Tips til bærekraftig forbrukHvem som påvirker selskaper til å redusere sitt miljøavtrykk
Hvordan kan du påvirke dine leverandører
«Dulting – endringer i bærekraftig retning med god endringsledelse», Caroline Dale Ditlev-Simonsen. Magma nr. 7-2017
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Anders Gundersen
Founder og CEO
Sensonomic
Bent Sondre Nielsen
Gründer og CEO
Spot on Shop
Bendik Walderhaug
Markedsrådgiver
Too Good To Go
Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn serie med BI om bærekraft i daglig drift. Silvija Seres fra Lørn, skal i samtaler med Caroline Dale Ditlev-Simonsen fra BI og flere gjester snakke om tematikken rundt bærekraft i daglig drift. Vi diskuterer også de viktigste drivere i bærekraft på tvers av tematikken miljø, samfunn og ledelse. Spesielt fokusert på bedrifter i Norge. Caroline velkommen.
Caroline Ditlev Simonsen: Tusen takk.
Silvija: Vi skal senere ha noen trekantsamtaler også hvor vi inviterer noen gode eksterne folk til å hjelpe oss å tenke videre på tematikken. Men disse første tre samtaler er det deg og meg som prøver å legge opp løpet for studenter og for kurset. Og for så vidt for folk der ute som også sitter i små bedrifter, store bedrifter og begynner å tenke på bærekraft i praksis på nært hold hos seg selv. Og det vi prøver å gjøre er å gi dem en verktøykasse. For hvordan kan de lage disse her bærekraftsstrategier som er egentlig inkorporert i deres helhetlige business strategi, organisasjon strategi, digitaliseringsstrategi og at alt sammen egentlig drar sammen i riktig retning i forhold til deres økonomiske utviklingsmuligheter. Og denne tredje samtalen skal dreie seg om noen eksempler. Og om da interessenter, roller og ikke minst regulering. Og hva kan offentlig sektor gjøre for å bevege nåla her så raskt som mulig for bedrifter. Der har jeg lyst å innlede med noe jeg har lest. Jeg har bare lyst til å provosere litt så vi kan ha en god samtale og ikke bare er enige om at det haster og alt er veldig bra. Man snakker om korona krisen som en tapt krise når det gjelder bærekraft. EU hadde dette her fondet på syv hundre og femti milliarder som skulle spesielt hjelpe til det grønne skiftet. Men man har hjulpet bedrifter. Men det spørs om man har virkelig hjulpet bærekraft så veldig konkret. Og så kom Ukraina. Og så skrives det nå rundt omkring at kanskje er det dette som er krisen som hjelper oss i forhold til blant annet nye energi produksjonssystemer. Fordi veldig mange land ser at de trenger nye forsynings modeller og derfor prøver å utvikle egne industrier som går på vind eller sol eller hydrogen eller noe annet. Og der er mulighetene veldig på ballen med å stimulere og regulere det videre. Så, ser du et konkret vindu med muligheter for bedrifter som jobber veldig konkret med bærekraft nå drevet littegrann av disse nye kriser vi har akkurat vært igjennom?
Caroline: Ja. Jeg synes vi har sett det mye hvordan vi kan tilpasse oss både når det gjelder korona og når det gjelder Ukraina som jo pågår fremdeles. Jeg tenker det vi ofte ser er at man tar bort ting - myndighetene "du får ikke lov til det og du får ikke lov til det". Men at man må tenke mer her er muligheter og det synes jeg bedrifter ser mye mer i. Det at det er ikke bare risikoreduksjon heller. Det er business opportunities og da blir man jo mye mer interessert. Og det myndighetene i større grad må gjøre også da, er jo å gjøre dette mer lønnsomt. Det å tenke bærekraft delen ut ifra muligheter, ikke ut ifra å gjør ting vanskeligere.
Silvija: Og kanskje også å få det til å lønne seg på kort sikt for det en del sånn der transaksjonskostnader og risikokostnader, ikke sant, sånn hjelpe bedrifter å kunne ta den risikoen. Også vil jeg spørre deg, en av de tingene som jeg opplever er at vi blir litt sånn nesten som religiøse med at "men jeg liker vindkraft og jeg liker flytende vind og du liker hydrogenet”. Mens vi må kanskje prøve oss litt frem med litt forskjellig før vi finner ut, hva er det som egentlig funker aller best for Norge.
