det et interessenter. De rundt bedriften. Før så tenkte bedriften at det var snakk om produsenten og kundene. Og det var å få prisen ned og selve mest mulig. Men i dag ser man at man forholder seg til mye flere. Man har et mye mer bevisst forhold til ansatte, ideelle organisasjoner, myndigheter, bransjer, konkurrenter. Man har jo hatt forhold til de tidligere også, men man har ikke vært bevisst på hva man gjør med hvem og hvordan man kan utvikles på en positiv måte. Det skal vi kanskje snakke om etterpå også, at når det gjelder bærekraft så må man tenke mye større enn bare egen bedrift. Og jeg har jo jobbet litt med Bergans, og de har jo virkelig gjort et aktivt arbeid for å få folk til å bruke tingene lenger. Leie ut produkter og reparere ting og ordne at det er gode forhold der produktene produseres. I Norge er jo Bergans stor, men på verdensbasis er det bittelite. Så de kan ikke reise ned til alle produsentene sine å sjekke at forholdet er riktig der, så da må man arbeidet sammen med konkurrenter for at man skal sjekke de forholdene. Nå kjører for eksempel Bergans rundt i en bil og reparerer klær, men hvis de kunne slått seg sammen med andre konkurrenter og sånne ting som bedrifter jobber med nå så kan de ha en bil som reiser rundt og reparerer for mange forskjellige merker. Og det har jeg sett en kjempe endring på. Hvordan konkurrenter begynner å samarbeide med dette. Man kan ha at produktene er forskjellige, forskjellige design og sånne ting. Men det som har har med bærekraft og stor utgifts fordelene for det er jo veldig viktig at ikke bærekraft blir en liten greie, men at det blir en del av produkter og servicer. Nå kommer jeg med en stakeholder, men eksempelet på viktigheten av å å gi utenfor bedriften og også dette med å ha mye mer kontakt med ansatte intern om hvordan man skal tenke bærekraft, få mer innspill på dette. Det sier jo seg selv at det bør man gjøre. Men veldig mange bedrifter gjør ikke det nå, og også med ideelle organisasjoner, få disse inn. Få med Naturvernforbundet, sjekk de og de produktene man lager. Og hvordan de kan bli bedre på miljø og sosiale- og menneskerettigheter. Det er jo ting som bedrifter kan bli mye mer bevisst og forholde seg til. Så det er et steg på mangement. 

Silvija: Hvis jeg oppsummerer - slik jeg hørte det så satt jeg å tenkte på et sitat som heter Milton Friedman som veldig mange i den finansielle verden forholder seg til. Og det er "the business of business is business", og  han mente at alt dette innovasjon og bærekraft og sånn - til syvende og sist så skal bedriften tjene penger. Og det er utbytte som gjelder, og de har et ansvar overfor sine aksjonærer og det er deres ansvar. Og der har det skjedd en kjempe endring hvor man tenker ikke bare profitt og ikke bare utbytte og ikke bare aksjonærer, men alle disse stakeholdere sånn som kunder, sånn som leverandører, sånn som partnere og sånn som konkurrenter av og til hvor man da i fellesskap sørger for at man ikke bare leverer finansiell utbytte, men kanskje også samfunnsutbytte eller klima utbytte. 

Caroline: Milton Friedman, det er jo lenge siden han døde nå, men jeg forsvarer han stadig vek. Jeg er helt enig i det han skrev. Hvis man leser denne artikkelen hvor dette utsagnet kommer fra - New York Times tror jeg det var? Og ser hva han legger under.

Silvija: Det er ikke så endimensjonalt.

Caroline: Han skriver hvordan Amerikanere har tenkt på sitt corporate citizenship. Det er sånn man pleier å forholde seg til det i Amerika. Begrepet man har brukt lenge i Amerika. Og det har vært basert på mye mer filantropologi, gi til en god sak. Det er sånn at for eksempel ledere når de flytter til en ny by så gir de penger til en god sak for å være med på banketter og sånn. Det konseptet har vi ikke i Norge. Og ved å gi til en god sak så blir de invitert på sosiale forhold med de i nabolaget og får nye venner og sånn. Og det er et eksempel på hva han sier man ikke skal gjøre. Fordi hele greia med bærekraft sånn som man ser det i dag er at man faktisk skal tjene penger på det. At det skal lønne seg. For hvis det ikke lønner seg så skjer det ikke noe. Så les artikkelen. Jeg synes man skal lese hele artikkelen. Den er ikke så lang og det er en god basis for diskusjon.

Silvija: Jeg tror vi har et godt innspill her til studentene til å ta å lese den artikkelen også ta en god diskusjon i klasserommet. Hvordan skal man tolke dette ut i fra et helhetlig syn på business og bærekraft. Da stopper vi med vår første leksjon Caroline også er vi tilbake om kort tid for å snakke mer om hvordan skal bedrifter konkret ta tak i denne problematikken og begynne å anvende det hos seg selv. 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online univeristet Lørn.University