Caroline: Ja absolutt. Og vi ser også at man må - som du sier prøve seg frem og det er ganske dyrt i begynnelsen og da må myndighetene være med å støtte opp om dette her så man får liksom testet godt. Og når man ser hva som funker, at man får en stordrift fordel av det. Og det er jo ikke for ingenting. Men det er jo klart det at hvis man støtter opp om ting og har midler til forskning på det så, blir det mer lønnsomt, da spesielt på energisiden. Tenker på solkraft for eksempel, altså solpaneler. Hvordan prisen på det har gått ned. Sånne ting kommer det til å være mye av. Her er det tomrom for ny teknologi vi trenger og mulighet som ligger der spesielt med all energi delen. At det ikke bare er snakk om å etterisolere husene sine, men mye mer kreativt og konstruktivt. Jeg kan ikke si akkurat hva det er for det er jo litt av greia. Det vet vi ikke enda. Men at det er det å få ned kostnadene for å produsere, tenke nye energikilder og få ned prisene på det, samt det blir konkurransedyktige.
Silvija: Ja, jeg var på en konferanse i Molde for ikke så lenge siden og hørte en presentasjon av et selskap som driver med isopor håndtering. Noe av det verste jeg vet er om jeg får kjøpt en ny lampe eller noe og det kommer med en haug av isopor og som ikke du vet hvor du skal kaste. Og denne bedriften har da laget et logistikksystem hvor du legger det til dette isopor i en pose. Du kan levere det for eksempel i Franzefoss her i Oslo-området i Sør-Norge. Og så er det en egen komprimeringsmaskin. Og så har de en veldig spennende sirkulær modell som gjenvinner dette her på riktig måte. Og det er ofte egentlig systeminnovasjon, ikke bare teknisk innovasjon som skal til. Og der kan kanskje det offentlige være med og hjelpe.
Caroline: Absolutt. Og Norge er en de beste for eksempel når det gjelder pant. Vi er jo den som har det beste systemet for det, og det er noe hvor det kommer representanter fra land over hele verden for å lære mer om det pantesystemet vi har i Norge på flasker, og tenkt at fra den mulighetene som ligger der, med alle de plast engangs-flaskene man bruker i land hvor de ikke kan drikke fra springen. Men som du sier, det er en del av et system. Så hvis man bare samler inn alt plasten og bare brenner den, så går liksom litt av vinninga opp i spinninga på det også. Det blir bedre enn å grave det ned i jorda. Men hvis man kan komme litt høyere opp i den sirkulære modellen og bruke det igjen på en måte, så har jo det utrolig mye mer å si. Jeg tenker også det du nevnte med den isoporen. Ja, det er helt forferdelig hvor store pakker det kan være for å sende en bitteliten ting. Og der kommer det til å skje noe. Vi har hatt så mye sånn netthandel. Og det kom til å skje en mye bedre komprimering av dette og mer effektive forsendelser. Men, det som er fordelen her er at man kan levere alltid det man har av innpakning tilbake der man kjøpte det. Det er positivt. Det motiverer jo også bedriften til å se at her blir det et volum som vi kan gjøre noe med. Det er et selskap som jeg har jobbet med som heter Empower, som driver akkurat med disse tingene på en konstruktiv måte over hele verden, men spesielt også i Afrika. Der er det jo utrolig mye plast som ligger og som ikke blir sortert og plukket opp på samme måte som vi gjør her. Og da samler folk sammen dette, veier det og får penger for å samle det sammen. Og da går det til forskjellige typer gjenbruk. Litt av problemet er at plasten er såpass dårlig, komplekst satt sammen. Akkurat som klær, ikke sant, det er vanskelig å rense klær ordentlig fordi det er en glidelås i metall, det er knapper i plast. Så designet har mye å gjøre her. Og når det gjelder plasten, må den være laget sånn at man faktisk kan resirkulere den. Så det går på hele leverandørkjeden av produksjonskjeden her og da Empower. De har da laget og jobbet med en blockchain på det som kjenner igjen hva slags produkter og hva slags plast det er. Men utfordringen er at plasten er ikke laget for resirkulering og da er det ikke noe vits i, eller mindre grad lønnsomt å samle den sammen.
Silvija: Jeg synes dette med pant er innmari spennende. Har lyst til å slenge inn to eksempler der. Det ene er at jeg traff innovasjonslederen i Tomra i går. Tilfeldig. Og hvor spennende det selskapet er og hvordan vi lager da disse verdensledende pantesystemer er for hele verden synes jeg er en historie vi har snakket for lite om. Men så er de også utrolig flinke på avfallssortering og brukes da med disse smarte søppelkasser og så videre, men også i produksjon. Også sortere blåbær eller alt mulig rart. Og i gruver med akkurat samme teknologi, sortering teknologi og IOT og sensorer kan anvendes for å finne diamanter i utgravde masser. Og hvordan disse tingene henger sammen og skaper nye business muligheter nå fremover. Også har jeg vært veldig fascinert av hvorfor får Norge til dette med pant. Jeg drar til Montenegro hver sommer og der finnes noen bokser du kan legge fra deg i. Men folk kaster dem i vanlig søppel, akkurat som de kaster batterier i vanlig søppel også. Og jeg tror det er fordi vi gir folk pant penger. Men den kronen eller to kroner jeg får for flasken er kanskje ikke det som er driveren tror jeg. I Norge er det at vi har klart å bygge en kultur som gjør at folk, vi panter. Sånn gjør vi, og barna vet at vi panter, og barna samler flasker, det de finner i parken fordi dette skal pantes. Og det å lage gjennom da regulering og offentlige systemer, systemer som stimulerer til å gjøre det riktige, det gode. Det sirkulære, der har vi gjort noe veldig riktig.
Caroline: Det er jeg helt enig i, vi har en kultur på det. Som du sier det er ikke kronen det står på nå, men det er brukt for å få oss til å gjøre det og så blir det innarbeidet. Det er ikke mer enn kanskje en, ja 56 år siden at folk kastet søppelet bak huset og dumpet det i vannet. Jeg snakket med tanten min som fortalte at når madrassen var oppbrukt, så slapp de den i vannet rett og slett, i sjøen. Her er det en helt annen kultur nå. Vi gjør ikke sånn lenger og det er noe man ikke gjør. Det er en del av kulturen vår. For det om man kunne gjort det, så er det bare noe man ikke gjør.
Silvija: Du Caroline, jeg slo opp til deg det selskapet jeg nevnte. Vi snakket om Tomra, og du snakket om Empower som jobber med disse systemene i Afrika, gjør det mulig å gjøre det rette, og hjelpe når det offentlige ikke har råd nok til å lage de fantastiske systemer vi har i Norge, så må det private til med å prøve og systematisere bærekraften. Du har jobbet med flere forskjellige bransjer. Det er veldig mye spennende som skjer for eksempel i mobilitetsbransjen, med med alt fra måter vi deler kjøretøy, til hvordan kjøretøy bruker en grønnere energikilder etter hvert og så videre. Kan jeg bare slenge inn et lite eksempel selv. Jeg har vært på utedag med Ruters styre hvor vi har vært og sett på de nye trikkene som skal kjøre i Oslo. Noe som heter SL18 i Sporveien. Og det er liksom som å gå fra en Volkswagen til en Tesla på biler. Sånn er det å gå fra de forrige trikkene til disse ni, og det er egentlig en sånn datamaskin. Men som også er veldig bærekraftig på norske forhold. Og så har vi sett på de nye bussene som da blir helelektriske i løpet av, hele bussparken til Norgesbuss, innen ganske få år. Og hvordan disse bussene nå lades på en måte som jeg ikke visste var mulig. En sånn svær buss kan lades opp til en hel dags kjøring på en time med et system som er ekstremt effektiv og ikke taper masse energi og så videre. Og det å se at det jobbes på dette her på trikker og busser og biler og sparkesykler. Og så er ikke tanken bare at vi skal kjøre så grønt som mulig, men kanskje skal vi kjøre så lite som mulig. På toppen av det. Det er så mye muligheter og der jobber både private og offentlige.
Caroline: Du snakket om Ruter. Det synes jeg kjempeinteressant selskap. For man tenker, det vi snakket om tidligere, om hvordan man skal se hvor man har en impact, altså en vesentlighetsanalyse. Og da tenker man sånn umiddelbart Ruter. De er jo bare bra, driver med miljøtransport og massetransport og sånt. Men dette med batterier. Bilene og bussene er jo drevet av batterier og for det om de ikke er eid av Ruter, så er det jo der det største fotavtrykket til Ruter er. Hvor kommer disse batterier fra og hvordan resirkulerer man dem. Så sånn sett, da synes jeg det du forteller om Ruter og hvordan man jobber i leverandørkjeden er kjempespennende.
Silvija: Jeg har lyst til å slenge ballen tilbake på dette med batterier. For det har vi spurt om. Batteriene har en levetid på 5-6 år ikke sant. Og denne første generasjon med batterier blir da byttet ut om ikke så veldig mange år. Og det man tenker på da er å lage et slags lite energimarked på dette stedet hvor bussene lades. Bussene lades da om natta når energien er billig og det er ikke så mye trykk på energimarkedet forøvrig. Og så kan man også fylle opp de gamle batteriene satt i system, og så kan man tilby det som et godt og effektivt hurtiglader-sted for tungtransport. Og selv om de ikke er like effektive, for de har mistet noe av kraften sin, så er det fortsatt greit nok med tjuefem prosent mindre kapasitet, når du har satt i gang et godt og styrbart system. Så det å prøve å tenke akkurat de tankene du spør om tror jeg er veldig viktig for hver bedrift.
Caroline: Ja, og det er jo det du sier om batteriene er superinteressant for det at det kommer til å skje mange steder at volumet går opp. Hvis det blir masse batterier rundt, så finner man en måte der det lønner seg, om man kan finne en med stordriftsfordel med å gjøre ting med det. Som du sier, bruke det på litt lavere kvalitetsmåter, men også ta det fra hverandre etterhvert og sette det sammen igjen. Det kommer til å komme, men det må være stort nok volum, og det må man ha tid nok til å se på det. Så synes jeg det også er veldig interessant hvordan bedrifter ser på nye bedriftsmodeller, altså ikke bare at de skal redusere for eksempel bilprodusenter eller bilforhandlere. At ikke bare skal lage mer og mer energieffektive biler, elbiler, men faktisk skifte fra å selge produkt til å selge en service. Det syns jeg MøllerGruppen har gjort veldig interessant ved at de har sett på alternativer til bare å selge bilene, de selger nå eller satser også på transport. Service som en business model og Hyre for eksempel er et sånt selskap som de satte i gang for å ikke bare selge biler, men bruke bilene sine og at flere skal bruke dem. AirBnB er også noe tilsvarende det. At man tar hjemmet sitt og lar flere bruke det. Mer effektiv utnyttelsen enn å lage nye hoteller. Og så er det så som Finn. Finn har jo Finn.no som super kilde for akkurat gjenbruk og ombruk og sånn. Og det gir muligheter for de som har noe som de vil selge og de som har lyst til å finne noe. Og det ser vi med ungdom i dag også, de har et helt annet forhold til tingene sine. Jeg ser ungdom som kjøper en jakke og jeg tenker hvorfor kjøper du den, du trenger den ikke. Så sier de; jeg skal bare ha den en stund og så selge den videre. Og sånn som jeg vokste opp, du kjøpte noe, og så var det i skapet ditt, og deretter kaster man det eller gir det bort etterhvert. Men dette at man kjøper noe for å ha det en stund, ikke for å eie det forever, og det gjelder både bil og klær og hytter. Og alt. Den der at det er en forretningsmodell som er basert på bedre utnyttelse. Som å tenke på biler, er det to prosent av tiden de brukes. Resten er de parkerte, ikke sant. Og hvis man tenker på klærne sine, hvor lite de blir brukt i forhold til det, så er det jo helt crazy. Så store muligheter. Er det 356 plagg man har i skapet sitt og en stor prosent av de er brukt en eller to ganger. Så dette her med å ikke bare tenke ting, men servicer og tjenester innen det produktet det er snakk om, er kjempespennende. Mye nye business modeller på det.
Silvija: Jeg synes dette er utrolig spennende, for jeg føler meg skyldig når du snakker om klær, ikke sant. Man har disse klærne og det står bare stappa i et skap. Men det å tenke effektivitet og utnyttelsesgrad og egentlig ha et funksjonelt forhold til egentlig alle aspekter av livet sitt.
Caroline: Men det å leie ski for eksempel er det mange som gjør det. Og da får man jo også siste sånn slalåmski og sånt, får man siste beste kvalitet på det. Sånn offpist-ski og sånne ting som det. Det er jo kjempedyrt å kjøpe. Man bruker det kanskje en gang i året, annethvert år eller noe sånt. Og da er det mye bedre å leie det den dagen. Når det gjelder leie av klær, så er jo det festkjoler, bunader, smoking. Det er jo typisk ting man har leiet i alle år. Men det er fordi at de er såpass dyre, så med en gang prisen går opp på ting, så er man mer interessert i å leie. Og det gjelder jo også merkevare-vesker og sånn som det. Og sånn som Bergans da, som begynner å leie ut telt og sånn i stedet for å bare få de solgt. Og det kom vi til å se mye, mye mer av.
Silvija: Caroline, er det en generasjonsskille her? Er vi mer materialistiske enn barna våre?
Caroline: Ja, vi tror jeg er mye mer opptatt av å eie ting. Det er liksom å få tak i det og holde på det. Der tror jeg det er kjempeforskjell med ungdom i dag. Og så er det mange ungdom som er veldig opptatt av bærekrafts-delen og vil redusere sitt forbruk og tenker mye mer bevisst på hva de kjøper og hva de spiser, ikke minst. Så mange som er gått over til å redusere rødt kjøtt og sånn. Og det er jo også bevisstheten rundt det. Når jeg vokste opp, så tenkte vi aldri på hva slags fotavtrykk maten av det vi spiste hadde. Vi tenkte om der, er det sunt eller ikke, var det vi var opptatt av. Men nå tenker man jo på okey, kjøtt en gang i uken vil redusere i kantinen at vi har kjøttfri mandag og sånn. Man vet mer og forholder seg til det man vet og endrer adferd basert på det. Det er helt klart.
Silvija: Men du, dette dytter oss nå litt i retning av interessenter. Fordi jeg tror virkelig at barna våre dytter oss mot mer bærekraft og påvirker oss. Og det er litt sånn at kundene dytter bedriftene også. Det er noe med at kundene forventer visse ting fra bedrifter. Det gjør myndigheter også og det gjør investorer også. Det er ikke bare Oljefondet som ikke lenger investerer i, la oss i fossilt, eller nesten på tvers av alle venturekapital selskaper og private equity. Så begynner de å stille ganske strenge bærekraftskriterier til sine investeringsobjekter.
Caroline: Jeg tror også at der kan vi gjøre en mye større innsats som individer og faktisk spørre de som jobber i butikken. Hvor er dette produktet fra? Hva slags arbeidsforhold er det utsatt for. Hva slags stoff er tekstilen her? Er den bleket? Spørre folk som jobber i butikken for å få de også til å tenke på dette, bevisstgjøring rundt det. Jeg pleier ofte å gjøre det. Jeg går i en butikk og forhører meg litt. Hvordan er disse buksene her bleket? Er de bleket? Hvor er skinnet fra? Hvem har laget det? Og overraskende få ganger så vet de som jobber i bedriften faktisk om det. Så ved at vi er litt mer aktiv på å spørre, så vil det på en måte gi sånn bølge-effekter på produkter hos bedriftene. Hvordan de forholder seg til produktene sine. Ja, vi må bruke vår interesse for det til å ikke bare hvordan vi kjøper, men hvordan vi undersøker og viser interesse for dette her. Vi ser mange sånne spørreundersøkelser som gjøres hvor bedrifter som produserer ting spør, for eksempel bensinstasjonen kan spørre folk hva vil du ha i disken her? Hva er det du vil vi skal servere? Og folk krysser av for salater og sunne ting. Men bedriften fyller opp i hyllene sine med disse produktene folk har sagt, men så går man og kjøper pølsa allikevel, ikke sant. Sånn at det må være en god kommunikasjon mellom både kunder og bedrifter på dette. Hvor man ikke bare spør, men man sier litt mer hva man egentlig bryr seg om.
Silvija: Jeg tenker jeg har blitt helt frelst på disse lett-salatene. Og de er ganske dyre, men likevel det funker, ikke sant. Så hvis du tenker på veldig mange andre som bensinstasjoner og så videre, så vil de veldig fort si at ja, men det har vi ikke noe logistikk for. Det kan bli for komplisert. Det vi har logistikk for er boller og kaffe og brus og pølser. Men jeg tror at de som tenker to steg lenger frem og finner en logistikk som funker for det sunne, for det bærekraftige, vil da være de neste vinnerne i markedet. Og sånn sett burde det være en motivasjon. For når noen har funnet ut av det så blir det litt vanskelig å ta dem igjen.
Caroline: Ja, og å være de første her er veldig viktig. I gamle dager, eller for fem seks år siden, så var du på en restaurant og så stod det liksom kjøtt og hva tilbehør alt mulig. Også var det liksom fisk og hva som skulle være med det av grønnsaker og poteter og sånt noe. Og så sto det vegetar. Og på vegetar så sto det ingenting. Det sto bare vegetar. Og i dag så er det liksom fortalt hva som er. Det er en ordentlig rett, ikke sant. Så det ser vi en forskjell på. Og som du sier, de som er først her kommer til å vinne på det. Men når jeg har sett på bedrifter om hva som har vært first movers i mange ting her, så er det veldig tilfeldig. Det er veldig avhengig av enkeltpersoner. For eksempel snåle grønnsaker. Bunnpris sin snåle grønnsaker synes jeg er kjempespennende. Denne ideen var jo i Frankrike i alle år. Men så var det noen som plukket det opp i Norge og det var tilfeldigvis Bunnpris som gjorde det, og lagde en business av det som har lønt seg.
Silvija: Hva er greia?
Caroline: Snåle grønnsaker er at man tar grønnsaker som ikke oppfyller kravene til størrelse og utforming, som egentlig blir kastet eller brukt til dyremat. Og faktisk selger de til mye lavere pris. Og ikke i bare en kjempestor pose, men i mindre mindre enheter. Og de smaker jo det samme. Og det er på en måte en litt protest mot myndighetenes krav til diameteren på eplene, og at de skal være helt runde og sånn som det. Og veldig lett å få markedsføring for noe sånn som det. Lage en merkevare på det. Men det er et individ. Jeg har skrevet en fagartikkel om akkurat hvordan dette skjedde. Et annet eksempel er jo Choice hotellkjeden og mindre tallerkener. Det var Gunhild Stordalen som fikk dette prosjektet i gang. Og det var et rent forskningsprosjekt hvor de så at hvis man lager diameteren på tallerkenene mindre i buffeten, så fyller ikke folk det så fullt. Og så spiser de opp det som er på den. Er tallerken stor, så fyll man fremdeles opp, men spiser ikke resten. Så her ser vi igjen private initiativ, at hun faktisk fikk det til. For det at hun var en del av selskapet på en annen måte enn en som er lenger ned i systemet og kanskje rydder tallerken og kommer med forslaget, men blir ikke hørt. Så det at når det gjelder å være first mover at man må høre på de innspill som kommer, også internt i bedriften. Og være åpen for innspill. Ha en kanal i bedriften hvor man kan få gode forslag frem. Det er så mye gode idéer rundt, men hvordan. Det er veldig få som har en kanal i bedriften for hvordan komme med gode innspill. Hvis man har en god ide, hvor komme med det? Det man har er varslingskanal hvis man var blitt utsatt for et eller annet negativ, så kan man si fra om det. Man kan ikke si fra om hvis man har en eller annen god idé. Så bedrifter må åpne opp for å få inn disse innspill og så kan en kanskje se at det funker ikke akkurat nå, men kanskje senere. Men jeg tror at veldig mye gode ideer for å være first mover sitter der, og spesielt de som står i butikken. De som ser hva folk gjør. Ikke konsulenter utenfra. De også da, men ikke bare de. Se på de interne og.
Silvija: Kanskje man burde faktisk gi folk en sjanse til å gjøre det selv hvis de har den ideen. Og klarer å skaffe et lite team. At man burde ha noe rom i HR budsjettene sine, med å gi folk et team med noen prosenter av arbeidstiden sin til å nettopp videreutvikle disse ideene.
Caroline: Og det er jo store selskaper, spesielt innen IT, som har jo en del av dem som skal bruke en del av tiden sin til det, og de har avdelinger. Det har vel Tomra også hvor man ikke må forholde seg til budsjetter og å levere hele tiden. Men man skal følge opp gode ideer. Og det er jo, som du snakket om, med interessenter stakeholder, da tenker jeg selvfølgelig at ansatte er jo kjempeviktig, noen av de viktigste interessentene i bedriften, men det ofte man ikke hører på dem. Man tenker heller mer at dere skal gjøre sånn og sånn i stedet for å si hva synes dere vi skal gjøre her. Og det er jo viktig generelt. Men det er jo enda viktigere når det kommer til bærekraftsdelen og å oppfordre til. En ting er de som brenner for en idé, hvor skal de melde seg, men også be om innspill på det sånn at man begynner å tenke okei, hvordan? Her står jeg i denne butikken. Hva kan jeg faktisk gjøre for å sikre at den blir mer bærekraftig. Og det er jo de som står der og vet hva som bør gjøres.
Silvija: Caroline avslutningsvis. Jeg synes det var utrolig spennende å se gode eksempler hvor bedrifter lager god business av å tenke sterkt og tydelig rundt bærekraft. Og jeg har sett eksempelet rundt snåle grønnsaker hvor du også minnet oss på at det kan være helt unik markedsføring som kan brukes til å vinne nye markedsandeler, nettopp ved å være så tydelig på at dette gjør vi fordi vi tror på bærekraft og med humor som inspirasjon. Det er veldig mektig. Tilbake til mitt eksempel fra Molde. Det var noe sånn som sirkulære modeller for industriell praksis eller noe sånn som var overskriften for konferansen. Og to eksempler til som jeg vil nevne. Det ene var et thorium drevet skip, som skal brukes som sånn laste eller lade skip. Fantastisk Ulstein greier. Og så var det insekt fabrikken.
Caroline: Ja.
Silvija: Det er noen av disse eksempler som påvirker deg mer enn andre. Og jeg satt der og tenkte at jeg er så ukomfortabel og jeg tør ikke innrømme hvor ukomfortabel jeg er, ikke sant. Man snakker om disse mel-larver som idé de pupper seg og på en måte rett før de skal kaste skinnet tror jeg, eller hva det nå heter - den der skorpen og bli til en bille. Da tar man dem og moser og man bruker denne skorpen til medisinske materialer som er veldig nyttig til ting som kroppen ikke kaster ut. Mye bedre enn gore tex og man bruker kroppen til proteiner og til olje. Både til dyrefôr av det de har av avfall bruker man til gjødsel. Men dette dyrefôret er protein-messig og olje-messig minst like sunt som kjøttet vi spiser, ikke sant. Og det å få lov til å bruke det som menneskemat er veldig spennende. Og så snakket vi om at kanskje man skal gjøre dette her ute i felt med flyktningleire eller der hvor soldatene ikke har tilgang til annen mat og så videre. Og du tar med deg en konteiner med insekter og det er det. Men vi vegrer oss. Vi synes at dette blir litt for mye bærekraft for meg.
Caroline : Ja, men jeg synes det er et kjempeinteressant eksempel og der er det så mye muligheter. I California så har de jo opplegg som virker fint for dette her. Jeg har noen produkter av disse villmark greiene og jeg har hatt de i klassen som sånn smaksprøver. Der hvor det er bind for øynene og ser ikke hva det er de spiser. Og så skal de spise det som skal gjette hva det er og de sier peanøtter, og sånn chips aktig sier. Når de se bilde av hva det er de har spist så blir de jo helt gærne for det er faktisk biller de har spist og de smakte veldig godt. Så man skal være litt forsiktig med akkurat den synligheten av det, men å ta det inn i kjøtt og blander det med kjøtt så er det jo akkurat som å ta bønner inn i kjøtt. Smaker det samme. Eller bedre for den saks skyld og. Og det er kanskje noe av det jeg håper med disse kursene at det skal liksom dra litt av inspirasjonen også av å se andre gode caser og tenke her kan vi gjøre noe vi og. Der tror jeg der tror jeg det er store muligheter for nye ideer, nye business deler som kan utvikles på ved å bli inspirert av andre.
Silvija: Caroline Dale Ditlev-Simonsen, jeg synes det har vært utrolig spennende å snakke med deg så langt. Vi møtes etter hvert for å snakke om flere eksempler og flere konkrete utviklingsmuligheter rundt bærekraft i daglig drift for bedrifter i Norge. Tusen takk.
Caroline: Tusen takk meg. Veldig hyggelig å snakke med deg. Ha det så lenge.
Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online univeristet Lørn.University
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: